MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato: kl. 18:00 Sted: Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på Saksliste Møtet starter med informasjon fra Søndre Follo Renseanlegg v/styreleder Eddy Kobbel. Saker til behandling 39/16 15/ Kontrollutvalgets godtgjøring 3 Side 40/16 15/ /16 15/ /16 15/ Rådmannens oppfølging av rapporten om rådmannens internkontroll Endring av selskapsavtale - Søndre Follo Renseanlegg Mekling av uløste innsigelser til kommuneplan /16 16/ Alkoholpolitikk, Vestby kommune 15 44/16 16/ Fjernvarme i Vestby kommune - Brudd på vilkår i fjernvarmekonsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat 20 45/16 15/ Reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune 40 46/16 16/ Valg - Oppnevning av ny kommunal styrerepresentant 42 1

2 Vestby, Tom Anders Ludvigsen Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 42

3 Saker til behandling K-39/16 Kontrollutvalgets godtgjøring Saksbehandler: Elin Tokerød Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 39/ Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets medlemmer får dekket kostnadene til 1 lokalavis hver. Rådmannen bes endre Reglementet for politiske godtgjøring tilsvarende. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Vestby kontrollutvalgs behandling : Sjur Authen redegjorde for reglementet for politisk godtgjøring som kommunestyret vedtok i sak 5/15. I kontrollutvalget ble det pekt på at som kommunestyremedlemmer får medlemmene av de andre utvalgene i kommunen stort sett dekket kostnadene for en avis hver. I utvalget var det tvil om hvordan vedtaket i kommunestyret om å oversende saken vedr. dekking av 2 lokalaviser skal tolkes. Det var derfor enighet om å be kommunestyret presisere vedtaket i saken. Medlemmene var enige om å be om en lokalavis hver. Votering: Vedtaket i saken ble enstemmig vedtatt. Vestby kontrollutvalgs vedtak : Kontrollutvalget ber kommunestyret presisere vedtaket om lokalavis til utvalget. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets medlemmer får dekket kostnadene til 1 lokalavis hver. Rådmannen bes endre Reglementet for politiske godtgjøring tilsvarende. Vedlegg til sak Side 3 av 42

4 K-40/16 Rådmannens oppfølging av rapporten om rådmannens internkontroll Saksbehandler: Elin Tokerød Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 40/ Kontrollutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. SAKSUTREDNING: Vestby kontrollutvalgs behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vestby kontrollutvalgs vedtak : Kontrollutvalget tar rådmannens oppfølging av rapporten om rådmannens internkontroll til orientering. Saken oversendes kommunestyret medfølgende innstilling: Saken tas til orientering. Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: Kontrollutvalget tar rådmannens oppfølging av rapporten om rådmannens internkontroll til orientering. Saken oversendes kommunestyret medfølgende innstilling: Saken tas til orientering. Vedlegg: Rapport om oppfølging av rådmannens internkontroll _1_0.DOCX SAKSUTREDNING: Da kontrollutvalget den , jf. sak 36/15, behandlet rådmannens tilbakemelding om oppfølgingen av kommunestyrets vedtak i sak 1/15 manglet avklaring på kommunestyrets vedtak i saken. Kontrollutvalget vedtok å be rådmannen om en ny rapport om oppfølgingen av rapporten innen 1. mars Side 4 av 42

5 s vedtak i sak 1/15: «har behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten om rådmannens internkontroll og ber rådmannen følge opp revisjonens anbefalinger: 1. Inkludere presisering av bi-verv og holdning til korrupsjon i de etiske retningslinjene i kommunen. 2. Dokumentere uformelle risikovurderinger, og følge opp identifiserte avvik i forbindelse med risikoene. Rådmannen bes melde tilbake til kontrollutvalget innen seks måneder tar for øvrig rapporten til orientering.» Rådmannens tilbakemelding forelå i brev datert Mht. pkt. 1 svarer rådmannen at kommunestyret har nedsatt et utvalg for å utarbeide etiske retningslinjer. Når dette arbeidet er sluttført vil dette bli innarbeidet i kommunens administrative dokumenter. Mht. punkt 2, opplyser rådmannen at en nå (pr ) er i ferd med å tilsette i ny stilling i rådmannens stab, som blant annet vil få ansvaret for internkontroll, herunder oppfølging av rutiner, prosedyrer og risiko- og sårbarhetsanalyser. Etter sekretariatets mening har rådmannen fulgt opp kommunestyrets vedtak. Vedr. pkt. 1 er det naturlig å avvente kommunestyrets behandling av reviderte etiske retningslinjer. Vedlegg til sak Side 5 av 42

6 K-41/16 Endring av selskapsavtale - Søndre Follo Renseanlegg Saksbehandler: Sjur Authen Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 41/ Rådmannens innstilling: 1. Lånerammen til SFR utvides med 40 millioner kroner til 80 millioner kroner. Selskapsavtalen endres tilsvarende. 2. SFR anmodes om å utrede alternative løsninger, blant annet et samarbeid med Movar, som en del av forprosjektet for utvidelse av renseanlegget. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Søndre Follo Renseanlegg (SFR) har bedt eierkommunene om å utvide lånerammen i selskapsavtalen med 40 millioner kroner, til 80 millioner kroner. Bakgrunnen for ønsket er at anlegget er nær kapasitetsgrensen, og Fylkesmannen har pålagt selskapet å utarbeide en fremdriftsplan for utvidelse av anlegget. Den utvidede lånerammen var tenkt brukt til prosjektering av nytt anlegg. En skisseløsning utarbeidet av selskapet viser planer om et anlegg dimensjonert for 75 tusen personekvivalenter (PE), og la opp til biologisk fjerning av fosfor. Anlegget hadde en anslått kostnadsramme på om lag 300 millioner kroner. Ås kommune har vedtatt endringen i selskapsavtalen som selskapet har bedt om, og kommunestyret i Vestby fattet i møte 9. november 2015 enstemmig følgende vedtak: 1. Lånerammen til SFR utvides med 40 millioner kroner til 80 millioner kroner. Selskapsavtalen endres tilsvarende. 2. SFR bes om å utrede alternative løsninger, blant annet et samarbeid med Movar, som en del av forprosjektet. 3. Representantskapet i SFR bes instruere styret i SFR om å sørge for å orientere eierkommunene før detaljprosjekteringen igangsettes. I representantskapet ble det ikke vedtatt å instruere styret i SFR om å utrede alternative løsninger. Endring av selskapsavtalen ble derfor ikke vedtatt i representantskapet, da slike endringer krever enstemmighet. Vurdering: Kapasitet Etter dialog mellom eierkommuner og styret, har det blitt utarbeidet en skisse for et mer ordinært renseanlegg, med en kapasitet på 54 tusen PE. Dette tallet tilsvarer det antall PE som Ås og Vestby vil ha tilknyttet anlegget i I dimensjoneringen er det tatt utgangspunkt i at økningen i antall PE ikke medfører økt tilførsel av overvann. Side 6 av 42

7 Dette betinger at begge eierkommunene fortsetter sitt arbeid med å sanere gammelt ledningsnett, noe som er i tråd med de kommunale planene. Økonomi Kostnadsrammen for dette anlegget er 210 millioner kroner, noe som gir årlige avskrivningskostnader på tusen kroner. Driftsbudsjettet er på 12,1 millioner kroner, og er satt opp slik: Kjemikaliekostnader Slamdisponering Energiforbruk renseprosess Energiforbruk for øvrig Generell drift og vedlikehold Sum driftskostnader Avskrivning (avdrag) Rentekostnad Avskrivning (avdrag) gml anlegg Rentekostnad gml anlegg Kapitalkostnader Sum kostnader Disse kostnadene er relativt uavhengig av hvor mye avløpsvann som renses, slik at kostnaden pr m3 avhenger av hvor mye som slippes inn til anlegget. Med en avløpsmengden omtrent som den som ble sluppet inn på anlegget i 2014/2015 vil prisen pr renset m3 bli 8,7 kroner. Etter det SFR selv opplyser er rensekostnaden 4,4 kroner pr m3 for 2015, men dersom man deler det som er innbetalt fra Vestby på antall m3 innmålt fra Vestby blir prisen 6,87 kroner pr m3. Diskrepansen mellom disse tallene er for så vidt ikke relevant for de etterfølgende beregningene. Den prisen som Vestby betaler til SFR inngår i kommunens avgiftsgrunnlag, og blir belastet de innbyggerne som er tilknyttet offentlig avløpsnett. Det vil derfor være av mindre interesse hvor mye SFR har i kostnader pr m3, og av større interesse hva dette medfører i økte kostnader for kommunens innbyggere. I 2015 innbetalte Vestby kommune følgende til SFR: Innbetalt drift Innbetalt investeringer Tilbakebetalt investeringer Sum innbetalt Dersom anlegget hadde vært i bruk i 2016, ville Vestby kommunes andel av driftsutgiftene med det nye driftsbudsjettet blitt på kroner, som tilsvarer en merutgift på kroner i forhold til Dette medfører for Vestbys innbyggere en økt m3 pris på 1,95 kroner, slik at prisen vil øke fra 24,48 kroner pr m3 til 26,43 kroner pr m3. Dette tilsvarer en økning på 8%. Det understrekes at dette er «tenkte» tall, da anlegget naturlig nok ikke kan stå klart i Dersom man forutsetter at anlegget står klart til bruk 2021 vil befolkningsøkningen og nedbetalingen av gammel gjeld i SFR medføre flere m3 å fordele kostnadsøkningen Side 7 av 42

8 på, og reduserte renter og avdrag. Disse faktorene gjør at påslaget til innbyggerne i Vestby blir redusert til 0,5 kroner pr m3. Det tilsvarer en økning på 2% i forhold til 2016 nivå. Det presiseres at økninger i avløpsavgiften som en følge av kommunens egne investeringer i rehabiliteringer kommer i tillegg. Videre må det tas forbehold om innmålt avløpsvolum, da selskapet tall spriker noe. Anslag på kostnadsnivå pr m3 vil likevel være en grei indikasjon. Alternativer: Med Fylkesmannens pålegg er det ikke noe alternativ å ikke gjøre noe. Kapasiteten for avløpsrensing i Vestby nord må økes, enten ved å utvide SFR sitt anlegg, eller ved å pumpe avløpet som i dag går til SFR over til MOVARs renseanlegg i Mosseområdet. Dersom man skal pumpe avløpet over til MOVAR må det legges enten en sjøledning fra Emmerstad, eller en landledning fra Kjenn-området til Fuglevik renseanlegg. MOVAR har beregnet kostnadene for en sjøledning til 94 millioner kroner, men en gjennomgang fra Norconsult viser at ledningen er underdimensjonert, og det antakelig er tatt for liten høyde for uforutsette kostnader. Alternativet med landledning er ikke vurdert. I tillegg kommer kostnadene ved selve renseprosessen. Konklusjon: Søndre Follo Renseanlegg har nådd sin kapasitetsgrense, og Fylkesmannen har pålagt selskapet å finne en løsning. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at det parallelt med utredningen av en utvidelse av anlegget i Emmerstad burde vært utredet muligheten for å pumpe avløpsvannet fra Ås og Vestby til MOVAR-systemet. Side 8 av 42

