VURDERING AVRENNING OG SEDIMENTERING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan med KU, Austrheim II Fase 2 Dato: / versjon 3 Skrevet av: Nina Lønmo Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERING AVRENNING OG SEDIMENTERING INNHOLD 1 Bakgrunn Tidligere tilsyn (sak avsluttet hos fylkesmannen) Dagens situasjon og renseløsninger Resipientvurdering Nedbørsfelt og avrenningsretning Økologisk tilstand Etneelva Forurensningstrussel Konklusjon Avbøtende tiltak, tilpasset ny reguleringsplan Beregning av overvann Tiltak Drift Overvåknings/prøvetaking Vedlegg Vedlegg

2 Side 2 av 19 1 BAKGRUNN Etne Sand og Pukk AS ønsker å utvide uttaksområdet for sand ved Austrheim. Planprogram er godkjent av kommunestyret i Etne, sak 057/15 den Komplett planforslag er levert kommunen , men enkelte dokument er revidert senere. Ved behandling av detaljregulering for Austrheim II, planid , N-504 ble det vedtatt at planen skulle legges ut for offentlig ettersyn. Dette ble gjort Planen er en utvidelse av eksisterende reguleringsgrense/uttaksgrense og skal sikre videre tilgang på sand- og grusressurser, fastsette rammer for videre drift, ivareta miljø- og samfunnsinteresser samt legge til rette for en helhetlig plan for istandsetting av inngrepet etter at driften er avsluttet. Reguleringsplanen omfatter eksisterende uttak fra Etne Sand og Pukk AS og Åsbø Sanddrift AS. Det er i forbindelse med det offentlige ettersynet kommet varsel om innsigelse fra Fylkesmannen i Hordaland om forhold til avrenning og mulig forurensning av Etneelva; Dette notatet er utarbeidet for å imøtekomme fylkesmannens punkter om utslipp fra planområdet til Etnevassdraget, og beskriver dagens løsninger og forslag til avbøtende tiltak for masseuttaket for å redusere risiko for påvirkning av vassdraget.

3 NOTAT Side 3 av 19 Figur 1. Oversiktskart over Etne sentrum, planområdet Austrheim er innenfor markert rød sirkel. I planprogrammet, datert , er forurensning og avrenning omtalt under kapitel 5.9;

4 Side 4 av 19 Figur 2. Detaljregulering Austrheim II, datert Kilde: Asplan Viak 1.1 Tidligere tilsyn (sak avsluttet hos fylkesmannen) Fylkesmannen i Hordaland har tidligere gjennomført tilsyn av tiltaket, og funnet avvik fra Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriten) av 1. juni om mangelfull utslippskontroll ved Etne sand og pukk AS (Rapport etter tilsyn 21. oktober 2015, datert ). For å svare ut dette avviket er det utarbeidet et notat om overvåkning av miljøtilstand i vann (Asplan Viak, ), og gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016 (Asplan Viak, ). Resultatene fra denne vurderingen er gjengitt i kapitlene under. Tilsynssaken er avsluttet fra fylkesmannens side (brev datert ).

