Møteinnkalling. Oppmøte ved Felleskjøpet i Veggli kl. 14:00 for befaring på sak 75/15.

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Møterom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 14:00 Oppmøte ved Felleskjøpet i Veggli kl. 14:00 for befaring på sak 75/15. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/olaug Johanne Tveiten. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Olaug Johanne Tveiten politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 66/15 PS 67/15 Sakstittel Referat Delegerte saker Lukket/åpen PS 68/15 Søknad om konsesjon gnr. 36/2 PS 69/15 Konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr 77 bnr 8 og 10 PS 70/15 PS 71/15 PS 72/15 Konsesjonssøknad gnr. 58 bnr. 1 - Kjomme søre Valg av representant til styret for Vegglifjellvegen Valg av representanter til Byggeskikknemnda PS 73/15 Valg av medlem til styret for Rollag bygdetun PS 74/15 Søknad om dispensasjon - bygging av hytteveg - 81/3/13 - Arne Løvberg PS 75/15 Søknad om dispensasjon - bruksendring - 11/26 - Veggli Bil og Maskin PS 76/15 Søknad om dispensasjon - areal hytte - 10/55 - Geir Bakke PS 77/15 Søknad om dispensasjon - areal hytte - 10/44 - Svein Eilerås PS 78/15 Søknad om dispensasjon - bygging av veg - 84/4 og 84/3 Vorset sameie PS 79/15 Søknad om dispensasjon - justering av tomt - 9/11, tomt 13 - Arne Hansen PS 80/15 Utlegging til offentlig ettersyn - reguleringsplan Dalhøgd PS 81/15 PS 82/15 PS 83/15 PS 84/15 PS 85/15 Sluttbehandling planprogram kommuneplan - arealdel Klage på utbygging av eiendommen gnr. 10 bnr. 56 i Rollag Kommunal plan for skilt- høring og offentlig ettersyn Søknad om dispensasjon - snøscooterdemonstrasjon i Vegglifjell Skisenter Videreføring av "Den Grønne Dalen"

3 PS 66/15 Referat

4 PS 67/15 Delegerte saker Se vedlagte liste.

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 36/2/0/0 Saksmappe : 2015/737 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Knut Landsverk Søknad om konsesjon gnr. 36/2 Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune konsesjon til Hans Petter Kongsvik på erverv av eiendommen Skavlem nordre - gnr. 36 bnr. 2 i Rollag kommune - på følgende vilkår: Eiendommene gnr. 36/2 og gnr. 36/3 skal drives sammen og regnes som en driftsenhet og kan heller ikke deles uten behandling etter jordloven. Erverver må bosette seg på driftsenheten innen Fakta: Saken gjelder søknad om konsesjon på eiendommen Skavlem nordre gnr. 36 bnr. 2. Søker er Hans Petter Kongsvik. Søker skal også overta eiendommen Skavlemstuen etter sine foreldre som er konsesjonsfritt. Følgende arealopplysninger om eiendommene foreligger: Eiendom Gnr/bnr Total areal Dyrka mark Skog Anna areal Skavlem nordre 36/ Skavlemstuen 36/ Eiendommens bygningsmasse (Skavlem nordre) er oppgitt til: Bygningstype Grunnflate Byggeår Ant. Etasjer Våningshus

6 Stall Vedskjul 14 Ukjent 1 Eldhus 21 Ukjent 1 Stabbur 26/ Skogshytte Øvrige opplysninger gitt i søknaden: Kjøpesum er kr. Eiendommen er verdivurdert av Per Ståle Tjentland ( ) til kr. Avgjørelsesmyndigheten i saken er delegert til kommunen, jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i forskrift og rundskriv M-6/2003. Etter delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret samt administrativt delegasjonsreglement av er eiendommen av en slik størrelse at den krever politisk behandling. Eiendommen er ikke befart av saksbehandler. Vurderingene er foretatt på bakgrunn av skriftlig informasjon og lokalkunnskap i saken. Rådmannens konklusjon: Konsesjonslovens 1 lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest ganglig for samfunnet, bl. a. for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål jf. konsesjonslovens 9 skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Priskontroll Konsesjonsloven 9, 1. ledd lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Landbruksdepartementet har i rundskriv M-3/2002 og M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010 og M- 2/2012 gitt retningslinjer for hvordan og hvilke landbrukseiendommer som skal prisvurderes. For eiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, forstås som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Skal en nå målene om blant annet sikret rekruttering og tilrettelegging for inntektsmuligheter som skaper stabile heltids- og deltids arbeidsplasser i landbruket, må prisen på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted. Samtidig kan det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital.

7 Eiendommen Skavlem nordre oppfyller ikke kriteriene for at eiendommen skal prisvurderes etter konsesjonslovens bestemmelser: eiendommen er under grensa for odlingsjord (<25 da fulldyrka /overflatedyrka jord). prisvurdering for eiendom som ikke kan odles, skal bare foretas for ubebygd eiendom Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv og drive den. Befolkningsutviklingen i kommunen er i nedgang. Den prognostiserte befolkningsveksten fram mot 2020 (kilde SSB) viser at Rollag kommune risikerer ytterligere befolkningsnedgang selv med høy nasjonal vekst. Det legges derfor stor vekt på bosetting selv ved ervervelse av mindre landbrukseiendommer. Dette vil også bidra til å ivareta eiendommen på best mulig måte. Søker opplyser i søknaden at søkers foreldre skal bosette seg på eiendommen Skavlem nordre. Driftsmessig løsning tilleggsareal Søker opplyser i søknaden at eiendommen Skavlem nordre skal erverves som tilleggsareal til eiendommen gnr. 36 bnr. 3. (Skavlemstuen). Kommunen har mottatt egenerklæringsskjema om konsesjonsfritt erverv av denne. Ved behandling av konsesjonssaker skal det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. De landbrukspolitiske nasjonale målsettinger er å skape større enheter og dermed færre landbrukseiendommer. Bosetting i bygda kan styrkes ved å styrke ressursgrunnlaget på nabobruk slik at det blir bedre inntektsmuligheter for de driftsenhetene som er igjen. Et av jordlovens mål er å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og gi lønnsomhet i landbruket. Eiendommen Skavlem nordre har ikke driftsbygning og jordressursene er også små. Det vil være kostnadskrevende å bygge opp ny driftsbygning med utgangspunkt i disse arealressursene og det er neppe samfunnsgagnlig. Eiendommens totalressurser er også svært begrenset. Dette kan tale mot at eiendommen bør bestå som eget bruk. Konsesjon kan nektes i de tilfeller man mener at eiendommen ikke bør brukes i rasjonaliseringsøyemed, og dette er et klart bedre resultat enn resultatet av den avtale som er inngått. I konsesjonsvurderingen inngår derfor vurderingen om eiendommen Skavlemstuen har behov for tilleggsareal sett på bakgrunn av de ressursene eieren disponerer fra før og de planer som foreligger. Skog og utmarksressursene på Skavlem nordre er beskjedne, men jorda vil utvilsomt styrke næringsgrunnlaget til bruket. Jorda på Skalvlem nordre har også vært drevet sammen med Skavlemstuen i lang tid. Etter jordlovens 1 skal man også vurdere framtidige generasjoners behov. Det er antatt at søker vil ha behov for tilleggsinntekter ved siden av bruket. Svært mange bruk i Rollag er imidlertid avhengig av inntekter utenom bruket og vil også i framtida være det selv om stadig flere bruk legges ned. Etter lovendring i konsesjonsloven i kraft fra 1. juli 2009, innebærer driveplikt for jordbruksarealet en personlig og varig plikt som ikke lenger er knyttet opp mot ervervet av eiendommen. Det er ikke lagt fram planer om endringer av produksjonen, men det er nevnt at jorda og skogen fortsatt vil drives som før.

8 Etter samla vurdering i saken og på bakgrunn av inntektsutviklingen i landbruket antar saksbehandler at søker har behov for tilleggsareal til sin driftsenhet. Arrondering/ driftsmessig løsning: Eiendommene Skavlem nordre og Skavlemstuen har felles grense og har i eldre tid vært samme bruk. Ervervet må derfor sies å være en arronderingsmessig god løsning. Skikkethet Det skal legges vekt på om erververen anses skikket til å drive eiendommen. M-2/2009 beskriver dette nærmere: Det kreves ingen formell utdanning. Praksis fra landbruk kan oppveie manglende formell utdanning. Søker oppgir ingen spesielle kvalifikasjoner innen jord- eller skogbruk, men søker er oppvokst på eiendommen Skavlemstuen som drives med kjøttproduksjon på sau. Søker skal også overta denne eiendommen. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Rådmannen antar at eier kan og vil ivareta eiendommens produksjonsevne og utnyttelsesevne, slik at eiendommen i framtida også kan legge grunnlag for drift og bosetting. Konklusjon Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 anbefaler rådmannen at Rollag kommune gir konsesjon til Hans Petter Kongsvik på erverv av eiendommen Skavlem nordre - gnr. 36 bnr. 2 i Rollag kommune - på følgende vilkår: Eiendommene gnr. 36/2 og gnr. 36/3 skal drives sammen og regnes som en driftsenhet og kan heller ikke deles uten behandling etter jordloven. Erverver må bosette seg på driftsenheten innen Vedlegg: Søknad Øvrige saksdokumenter: Verdivurdering