9 K-42/16 Mekling av uløste innsigelser til kommuneplan Saksbehandler: Ragne Storsul Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 42/ Rådmannens innstilling: 1. Følgende bestemmelser om maksimumstall for parkering for skole, forretning og kontor skal tas inn i kommuneplanens 7: Kontor 1 plass /100 m2 BRA Forretning 1,7 plasser / 100 m2 BRA Handel med plasskrevende varer 1,4 plasser /100 m2 BRA Barne- og ungdomsskole 0,7 plasser pr årsverk (inkludert gjesteparkering i forbindelse med levering og henting av barn) Videregående skole 0,3 plasser pr årsverk For områder omfattet av reguleringsplan for IKEA og områder omfattet av reguleringsplan for Norwegian Outlet, gjelder parkeringsbestemmelser som fastsatt i reguleringsplan. 2. Boligområde B5 Kolås vest tas ut av kommuneplanen, og området tilbakeføres til LNF. 3. Nytt 13, 3. ledd i kommuneplanens bestemmelser skal lyde: «Bruksendringer fra fritidsboliger til helårsboliger og nybygging av boliger skal ikke skje før gang- og sykkelveg er på plass til skole og Son sentrum.» Vedlegg: 16 Vestby kommuneplan - revidert april.docx Side 9 av 42

10 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Kommuneplan for Vestby kommune ble vedtatt med uløste innsigelser. På grunn av ulike omstendigheter har det tatt lang tid å få gjennomført meklingsmøte. Meklingsmøte ble gjennomført den , da uten ordfører Tom Anders Ludvigsen som er inhabil i saken. Det har vært noen runder fram og tilbake for å bli enig om formuleringer i protokollen, men en protokoll som alle parter aksepterte var klar den De uløste innsigelsene som var gjenstand for mekling var fra Statens vegvesen og fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Statens vegvesens innsigelser: Statens vegvesen, Region øst fremmet følgende innsigelse i brev av : Oppsummering Statens vegvesen støtter Vestby kommunes overordnete satsinger i forslaget til kommuneplan. Planforslaget forholder seg i stor grad til overordnete retningslinjer og samfunnsmessige utviklingsretninger. På tross av kommunens satsing på eksisterende tettsteder foreslås det i planforslaget arealbruksendringer som er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen fremmer innsigelse til boligområdet Nordre Røed på bakgrunn av lokalisering i strid med rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging. Utbygging på Kolås er også betenkelig av hensyn til trafikksikkerheten for myke trafikanter. Vi fremmer innsigelse til planen dersom kommunen ikke tar inn krav om at gang-/sykkelveg til Son sentrum skal være bygd før utbygging i området Kolås igangsettes. Statens vegvesen mener at rammeplan for avkjørsler er et godt styringsverktøy både for kommunens og vegmyndighetenes saksbehandling. Rammeplanen innebærer forutsigbarhet for både tiltakshavere, kommunen og vegmyndighet. Vi fremmer innsigelse til planen dersom ikke rammeplan for avkjørsler tas inn i planens bestemmelser, som en videreføring av gjeldende praksis. Området Nordre Røed ble tatt ut av kommuneplanen, og rammeplan for avkjørsler ble tatt inn. Dermed var det rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei før konvertering og bygging i området Kolås som gjensto til mekling. Fylkesmannens miljøvernavdelings innsigelser: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet i brev av følgende innsigelse: Det er svært positivt at kommunen har tatt ut flere mindre spredte boligområder fra tidligere plan. Vi mener imidlertid at omfanget av bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen vil bidra til å undergrave strategien om konsentrert knutepunktutvikling, og derfor være i konflikt med nasjonal politikk for samordnet Side 10 av 42

11 areal- og transportplanlegging. På denne bakgrunn fremmes det innsigelse til område B1 (Nordre Røed), B4 (Kolås vest) og B5 (Kolås øst). Samtidig anbefaler vi at Grinda og Liabråten tas ut. Dette er boligområder som det ikke er utarbeidet reguleringsplaner for, og som ligger inne i nåværende kommuneplan. Parkeringsnormene beskrevet i reguleringsbestemmelse 7 har for høye maksimumsnormer for formål kontor, forretning og skoler, som er de mest trafikkgenererende virksomhetene. En foreslått norm for skole på 0,8 p-plass per ansatt innebærer i praksis full parkeringsdekning, da begrepet ansatte også vil omfavne deltidsansatte. På denne bakgrunn fremmer fylkesmannen derfor innsigelse til parkeringsnormene i reguleringsbestemmelse 7. Hensynet til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er ikke tilstrekkelig ivaretatt gjennom foreslåtte parkeringsnormer. For ordens skyld må det presiseres at område Nordre Røed ble tatt ut av kommuneplanen. Kolås vest skal være område B5 og Kolås øst skal være område B4, her er områdebenevnelsen blitt stokket om fra Fylkesmannens miljøvernavdelings side. Det som gjensto til mekling av Fylkesmannens innsigelser var Kolås øst og Kolås vest, samt parkeringsbestemmelsene for kontor, forretning og skole. Resultat av meklingen: Meklingen ble delt i to, hvor parkering ble meklet først, og deretter Kolås. Utdrag fra meklingsprotokollen om parkeringsbestemmelsene: «Parkeringsbestemmelsene for skole, kontor og forretning Av hensyn til forutsigbarhet i pågående planprosesser vil Fylkesmannens miljøvernavdeling godta at områdene som reguleres i forbindelse med etablering av IKEA Delijordet og utvidelse av Norwegian Outlet unntas maksimumsnormene i nye parkeringsbestemmelser. Plan for Norwegian Outlet er for øvrig oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som avgjør hvorvidt utvidelsen kan realiseres. Kommunen kan unnta de nevnte planområdene fra parkeringsbestemmelsene ved å unnta reguleringsplanene for IKEA og Norwegian Outlet fra de generelle parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen. Reguleringsplanene har egne bestemmelser i tråd med Kommunedelplan for Vestby nord av om parkering. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret vedtar nevnte bestemmelser som gir følgende maksimumstall for parkering: Kontor 1 plass /100 m2 BRA Forretning 1,7 plasser / 100 m2 BRA Handel med plasskrevende varer 1,4 plasser /100 m2 BRA Barne- og ungdomsskole 0,7 plasser pr årsverk (inkludert gjesteparkering i forbindelse med levering og henting av barn) Videregående skole 0,3 plasser pr årsverk Side 11 av 42

12 For områder omfattet av reguleringsplan for IKEA og områder omfattet av reguleringsplan for Norwegian Outlet, gjelder parkeringsbestemmelser som fastsatt i reguleringsplan. Under forutsetning av at kommunestyret vedtar ovennevnte parkeringsbestemmelser, anser fylkesmannen innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling som imøtekommet.» Utdrag fra meklingsprotokollen om Kolås: «Utbygging av Kolås (nytt boligområde BK 5 Kolås vest og konvertering fra eksisterende hytteområde til boligområde BK4 Kolås øst): Rådmannen vil anbefale at kommunestyret vedtar rekkefølgebestemmelser som sikrer at det ikke skal foretas bruksendringer fra fritidsboliger til helårsboliger og nybygging av boliger, før gang- og sykkelveg er på plass til skole og Son sentrum. Under forutsetning av at kommunestyret vedtar rekkefølgebestemmelser som ivaretar myke trafikanter anser fylkesmannen innsigelsen fra Statens vegvesen som imøtekommet. Miljøvernavdelingens utgangspunkt for å trekke innsigelsen var at det kun skulle åpnes for konvertering av eksisterende fritidsboliger i området (ca. 100 stk.), og at det legges opp til og at kommunen vedtar ovennevnte rekkefølgebestemmelser om gang- og sykkelvei. Etter en vurdering kan miljøvernavdelingen akseptere bygging av noen nye boliger. Dette tilsier at arealforslag BK5 tas ut av planen i sin helhet. I fremtidig planforslag må hensynet til naturvernområdet øst for BK4 ivaretas. Miljøvernavdelingen forbeholder seg retten til å fremme innsigelse til en fremtidig regulering av område BK4 dersom det åpnes opp for boligbygging som i vesentlig grad innebærer en økning i antall boliger i dette området. Under forutsetning av at kommunestyret aksepterer miljøvernavdelingens varsel om innsigelse til fremtidig reguleringsplanen, anser fylkesmannen innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling som imøtekommet.» Alternativer: Alternativt kan kommunestyret velge å ikke godkjenne ett eller flere av punktene i meklingsresultatet. Det vil føre til at det foreligger uløst(e) innsigelse(r), som må oversendes departementet for avgjørelse. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta før det foreligger en endelig avgjørelse. Miljømessige konsekvenser: Utfordringen er å unngå at Kolås blir et bilbasert boligområde, da det vil bidra til at målsetningen om nullvekst i klimagassutslipp blir vanskelig å nå. Målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange fordrer at man her får beboerne til å velge disse transportløsningene framfor bilen. I følge Ruter er det lite sannsynlig at det vil bli forlenget bussrute opp til Kolås, og det er derfor desto Side 12 av 42

13 viktigere at man sikrer god gang- og sykkelveiforbindelse til sentrum og nærmeste bussholdeplass. Økonomiske konsekvenser: Finansiering av regulering og utbygging av gang- og sykkelvei vil kunne bli noe vanskeligere uten at området Kolås vest utbygges, da det ville blitt flere boligeiendommer å fordele kostnadene på. Vurdering: må ta stilling til meklingsresultatene opp mot kommunestyrets vedtak av , og rådmannen anbefaler at de ulike punktene vedtas hver for seg, slik at dersom deler av meklingsresultatet forkastes og deler godkjennes, kan man avslutte prosessen for de punkter det er enighet om, og sende det som eventuelt måtte gjenstå til departementet for avgjørelse. For parkeringsbestemmelsene vil følgen av enighet være at de bestemmelsene i parkeringsforskriften oppheves, og kommunedelplan Vestby Nord oppheves. For Kolås vil følgen av enighet være at kommunedelplan Son oppheves. Dette ble vedtatt av kommunestyret den I motsatt fall vil opphevelsen(e) utstå inntil departementets avgjørelse. Når det gjelder parkeringsbestemmelsene anbefaler rådmannen at meklingsresultatet godkjennes. I meklingsresultatet er det tatt inn formuleringer som sikrer at Norwegian Outlet og IKEA ivaretas med tilstrekkelig parkeringsareal gjennom reguleringsplanenes bestemmelser, slik at man unngår parkeringskaos på disse områdene som har helt andre behov for parkering enn kommunen for øvrig. Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen vil gjelde foran alle andre parkeringsbestemmelser i eldre planer. Dersom det vedtas nye reguleringsplaner etter at parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen er endelig vedtatt, så vil de nye bestemmelsene gå foran, etter prinsippet om at ny plan går foran eldre plan i tilfeller hvor det er motstrid. Når det gjelder rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei fra Kolås til sentrum før utbygging vil rådmannen anbefale at meklingsresultatet godkjennes. Det er viktig at det legges til rette for både trygg skolevei og trygg adkomst til sentrum for myke trafikanter, og prioritere gange og sykkel foran bilkjøring inn til Son sentrum. Det vil i motsatt fall oppleves som utrygt å ferdes fra Kolås til sentrum uten bil, og det vil føre til at Kolås vil bli et bilbasert område som bidrar til at trafikkveksten vil bli med bil. Det vil i så fall være i strid med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, det vil være i strid med kommuneplan for Vestby sine strategier og målsetninger, og det vil være i strid med hensynet til barn og unge. Når det gjelder meklingsresultatet på innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om utbygging av Kolås som sådan, har det vært vanskelig å komme til enighet, men man har omsider kommet fram til en løsning som både Fylkesmannens miljøvernavdeling og rådmannen kan anbefale. Løsningen innebærer at Kolås vest tilbakeføres til LNF, og at Kolås øst avsettes til boligområde, men hvor Fylkesmannens miljøvernavdeling har presisert at de forbeholder seg Side 13 av 42