5 Side 5 av 19 2 DAGENS SITUASJON OG RENSELØSNINGER Det ligger to masseuttaksområder i dette området, Åsbø sanddrift og Etne sand og pukk AS, se Figur 3. Det er eksisterende rensetiltak på flere steder innenfor planområdet, hos begge drivere. I forbindelse med tilsynssaken hos Etne sand og pukk As ble det gjennomført en overvåkning av utslipp fra massetaket i 5 prøvepunkter, se Figur 3. Utslipp fra Åsbø sanddrift er ikke kontrollert, men siden utløpet av rensetiltak fra sedimentasjonsdam hos Åsbø og en av sedimentasjonsdammene fra Etne sand og pukk er felles er det også registrert total påvirkning av utslipp fra hele eksisterende planområde på Etneelva. Tabell 1. Oversikt over eksisterende rensetiltak innenfor dagens planområde. Plassering av rensetiltak vises i Figur 3. Tiltak Eier Type rensetiltak og dimensjon Utløp 1 Åsbø sanddrift Dam A, ca. 20 x 20 m Dam B, ca. 5 x 5 m Rør, inv. diameter 315 mm leder vann til elva 2 Etne Sand og Pukk AS Dam 30 x 7 m Utløpsrør kobles på 3 Etne Sand og Pukk AS Voll 1: basseng oppstrøms voll 35 x 5 m Voll 2: basseng oppstrøms voll 15 x 5 m 4 Etne Sand og Pukk AS Pukkfylt grøft 10 x 10 m, kum for utløp. Kum ligger oppstrøms eksisterende plangrense, men innenfor ny plangrense. 5 Etne Sand og Pukk AS Dam, 5 x 5 m, rør videre til basseng på 2 x 5 m 6 Etne Sand og Pukk AS Kum fanger overvann fra areal ovenfor terrassekant og leder dette til tiltak 7. Kum ligger innenfor ny plangrense og vil fange opp overvann fra planområdet. 7 Etne Sand og Pukk AS Dam 25 x 15 m, terskel av singel før utløpsrør rør fra tiltak 1 Overløpsrør i topp voll. Rør, inv. Diameter 300 mm leder vann til tiltak 5. Rør, inv. diameter 250 mm leder vann til elva. Rør, inv. diameter 275 mm ned skråning til tiltak 7. Rør, inv. diameter 315 mm leder vann til elva. For eksisterende plangrense fanger tiltak 4 og tiltak 6 opp overvann fra oppstrøms planområdet. Ved utvidelse av planområdet vil kummene ligge innenfor uttaksområdet og fange opp overvann fra planområdet. Terrengvann fra oppstrøms planområdet må fanges opp og ledes utenom renstetiltak. Kummer, voller, basseng etc. er jevnlig ettersett og sedimentasjonsbassengene blir tømt for slam/sedimenter før de blir fulle. I de åpne grøftene er det lagt ut vasket singel for filtrering av vannet i grøftene. Sedimentasjonsbassengene og utløpsveiene er vist på Figur 3.

6 NOTAT Side 6 av Figur 3. Dagens renseløsninger for planområdet. Oversendt på epost fra Etne Sand og Pukk AS, november Sedimentasjonsbasseng/-tiltak er tegnet inn. Prøvetakingspunkt for overvåkning i 2016 er markert med tall 1 5. I tillegg er det et sedimentasjonsbasseng og to synker i arealene for Åsbø sanddrift, inntegnet i sort etter opplysninger gitt av kommunen i april 2018.

7 Side 7 av 19 3 RESIPIENTVURDERING Grunnlaget for resipientvurderingen er hentet fra: - Vann-nett.no, NVE, og vannportalen; informasjon om nedbørsfelt, vannkvalitet (økologisk tilstand) og annen påvirkning på vassdraget. - Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016 (Asplan Viak, ); resultater fra overvåkningen gir informasjon om utslipp av blant annet partikler fra massetaket. Resultatene gir en indikasjon på hvor godt eksisterende rensetiltak fungerer. 3.1 Nedbørsfelt og avrenningsretning Figur 4. Kart som viser utsnitt av nedbørsfeltet til Etneelva. Kilde: Asplan Viak, Nedbørsfeltet til planområdet er begrenset av vannskille i nord - nordvest og Austrheimslia i nordøst. og er etter utvidelsen (denne planen) på ca. 15 daa. Figur 5 viser nedslagsfeltet før utvidelsen og Figur 6 viser nedslagsfeltet og planområdet etter utvidelsen. Nedbørfeltet oppstrøms planområdet består hovedsakelig av dyrket jord og noe beiteareal, i tillegg til noe myr, tun/gårdsplass osv. og overflateavrenningen fra dette området inneholder organisk materiale, noe som har blitt observert i sedimentasjonsbassenget som mottar vann fra nedbørfeltet (tiltak 4 og 6).

