16/110 16/1172 GNR 146 BNR 86 FRITIDSBOLIG MED DISPENSASJON NY BEHANDLING AV SØKNAD

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: Tid: 14:00 Kl Kl Kl Oppmøte ved Eggedal Borgerstue Befaring på gnr 146 bnr 86 Befaring på gnr 142 bnr 120 Bevertning Møtet starter Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/110 16/1172 GNR 146 BNR 86 FRITIDSBOLIG MED DISPENSASJON NY BEHANDLING AV SØKNAD 16/111 16/2283 GNR 142 BNR DISPENSASJONSBEHANDLING SKJÆRING OG FYLLING 16/112 16/1314 INNSPILL KOMMUNEPLAN SKOGSHUSVÆRE EIENDOM GNR 17 BNR 1 - TJUVNATTEN 16/113 16/1025 GNR 172 BNR 2, GNR 173 BNR 1 OG GNR 174 BNR 4 MINDRE ENDRING AV GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR DØNNHAUGLISETER 16/114 16/2793 GNR 136 BNR 5 - SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å BYGGE PÅ TOMT 109 OG 120

2 Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 110/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5788/16 Arkivnr.: GNR 146/86 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/110 GNR 146 BNR 86 FRITIDSBOLIG MED DISPENSASJON NY BEHANDLING AV SØKNAD Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift innvilger søknad om plassering og oppføring av hytte på eiendommen 146/86. Det vises til plan- og bygningslovens kap. 19. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen pkt 2.2 om utsjakting, og fra planens intensjon om oppføring av hytter med en etasje innvilges. Videre gis det dispensasjon fra bestemmelsen pkt 4.4, 4.setning, og takvinkel på 18grader innvilges. Maksimal høyde settes til 985,10moh og gjelder mønelinjen for midtskipet i retning fra syd-øst mot nord-vest. Forutsetningen for gyldigheten av dette vedtaket er: a. Hovedutvalget avslår søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 og 3.1 for fylling på 2,7meter fordi hensikten bak bestemmelsene er vesentlig tilsidesatt og fordi dette er i strid med siste del av planbestemmelsen pkt Utførte endringer av fylling i forhold til opprinnelig godkjenning skal rettes iht. plan- og bygningslovens 32-3 og reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 siste setning. Retting av forholdet må være utført og godkjent av hovedutvalget. b. Summen av bygningsmessige endringer er så omfattende og byggesaken så omstridt at søknad om endring av gitt tillatelse må nabovarsles og deretter fremlegges for hovedutvalget for ny vurdering. Gis ikke slik tillatelse til endring anses utførte arbeider i strid med gitt tillatelse jf. plan- og bygningslovens 32-3 og må rettes. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser 2. Fylkesmannens vedtak datert 3/ Klagers merknader til klagebehandling hos fylkesmannen 4. Innkommen nabomerknader datert 27/7-, 5/8-, og 18/ SIDE: 1

4 Sak 110/16 5. Tilsvar til fylkesmannens vedtak og brev til kommunen fra tiltakshaver datert 15/ Korrespondanse etter 3/ mellom klager og kommunen frem til 3/ Innmålinger av ansvarlig foretak utført 27/ og 13/ Dispensasjonssøknad fra ansvarlig søker og kommentar til nabomerknader datert 1/ Verifisering av høyder datert 15/ Situasjonsplan og terrengprofiler datert 22/ Kommunens kontrollmålinger 12. Plankart og matrikkelkart 13. Kommunens retningslinjer for hyttebebyggelse underetasje og etasjeantall 14. Godkjente tegninger datert 18/ Søknad om endring av tillatelse med nye tegninger mottatt 23/ Nye snittegninger Tidligere saksdokumenter anses å være kjent og vedlegges ikke, men disse er tilgjengelig på kommunens møtekalender for 28/ og 7/ Aktuelle tegninger, terrengprofiler og situasjonskart i målestokk 1:100 deles ut til medlemmene av hovedutvalget på møte og er tilgjengelige på kommunehuset i Prestfoss. Saksutredning Konklusjon: 1. Tiltakets høyde: Det legges til grunn at hovedutvalget i sin behandling stadfestet to ganger at høyden på bygningen ikke vesentlig forringer landskapsbilde fra høyde 984. Administrasjonen konkluderer derfor med at høyden på bygningen, i henhold til godkjente tegninger, er i tråd med reguleringsplanens bestemmelse 6.2 og kan godkjennes. 2. Tiltakets fyllingshøyde: Utført fylling er ikke i henhold til gitt tillatelse. Det er søkt dispensasjon fra reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 og 3.1, men administrasjonen kan ikke se at kriteriene iht. plan- og bygningslovens 19-2 er oppfylt og konkluderer med at dispensasjon ikke kan gis. 3. Underetasje: Det legges til grunn at hovedutvalget enstemmig stemte bort alternativ 3 i det opprinnelige saksframlegget om flytting av bygningen, og stadfestet dette ved klagebehandlingen. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å oppføre bygning med underetasje på denne plassering større enn ulempene og dispensasjon fra planbestemmelse 2.2 om midlertidig utsjakting kan innvilges. 4. Takvinkel: Administrasjonen konkluderer med at søknad om dispensasjon for redusert takvinkel oppfyller kriteriene iht. plan- og bygningslovens 19-2 og anbefaler at dispensasjon innvilges. 5. Endringer: Administrasjonen konkluderer med at gjennomførte endringer av fyllingshøyder iht. gitt tillatelse må rettes jf. plan- og bygningslovens 32-3 og reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 siste setning. Retting må utføres snarest og godkjennes før videre oppføring av bygning tar til. Søknad om endring av ansvarsretter godkjennes. SIDE: 2