14 retten til å komme med innsigelser til antallet boliger i reguleringsplanen dersom det legges opp til at det kan bygges for mange boliger i området. Forutsetningen om rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei til sentrum gjelder. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner meklingsresultatet slik det foreligger. Vedlegg til sak Side 14 av 42

15 K-43/16 Alkoholpolitikk, Vestby kommune Saksbehandler: Eva Ombustvedt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Helse- og omsorgsutvalget 6/ / Helse- og omsorgsutvalget har behandlet saken i møte sak 6/16 Rådmannens innstilling: Utvalg for Helse- og omsorg delegeres myndighet til å innvilge og inndra salgsog skjenkebevillinger 1. Bevillingsperioden settes til 4 år fra til og med Rådmannen delegeres myndighet til å: Innvilge søknader om ambulerende skjenkebevilling Innvilge søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning og utvidelse av gitte skjenkebevillinger for en enkelt anledning Fastsette frister for innlevering av oppgaver over forventet omsetning av alkohol Fastsette bevillingsgebyr og sette frist for betaling, jf. alkoholforskriftens kapittel 6 Tildele prikker etter alkoholforskriften 10-3 ved overtredelse av salgs- og skjenkebestemmelsene Godkjenne mindre endringer av driftskonseptet Godkjenne skifte av bevillingshaver, styrer og stedfortreder Være prøvemyndighet for kunnskapsprøven for alkoholloven 3. Lokal forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune videreføres 4. Kommunens ordning med ambulerende skjenkebevilling utvides til fire bevillinger som kan være i bruk på samme tidspunkt. 5. Vedlagte Alkoholpolitisk handlingsplan vedtas. Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 15 av 42

16 Vedtak Utvalg for Helse- og omsorg delegeres myndighet til å innvilge og inndra salgsog skjenkebevillinger 1. Bevillingsperioden settes til 4 år fra til og med Rådmannen delegeres myndighet til å: Innvilge søknader om ambulerende skjenkebevilling Innvilge søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning og utvidelse av gitte skjenkebevillinger for en enkelt anledning Fastsette frister for innlevering av oppgaver over forventet omsetning av alkohol Fastsette bevillingsgebyr og sette frist for betaling, jf. alkoholforskriftens kapittel 6 Tildele prikker etter alkoholforskriften 10-3 ved overtredelse av salgs- og skjenkebestemmelsene Godkjenne mindre endringer av driftskonseptet Godkjenne skifte av bevillingshaver, styrer og stedfortreder Være prøvemyndighet for kunnskapsprøven for alkoholloven 3. Lokal forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune videreføres 4. Kommunens ordning med ambulerende skjenkebevilling utvides til fire bevillinger som kan være i bruk på samme tidspunkt. 5. Vedlagte Alkoholpolitisk handlingsplan vedtas. Side 16 av 42

17 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Utvalg for Helse- og omsorg delegeres myndighet til å innvilge og inndra salgs- og skjenkebevillinger 1. Bevillingsperioden settes til 4 år fra til og med Rådmannen delegeres myndighet til å: Innvilge søknader om ambulerende skjenkebevilling Innvilge søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning og utvidelse av gitte skjenkebevillinger for en enkelt anledning Fastsette frister for innlevering av oppgaver over forventet omsetning av alkohol Fastsette bevillingsgebyr og sette frist for betaling, jf. alkoholforskriftens kapittel 6 Tildele prikker etter alkoholforskriften 10-3 ved overtredelse av salgsog skjenkebestemmelsene Godkjenne mindre endringer av driftskonseptet Godkjenne skifte av bevillingshaver, styrer og stedfortreder Være prøvemyndighet for kunnskapsprøven for alkoholloven 3. Lokal forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune videreføres 4. Kommunens ordning med ambulerende skjenkebevilling utvides til fire bevillinger som kan være i bruk på samme tidspunkt. 5. Vedlagte Alkoholpolitisk handlingsplan vedtas. Vedlegg: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune, Akershus Vedlegg: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE.docx Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune, Akershus.docx SAKSUTREDNING: Kommunens alkoholpolitikk gjennomgås i denne saken, deriblant bevillingspolitikken. Vedtak som gjøres i saken vil være førende for Vestby kommunes alkoholpolitikk i neste bevillingsperiode ( ). Vestby kommunes alkoholpolitikk samles i en alkoholpolitisk handlingsplan. Side 17 av 42

18 Bakgrunn for saken: Kommunen er etter alkohollovens 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Handlingsplanen skal inneholde de alkoholpolitiske hovedmålene for kommunen og konkretisere hvilke tiltak kommunen satser på for å nå en ansvarlig alkoholhåndtering. I forrige bevillingsperiode inngikk alkoholpolitisk handlingsplan for Vestby kommune i «Handlingsplan rusomsorg». Retningslinjer og forskrifter ble vedtatt i et eget punkt, Regulering av alkoholtilgjengeligheten i kommunen. Alkoholloven er blitt vesentlig endret fra forrige periode ( ) for enkelte områder. Dette får også virkninger for Vestby kommunes alkoholpolitikk for den kommende skjenkeperiode fra Fra ble det innført nytt standardisert prikksystem som reaksjonsform for brudd på alkohollovgivningen, jf. alkoholloven 1-8 tredje ledd/alkoholforskriften kapittel 10. Dette medførte at kommunens lokale retningslinjer for brudd på alkohollovens bestemmelser ble overstyrt av sentralt lovverk. En annen vesentlig endring er at kommunen gis mulighet til å videreføre allerede gitte salgs- og skjenkebevillinger, jf. alkoholloven 1-6. En eventuell videreføring av bevillingen forutsetter at kommunen etter kommunevalget har hatt en gjennomgang av alkoholpolitikken og vurdert bevillingspolitikken, jf. alkoholloven 1-6 fjerde ledd. Bevillinger i dag: Det er pr skjenkesteder og 10 salgsbevillinger i Vestby kommune. Antall salgsbevillinger inkluderer Vinmonopolet AS to utsalgssteder (som regnes som 1 salgsbevilling) og en evt. salgsbevilling gitt for alkoholsalg over Internett. Antall skjenke- og salgssteder har holdt seg stabilt de siste 6 årene fra 2010, med antall skjenkesteder på ca. 14 og salgssteder på ca. 9. Alkoholomsetning Skjenkesteder, 2014 omsetning i liter Gruppe 1 (2,5-4,7%) Gruppe 2 (2,7 22%) Gruppe 3 (22 60%) 1815 Salgssteder, omsetning i liter Gruppe Det ble i forrige bevillingsperiode ( ) etablert nye skjenkesteder ved bryggekanten i Son, mens Vestby sentrum mistet en. Noen skjenkesteder og salgssteder har fått nye eiere og nye driftskonsept. Side 18 av 42

19 Vurdering: Alkoholpolitisk plan En egen alkoholpolitisk plan vurderes å gi en bedre oversikt over Vestby kommunes alkoholpolitikk enn dagens «Handlingsplan rusomsorg», som anses for å bli for stort og uoversiktlig spesielt for bransjen. Det legges opp til at den alkoholpolitiske planen skal være konkret og komprimert og være et godt styringsdokument til hjelp for salgs- og skjenkenæringen, politikerne og administrasjonen i kommunen. Antall skjenkesteder og salgssteder Kommunen har ikke hatt et øvre tak for antall salgs- eller skjenkesteder totalt. Det er etter rådmannens vurdering heller ikke nødvendig pr i dag. Konkurranse i markedet vil styre etterspørselen. Når det gjelder salgsbevillinger er en søknad om bevilling til Internettbutikk med dagligvareutsalg og et nytt Vinmonopolutsalg i Son under behandling. Forskrifter Lokal «Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune» foreslås videreført slik den ble vedtatt av kommunestyret i Vurdering av retningslinjene for saksbehandling Det vurderes som ikke hensiktsmessig å forlenge bevillingsperioden utover Alle administrasjonene i Follokommunene har lagt opp til ny søknadsprosess for kommende bevillingsperiode ( ). Rådmannen vurderer at Vestby kommune bør forsøke å gjøre denne prosessen så lik som mulig som de andre Follokommunene. Det bemerkes at det per d.d. ikke er klart hva kommunestyrene i Follo vil vedta. Bevillingsperiode fra med varighet til vurderes som hensiktsmessig både for bransjen og kommuneadministrasjonen. Bransjen kan da tidlig få endret sitt driftskonsept. Bevillingsperiodens varighet foreslås satt til , noe som vil gi bedre tid til å behandle søknader, og alkoholpolitikken kan behandles på høsten. Vedtaket trer i kraft umiddelbart og kan ikke påklages. Vedlegg til sak Side 19 av 42

20 K-44/16 Fjernvarme i Vestby kommune - Brudd på vilkår i fjernvarmekonsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat Saksbehandler: Kristina Liss Holen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 20/ / Formannskapet har behandlet saken i møte sak 20/16 Rådmannens innstilling: Vestby kommune anbefaler at Norges vassdrags- og energidirektorat avslår søknad fra Vestby fjernvarme AS om forlengelse av frist for ferdigstillelse og idriftsettelse av fjernvarmeanlegget. Kommunen anbefaler at NVE lar hele fjernvarmekonsesjonen bortfalle. Kommunen mener at det ikke er økonomisk grunnlag for en videre utbygging av fjernvarmeanlegget i den skala som følger av konsesjonen. Kommunen mener videre at fjernvarme ikke den beste miljømessige energiløsningen for alle tiltak i konsesjonsområdet og at det heller bør legges til rette for innovasjon i byggebransjen for å utvikle stadig mer miljøvennlige varmeløsninger. Vestby fjernvarme har i medhold av plan- og bygningsloven anledning til å søke om utbygging av fjernvarmeanlegget på inntil 10 MW. Uten tilknytningsplikt vil fjernvarmeselskapet måtte drive konkurransedyktig på lik linje med andre energileverandører. Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Vestby kommune anbefaler at Norges vassdrags- og energidirektorat avslår søknad fra Vestby fjernvarme AS om forlengelse av frist for ferdigstillelse og idriftsettelse av fjernvarmeanlegget. Kommunen anbefaler at NVE lar hele fjernvarmekonsesjonen bortfalle. Kommunen mener at det ikke er økonomisk grunnlag for en videre utbygging av fjernvarmeanlegget i den skala som følger av konsesjonen. Kommunen mener videre at fjernvarme ikke den beste miljømessige energiløsningen for alle tiltak i konsesjonsområdet og at det heller bør legges til rette for innovasjon i byggebransjen for å utvikle stadig mer miljøvennlige varmeløsninger. Side 20 av 42

