Først og fremst ønsker vi å gratulere med din nye stilling som Kulturminister!

Transkript

1 Studium Actoris international theatre ensemble - Norway il Kulturministeren rine Schei Grande Fredrikstad, postmottak@kud.dep.no Gjelder: nnspill til Kulturmeldingen il Kulturministeren rine Schei Grande. Først og fremst ønsker vi å gratulere med din nye stilling som Kulturminister! At Venstre har tatt over styringen av kultursatsingen i Norge har spredd positivitet i hele det frie scenekunst miljøet. Studium Actoris (SA), som en av virksomhetene nevnt i Stortingsproposisjon 84 S og som en av høringsinstansene for «Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene», ønsker å bidra med innspill til utforming av den nye Kulturmeldingen. Vi gjør kulturministeren oppmerksom på at vi som skriver denne uttalelsen er de to kunstneriske medarbeiderne i virksomheten de selv skapte og som har eksistert i snart 30 år. Nedskjæringer og omorganiseringer av postene på Statsbudsjettene som berører virksomheter som SA, har de siste årene gitt oss fullstendig uforutsigbare rammevilkår, økt byråkrati og stort tap av statlig driftstilskudd. Dvs det stikk motsatte av KUDs målsettinger uttalt i mangfoldige dokumenter disse årene. For ikke å bruke mer tid på gjentagende forsøk på å forklare vår situasjon, viser vi til vedlagt kopi av driftstilskuddsøknad til KUD for Denne informerer godt om vår virksomhet og nåværende situasjon. Pga av manglende administrative ressurser velger vi å konsentrere oss på å gi innspill kun til utforming av ny Kulturmelding men med «Rapport fra ekspertutvalget» som utgangspunkt for innspillet. Vi starter med å si at vi er dypt uenige i innholdet i rapporten og i anbefalingene til ekspertutvalget. De få gangene vi er enige med utvalgets analyse av situasjonen, blir vi katastrofalt uenige i eller kjenner oss overhodet ikke igjen i konklusjonene de trekker ut fra lagte premisser. Vi vet at vi har en «partisk» innfallsvinkel når vi leser dokumentet og leser dette med øynene til den type kulturinstitusjon vi representerer: en friteater gruppe, som i over 10 år har mottatt og mottar driftstilskudd fra stat, fylke og kommune og som 1 av 10 Dokka 1 C, N Fredrikstad, Norge Org. nr Phone mail paolo.martini@studiumactoris.no Skype : studiumactoris Facebook : studiumactoris Bankaccount BAN NO SWF/BC DNBANOKK

