Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: TMTA Emnekode: EBYGG-5210 Til: Fra: Etat for byggesak og private planer Byantikvaren Dato: 23. februar 2015 Byantikvarens uttalelse. Torget 2, gnr 166/ bnr Ombygging og fasadeendring. Vi viser til oversendelse Anbefaling Torget og Zachariasbryggen ligger sentralt innenfor det urbane kulturlandskapet som verdensarvstedet Bryggen er en del av, og innenfor buffersonen til Bryggen. Status som verdensarv tilsier at Bryggen har fremragende universell verdi for det internasjonale samfunnet. Reguleringsplanen for «Vågen, kaiene og Bryggen» er en bevaringsplan for Bryggen og buffersonen. Alle tiltak i området skal vurderes i forhold til dette. Byantikvaren anbefaler etablering av reketrapp da denne er forutsatt i godkjent reguleringsplan. Vi ber om at kaikanten i naturstein bevares og er synlig. Byantikvaren motsetter seg sterkt ytterligere tiltak i form av ombygging og fasadeendring av Zachariasbryggen. Torget 2 ble oppført i 1986 som en replika av tidligere bygninger som stod der. Bygningskomplekset gjennomgikk store endringer ved ombygging i 2007/2008. Etter vår vurdering er tålegrensen for fasadeendringer allerede overskredet, hvis intensjonene bak dette bygget fremdeles skal være i behold. Verneverdi Byantikvaren har uttalt seg og gjort rede for områdets verneverdier en rekke ganger i forbindelse med ulike søknader om endring: : Store deler av bygningsmassen på Zachariasbryggen er av nyere dato, men den gamle bebyggelsesstrukturen er opprettholdt. Det omsøkte tiltaket vil, på tross av sin midlertidige karakter, bryte med denne verneverdige historiske strukturen. Områdene rundt denne bebyggelsen har tradisjonelt, helt siden 1702, vært offentlig tilgjengelig areal rettet mot havneaktiviteter og torgvirksomhet.[...] Bebyggelsesstrukturen på Zachariasbryggen har særdeles høy antikvarisk egen- og miljøverdi Både i kraft av seg selv og som en del av verdenskulturminnet Bryggens nærområde. Byantikvaren går derfor mot det omsøkte tiltak, men kan åpne for tilrettelegging av uteservering på et langt mer begrenset område.

2 og 21: Torget ligger som nærmeste nabo til verdensarvstedet Bryggen og godt innenfor buffersonen til dette viktige kulturminnet. Riksantikvaren varslet for noen år siden områdefredning rundt Bryggen for å ivareta de viktige kulturminneinteressene som representeres her. Bergen Kommune søkte i stedet vern av Bryggen med buffersone gjennom reguleringsplan Vågen, kaiene og Bryggen, som nå er under arbeid. Torget i seg selv er også et viktig kulturminne med funksjonen det har fylt opp gjennom århundrene. Torget som institusjon har stor tidsdybde, har høy historisk formidlingsverdi samt høy identitetsverdi. Da Zachariasbryggen ble gjenoppbygget, var det for å erstatte det tidligere sjøbodkomplekset som stod der. Det ble den gangen lagt sterke premisser for hvordan bygget skulle se ut, og den historiske bebyggelsesstrukturen ble vektlagt. Byantikvaren motsetter seg på det sterkeste de omsøkte fasadeendringene på Torget 2, Zachariasbryggen-bygget, da forutsetningene for oppføringen av bygget i sin tid var å skape en reminisens av de historiske strukturene, samt restaurere den gjenværende boden : Kaifronten langs Torget fikk sin nåværende utforming i Opp gjennom århundrene har området gjennomgått en rekke utfyllinger, som har endret både kaifronter og torgareal. Etter 1702-brannen ble Vetrlidsalmenning forbundet med Torgalmenning ved at området der Torget ligger i dag, ble ryddet og gjenfylt. Dette var svært viktig i arbeidet med å anlegge brannsikre almenninger i byen, og var konstituerende for Torgets senere vekstmuligheter og utvikling. Kaien foran Zachariasbryggen ble anlagt , og Torgutstikkeren fikk sin nåværende form i Bebyggelsen langs Torget var etablert i 1850, men trolig finnes her også eldre bygninger og bygningsdeler. Bebyggelsen representerer en middelaldersk bystruktur som henger sammen med den øvrige middelalderstrukturen i Vågsbunnen. Gjennom bebyggelsen går flere smale ganger med ferdsel fra Hollendergaten mot sjøen. I dag er denne forbindelsen brutt av Torget. Fasaderekken mot Torget har et variert arkitektonisk uttrykk, men karakteriseres i hovedsak av en modernisert og ribbet historisme. Området har stor tidsdybde og meget høy miljøverdi, samt historisk formidlingsverdi. Torget 2, Zachariasbryggen, ble bygget i sin nåværende form i Før forrige utbygging bestod Zachariasbryggen av en frittstående bygning som tidligere var del av et større anlegg med tre