Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved offentlig ettersyn,

Transkript

1 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved offentlig ettersyn, Rådmannen har gjennom utarbeidelsen av planforslaget samarbeidet med forslagsstiller. Begrunnelsen for de valg som er gjort vil derfor i hovedsak være sammenfallende. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 16/ og og De geotekniske vurderingene fra Multiconsult (datert ) inneholder en tydelig konklusjon på at det ikke er registrert kvikkleire eller sprøbruddsmateriale på tomta, samt at det er vurdert at et ev. initialras utenfor tomta ikke vil få konsekvenser for tomta. Vi viser i den sammenheng til NVEs veileder 7/2014 sikkerhet mot kvikkleireskred. Vi gjør oppmerksom på at NVE ikke kvalitetssikrer geotekniske rapporter. NVE har med bakgrunn i dette ingen vesentlige merknader til reguleringsplanen. Tar merknaden til etterretning. Tar merknaden til etterretning. Hafslund Nett AS 16/ HN viser til opplysninger gitt som uttalelse ved varsel om oppstart av planarbeidet. Nettselskapet bemerker at det i reguleringsbestemmelsen står under punkt 8.2 b) at «Det tillates byggetiltak over jordkabel i hensynssone H370_2». Dette stemmer ikke, det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler jf. varsel om oppstart. Nettselskapet ber derfor om at dette fjernes fra reguleringsbestemmelsen. Tar merknaden til etterretning. 8.2 b endres. Reguleringsbestemmelse 8.2 b) er fjernet. Opplysningsvesenets fond 16/ Planen omfatter festetomter under Varteig prestegard, og det ser ut som det legges opp til at flere av dem berøres av areal til fortau, gang- og sykkelvei, kollektivholdeplass osv. Berørt areal må erverves før tiltakene settes i gang, og det er da nødvendig å inngå avtale både med grunneier og fester. Det er inngått skriftlig avtale med begge festere. Opplysningsvesenets fond blir kontaktet. 1

2 Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Statens vegvesen 16/ Innsigelse - manglende rekkefølgebestemmelse for gang- og sykkelveg Statens vegvesen er positive til at det blir tilrettelagt for gang- og sykkelveg langs fylkesvegen gjennom reguleringsplanen. Utbyggingen av Brunsbykollen vil skape et behov for gang- og sykkelveg til og fra Varteig Barne- og ungdomsskole. Det vil også skape en økning i biltrafikk, spesielt i retning Sarpsborg. For å ivareta trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper kan det bli behov for gang- og sykkelveg mellom Småbergveien og Lundeveien, både for elever som skal til og fra skolen, men også for venner fra Småbergvegen og Brunsbykollen som skal besøke hverandre. Vi har i tidligere uttalelser uttrykt at det må planlegges en løsning for gående og syklende langs fylkesvegen, og vi har lagt vekt på trafikksikkerhet og at valgte løsninger skal ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Regulert gang- og sykkelveg legger opp til dette, men det er viktig at det i reguleringsbestemmelsene blir tilrettelagt for at utbyggingen blir gjennomført. Dette gjøres enklest gjennom en rekkefølgebestemmelse som setter krav til når gang- og sykkelvegen skal være ferdig. Siden det ikke er noen rekkefølgebestemmelse for etableringen av gang- og sykkelveg, stiller vi spørsmål ved hvorfor de er tatt med i planforslaget, siden det da ikke er noen garanti for at de blir bygd. Gang- og sykkelveg og fortau Vi anbefaler sterkt at det legges inn rekkefølgekrav om at gang- og sykkelveg langs Lundeveien (SGS1) skal være ferdig bygd før det gis brukstillatelse for nye bygninger. Lundeveien er hovedatkomst til Varteig Barne- og ungdomsskole, og det er derfor hensiktsmessig å skape en trygg skoleveg for dagens elever som går, sykler eller tar buss til