9 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 77/8/0/0 Saksmappe : 2015/391 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Knut Landsverk Konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr 77 bnr 8 og 10 Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune konsesjon til Geir Inge Aasland på erverv av eiendommen gnr. 77/8 & 10 i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet. Det er derfor et vilkår at eier bosetter seg på eiendommen innen og selv bebor eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Fakta: Geir Inge Aasland søker om konsesjon på eiendommen Ulfstad gnr 77/8 & 10. Eiendomsopplysninger fra søknaden: Eiendom Total areal Prod. skog Dyrka mark Anna areal Andel 30/3 Total areal Prod. skog Dyrka Fd/Beite Anna areal Ulfstad S: 100 % /8&10 Ulfstad sameie % Sum Jorda er bortleid. Skogen skal drives av eier. Søker har overtatt eiendommen på tvangssalg. Tidligere eier var søkerens onkel. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter

10 konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år I konsesjonssøknaden datert er oppgitt følgende årsak: Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Søker er bosatt i Kongsberg. Av søknaden framgår videre at: Søkeren er gift, men har ikke felles barn med ektefelle. Ektefelles barn er født h.h.v og Far til ektefelles barn godkjenner ikke at barna flytter fra Kongsberg (50-50 samværdeling mellom mor og far). Søkeren barn (f. 2003) har helgesamvær med sin mor som bor i Oslo. Søkeren kan ikke tilflytte eiendommen før ektefelles barn (f. 2009) er ferdig på barneog ungdomsskolen som er om 10 år. Hovedhuset er antatt ferdig oppusset sommeren Det vil bli leid ut til de selv kan tilflytte eiendommen (om 10 år). Kårbolig er utleid. Avgjørelsesmyndigheten i saken er delegert til kommunen, jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i forskrift og rundskriv M-6/2003. Kommunestyret har delegert myndigheten til NMR, jf. delegasjonsreglement av , sak 35. Etter administrativt delegasjonsreglement av har jordbrukssjefen ikke fullmakt til å fatte vedtak i saker som gjelder konsesjon på bebygd eiendom større enn 250 dekar. Rådmannens konklusjon: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon i sak der nær slekt søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd, skal det legges særlig vekt på følgende, jf. konsesjonslovens 9: 6. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 7. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 8. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Boplikt - bosettingshensyn Folketallet i Rollag har vist sterk nedgang etter år Den prognostiserte befolkningsveksten for perioden fram mot 2020 fra SSB viser at Rollag kommune risikerer ytterligere befolkningsnedgang selv med høy nasjonal vekst. Dette er også forsterket ved at virksomheten i hjørnesteinsbedriften KA-Rollag legges ned fra Rollag kommune er innvilget status som omstillingskommune der en av målsettingene er å øke folketallet. Rådmannen mener derfor at fritak med boplikten for en tidsperiode på 10 år er ikke forenlig med kommunens mål om økning av folketallet. Dette er også svært uheldig i forhold til pågående omstillingsarbeid. Kommunen har i dag en stor andel av sin befolkning som er tilknyttet gårdsbruk. Bosetting på gårdsbruk er derfor viktig av bosettingshensyn i kommunen Søker skriver at han ikke kan oppfylle boplikten før om 10 år. Rådmannen vil bemerke at erverv av denne type landbrukseiendom medfører lovpålagte plikter som må tas inn i vurderingene før ervervet. Det er antatt at det heller ikke vil være problemer med å selge denne eiendommen til noen som kan og vil oppfylle boplikten innen lovens normalkrav (1 år etter overtakelse).

11 Boplikten er personlig for de som overtar landbrukseiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka mark. På bakgrunn av EU-dom om boplikt (Ospeltdommen, 23. sept. 2003) skal det legges vekt på en individuell vurdering av om det er nødvendig å opprettholde lovens utgangspunkt som er personlig boplikt, eller om boplikten kan oppfylles av andre enn den nye eieren. Rådmannen legger til grunn at boplikten må være personlig for eiendom av denne størrelse. Ervervmåten (se nedenfor) forsterker dette synspunkt. Driftsmessig løsning. Ved behandling av konsesjonssaker må det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Etter rådmannens vurdering må eiendom av en slik størrelse og beskaffenhet bestå som eget bruk. Eiendommen framstår arronderingsmessig som en driftsmessig god løsning og kommunen praktiserer å sette vilkår om boplikt i slike konsesjonssaker. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Rådmannen antar at eieren kan og vil ivareta eiendommens produksjonsevne og utnyttelsesevne, slik at eiendommen i framtida også kan legge grunnlag for drift og bosetting. Bruksstørrelse/avkastning Rådmannen mener at eiendommen er av en slik størrelse at det ved drift må forventes at den kan gi en inntekt av noe betydning for eier. Bruksstørrelse og avkastning taler derfor ikke for fritak. Husforhold Det er hus til familieenheten på eiendommen og dette kan derfor ikke tillegges vekt for utsettelse med boplikten. Tilknytning Søkerens mor er oppvokst på eiendommen, men dette tillegges ikke vekt da søkeren selv ikke er født eller oppvokst på eiendommen. Eiendommen ble også kjøpt på tvangssalg i det frie markedet, og er derfor ikke et direkte salg/avtale mellom onkel og nevø. Livssituasjon Det er påpekt momenter om søkerens livssituasjon i forhold til tilflytting. Etter rådmannens oppfatning gjelder dette i første rekke ektefelles barn i forhold til inngått samværsrett. Boplikt etter konsesjonsloven gjelder imidlertid bare eieren. Ektefelle er ikke medeier i eiendommen. Søkeren anfører momenter i forhold til halvbror til sitt barn. Dette kan neppe tillegges vekt i saken. Etter konsesjonsloven 9, 4.ledd, kan livssituasjon tillegges vekt som et «korrigerende» moment. Søker skulle være kjent med boplikten da han overtok eiendommen. Etter rådmannens vurdering kan livssituasjon som etter loven er et «korrigerende» moment, uansett ikke tillegges avgjørende vekt i saken. Annet Etter lovendring i konsesjonsloven i kraft fra 1. juli 2009, innebærer driveplikt for jordbruksarealet en personlig og varig plikt som ikke lenger er knyttet opp mot ervervet av eiendommen. Driveplikten kan oppfylles etter jordloven 8 annet ledd ved bortleie. Eieren har driveplikt til skogen selv om jordbruksarealet leies bort.

12 Det er i sammenlignbare saker ikke gitt fritak med boplikten for en slik tidsperiode. Konklusjon Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 anbefaler rådmannen at Rollag kommune gir konsesjon til Geir Inge Aasland på erverv av eiendommen gnr. 77/8 & 10 i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet. Det er derfor et vilkår at eier bosetter seg på eiendommen innen og selv bebor eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Vedlegg: Søknad

13 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 58/1/0/0 Saksmappe : 2015/719 Avd. : Utvikling Saksbehandl erer : Knut Landsverk Konsesjonssøknad gnr. 58 bnr. 1 - Kjomme søre Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98, gir Rollag kommune ikke konsesjon til Alexander Olaf Mathieson på erverv av eiendommen gnr. 58 bnr. 1 i Rollag kommune. Den avtalte kjøpesum på eiendommen er for høg og er ikke i samsvar med konsesjonsloven 9. Høyeste konsesjonspris jf. rundskriv M-2/2012 kan settes til kr. Saken gjelder søknad om konsesjon på eiendommen Kjomme søre gnr 58 bnr 1. Søker er Alexander Olaf Mathieson. Følgende arealopplysninger om eiendommene foreligger: Eiendom Total areal Prod. skog Dyrka mark Anna areal Kjomme søre Eiendommens bygningsmasse er oppgitt til: Bygningstype Grunnflate Byggeår Ant. Etasjer Tekn. tilstand

14 Våningshus 67 Ukjent (gml.) 2 Middels Driftsbygning God Sommerstue Dårlig Stabbur God Vedskjul 27 Ukjent 1 God Snekkerverksted 25 Ukjent 1 Dårlig Seterbu 32 Ukjent 1 Dårlig Øvrige opplysninger gitt i søknaden: Kjøpesum er kr. Eiendommen er verdivurdert av Per Aker ( ) til kr. Avgjørelsesmyndigheten i saken er delegert til kommunen, jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i forskrift og rundskriv M-6/2003. Etter delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret samt administrativt delegasjonsreglement av er eiendommen av en slik størrelse at den krever politisk behandling. Eiendommen er ikke befart av saksbehandler under saksforberedelsen. Eiendommen er imidlertid kjent fra tidligere befaringer (forrige eier). Vurderingene er også foretatt på bakgrunn av skriftlig informasjon i saken. Rådmannens konklusjon: Konsesjonslovens 1 lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest ganglig for samfunnet, bl. a. for å tilgodese 6. framtidige generasjoners behov 7. landbruksnæringen 8. behovet for utbyggingsgrunn 9. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 10. hensynet til bosettingen Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål jf. konsesjonslovens 9 skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 9. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 10. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 11. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 12. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 13. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Priskontroll Landbruksdepartementet har fremmet forslag om opphevelse av priskontrollen, men loven er ikke endret. Det legges derfor til grunn gjeldende lovverk i saken. Konsesjonsloven 9, 1. ledd lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Landbruksdepartementet har i rundskriv M-3/2002 og M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010 og M- 2/2012 gitt retningslinjer for hvordan og hvilke landbrukseiendommer som skal prisvurderes.