5 Sak 110/16 Sum av alle endringer utført på bygningstegningene påvirker vurderingsgrunnlaget i forhold til tiltakets plassering og bygningens størrelse. Endringssøknad mottatt 23/ må derfor nabovarsles og bør fremlegges for hovedutvalget til ny vurdering før vedtak fattes. Det må dokumenteres at endring av godkjent gulvnivå på bygningens etasjer ikke påvirker den godkjente mønehøyden. Det fremkommer avvik mellom innsendte innmålingsdata og nye tegninger. Godkjennes ikke endringene, er hele prosjektet å anse oppført i strid med gitt tillatelse jf. pbl og må rettes eller fjernes. Bakgrunn: Det vises til hovedutvalgets dispensasjonsbehandling i sak 10/16 datert 28/ og klagebehandling i sak 74/16 datert 7/7-16. Utvalget har stadfestet sitt vedtak to ganger. Fylkesmannen opphever vedtak D-ND 16/40 med den begrunnelse at kommunens vedtak ikke oppfyller de grunnleggende kravene til begrunnelse for et dispensasjonsvedtak, jf. fvl. 24 og 25, jf. pbl (vedlegg 2) Det er innkommet en rekke merknader fra hytteeiere tilhørende dette hyttefeltet. (vedlegg 3) Videre har teknisk sektor innhentet relevant informasjon for å kunne vurdere tiltakets utforming i forhold til det som var grunnlaget for opprinnelig tillatelse. Ansvarlig prosjekterende foretak for innmåling og utstikking har sendt inngående dokumentasjon av tiltakets plassering og høyder samt terrengsnitt. Det er et betydelig avvik mellom opprinnelig godkjente, og de kontrollmålte terrenglinjer. Teknisk sektor anser at disse endringer påvirker det opprinnelige vurderingsgrunnlaget ved førstegangsbehandling og godkjenning av tiltaket. Oppmålingsavdelingen ved teknisk sektor har gjennomført uavhengig kontroll av høyder i forbindelse med befaring i område. (vedlegg 11) Ansvarlig søker og prosjekterende foretak er endret fra P. E. Kristiansen til BASE arkitekter as. Ansvarlig foretak for innmåling er Halling Konsult as og ansvarlig utførende foretak for betongarbeider er endret fra Jon Erik Medalen til Habitat as. Det er sendt inn flere ny detaljtegninger av bygningens fasader, høyder og snitt. Ved gjennomgang av innsendte tegninger vises omfattende endringer på fasadetegningene, som utløser søknadsplikt iht. plan- og bygningsloven Teknisk sektor anser at disse endringer påvirker noen av de opprinnelige vurderinger som lå til grunn ved førstegangsbehandling. Den 23/ mottar kommunen søknad om endring av gitt tillatelse. (vedlegg 15) 11/ ettersendes nye snitt- og fasadetegninger datert 1/ Administrasjonen har på bakgrunn av disse opplysninger på nytt behandlet saken i sin helhet og søknaden datert 16/ Vurdering: 1. Tiltakets høyde: Eiendommen ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Rupemyr, vedtatt av Sigdal kommunestyre 16. juni 2005, er avsatt til fritidsbebyggelse og felles lekeplass. Den aktuelle tomt (27 i plankartet, vedlegg 12) er avsatt som byggeområde til og med høydekote 981. Omsøkt tiltak ligger innenfor avsatt byggeområde. Maks mønehøyde er i SIDE: 3

6 Sak 110/16 planbestemmelsen pkt. 4.5 regulert til 5,3meter fra ferdig planert terreng. Administrasjonen har av den grunn vurdert at tiltakets høyde ikke utløser krav om dispensasjon fra gjeldende plan. Det er ingen merknader i forbindelse med varsling og høring av reguleringsplanforslaget for negativ påvirkning av omkringliggende bebyggelse i forhold til høyde 984. At det oppføres bygninger på reguleringsplanens avsatte byggeområder i tråd med bestemmelsene må således kunne forventes. Vurdering av tiltakets høyde er derfor ikke underlagt dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningslovens kap. 19, men må vurderes opp mot tilgrensende friområde og dertilhørende planbestemmelse pkt 6.2 Friluftsområde: «Det må ikke gjennomføres tiltak som hindrer ferdsel eller vesentlig forringer landskapsbildet og dermed også rekreasjonsverdien.» Bygningens høyde påvirker ikke ferdselen til friluftsområde. Men bestemmelsen for øvrig legger opp til en skjønnsmessig vurdering av hvordan en bygning på tomta vil påvirke omkringliggende terreng. På bakgrunn av dette ga administrasjonen ved førstegangsbehandling 3 alternative forslag til vedtak for å gi grunnlag til en grundig debatt og vurdering. Ettersom tomta er godkjent som vanlig byggeområde i reguleringsplanen helt opp mot friområdet, anser administrasjonen at hensikten bak bestemmelsen 6.2 for det berørte utsiktsområde er at den frie utsikt fra høyden mot omkringliggende horisontlinjer utgjør områdets hovedsakelige rekreasjonsverdi og skal ivaretas. Hovedutvalget la til grunn tegninger datert 18/ og konkluderte med at høyden på bygningen ikke vesentlig forringer landskapsbildet og godkjente tiltaket både ved førstegangsbehandling og etter befaring ved klagebehandlingen. Grunnlag og forutsetning for denne avgjørelsen er at maksimal mønehøyde ikke skal være mer enn 50cm over høyde 984 på ca 1/3 av bygningens mønelinje. Den 23/ og 11/ mottok kommunen reviderte tegninger av bygningen med detaljerte høydeangivelser sammen med søknad om endring av gitt tillatelse sammen med nye tegninger, datert 1/ Tegningene viser endringer som kan påvirke det opprinnelige vurderingsgrunnlaget og konklusjoner. a) Mønelinjen: Det er foretatt endringer på bygningens mønelinje. Dette fører til at maksimal mønehøyde, som på gjeldende godkjente tegning datert 18/11-15 er mønet på bygningens midtskip, på ny tegning gjelder hele taklinja for den sør-vestlige del av hytta. Det fremgår av de nye tegningene at nær halvparten av bygningens totale møne ligger over høyden bak. Videre påvirker endringen bygningens visuelle kvaliteter, ettersom mønet over sør-vestlige del i nytt utkast er løftet rett opp, i stedet for å ha en glidende overgang fra skråtaket i midtskipet slik som på opprinnelig tegning. b) Høydeangivelse: På revidert tegning fremgår det at bakenforliggende høydepunkt er målt til 984,6moh. Ansvarlig søker stadfester i brev datert 15/ at tiltaket er prosjektert ut fra høydens høyeste punkt. Tiltakshaver viser i følgebrev F1 i opprinnelig søknad, og i tilsvar til fylkesmannens vedtak (vedlegg 5) at bygningen forholder seg til triggerpunktet. Hovedutvalgets og administrasjonen angir i sitt vedtak høyden på triggerpunktet 984moh som grunnlag for tillatelsen. Reviderte tegninger viser at høyeste møne er prosjektert til høyde 985,10moh. Denne høyden tilsvarer omtrent mønehøyden på midtskipet som vist på godkjente tegninger. Denne høyden vil ikke hindre den frie sikt mot horisonten fra friområdet. Høyden på det trigeometriske punktet F34T0351 er i matrikkelkartet (vedlegg 12) angitt til SIDE: 4