8 Side 8 av 19 Figur 5. Masseuttaksområde (grått) med inntegnet nedbørsfelt til og med juli 2016 i blått og etter juli 2016 i grønt. Kilde: Asplan Viak

9 NOTAT Side 9 av 19 Figur 6. Ovenforliggende nedbørfelt og inntegnet ny avgrensning av planområdet (rød linje). Mørk blå linje viser areal som ikke er medregnet i tall fra 2016, men kommer i tillegg når planområdet utvides. 3.2 Økologisk tilstand Etneelva I vann-nett er økologisk tilstand i Etneelva satt som antatt svært dårlig, med risiko for å ikke oppnå miljømål om god økologisk tilstand innen Elva er fiskeførende men påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettslaks medfører at det i Lakseregisteret er oppgitt at bestanden av laks er «kritisk» og bestanden av sjøørret er sårbar ( Elva går gjennom landbruksområder og er videre påvirket av avrenning fra landbruk. 3.3 Forurensningstrussel Tidligere rapport «Overvåkning av miljøtilstand i vann» (Asplan Viak, ) har vurdert forurensningstrusselen for eventuelle påvirkninger av uttaket på Etneelva. Konklusjonen i rapporten er at trusselen er liten på bakgrunn av bl. a. følgende punkter:

10 Side 10 av 19 - Ovenforliggende nedslagsfelt har slakt fall mot uttaksområdet. - Etne sand og pukk AS tilbakefører utvasket finstoff fra produksjonsanlegget ved Torgane (utenfor planområdet) til deponi i planområdet. Finstoffet utgjør primært en risiko for økt mengde suspendert stoff i elven og derav fisken. - Slamholdig vann kan bl.a. føre til problemer for fisk og sjølevende organismer, i tillegg til at det tidvis kan medføre visuell forurensning i form av misfarging/blakking av vannet. Det er etablert sedimentasjonsbassenger før alle utløp for å unngå dette. - Det foregår ikke sprengninger i området, og det er derfor ikke risiko for at bl.a. økte nitratkonsentrasjoner føres ut i nærliggende resipient eller til grunnvann. Resultatet fra overvåkningen i 2016 (se Vedlegg 1) viser imidlertid at det er forhøyet utslipp av partikler og tungmetaller fra planområdet. Det er ikke registrert forhøyede verdier av tungmetaller i prøvene fra Etneelva, hverken oppstrøms eller nedstrøms planområdet. Det bemerkes at vannmengden i Etneelva er mye større enn vannmengden fra planområdet slik at det medfører en stor fortynning av komponentene. I tillegg er det forhøyede verdier av nitrogen i Etneelva, men her er det også høye verdier oppstrøms planområdet. Nitrogenverdiene er antatt å komme fra jordbruksvirksomheten i området. Rapport fra Rådgivende ingeniører omtaler påvirkning av tiltaket for funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter. Rapporten konkluderer med at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for temaet fisk og andre ferskvannsarter med bakgrunn av; - Ingen vesentlig forskjell i tetthet av ungfisk av laks og ørret oppstrøms og nedstrøms uttaket. Det utelukker ikke negativ effekt, men indikerer at denne i så fall er liten. - Det vurderes som lite sannsynlig at utslippsvolum fra tiltaket når et slikt omfang at tilslamming fra utslipp av partikler vil medføre redusert vanngjennomstrømming i nærliggende gyte-groper - Rapporten konkluderer med at utvidelse av planområdet ikke vil gi andre påvirkninger enn tidligere (utslipp av partikler) men at virkningsperioden blir forlenget. Videre forventes det noe økt avrenning av partikler sammenlignet med dagens situasjon (grunnet økning i areal). - Også rapporten fra Rådgivende biologer sier at resultat fra overvåkningen i 2016 vil gi svar på om tiltakene fungerer. Rådgivende biologer konkluderer med at avrenning av partikler vil øke grunnet økende areal, men det vil i praksis være liten økning av samlet uttaksområde i aktiv drift. I planbestemmelsene (Nasjonal arealplan-id 1201_201407) er det under 3 Rekkefølgekrav satt krav om istandsetting av areal med ferdig uttak. Istandsetting av arealer skal avsluttes som vist i landskapsplan og deler av planområdet skal være tilbakestilt til landbruksareal allerede innen Dette medfører at faktisk avrenningsareal fra planområdet (avrenning av partikler fra uttaks- og driftsområdet) vil være mindre enn totalt areal av planområdet. 3.4 Konklusjon Tilstanden i Etneelva er i utgangspunktet satt til dårlig økologisk tilstand. Elva har imidlertid viktige interesser da elva er et nasjonalt laksevassdrag med bestand av både sjøørret og

