Lokal læreplan og årsplan i matematikk 6.trinn. Periode Kompetansemål Tema Kriterier for måloppnåelse Innhold og metode Aktivitet Gjennom hele året

Transkript

1 Lokal læreplan og årsplan i matematikk 6.trinn Periode Kompetansemål Tema Kriterier for måloppnåelse Innhold og metode Aktivitet Gjennom hele året utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Dette gjelder for alle temaer. Eleven skal kunne utvikle, bruke og diskutere metoder for: - Hoderegning - Overslagsregning - Skriftlig regning -Kunne utvikle metode for hoderegning for heltall og desimaltall - Kunne finne egen metode for overslagsregning og skriftlig regning og kunne diskutere metodene. - Kunne runde av til nærmeste tier og hundrer. - Kunne bruke kalkulator i beregninger -Kunne bruke digitale verktøy i beregninger og i som arbeidsmetode. Arbeidsmetoder som gjelder for alle temaer gjennom hele året. Praktisk og teoretisk arbeid Ferdighetstrening Kommunisere matematikk -skriftlig -muntlig -digitalt -formidle -samtale om -resonnere -vurdere gyldighet hoderegningsmetoder, overslag, avrunding Bruk av tier, hundrer og tusener som anker. Vurdering Gjennom hele året: -Muntlige og skriftlige tilbakemeldinger/fremovermeldinger til elevens arbeid / elevretting. -Evalueringsbok i forhold til ukas mål -Egenvurdering. (Tommelgrep, elevretting og egenvurderingsskjema etter kapittelprøver.) -Muntlige og skriftlige prøver. Lekseoppfølging/lekseretting/elevretting. -Hverandrevurdering -Kapittelprøve.

2 finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga Elevene skal kunne finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger og: stille opp beregningene forklare beregningene og fremgangsmåte vurdere resultatet presentere løsningen diskutere løsningen bruke relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger til å velge riktig regneart vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk lage og presentere egne oppgaver med illustrasjoner, tekst og regneuttrykk Sette opp beregninger i Excel regneark eller annen digital programvare. Bruke pedagogisk programvare. beregninger, fremgangsmåte -«Post it lapp» etter time -Elevsamtaler og fagsamtale -Utviklingssamtaler i forhold til faglig ståsted og veien videre vår og høst. -Bruke Multi halv- og helårsprøve som kartleggingsresultat.

3 forklare og diskutere hvilken fremgangsmåte som blir brukt til å løse oppgaver og avgjøre hvilken strategi som er mest hensiktsmessig argumentere for valg av løsningsmetode vurdere ulike fremgangsmåter og bruk av hjelpemidler som konkreter, måleredskaper og digitale verktøy Være ute å observere/gjøre noe (måle noe). For å finne informasjon om dette kan man tenke/skrive hva målte vi, hva så vi, skriftliggjøre og regne ut. (omvendt tekstoppgave) Se også (Rike oppgaver og Kengurukonkurransen) August/ September Uke Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallinja. Kapittel 1: Tall og regning -Hele tall, -Titallsystemet, -Avrunding -Hoderegning, -Addisjon og subtraksjon -Negative tall, -Tallrekker -Primtall, -Multiplikasjon -Antall kombinasjoner -Divisjon Eleven skal kunne: - beskrive ener-, tier-, hundrer- og tusenplass, samt tidels- og hundredelsplass - forklare sammenhengen mellom tideler og hundredeler - skrive tall på utvidet form - sammenligne størrelser ved hjelp av tallinja - utføre de fire regneartene på positive og negative hele tall - plassere på tallinja: positive og negative tall, tall og siffer, komma, tideler, hundredeler Viktig å bruke konkretiseringsmateriell Multi lærerens bok Alle teller (spill om brøker, prosenter og desimaltall)