7 Sak 110/16 984,33moh og i plankartet til 984,24moh. Kontrollmåling av oppmålingsavdelingen viser nøyaktig høyde på ca. 984,223moh (vedlegg 11). Grunnet noe unøyaktighet knyttet til høyden på triggerpunktet anser administrasjonen at det må gis noe rom for mindre avvik også på mønelinjen. Gjeldende saksbehandling og utredning må ta stilling til søknaden og tegningene som faktisk lå til grunn for det opprinnelige vedtaket. Takformen på godkjente tegninger har visuelle kvaliteter i form av glidende overgang mellom nivåforskjellene på mønelinjene, og et midtskip som bryter store sammenhengende takflater. Høyden er ikke til hinder for fri ferdsel og utsikten mot horisontlinjene fra friområde sør-øst for eiendommen blir ikke brutt. Områdets rekreasjonsverdi blir grunnet høyden på tiltaket ikke vesentlig redusert. Administrasjonen anser derfor at bygningens høyde og utforming i henhold til godkjente tegninger er i tråd med planbestemmelsens pkt og kan godkjennes. 2. Tiltakets fyllingshøyde: Fyllingshøyder og terrenginngrep reguleres i planbestemmelsen pkt 2.2. og 3.1. Maksimal høyde på fylling skal ikke overstige 1,5meter fra eksisterende terreng. Byggemelding skal på kart og i snitt vise den delen av tomta som blir berørt av terrenginngrep. Grunnlaget for vurdering av fyllingshøyder og terrenginngrep er gitt i fasadetegninger datert 18/ Fylkesmannen har i sin behandling av saken anført at kommunen har vurdert at oppføring av underetasje fører til at maksimal høyde på fylling overstiger 1,5meter og er avhengig av dispensasjon. Dette medfører ikke riktighet og dette står det heller ikke noe om i saksutredningen av 28/ Det er i opprinnelig søknad heller ikke søkt om slik dispensasjon. Slik administrasjonen tolket angitte terrenglinjer var det lagt opp til en jevn trapping av fyllingen, for å gi nytt terreng en harmonisk og naturlig form. Planbestemmelsen pkt. 2.2 ble kun vurdert i forhold til bygningens underetasje og dermed behov for utsjakting og der tilhørende terrenginngrep. (se pkt 3.) I forbindelse med ny behandling av saken, mottok kommunen den 1/ søknad om dispensasjon for økt fyllingshøyde. Det er i søknaden ikke angitt hvor stor forskjellen er, annet enn at det vil være et mindre avvik fra tillatt fyllingshøyde grunnet plassering av tiltaket. Teknisk sektor har etterlyst kontrolldokumentasjon på terrengsnittet og dette er utført av ansvarlig foretak for plassering, og mottatt den 22/9. Kontrollmålt terrengsnitt viser en fyllingshøyde på nærmere 3,3 meter der topp pukk er målt til 981,53 (vedlegg 7), som i så måte både er i strid med gjeldende planbestemmelser og opprinnelig vedtak. Administrasjonen anser at dette er et grovt avvik i forhold til godkjente tegninger og påvirker også det opprinnelige vurderingsgrunnlaget. a) Terrenginngrep: Ved utbygging av tomter vil det i de fleste tilfeller være behov for endring av eksisterende terrenglinjer. Dette gjelder spesielt på tomter med skrånende terreng. Det er flere andre eiendommer i samme hyttefelt der fyllinger og skjæringer har vært nødvendig for å kunne føre opp bebyggelse. Administrasjonen godkjente omsøkte terrenglinjer, ettersom de viser en trinnvis oppfylling som demper helhetsinntrykket. Kontrollmålinger på tegningen viser en totalhøyde på nær 1,6meter men de enkelte avsatsene er ikke høyere enn 1 meter. Slike fyllinger vil med tiden gro til og være en naturlig del av landskapsbildet. Ettersom planbestemmelsen fastholder at maksimal fyllingshøyde ikke skal overstige 1,5meter, vurderer administrasjonen at SIDE: 5

8 Sak 110/16 hensikten bak bestemmelsen er å unngå fyllinger som kan forringe landskapsbildet vesentlig. I motsetning til andre fyllinger i området er den aktuelle oppfylling svært synlig for allmennheten der den ligger midt mellom felles grøntområde i nord-vest og utsiktsområde i sør-øst. Så lenge fyllingen ikke er utformet slik det opprinnelig var søkt om, vil denne selv bevokst virke svært massiv og dominerende på omgivelsene. b) Adkomst: Fyllingen påvirker ikke adkomst til friområdet og utsiktspunktet da denne er sikret ved friområde mellom eiendommene 146/86 og 146/64. For at hovedutvalget skal kunne stadfeste opprinnelig godkjennelse av omsøkt plassering for tiltaket og dertilhørende terrenginngrep, anser administrasjonen at godkjente tegninger må legges til grunn og følges. Her fremkommer klart at terrenglinjer er planlagt og omsøkt trinnvis. Det fastholdes også i kommunens vedtak D-ND 16/40 datert 9/ at tiltaket, utover gitte dispensasjoner for takvinkel og underetasje, skal utføres i tråd med reguleringsplanen. I forhold til dispensasjonssøknaden datert 1/ vurderer administrasjonen at fylling på 2,7meter setter hensynene bak bestemmelsen vesentlig tilside. Iht. plan- og bygningslovens 19-2, annet ledd, kan dermed dispensasjon fra planbestemmelse pkt 2.2, annen setning og pkt 3.1, nest siste setning ikke gis. Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Denne fyllingens massive fremtoning forringer landskapsbildet fra friområdene rundt, spesielt berørt blir grøntområde nord-vest for eiendommen, noe som er i strid med tidligere nevnte planbestemmelse pkt 6.2. Innmåling av høyden på pukk på utsiden av muren er utført den 13/ av ansvarlig foretak for oppmåling. Høyden viser 981,53moh. Av tegningene datert 15/ fremgår det at denne høyden skal være på 980,5moh, altså en meter under det som nå er oppfylt. Også terrengprofiler datert 22/9-16 og nye fasadetegninger datert 23/ og 11/ viser at topp fylling er på 981moh., et avvik på 50cm i forhold til faktisk måling. Administrasjonen fastslår at innmålte og tegnede høydeangivelser som ansvarlige foretak har levert er i uoverenstemmelse med hverandre (vedlegg 7 og 16) Administrasjonen konkluderer med at utført oppfylling av terreng ikke er i tråd med gitt tillatelse og godkjente tegninger og derfor må rettes jf. plan- og bygningslovens 32-3 og reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 siste setning. Retting av forholdet må være utført og godkjent før eventuell videre oppføring av bygning tar til. 3. Underetasje: Utforming av bebyggelse i planområde beskrives i reguleringsbestemmelsens kap. 4. Ettersom det kun er tillatt med opphøyd midtparti på utvalgte tomter (pkt. 4.6), og gesimshøyde er angitt til 3,5meter (pkt. 4.5), vurderer administrasjonen at planens intensjon er at det hovedsakelig skal oppføres hytter i en etasje. Pkt. 2.2 angir at utsjakting skal unngås. Kontrollmålte godkjente tegninger viser at gjennomsnittlig gesimshøyde til ferdig planert terreng for bygningen er 3,45meter. Dermed er gesimshøyden ikke i strid med planbestemmelsen pkt og skal ikke vurderes som dispensasjon. Ansvarlig søker har også kontrollmålt gjennomsnittlig gesimshøyde basert på nye tegninger og målinger på tomta og konkluderer med en gesimshøyde på SIDE: 6