11 Side 11 av 19 laks. I tillegg er det registrert elvemusling i vassdraget. Dette betyr at en må være ekstra forsiktig med utbyggingstiltak som kan påvirke vassdraget negativt. Flere av punktene nevnt over, er ikke relevante ift vassdraget, og det må gjennomføres en vurdering av om de gjennomførte tiltakene for å hindre avrenning av sedimenter, er tilstrekkelig dimensjonert og er utformet på riktig måte. Det er også viktig at rent terrengvann fra oppstrøms område ikke ledes via sedimentasjonstiltak, men direkte til vassdraget. Renseeffekten reduseres når det føres ikke forurenset vann gjennom tiltakene. Det foregår ikke sprengning innenfor planområdet og det er av den grunn ikke beskrevet tiltak for avrenning av udetonert sprengstoff(nitrogen/ammonium). For å hindre avrenning av partikler til Etneelva vurderes eksisterende tiltak og nye/utvidede tiltak under Eksisterende tiltak Resultat av overvåkningsprogrammet startet opp i 2016 viser at vann fra planområdet har både høye verdier av partikler, nitrat og en del tungmetaller. Rapport fra Asplan Viak ( ) konkluderer med at de høye nitratverdiene trolig kommer fra dyrket mark fra arealer rundt uttaket, samt at selve masseuttaket er gammel landbruksjord og kan av den betydning ha noe høyere innhold av nitrat i massene. Det gjennomføres ikke sprengningsaktivitet eller annen aktivitet innenfor planområdet som skulle tilsi utslipp av nitrogenforbindelser. Høye verdier i Etneelva både oppstrøms og nedstrøms planområdet forsterker denne vurderingen. Tungmetallene er det usikkert hva som er grunnen til, men det er ikke noe aktivitet hverken i planområdet eller nedbørsfeltet som skulle tilsi forhøyede verdier av tungmetaller (verdiene er klassifisert til tilstandsklasse 3 og 4 etter TA 1468/1997 for enkelte av tungmetallene). Det er ikke påvist høye verdier av tungmetaller i Etneelva, hverken oppstrøms eller nedstrøms planområdet. For partikler viser resultater fra overvåkning at utslipp fra tiltak 1 3 har utslipp av mengder over 50 mg SS/l ved prøvetaking i august. Resterende utslipp har verdier i området <1 mg/l til 16 mg/l. Det er jevnt over prøvepunkt 2 (tiltak 3) som har de høyeste verdiene for flere av de prøvetatte parameterne. Resultatene hentet fra «Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016» (Asplan Viak, 2016) er gjengitt i kapittel 5.1 Vedlegg 1. Også konsekvensutredning for Etneelva (Rådgivende biologer, oppdatert september 2017) konkluderer med at overvåkningen viser som beskrevet over høye verdier av partikler, nitrat og tungmetaller i utslipp fra planområdet. Videre sier rapporten; «Prøvene tatt i elven viste imidlertid at det er en betydelig fortynning av utslippene. Og for de parameterne som ble undersøkt der, var det faktisk bedre vannkvalitet nedstrøms utslippet sammenlignet med oppstrøms, men forskjellen var små. Resultatet indikerer at virkingen av utslippene fra deponiområdet til Etneelva er små. Men at det registreres utslipp må likevel regnes som noe negativt for elvemiljøet.» 4 AVBØTENDE TILTAK, TILPASSET NY REGULERINGSPLAN For vurdering av avbøtende tiltak til reguleringsplan gjøres det beregning av hele planområdet, dvs at Etne sand og pukk AS og Åsbø sanddrift, som drivere for hver sin del av