15 For eiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, forstås som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Skal en nå målene om blant annet sikret rekruttering og tilrettelegging for inntektsmuligheter som skaper stabile heltids- og deltids arbeidsplasser i landbruket, må prisen på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted. Samtidig kan det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Eiendommen Kjomme søre oppfyller kriteriene for at eiendommen skal prisvurderes etter konsesjonslovens bestemmelser: eiendommen er over grensa for odlingsjord (>25 da fulldyrka /overflatedyrka jord). eiendommen har bebyggelse og bolig som kan bebos kjøpesummen er større enn 2,5 mill. kr Eiendommen er taksert av Per Aker (heretter kalt P.A.) Konklusjonen er oppstilt i tabellen nedenfor i kolonne «P.A.» Rådmannen har foretatt vurdering av taksten i samsvar med gjeldende rundskriv. Rådmannens konklusjon er oppstilt i kolonne merket (Kom 2015). Objekt År Gr.- flate/bta Tot. areal Da Jakt kr/da Nyttbar tilvekst m3 Årlig netto Kap. Rente Takst P.A. Kom. korrigering Kom. takst Bolig Gml Bo-verditillegg Driftsbygning Sommerfjøs Stabbur Snekkerbod Vedskjul Sommerstue Jord % Skog 4 % Verdi av jaktrett ,0 6 % Seterbu SUM Avtalt kjøpesum Høyeste konsesjonspris (rundskriv M-2/2012) Kommentar til takst: 1. Boverdi Utgangspunkt for verdsettelse av bygninger herunder bolighus på gårdsbruk er: Kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi) som svarer til antatt nyanleggskostnad i dag for en tilsvarende bygning, korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Korrigeringen (nedskrivingen) av nyanleggskostnaden bestemmes etter en konkret vurdering av vedkommende bygning. Lovgrunnlag for boverdi jf M-3/2002 pkt 8.6.3: For en del landbruksområder, bl.a. by- og tettstednære områder og generelt attraktive boområder, er det press i boligmarkedet. Det innebærer til dels stor forskjell mellom det

16 alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boliger på landbrukseiendommer i ett og samme område. Harmonisering kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Ved vurdering av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomtepriser for boligeiendommer i området - ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer - gi en viss veiledning Tillegg av boverdi bør heller ikke ha til konsekvens at ønskelige kjøpergrupper til landbrukseiendommer - på grunn av pris - i praksis blir stengt ute. Innen rammen må eventuelt tillegg av boverdi vurderes konkret i den enkelte sak. Det innebærer lavt tillegg i områder der beregnet kostnadsverdi på boliger på landbrukseiendommer ligger lite under det alminnelige prisnivå på boligeiendommer, og trinnvis høyere tillegg der det alminnelige prisnivå på boligeiendommer er høyere enn beregnet kostnadsverdi. Øvre ramme for boverdi er kr (M-1/2010). Etter rådmannens vurdering kan det generelt ikke tillegges boverdi på landbrukseiendommer i Rollag. Tomteprisene i kommunale boligfelt er lave ( ), og det er heller ikke særlig prispress ved salg av boligeiendommer i kommunen til tross for svært liten byggeaktivitet av nye boliger. Dette medfører også at markedspris på boligeiendommer ligger lavere enn kostnadsverdi for samme bolig. I Rollag kommune synes det imidlertid å være større markedsinteresse for mindre landbrukseiendommer (med bolig) sammenlignet med vanlig boligeiendommer. Det alminnelige prisnivå for bolig på attraktive «småbruk» kan derfor ligge høyere enn tilsvarende frittliggende boligeiendom. Dette forhold utløser imidlertid ikke tillegg for boverdi etter M- 3/ Stabbur I takst utført av P.A. framgår at stabburet har stor affeksjonsverdi og det er antatt at bygningen er verdsatt høyere enn nedskrevet gjenanskaffelsesverdi. Av kommentarene i taksten framgår: «I noen tilfeller kan en gård eller deler av denne gi spesiell affeksjonsverdi utover beregnet verdi. Dette kommer til vanlig ikke til uttrykk i form av verdi i en takst. Ved salg i det frie marked vil det imidlertid kunne øke attraktiviteten og dermed betalingsviljen for eiendommen». Rollag kommune er ikke kjent med at slike vurderinger kan eller skal legges til grunn etter gjeldende rundskriv om prisfastsetting på landbrukseiendommer. I M-3/2002 framgår dessuten: «For bygninger som i liten eller mindre grad er i bruk i dagens driftsopplegg, må også reduksjon i nyanleggskostnaden vurderes. Det kan gjelde bygninger som har liten driftsmessig funksjon, f.eks. stabbur». Bygningen er ikke fredet og kan derfor teoretisk selges i et fritt marked og dermed mulig oppnå en høyere pris enn nedskrevet gjenanskaffelsesverdi. 3. Skog Det er hogd relativt mye skog de seinere åra (52 % av arealet i hogstklasse 1 eller 2) Gjenstående gml. skog er vanskelig tilgjengelig Dagens verdi basert på venteverdi blir lav - nye verdier ved større avvirkninger ligger relativt langt fram i tid Det er gitt et skjønnsmessig tillegg for skogens potensiale Etter rådmannens vurdering synes takst fra P.A. å ha foretatt et skjønnsmessig tillegg for skogens potensiale i fremtiden som ikke synes å være i samsvar med rundskriv M-3/2002.

17 Følgende legges til grunn: Årlig langsiktig hogstkvantum 200 m3 Gjennomsnittlig bruttopris 300 kr Gjennomsnittlig driftskostnader 140 kr Årlig innsats skogkultur, veger 60 kr *) Kapitaliseringsrentefot 4 % Skogens avkastningsverdi kr: (200 x ( )):0,04 = *)Utgiftene er satt høyere enn norm pga. behov for vegbygging for å ta ut dagens hogstmoden skog - samt at det er en stor andel ungskog på eiendommen som krever ungskogpleie. 4. Konklusjon priskontroll Etter rådmannens vurdering er avtalt kjøpesum på eiendommen kr ikke i samsvar med konsesjonsloven 9. Eiendommens verdi jf. rundskriv M-3/2003 settes til kr Dersom avtalt kjøpesum hadde vært lavere enn kr ville eiendommen imidlertid oppfylt kriteriene i rundskriv M-2/2012 om unntak fra prisvurdering etter konsesjonsloven 9. Av rundskriv M-3/2002 framgår: «For å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentisk tillegg ut over den sluttlige vurdering er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres». Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv og drive den. Befolkningsutviklingen i kommunen er i nedgang. Den prognostiserte befolkningsveksten fram mot 2020 (kilde SSB) viser at Rollag kommune risikerer ytterligere befolkningsnedgang selv med høy nasjonal vekst. Det legges derfor stor vekt på bosetting selv ved ervervelse av mindre landbrukseiendommer. Dette vil også bidra til å ivareta eiendommen på best mulig måte. Søker opplyser i søknaden av han vil bosette seg på eiendommen. Driftsmessig løsning. Ved behandling av konsesjonssaker må det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Etter rådmannens vurdering vil eiendommen på bakgrunn av størrelse og beskaffenhet ha størst betydning som bosted. Bosetting vurderes som mest ganglig for kommunen, og det synes derfor ikke aktuelt å benytte eiendommen som tilleggsareal til andre bruk. Etter lovendring i konsesjonsloven i kraft fra 1. juli 2009, innebærer driveplikt for jordbruksarealet en personlig og varig plikt som ikke lenger er knyttet opp mot ervervet av eiendommen. Driveplikten kan oppfylles etter jordloven 8 annet ledd ved bortleie. Jorda er i dag bortleid.

18 Søker skriver om planer for bruk av eiendommen: Grasproduksjon, frukt, grønsaker/ poteter, birøkt. Skogen skal drives i samarbeid med Viken Skogeierforening. Skikkethet Det skal legges vekt på om erververen anses skikket til å drive eiendommen. M-2/2009 beskriver dette nærmere: Det kreves ingen formell utdanning. Praksis fra landbruk kan oppveie manglende formell utdanning. Søker oppgir følgende kvalifikasjoner: Søker er født i England og har deltatt i gårdsdrift med frukt og grønsaker på sine besteforeldres eiendom Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Rådmannen antar at eier kan og vil ivareta eiendommens produksjonsevne og utnyttelsesevne, slik at eiendommen i framtida også kan legge grunnlag for drift og bosetting. Konklusjon Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 anbefaler rådmannen at Rollag kommune ikke gir konsesjon til Alexander Olaf Mathieson på erverv av eiendommen gnr. 58 bnr. 1 i Rollag kommune. Den avtalte kjøpesum på eiendommen er for høg og er ikke i samsvar med konsesjonsloven 9. Høyeste konsesjonspris jf. rundskriv M-2/2012 kan settes til kr. Vedlegg: Søknad Verdivurdering

19 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/693 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Olaug Johanne Tveiten Valg av representant til styret for Vegglifjellvegen Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Fakta: Det må velges 1 representant med vara til styret i Vegglifjellvegen. Styret består av 5 medlemmer deriblant 1 representant med vara fra Rollag kommune. Det er Per Gunnar Løkseth som har sittet i styret i siste periode. Rådmannens konklusjon: Saken legges fram slik at NMR kan velge sin representant med vara for styret i Vegglifjellvegen.

20 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/694 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Olaug Johanne Tveiten Valg av representanter til Byggeskikknemnda Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Fakta: NMR skal velge 2 representanter til byggeskikknemnda med 1 vararepresentant. Det vises til statutter for byggeskikkpris for Numedal: «Juryen har 6 medlemmer, bygningsrådene (NMR) velger 2 fra hver kommune. Medlemmene trenger ikke være medlem av NMR, men det er en fordel med minst et medlem fra NMR.» De som sitter i byggeskikknemnda er: Sigurd Storemoen og Gunhild Sole Fossan med vara Ingunn Aarvelta. Rådmannens konklusjon: Saken legges fram slik at NMR kan velge 2 representanter med vara til Byggeskikknemnda.