9 Sak 110/16 3,48meter. (anm. adm: Fylkesmannen viser i sitt vedtak datert 3/ til at kommunen legger til grunn at tiltaket er i samsvar med reguleringsplanen fordi planen «tillater bygning på tomta med gesimshøyde 5,3m». Dette er dessverre en skrivefeil i saksfremlegget, og burde selvfølgelig vært 3,5meter). Administrasjonen har av ovennevnte grunner vurdert at søknad om underetasje i dette planområde medfører krav om dispensasjon kun i forhold til etasjeantall samt terrenginngrep og utsjakting. Saksbehandlingen er knyttet til førnevnte pkt Kommunen har i sak KS datert 22/ vedtatt retningslinjer for underetasjer på hyttebebyggelse i Sigdal (vedlegg 13). Slik administrasjonen har vurdert denne delen av søknaden, er tiltaket i tråd med disse retningslinjene. Den fører til at det i bakkant av hytta ikke er behov for synlige skjæringer eller oppfylling. Store fjellskjæringer vil være et vesentlig og varig terrenginngrep som ellers er vanskelig å skjule. Hensikten bak bestemmelsen i pkt 2.2 anses derfor som ikke vesentlig tilsidesatt, ettersom den nødvendige utsjakting av tomta vil være et midlertidig tiltak, da terrenget på oversiden skal legges inntil grunnmur for første etasjen. Skadevirkningene blir dermed så små som mulig. Ulemper, som kan påvirke allmennheten, vil være at deler av den nord-vestlige fasade blir høyere enn områdets omkringliggende bebyggelse. Fordelen er at det fra bakenforliggende friområde gir et landskapsbilde fri for høye skjæringer, som både kan forringe den frie ferdsel og reduserer synlige terrenginngrep. Underetasjen fører også til at behovet for ytterligere fyllinger unngås. Administrasjonen vurderer at hensynet til landskapsbildet fra friområdet veier tyngre enn ulempene høyden på den nord-østre fasaden kan gi. I tillegg gir tilgang på stedlige masser grunnet sprenging en miljøgevinst, da det blir langt mindre behov for massetransport. Konklusjonen er at kriteriene i pbl er oppfylt. Bygningen ligger innenfor eiendommens avsatte byggeområde, og tiltakshaver står dermed fritt til å søke om foretrukket plassering, selv om dette fører til krav om dispensasjon. Ettersom hovedutvalget enstemmig stemte bort alternativ 3 i saksfremlegget datert 28/1-16, konkluderer administrasjonen med at oppføring av bygning med underetasje på angitt plassering gir større fordeler enn ulemper for allmenheten, og anbefaler at dispensasjonen opprettholdes. 4. Takvinkel: Det er søkt om dispensasjon fra planbestemmelsen pkt 4.4 for takvinkel 18 o. Fylkesmannen påpeker i sitt vedtak at reduksjon av takvinkel fører til at underetasjen kan bygges. Administrasjonen er uenig i denne vurdering, da endret takvinkel ikke endrer bygningens gjennomsnittlige gesimshøyde. Vurdering av takvinkelen er heller ikke relevant i forhold til underetasjen, da denne uansett vil utløse krav om dispensasjon. Intensjonen for den gjeldende regulering er av teknisk sektor vurdert til å være at hyttebebyggelsen i området skal gis en tradisjonell og helhetlig utforming. Planbestemmelsens pkt 4.4 skal for eksempel hindre oppføring av «moderne» hytter med flate, eller usymmetriske tak. Dispensasjonssøknaden dreier seg kun om mindre endring av takvinkel, bestemmelsen for øvrig er oppfylt på alle andre punkt. Hensikten bak bestemmelsen anses derfor ikke som vesentlig tilsidesatt. SIDE: 7

