Leiarsamling i tannhelsetenesta - dag 2 HMS, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv

Transkript

1 Leiarsamling i tannhelsetenesta - dag 2 HMS, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv Rica Seilet Hotel, Molde 28. og 29. april 2011

2 Leiarsamling i tannhelsetenesta dag 2 Kva handlar HMS-arbeidet (eigentleg) om? HMS-systemet i fylkeskommunen HMS-status og arbeidsmiljøutfordringar i tannhelsetenesta Arbeidsmiljøkartlegging i 2011 framdriftsplan og nye verktøy Styrking av det målretta HMS-arbeidet: Hjelp 24 vår nye bedriftshelseteneste Ny avtale om Inkluderande Arbeidsliv (NAV) Leiarsamling i tannhelsetenesta, 29. april 2011

3 HMS eige innsatsområde i arbeidsgivarpolitikken Kap. «4.6 Arbeidsmiljø HMS» Alle skal oppleve eit arbeidsmiljø som fremjar trivsel, helse og personleg utvikling Systematisk HMS-arbeid med basis i haldningsskapande arbeid og organisasjonskulturar der dialog og opne prosessar står i sentrum.

4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er eit samleomgrep for det systematiske arbeidet for å gjere arbeidsmiljøet betre. HMS-arbeidet skal vere tilpassa arbeidsplassens oppgåver og utfordringar og sikre at tilsette blir involverte og gjort kjent med sine oppgåver og plikter. HMS-arbeidet skal sikre at avvik blir lukka og at arbeidsplassen får kontroll med risikomoment i kvardagen.

5 Korleis jobbar vi med HMS? eller HMS som garantist for trivsel og godt arbeidsmiljø

6 Korleis er det hos oss?

7 Forandringsarbeid består av Teknikk Planar Verktøy Leiing Kultur Prosessar Medverknad

8 Arbeidsmiljøsatsinga skal involvere alle medarbeidarar på arbeidsplassen Utfordringar skal løysast på lågast moglege organisasjonsnivå som del av den daglege drifta

9 HMS-systemet i fylkeskommunen Leiar Medarbeidar

10 HMS-systemet i fylkeskommunen HMSarbeidsbok HMSretningslinjer HMSsystemhandbok

11 HMS-systemet i fylkeskommunen Utdanningssektoren 24 skolar 1975 tilsette HMS-systemet Tannhelsesektoren 38 tannklinikkar 186 tilsette Sentraladministrasjonen 10 avdelingar 230 tilsette

12 Lov og forskrift regulerar korleis vi skal praktisere HMS-arbeidet HMS-systemhandboka Korleis vi praktiserar HMSarbeidet i Møre og Romsdal fylke HMS-arbeidsboka operasjonalisering på driftseiningsnivå

13 HMS-retningslinjer (utfyller systemhandboka) Prosedyrar som fylkeskommunen har laga for spesifikke HMS-område. Dette gjeld m.a. førebygging/oppfølging av sjukefråver og prosedyre for risikovurdering.

14 HMS-systemet i fylkeskommunen Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Kap. 8 Revisjon ha mål for HMS-arbeidet ha ein organisasjon med klar ansvars- og oppgåvefordeling kartlegge utfordringar på HMS-området lage ein plan med forbetringstiltak rapportere og dokumentere kjenne til krava som gjeld sørgje for nødvendig opplæring sikre løpande oppdatering og forbetring

15 Fylkesrådmannens HMS-resultatmål Alle skal ha årleg medarbeidarsamtale Systematisk HMS-arbeid i ein fast årssyklus Tid til verenombodsarbeid (jf. HMSårssyklusen) Gjennomføring av risikovurdering for å førebygge helseskader og miljøforstyrring Systematisk arbeid for å førebygge og følgje opp sjukefråver Oppfylle miljøfyrtårnkrava

16 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Hovudprinsipp HMS-arbeidet er eit leiaransvar på alle nivå i organisasjonen HMS-utfordringar skal løysast på lågast muleg nivå Kap. 8 Revisjon

17 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Vi skil mellom ulike former for kartlegging: Planlagt kartlegging/vernerunde knytt til HMS-faktorane Risikovurdering knytt til HMSfaktorane Løpande registrering av avvik i form av uønska hendingar, ulykker, nesten-ulykker, osv. Kap. 7 Opplæring Kap. 8 Revisjon