21 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/652 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Olaug Johanne Tveiten Valg av medlem til styret for Rollag bygdetun Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Fakta: Det skal velges et medlem til Styret for Bygdetunet. Styret for Rollag bygdetun har følgende sammensetning: 1 representant fra NMR 1 representant fra Folk 1 fra venneforeningen (leder) Vara: 1 fra NMR 1 fra Folk 1 fra venneforeningen Det er formannskapet som nå velger medlem med vara i stedet for Folk. Det er Einar Engebretsen med vara Lars Erik Emrud som har sittet i styret i siste periode. Vedtak i formannskapet : Som medlem i stryet for Rollag bygdetun velges: Anna Traaen Hovda vara Øystein Morten. Rådmannens konklusjon: Saken legges fram slik at NMR kan velge sin representant med vara for styret i Bygdetunet.

22 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 81/3/13/0 Saksmappe : 2015/642 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - bygging av hytteveg - 81/3/13 - Arne Løvberg Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til hytte til eiendommen gnr./bnr. 81/3/13. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Arne Løvberg Det søkes om dispensasjon for stikkveg til hytte på reguleringsplan for Skjærbrekka Syd. Dispensasjonen begrunnes med: «I forbindelse med fremtidig plan/ønske om å bygge hytte på søndre Veggli ved Skjærbrekka syd søkes det i medhold av plan- og bygningsloven 19-1 med dette om dispensasjon fra formålet om landbruk, natur og friluftsliv til å anlegge en adkomstvei frem til festetomt nr. 6 da veien ikke er innregulert i planen for «Skjærbrekka syd i Rollag kommune». Begrunnelse for hvorfor det søkes om varig dispensasjon: Som begrunnelse for søknad om dispensasjon fra gjeldende LNF bestemmelser for dette området, angis det at hyttetomta ligger ca. 100 meter fra kjørbar vei, og det er et ulendt og myrlendt område mellom kjørbar vei og frem til hyttetomta. Det er ingen annen vei til denne tomta som kan benyttes. Det vil være helt avgjørende både for å føre opp ei hytte her, få frem byggevarer og trelast samt bruke hytta i fremtiden å få opparbeidet en vei frem til tomta. Veien blir å anse som en stikkvei fra eksisterende vei inn i område. Se tidligere oversendt plan. Lovens formål: Det vises til plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål. Fordeler:

23 Fordelene ved å gi en varig dispensasjon er at det vil være god adkomst til hytta for enhver, dette er spesielt viktig når man blir eldre. Kona har operert kne og ikke så lett for å ta seg frem i ulendt terreng. Lovens formål vil ikke bli tilsidesatt da formålet med plan- og bygningsloven blant annet er å ivareta prinsippet omkring universell utforming slik at bruken sikres i fremtiden. I dette tilfellet vil dette si å legge til rette for en god adkomst for enhver. At kommunen igjennom en dispensasjon legger til rette for bruk av hytta via god adkomst, medfører også indirekte inntekter for næringslivet i bygda. Ulemper: Så langt man kan se, så er det ingen ulemper ved å gi en slik varig dispensasjon. Det vil ikke gjøres store og skadelige inngrep i naturen, men gå skånsomt frem. Til orientering ligger området utenfor de områder som er oppgitt som reinområder, og det er ikke dyrket mark i dette område.» Tiltaket er varslet og det er ikke merknader til tiltaket. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder stikkveg til hytte på reguleringsplan for Skjærbrekka Syd. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tiltaket er i det følgende vurdert i overensstemmelse med prinsippene i NMLs Vegen vil ikke krysse bekker eller skiløype. Det er ikke registreringer i Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken som er til hinder for bygging av vegen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes. Det vurderes ikke å være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9) Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes i dette tilfellet å være liten ( 10) Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshavere pålegges å dekke kostnadene ( 11) Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak ( 12) Etter en samlet vurdering finner vi at bygging av stikkveg til hytte ikke er til skade for naturmangfoldet. Det er ikke kommet inn merknader fra naboer. En bygging av denne stikkveien vil etter en samlet vurdering være til større fordeler enn ulemper. Tiltaket vil ikke forringe eller berøre nasjonale eller regionale interesser Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjonene innvilget, da hensynene til reguleringsplanen vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt.

24 Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til hytte til eiendommen gnr./bnr. 81/3/13. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg Kart

25 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 11/26/0/0 Saksmappe : 2015/646 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - bruksendring - 11/26 - Veggli Bil og Maskin Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken befares. Utvalgssak Saken gjelder: Søknad om bruksendring. Fakta: Tiltakshaver er Veggli Bil og Maskin AS. Det søkes om dispensasjon for bruksendring for bolig i Veggli Bil og Maskin AS sine lokaler. Det ble først sendt søknad til kommunen med følgende begrunnelse: «Det ble startet bygging i 1974, det var ikke utarbeidet reguleringsplan for dette området. Bygget ble ferdigstilt i Andre etasje består av ca 120 m² Fra 1976 fram til 1989 ble den delen utleid til hybler og leilighet. Fra 1989 og fram til 2013 brukte Asvo denne delen til kontor og rom til montering. Rollag kommune leide også kontorer her en tid. Andre etasje ble sommeren 2015 modernisert og pusset opp. Regner med å få fortsette med utleie av hybler/leilighet. Rollag kommune er også en omstillingskommune med de mulighetene som ligger der.» Det ble sendt brev fra Rollag kommune hvor det ble opplyst om at en bruksendring ville kreve dispensasjon og bedt om en begrunnet søknad. Dispensasjonen begrunnes med: «Det vises til vår søknad av 12. oktober 2015 om bruksendring av del av gnr. 11 bnr 26 i Rollag. Søknaden gjaldt bruksendring av del av vårt næringsbygg fra industri/næring til hybler/leiligheter.

26 I svar fra Rollag kommune 28. oktober 2015 står det at det i henhold til reguleringsplanen for området ikke er tillatt med boliger i området. Dersom lokalene skal benyttes til bolig må det søkes om dispensasjon, som må behandles av NMR-utvalget. Veggli Bil og Maskin AS vil med dette søke om dispensasjon fra reguleringsplan for å få godkjent tre mindre hybler med fellesareal i sørøstre del av næringsbygget. Et hovedargument for å ikke tillate boliger i næringsområdet var at hensynet til eiere av boliger kunne gi begrensninger på utøvelse av næringsvirksomhet. Dette ville kunne skjedd dersom det var snakk om boliger som ble seksjonert/fradelt og solgt som selveiende boliger. For vår del er det snakk om hybler som leies ut til enkeltpersoner. Leietakerne er innforstått med at hyblene ligger inne i et næringsområde og at det vil foregå næringsvirksomhet på eiendommen og på naboeiendommer som også er regulert til næringsformål. Leietakerne vil slik sett ha begrenset mulighet til å legge begrensninger på næringsvirksomhet. Samtidig ligger hyblene helt i utkanten av næringsområdet, og ligger bare ca 50 meter fra nærmeste bolig på eiendommen Nymoen gnr 11 bnr 3/9/11. Det må derfor uansett tas hensyn til boliger ved utøvelse av næringsvirksomhet uavhengig av hyblene det søkes om dispensasjon for. Vi vil legge til at det er et stort behov for mindre, sentrumsnære boliger i Veggli. Det har vært flere planer for mindre boliger de senere år, men ingen andre har gjort noe med det til nå. I brevet fra Rollag kommune blir det vist til planbeskrivelse for Veggli næringspark som sier at «Det er ikke ønskelig at barn og unge skal oppholde seg i området til Veggli næringspark». Våre hybler egner seg ikke for barn eller barnefamilier. Våre hybler er tilpasset enslige, og altså ikke barn. Derfor er ikke dispensasjonssøknaden i konflikt med ønsket om å holde barn unna næringsområdet.» Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder bruksendring for bolig/hybler i Veggli Bil og Maskin AS sine lokaler. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Reguleringsplan for Veggli næringspark ble godkjent Også i tidligere plan som ble godkjent i 1991, var området for Veggli Bil og Maskin AS regulert som industri. Gjeldende reguleringsplan sier blant annet: Planbeskrivelsen: «Det er ikke ønskelig med boliger inne i Veggli næringspark; i området skal næringsvirksomhet ha prioritet. Boliger vil begrense virksomheter på tilgrensende areal.. Det er ikke ønskelig at barn og unge skal oppholde seg i området til Veggli næringspark.» Reguleringsbestemmelser: «Det er ikke tillatt med boliger i planområdet.» Tiltakshaver legger vekt på at hyblene ligger i utkanten av næringsområdet og bare ca. 50 meter fra nærmeste bolig. Videre at det er et stort behov for mindre, sentrumsnære boliger i Veggli.