10 Sak 110/16 Administrasjonen har lagt til grunn for vurdering av søknaden om redusert takvinkel at vedtatt reguleringsbestemmelse pkt 4.5 om maksimal mønehøyde på 5,3meter gjelder for hele byggeområde på den aktuelle tomt. Omsøkt reduksjon av takvinkel medfører en senking av bygningens høyde på 60cm. Ettersom høyden på bygningen er avgjørende i forhold til innvirkning på naboer, grøntområdet og høyde sør-øst, anser administrasjonen at dette tiltaket, som fører til en senking av mønelinjen, er en større fordel enn ulempe for både friområder og berørte naboer. Kriteriene for å kunne gi dispensasjon iht. pbl anses derfor som oppfylt. Så lenge plassering av tiltaket er godkjent iht. søknad anbefaler administrasjonen at dispensasjon for redusert takvinkel opprettholdes. 5. Endringer på godkjente tegninger av terreng og fasader: a) Terreng: Som tidligere nevnt er det betydelige endringer av de opprinnelig prosjekterte og godkjente terrenglinjer. Denne endring er fysisk gjennomført, og derfor i strid med gitt tillatelse. Teknisk sektor anser at dette påvirker det opprinnelige vurderingsgrunnlaget ved førstegangsbehandlingen og godkjenning av tiltaket. b) Høyder: På godkjent snittegning datert 18/ er det oppgitt at høyde på gulv 1.etasje på søndre fløy skal ligge på kote 981,00. Høyde på gulv på nordre del skal ligge 50cm lavere, altså på 980,50. På tegninger datert 1/ viser kotehøyder at ferdig gulv over underetasjen ligger på 981,00. Dette er også målt av ansvarlig foretak for innmåling av tiltaket og oppmålingsavdelingen ved teknisk sektor. Høyde på forskaling for mur på søndre del er målt til 981,9. Det fremgår ikke av tilgjengelige tegninger om dette er å anse som nivå for ferdig gulv for denne delen, ei heller om dette påvirker bygningens totale høyde. Det vises på nye plantegninger 4 trappetrinn mellom etasjene i første etasje i stedet for 2 på originaltegningen. Hvis nye høyder skal vurderes og godkjennes i søknad om endring av gitt tillatelse, må det i all tydelighet synliggjøres hvordan dette påvirker sluttresultatet. c) Takform: Nye tegninger viser at det er gjort omfattende endringer av bygningens takform. Tiltakshaver opplyser om at dette er gjort grunnet praktiske utfordringer i forbindelse med sammenføring av takflater og fare for råte på vindskier. Administrasjonen forstår argumentasjonen, men fastslår at dette er en så vesentlig endring av tiltaket at det utløser søknadsplikt iht. plan- og bygningsloven. Som nevnt i pkt 1.a) anser administrasjonen at denne endringen reduserer bygningens visuelle kvaliteter i forhold til omgivelsene og kan derfor ikke umiddelbart anbefale endringen. d) Fasader og plantegning: Det framgår av tegninger datert 1/4-2016, mottatt her den 15/8-, 23/9-, og 11/ at det er utført en rekke endringer på bygningens fasader, snitt og plantegning. Syd-østre: Midtskipet er fjernet. Utstikket på søndre delen av bygningen har endret takform til saltak. Gesimshøyden på søndre del er økt fra 2,55meter til 3,48meter. For nordre del er gesimshøyden økt fra 2,55meter til 2,9meter. Hovedvinduer flukter ikke lengre på nye tegninger. SIDE: 8

11 Sak 110/16 Nord-vest: Gesimshøyden på søndre del er økt fra 2,6meter til 3,4meter. Vinduer flukter ikke på nye tegninger. Topp grunnmur på søndre del har samme høyde som topp etasjeskille over underetasjen. Nord-øst: Endret takform på søndre utstikk mot øst gir synlig takflate og gesimshøyde her på 3,5meter. Dør ut til veranda endret. Syd-vest: Høyde på vinduer er endret, verandadør endret, gesimshøyde er økt fra 2,8meter til 3,1meter og gjelder større del av fasaden, østre del har endret takform. Samtlige fasader har endret retning på kledning fra stående til liggende. Snittet viser avvik på høyder på terrengnivå etasjer. (ny inngående kontroll viser prosjekteringsfeil på godkjente snittegning, ettersom gulvnivå på kjeller her er angitt til 978,60 i stedet for 978,10. Dette er rettet på nye tegninger.) Bortimot samtlige utvendige mål på bygningens omriss er endret på ny plantegning. Ettersom endringer på tegninger i sum er så omfattende, konkluderer administrasjonen med at disse er å anse som søknadspliktige tiltak jf. plan- og bygningslovens Slik søknad er mottatt den 23/ Helhetsinntrykket administrasjonen har etter foreløpig sammenligning av fasadene er at bygningen iht. godkjente tegninger fremstår som «roligere» og mer dempet. Arkitektoniske proporsjoner oppleves som harmoniske og bygningen har enkle og klart definerte linjer. Ettersom tiltaket i utgangspunktet er svært omstridt, er administrasjonen forundret over at prosjektansvarlig hverken har bedt om forhåndsvurdering av nye tegninger eller varslet endringene. Tegningene er datert 1/ og prosjektet var dermed planlagt og endret før arbeidene tok til. Opprinnelig forslag til vedtak alternativ 2 om å senke maksimal mønehøyde til 984 falt med knappest mulig flertall 4 mot 3 i første behandlingsrunde. Administrasjonen konkluderer derfor med at fornyet tillatelse til tiltak kun kan gis dersom bygningen oppføres i tråd med godkjente tegninger. Før administrasjonen ytterligere vurderer søknaden om endring av tillatelse, må tiltaket nabovarsles iht. plan- og bygningslovens 21-3, første ledd. Kriteriene for å kunne unnlate nabovarsling jamfør pbl 21-3, annet ledd, anses som ikke oppfylt. Tiltaket kan ikke fullføres før det eventuelt foreligger vedtak på godkjente endringer. Ettersom angitte høyder på tegninger tilsynelatende ikke er i overenstemmelse med innmålte og kontrollmålte verdier, kan endret høyde på gulvnivåer kun godkjennes om det dokumenteres at dette ikke vil påvirke bygningens totale høyde. Det er den 1/ søkt om dispensasjon fra planbestemmelse 2.2 for oppfylling av terreng, men administrasjonen anser at overskridelsen er så betydelig at det setter hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilside. Fyllingens massive fremtoning og beliggenheten mellom to friområder forsterker den negative påvirkning av terrengets rekreasjonsverdi for allmennheten. Administrasjonen kan vanskelig finne fordeler for helhetsinntrykket av landskapsbildet ved å gi dispensasjon for denne oppfylling. Kriteriene jf. plan- og bygningslovens 19-2 anses derfor som ikke oppfylt og søknad om dispensasjon for overskridelse av fylling på 1,5meter må avslås. SIDE: 9

12 Sak 110/16 Administrasjonen anser at utført oppfylling av terreng ikke er i tråd med gitt tillatelse og godkjente tegninger og derfor må rettes jf. plan- og bygningslovens 32-3 og reguleringsbestemmelse pkt. 2.2 siste setning. Retting av forholdet må være utført og godkjent før videre oppføring av bygning tar til. Fullføres ikke tiltaket skal terrenget tilbakeføres til opprinnelig fasong og tilsås. SIDE: 10