4 -Positive hele tall -Negative hele tall September/ Oktober/ Uke Statistikk og sannsynlighet. planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment Kap.2: Sannsynlighet -Sannsynlighet, Forsøk og opptelling. -Sannsynlighet fra 0 til 1, -Sannsynlighet i spill. -Sannsynlighet i dagliglivet. Eleven skal kunne: planlegge spørreundersøkelse samle inn data lage skjema for registrering av telling/resultater av spørreundersøkelse. samle inn data, spørreundersøkelser Undersøkelsene kan for eksempel handle om: hva liker du best til middag hvilket husdyr foretrekker du hvilket fag liker du best. Tverrfaglig med for eksempel samfunnsfag eller naturfag representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er Eleven skal kunne: skrive data inn i tabeller, med og uten digitale verktøy framstille diagrammer med og uten digitale verktøy lese og tolke tabeller lese og tolke diagrammer o søylediagram o stolpediagram o linjediagram o sektordiagram representere, tabell, diagram, tolke Elevene skal presentere tekst og tall i form av ulike type diagram (se Tromsø kommunes IKT-plan for 6.årstrinn) bruke resultater fra

5 finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre egen spørreundersøkelse. Framstille disse i lesbar tabell i et regneark og i en manuelt framstilt tabell. lage lesbart diagram i regneark med utgangspunkt i egen tabell. Tegne et diagram med utgangspunkt i egen tabell lese resultater fra egne og andres tabeller og diagrammer. tolke tabeller og diagrammer forklare begrepet konstant enkle typer formatering foreksempel tekstbryting, type data for celle(r) og lignende. forklare hvorfor bruk av konstanter kan være fornuftig med tanke på effektivitet og gjenbruk Eleven skal kunne: finne: o median o typetall o gjennomsnitt i enkle datasett vurdere de ulike sentralmålene median, typetall, gjennomsnitt, sentralmål Gjøre undersøkelser hvor man samler inn data.

6 Oktober/ November/ Uke vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Tall og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og Kapittel 3 - Desimaltall - Tideler og hundredeler og tusendeler. - Tallmønstre knyttet til desimaltall. forklare at typetall er det tallet som fremgår flest ganger i ei tallrekke, og at medianen er det midterste tallet i en stigende tallrekke. Eleven skal kunne: vurdere og samtale om sjanser i: o dagligdagse sammenhenger o spill o eksperimenter beregne sannsynlighet i enkle situasjoner vurdere sannsynligheten for at noe helt sikkert kommer til å skje og noe som absolutt ikke kommer til å skje vurdere om en hendelse vil inntreffe i mer eller mindre enn halvparten av tilfellene beregne sannsynligheten for å få 1 eller et partall på terningen Eleven skal kunne: finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger og: stille opp beregningene forklare beregningene og fremgangsmåte vurdere resultatet sannsynlighet, mulige og gunstige utfall, avvik Vurdere og samtale om sannsynligheten for at du klarer å lese en side i ei bok på to minutter, to sider på fire minutter, fire sider på åtte minutter, osv. Bruke terninger Gitt en gruppe med 8 jenter og 12 gutter. Uttrykke sannsynligheten for å trekke en jente med brøk eller prosent beregninger, fremgangsmåte Være ute å observere/gjøre noe (måle noe). For å finne informasjon om dette kan man tenke/skrive hva målte vi, hva så vi, skriftliggjøre og regne

7 negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallinja finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga Dette målet står også for hele året, se første del av planen. - Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av desimaltall. - Å anslå størrelsen på svar, gjøre overslag og foreta avrunding. presentere løsningen diskutere løsningen bruke relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger til å velge riktig regneart vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk lage og presentere egne oppgaver med illustrasjoner, tekst og regneuttrykk forklare og diskutere hvilken fremgangsmåte som blir brukt til å løse oppgaver og avgjøre hvilken strategi som er mest hensiktsmessig argumentere for valg av løsningsmetode vurdere ulike fremgangsmåter og bruk av hjelpemidler som konkreter, måleredskaper og digitale verktøy ut. (omvendt tekstoppgave) Se også (Rike oppgaver og Kengurukonkurransen) November/ Desember/ Januar Uke 50-3 Geometri analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive Kapittel 4 Geometri - Å bygge tredimensjonale figurer. analysere egenskaper ved todimensjonale figurer (parallellogram, ulike trekanter, kvadrat og vinkler, parallelle linjer, diagonal, Jobbe sammen to og to.