18 HMS-systemhandboka HMS-skjema for nedlasting på intranettet Avvikshandtering (systemhandboka kap. 3.7) Vi skal rutinar for å handtere feil og manglar på ein måte som - reduserar konsekvensar av skader - hindrar at dei oppstår på nytt

19 Problemløsning: qdwcdys

20 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kartlegging/vernerunde og risikoanalyse vil gi grunnlag for utarbeiding av handlingsplan ved den enkelte seksjon/avdeling og/eller samla for heile skolen. Avvik som er registerte skal rettast opp. Tiltak for å redusere risiko skal gjennomførast. Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Kap. 8 Revisjon

21 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Handlingsplan for avvik som må rettast opp, skal være ein integrert del av budsjett og driftsplanar. I prinsippet skal alle tiltak løysast ved omdisponering innan eige budsjett. Meir kostnadskrevjande tiltak finansierast gjennom økonomiplanprosessen. Kap. 8 Revisjon

22 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Korleis rapporterer vi? Fortløpande Avvik frå standardar og ulykker/ hendingar blir sorterte, registrerte, rapporterte og behandla fortløpande Årleg pr (HMS-årsrapporten) Status på resultatmåla og HMSarbeidet Alvorlege avvik Kap. 8 Revisjon

23 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Kvar enkelt driftseining og avdeling skal vite kva standardar som gjeld. Gjeld både sentrale lover, forskrifter og fylkeskommunens egne retningslinjer standarder og prosedyrar. Elektronisk tilgang til aktuelle lover og forskrifter Kap. 8 Revisjon

24 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek Kap. 7 Opplæring Kap. 8 Revisjon Arbeidsmiljøloven 3-2 og 4-2 Opplæring retta mot den enkelte medarbeidar og arbeidsfunksjonen Arbeidsmiljøloven 6-5, timers kurs for verneombod og medlemmer av AMU Arbeidsmiljøloven 3-5 Plikt for leiarar til å gjennomgå HMS-opplæring

25 HMS-systemhandboka Kap. 1 Målsetting Kap. 2 Organisering Kap. 3 Kartlegging Kap. 4 Handlingsplan Kap. 5 Rapportering Kap. 6 Bibliotek sikre at HMS-aktivitetane er i samsvar med lov, forskrifter, eigne mål/retningsliner interne tilsyn som grunnlag for den systemrevisjon identifisere beste praksis ein viktig del av det løpande HMS-arbeidet i fylket Kap. 7 Opplæring Kap. 8 Revisjon

26 HMS-årssyklusen

27 Arbeidsmiljøkartlegging 2011 Totalkartlegging av arbeidsmiljøet i alle driftsiningar i løpet av 2. og 3. kvartal Denne kartlegginga vil identifisere kva aktivitetar og tiltak som skal inngå i handlingsplaner for arbeidsmiljøet i den enkelte driftseining. Kartlegginga dannar dermed grunnlag for bestillinga av BHT-kompetanse frå Hjelp 24. Kartlegginga av arbeidsmiljøet vil vere todelt. 1) Fysisk arbeidsmiljø: På driftseiningsnivå. (Hjelp24 kan bistå med gjennomføring av riskovurdering og vernerunder). 2) Psykososialt- og organisatorisk arbeidsmiljø Kvantitativ medarbeidarundersøking i regi av fylkesnivået

28 Framdrift arbeidsmiljøkartlegging april 29. april 6. juni 9. juni 20. juni 15. sept. Sept. 15. Nov 1. des. SAMUT behandlar prosess/framdrift for arbeidsmiljøkartlegging og BHT i tannhelsesektoren Prosess/framdrift er tema på leiarsamlinga for sektoren Vernerundar og risikovudering på klinikknivå gjennomført Statusrapportering for gjennomført kartlegging SAMUT Tannhelsedistrikta utarbeider handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø Presentasjon av handlingsplanar for SAMUT Kartlegging av psykososiale arbeidsmiljøfaktorar for heile organisasjonen (felles sentral undersøking) Handlingsplan for psykososialt arbeidsmiljø Behandling av handlingsplan i SAMUT

29 HMS-årsrapport Det systematiske HMS-arbeidet Status Fylkesrådmannens HMS-resultatmål Status Avvik som ikkje er retta opp pr. 31. desember 2010 Statistisk informasjon om HMSarbeidet (arbeidsulykker, etc.)