2 har medvirkende med mer enn 35 års erfaring i faget. Vi ser at rapporten er preget av mangel på kjennskap til hvordan institusjoner som SA fungerer, hvilken funksjon de har, hvilke nedslagsfelt de har og hvilken forankring de har lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Her kommer innspillet: punkt 1 ) «Regionalt nedslagsfelt» og «lokal forankring». Blant det vi reagerer sterkt på er at vi ikke kjenner vår virksomhet igjen i utvalgets kriterier som definerer virksomheter som skal anses som «regionale» og dermed flyttes under fylkeskommunal styring: «[ ] scenekunst institusjoner [ ] har i all hovedsak et regionalt nedslagsfelt. Publikum er i stor grad innbyggere bosatt i fylket der institusjonen ligger, eller der arrangementet pågår» - og ut fra dette premiss det konkluderes med at disse tiltakene, på grunn av at kompetanse finnes i alle deler av landet, ikke krever: «[ ] en nasjonalt forankret organisasjon og prioriteringer [ ]» og at: «[ ] Med overføring av ansvaret vil fylkeskommunene ha både insentiv og rom til å bygge opp ytterligere kulturfaglig kompetanse og kapasitet til å ivareta det gitte ansvaret [ ]». Slik vi ser det, kan definisjonen og konklusjonen stemme utmerket med oppgavene og nedslagsfeltene til f. eks regionteater, biblioteker etc. Men det stemmer overhodet ikke med virkemåte, nedslagsfelt eller virkeligheten til den type institusjon som SA representerer, sammen med en rekke andre lignende institusjoner som foreslås overført til fylkeskommunene, mottar tilskudd over post 78 kap 323, er utfaset av NKR eller er på siste året av Basis finansierings ordningen (for eks. post 78: Grenland Friteater, Stella Polaris, Studium Actoris; post 72: Samovar eater; Basis finansiering: Jo Strømgren kompani, Cirka eater etc). Slike grupper, som vi kan kalle «nasjonale kompanier» (NK), har absolutt en lokal forankring, på den måte at de er i kapillær kontakt med bevegelser, trender, utfordringer i samfunnet lokalisert rundt disse hvis grenser strekker seg bortenfor byene eller fylkesgrensene til å omfatte trender og utfordringer som preger hele nasjonen. Dessverre misforstår utvalget i sin konklusjon hvordan og til hvilke formål NK anvender kunnskapen og resultatet som utvinnes av denne lokale forankring. Vi vil nå forklare hvordan dette foregår: Svært ofte er lokalbefolkningen involvert ikke kun som publikum men også som aktiv bidragsyter til utviklingen av arrangementet eller forestillingen, enten som scenekunstnere eller som tilretteleggere for elementer som er essensielle for gjennomføring. Videre i prosessen benytter NK seg av sine nasjonale og internasjonale nettverk av profesjonelle artister for, ofte gjennom verksteder, seminarer o.l., å utveksle sine erfaringer med de lokale deltagernes erfaringer, slik at begge parters kultur og faglige kunnskap flettes sammen i en spennende kunstnerisk vev. Denne utviklingsmetoden åpner, på en organisk måte, for at scenekunstproduksjonene blir universelle, og dermed får, i tillegg til det regionale, et nasjonalt og et internasjonalt nedslagsfelt, for eks. i lokal samfunnene til artistene i det internasjonale nettverket. t 2 av 10

3 annet eksempel er når en produksjon, inspirert av lokale historiske hendelser, vises som en del av en internasjonalt teaterfestival som tiltrekker både det lokale, «nysgjerrige» publikum, samt det scenekunst interesserte publikum som kommer dit fra andre deler av landet ja, sågar fra utlandet. n videreutvikling av denne utveksling av kunstneriske ressurser, er at produksjonene (og i det siste faktisk også festivaler!) som startet som en engangsevent på et bestemt sted, kan bli «ambulerende» til små nærliggende lokalsamfunn (landsbyer, tettsteder, universiteter, skoler etc.), i det aktuelle landet mens de er på «hovedturné» i større byer, provinser og regioner. Denne virkemåte, unik og typisk for NK eldre enn 25 år, setter disse i posisjon til å spille en unik rolle på nasjonalt og internasjonalt nivå. Gjennom sin forankring i lokalsamfunnet har deres produksjoner dermed et nedslagsfelt som favner langt bortenfor kommunegrenser, fylkesgrenser, regionale grenser og landegrenser. Nå som vi mener å ha argumentert nok for at NK ikke kan begrenses til kun å ha regionale oppgaver, vil vi overprøve «konklusjonen» trukket av ekspertutvalget. punkt 2 ) «krever ikke nasjonal forankring» og «overføring av ansvaret gir insentiv til utbygging av ytterlige kompetanse». Når man tar i betraktning den omtalte virkemåte NK opererer med, peker denne konklusjonen i motsatt retning enn å gi NK verktøyene som trenges for å kunne både legitimere og koordinere helheten i kultursatsingen nasjonalt. SA mener at siden scenekunst produksjonen til NK har en tydelig nasjonal og internasjonal profil, er det viktig at dette håndteres av nasjonale myndigheter og ikke kun kommunalt og fylkeskommunalt. Det overordnede mål må være å utforme en kulturpolitikk og satsing som tar hensyn til mangfoldigheten i det totale faglige tilbudet som frem til nå har utviklet seg på en «naturlig» måte rundt om i landet. Ved å flytte denne oppgaven til regionale myndigheter risikerer man å gjøre tilbudet mer ensartet og innsnevret samt å skape en konkurranse mellom regionene, ikke basert på kvalitet, men på lønnsomhet med tanke på både inntekter og publikum oppslutning; på «det som selger» mer enn på «det vi trenger» i samfunnet. Den store gevinst og fordel som «distriktspolitikk» har gitt Norge i forhold til andre land, har vært å ta vare på smale og lokalt baserte kulturuttrykk som allikevel har en stor nasjonal og internasjonal verdi for å gi en komplett forståelse av Norge og det norske. For å forstå et folkeslag er det viktig å ta vare på innflytelsen som møtet med kulturuttrykk fra andre folkeslag gir. SAs erfaring er at der hvor det er blitt overført mer makt til regionale institusjoner, jo mer lukket har den regionen blitt for å ta imot bidrag fra kunstnere fra andre regioner. Den har heller inntatt en «navlebeskuende» holdning og konsentrert seg på å promotere egne regionale institusjoner, ikke på grunnlag av innholdets kvalitet, men pga den regionale tilhørigheten. Heldigvis har nasjonal overordnet satsing som Den Kulturelle Skolesekken, Knutepunktordningen etc «mildnet» denne tendens og sluppet inn litt frisk luft i det som holdt på å bli et hermetisk lukket rom. 3 av 10