13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 111/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7354/16 Arkivnr.: GNR 142/1 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/111 GNR 142 BNR DISPENSASJONSBEHANDLING SKJÆRING OG FYLLING Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og gir dispensasjon fra begrensning på 1,5 meter for fylling og skjæring i reguleringsplanen for Ådalen hytteområde i forbindelse med søknad om tiltak på eiendommen 142/120. Etter en samlet vurdering anses hensikten bak bestemmelsen ikke å være vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Alternativ 2: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19. Søknad om dispensasjon fra begrensning på 1,5 meter for fylling og skjæring på eiendommen 142/120 avslås. Krav om dispensasjon kunne vært unngått, dersom tiltaket hadde vært tilpasset i form og størrelse til tomtas beskaffenhet i tråd med planens generelle bestemmelse om at: «Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg naturpreget i området med en enkel- og harmonisk utforming». Planen bør planen revideres, slik at de generelle bestemmelsene ikke utløser krav om dispensasjon for godkjente tomter. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Planbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan 5. Terrengprofil 6. Tegninger 7. Nabomerknad 1 m/svar fra tiltakshaver 8. Nabomerknad 2 m/kommentar fra søker SIDE: 1

14 Saksutredning Sak 111/16 Konklusjon: Alternativ 1: Etter samlet vurdering anses planens intensjon som ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved omsøkt plassering overstiger og kriteriene iht. plan- og bygningsloven kap. 19 er dermed oppfylt. Søknad om dispensasjon fra fyllings- og skjæringshøyde i forbindelse med oppføring av fritidsbolig på gjeldende tomt innvilges. Alternativ 2: Krav om dispensasjon fra reguleringsplanen kunne vært unngått dersom tiltaket hadde vært tilpasset i form og størrelse til tomtas beskaffenhet. Det er vesentlig for fremtidige byggesaker i planområdet at det først og fremst er terrengets form som skal styre hvordan tiltak skal utformes, og ikke motsatt. Hvis dette ikke er gjennomførbart bør planen revideres, slik at de generelle bestemmelsene ikke utløser krav om dispensasjon for godkjente tomter. Bakgrunn: Eiendommen gbnr 142/120 ligger i reguleringsplanområde for Ådalen hyttefelt, vedtatt i sak KS-11/29 av kommunestyret i Sigdal den 7/ Tomta er innregulert i forbindelse med fortetting av eksisterende hyttefelt. 13/ mottar kommunen søknad om tillatelse til tiltak. Det er innkommet to nabomerknader, hhv. 2/ og 3/ / ber teknisk sektor om vurdering og redegjørelse av tiltakets plassering. Terrenget der bygningen er planlagt oppført er utfordrende. På bakgrunn av innkommen dokumentasjon konkluderte administrasjonen med at nødvendige terrenginngrep for å plassere omsøkt hytte vil utløse krav om dispensasjonssøknad jf. pkt 5.1, Generelt, tredde ledd: «I forbindelse med bygging kan skjæringer og fyllinger ha en maksimal høyde på 1,5 m i forhold til eksisterende terreng» Tiltakshaver ba etter fortløpende korrespondanse om befaring på tomta, som ble gjennomført 29/ Her ble det konkludert med at tomta er utformet slik at omfattende terrenginngrep vil være nødvendig for å gjøre den byggeklar. Omsøkt tiltak er av en slik form at krav om en dispensasjon fra høydebegrensning på 1,5 meter for fylling og skjæring ikke er til å unngå. For å underordne bygningen mest mulig ble det av administrasjonen foreslått en mindre endring av plassering i forhold til det opprinnelige forslaget. Det er denne plassering som ligger til grunn for søknaden. Vurdering: Nabomerknader Tomt 68 er en av tomtene som ble innregulert i forbindelse med revisjon av reguleringsplan for Ådalen hytteområde i Plankart og bestemmelser var til offentlig ettersyn. Alle innsigelser ble trukket og nabomerknader berørte ikke den aktuelle tomta. Administrasjonen anser av den grunn at utnyttelse av tomta iht. bestemmelsene ikke kan påklages. Tiltak skal allikevel utformes slik at skadevirkning på omkringliggende arealer, og ulemper for naboer begrenses mest mulig. 1. Nabomerknad 1 fra eier av eiendommen 142/115 omhandler tiltakets høyde og dets påvirkning av utsikten på eksisterende hytte nord for omsøkt tiltak. Grunnmur til denne SIDE: 2