27 Det er også lagt vekt på at disse hyblene/leilighetene vil ha begrenset mulighet til å legge begrensninger på næringsvirksomheten da de skal leies ut og ikke selges. For å kunne godkjenne bruksendring er det krav om ansvarsretter blant annet for å sikre at lover forskrifter og gjeldene krav blir ivaretatt. Det foreligger pr i dag en servicerapport fra Numedal brannvernservice hvor det står: «Har kontrollert leilighet/hybler hos Veggli Bil og Maskin G.nr 11 B.nr 26. Her er brann og personalsikkerheten ivaretatt på en god måte, ved at det er satt opp seriekoblede røykvarsler, brannslukningsapparater og rømningsstige fra hvert soverom.» Om det skal tillates boliger i et næringsområde bør det ses på om dette kan skape presedens for andre lignende saker. I tillegg må det ses på om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene og om hensynene i reguleringsplanen blir vesentlig tilsidesatt. Det er mangel på leiligheter/hybler i Rollag kommune. Samtidig er reguleringsplanen nylig vedtatt uten at det er kommet innspill på at det ønskes leiligheter innenfor reguleringsområdet. For å kunne vurdere alle disse momentene anbefales det at det foretas en befaring av utvalget. Rådmannens konklusjon: Saken befares

28 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/55/0/0 Saksmappe : 2015/645 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - areal hytte - 10/55 - Geir Bakke Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 123 m² på eiendommene gnr./bnr. 10/55. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Geir Moen Eiendommen ligger på reguleringsplan for Deveg. Reguleringsplanen sier blant annet: Prosent bebygd tomteareal (BYA) er inntil 15 % av tomtas areal; BYA = 15 %. Utnyttelsesgraden for det enkelte bygg er BYA = 115 m² for hovedhytte + anneks/uthus BYA=25 m² + parkeringsareal BYA= 35 m². Samlet for tomta, BYA= 175 m². Generelt skal ikke gesimshøyden overstige 3,5 m og mønehøyde 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllinger skal ha mask høyde 1,0 m.» Dispensasjonen begrunnes med: «Med henvisning til Plan og bygningslovens 19-2 og reguleringsbestemmelser for Deveg hyttefelt, Søndre Vegglifjell, søkes det herved om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene; 4. Byggeområde, femte avsnitt Prosent bebygd tomteareal (BYA) er inntil 15 % av tomtas areal; BYA = 15 %. Utnyttelsesgraden for det enkelte bygg er BYA = 115 m² for hovedhytte + anneks/uthus BYA=25 m² + parkeringsareal BYA= 35 m². Samlet for tomta, BYA= 175 m².

29 Generelt skal ikke gesimshøyden overstige 3,5 m og mønehøyde 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllinger skal ha mask høyde 1,0 m. Omsøkt tiltak har et BYA på 123 m², som er 8 m² over maksimal BYA for hovedhytte. Vi søker med dette om omdisponering av arealene beskrevet i punkt 4. Byggeområde. Som særlig grunn for dispensasjon anføres det: Oversteget areal for hovedhytte er lite Tiltakshaver har valgt å legge en bod inn i hovedhytta i stedet for frittstående. Omsøkt tiltak har et samlet areal, BYA = 158 m². Omsøkte tiltak er ikke oversteget, BYA=175 m² Vi håper kommunen vil ta dette med i sin vurdering og at de vil stille seg positive til dispensasjonen.» Tiltakene er varslet og det er ikke merknader til tiltakene. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Deveg. Den totale utnyttelsen for tomta vil ikke overskrides. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved å overføre areal fra anneks/uthus til hytte vil den totale utnyttelsen av tomta under begrensningene i reguleringsplanen. Hytta vil ikke virke dominerende for omgivelsene. Det vurderes til at oppføring av hytte på 123 m² ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 123 m² på eiendommene gnr./bnr. 10/55. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart og tegninger

30 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/44/0/0 Saksmappe : 2014/313 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - areal hytte - 10/44 - Eivind Eilerås m/fler Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på eiendommene gnr./bnr. 10/44. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Svein Eilerås. Eiendommen ligger på reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest. Reguleringsplanen sier blant annet: «For eldre hytteområder med mindre hytter gjelder BRA = 120 m² for fritidsbolig, med uthus/anneks BRA = 25 m² og to biloppstillingsplasser for bilder med BRA = 35 m², samlet BRA = 180 m². dette gjelder tomtene » Dispensasjonen begrunnes med: «Oppføring av ny hytte, Eivind Eilerås m/flere Søknad om dispensasjon T-BRA. GBnr 10/44. Sundtjønn. Viser til tidligere byggesøknad hvor det ble påpekt at planlagt og omsøkt hytte hadde et T-BRA som kom over reguleringsbestemmelsens krav på maks 120 m2 Det vedlegges justerte arkitekt-tegninger hvor T-BRA areal er redusert, samt himlingshøyden i nedgravd kjellerdel er under 1,9 m, som tilsier at arealet ikke skal med regnet i T-BRA (Dvs ikke målbart areal/etasje)

31 Det påpekes at tomtas topografi er jevnt skrånende mot syd-øst, samt det er en større felles parkeringsplass rett i syd. Derfor blir hytta planløsning, orientering og beliggenhet relativt fastlåst på tomta for å fungere greit med hensyn til sol- og utsiktsforhold samt ønsket om en litt tilbaketrukket og usjenert beliggenhet. I fremkant av hyttas syd-østre hjørne er det relativt enkelt å øke himlingshøyden fra tillatt maks på 1,9m til en mer hensiktsmessig himlingshøyde på 2,2 m til 2,3 m. Det er vurdert som løs-masser i dette hjørnet på hytta. For resterende areal vil hytta ligge på hovedsakelig fast fjell som ikke skal fjernes/sprenges. For å få en best fungerende hytte søkes det herved om å øke himlingshøyden i BOD arealet på 29,1 m2 som vist på fundamentplan fra tegnet/prosjektert høyde 1,89 til en med brukervennlig høyde på ca 2,3m.» Tiltakene er varslet og det er ikke merknader til tiltakene. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest Reguleringsplanen har en begrensning på T-BRA = 120 m² Hytta er tegnet med T-BRA= 117,6 i H1, en økning med T-BRA= 29,2 i kjelleren vil medføre et totalt T-BRA= 146,8 m² på hytta. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. En økning av T-BRA i kjelleren vil ikke medføre at hytta vil virke dominerende på seg selv eller omgivelsene i denne saken. Det er likevel viktig at grunnmurene holdes så lave som mulig slik det er vist på illustrasjonsskissene. Det vurderes til at en økning av totalt T-BRA på hytta til 146,8 m² ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på eiendommene gnr./bnr. 10/44. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart og tegninger

32 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : Q15 Saksmappe : 2015/668 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - bygging av veg - 84/4 og 84/3 Vorset sameie Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til setervoller til eiendommen gnr./bnr. 84/4 og 84/3. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Knut Bjerkgården og Ole Jonny Haukjem. Det søkes om dispensasjon for stikkvei til setervoller på reguleringsplan for Vorset sameie. Dispensasjonen begrunnes med: «Det søkes om dispensasjon for stikkvei til setervoller på gnr/bnr 84/4 og 84/3 for å kunne rehabilitere og vedlikeholde setrene. Veien legges slik at den ikke sjenerer setervollene og landskapsbildet vil bli ivaretatt. Veien vil ligge på byggeområde i kommunedelplan for Vegglifjell og på eldre reguleringsplan for Vorset sameie. Veien vil ha en lengde på ca. 160 meter. Den vil bli lagt inn i terrenget slik at den ikke vil ødelegge området, den vil heller ikke komme i konflikt med skiløyper. Det er ikke funn i artsdatabanken som vil være til hinder for veien. Vegen er nabovarslet og det er ikke kommet merknader til tiltaket.» Tiltaket er varslet og det er ikke merknader til tiltaket. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring.

33 Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder stikkveg til setervoller på reguleringsplan for Vorset sameie. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tiltaket er i det følgende vurdert i overensstemmelse med prinsippene i NMLs Vegen vil ikke krysse bekker eller skiløype. Det er ikke registreringer i Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken som er til hinder for bygging av vegen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes. Det vurderes ikke å være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9) Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes i dette tilfellet å være liten ( 10) Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshavere pålegges å dekke kostnadene ( 11) Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak ( 12) Etter en samlet vurdering finner vi at bygging av stikkveg til hytte ikke er til skade for naturmangfoldet. Det er ikke kommet inn merknader fra naboer. Det er på reguleringsplanen for Vorset sameie regulert veg inn til setervollene. Slik veien er regulert vil tiltaket bli mer omfattende og berøre åpne områder. En omlegging av traseen slik det er søkt om vil være en bedre løsning både for miljøet og omgivelsene. Det er lagt ved et referat fra jordskiftedom fra 1970 hvor det fremkommer at det er rett til å anlegge veg fra til omsøkte setervoller. Selv om dette er en privatsrettlslig sak vil det kunne støtte opp om endringen av regulert vegtrase. En bygging av denne stikkveien vil etter en samlet vurdering være til større fordeler enn ulemper. Tiltaket vil ikke forringe eller berøre nasjonale eller regionale interesser Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjonene innvilget, da hensynene til reguleringsplanen vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for stikkveg til setervoller til eiendommen gnr./bnr. 84/4 og 84/3. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kartskisser

34

35 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 9/11/0/0 Saksmappe : 2015/314 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - justering av tomt - 9/11, tomt 13 - Arne Hansen Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for justering av gnr./bnr. 9/11 tomt 13, men bygningene må ligge på det regulerte området for fritidsbebyggelse. Saken gjelder: Søknad om justering av tomt Fakta: Tiltakshaver er Arne Hansen. Det søkes om dispensasjon for justering av tomt. Det ble i mai 2015 søkt om ansvarsrett for graving på tomt 13, da ble det også sendt e-post fra tiltakshaver hvor det blant annet stod: «Byggesøknad blir sendt etter at oppmåling er gjort, da de forskjellige enheter vel skal plasseres på kartet.» Det ble gitt tillatelse for grunnarbeider på tomt 13 for klargjøring av tomt i forbindelse med byggesak. Ved oppmåling viser det seg at det er oppført garasje og uthus/grillhus uten at det er mottatt noen søknad. I tillegg er det ønske om å sette opp hytte utenfor byggeområdet på reguleringsplanen. Det er mottatt søknad om dispensasjon for justering av tomt.