8 fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta -Overflate - Å tegne tredimensjonale figurer. Perspektivtegning - Om egenskaper ved todimensjonale figurer, Trapesparallellogramrombe, Diagonaler, Trekanter med egne navn, Tegne firkanter og trekanter. rektangel) o identifisere, tegne og navngi figurer og deler av sammensatte figurer o beregne vinkler o beregne areal og omkrets o finne eventuelle parallelle linjer eller diagonaler o finne symmetri beskrive, ved hjelp av geometriske begreper, fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi identifisere og navngi todimensjonale figurer som rombe identifisere og navngi tredimensjonale figurer som sylinder, pyramide, kjegle, polyeder, kuler bygge tredimensjonale modeller og diskutere: o prosess o produkt lage/brette esker tegne projeksjonen av en tredimensjonal figur i planet Beskrive todimensjonale figurer til hverandre uten å se Beskrive fysiske gjenstander man har med seg hjemmefra uten å fortelle hvilken gjenstand det er. Se dette målet i sammenheng med kompetansemålet fra hovedområdet Måling: forklare oppbygging av mål for lengde, areal og volum og beregne omkrets, areal, overflate modell, prosess, produkt Bygge i tredimensjonale figurer i papir/annet materiale Tverrfaglig med for eksempel Kunst og håndverk

9 Januar/ Februar Uke 4-8 Kap.5 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er Kapittel 5:Måling - Om vekt og bruke målenheter som g, hg, kg og tonn. - Om volum og bruke målenheter som ml, cl, dl, l. - Å beregne volum av prismer. - Å regne med tid. velge måleredskaper som passer til det som skal måles gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagliglivet vurdere om resultatene er presise vurdere resultatene ut fra måleusikkerhet. bruke linjal, målebånd, litermål, vekt, stoppeklokke. måle tid på ulike måter gjøre overslag over (anslå) og måle størrelser for o lengde o areal o masse o volum o vinkel o tid bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger diskutere resultatene vurdere om resultatene er rimelige finne to klokkeslett i en tabell og regne ut tiden måleredskap Måle ting hjemme/seg selv Måle klasserommet/skolen, sammenligne resultatene og vurdere dem. Måling av tid i forhold til aktiviteter i gym overslag, størrelser lengde, areal, masse, vinkel, tidspunkt og tidsintervall, resultater Metode og tips: Gjette på lengder, måle etterpå Gjette på hvor mye noe veier, veie det etterpå Tverrfaglig med Mat og helse særlig ifht beregning av masse

10 velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale mellom dem klokka med minutters nøyaktighet, både digitalt og analogt måle tid med stoppeklokke og regne med minutter og sekunder lese av tidstabeller måle volum i dl og l velge passende måleenheter ut fra hva som skal måles. regne om mellom ulike måleenheter o Millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, mil. o cm 2,, dm 2, m 2, km 2 o gram, hektogram, kilo, tonn o liter, desiliter o sekund minutt time døgn forklare oppbygging av mål for: o Lengde o Areal o Omkrets o Overflate o Volum millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, mil. cm 2,, m 2, gram, kilogram Tverrfaglig med for eksempel krø ifht måling av tid/lengde lengde, areal, omkrets, overflate, volum dele opp en melkekartong for å vise de ulike flatene, og sammenhengen mellom

11 Februar/ Mars Uke 9-14 figurar Kap.6 Tall og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar Kapittel 6: Brøk - Brøk som en del av en hel og en del av en mengde. - Brøker som har samme verdilikeverdige brøker. - Forkorting og utviding av brøker. - Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. beregne omkrets og areal av todimensjonale figurer beregne overflate og volum av tredimensjonale figurer én meter er bygget opp av 100 cm/10 dm ved å bygge/tegne en meter og tegne inn cm beregne areal og omkrets av ulike typer trekanter, rektangel, kvadrat, parallellogram beregne overflate og volum av kube, prisme og pyramide Eleven skal kunne: finne fellesnevner forklare likeverdige brøker utvide og forkorte brøker regne med brøk: o addisjon o subtraksjon o multiplikasjon forklare og vise brøk som en del av en helhet plassere brøker som tall på tallinja finne helheten når brøken er gitt identifisere likeverdige brøker og gi eksempler to- og tredimensjonale figurer. tegne, klippe ut og lime sammen ulike figurer teller, nevner, brøkstrek, fellesnevner, blandet tall, uekte brøk, ekte brøk