15 Sak 111/16 hytta ligger på høyde 910,5moh. Høyeste punkt på avsatt byggeområde for tomt 68 iht. reguleringsplan er på ca. 907,5. Tiltakshaver søker om å legge grunnmur ned på høyde 904,4. Etter revisjon av omsøkte hytteplassering betyr dette at topp møne på ny fritidsbolig blir på ca. 909moh. Dette er noe lavere enn opprinnelig søknad og vesentlig lavere enn hva en ut fra plankartet kunne forventet. Administrasjonen anser derfor at tiltaket som planlagt imøtekommer naboens merknad og ønsket om å opprettholde utsikten. 2. Nabomerknad 2 fra eier av eiendommen 143/12/60 omhandler tiltakets plassering i forhold til byggegrense mot interne veier, reguleringsbestemmelse pkt 6. Naboen ønsker at hytta flyttes 4 meter mot nord. Etter befaring på stedet konkluderer administrasjonen med at denne naboen ikke blir direkte berørt av tiltaket. Denne eiendommen ligger rundt 60 meter fra tiltaket på høyde 887moh. Det er både friområde og ytterligere en byggetomt (U43) mellom de aktuelle tomtene. Det er inntegnet en planlagt veitrasé på 6meter i plankartet. Dette er gjort for å kunne ha noe tilpasningsmulighet når veien skal detaljplanlegges og bygges. Situasjonskart for anlegg av internvei viser at tiltaket kan plasseres som omsøkt iht. denne bestemmelsen og dermed ikke utløser krav om dispensasjon. Mindre endring av veien vil ikke påvirke beliggenheten av tomt U43. På grunn av nevnte hensyn til eiendommene nord for tomt 68 anser teknisk sektor at fordelene ved å trekke bygning på 142/120 så langt ned på byggeområde er vesentlig større enn ulempene avstanden til intern veitrase vil kunne gi. Administrasjonen kan heller ikke se hvilken ulempe dette eventuelt skulle ha for nabo på eiendommen 143/12/60. Dispensasjonsvurdering Bestemmelsen det søkes dispensasjon fra angir at høyeste fylling og skjæring skal være 1,5 meter. Hensynet bak bestemmelsen er at tiltak i planområdet i størst mulig grad skal underordnes omgivelsene, slik at unødvendig store terrenginngrep unngås. Dette innebærer at bygninger i størst mulig grad skal tilpasses terrenget og ikke omvendt. Jamfør plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd kan dispensasjon ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Tiltaket er planlagt plassert på tomtas bratteste område. Dette er gjort for å redusere høydevirkning fra nordlige eiendommer og siluettvirkning av bygningen sørfra. Teknisk sektor anser at den aktuelle hytte er forsøkt tilpasset landskapsbildet så godt som mulig og at hensynet bak bestemmelsen ikke er å anse som vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen har under befaring på stedet gitt uttrykk for at en ytterligere formtilpasning av bygningskroppen til terrenget vil kunne redusere inngrepet ytterligere. Ansvarlig søker er enig i denne vurdering, men oppgir at dette ut fra økonomiske og konkurransemessige hensyn ikke er gjennomførbart. Krav om dispensasjon utløses i hovedsak av en betydelig fylling i det sør-vestlige hjørnet av hytta. Her vil det være behov for oppfylling på nærmere 2,5 meter. Denne blir godt synlig fra friområde i sør og omkringliggende ubebygde nabotomter 67 og U43. Det er opplyst om at oppfyllingen skal tilpasses landskapet på best mulig måte. For å redusere den massive høydevirkningen ytterligere er fyllingen planlagt trinnvis, der høyeste avsats er 1,5 meter. Høyeste skjæring er 2,5 meter i bakkant av midtre del av tiltaket, planlagt formsprengt nordover i to trinn. SIDE: 3

16 Sak 111/16 Ulempene i forhold til nødvendige terrenginngrep må veies opp mot fordelene av omsøkt plassering. Skulle dispensasjoner vært unngått måtte bygningen vært flyttet nordover på flatere terreng. Dette er godt synlig fra både friområde og omkringliggende hytter og bør derfor forbli så lite berørt av tiltaket som mulig. I tillegg ville husets høyde fått vesentlig større negativ innvirkning på utsikten nordfra, og siluettvirkningen av hytta sørfra bli betydelig forsterket. Behov for økte skjæringer utgjør omtrent 3/4 i forhold til fylling i bygningens bredde, og utføres godt inn på eiendommen uten å påvirke felles friområde i nord. Fjellet er planlagt formsprengt ut etter bygningen, slik at hytta dekker for skjæringene sørfra. Behov for massetransport både for tomt og vei reduseres grunnet overvekt av skjæring og dermed tilgang på stedegne masser. Fyllingen overskrider toleransegrensen iht. plan kun på 1/4 av hyttas bredde. Etter en samlet vurdering anses ikke ulempene større enn fordelene ved å gi dispensasjon for omsøkt tiltak. Administrasjonen er av den oppfatning at det er uheldig, når hytter på tomter med utfordrende terreng ikke i større grad blir tilpasset i form og/eller størrelse for å unngå kravet om dispensasjon. Flere andre eiendommer i samme planområde har helt nødvendige terrenginngrep som overstiger begrensningen i plan for å kunne bebygge avsatt tomt med ønsket fritidsbolig. Svakheten i så måte ligger i planbestemmelsene, som i for liten grad tar hensyn til de fysiske forutsetningene på den enkelte tomt. Det henstilles til hovedutvalget for næring og drift å vurdere hvorvidt det er ønskelig at det fortsatt skal søkes om slike dispensasjoner, fremfor å kreve en bedre tilpasning i form og/eller størrelse av bygninger til ønsket tomt, og/eller en generell revisjon av reguleringsbestemmelsene. SIDE: 4

17 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 112/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7434/16 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/112 INNSPILL KOMMUNEPLAN SKOGSHUSVÆRE EIENDOM GNR 17 BNR 1 - TJUVNATTEN Planutvalgets forslag til vedtak: Innspill 57 til kommuneplanen , omtalt som H43-Tjuvnatten i 1. utkast til konsekvensutredningen, skal ikke behandles som en del av kommuneplanarbeidet. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget viser til planutvalgets forslag til vedtak og behandler dermed søknad i sak ND-40/05 på nytt. Pga. sakens alder bes tiltakshaver om å sende inn oppdatert dokumentasjon i saken til administrasjonen. Søknaden vil så måtte sendes til fylkesmannen på høring, før utvalget kan vurdere og deretter fatte endelig vedtak. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: - Tidligere vedtak i ND-40/05 - Konsekvensutredning av innspillet til kommuneplan - Referat fra planutvalget , sak 2 SAKSUTREDNING Kommunen mottok søknad i 2005 om å etablere en hytte på eiendom med Gbnr. 17/1. Søknaden ble behandlet i hovedutvalget for næring og drift med følgende enstemmig vedtak (se vedlegg): Hovedutvalget ser positivt på en søknad om hytte utenom regulert område i forbindelse med neste revisjon av kommuneplan. SIDE: 1

18 Sak 112/16 Saken ble deretter lagt ved som ett av innspillene til kommuneplanen. Kommuneplanen skal i utgangspunktet ikke omfatte innspill om enkeltstående hytter, boliger o.l., da slike søknader ansees for å være en byggesak evt. en dispensasjonssak. Administrasjonen foretok likevel en konsekvensutredning av innspillet og med positivt utfall for forslagsstiller (se vedlegg). Administrasjonens begrunnelse for å vurdere innspillet som en del av kommuneplanarbeidet, var å følge opp tidligere vedtak i hovedutvalget for næring og drift. Planutvalget for kommuneplanen behandlet innspillet (se vedlagt referat), med forslag om at innspillet ikke skal behandles i kommuneplanen. Saken sendes med dette derfor tilbake til hovedutvalget for næring og drift for en endelig avgjørelse. SIDE: 2