36 Dispensasjonen begrunnes av Anleggsplan AS med: «Endret plassering av tomt 13 Gnr. 9, bnr. 11 tiltakshaver Edvin Evensen På vegne av tiltakshaver søkes det med dette dispensasjon fra vedtatte reguleringsplan. Dispensasjonen består av mindre reguleringsendring ved at tomt 13 søkes flyttet. Det er Arne Hansen, Veggli som skal overta tomta, og han var i kontakt med Rollag kommune om sine planer i mai d.å. Det var ved planlagt og bestilt oppmåling av tomta at det ble oppdaget at det ikke er samsvar mellom planen og den ønskede plassering. Begrunnelse for søknad om dispensasjon: Undertegnede utarbeidet planen i 2005, og på den tiden ble hverken hjørnene eller tomtesenter koordinatbestemt. Kjøper ønsker å bebygge området med et lite tun, og dette betinger dispensasjon fra gjeldende godkjent plan ved at tomta flyttes litt lenger øst enn vist på plankartet. Vurderinger: Tomta ligger i et område som er sjekket ut med hensyn til sårbarhet Det er ikke forekomster av prioriterte naturtyper eller spesielle artsfunn på Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase eller Artsdatabanken sin artsdatabase i nærheten av omsøkt areal. Søknaden er ikke i konflikt med godkjent sti- og løypenett, eller andre kjente friluftsinteresser. Søknaden er ikke i konflikt med registrert kulturminner med grunnlag i det arbeid som er utført i forbindelse med overordnet godkjent reguleringsplan. Tomta ligger ikke utsatt i forhold til fare for ras eller flom. Tomta er ikke i konflikt med eksisterende eller ubebygde hyttetomter. Spesiell vurdering av rasfare, sikkerhet og silhuettvirkning. Det er foretatt en spesiell vurdering av disse punktene. Tomta består av et lite lag løsmasser, men det er ellers grunnfjell som er synlig på tomta. Ved sikker fundamentering anses det ikke som noe problem å bebygge tomta. Det må tas spesielle hensyn ved valg av bygningstype, størrelse og plassering for å unngå silhuettvirkning. Tiltakshaver planlegger å bygge små bygninger. Terrasser og uteområder må sikres. Nabovarsel/merknader: Det er ingen andre berørte parter. Oppsummering: Hensynene bak de regulerte formålene blir ikke vesentlig tilsidesatt og fordelene vil være klart større enn ulempene, og de kravene som er stilt i plan- og bygningslovens 19-2 burde klart være oppfylt for et positivt vedtak.» Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonen gjelder justering av tomt på reguleringsplan for Øye gård, Gvammen gård. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

37 Påtenkt hytte ønskes plassert utenfor byggeområdet på tomta. Slik ny tomt er tegnet inn, vil garasjen som er oppsatt bli utenfor tomta. For å kunne ivareta alle ønsker til tiltakshaver må tomta være på vesentlig mer enn 1 mål. Slik som tiltakshaver har fremstilt sine planer sammen med søknad om dispensasjon fra Anleggsplan AS, vil ny hytte bli liggende ytterst på kanten av et større stup. Alle tomtene i reguleringsplanen er trukket vekk fra det bratte området. En justering av tomta slik det er søkt om, vil medføre at bygningen vil legges helt på kanten av det bratte området. Det er tvil om kravene til sikkerhet på tomta vil kunne ivaretas, jfr. PBL 28-1 slik tomta er omsøkt. I tillegg er det stor mulighet for at en hytte der den er tenkt vil skape silhuettvirkning for omkringliggende områder. En justering av denne tomta vil etter en samlet vurdering være til større ulemper enn fordeler. Etter en samlet vurdering finner en i denne saken ikke å kunne anbefale dispensasjonene innvilget. Det tillates at tomta kan justeres men alle bygningene må ligge på byggeområde i henhold til reguleringsplanen. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for justering av gnr./bnr. 9/11 tomt 13, men bygningene må ligge på det regulerte området for fritidsbebyggelse.. Vedlegg: Kart

38 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2015/704 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Utlegging til offentlig ettersyn - reguleringsplan Dal høgd Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Planen legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, iht i Plan- og Bygningsloven. Grunneiere og rettighetshavere varsles med brev. En gjør oppmerksom på at oppdragsgiver må dekke alle videre kostnader vedrørende planforslaget. Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder i reguleringsplanen. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i PBL. Og være utformet i samsvar med SOSI-standard. En gjør oppmerksom på at kommunen vil forhandle fram å forlange at grunneierne underskriver utbyggingsavtaler før en egengodkjenner planen. Avtalen vil omfatte alle tomtene innenfor planområdet som ikke er solgt. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Fakta: Oppstart av planarbeid ble varslet Planområdet for Dalhøgd ligger gnr. 35 bnr. 11 ligger på Dalsethaugen lengst nord i rollag kommune. Eiendommen er eid av Dalhøgd fjellkapell stiftelse og ble fradelt fra gnr. 35 bnr. 1 i Hovedbygningen ble tatt i bruk i Eiendommen er tidligere regulert til byggeområde for allmennyttige formål. Stiftelsen er selveid, og formålet er å eie og drive eiendommen som kristens leirsted for barn og ungdom. Intensjonen for planarbeidet er å regulere inntil fire tomter for fritidsboliger på eiendommen Dalhøgd. Tomtene vil selges for å finansiere påkrevde vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider på eiendommen.

39 Planforslaget omfatter til sammen fire nye hyttetomter som alle har et areal på litt over et dekar. Nye tomter på eiendommen skal innrette seg etter eksisterende utbyggingsmønster på Dalsethaugen. Nye hytter skal i følge planlegger ikke dominere i landskapet eller sjenere eksisterende hytteeiere unødig. Samtidig skal tomter for fritidsboliger ikke sjenere bruken av stiftelsens eiendom unødig. Innspill i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet er fulgt opp og det vises til planbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av disse. Planforslaget er vurdert i forhold til Plan- og bygningslovens 4-2 ang. konsekvensutredning. Planen følger formålet i overordnet plan og har ingen vesentlige virkninger for miljø og samfunn utover det som er vurdert i kommunedelplan for Vegglifjell. Det er vurdert til at konsekvensutredning ikke er nødvendig. Selv om det ikke er stilt krav til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 4 med eget planprogram, er det gjort en vurdering av planens innhold i forhold til natur og miljø i planbeskrivelsen. Saksbehandlers vurdering: Reguleringsbestemmelsene er i tråd med kommunedelplan for Vegglifjell. Intensjonen for planarbeidet er å regulere inntil fire tomter for fritidsboliger på eiendommen Dalhøgd. Tomtene vil selges for å finansiere påkrevde vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider på eiendommen Det er gjort en vurdering av planens innhold i forhold til natur og miljø i planbeskrivelsen. Generelt sliter Vegglifjellområdet med finansiering av felles tiltak. For å sikre at standarden øker på dette området, vil kommunen forhandle fram å forlange at grunneierne underskriver utbyggingsavtale før en egengodkjenner planen. Avtalen vil omfatte alle tomtene innenfor planområdet som ikke er solgt Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder i reguleringsplanen. Rådmannens konklusjon: Planen legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, iht i Plan- og Bygningsloven. Grunneiere og rettighetshavere varsles med brev. En gjør oppmerksom på at oppdragsgiver må dekke alle videre kostnader vedrørende planforslaget. Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder i reguleringsplanen. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i PBL. Og være utformet i samsvar med SOSI-standard. En gjør oppmerksom på at kommunen vil forhandle fram å forlange at grunneierne underskriver utbyggingsavtaler før en egengodkjenner planen. Avtalen vil omfatte alle tomtene innenfor planområdet som ikke er solgt. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Vedlegg: Plankart

40 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 141 Saksmappe : 2015/346 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling planprogram kommuneplan - arealdel Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Formannskapet Utvalgssak Utvalgsleders forslag til vedtak: Planprogram for kommuneplanens arealdel fastsettes i henhold til plan- og bygningslovens Saken gjelder: Sluttbehandling av planprogram for kommuneplanens arealdel. Fakta: Cowi AS har på vegne av Rollag kommune utarbeidet planprogram for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. I tråd med plan- og bygningsloven 11-5, skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen, kommuneplanens arealdel, som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal gi langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen samt hvilke hensyn som må ivareta ved disponering av arealene. Oppsummering fra planlegger av merknadene ligger vedlagt, administrasjonen finner å kunne støtte disse merknadene. Planprogrammet er noe justert på grunnlag av merknadene. Det er det reviderte planprogrammet som foreligger til behandling.