12 Side 12 av 19 planområdet er ansvarlig for at tiltak innenfor deres del av planområdet fungerer og driftes etter beskrivelser gitt i dette kapittelet. 4.1 Beregning av overvann For å beregne nødvendig areal av sedimentasjonsbasseng er det brukt 2,5% av totalt redusert areal av tilrenningsarealet. Kum 4 og 6 fanger i dag opp avrenning fra oppstrøms areal. I utvidet uttaksområdet (denne planen) ligger disse kummene i uttaksområdet og fanger opp overvann fra planområdet. Overvann fra oppstrøms areal må ledes utenom sedimentasjonsbassengene via avskjærende grøfter/rør og ledes direkte til elva. Redusert areal er størrelsen på nedslagsfeltet omregnet til om alt var tette flater, dvs med en avrenningskoeffisient på 1. Det er benyttet følgende avrenningskoeffisienter: Områdebruk Avrenningskoeffisient Areal (daa) Redusert areal (daa) Tette flater (veg) innenfor planområdet 0, Uttaksområde (området består 0, glasifluviale avsetninger, antas dermed god infiltrasjonene, men kjøring av maskiner kan føre til pakking av overflaten) LNF områder innenfor plangrensen. 0,3 30 0* Totalt * LNF2 (22,5 daa) ligger nedstrøms uttaksområdet og vil ikke ha avrenning inn i uttaksområdet. For LNF1 (7,3 daa) vil avrenning kunne føres inn i uttaksområdet, men det forutsettes at avskjærende grøfter fanger opp overvann slik at det ledes utenom rensetiltak. Areal for LNF1 og LNF2 utelatt fra arealberegning. Nødvendig totalt areal for avbøtende tiltak: A = 107 daa 2,5% = 2,6 daa I dokumentet «Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016» (Asplan Viak, ) er det beregnet hvor stor andel av eksisterende uttaksområde for Etne Sand og pukk AS og nedbørsfelt som drenerer til de ulike sedimentasjonsbassengene innenfor området. Utvidelse av uttaksområdet vil trolig drenere mot tiltak 1, 5 og 7. Siden arealberegninger gjennomført i 2016 også omfatter oppstrøms areal er det gjort en ny vurdering av tilrenningsareal for de ulike tiltakene. Tabell 2. Oversikt over fordeling av tilrenningsareal til eksisterende sedimentasjonsbasseng i uttaksområdet. Bassengene er vist i Figur 3. Tiltak 4 og 6 er kummer som fanger opp overvann fra oppstrøms dagens plangrense, men vil i ny plan ligge innenfor uttaksareal. Disse ledes til hhv. Basseng 5 og 7. Tiltak Tilrenningsareal (daa) ny regulering Nødvendig areal sedimentasjonsbasseng (daa) Eksisterende areal (daa) 1 (to basseng) 47 0,6 0,225 +