21 Vestby fjernvarme har i medhold av plan- og bygningsloven anledning til å søke om utbygging av fjernvarmeanlegget på inntil 10 MW. Uten tilknytningsplikt vil fjernvarmeselskapet måtte drive konkurransedyktig på lik linje med andre energileverandører. Side 21 av 42

22 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Vestby kommune anbefaler at Norges vassdrags- og energidirektorat avslår søknad fra Vestby fjernvarme AS om forlengelse av frist for ferdigstillelse og idriftsettelse av fjernvarmeanlegget. Kommunen anbefaler at NVE lar hele fjernvarmekonsesjonen bortfalle. Kommunen mener at det ikke er økonomisk grunnlag for en videre utbygging av fjernvarmeanlegget i den skala som følger av konsesjonen. Kommunen mener videre at fjernvarme ikke den beste miljømessige energiløsningen for alle tiltak i konsesjonsområdet og at det heller bør legges til rette for innovasjon i byggebransjen for å utvikle stadig mer miljøvennlige varmeløsninger. Vestby fjernvarme har i medhold av plan- og bygningsloven anledning til å søke om utbygging av fjernvarmeanlegget på inntil 10 MW. Uten tilknytningsplikt vil fjernvarmeselskapet måtte drive konkurransedyktig på lik linje med andre energileverandører. Vedlegg: Brev fra NVE.pdf Fjernvarmekonsesjonen.pdf Tilbakemeldinger fra utbyggere.pdf Verdivurdering av Vestby fjernvarme - Norsk energi.pdf Regnskap - Vestby fjernvarme.pdf Rapport - KMD - Konsekvenser av å endre eller fjerne tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg.pdf Side 22 av 42

23 SAKSUTREDNING: 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Innledning Saken gjelder fjernvarmesatsingen i Vestby kommune. Årsaken til at saken forelegges er at kommunen den mottok brev fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedrørende søknad som direktoratet har mottatt fra Vestby fjernvarme AS. Vestby fjernvarme har søkt NVE om å få utvidet frist for ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget. Bygging og drift av fjernvarmeanlegg er underlagt konsesjonsplikt. Konsesjon tildeles av NVE, som forvalter de aktuelle bestemmelsene i energiloven. Vestby fjernvarme ble i mai 2008 tildelt konsesjon for utbygging av fjernvarme i Vestby sentrum og næringsområdene på Deli Skog og Vestby Næringspark øst. Konsesjonsvilkåret som er brutt lyder som følger: «Fjernvarmeanlegget skal være påbegynt innen to år etter endelig vedtak, og være ferdigstilt og idriftsatt innen den » Det gjenstår svært mye før fjernvarmeanlegget er ferdigstilt. Av brevet fra NVE fremgår det at NVE ikke gir konsesjon til fjernvarmeområder der det er lenge til fjernvarme kan bli aktuelt. Dette skyldes at direktoratet har mottatt flere saker som gjelder problemer med tilknytningsplikt der fjernvarme ikke blir etablert. NVE har listet opp tre alternative forslag til vedtak: 1. Videreføre konsesjonen slik den er i dag og gi VF utvidet frist for ferdigstillelse til Innskrenke konsesjonsområdet ved å fjerne de områdene kommunen vurderer det som lite sannsynlig at det vil utvikles fjernvarme. 3. La hele konsesjonen bortfalle. NVE ber om en uttalelse fra kommunen innen om hvorvidt kommunen anser at det er hensiktsmessig å videreføre konsesjonen slik den er i dag eller om det bør gjøres endringer. må treffe vedtak om hvilket av de tre alternativene til løsning som NVE har listet opp kommunen skal fremme i uttalelse til NVE. må ta stilling til hvorvidt fjernvarme fortsatt skal være et prioritert satsingsområde i kommunen slik at man oppnår forutsigbarhet og likebehandling i kommunens saksbehandling. s vedtak vil ha stor innvirkning på den beslutningen NVE kommer til. Vedtaket vil videre ha stor betydning både for næringsutviklingen i kommunen og hvordan plan- og byggesaker skal behandles i tiden fremover. Et viktig moment i vurderingen er hvorvidt Vestby fjernvarmes virksomhet bidrar til å oppfylle de miljøpolitiske målene som kommunen har vedtatt. Side 23 av 42

24 1.2 Fjernvarme Fjernvarme er et vannbårent sentralvarmeanlegg der energi til oppvarming produseres ett sted og anvendes et annet sted. Til transport av varmeenergien brukes et fjernvarmenett som transporterer varmt vann til bygningene som er knyttet til systemet, og som gir energi til varmt tappevann og oppvarming. Varmeproduksjonen i et fjernvarmesystem bygges opp med grunnlast, spisslast og reservelast. Avfallsforbrenning, flisfyringsanlegg og mottak av overskuddsvarme fra industrien er de vanligste energikildene for fjernvarmeproduksjon i Norge. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av olje, gass eller elektrisitet. Varmtvannet sirkulerer mellom varmesentralen og kundens sentral i nedgravde, isolerte stålrør. Rørene legges i grøfter og det er hensiktsmessig å legge rørene parallelt med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler. Med dagens isoleringsteknologi har rørene et gjennomsnittlig varmetap på kun fem til ti prosent. Både boliger, næringsbygg og offentlige bygninger kan varmes opp med fjernvarme. Et fjernvarmeanlegg kan forsyne hele bydeler med fjernvarme. Fjernvarme kan også benyttes til å fjerne snø og is fra fortau og gater. Norske myndigheter har lenge ønsket økt satsing på bruk av fjernvarme. Imidlertid kan det se ut til at lovgivningen nå går i retning av å avskaffe tilknytningsplikten. Fjernvarme som middel for redusere klimagassutslipp er i dag av mindre betydning enn tidligere ettersom alternativene i all hovedsak er andre fornybare varmeløsninger. Fjernvarme har vist seg å ikke alltid være verken billigere eller mer miljøvennlig enn alternativene. Kritikere av utbygging av fjernvarme hevder at fjernvarme hindrer satsing på innovasjon i byggebransjen. Nyere energikrav for bygg gjør at behovet for oppvarming blir mindre og mange nye bygg får varmeoverskudd. 1.3 Konsesjonsområdet Det er vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarme innenfor konsesjonsområdet i kommunen. Tilknytningsplikten inntrer idet det med hjemmel i kommunens fjernvarmeforskrift blir rettet krav om tilknytning mot tiltakshaver i forbindelse med byggesak som gjelder nybygg eller hovedombygging i konsesjonsområdet. Konsesjonsområdet består av tre områder. Område 1 Område N2 og VNØ ligger på østsiden av Osloveien og består av Vestby næringspark øst. Område 2 Området ligger på Deli skog, på vestsiden av Osloveien og består blant annet av ASKOs næringsbygg. Side 24 av 42

25 Område 3 Området består av Vestby sentrum, inkludert Sole skog og Vestby senter. 1.4 Vestby fjernvarme historikk Vestby Fjernvarme AS ble opprettet i 2007 og har som formål å bygge ut og drifte fjernvarme i Vestby kommune. Vestby fjernvarme var tidligere et heleid datterselskap av Vestby Næringsselskap, som igjen var eid av Vestby kommune. Bygging og drift av fjernvarmeanlegg er underlagt konsesjonsplikt etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forestår som nevnt forvaltningen av de aktuelle bestemmelsene i loven. Vestby fjernvarme ble i 2008 tildelt konsesjon for utbygging av fjernvarme i Vestby sentrum og næringsområdene på Deli Skog og Vestby Næringspark øst. Vestby fjernvarme har gjort store investeringer i infrastruktur i Vestby Næringspark, hovedsakelig finansiert av lån fra Vestby næringsselskap. Det ble i tillegg gjort investeringer i mobile varmesentraler i sentrum som leverer varme til eksisterende kunder. Fjernvarmeselskapet har vært drevet med underskudd siden oppstarten, og hadde i 2011 et årsresultat på minus 4,2 mill. kroner. vedtok i september 2012 at Vestby Fjernvarme AS skulle selges. Selskapet er nå privateid og drives videre under samme navn. 2. Vurdering Fjernvarmeforskriften for Vestby kommune ble vedtatt i 2009 og er kommunens hjemmel til å pålegge tilknytning til fjernvarmeanlegget. Forskriften lyder: Nybygg samt alle bygg hvor det gjennomføres hovedombygging, jf. plan- og bygningsloven 87 nr. 2 bokstav a, kan kreves tilknyttet fjernvarmeanlegg i samsvar med Norges Vassdrags- og energidirektorats fjernvarmekonsesjon av 2.mai 2008 omfattende Vestby sentrum og Deli skog. Konsesjonæren skal gis anledning til å uttale seg før tilknytning kreves. Hensynene bak forskriften er å sikre fjernvarmekonsesjonæren et tilstrekkelig kundegrunnlag til at selskapet kan drive lønnsomt og øke bruken av fornybar energi, i stedet for elektrisitet og olje, som et positivt bidrag til Vestby kommunes foreslåtte mål om reduserte utslipp av klimagasser. Tilknytningsplikten er i fjernvarmeforskriften formulert slik at tilknytning kan kreves av kommunen. Tilknytning til fjernvarmeanlegg er derfor ikke et absolutt krav selv om det søkes om å utføre tiltak i konsesjonsområdet. Et hensyn bak formuleringen er at et absolutt krav om tilknytning vil kunne påføre tiltakshaver uforholdsmessige kostnader og urimelige ulemper når et bygg oppføres i en del av konsesjonsområdet der fjernvarmeanlegget ennå ikke er fullt utbygd, slik at midlertidige varmeløsninger må benyttes i påvente av fjernvarmerør. Et annet hensyn er at kommunen skal kunne gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, slik at man unngår den urimelighet det vil kunne innebære å pålegge fjernvarmetilknytning for bygg med mulighet for Side 25 av 42