12 Mars/ April Uke Kap.7 Tall og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og Kapittel 7: Multiplikasjon og divisjon. - Skriftlige metoder for å regne multiplikasjon og divisjon. -Sammenhengen på likeverdige brøker forstå betydningen av fellesnevner og kunne sammenligne brøker med ulik nevner rangere brøker med ulik nevner forklare ekte og uekte brøk gjøre uekte brøk om til et blandet tall vise sammenhengen mellom uekte brøk og blandet tall addere og subtrahere brøker med lik og ulik nevner multiplisere et heltall med en brøk multiplisere to brøker med hverandre vise sammenhengen mellom brøkstrek og divisjonstegn utvikle, bruke og diskutere metoder for: hoderegning overslagsregning skriftlig regning bruke digitale verktøy i beregninger metode, overslag, avrunding

13 skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga Dette målet står også for hele året, se første del av planen. mellom multiplikasjon og divisjon - Praktisk regning. - Multiplikasjon og divisjon med desimaltall. - Bruk av lommeregner. - Gangetabellen og hoderegning. videreutvikle metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og diskutere metodene gjøre prisoverslag multiplisere og dividere med 10, 100 og 1000 sette opp beregninger i Excel regneark eller annen digital programvare

14 April/ Mai Uke Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Kapittel 8: Lokalisering og forholdsregning. Koordinatsystem, Finne avstander i koordinatsystem - Plassering, speiling og bevegelse i koordinatsystem. beskrive plassering i rutenett koordinatsystem kart beskrive flytting i: rutenett koordinatsystem kart med og uten digitale hjelpemidler bruke både digitale og analoge kart og beskrive plasseringer på kartet tegne figurer på et rutenett, beskrive og tegne inn nye plasseringer av figuren tegne kart over klasserommet på et ruteark/koordinatsystem, plassere inn gjenstander beskrive hvor gjenstandene er plassert ved hjelp av koordinater rutenett, koordinatsystem, kart Digitale hjelpemidler: Microsoft Excel - Måling bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale - Forholdsregning, som: - Målestokk. - Vei og fart. - Kjøp, salg og valuta. - Oppskrifter. lage kart og arbeidstegninger ved hjelp av målestokk, med og uten digitale verktøy samtale om kart og arbeidstegninger ved hjelp av målestokk med målestokk, avstander, kart, arbeidstegninger, forstørre og forminske Metode og tips: Samarbeid med kuh tegne og

15 verktøy og uten digitale verktøy lage kart over skolegården/nærområde t i riktig målestokk, beregne avstand til ulike steder ved bruk av kart, gå ut å måle dette etterpå regne avstanden mellom to byer på et kart og regne om til passende måleenheter bruke ulike kart for å synliggjøre at målestokk kan være ulik fra kart til kart. regne med forholdstall i ulike praktiske sammenhenger bygge et hus i riktig målestokk Samarbeid med KRØ - orientering gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er gjøre overslag over (anslå) og måle størrelser for o lengde o areal o masse o volum o vinkel o tid bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger overslag, størrelser lengde, areal, masse, vinkel, tidspunkt og tidsintervall, resultater Metode og tips: Gjette på lengder, måle etterpå Gjette på hvor mye noe veier, veie det etterpå Tverrfaglig med Mat og helse særlig ifht beregning av masse

16 Juni Repetisjon/arbeid, helårsprøven diskutere resultatene vurdere om resultatene er rimelige finne to klokkeslett i en tabell og regne ut tiden mellom dem klokka med minutters nøyaktighet, både digitalt og analogt måle tid med stoppeklokke og regne med minutter og sekunder lese av tidstabeller måle volum i dl og l