skolen, og for nye elever som flytter inn i Brunsbykollen. I reguleringsplanens rekkefølgebestemmelse 3 c) er det skrevet at fortau 1-3 (F1-3) skal være opparbeidet før brukstillatelse gis. I plankartet er fortauene definert med andre tall, F3-5. Dette må korrigeres slik at plankart og bestemmelser stemmer overens. Vi anbefaler at det legges til rette for snarveier mellom Energianlegg og Fortau 4, samt Veg 3 og Veg 9, og andre steder der det er naturlig at snarveier kan bli etablert. Forslagsstillers kommentar til vårt innspill om trafikksikkerhet i anleggsperioden er knyttet til boligfeltet. Vår bekymring er for areal under byggingen av gang- og sykkelvegene. Det mangler formål til midlertidig anleggsområde for bygging av gang- og sykkelvegen langs fylkesvegen. Det bør være midlertidig anleggsområde både på grunn av behov for areal til byggingen og på grunn av plass til riggområde. Vi vurderer det slik at landbruksformål (LL1) langs fylkesvegens gang- og sykkelveg (SGS2) kan brukes til dette formålet. Vi er enig i plasseringen av planlagt overgang på fylkesvegen, men gjør oppmerksom på at selv om det er "regulert fotgjengerfelt" kan det ikke lages bestemmelse om type kryssing av 2

3 fylkesvegen. Det gjøres gjennom et forvaltningsvedtak. Tekniske detaljer skal godkjennes sammen med byggeplan for arbeidene langs fylkesvegen. Frisikt og vegkryss I krysset inn til fylkesveg 622 er daglig antall kjøretøy som passerer over 500, og frisikten kan være 6 x 84 meter istedenfor 10 x 84 meter slik som plankartet legger opp til (jamfør Statens vegvesens håndbok N-100 figur E.3). Lundeveien og det nye krysset inn til Brunsbykollen antar vi vil ha mer trafikk, så der er 10 x 84 meter rimelig. Hensynssone for frisikt sørvest for Småbergveien (fylkesveg 622) er utenfor planavgrensningen. Det kan bety at hensynssonen ikke er sikret. Vi vil sterkt anbefaler at planområdet utvides, slik at hensynssonen kommer innenfor planavgrensningen. Hensynssonen må også sikres i en planbestemmelse. Vi ber om at svingradiusen ved utforming av vegkryss tegnes inn i plankartet. Kollektiv Vi er enig i plasseringen av kollektivholdeplassene under forutsetning av at plasseringen av kollektivholdeplassene er gjort etter konsultasjon med Østfold kollektivtrafikk. Innsigelse kommunen har vært i dialog med statens vegvesen. Ved oppstart av planarbeid var det aldri noe tema å regulere gangvei fram til Småbergveien. SVV kom heller ikke med innspill om dette når prosessen ble igangsatt, slik man kan få inntrykk av i SVV sitt innspill. Innspillet omhandlet kun trafikkforholdene fra Brunsbykollen mot skolen. Gangvegen ble tatt inn i planforslaget etter påtrykk fra kommunen som ville utnytte den pågående planprosessen fremfor å igangsette et eget reguleringsarbeid for gangvegen. SVV stiller spørsmålstegn ved om hvorfor vegen ble tatt inn om det ikke er noen garanti for at den skal bygges. Kommunen sin strategi var å regulere inn gangvegen for å være føre var mht. tildeling av midler, for så å kunne komme raskt i gang med opparbeiding av gangveg. Feil i nummerering av fortau. Dette skyldes «automatisk nummerering i tegneprogram», og rettes opp manuelt. Ønske om snarveier: Det etterspørres snarvei fra V3 til V9. Denne ligger inne i kartet som T3, og er allerede opparbeidet. Denne dekker også gangvegen fra «E» til «F4». Terrenget mellom energianlegget og F4 er krevende, og det vil være vanskelig å innpasse en snarvei sammen med de skisserte boligene. Riggområde: «LL1» markeres som midlertidig riggområde slik SVV foreslår. Type kryssing: Definisjon fjernes fra bestemmelser, men beholdes i planbeskrivelse. Kryss og Frisikt: Frisikten endres og svingradius markeres på de nye kryssutformingene. Det er ikke ønskelig å utvide planområdet, da det ikke skal gjøres tiltak i området. Da tar vi heller ut vegen. Dette forholdet styres vel uansett av vegloven. Innsigelse Årsaken til at det ikke er stilt rekkefølgebestemmelse til G/S-veg langs fylkesvegen er at utbyggingen av Brunsbykollen i seg selv ikke utløser krav om å opparbeide denne. Sarpsborg 3