4 Når det gjelder utbygging av kompetanse, må en NK kunne benyttes av den kompetanse de trenger der hvor det finnes, unnsett om denne finnes lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt, og ta hensyn kun til hvilken kompetanse er nødvendig å bruke for å oppnå det beste mulig resultat med tanke på kvalitet og publikumsvennlighet. Konklusjonen at overføring av ansvaret bygger kompetanse oppleves som bisarr. Det er nå viktig å forstå hvilken type kompetanse det er snakk om her: hvis det snakkes om «administrativ kompetanse» for å kunne håndtere scenekunstinstitusjonene som skal overføres, virker det litt naivt å tro at selve overføringen av ansvaret skal føre til en kompetanseøkning. n slik kompetanse økning må skje på forhånd med respekt for profesjonaliteten til scenekunstinstitusjonene som fylkeskommunene skal ha ansvaret for. Og hvor skal denne kompetanse hentes fra? Fra det akademiske miljø? Fra kulturadministrasjonene rundt omkring i landet eller innenfor selve fylket? Skal denne utvelgelsen av kompetente kulturadministratorer foregå i samarbeid med de involverte scenekunstinstitusjonene eller, som fylkene har en tendens å gjøre, skal de velges ut gjennom en «intern prosess» blant egne ansatte og ledet av fylkespolitikerne og administratorene til fylkeskommunale virksomheter? Hvis det er snakk om «scenekunstfaglig kompetanse», da springer kompetansebyggingen vanligvis ut fra et dypt behov for å fronte en mangel eller en forbedring av noe, og ut fra dette behov søker man til kompetente kilder for å få «påfyll», inspirasjon og faglig verktøy. Det er da viktig at myndighetene henvender seg til de scenekunst aktører som har markert seg ved å besitte kompetanse i de spesifikke kulturområder som er tenkt utviklet, og ikke kun søker ressurser innenfor egne institusjoner. hvert fylke i Norge finnes minst et potensielt NK som har utviklet solid kompetanse i sitt fag. Sjelden blir disse kontaktet av kulturmyndighetene for å ha en ledende og aktiv del i utviklingen av kulturområdene. Konklusjoner: 1. Kulturmeldingen bør det fastslås at den nasjonale kulturpolitikk skal føres på nasjonalt nivå, med NK som en integrert del med sine funksjoner og oppgaver. 2. Kulturmeldingen bør NK defineres som et naturlig sted å henvende seg for innhenting av kompetanse på fagfeltet på lik linje som hos de fylkeskommunale og kommunale kulturvirksomheter. 3. Kulturmeldingen bør det defineres på en mer presis måte hva som menes med uttrykket «det frie feltet». For eksempel bør det utheves at NK er: en nasjonal aktør med internasjonalt preg og regional forankring (og KK, som rapporten 4 av 10