13 Side 13 av 19 0,025 = 0, ,2 0,21 3 (to basseng) 40 0,6 0, ,075 = 0,25 5 (to basseng) 18 0,2 0, , ,9 0,375 I dag drenerer oppstrøms areal til sedimentasjonsdammene i planområdet via kum 4 og 6. For ny plangrense anbefales det å avskjære oppstrøms overvann og lede dette utenom rensesystemene. Kum 4 og 6 vil i ny plangrense ligge innenfor uttaksområdet. Resultat av overvåkning i 2016 indikerer at utslipp av partikler i prøvepunktene ligger godt under 50 mg/l SS bortsett fra prøvepunkt 2, som får vann fra tiltak 3 (2 basseng bak voller). Det er også noe høye verdier i prøvepunkt 5, som får vann fra tiltak 1 og 2. Grunnet løsmassene i området som består av sand og grus med god infiltrasjonsevne, vil trolig en del av vannet også infiltrere i grunnen i bassengene. Dette vil medføre ytterligere sikring av utslipp av partikler til Etneelva da noe av vannet som normalt ville fraktet partikler ut gjennom rørutløp nå infiltrerer til grunnen og videre diffust mot elva. 4.2 Tiltak Det er viktig at alt overvann fra uttaksområdet ledes til et avbøtende tiltak. Dette gjøres ved at terrenget formes med helling mot basseng, og ikke ut mot plangrensen i sør. Plassering av basseng er vist i Figur 7. - Basseng 1 (Åsbø Sanddrift) må utvides til totalt 600 m 2 Basseng A ca. 15 x 15 m opprettholdes, basseng B ca. 5 x 5 m utvides til ca. 20 x 20 m. - Basseng 2 er tilstrekkelig stort, ingen tiltak nødvendig. - Basseng 3 må utvides til totalt 600 m 2 Basseng ved voll 1 ca. 40 x 10 m, basseng bak voll 2 ca. 20 x 10 m. - Basseng 5 må utvides til totalt 200 m 2 Første basseng (5x5m) utvides til ca. 5 x 10m. Andre basseng, siste før utløpsrør til Etneelva ca. 10 x 15 m - Basseng 7 må utvides til totalt 900 m 2 Basseng ca. 30 x 30 m Nøyaktig plassering av bassengene er ikke låst til plassering vist i Figur 7, men kan endres ettersom driftsituasjonen i uttaket endres og deler blir satt i stand til landbruksområde. Ved endring av plassering av bassengene må det sørges for at beregnet areal av basseng opprettholdes for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Bassengene må plasseres slik at alt overvann fra uttaksområdet ledes til tilsvarende basseng som før endring av plassering, dvs at avrenning fra arealer oppstrøms ikke ledes til andre basseng, da størrelsen på bassengene er beregnet etter oppstrøms avrenningsareal.

14 Side 14 av 19 Figur 7. Utvidelse av eksisterende tiltak plassert omtrentlig i terreng. Eksisterende tiltak er ikke innmålt, og plassering er gjort etter inntegninger i Figur 3. Blått areal viser nødvendig bunnflate av tiltak Avskjærende grøfter / tiltak for overvann fra oppstrøms areal. Overvann fra arealene oppstrøms planområdet må avskjæres og ledes utenom uttaksområdet, eller gjennom uttaksområdet på en slik måte at vannet ikke er i kontakt med driftsareal eller er utsatt for avrenning herfra. I driftsperioden vil dette arealet endres ettersom masse blir tatt ut og bruddkanten flyttes nordover. Omtrent midt på nordre grense av planområdet går en morenerygg (i nord sør retning) og overvann fra arealene over drenerer hhv mot øst og vest for denne ryggen. Løsning er skissert i Figur 8. Langs bruddkanten etableres det en grøft for å hindre at overvann renner inn i uttaksområdet, vist i Figur 8. Grøften etableres med 0,3-0,5 m bredde i bunn grøft, og 0,5-1 m dybde fra terreng. Skråningskanter på 1:1,5 1:2. Ved skråningskanter på 1:1,5, bredde 0,5 m og dybde 1 m tilsvarer det en totalt bredde på 3,5 m i topp grøft. Størrelse på grøften kan tilpasses etter behov. Grøften etableres med fall ned mot synkegroper som etableres på begge sider av moreneryggen. Overvann fra arealene nordøst for morenerygg kommer fra et myrområde. Her ligger det eksisterende grøfter/rør som i dag leder vann til kum 6. Kummen flyttes og det legges opp et