4 kommune tok initiativ med tillatelse fra forslagsstiller til å få regulert inn G/S-veg langs fylkesvegen i denne detaljreguleringsplanen. Med regulert areal sikrer man arealer til en fremtidig utbygging av G/S-veg. SVV har etter dialog med Sarpsborg kommune trukket innsigelsen vedrørende manglende rekkefølgebestemmelse på opparbeidelse av gang- og sykkelveg langs fylkesvei 581 (Varteigveien). Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers øvrige kommentarer og plandokumentene er oppdatert deretter. Mattilsynet 16/ Det fremkommer av planene at området vil kunne tilkobles offentlig vann og avløp i Varteigveien. Det er også svært positivt at nytt vann- og avløpsanlegg vil bli overtatt av kommunen etter utbyggingen. Vi minner likevel om at både nye og eksisterende drikkevannsforsyninger må være dimensjonert til enhver tid og forsyne nok drikkevann og slokkevann. Estimert vannforbruk i et bolighus logger mellom 150 og 200 l/døgn pr. person. Det bør også i størst mulig grad legges om til ringledninger og alternative forsyningsveier for drikkevann både til Brunsbykollen og Varteig for øvrig. Mattilsynet ser at forhold knyttet til drikkevann i stor grad er ivaretatt og har ut over det ingen merknader til detaljreguleringen. Tar innspillet til etterretning. En del av forholdene som beskrives berører ikke selve reguleringsplanen, eller planområdet. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Fylkesmannen i Østfold 16/ Planområdet ligger i Varteig, ca. 12 km fra sentrum, og er i fylkesplanen og kommuneplanens arealdel definert som lokalsenter hvor det skal legges til rette for vedlikeholdsutbygging. Vi savner en vurdering av hvor stor utbygging som anses som nødvendig i området for å opprettholde et akseptabelt servicenivå, eksempelvis for å opprettholde skolen. Det er forholdsvis langt til sentrum og kollektivknutepunkt og de som bosetter seg i området vil bli avhengig av bil til mange daglige gjøremål. Vi savner i planforslaget og kommunens saksbehandling noen vurderinger av hvilke konsekvenser etablering av ca. 80 boenheter i dette området vil ha å si for økning i klimagassutslipp, ut over det som står i planbeskrivelsen «at det i et transportperspektiv ikke er optimalt». Et enkelt regnestykke basert på tall fra Miljøkommune.no, med 80 husstander, i snitt 1,5 yrkesaktive pr. husstand, 1,07 arbeidsreiser pr. dag og 12 km til sentrum gir en samlet kjørelengde på km/år. Med en utslippsfaktor på 151 g CO2/km for personbiler blir et teoretisk utslipp fra det foreslåtte boligfeltet da 84,9 tonn CO2 pr. år. I regnestykket er det kun tatt utgangspunkt i 4

5 arbeidsreiser. Se energiplanlegging/beregneeffekt-av-tiltak/samordnet-bolig--areal--og-transportplanlegging--- beregne-effekt/ for mer informasjon om beregning av utslipp. Dette viser at plassering av boliger har stor effekt på framtidige klimagassutslipp. Kommunen bør finne et riktig balansepunkt mellom målet om levende lokalsamfunn og opprettholdelse av skole på den ene side og målet om redusert trafikk og klimagassutslipp på den andre. Det omtales i planforslaget at utbyggingspresset i området ikke anses stort og at det er problematisk å dele opp utbyggingen av området med hensyn til bekostning av infrastruktur. Vi mener kommunen må gjøre grundigere vurderinger av disse forholdene, og styre utbyggingstakten. Oppnåelse av viktige samfunnsmål