karakteristiske langstrakte sjøboder tilsvarende bebyggelsen på Bryggen. Zachariasbryggen har, som en videreføring av en historisk struktur, antikvarisk miljøverdi Kaien foran Zachariasbryggen ble anlagt , og torgutstikkeren fikk dagens form i Zachariasbryggen besto opprinnelig av et større anlegg med karakteristiske langstrakte sjøboder, tilsvarende bebyggelsen på Bryggen. Disse bodene ble revet etappevis. Rekken mot Bryggen ble revet ca.1954 og den bakre rekken mot Strandgaten ble revet i perioden Kun fremre frittstående bygning er bevart fra det opprinnelige bygningskomplekset. Torget 2, Zachariasbryggen, ble gjenreist og bygget i sin nåværendeform i 1986 og har etter dette gjennomgått flere endringer, men hovedvolumene er noenlunde uendret. Zachariasbryggen inngår som en viktig del av byrommet rundt Vågen. Bebyggelsen langs Torget var etablert i 1850, men trolig finnes her også eldre bygninger og bygningsdeler. Bebyggelsen representerer en middelaldersk bystruktur som henger sammen med den øvrige middelalderstrukturen i Vågsbunnen. Området har stor tidsdybde og meget høymiljøverdi samt historisk formidlingsverdi. I Utsnitt fra: UiB:W-SH , 1950 tillegg har dette byrommet høy verdi knyttet til dets rolle i forhold til Bryggen. I en slik sammenheng har Zachariasbryggen, som bygningsenhet, meget høy antikvarisk miljøverdi, i tillegg til at den som videreføring av en historisk struktur har høy egenverdi. 2 av 5

3 Vi gjentar gjerne hvilke antikvariske verdier som knytter seg til anlegget som ligger som et fondmotiv innerst i Vågen og som nærmeste visuelle nabo til verdensarvminnet Bryggen. Torget 2 ligger innenfor buffersonen til verdensarvminnet Bryggen, reguleringsplanen Vågen, kaiene og Bryggen, planid Hele planområdet er regulert til spesialområde bevaring. Torget i seg selv er også et viktig kulturminne med funksjonen det har fylt gjennom århundrene, og har som institusjon tidsdybde, høy historisk formidlingsverdi samt svært høy identitetsverdi. Store deler av bygningsmassen på Zachariasbryggen er av nyere dato, men den gamle bebyggelsesstrukturen er opprettholdt. Da Zachariasbryggen ble gjenoppbygget på 1980-tallet, var det for å erstatte det tidligere sjøbodkomplekset som hadde stått der. Det ble den gangen lagt strenge kulturhistoriske føringer, både fra Bergen kommune v/kulturvernkonsulenten og fra Riksantikvaren v/ Distriktsantikvaren for Vestlandet. Her vektla man de historiske strukturene, både med tanke på proporsjoner og Utsnitt fra: UiB: W-SH , 1950 materialbruk. Det ble den gangen anført: «Prosjektet dreier seg om en vanskelig formoppgave i et uhyre verdifullt kulturhistorisk område som er meget ømfintlig og utgjør en viktig del av byens ansikt utad.» Bebyggelsesstrukturen på Zachariasbryggen har særdeles høy antikvarisk egen- og miljøverdi, både i kraft av seg selv og som en del av verdenskulturminnet Bryggens nærområde. Alle uttalelsene fra Byantikvaren over viser at det har vært en rekke søknader for ombygging, påbygging, tilbygging og fasadeendringer, samt utomhusplan og skilting, for nevnte bygningskompleks, med en stadig forringelse av bygningens opprinnelige form og arkitektoniske uttrykk som resultat. Vi har hver gang gjort rede for hvilke antikvariske verdier som knytter seg til området og bygningene, og hva som var de gitte premissene da man søkte om å få gjenreise det tidligere sjøbodkomplekset Zachariasbryggen. Omsøkt tiltak Det søkes nå igjen om tilbygg, påbygg og fasadeendring av Zacharisbryggen, samt etablering av reketrapp. Tilbygg/fasadeendring: -Hjørne mot vest forlenges 3,2 m -Svalgang mot sør i 2. etasje forlenges -Svalgang mot nor utvides 0,7 meter og forlenges til karnapper på begge sider -Karnapper mot nord utvides 0,7 meter -Trapp til svalgang 2. etasje etableres i hjørne mot Torget (sør) -Balkonger i 2. og 3. etasje mot vest, fra glasshus og mot hjørne i sør, og fra glasshus til hjørne mot nord. 3 av 5