15 Side 15 av 19 nytt rør utenfor uttaksområdet med utløp til elva. Vann som ikke fanges opp av eksisterende rør vil drenere mot synkegroper (pukkfylte, gravde hull, ca. 5 x 5 m, 4 m dype). Herfra drenerer overvannet ned i sand- og grusmassene og drenerer videre diffust ut mot elva. Det er i dag ikke observert kildeutslag av vann inne i uttaksområdet. Overvann fra arealene vest for moreneryggen ledes til tilsvarende synkegroper som vest for moreneryggen. Figur 8. Forslag til plassering av nye synkegroper og nytt system i vest (bearbeidet skisse fra Etne Sand og pukk). Blå fylte sirkler indikerer synkegroper, lys blå linje og piler viser avrenningsskille og avrenningsretning på overvann ved morenerygg, blå linje og blå sirkel uten fyll viser delvis eksisterende og delvis nytt system for bortleding av vann fra myrområde oppstrøms planområdet. Systemet følger skråningskant ettersom denne flyttes nordover Oppbygging av sedimentasjonsdammer Sedimentasjonsdammene graves ut i stedegne løsmasser innenfor angitt plassering på kart i Figur 7. Dybden av dammene skal være 1,5 2 meter. Areal av dam beregnes som areal bunnflate, sideskråninger kommer i tillegg.

16 Side 16 av Drift Sedimentasjonsdammene må driftes. Det må fjernes/graves ut sedimenter helst etter hver store nedbørepisode, minimum ved 2/3 fult basseng. Ved oppfylling av sediment i dammene vil ikke disse fungere slik de er tenkt og partikler vil kunne føres til Etneelva. 4.4 Overvåknings/prøvetaking For å sikre at avbøtende tiltak fungerer skal utslipp fra renseløsninger prøvetas. Punkter fra overvåkningsprogram i 2016 videreføres, med unntak av prøvepunkt 5 (fra 2016) som flyttes til utløp av rensetiltak 1. I tillegg skal det tas prøver av overvannet som kommer fra oppstrøms (nord) planområdet. Før utvidelse av uttaksområdet kan disse prøvene tas i kum 4 og 6. Når uttaksområdet utvides og disse kummene vil stå inne i uttaksområdet må det tas prøver i nytt system for avskjæring av oppstrøms terrengvann. Det skal tas prøver 2 ganger i året (lavvannsføring vår og stor vannføring høst). Mengde analyseparametere som prøvetas reduseres i forhold til program fra 2016, og det er kun relevante parametere for forurensning fra planområdet som skal testes. Det skal prøvetas for følgende parametere: - Suspendert stoff (mg/l) - Turbiditet - ph - Ledningsevne Første år med prøvetaking skal det i tillegg prøvetas for; - Total nitrogen - Nitrat - Tungmetaller videreført fra overvåkningsprogrammet Ved påvisning av forhøyet innhold av suspendert stoff for prøver må tiltakene gjennomgås. -

17 Side 17 av 19 Følgende sjekkpunkter bør gjennomgås: 1. Er tiltakene anlagt etter anbefaling beskrevet i dette dokumentet? 2. Renner overvannet inn i tiltakene slik beregningene forutsetter? 3. Er tiltakene driftet slik at sedimenter er fjernet i dammer ol.? Punkt 1 3 ligger som forutsetning for at rensetiltaket skal fungere som beskrevet, og ved overtredelser av grenseverdier gitt i forurensningsforskriften forekommer må dette undersøkes først. Om punkt 1 3 er fulgt må dimensjoneringsforutsetningene gjennomgås for å se om disse er tilstrekkelige. Fylkesmannen skal holdes orientert om funksjon av tiltakene samt resultat fra årlig prøvetaking. 5 VEDLEGG 5.1 Vedlegg 1 Analyseresultater fra overvåkning i Resultatene er direkte hentet ut fra rapport «Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016» (Asplan Viak, 2016).

18 Side 18 av 19

19 Side 19 av 19