bør ikke overlates til tilfeldighetene. Vi mener økonomiske utbyggingskostnader ikke bør få tungtveiende betydning i saken. Utbyggingstakt og arealutnyttelse Vi har i vårt innspill i 2016 påpekt at utbyggingen av dette området må skje over tid, slik at utbyggingen må begrenses til en vedlikeholdsutbygging. Vi mener eksempelvis delområdene BF5-8 kunne vært utsatt i tid, slik at delområdene BF1-6 og BK1-3 skulle utbygges først. Da vil man også redusere faren for at området vil fremstå som et spredt utbyggingsfelt/anleggsområde i lengre tid. Ved å bygge ut BK1-3 tidlig vil også eksisterende eneboliger i nærområdet kunne bli frigitt ved intern flytting i området. Om området bebygges for raskt vil det fort bli press om å legge inn ytterligere utbyggingsarealer. Det bør i den sammenheng også vurderes om ikke en større del av området bør kreves å ha en høyere arealutnyttelse enn eneboliger. En bærekraftig arealbruk tilsier også mer kompakte lokalsentre, hvor det blir mindre avstander og økte muligheter for gange-, sykkel og kollektivtransport. Overvann Vi savner også konkrete vurderinger av overvannshåndteringen, av framtidig klima og hvilke tiltak/dimensjoner som er nødvendig for å få til løsninger som sikrer mot skader. Det må tas høyde for et framtidig klima med mer intense nedbørsperioder. For å dimensjonere riktig trengs oppdaterte data om korttidsnedbør. I Klimaprofil Østfold (oppdatert juli 2017) fremgår det blant annet at «Klimaendringene vil for Østfold særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann» «Årsnedbøren er beregnet å øke med ca.10 %, med størst økning vinter og vår. Episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet.» Vi anbefaler som nevnt i vårt innspill sidene (om overvann) og Vi mener det fortrinnsvis bør planlegges for naturbaserte løsninger. Slike løsninger bør planlegges for området og ikke utsettes til hver enkelt søknad om oppføring av enebolig. Slokkevann I klimaprofilen for Østfold fremgår det også mulig økt fare for tørke om sommeren. Med erfaringer fra årets vær burde det kanskje vært gjort vurderinger av faren for skogbranner i området. Vi forutsetter at det sikres tilstrekkelig tilgang på slokkevann. 5

6 Kotehøyde Det bør videre vurderes bruk av kotehøyde for å styre bygningshøyder i stedet for møne- og gesimshøyde over gjennomsnittlig planert terreng. Dette for å hindre uheldige terrengoppfyllinger for å oppnå «riktig» bygningshøyde. Støy Det er uklarheter i planbestemmelsene om støy. Bestemmelse4.2 a) vil ha liten verdi når bokstav b) gir automatiske unntak fra bestemmelsen. Det er også en litt ulogisk oppbygging av bestemmelsen da det ser ut til at bestemmelsene b) til e) er «unntak og presiseringer» fra bestemmelse a). Det ser ut til at det er ulik bruk av benevnelse på hensynssonen om støy. I kart og bestemmelse 2.5 er den angitt som «gul støysone (H-220)», mens den i bestemmelse 8.2 er angitt som avvikssone. Da bestemmelse 4.2 b) gjelder hele planen og gir automatiske unntak fra støykravene blir det misvisende å bruke begrepet avvikssone for deler av planområdet. Konklusjon Vi savner en tydeligere vurdering av behovet for utbygging i området, for å ivareta fylkesplanens retningslinje om vedlikeholdsutbygging. Videre må denne vurderingen balanseres opp mot effektene utbyggingsområdet har på framtidige klimagassutslipp, jf. nasjonale mål. Vi mener kommunen må styre utbyggingstakten i området ut fra dette. Vi anbefaler at klimatilpasning med overvannshåndtering og fare for skogbrann vurderes i ROSanalysen, og at dette følges opp i planforslaget. Vi anbefaler videre en opprydding i støybestemmelsene og at det vurderes plangrep for å hindre uheldige terrenginngrep og dårlig terrengtilpasset