26 tilknytning til et nærvarmeanlegg opprettet for nabolaget, eller som har overskuddsvarme og som derfor ikke trenger tilført varme. Forskriften må tolkes i lys av plan- og bygningsloven 27-5, siste ledd. Det følger av bestemmelsen at Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. 2.1 Utfordringer i byggesaksbehandlingen Det er i forbindelse med søknad om oppføring av nybygg eller hovedombygging i konsesjonsområdet at spørsmålet om fjernvarme oppstår. Da det ikke følger noe absolutt krav om fjernvarmetilknytning av kommunens fjernvarmeforskrift må kommunen ved bygningsavdelingen gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt tiltakshaver skal fritas fra fjernvarmetilknytning i det enkelte tilfellet. For å sikre forutsigbarhet for tiltakshaver og fjernvarmekonsesjonær må vurderingen gjøres i en tidlig fase av byggesaken. Dersom kommunen anser at det ikke er grunnlag for å gi fritak fra tilknytningsplikten, skal fjernvarmekonsesjonæren gis anledning til å uttale seg før tilknytning kreves. Dersom konsesjonæren bekrefter at selskapet kan levere varme, vil kommunen kreve tilknytning i brev til tiltakshaver. Deretter vil tilknytning til fjernvarmeanlegget fremgå som et vilkår i byggetillatelsen. Pålegg om tilknytning kan påklages. Plan- og bygningsloven har som nevnt en bestemmelse om unntak fra tilknytningsplikten, jf annet ledd med tilhørende forskrift. Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse ettersom det ikke foreligger en plikt til tilknytning før dette er krevd av kommunen. Forarbeidene til bestemmelsen lister opp en rekke tilfeller der det vil kunne være aktuelt å frita fra tilknytningsplikten. Bestemmelsens kriterier for unntak vil kunne anvendes som retningslinjer for den skjønnsutøvelsen kommunen gjør i forbindelse med «kan»-vurderingen etter fjernvarmeforskriften. Saksbehandlingen blir likevel utfordrende ved at kommunens praksis for fjernvarmetilknytning ikke er ensartet. Det er foreløpig kun et fåtall byggesaker der tilknytningsplikten er blitt problematisert. Dette kan skyldes at kommunen tidligere selv var eier av fjernvarmeselskapet, i tillegg til å selge næringstomter i konsesjonsområdet, slik at spørsmålet om tilknytning gjerne ble avklart før byggesaken. Forskriftens ordlyd er knapp og det foreligger ingen skriftlig veileder til forskriften. For å sikre forutsigbarhet, likebehandling og forenkling av byggesaksbehandling i konsesjonsområdet, burde kommunen på tidspunkt for vedtakelse av fjernvarmeforskriften, med fordel ha utarbeidet retningslinjer for hva slags dokumentasjon som skulle innsendes i forbindelse med eventuelle søknader om dispensasjon fra fjernvarmeforskriften. Slik dokumentasjon bør vise den alternative energiløsningens primærenergiforbruk angitt i kwh, løsningens klimagassutslipp og andre miljøutslipp enn klimagasser, f.eks nitrogenoksider og lokal luftforurensning. Side 26 av 42

27 Med slik dokumentasjon ville kommunen hatt et bedre grunnlag for behandlinger av byggesaker i konsesjonsområdet. I mangel på entydige retningslinjer har det blitt krevd tilknytningsplikt for enkelte bygg, mens andre har blitt fritatt uten at kommunen i ettertid har kunnet vise til full likebehandling. Kommunens praksis bærer preg av at det har vært behov for en «prøvetid» før man gikk inn for en strengere praktisering av tilknytningsplikten. Større byggeprosjekter er under prosjektering. IKEA, en margarinfabrikk og en kaffefabrikk er blant nybyggene som er planlagt oppført i konsesjonsområdet, i tillegg til stor utbygging i sentrum, og bygningsavdelingen er avhengig av klarhet for hvordan saker om tilknytning til fjernvarmeanlegget skal praktiseres. 2.2 Utfordringer i arealplanlegging Ny kommunedelplan for klima- og energi i Vestby kommune er under utarbeidelse. Den gjeldende planen ble vedtatt i 2010 og oppgir fjernvarme som et av de fire hovedsatsingsområdene for å redusere klimagassene i kommunen. Det står blant annet under tiltaksplaner på side 4 at «kommunen skal bidra til at fjernvarmenettet innenfor konsesjonsområdet til Vestby Fjernvarme bygges ut, og at stadig flere kunder kan tilknyttes dette.» Det står også at «kommunen skal sørge for at egne bygninger i Vestby sentrum tilknyttes fjernvarmenettet så snart dette er teknisk mulig.» Saksbehandlingen av den nye klima- og energiplanen er utfordrende på grunn av den usikkerhet rådmannen opplever både fra kommunens og fjernvarmeselskapets side når det gjelder fjernvarmeutvikling i kommunen. Områderegulering for Vestby sentrum er planlagt vedtatt i desember Konsesjonsområdet for fjernvarme dekker hele Vestby sentrum. Sentrum er det området med størst potensiale for fjernvarmeutvikling. Dersom kommunen ønsker å satse videre på fjernvarme må dette tas i betraktning i planarbeidet. Dersom kommunen derimot ikke ønsker å satse videre på fjernvarme må andre energiløsninger vurderes. Det følger av kommunedelplanen for klima og energi at følgende forhold skal belyses ved regulering: Energiforsyning (muligheter og bakgrunn for valgte løsning), tilrettelegging for energieffektive løsninger og klimagassregnskap for utbyggingen. 2.3 Alternativer til løsning Vestby fjernvarme AS har som kjent søkt om forlenget frist for ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget i kommunen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer tre mulige alternativer: 1) Å gi Vestby fjernvarme utvidet frist for ferdigstillelse av anlegget til ) Å innskrenke konsesjonsområdet. 3) Å la hele konsesjonen bortfalle. Side 27 av 42

28 2.3.1 Alternativ 1 - Å gi Vestby fjernvarme utvidet frist for ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget For å gi økonomisk grunnlag for full utbygging av fjernvarmeanlegget må i utgangspunktet alle nye bygg og bygg der det søkes om tillatelse til hovedombygging knyttes til fjernvarmeanlegget, uavhengig av behov, dokumenterte gode alternative løsninger eller kostnader og ulemper ved å måtte vente på ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget. Problemet med en slik praksis er at den strider mot måten fjernvarmeforskriften er ment å skulle praktiseres. En streng praktisering av tilknytningsplikten vil, som tidligere nevnt, kunne påføre utbyggere uforholdsmessige kostnader og urimelige ulemper når bygninger oppføres i de deler av konsesjonsområdet der fjernvarmeanlegget ennå ikke er fullt utbygd, slik at midlertidige varmeløsninger må benyttes i påvente av fjernvarmerør. Videre vil det i mange tilfeller være urimelig å pålegge tilknytning for bygg med mulighet for tilknytning til et nærvarmeanlegg opprettet for nabolaget, eller som har overskuddsvarme og som derfor ikke trenger tilført varme. Det viktigste momentet som taler mot en streng praktisering av tilknytningsplikten er imidlertid miljøhensynet. Kommunen har et overordnet mål om reduksjon av klimagasser. Rådmannen mener at kommunen ikke bør tilrettelegge for videre utvikling av fjernvarmeanlegget basert på konsesjon og tilknytningsplikt dersom det viser seg at det går på bekostning av utbyggernes motivasjon til å tenke innovativt for å utvikle stadig mer miljøvennlige varmeløsninger og energibesparende bygningsteknikk. Rådmannen mener videre at det ikke kan være slik at tilknytningsplikten fungerer som en hvilepute for Vestby fjernvarme. Det må være en forutsetning for å legge til rette for videre utbygging av fjernvarmeanlegget at miljøhensynet ivaretas, ved at det stilles vilkår til Vestby fjernvarme om å stadig tenke nytt for å effektivisere systemet. Fjernvarmeselskapet bør driftes på mest miljøvennlige måte og i tillegg være konkurransedyktig, for eksempel gjennom å tilby løsninger som passer for bygg med lavt energibehov ved å tilby kjøling og å se på muligheten for å ta imot energi fra bygg med egen energiproduksjon. Per i dag kan ikke Vestby fjernvarme tilby slike løsninger. Kommunen kjenner heller ikke til om Vestby fjernvarme har noen planer om å utvikle selskapet i den retningen. Selskapet benytter pellets som grunnlast og gass og elektrisitet som spiss- og reservelast. Slik Vestby fjernvarme driver selskapet i dag er det ikke mulig å oppnå høyeste miljøsertifisering for byggene som tilkobles anlegget. Kommunen har bedt eksisterende og potensielle fremtidige fjernvarmekunder om en tilbakemelding om deres erfaringer og tanker om fjernvarmeordningen i kommunen. Tilbakemeldingene fra fremtidige utbyggere tyder på at få faktisk er interessert i å benytte fjernvarme selv om de skulle få pålegg om tilknytning. I henhold til energiloven 5-5 har byggeier ingen formell plikt til å benytte fjernvarme, selv om man er forpliktet til å knytte seg til fjernvarmeanlegget. Dermed er det kun Side 28 av 42

29 tilknytningsavgift og den faste årlig avgiften som vil inngå fjernvarmeselskapets inntektsgrunnlag. Med bakgrunn i at Vestby fjernvarme har et kundegrunnlag som kun er basert på fremtidig utbygging, at selskapet ikke i tilstrekkelig grad viser evne til å tenke innovativt, at selskapet ikke tilbyr konkurransedyktige tjenester og at fremtidige kunder derfor potensielt ikke vil komme til å benytte seg av fjernvarme, mener rådmannen at det er lite hensiktsmessig å videreføre konsesjonen slik den er i dag. Rådmannen mener at Vestby fjernvarme ikke bør gis fristforlengelse til 2020 for ferdigstillelse av anlegget Alternativ 2 Å innskrenke konsesjonsområdet Å innskrenke konsesjonsområdet vil kunne være en løsning. Spørsmålet er hvilke områder som eventuelt skal medtas og hvilke som bør tas ut av konsesjonsområdet. Konsesjonsområde 1 Området består av Vestby næringspark øst. Fjernvarmenettet er her i hovedsak ferdig utbygd og er å regne som hovedrørnettet. Ledningene ble lagt i 2010 og kostet mer enn 20 MNOK. Deler av rørnettet benyttes i dag til leveranser fra den mobile varmesentralen plassert ved DHL. Seks næringsbygg er knyttet til fjernvarmeanlegget, hvor av fem av disse også benytter fjernvarme. Stormåsan Eiendom garasjeportproduksjon har fått krav om tilknytning fra kommunen. Det ble gitt avslag på selskapets søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Avslaget ble opprettholdt av Plan- og miljøutvalget i møtet den og senere også opprettholdt av Fylkesmannen. Selskapet har fått fristforlengelse til for å knytte seg til anlegget. I næringsparken gjenstår ca m 2 tomteareal som ennå ikke er bebygd og dermed er det fortsatt anledning til å kreve tilknytning for nye bygg som oppføres på disse tomtene. Det kan ikke kreves tilknytning for allerede oppførte bygg da slikt krav må rettes mot tiltakshaver i forbindelse med at det gis tillatelse til oppføring av et nytt bygg eller hovedombygging. Dette følger av en naturlig språklig tolking både av fjernvarmeforskriftens ordlyd: «Nybygg samt alle bygg hvor det gjennomføres hovedombygging (..) kan kreves tilknyttet fjernvarmeanlegg (..)» og plan- og bygningsloven To nye næringsbygg er under prosjektering i området. Begge tiltakene har en høy miljøprofil og kan dokumentere å være selvforsynt med varme. I sånne tilfeller strider det etter rådmannens syn med fritakshjemmelen i fjernvarmeforskriften å pålegge fjernvarmetilknytning. Dersom utbyggerne skulle bli pålagt fjernvarmetilknytning kan det ikke påregnes at fjernvarme vil bli tatt i bruk siden Vestby fjernvarme ikke tilbyr kjøling eller mottak av overskuddsvarme. Kommunen jobber aktivt for å få nye bedrifter til å etablere seg i næringsområdet Vestby Næringspark Øst. Fjernvarmeutbygging var tidligere et ledd i å gjøre Vestby Næringspark til et attraktivt område for næringsvirksomhet, og har vært brukt aktivt i markedsføring av tomtene i næringsparken. Side 29 av 42