4 Påbygg/fasadeendring: -Dagen ark mot sør heves 1,0 meter og forlenges 2,3 meter -Møne ved ark mot sør heves 1,0 meter -Etablere fast glasstak i 4. etasje mellom eksisterende glasstak, hvor det også legges opp til fleksible tak i form av markiser. -Det søkes om nye dører og vinduer på fasade mot sør, 1. etasje. Etablering av reketrapp Byantikvaren har tidligere uttalt seg til etablering av reketrapp, saksnr : «Det søkes om å etablere en reketrapp i det innerste hjørnet av Vågen, utenfor Zachariasbryggen-bygget. Trappen blir 12 meter bred og 52 meter lang. Trappen utformes i tremateriale. Byantikvaren har både gjennom reguleringsplan og i andre uttalelser, stilt seg negativt til installasjoner i Vågens vannspeil. I kulturminnegrunnlaget for Vågen, kaiene og Bryggen står det: Kaier og utfyllinger rundt Vågen er i stor grad beholdt slik de ble utformet fra slutten av og begynnelsen av 1900-tallet. Vågens vannspeil har forblitt åpent, uten moloer, flytebrygger eller andre installasjoner. De ubebygde kaiarealene og Vågens vannspeil, er svært sårbare for nye tilføyelser. Imidlertid åpner reguleringsplanen, Vågen, kaiene og bryggen for etablering av en installasjon i sjø her. Dette er blitt endret fra å være et flytende element med plass til kummer og fiskehandlere, til en installasjon med fast forankring i kaien. Formålet er gang- og uteoppholdsareal med nærhet for publikum til sjøen. Da dette elementet i sjø inngår i reguleringsplanen, vil ikke Byantikvaren motsette seg tiltaket på tross for at både formål og konstruksjon er endret. Byantikvaren anmoder om at kaikanten bevares og er synlig.» Vurdering Som bildene ovenfor viser, var det i 1950 arker på de fasadene som vender mot den åpne hopen mellom bodene (der det i dag er et overbygget areal med glasstak over). Disse arkene, som kalles vindearker, hadde en helt spesifikk funksjon; her ble varer heist inn i bodene direkte fra båtene. Sjøbodene på Bryggen, Strandsiden og i Sandviken, representerte en svært tidlig form for industri og er i dag havnetekniske kulturminner. Som vi ser på bilde av de opprinnelige bygningene fra 2002, før de store endringene i 2007/2008, er det store fellestrekk mellom disse og bygningene avbildet over. I et vedlegg til søknaden gjøres det rede for historisk forankring og inspirasjon. I dette fotodokumentet vises det til bygninger som tidligere har stått på Zachariasbryggen, på Bryggen, i Sandviken og på Strandsiden. Det er Utsnitt av fotonr , av 5

5 positivt at man har funnet fram fine bilder av ulike sjøbodtyper i Bergen, men vi ser ikke helt relevansen med denne sammenligningen, da utgangspunktet her må være den opprinnelige Zachariasbryggen, slik den ble bygget i 1986, som en replika som integrerer den ene opprinnelige bygningen. Bygningskomplekset gjennomgikk store endringer ved ombygging i 2007/2008, og etter vår vurdering er tålegrensen for fasadeendringer allerede overskredet, dersom intensjonene bak dette bygget fremdeles skal være i behold. Nye endringer nå bør snarere være tilbakeføringer enn ytterligere tilbygg, påbygg og endringer. Vi vil i den forbindelse også anmode om at de «nye» delene av Zachariasbryggen fra 1986 og senere, igjen blir malt engelsk rød. Dette er en tradisjonell farge som også ble anbefalt da bygget var nytt, som en kontrast til den opprinnelige boden som skulle beholdes gråhvit. Konklusjon Vi motsetter oss ikke den omsøkte reketrappen, som er regulert inn i planen for Vågen, kaiene og Bryggen. Vi ber om at kaikanten bevares og beholdes synlig. Torget og Zachariasbryggen ligger sentralt innenfor buffersonen til verdensarvstedet Bryggen og er regulert til spesialområde bevaring etter 25.6 i pbl Status som verdensarv tilsier at Bryggen har fremragende universell verdi for det internasjonale samfunnet, på linje med andre verdenskjente kulturminner. Reguleringsplanen for Vågen, kaiene og Bryggen er derfor først og fremst en bevaringsplan for Bryggen og buffersonen rundt. Alle tiltak i området skal vurderes i forhold til dette. Det er dette området som både lokale, og tilreisende, oppfatter som byens hjerte og sentrum. Store deler av turistene som kommer til Bergen, oppholder seg i løpet av sitt besøk i dette området, som er en del av det urbane kulturlandskapet som verdensarvstedet Bryggen er en del av. Tiltak i området får konsekvenser for oppfattelsen av hele dette bymiljøet, og alle tiltak må derfor ta hensyn til dette, slik reguleringsplanen forutsetter. Vi kan ikke se at tiltaket oppfyller disse kravene og motsetter oss sterkt ytterligere endringer. Tiltakene vil, som vi har gjort rede for, forringe bygningens arkitektoniske form, proporsjoner og forankring i de historiske omgivelsene. Vi anmoder samtidig om at det ryddes opp i uteservering, skilting og reklameinnretninger. Disse fremstår nå som lite tiltalende. De visuelle verdiene i området er svært viktige for å ivareta opplevelsesverdiene knyttet til verdensarven og stedets kulturminnestatus. ****** Ikke skriv eller endre det som står ******* ****** på de 4 linjene. ******* ****** Elektronisk godkjenning ******* ****** flettes inn her ******* 5 av 5