bebyggelse. Varteig var tidligere en egen kommune og et velfungerende lokalsamfunn. Området er utpekt som nærsenter i fylkesplanen. Fylkesmannen savner en vurdering av om det er behov for utbygging i området for å bevare det lokale servicenivået. Disse vurderingene ble gjort gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel, og situasjonen var den gangen at det var ønskelig å komme i gang med vedlikeholdsbygging raskt for å verne om f. eks. barnehagen og det lokale legekontoret i området, som var truet av nedleggelse. Planforslagets omfang forholder seg til overordnet plan. CO 2- avtrykket som skisseres vil være en konsekvens av vurderingen som ble gjort på overordnet plannivå, forutsatt at man i framtiden fortsetter å kjøre biler som går på fossilt brensel. Utslippsfaktoren det vises til bygger på konservative tall. Et aspekt som ikke kommer fram i merknaden, er at myndigheter har en målsetting om utfasing av salget av biler med fossilt brensel innen Nybilsalget viser hvordan denne prosessen allerede er i gang. Planområdets avstand til Sarpsborg sentrum er godt eget for både el-biler og plug-in hybrider. Utbyggingstakt: Fylkesmannen savner en styring av utbyggingstakten og på peker at det burde vært lagt opp til en større andel konsentrert bebyggelse. I praksis vil det for utbygger være lite hensiktsmessig å opparbeide feltet stykkevis og delt. For beboerne i området er heller ikke ønskelig med flere anleggsperioder. Tomtesalg og opparbeidelse vil i praksis skje over tid, og av «selvbyggere». Som fylkesmannen påpeker vil en del av tomtene da ligge brakk en periode. Med mer 6

7 konsentrert bebyggelse, vil det i praksis bare være «utbyggere» som vil kunne stå for oppføringen av bygninger, og da samlet og raskt. Man vil da få en byggeboom. Feltet inneholder noe konsentrert bebyggelse, men det ansees at det ikke vil være etterspørsel etter mer konsentrert bebyggelse enn dette i Varteig. Overvann: Planen skisserer ingen konkrete løsninger for dette, men stiller konkrete krav. Dette er tekniske forhold som kan løses uavhengig av selve reguleringsplanen, og som er under prosjektering. Slukkevann: Det er etablert tilstrekkelig med slokkevann til området. Dette er en forutsetning for utbyggingen, og et teknisk forhold som løses uavhengig av planen. Kotehøyde: Fylkesmannen ønsker at bygningshøyde styres etter kotehøyde framfor byggehøyde. I tilfeller der tematikken omfatter tiltak som vil bryte en horisont, eller må sees i samband med andre byggetiltak er det hensiktsmessig å styre byggehøyden med kotehøyde. Vi mener byggehøyde over gjennomsnittlig planert terreng er hensiktsmessig. Bygget forholder seg da til terrenget lokalt på tomta. Om man skulle sette regulert byggehøyde for hver tomt, ville man i praksis gjøre de samme vurderingene. Støy: Det ryddes i støybestemmelsene slik at avviksbestemmelsen kun gjelder i hensynssonen. Utbyggingsbehov og klimagassutslipp Fylkesmannen i Østfold ber Sarpsborg kommune om å vurdere behovet for en utbygging i området basert på å opprettholde et akseptabelt servicenivå og konsekvenser for økning av klimagassutslipp. Rådmannen presiserer at Brunsbykollen ble tatt inn som et fremtidig boligområde i kommuneplanens arealdel for Sarpsborg (KPA). Det er derav på overordnet nivå vedtatt at det åpner for en boligutbygging i planområdet. Videre har man i KPA gjort et anslag på antall boenheter for området som ble satt til 84 boenheter. Detaljreguleringsplanen for Brunsbykollen, Varteig forholder seg til hva som er vedtatt i overordnet kommuneplannivå og Rådmannen ønsker ikke å gjøre ytterligere vurderinger i denne saken. Utbyggingstakt og arealutnyttelse Fylkesmannen i Østfold peker på at Sarpsborg kommune burde styre