5 «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommune» (feb. 2018) definerer bl.andre SA: en virksomhet med «i all hovedsak et regionalt nedslagsfelt»). 4. Kulturmeldingen bør det defineres at NK eldre enn 25 år, pga av sine omfattende nasjonale og internasjonale kunstnernettverk, omfattende turnering i distriktene på nasjonalt nivå og sin rolle som norske ambassadører på den internasjonale arena, har oppgaver et sted mellom oppgavene til de store nasjonale og regionale teatrene og de yngre prosjektbaserte scenekunstgruppene. 5. Kulturmeldingen bør det defineres at NK, som idag ikke finnes i offentlige dokumenter som en egen kategori, har felles karakteristikker i sin virkemåte: de produserer rimelige scenekunstprodukter av høy kvalitet og får kunsten ut til folket for en rimelig andel av skattebetalerens penger. Fordi de ikke må utføre museale eller kronologisk definerte oppgaver (jubileer, nasjonale markeringer etc.) slik nasjonale og regionale institusjonsteatre må, kan NK kaste et kritisk blikk over samfunnet rundt seg, til tider med provoserende virkemidler, for å fremheve viktige emner og tematikker i samfunnet og presentere disse for en bredt publikum av voksne, barn og unge. NK fyller også den viktige oppgave å forminske avstanden mellom det profesjonelle scenekunstfeltets faglige miljø og de semiprofesjonelle unge ressurser. Hensikten er å heve kompetansen i det kunstneriske miljøet like mye som å vise at scenekunst og kulturuttrykk ikke er et privilegium for en «elite» men tilhører og kan anvendes av alle de som er villige til å satse. 6. Kulturmeldingen bør det fastsettes at NK sikres forutsigbare rammevilkår i form av vesentlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet for å kunne opprettholde sin virksomhet. Pr. idag er den generelle fordelingsnøkkel mellom Staten og Regionale myndigheter ca 50/50 istedenfor 70/30 som regjeringen foreslår i statsbudsjettet; denne fordelingsnøkkel bør inkludere også NK. Les SAs søknad om driftstilskudd som eksempel på den økonomiske kritiske tilstand NK kan befinne seg i og hvilke behov de kan ha. Beste hilsen for Studium Actoris Paolo Martini Jannicke Stensnes 5 av 10

6 LSNØKKL - relasjonen mellom scenekunst type og forvaltning vises gjennom fargekode: scenekunsttype med felles farge deler forvaltning med samme farge. SRUKUR SCNKUNSN NORG SRUKUR FORVALNNGN Nasjonalteater/Opera Riksteater Regionteater N S U S J O N R Nasjonal forvaltning Regional forvaltning Private scener og teater / danse kompanier Privat forvaltning frilansere Nasjonale kompanier Frie scenekunst kompanier Frie prosjektbaserte scenekunst enheter D F R F L Nasjonal forvaltning Utdannings institusjoner Nasjonal, lokal, regional, og/ eller privat forvaltning Amatørteater Privat forvaltning 6 av 10