19 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 113/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7427/16 Arkivnr.: GNR 173/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/113 GNR 172 BNR 2, GNR 173 BNR 1 OG GNR 174 BNR 4 MINDRE ENDRING AV GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR DØNNHAUGLISETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Dønnhaugliseter med planid Endringen består i at tomt BN2 flyttes litt nordover til dit hytta er bygd. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Situasjonskart som viser hvor hytta er bygd Gjeldende reguleringsplan hvor hytta er tegna inn Kart hvor tomt BN2 er flyttet Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon: Det er ingen merknader til endring av planen og tomt BN2 flyttes til dit hytta er bygd. Dvs. ca. 40 meter nordover. Bakgrunn: Grunneier er Jon Bøle. Reguleringsplanen ligger i Vestbygda og tomta ligger mellom Elgtjenn og Dønnhauglisetra. Hytta er ferdig bygd og søkt på som tomt BN2, men ikke fradelt fra hovedbølet. Når en skulle fradele tomta ble en oppmerksom på at den er bygd ca. 40 meter lenger nord enn der tomt BN2 er avmerka i kartet. Det er derfor søkt om å endre reguleringsplanen slik at tomt BN2 flyttes til dit hytta ligger. Dette vil medføre at B89 også må endres eller gå ut, men det vil bli vurdert i en endring av planen senere. SIDE: 1

20 Sak 113/16 Vurdering: Det er en del veier og hytter som tidligere ikke er bygd helt etter planen i området. Det var derfor først søkt om flere endringer av planen. Fylkesmannen mente at endringene var av en slik karakter at den ikke kunne behandles som mindre endring, men som en ordinær endring av planen med offentlig ettersyn blant annet fordi skiløypa skulle flyttes. Siden det haster mest med å få fradelt tomt BN2, søkes det derfor om mindre endring av planen for kun å flytte den. Fylkesmannen har ingen merknad til flytting av tomt BN2, men ber kommunen om å vurdere hvorvidt tiltaket vil forringe landskapsbildet. Som det framgår av situasjonskartet ligger det ei myr rett vest for hytta. Det er ikke så åpent og nær myra som dette kartet viser. Hytta ligger litt opp fra myra og det er en del vegetasjon rundt hytta, men også områdevis utover myra. Hytta ligger derfor ganske usjenert til og har grass på taket, noe som bidrar til at det glir godt inn i landskapet. Administrasjonen mener derfor at landskapsbildet ikke forringes vesentlig og at endringen av reguleringsplanen bør vedtas. Det er også en fordel at planen endres slik at den stemmer med virkeligheten. Det er ingen andre merknader til endringen. SIDE: 2

21 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 114/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7428/16 Arkivnr.: GNR 136/5 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/114 GNR 136 BNR 5 - SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å BYGGE PÅ TOMT 109 OG 120 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsplan Søland Langsetermark for å bygge på tomt 109 og 120. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene. Det gis videre tillatelse etter Naturmangfoldlova, da fradeling og bygging ikke vurderes å påvirke viktige arter eller naturtyper. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1: Søknad om dispensasjon Situasjonskart med fradelte tomter Gjeldende reguleringsplan for Søland Langsetermark fra 1997 Reguleringsplan for Søland Langsetermark fra 1998 Uttalelse fra Fylkesmannen Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler etter en samlet vurdering at det gis dispensasjon for å bygge på tomt 109 og 120. Bakgrunn og vurdering: SIDE: 3

22 Sak 114/16 Christian Ihlen er grunneier i planområdet. Området ligger ved Søtelifjell og Frøvollseter sørvest for Eggedal. Det er en gjeldende reguleringsplan her som ble vedtatt i I den planen ligger ikke tomtene som det søkes dispensasjon for nå. SIDE: 4

23 Sak 114/16 Det har vært en lang reguleringsprosess her i ettertid. I 1998 vedtok hovedutvalget for teknisk og ressurs en ny plan for området og at en skulle gå til mekling med Fylkesmannen på de områdene hvor Fylkesmannen hadde innsigelse. Tomt 109 og 120 var i denne planen. Det var i den tiden mye diskusjoner rundt Trillemarka. Det ble ikke foretatt mekling, men kommunestyret vedtok planen og grunneier og administrasjonen i kommunen anså planen som gjeldende. Det ble blant annet fradelt tomter og gitt byggetillatelser på noen tomter. På noen av tomtene ble også grunnarbeidet påbegynt. Ihlen søkte om dispensasjon på disse tomtene tidligere i år, men i den søknaden ble tomt 109 og 120 uteglemt. Han har derfor søkt om dispensasjon for disse nå. Begge tomtene er fradelt etter kartet fra Tomt 109 har fått bruksnummer 39 og tomt 120 bruksnummer 59. Som Ihlen nevner i sin første søknad, ble disse byggetillatelsene gitt før Fylkesmannen skrev brev til kommunen om tiltaksstopp 18. januar I dette brevet framkommer det også at gitte tillatelser ikke skal reverseres. Byggetillatelsene er ikke gjeldende lenger dersom byggingen ikke er startet innen tre år. Dersom byggingen er påbegynt, kan det ikke ha vært opphold i mer enn to år i følge plan og bygningsloven. Slik vi ser det må det søkes om ny tillatelse for å bygge etter at det eventuelt er gitt dispensasjon. Søknaden har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud som uttaler at det ikke bør gis ytterligere dispensasjoner etter dette og at tomtene må følge de til enhver tid gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på de omsøkte tomtene slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Det er heller ikke fare for snøskred i følge NVE sitt skrednett. Administrasjonen i Sigdal kommune mente i 1998 at planen kunne vedtas og ga grunneier byggetillatelser og når en ser det i ettertid, falske forhåpninger om salg av tomter. På noen av tomtene er grunnarbeid påbegynt, og det vil være en fordel å få avslutta byggeprosjektene. I tillegg vil grunneier få gjennomført det som ble påbegynt fra Vi ser derfor positivt på å gi dispensasjon for de tomtene som ble fradelt den gangen. Administrasjonen mener at det er greit å gi dispensasjon for tomter som nevnt i første avsnitt med bakgrunn i historikken for området. Disse tomtene må i tilfelle følge de samme reguleringsbestemmelser som til enhver tid gjelder for de andre tomtene i området. Vi er i god dialog med grunneier om å få ferdigbehandlet reguleringsplaner for området, men ser at det vil ta noe tid før disse er ferdig vedtatt. SIDE: 5