utbyggingstakten i området og foreslår at delområde BF5-8 kunne vært utsatt i tid. I tillegg ber de kommunen om å vurdere om en større del av området burde kreves å ha høyere arealutnyttelse enn eneboliger. Rådmannen har vektlagt og ser positivt på at all infrastruktur i planområdet blir opparbeidet før brukstillatelse til nye boenheter gis. Planen legger til rette for noe konsentrert småhusbebyggelse (BK1-3) og har således ivaretatt behovene om å tilby også mindre boenheter i området. Rådmannen har vurdert det til at behovet for ytterligere økt arealutnyttelse innenfor området ikke er nødvendig. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers øvrige kommentarer. Reguleringsbestemmelsene vedrørende støy er oppdatert etter innspill fra Fylkesmannen i Østfold. Østfold Fylkeskommune 16/ Barn og unge Det er redegjort for minste uteoppholdsareal (MUA) i forhold til krav i kommuneplan for Sarpsborg kommune. Det henvises til 30 m² lekeareal per boenhet, totalt 2,4 daa, men disse tallene tar ikke 7

8 hensyn til potensialet for sekundærleiligheter på alle «eneboligtomtene». Vi ber om at Sarpsborg kommune vektlegger dette ved videre behandling av planen og framtidige byggesaker. Vi vil derfor anbefale at lekearealet øker for å sikre tilstrekkelig lekeareal dersom det bygges flere leiligheter. Det henvises til skolen som grendelekeplass ved Varteig skole som ligger 500 meter unna og Varteig IL som ligger 1 km unna. Vi anbefaler at kommunen vurderer om lekearealene ved skolen og idrettsanlegget er tilstrekkelig som felles lekeareal for større barn, eller om det bør etableres kvartalslekeplass innenfor planområdet. Rekkefølgebestemmelser Spesielt når arealer utenfor planområdet er viktige både som skolevei og areal for lek, må det sikres tryggest mulig adkomst. Vi vil som sterkt faglig råd anbefale at etablering av gang- og sykkelveiene langs fylkesveien samt Lundeveien sikres i rekkefølgebestemmelser, knyttet opp mot f.eks krav om ferdigstillelse før det gis ferdigattester for boligene. Parkering Vi vil anbefale at det settes maksimumbegrensninger på antall parkeringsplasser siden redusert parkeringsdekning kan være et virkemiddel for å få flere til å velge å gå, sykle eller reise kollektivt. Vi viser blant annet til Bypakke Nedre Glomma og fylkesplanen. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Kulturminneinteressene i planen er ivaretatt. Kollektivholdeplass Østfold fylkeskommune ved Østfold kollektiv har ikke innvendinger til løsningen for kollektivholdeplass. Barn og unge: Omfanget av «sekundærboliger» vil trolig være begrenset, og vil nok i praksis ikke fylles med barnefamilier. Behovet for lekeplasser øker ikke med bakgrunn i at planen åpner for hybelleiligheter. Rekkefølgebestemmelser: Se kommentar til SVV. Parkering: Parkeringsbestemmelsene forholder seg til kommuneplanens arealdel. Parkering vil skje som en del av tomteopparbeidelsen, og dermed variere fra tomt til tomt. Området vil være bilbasert, og restriksjoner på parkering vil ikke være like virkningsfullt som i mer sentrale områder. Om det legges en begrensning på antallet plasser, vil man kunne oppleve «villparkering» ved besøk osv. Barn og unge Bestemmelse i kommuneplanens arealdel for Sarpsborg stiller krav om minimum 10m² lekeareal per enhet når antallet boenheter er mellom I detaljreguleringsplanen har man avsatt totalt ca. 2,4 daa til arealer for lek. Tar man utgangspunkt i at det skulle bli 56 sekundærleiligheter, i tillegg til de planlagte 80 boenhetene, vil det totale kravet på arealer for lek bli på omtrent 1,4 daa. Rådmannen mener derfor at det er satt av nok arealer til lek innenfor planområdet. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers øvrige kommentarer. 8