30 Kommunen har de siste årene fått tydelige signaler om at enkelte utbyggere anser det som lite attraktivt å oppføre næringsbygg i området dersom det innebærer at man vil bli pålagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Dette har å gjøre med at fjernvarmesystemet ikke anses å være tilstrekkelig miljøvennlig slik at man ikke oppnår høyeste miljøsertifikat ved bruk av fjernvarme og at Vestby fjernvarme ikke er konkurransedyktig. For å opprettholde et godt omdømme er det viktig å ivareta eksisterende og fremtidige fjernvarmekunders interesser. Kommunen har ansvar for å disponere sine ressurser på mest mulig samfunnsøkonomisk måte, og kan ikke risikere at næringsutviklere unngår å etablere seg i næringsparken på grunn av at fjernvarmeanlegget ikke drives som forutsatt eller at tilknytningsplikten oppleves som en begrensende faktor. Rådmannen mener at Vestby næringspark Øst ikke lenger bør inngå i konsesjonsområdet og at tilknytningsplikten dermed må fjernes for området. Vestby fjernvarme kan fortsatt drive et anlegg på inntil 10 MW og tilby varmelevering til eksisterende og nye kunder, men selskapet vil måtte drive på en mer konkurransedyktig måte. Konsesjonsområde 2 Området ligger på Deli Skog, på vestsiden av Osloveien og består blant annet av ASKOs næringsbygg. Området er tilnærmet ferdig utbygd med bygninger med unntak av én næringstomt. En del av kundegrunnlaget her har falt bort fordi kommunen ikke har krevd fjernvarmetilknytning ved oppføring av nybygg i området. Eksisterende bygg har allerede etablert energiforsyning, bl.a. ved bruk av grunnvarme og varmepumper slik at det ikke har vært ansett å være grunnlag for å kreve fjernvarmetilknytning ved hovedombygging. Det anses som lite økonomisk å bygge ut fjernvarme i dette området nå ettersom antall potensielle kunder på kort sikt er svært begrenset. Den eneste måten fjernvarmeutbygging på Deli skog vil kunne bli lønnsomt er dersom Vestby fjernvarme utvikler anlegget for mottak av overskuddsvarme fra industrien. Rådmannen anser det ikke hensiktsmessig at Deli skog inngår i konsesjonsområdet. Konsesjonsområde 3 Området består av Vestby sentrum, inkludert Sole skog og Vestby senter. I dette området vil det bli omfattende utbygging og det ligger således godt til rette for utvikling av fjernvarme her. Det er plassert en midlertidig varmesentral i sentrum som leverer varme til Vestby videregående skole. Det er i tillegg etablert en mindre mobil varmesentral ved Nordbyhagen borettslag for å forsyne enkelte boliger med varme, men denne drives Side 30 av 42

31 ikke lenger av Vestby fjernvarme. Ungdomsskolen på Sole Skog har fått pålegg om tilknytning til fjernvarmeanlegget. Plan- og miljøutvalget innvilget i møtet den midlertidig dispensasjon fra tilknytningsplikten frem til Kommunen eier et nærvarmeanlegg på Sole som per i dag forsyner både ungdomsskolen, barnehagen og Vestby arena med varme. Konsesjonen åpner for å bygge tre varmesentraler med tilhørende fjernvarmenett. Fjernvarmeanlegget vil da bli bygget i tre separate områder, med en varmesentral i sentrum, en på Sole Skog og en på Deli Skog. Et fjernvarmeanlegg egner seg godt til å forsyne blokkbebyggelse med varme. I tillegg kan fjernvarme også benyttes til å fjerne snø og is fra fortau og gater. Imidlertid ligger full utbygging av sentrum langt frem i tid. Områdereguleringen for Vestby sentrum er planlagt vedtatt i desember Det er tvilsomt at Vestby fjernvarme vil evne å bygge ut hele fjernvarmeanlegget i sentrum slik at konsesjonsvilkåret oppfylles, også ved en eventuell fristforlengelse frem til januar Det er dessuten betenkelig å pålegge flere bygg tilknytningsplikt, med de kostnader dette medfører for tiltakshaverne, uten at kommunen vet med sikkerhet at fjernvarmeselskapet vil kunne oppfylle sine forpliktelser. Dette er en risiko som bør overføres fra kommunen til kundene ved i stedet å basere fjernvarmeutvikling på frivillig tilkobling. Av disse grunnene mener rådmannen at heller ikke Vestby sentrum bør inngå i konsesjonsområdet og at tilknytningsplikten dermed fjernes. Den nye kommunedelplanen for klima og energi bør gi føringer for hvilke energikrav som skal gjelde for sentrum. For øvrig bør det være opp til den enkelte utbygger hvilke energikilder som ønskes benyttet. Fjernvarme vil kunne være aktuelt for mange dersom anlegget drives på en konkurransedyktig måte Alternativ 3 La hele konsesjonen bortfalle Å la hele konsesjonen bortfalle vil kunne medføre konsekvenser både for kommunen i et samfunnsmessig perspektiv, eksisterende og fremtidige fjernvarmekunder og fjernvarmeselskapet. Konsekvenser av inndragelse av konsesjonen for kommunen sett fra et samfunnsmessig perspektiv: Miljømessige konsekvenser Kommunen har som overordnede mål å redusere klimagasser gjennom gradvis å fase ut bruk av fossilt brensel og elektrisitet til stasjonær forbrenning, og erstatte dette med bruk av biobrensel, jordvarme eller andre fornybare energikilder. Det skal legges til rette for at kommunens innbyggere kan ta miljøriktige valg. Fjernvarmesatsing har vært ledd i å nå disse målene. Fjernvarmeforskriften og pålegg om fjernvarmetilknytning er verktøy som kommunen har brukt for å tilrettelegge for miljøvennlig oppvarming i områder med mye utbygging. Tanken bak tilknytningsplikten er at fjernvarmefortetning i bysentra er viktig med tanke på forsyningssikkerhet, ressursøkonomi og energieffektivisering på systemnivå gjennom kollektiv utbygging. Man har søkt å nå målet om reduserte utslipp gjennom en Side 31 av 42

32 kollektiv løsning der man utnytter stordriftsfordeler med høy kompetanse på drift og vedlikehold. Fjernvarme kan bidra til å redusere lokale utslipp fra oppvarming dersom forutsetningene ligger til rette i området man plasserer anlegget. Driften må videre tilpasses de lokale forholdene, for eksempel i form av mottak av spiss- og reservelast fra industrien eller varme fra avfallsforbrenning. Fjernvarme vil aldri bli 100 prosent fornybar dersom driften er avhengig av omfattende bruk av fossilt brensel i mangel på andre energikilder. Fjernvarmens miljøverdi avhenger også av hva som er alternativene. I dag er verdien av fjernvarme for reduksjon av klimagassutslipp av mindre betydning enn tidligere ettersom alternativene i all hovedsak er andre fornybare varmeløsninger, enten direktevirkende eller via varmepumper. Fjernvarmeprosjektet har ikke blitt slik kommunen forutsatte når fjernvarmeforskriften ble vedtatt. Alternative energiløsninger har i flere tilfeller vist seg å være like miljøvennlig eller mer miljøvennlig enn fjernvarme. Fjernvarmeselskapet kan ikke tilby mottak av overskuddsvarme og har heller ikke søkt å finne andre energikilder enn pellets, gass og elektrisitet. Utbyggere generelt er interessert i å oppnå høy miljøsertifisering på sine bygg og det er ikke er mulig med bruk av fjernvarme slik anlegget drives i Vestby. Vestby fjernvarme benytter trepellets som grunnlast. Trepellets er tettpresset, tørket trevirke med relativt høy massetetthet og brennverdi. Pellets kan blåses inn i et lager og krever derfor ikke en nedgravd silo. Dette gir et enklere system for brenselshåndtering enn f.eks. flis. Den store forskjellen mellom pellets og flis er at pelletsproduksjon er energikrevende. Pellets er dessuten ofte importert. Flis er restavfall fra tømmerproduksjon og derfor et rent avfallsprodukt. I Vestby har man ikke så mange alternative energikilder utover mottak av overskuddsvarme fra f.eks ASKO. Vestby fjernvarme har som nevnt foreløpig ikke tilrettelagt for mottak av overskuddsvarme fra industrien. Biomasse og avfall blir sett på som viktige energikilder for fjernvarme, men begge er begrenset. Det ble i 2011 inngått en intensjonsavtale mellom Vestby fjernvarme og avfallsselskapet Follo Ren IKS med sikte på å kartlegge muligheten for å avsette produsert varme fra Follo Rens planlagte biogassanlegg til fjernvarmeanlegget. Avtalens forutsetninger var at Follo Ren skulle produsere varme i biogassanlegget som skulle mottas og benyttes som grunnlast i fjernvarmeanlegget. Prosjektet ble skrinlagt på grunn av høye kostnader og høy risiko. Å fjerne tilknytningsplikten vil i verste fall kunne ende med at fjernvarmeselskapet må nedlegge sin drift. Isolert sett vil dette være ugunstig både for miljøet og samfunnsøkonomien, men med tanke på hvor liten del av det konsesjonsbelagte anlegget som faktisk er utbygd vil disse hensynene ikke veie tyngre enn hensynet til friheten til å velge alternative gode og miljøvennlige energiløsninger. Det er uheldig dersom krav om fjernvarmetilknytning skal gå på bekostning av innovasjon for å utvikle stadig mer miljøvennlige varmeløsninger. I Sverige har denne problemstillingen begynt å vise seg ved at domstolene ved flere anledninger har Side 32 av 42