7 SRUKUR SCNKUNSFL NORG N S U S J O N R vvfxswse3d Nasjonaltheatret Riksteatret Regionteatre HOVD FUNKSJONR OG OPPGAVR Spiller i eget teater i Oslo. Har i oppgave å sette opp tradisjonelle klassiske stykker og samtidsdramatikk. Oppsettingene tar for det meste utgangspunkt i skrevet manus. Bringer teater til 50 spillesteder i Norge. Oppgaven er å spille teater ute i distrikts Norge. For det meste repertoar med moderne klassikere og noe samtidsdramatikk. Spiller i eget teater for regionalt publ.. Noe turnering innenfor fylkets grenser. Lignende type repertoar som Riksteatret. NDSLAGSFL Lokalt og Nasjonalt Lokalt og Nasjonalt Lokalt og Regionalt P R V A Private scener og teater / danse kompanier Frilansere Har egen scene m/ variert repertoar, for det meste med høy underholdnings verdi. For det meste kommersielt drevet. ar spilleoppdrag både for institusjoner, private kompanier og det frie feltet. ngasjeres på Lokalt Lokalt, Regionalt Nasjonalt og nternasjonalt D Nasjonale kompanier Utvikler egne forest. med markant uttrykk og turnerer omfattende med disse (bl.a. i DKS). Utvikler ad hoc tjenester i samarb. med lokale myndigheter og regionale aktører. Kobler verden med lokal samfunnet gjennom scenekunst prosjekter, arr. av festivaler og gjestespill. Bidrar ti by- og samfunnsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Har eget fast arbeidslokale som arena for samarbeid med andre kunstnere. Regionalt Nasjonalt og nternasjonalt med lokal forankring F R F L Frie scenekunst kompanier Frie prosjektbaserte scenekunst enheter Utvikler egne forestillinger med markant uttrykk og turnerer omfattende med disse (bl.a. i DKS). Har ofte eget fast arbeidslokale. Utvikler egne forestillinger på prosjekt basis. Forestillingene spilles i tidsbegrenset periode før gruppen oppløses. Ofte formet rundt en frontfigur/ leder. Leier arbeidslokale for prosjektperiode. Lokal, Regionalt Nasjonalt og noe nternasjonalt Regionalt Nasjonalt og noe nternasjonalt Utdannings institusjoner Rekrutterer unge scenekunst interesserte til scenekunstfeltet Lokalt, Regional Nasjonalt og noe nternasjonalt Amatørteater Beriker livene til barn/unge/voksne med denne hobbyen i fritiden etter skole/jobb. Publikum er i hovedsak deltagernes familie og venner. Oppsettingene baseres primært på allerede eksisterende manus og presenteres lokalt. Lokalt 7 av 10

8 PROF. SCNKUNSFL NORG: (kilde: Statistisk Sentral Byrå (SSB) via høringsuttalelse fra DS til nger-utvalget) 2010 tallene i () fra 1996 Antall Forestillinger Andel i % Antall Publikummere Andel i % Bevilg. i % eaterinstitusjonene ,2 (60) ,4 (80) 95 (97) Fri scenekunstfelt ,8 (30) ,6 (20) 5 (3) «Det betyr at siden 1997 har produksjonsstøtten til det frie scenekunstfeltet ikke økt med mer enn 1,7 % - til tross for rapporter om det frie feltet, kulturmeldinger, scenekunstmeldinger og ikke minst Kulturløftene, både og! ar vi med den indirekte støtten til det frie feltet, er de totale statlige bevilgninger til denne viktige delen av scenekunsten på til sammen [ ] 9,47 % av det totale scenekunstbudsjettet. Som da Lou Larsen påpeker er det et tydelig misforhold mellom de frie gruppene og det øvrige teaterfeltet.» PROF. SCNKUNSFL ØSFOLD: (kilde: St.meld. nr. 32 «Bak Kulissene» 2008) Studium Actoris (Post 74) Marits Dukketeater (ikke på Statsbudsjettet) Østfold eater (før Post 74, nå Post 78) Statsbud sjett ilskudd i NOK 2007 ilskudd i NOK 2014 Forholdene 2007 (x) 2014 (x) (x) Ø/SA 07 (x) Ø/SA 14 annet offentlig tilsk (06) Østfold eater Studium Actoris , K.Dep. Generert ,0 2,60 7,52 (OBS! 07) K.Dep. Generert Det betyr at den nasjonale trenden gjenspeiles også i Østfold, hvor det er et tydelig misforhold mellom bevilgninger til de frie gruppene og det øvrige teaterfeltet. 8 av 10

9 9 av 10

10 Gjennomsnitt økonomiske tall SA Økonomi statistikk SA: Som grafikken viser har SA, de siste 20 årene, hatt et pent lite gjennomsnittlig overskudd. Alt overskudd i SA reinvesteres i produksjon av nye varer og tjenester. Det mest presise datagrunnlag vi har for å beregne offentlig subsidiering av publikums besøk hos SA, er regnskapet fra 13 år med gjestespillserien SAF - Scenekunst Adresse Fredrikstad (perioden ). Dette gjengir i snitt et offentlig tilskudd «pro capite» på kr. 222,-. Av disse kommer kr 145,- fra Fredrikstad kommune. il sammenligning var i 2012 gjennomsnittet for de 3 største statlige teatrene i Norge ca kr. 850,-. 10 av 10