41 Saksbehandlers vurdering: Planprogram for kommuneplanens arealdel har vært ute på høring. Innkomne innspill er vurdert og planprogrammet er justert. Det er i henhold til plan- og bygningsloven ikke krav til behandling av planprogram før utlegging til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble likevel tatt opp til behandling i formannskapet for å få en bredest mulig medvirkning. Formannskapet skal i henhold til delegasjonsreglementet for Rollag kommune: «ha ansvar for å ivareta tekstdelen og forslag til kommuneplan, handlingsprogram og andre relevante overordnede planer.» Samtidig skal NMR i henhold til delegasjonsreglementet: «ha ansvar for og ivareta lov om planlegging og byggesaksbehandling» Det bør derfor ses på om det er mest hensiktsmessig om formannskapet eller NMR skal være planmyndighet for kommuneplanens arealdel. Sluttbehandling av planprogram for kommuneplanens arealdel vil derfor bli tatt opp i både NMR og formannskapet. Planprogrammet kan fastsettes i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens konklusjon: Planprogram for kommuneplanens arealdel fastsettes i henhold til plan- og bygningslovens Vedlegg: Planprogram Oppsummering av merknader

42 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/56/0/0 Saksmappe : 2015/582 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Klage på utbygging av eiendommen gnr. 10 bnr. 56 i Rollag Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak Klagen skal behandles etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kapitel VI. Rollag kommune finner ikke at tiltaket på eiendommen gnr. 10 bnr. 56 er i strid med reguleringsplan for Nedre Vamre som er gjeldende reguleringsplan for området. Klage av fra Jan Engebretsen tas ikke til følge. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Klagen behandles av NMR før saken eventuelt sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saken gjelder: Klage på utbygging av eiendommen gnr. 10 bnr. 56 i Rollag kommune. Jan Engebretsen hevder at tiltaket er i strid med reguleringsplanen for området. Klagen begrunnes med at tiltaket hevdes å påføre inngrep i naturen, heving av terreng for plassering av hytte, at mønehøyden blir for høy, samt at tiltakshaver hever terrenget for å plassere infiltrasjonsbasseng. Fakta: Tillatelse til tiltak ble gitt den I søknaden som ble godkjent lå det kopi av epost fra Engebretsen hvor det blant annet står: «Vi vil ikke komme med innsigelser/anmerkninger/protester.» Klagen ble sendt til kommunen Den ble mottatt av saksbehandler den

43 Det ble bedt om redegjørelse for arbeidene fra ansvarlig søker KB Prosjekter AS Kommunen gjennomførte en befaring den for å gjøre seg kjent med forholdene. Det ble mottatt redegjørelse for arbeidene av KB Prosjekter AS Redegjørelsen er gjengitt nedenfor: 1. Byggegruben er gravd ned i søre enden (murkrone midt på gavel under eksisterende terreng), i nordre ende er det fylt opp (Gjennomsnittlig planert terreng på BYA kontra opprinnelig terreng vil overraske meg om er over 1 m). 2. Avløpsanlegget ligger som på situasjonsplan i nordre enden, er vridd noe mer øst og lenger fra naboen i sørlig ende oppfylling på ca. 1,5 m over eksisterende, noe som er veldig vanlig i Vorsetlia pga kort vei til fjell. Det er ikke mindre på bassenget til klager. 3. Selve tanken måtte vi flytte lenger nord på tomta ut for nordvestre hjørne på hytta pga få fall ut fra byggegrube (pumpes opp til basseng), oppfylling rundt denne tanken vil jeg anta er ca. 1,5 m Men er godt inn på egen grunn. Klager har selv vært (tidligere) megler på denne tomta og bør være meget godt kjent med reguleringsbestemmelsene for denne (selv hørt gjennomgang), videre er tomtens justering av planert terreng blant de mer beskjedne.» Saksbehandlers vurdering: Klager har sendt inn klage etter at det er sendt inn e-post om at det ikke er merknader til tiltaket, og 17 dager etter at tillatelse til tiltak er gitt. Klagen er begrunnet med at tiltaket er i strid med reguleringsplanen for området. Reguleringsplanen fastslår blant annet: «Gesimshøyde skal ikke overstige 3,0 m og mønehøyde skal ikke overstige 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Oppstue tillates i utgangspunktet ikke. Tomter som ligger skjermet i terrenget kan ha inntil 6,0 m mønehøyde over gjennomsnittlig planert terreng. Dette gjelder tomtene 23, 31 og 33. For disse tomtene kan det godkjennes bygninger med oppstue. Det tillates ikke omfattende opparbeiding av terreng på tomter. Alle former for terrenginngrep skal gjøres så små og skånsomme som mulig, og så langt som mulig innordnes hensyn til landskap og omgivelsene for øvrig. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Ved hogst skal det legges vekt på flerbrukshensyn som utysket og solforhold, utendørs opphold og leik.» Tegningene i byggesaken viser en mønehøyde på hytta på 5,45 m. Vedtaket i byggesaken er fattet ut fra de opplysninger som er gitt i søknaden og at tiltaket er i tråd med reguleringsplanen. Befaringen viser at terrenget er senket i sør for å unngå høy fylling i nord. Da tomta ligger i et kuppert terreng vil det måtte medføre fylling og skjæring for å kunne plassere ei hytte. Kart for eiendommen viser en høydeforskjell fra sør til nord på 8 meter. Avløpsanlegget er lagt noe høyere en det som muligens er forespeilet i søknaden. Befaringen viser imidlertid at det er fjell i dette området av tomta. Dette sammen med redegjørelsen fra ansvarlig søker, viser at en senkning av avløpsanlegget ville medført en urimelig stor kostnad for utbygger. De terrenginngrepene som er foretatt på eiendommen gnr. 10 bnr. 56 er etter Rollag kommune sin vurdering ikke i strid med reguleringsplanen og dens bestemmelser. Bestemmelsene fastslår blant annet at det ikke er tillatt med omfattende opparbeiding av terreng på tomter. De arbeidene som er gjort er nødvendige for å kunne få en tilfredsstillende løsning av prosjektet. Med en høydeforskjell innenfor tomtas grenser på 8 meter vil det være nødvendig med noe fylling og skjæring for å kunne plassere ei hytte.

44 I klagen ber Engebretsen om at arbeidene stanses inntil kommunen har besiktiget og fattet et vedtak. Kommunen har befart eiendommen. Rollag kommune mener tiltaket ikke er i strid med reguleringsplanen og dens bestemmelser, Av hensyn til at vinteren snart kommer og at tiltakshaver har behov for å ferdigstille bygget for å sikre sine verdier, finner Rollag kommune ikke grunn til å gi vedtaket oppsettende virkning etter forvaltningslovens 42. Rådmannens konklusjon: Klagen skal behandles etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kapitel VI. Rollag kommune finner ikke at tiltaket på eiendommen gnr. 10 bnr. 56 er i strid med reguleringsplan for Nedre Vamre som er gjeldende reguleringsplan for området. Klage av fra Jan Engebretsen tas ikke til følge. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Klagen behandles av NMR før saken eventuelt sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

45 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L05 Saksmappe : 2014/146 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Gunn-Hege Laugen Kommunal plan for skilt- høring og offentlig ettersyn Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Forslag til kommunal plan for skilt vedtas og sendes ut på høring og offentlig ettersyn i minimum seks uker. Fra og med 08. desember 2015 til og med 20. januar Saken gjelder: Forslag til kommunal plan for skilt, høring og offentlig ettersyn Fakta: Rollag kommune startet i 2013 opp arbeidet med en plan for stedsutvikling. Stedsutviklingsprogrammet, som var ett ledd av omstillingsprogrammet ble vedtatt i kommunestyret Programmet tar for seg en rekke tiltak lokalbefolkningen i Rollag og Veggli ønsker å satse på, når det gjelder utvikling av tettstedene sine. Målsetningen er blant annet økt bolyst, økt handel, økt trivsel og økt stopplyst. I dette programmet ble det bestemt at ett av tiltaka var en kommunal skiltplan for Rollag kommune. Kommunal plan for skilt er et forslag, og tegningene/ bildene som er vedlagt er foreløpige skisser. Endelig prosjektering vil bli gjennomført etter høring og offentlig ettersyn.

46 Saksbehandlers vurdering: Det er i dag et stort behov for skilting i kommunen, mange skilt er gamle og utdaterte. Det er også satt opp en del skilt i beste mening om utseende, ved mangelen av en ordentlig plan for skilt i kommunen. Skiltmalen skal gi kommunen en identitet, helhet og tilhørighet, noe veifarende kan kjenne oss igjen på. Litt som de rød lampene på Lampeland. Ved å gi stativet en rødlig farge og skiltplata en mørk farge, vil en være med på å synliggjøre en helhet i Numedal, ved at en benytter noe av fargekombinasjonen på Lampeland. Skiltstativene skal kunne brukes i alle størrelser, men må holdes innenfor gitte nasjonale, regionale og kommunale lover og føringer. Kommunal plan for skilt er basert på universell utforming i forhold til bruk av kontrast med lys skrift og mørk bakgrunn. Planen påpeker også tilgjengelighet ved bruk av informasjonsskilt. Her skal blant annet rullestolbrukere kunne komme helt fram til informasjonen. Bruk av kommunevåpenet er forbeholdt kommunal virksomhet. Kommunal plan for skilt gir retningslinjer for fargebruk og tekststørrelser. Kommunal plan for skilt legger opp til muligheten for å benytte en annen mal, bestemt i arbeidet med middelalderdalen. Skissene på dette konseptet er svært mangelfulle, det er derfor lagt ved ett bilde, for synliggjøring. Det er imidlertid viktig at denne malen kun brukes i særtilfeller. Eksempler kan være om skilt skal settes opp ved en virksomhet som gagner hele dalen, og hvor navnet inneholder Numedal. Forslag til kommunal plan for skilt skulle i utgangspunktet være ferdigstilt før sommerferien 2015, men på grunn av ulike uheldigheter med tidligere firma har man ikke lykkes å følge framdriftsplanen. Dette ble signalisert i NMR møte i mai Prosessen for opparbeidelse av kommunal plan for skilt har vært noe mangelfull, svært få har engasjert seg i utformingen av skiltprofilen, mye av årsaken er at mange venter på å se konkrete skisser og eksempler. Det legges derfor opp til en medvirkning og lokal forankring i høringsperioden, hvor kommunen inviterer seg inn til velforeninger og næringsforeningen, slik at en får innspill til planen. Dette kan medføre en andregangs høring, men forankring av planen er svært viktig før planen settes i virke. Rådmannens konklusjon: Forslag til kommunal plan for skilt vedtas og sendes ut på høring og offentlig ettersyn i minimum seks uker. Fra og med 08. desember 2015 til og med 20. januar Vedlegg 1 Forslag til kommunal plan for skilt 2 Kommunal skiltmal 3 Buk av kommunevåpenet 4 Alternativ skiltmal