33 opphevet eller omgjort kommunale vedtak om tilknytningsplikt fordi andre løsninger har for et konkret område vist seg å være bedre rent miljømessig. Redusert utbygging av fjernvarme har liten betydning for tilgangen til energi i bygg. Det skyldes tilgangen på alternative lokale løsninger. Her i kommunen har flere utbyggere et ønske om å benytte bergvarme som oppvarmingsløsning. Bergvarme er dokumentert å være et godt alternativ til fjernvarme. Den energiløsningen som gir minst utslipp av forurensende gasser er trolig fortsatt elektrisitet, så lenge elektrisiteten kommer fra vannkraft. Vannbåren varme har dårligere reguleringsegenskaper sammenlignet med direkte oppvarming med elektrisitet, noe som gjør at brukere ofte bruker mer energi enn de hadde brukt ved direkte elektrisk oppvarming. Ved elektrisk oppvarming vil varmeeffekten kunne reduseres eller økes umiddelbart. Det er delte meninger om det bør legges til rette for en utvidet bruk av elektrisitet til oppvarming, siden dette vil kunne påvirke hvor mye elektrisitet vi kan eksportere. Byggteknisk forskrift (TEK 10) har bidratt til å redusere oppvarmingsbehovet i bygg, noe som isolert sett har økt investeringsrisikoen for fjernvarmeselskapene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt nye energiregler i byggteknisk forskrift (TEK 10) med virkning fra 1. januar Målet er å redusere energibruken i nye bygninger for å nå målet om nesten nullenerginivå på nybygg i Endringene medfører at det blir forbudt å installere fossil energi (oljefyr, parafinovn, gasskjel) til oppvarming i nye bygg, noe som favoriserer alle andre varmeløsninger enn olje, inklusive fjernvarme. I bygg over 1000 m 2 må det etableres vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet. For store bygg innebærer altså ikke de nye endringene noen vesentlig endring for konkurransesituasjonen til fjernvarme. Derimot økes muligheten til å bruke elektrisitet, det vil si panelovn og el-kjel, til oppvarming i nye bygg under 1000 m 2. At det ikke lenger er krav om vannbåren varme gjør fjernvarme mindre attraktivt i slike bygg. Det åpnes for øvrig for unntak fra energikravene for bygg som produserer sin egen elektrisitet. Thema consulting group har i samarbeid med Norsk energi nylig utarbeidet en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om konsekvensene av å endre eller fjerne tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg. I rapporten legges det til grunn at redusert fjernvarmeutbygging som følge av bortfall av tilknytningsplikten, vil ha liten betydning for oppnåelse av nasjonale og lokale klima- og miljømål, gitt at fjernvarmen erstattes med fornybar energi. Konsekvenser for næringsutvikling i kommunen Basert på de tilbakemeldinger kommunen har fått fra eksisterende og fremtidige utbyggere, er det rådmannens vurdering at konsesjonsområdet for fjernvarme har utviklet seg fra å være et trekkplaster for utbyggere til å bli en grunn til å oppføre bygg utenfor konsesjonsområdet. Side 33 av 42

34 I tilbakemeldingene opplyses det at Vestby fjernvarme AS drifter fjernvarmeanlegget på en måte som gir dårlig forutsigbarhet når det gjelder varmeleveranse, at selskapet er lite konkurransedyktig i forhold til andre energiløsninger, at det stilles urimelige vilkår i kontraktene selskapet utformer og at kontakten mellom utbyggere og selskapet bærer preg av tvang og manglende vilje til å yte service. Kommunen prioriterer utvikling av næringsbebyggelse høyt og det er ønskelig at næringstomtene blir fullt utnyttet så snart som mulig. Industrivirksomheter fører til økt lokal verdiskaping, genererer mange arbeidsplasser og bidrar til sysselsetting og bosetting i kommunen. Kommunen har vedtatt å innføre eiendomsskatt på næringseiendom fra skatteåret 2014, noe som utgjør et viktig inntektsgrunnlag for kommunen. Kommunen eier for øvrig flere næringstomter i Vestby næringspark øst og det er det lite heldig dersom en potensiell tilknytningsplikt medfører vanskeligheter med salg av tomter. Konsekvenser for eksisterende og fremtidige kunder For mange kunder oppleves tilknytningsplikten som begrensende på handlefriheten i valg av energiløsninger. Det kan medføre at de må velge andre og eventuelt dyrere løsninger enn de ellers ville ha gjort, og det kan gi problemer med å oppnå ønsket grad av energisertifisering. Fjerning av tilknytningsplikten vil gi økt handlefrihet til å velge energiløsninger. Det har som effekt at kundene kan få lavere energikostnader ved at de slipper å knytte seg til fjernvarmenettet dersom de har tilgang på billigere alternativer eller har et begrenset oppvarmingsbehov. Energimerking ved salg og utleie av eiendom ble obligatorisk fra 1. juli Tidligere var det i praksis svært vanskelig for bygg med fjernvarmeleveranser å oppnå energikarakter A. Det er i 2015 gjennomført endringer i ordningen som ifølge NVE vil gjøre det lettere for bygg å oppnå energimerket A eller B. Det er gjenstår ennå å se hvordan endringen i energimerkeordningen slår ut for bygg med fjernvarmeleveranser. Kundene kan også oppleve ulemper ved at tilknytningsplikten bortfaller og fjernvarmeselskapet av den grunn velger å legge ned driften eller i verste fall går konkurs. Kundene vil kunne måtte ty til dyrere løsninger dersom fjernvarme i utgangspunktet ville ha vært det billigste alternativet. I tillegg kommer tapet kundene blir påført på grunn av installerte fjernvarmerør som ikke lenger kan benyttes og etablering av ny energiløsning. Når det gjelder faren for konkurs vil ikke det nødvendigvis bety at eksisterende kunder mister fjernvarmetilbudet, ettersom andre aktører med bedre forutsetninger kan overta anleggene og drive dem videre. Det er for øvrig kun et fåtall kunder som foreløpig er knyttet til fjernvarmeanlegget. Eventuelle interesserte nye og eksisterende kunder vil kunne få dekket sitt behov gjennom at fjernvarmeanlegget drives videre uten konsesjon. Konsekvenser for Vestby fjernvarme Side 34 av 42

35 Dersom konsesjonen inndras vil fjernvarmeselskapet etter søknad til bygningsmyndigheten likevel kunne utvikle og drifte et fjernvarmeanlegg på inntil 10 MW. Videre utbygging reguleres da av plan- og bygningsloven. I så tilfelle vil det ikke være noen tilknytningsplikt og kommunens fjernvarmeforskrift må derfor oppheves. Uten tilknytningsplikt vil det bli vanskelig for Vestby fjernvarme å identifisere kontraktsmotparter for inngåelse av bindende avtaler om fjernvarmeleveranser, slik at fjernvarmeselskapet selv må være aktive i sin markedsføring av energiløsningen. Det vil også gi økt volumrisiko i utbygging av fjernvarmenettet og gi mindre forutsigbarhet med tanke på kundegrunnlaget. Konsekvensen vil kunne bli lavere investeringer i fjernvarme enn det vi ellers ville ha fått med opprettholdelse av dagens tilknytningsplikt. Ettersom det er behov for store grunnlagsinvesteringer i konsesjonsområdet vil inndragelse av konsesjonen ha stor effekt. I verste fall vil fjernvarmeselskapet på grunn av selskapets svake økonomi gå konkurs dersom tilknytningsplikten fjernes. Dersom tilknytningsplikten fases ut over en lengre periode, for eksempel 5-10 år, kan de negative konsekvensene for fjernvarmeutbyggingen bli redusert. Den mest praktiske måten å gjøre dette på vil nok være først å innskrenke konsesjonsområdet til for eksempel kun å omfatte Vestby sentrum. Det er også mulig å endre tilknytningsplikten på andre måter. For eksempel kan plikten knyttes til et bestemt volum. Når et visst volum på fjernvarmeleveransene innenfor konsesjonsområdet oppnås, bortfaller tilknytningsplikten. Det kreves et visst volum for å oppnå lønnsomhet i fjernvarmeinvesteringene. Når dette volumet er nådd, er det ikke lenger behov for å sikre økonomien gjennom tilknytningsplikten. Rådmannen stiller imidlertid spørsmål om det i det hele tatt er økonomisk grunnlag for mer utbygging på grunn av fjernvarmeselskapets økonomi og den langsomme utbyggingstakten i konsesjonsområdet. Mer om dette under pkt Dersom Vestby fjernvarme utvikler en løsning for å tilby kjøling og mottak av overskuddsvarme vil bruk av fjernvarme kunne bli attraktivt for eksisterende og fremtidige kunder, ettersom utbyggere i økende grad etterspør kombinerte løsninger for kjøling og varme. På den måten vil fjernvarmeselskapet kunne oppnå å få kunder til et mindre fjernvarmeanlegg også uten tilknytningsplikt. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig å fjerne tilknytningsplikten for hele konsesjonsområdet raskt for på den måten å presse Vestby fjernvarme til å drive mer konkurransedyktig. 2.4 Fjernvarmeselskapets økonomi og utbyggingspotensiale Konsulentselskapet Norsk Energi utarbeidet i april 2012 på oppdrag fra kommunen en verdivurdering av Vestby Fjernvarme (VF). På dette tidspunktet var selskapet fortsatt eid av Vestby næringsselskap. Vedrørende den økonomiske situasjonen i selskapet fremgår følgende av rapporten: «( ) forutsetningene for utbyggingen av fjernvarme i Vestby basert på alt for optimistiske forventninger til energisalg og utbyggingstakt. Dermed ble også investeringer gjort basert på et underlag som har vist seg å være feil. Det er forbundet med svært stor risiko å legge så store Side 35 av 42