30 Avvik pr Oppfølging på distriktsnivå Mangelfullt reinhald nokre få klinikkar Ergonomi arbeidsstilling, muskelbelastning Smittefarleg avfall - dokumentasjon Oppfølging på fylkesnivå Ventilasjonsanlegg 5 klinikkar Universell utforming og tilgjenge for funksjonshemma 4 klinikkar

31 HMS-årsrapport 2010 Rapporterte personskader år 2007 år 2008 år 2009 år 2010

32 HMS-årsrapport 2010 Sjukefråversutvikling

33 4,5 4 3,5 HMS-årsrapport 2010 Sjukefråver etter fråversintervall ,2 3,4 3 Prosent 2,5 2 2 Tannhelsetenesta Fylkeskommunen 1,5 1 0,5 1,5 0,6 0,7 0,4 1, dg 4-10 dg dg >=40 dg

34 HMS-årsrapport 2010

35 Bedriftshelseteneste for alle tilsette bedriftshelsetenesten skal bistå i det systematiske og målretta HMS-arbeidet heilskapleg og førebyggande bistand i arbeidsmiljøsatsinga på eit høgt og relevant fagleg nivå innan fleire kompetanseområde - psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - arbeidshelse - ergonomi - systematisk HMS-arbeid

36 Bedriftshelseteneste for alle tilsette i prinsippet vil kvart tannhelsedistrikt innanfor ei økonomisk ramme bestille BHT-tenester i samsvar med lokale utfordringar i HMS-arbeidet spisse bruken av BHT inn mot dei kvar tid gjeldande utfordringane og utviklingsbehova som einingane og organisasjonen har

37 BHT må integrerast i hovudaktivitetane i driftseiningane sin HMS-årssyklus med vektlegging av risikovurderingar/kartlegging og oppfølging av handlingsplanar Rapportere Systematisk HMS-arbeid

38 Bedriftshelseteneste for alle tilsette samla er det i økonomiplana satt av ei ramme på kr. 2,5 millionar (friske midlar) til BHT I tannhelsesektoren blir 2/3 av den økonomiske ramma for sektoren fordelt på distriktsnivå, med overtannlegen som koordinerande og bestillande mynde for sitt distrikt. Bruken av BHT skal naturleg skje i samråd med lokal vernetenesta. Det er viktig at den som bestiller, gjer dette skriftleg (gjerne på mail) slik at ein har intern dokumentasjon på bestillinga som grunnlag for fakturakontroll. betale ein timepris for dei tenestene som faktisk blir levert

39 Bedriftshelseteneste for alle tilsette samla er det i økonomiplana satt av ei ramme på kr. 2,5 millionar (friske midlar) til BHT. Kr. 2 millonar fordelast på sektornivå. Kr ,- til tannhelse. Timepris kr. 990,-. I tannhelsesektoren blir 2/3 av den økonomiske ramma for sektoren fordelt på distriktsnivå, med overtannlegen som koordinerande og bestillande mynde for sitt distrikt. Bruken av BHT skal naturleg skje i samråd med lokal verneteneste. Det er viktig at den som bestiller, gjer dette skriftleg (gjerne på mail) slik at ein har intern dokumentasjon på bestillinga som grunnlag for fakturakontroll.

40 NY IA-avtale Rammeavtalen legg opp til signering av ei lokal samarbeidsavtale for tannhelsesektoren, forankra i SAMUT, innan Avtalen vil gjelde felles for alle tannhelsedistrikta. Avtalen skal signerast av fylkestannlegen, utpeikt tillitsvald i sektoren og kontaktpersonen NAV arbeidslivssenter. Innan 12 veker etter signert lokal samarbeidsavtale skal det utarbeidast lokale IA-mål i tråd med delmåla i Intensjonsavtale om eit meir inkluderande arbeidsliv for perioden 1. mars desember 2013, og delmåla formulert i rammeavtalen. Desse lokale IA-måla i tannhelsesektoren må spegle utfordringar avdekt gjennom arbeidsmiljøkartlegging (jf. SAMUT-sak 5/11), sjukefråværsutviklinga og endringar i avgangsalder. Lokale IA-mål skal fastsettast i ein handlingsplan der utarbeiding og gjennomføring av tiltak behandlas i SAMUT.