47 Forslag til skiltplan for Rollag kommune Offentlige og privatvirksomhet, stier og kulturminner

48 Rollag kommune har utviklet en kommunal plan for skilt i Rollag kommune. Planen omfatter plassering og design av offentlige og private skilt, anvisning - og informasjonsskilt Oppbygning av planen Kommunedelplanen for skilt er delt inn i to deler. Del 1, er en tekst del som tar for seg de ulike typer av skilt meldeplikt og retningslinjer. Del 2, tar for seg selve utformingen og designet. Retningslinjer for skilting Skiltingen skal være ensartet og helhetlig. Skiltingen skal være lett å forstå, opplysende og gjenkjennelig. Skilting skal ha god kvalitet samt styrke og synliggjøre kommunens profil. Skiltingen skal være fleksibel og kunne tilpasses ulike behov og endringer av disse. Krav til Universell Utforming legges til grunn og tilfredsstilles hvis krav om dette. Skiltet må plasseres på et godt synlig sted, hvor skiltet ikke skjules av beplantning og brøytekanter. Det bør være mulig å komme inn til skiltet for fotgjengere og rullestolbrukere. Området rundt skiltet bør være godt opplyst. Skiltets bakgrunn skal være reflekterende, med mindre det har egen lyskilde Skilt inntil/ ved offentlig veg, reguleres av statens vegvesen. Alle tiltak/ skilt skal ha eier/ ansvarlig organisasjon eller bedrift. Alle tiltak skal vedlikeholdes, ved manglende vedlikehold kan kommunen pålegge fjerning av tiltaket. Eksisterende skilt, må innen 5 år skiftes ut i henhold til kommunedelplan for skilt Eksisterende informasjonstavler, må innen 10 år skiftes ut i henhold til kommunedelplan for skilt. All skilting skal tilfredsstille krav i Plan- og bygningsloven 74.2, 86, 93, 107 og TEK 10- sjekk at paragrafer stemmer!! Vegloven 33 Naturvernloven 15 NS 3041 Skilting Veiledning for plassering og detaljer NS 4210 Varselfarger og varselskilt Håndbok for skilting og gradering, Mai Utgave 2. Melding- og søknadsplikt Tiltak som krever søknad og tillatelse fra kommunen (generell regel): Plassering av skilt og reklameinnretninger jf. PLB bokstav i. Tiltak som krever søknad: Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng, krever søknad. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av skiltene. Inntil veg gjelder egne regler. Søknad kreves også når reklameinnretninger utgjør en fare for personsikkerhet og når flere skilt/ reklameinnretninger skal monteres på samme sted eller på samme fasade, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 3-1 bokstav d. Tiltak som ikke krever søknad eller tillatelse: Skilt og reklameinnretning inntil 3,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade, jf. SAK bokstav c nr.3.

49 Kommunen fastsetter i denne plan egne regler om visuelle kvaliteter. Gårdsnavn på søppelstativ/ postkassestativ er tillat

50 Definisjon på ulike skilttyper Skilttyper, hovedkategori Skilt deles inn i to hovedkategorier, frittstående skilt og fasadeskilt. Hver av disse hovedkategoriene deles igjen opp i underkategoriene henvisningsskilt, orienteringsskilt, informasjonsskilt og oppslagstavler. Nedenfor forklares de ulike skilttypende. Frittstående skilt Skilt skal stå sentralt ved innkjøring til bygget og vise hovedenheter i området. Rammen forankres godt i bakken. Fasade skilt Enhetens navn skrives med store bokstaver med frittstående bokstaver der dette er mulig. Øvrig tekst med stor forbokstav og små bokstaver. Skilt plasseres over eller ved siden av hovedinngang. Ved bruk av skiltplate skal denne være flat og ha samme bunnfarge på begge sider. Standard utforming på skiltplate skal være matt overflate med mørk bunnfarge og lys skrift. Mange svaksynte foretrekker mørk bunnfarge, da lys bakgrunn for noen kan virke blendende. Bokstaver og logoer som monteres direkte på vegg fungerer best med lyse bokstaver og logo på mørk bakgrunn. ref. Informasjon for alle, Norges Blindeforbund. Mørk bakgrunn med hvite/lyse frittstående bokstaver er valgt for skilting av bygg i Rollag kommune. Skilttyper, underkategorier Henvisning/ Anvisningsskilt Henvisningsskilt er et skilt som er plassert ved kommunikasjonspunkt. Skiltet skal vise til hvor bygget er plassert og hvordan en lettest kan ta seg fram til bygget. NS 3041: Skilt med pilangivelse, etasjehenvisning og lignende. Enhetens navn skrives med store bokstaver, øverst på skiltet. Øvrig tekst med stor forbokstav og små bokstaver. Standard utforming på skiltplate skal være matt overflate med mørk bunnfarge (anbefalt av Norges blindeforbund)og lys skrift. Orienteringsskilt Orienteringsskilt NS 3041, skilt med kart eller illustrasjon over et område eller en bygning. Ved skilt med kart skal teksten plasseres til venstre for illustrasjonen. Illustrasjon skal være enkel, og raskt gi oversikt over anleggets innhold. Illustrasjonene skal alltid gi beskjed om hvor hovedinngangen til enheten er. Tekst og illustrasjon må henge sammen. Skiltplaten skal være flat og ha samme bunnfarge på begge sider. Merket du står her skal alltid være rødt og stå nederst på skiltet. Informasjonsskilt Informasjonsskilt er skilt som gir informasjon om ett område eller severdighet. Skilthøyde målt i overkant bør ikke overstige 2,0 m fra bakkenivå. Underkant bør minimum være 0,7 m fra bakkenivå.

51 Skiltet må plasseres på et godt synlig sted, hvor skiltet ikke skjules av beplantning og brøytekanter. Det bør være mulig å komme inn til skiltet for fotgjengere og rullestolbrukere. Området rundt skiltet bør være godt opplyst. Oppslagstavler Er tavler som gir kortvarig informasjon. Stier og ferdselsårer Merking av stier og ferdselsårer skal skje i henhold til Norsk skilthåndbok. Norsk skilthåndbok kan fås av Den norske turistforening Merking av stier/ attraksjoner i Trillemarka, Rollagsfjell følger forvaltningsplanens retningslinjer. Skilting av kulturminne Numedalsbanen er unntatt dette prosjekt, da det er ett interkommunalt prosjekt mellom Numedalskommunene. Kommunaledelplanens retningslinjer Vedlagt denne plan ligger retningslinjer for skiltmalen til Rollag kommune. Det er viktig å merke seg at selve informasjonen på skilttavla står den offentlig eller den private aktøren fritt til å velge innenfor gitte rammer og regelverk. Fargekombinasjonen på skiltstativet skal være i henhold til farge kode: NCS S 4050R m Y90 R. Skiltplaten skal bestå av en mørk jordfarge. Kommunevåpen skal benyttes særskilt av kommunen og har egne bestemmelser for bruk, vedlagt i denne planen. Kommunedelplanen åpner for bruk av skiltmal benyttet i forbindelse med middelalder dalen. Skiltet står i dag på Numedalstunet, bilde vedlagt i denne plan. For at offentlig eller privat instans skal benytte denne malen må det søkes kommunen om dispensasjon fra kommunens skiltmal.

52 Vedlegg 1 Bruk av kommunevåpen Kommunevåpenet er kommunens identifikasjonsmerke og tilhører Rollag kommune som organisasjon, ikke som lokalsamfunn. Kommunevåpenet skal brukes ved skilting av bygninger utvendig og innvendig ved behov. Rollag kommune skal ikke med i teksten på skiltet. Kommunevåpenet skal komme ut fra veggen. Fargene i våpenskjoldet skal være: Gul PMS 109 Rød PMS 179 Forholdet mellom størrelsen på våpenskjoldet og bokstaver må være godt avpasset. Bokstaver skal være 60% av størrelse på våpenskjoldet. Bokstavene skal være midtstilt i forhold til våpenskjoldet. Skrifttype Frutiger Roman. Navnet på enheten skrives med bokstaver som monteres direkte på veggen (uten skiltplate bak skriften). Bokstavene utføres i PCV på betong, teglvegg og trevegg. Hvit skrift på mørk bakgrunn eller mørk grå skrift på hvit/lys bakgrunn. Variasjoner kan forekomme dersom fasaden eller fasadens farge er spesiell. Monteringen må være slik at den ikke lager for stor slagskygge. Skrift og bakgrunn skal ha 0.8 luminanskontrast. Våpenskjold monteres til venstre for enhetsnavn eller tekst. Størrelse på skrift må tilpasses byggets fasade og leseavstand. På bygninger i midlertidig bruk for kommunal virksomhet kan det monteres enklere skilt hvor kommunevåpenet og enhetsskilt er limt til bakgrunnen. Figur 1 Eksempel på bruk av kommunevåpen inkl. retningslinjer for størrelse Ved bruk av kommunevåpenet på henvisning/ anvisningsskilt skal kommunevåpenet plasseres øverst i venstre hjørne.