36 investeringer i infrastruktur når kundegrunnlaget kun er basert på fremtidig utbygging. VF har vært drevet med underskudd siden oppstarten, og hadde i 2011 et årsresultat på -4.2 MNOK. Det er ikke unormalt at et fjernvarmeselskap går med underskudd de første driftsårene inntil forventet varmesalg er oppnådd. Hovedproblemet for VF er at kundegrunnlaget er vurdert for høyt, slik at forventede inntekter fra varmesalg ikke vil bli oppnådd.» Det er lite som tyder på at situasjonen er annerledes i dag. Offentlig tilgjengelig regnskap for Vestby fjernvarme viser at selskapets egenkapital er negativ og at driftsinntektene er tilnærmet halvert fra 2012 til Kundegrunnlaget er fortsatt basert på fremtidig utbygging og basert på det NVE skriver i sitt brev er det grunn til å anta at kundegrunnlaget fortsatt vurderes for høyt. Selskapet er avhengig av stor volumvekst for å bli lønnsomt. Norsk energi vurderte i sin rapport potensialet for videre utvikling av Vestby fjernvarme og nevner som et viktig parameter med hvilken takt energisalget vil øke, noe som er avhengig av utbyggingstakt i konsesjonsområdet, status for ulike eksisterende bygg og andre nye byggeprosjekter, samt eventuell investeringsstøtte fra ENOVA. NVE opplyser at Vestby fjernvarme i sin søknad til direktoratet har vist til at potensielle kunder som Joh. Johannsons Kaffes nye kaffefabrikk og IKEA skal etableres i konsesjonsområdet. Problemet er at flere av byggene som er under prosjektering i konsesjonsområdet vil være selvforsynt med varme på grunn av planlagt produksjon og byggteknikk. Flere utbyggere opplyser at formålet er å oppføre bygg med en høyere miljøprofil enn man vil kunne oppnå med bruk av fjernvarme. Konsekvensen vil kunne bli at fjernvarme ikke blir tatt i bruk i byggene, selv om kommunen pålegger tilknytning. I henhold til energiloven 5-5 er det som nevnt ingen plikt til å benytte fjernvarme, selv om man blir pålagt tilknytning. Dermed er det kun tilknytningsavgift og den faste årlig avgiften som vil inngå i selskapets inntektsgrunnlag. Ved lave spotpriser på elektrisk kraft med høy magasinfylling som i dag, vil også det gjøre utslag på oppnåelig fjernvarmepris. Vestby fjernvarme benytter pellets som energikilde. Brenselskostnadene utgjør en stor del av de løpende kostnadene ved drift av fjernvarmeanlegg. Kostnadene følger markedsutviklingen for de ulike brenslene og kan være vanskelige å forutse. Kommunen er heller ikke kjent med at Vestby fjernvarme har planer om å tilrettelegge for mottak av energi fra bygg som har overskuddsvarme. Hovedproblemet er at det er for stor usikkerhet knyttet til utbyggingstakten i konsesjonsområdet. Selskapet er heller ikke konkurransedyktig i forhold til andre leverandører av fornybar energi. Selskapet har ikke vært innovative og tilpasset seg moderne byggeteknikk som passivhus og bygninger med overskuddsvarme ved å tilby kjøling og mottak av overskuddsvarme. Alle disse faktorene gjør tilknytningsplikt vanskelig å forsvare fra kommunens side når det innkommer søknader med dokumentasjon på at et bygg enten er selvforsynt med varme, eller har tilgang på andre energiløsninger som dokumenteres å være miljømessig gode eller bedre alternativer til fjernvarme. Side 36 av 42

37 Vestby fjernvarme er avhengig av en rask utbyggingstakt i konsesjonsområdet for å oppfylle konsesjonsvilkåret om ferdigstillelse av fjernvarmeanlegget i januar 2020 ved en eventuell fristforlengelse fra NVE. Utbyggingen av Vestby sentrum og Vestby næringspark øst vil ta mange år. Å legge store investeringer i infrastruktur når kundegrunnlaget er basert på fremtidig utbygging er risikofylt. Forventede inntekter fra varmesalg vil sannsynligvis ikke bli oppnådd. Rådmannen anser det derfor lite sannsynlig at Vestby fjernvarme vil klare å oppfylle nevnte konsesjonsvilkår. Det vises for øvrig til rapport med verdivurdering av Vestby fjernvarme AS utarbeidet av Norsk energi. Kommunen har ikke bedt Vestby Fjernvarme om noen uttalelse i saken med den begrunnelse at det er NVE som treffer vedtak som direkte gjelder konsesjonen. Fjernvarmeselskapet gis dermed anledning til å legge frem sine merknader til NVE både i forbindelse med søknad om fristforlengelse, i møter med direktoratet og i en eventuell klagesak. Fjernvarmeselskapet er for øvrig kjent med at saken skal legges frem for før kommunen avgir sin uttalelse. 3. ALTERNATIVER Alternativ 1: Dersom i sin behandling av saken kommer til at det er hensiktsmessig å satse videre på fjernvarmeprosjektet, men i en mindre skala enn det som følger av konsesjonen, kan et alternativt forslag til vedtak være: Vestby kommune anbefaler NVE å innskrenke konsesjonsområdet til kun å omfatte Vestby sentrum. Kommunen skal utarbeide klare retningslinjer for hvilke tilfeller som skal gi unntak fra tilknytningsplikten. Unntaksvilkåret bør ideelt sett være samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Retningslinjene må være enkle og sikre mest mulig forutsigbart for kommunen, kunder og fjernvarmeselskapet. Det taler for å velge et relativt enkelt kriterium basert på byggstørrelse eller energibruk. Her må også sammenhengen med byggteknisk forskrift vurderes. Alternativ 2: Dersom i sin behandling av saken kommer til at man ønsker å satse videre på fjernvarmeprosjektet slik det fremgår av konsesjonen, kan et ytterligere alternativt forslag til vedtak være: Vestby kommune anbefaler NVE å videreføre konsesjonen slik den er i dag og at Vestby fjernvarme gis fristforlengelse for ferdigstillelse av anlegget til Kommunen skal utarbeide klare retningslinjer for hvilke tilfeller som skal gi unntak fra tilknytningsplikten. Unntaksvilkåret bør ideelt sett være samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Retningslinjene må være enkle og sikre mest mulig forutsigbart for kommunen, kunder og fjernvarmeselskapet. Det taler for å velge et relativt enkelt Side 37 av 42

38 kriterium basert på byggstørrelse eller energibruk. Her må også sammenhengen med byggteknisk forskrift vurderes. 4. KONKLUSJON Kommunen har som overordnet mål å redusere klimagasser. Dette er bakgrunnen for at fjernvarmeforskriften som hjemler tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegget ble vedtatt. Fjernvarme kan bidra til å redusere lokale utslipp fra oppvarming dersom forutsetningene ligger til rette i området man plasserer anlegget og driften tilpasses de lokale forholdene. Vestby fjernvarme har etter rådmannens syn ikke evnet å tilpasse seg de lokale forholdene når det gjelder de forskjellige byggenes varme- og kjølebehov og industriens potensiale for levering av overskuddsvarme. Forutsetningene for en vellykket drift ligger ikke til rette i Vestby i samme grad som i enkelte andre kommuner, der man har plassert fjernvarmeanlegg i tilknytning til tungindustrianlegg slik at fjernvarmeanlegg ved bruk av overskuddsvarme kan driftes på en svært miljøvennlig måte. Fjernvarmeselskapet vil kunne drive et anlegg på inntil 10 MW uten konsesjon. Dersom fjernvarmeselskapet kan tilby konkurransedyktige tjenester vil det ikke være like stort behov for en ordning med tilknytningsplikt. I dag er fjernvarme for reduksjon av klimagassutslipp av mindre betydning enn tidligere ettersom alternativene i all hovedsak er andre fornybare varmeløsninger og byggtekniske krav dessuten har redusert behovet for oppvarming betraktelig. Etter rådmannens syn er det vanskelig å forsvare en tilknytningsplikt, som i realiteten fører til monopol på energilevering for fjernvarmeselskapet, når det fins andre energiløsninger som er miljømessig like gode eller bedre. Tendensen man ser nasjonalt er at lovgivningen går i retning av å avskaffe tilknytningsplikten NVE stilte som vilkår for sin konsesjon at fjernvarmeanlegget skulle være ferdigstilt innen april NVE vurderer nå å gi Vestby fjernvarme en fristforlengelse frem til januar 2020 for ferdigstillelse av anlegget. Etter en samlet vurdering av dagens situasjon mener rådmannen at det ikke er sannsynlig at Vestby fjernvarme vil klare å oppfylle vilkåret om ferdigstillelse av anlegget innen januar Rådmannen mener at Vestby fjernvarme har vurdert selskapets kundegrunnlag for høyt og at forventede inntekter fra varmesalg ikke vil bli oppnådd. Rådmannen anser at det er forbundet for stor risiko med å legge store investeringer i infrastruktur når kundegrunnlaget kun er basert på fremtidig utbygging. Rådmannens konklusjon er at kommunen bør anbefale NVE å la hele fjernvarmekonsesjonen bortfalle. Side 38 av 42

39 Vedlegg til sak Side 39 av 42

40 K-45/16 Reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune Saksbehandler: Sjur Authen Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 19/ / Formannskapet har behandlet saken i møte sak 19/16 Rådmannens innstilling: Reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune, datert 22/ fastsettes. Møtebehandling Repr. Annette Mjåvatn (Ap) fremmet følgende fellesforslag fra Ap, Sv, Sp, V, og BYGDL: Tillegg: Ordførerkjedet skal ikke brukes i partipolitiske markeringer. Repr. John A. Ødbehr (H) fremmet følgende forslag: Under 2 punkt e og f strykes ordet «normalt». Det ble vedtatt at repr. John A. Ødbehrs forslag følger protokollen. Votering Rådmannens innstilling med tillegg fra repr. Annette Mjåvatn ble enstemmig vedtatt. Vedtak Reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune, datert 22/ fastsettes med følgende tillegg: Ordførerkjedet skal ikke brukes i partipolitiske markeringer. Side 40 av 42

41 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune, datert 22/ fastsettes. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: ba i 2015 om at det ble fremmet en sak om bruk av ordførerkjede. Vestby kommune har tidligere vedtatt regler for bruk av kommunevåpen og kommuneflagg, men mangler regelverk for bruk av ordførerkjede. Vestby kommunes ordførerkjede er en gave til kommunen fra Vestby Rotary, og kjedet er laget av Gunvor Bergane, en kunstner bosatt i Vestby. Vestby Rotary hadde fått med en del bidragsytere på laget; Fred. Olsen & CO, Sparebanken NOR, UNI- CARDAN, Hølen Verktøyindustri AS, Det norske Møbelsenter, Dafako og Randi og C. W. Dahl. Kjedet ble overrakt kommunens ordfører 14. juni Ordførerkjedet er donert til kommunen, og er således kommunens eiendom. Kjedet er forsikret gjennom kommunens tingforsikring. Vurdering: Reglene for bruk av ordførerkjede bør gjenspeile at kjedet representerer den «høyeste makten» i kommunen. Kjedet bør derfor ikke brukes i utrengsmål, men forbeholdes offisielle, høytidelige anledninger. Videre bør kjedet når det ikke er i bruk, oppbevares betryggende, men samtidig synlig. Etter rådmannens oppfatning er det naturlig at det er ordfører selv som håndhever reglene for bruk og forvaltning av kjedet. Alternativer: står fritt i denne saken, både med tanke på reglenes innhold, og om det skal være regler. Konklusjon: Vestby kommune bør fastsette vedlagte reglement for bruk av ordførerkjede i Vestby kommune. Vedlegg til sak Side 41 av 42

42 K-46/16 Valg - Oppnevning av ny kommunal styrerepresentant Saksbehandler: Elin Tokerød Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 46/ Rådmannens innstilling: Valg bes foretatt. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Det vises til brev av 17.mars, fra advokat Tore Skar, hvor han meddeler at han ønsker å fratre som Vestby kommunes representant i styret i sameiet i Kvartsveien. Det opplyses også at tidligere valgte vararepresentant Ingar Hellerud stiller seg positiv til å fortsette som varamedlem. Viser for øvrig til vedlegg i saken. Vedlegg til sak Side 42 av 42