Vi samarbeid fra celle til samfunn (Mennesket bedre enn sitt rykte)

Transkript

1 Vi samarbeid fra celle til samfunn (Mennesket bedre enn sitt rykte) Dag O. Hessen Universitet of Oslo, Inst. Biovitenskap

2 Det moderne mennesket fortsatt styrt av steinaldergener?

3

4 Å høre til fellesskapets tiltrekning No man is an island huskes etter 400 år fordi det er en allmenn sannhet Menneskets sentrale ønsker er å høre til, og å bli sett. Sosial utstøtelse er den største straff Vi er sosiale konformister, vi vil gjerne gjøre som de andre, i alle fall de andre innen gruppen

5 Hva skaper et attraktivt (godt) samfunn? Tilhørighet Trygghet Tillit Selvrealisering/jobb Likhet Fellesskap Samhold Maslows behovspyramide på samfunnsnivå

6 Mennesket er et sosialt dyr Gjennom vår tidlige historie utviklet vi evnen til å legge bånd på egeninteresser der det gagnet gruppen (og dermed oss selv). Samarbeid innad, kamp utad Teamarbeid under jakt og krig ga godt koordinerte grupper mer suksess enn løselig aggregerte grupper Med framvekst av landbruk og byer kom arbeidsdeling, hierarkier og andre mekanismer for å holde på et fellesskap

7 En historie blod og vold, men går det framover? Fokus på negative nyheter (jfr Kahneman) Vi er stort sett greie og vi er på rett vei (jfr Pinker), selv om mediene vil ha oss til å tro noe annet opplysningens frukter? Vi har, tross alt, en evne til å underkaste følelser en etisk sanksjon Vi har grunn til en viss stolthet på egne vegne, men..

8 Kom syndefallet med Darwin? Kan biologien by på annet enn dårlig nytt når det gjelder mennesket? Er ikke biologiens budskap konkurranse og survival of the fittest? Må kultur og humanisme tøyle sosialdarwinisme og sosiobiologi?

9 En menneskelig natur - men hva slags? Egoistisk, aggressiv, undertrykkende eller Sosial, empatisk, moralsk, sågar altruistisk? Hobbes versus Rosseau, den schizofrene ape

10 The Descent of Man: Man må ikke glemme at selv om en høy moralsk standard bare gir en liten eller ingen fordel for den enkelte mann og hans barn over andre menn fra samme stamme, vil en økning i antallet godt utrustede menn og en høyere moralsk standard gi én stamme en enorm fordel over en annen. En stamme med mange medlemmer som på grunn av en høy grad av patriotisme, lojalitet, lydighet, mot og medfølelse alltid sto klar til å hjelpe hverandre og ofre seg til fellesskapets beste, ville seire over de fleste andre stammer, og dette ville være naturlig utvalg. Til alle tider over hele verden har stammer erstattet hverandre, og siden moral er et viktig element for gruppens suksess, vil den moralske standarden og antall moralske menn ha en tendens til å øke.

11 Wilson & Dawkins

12 Wynne-Edwards feilslutning.

13 Veier til samarbeide Slektsskaps-seleksjon Resiprositet (gjensidighet: du klør min rygg, jeg klør din) Indirekte resiprositet og Dunbars nummer Spillteori og tit-for-tat Gruppeintelligens Normative påbud og forbud Er alt samarbeid motivert av egennytte? Finnes altruisme?

14 Empati og moral naturlige egenskaper Individgjenkjennelse Etteraping, rettferdighet Evnen til innlevelse En logisk vei fra enkel resiprositet til empati og moral, men hva med samvittighet og etikk? Nødvendig egenskap hos sosiale dyr Er vi født empatiske?

15 Evnen til å eksistere i samfunn Fra familiegruppe til klan til landsby til storsamfunn... Vi er kognitivt utrustet til å holde rede på ca 150 individer ( Dunbars number ), hvordan kan da storsamfunn henge sammen? Dels fordi vi består av grupper inni større grupper, dels pga mentale overbygninger (Harari) Natur glir over i kultur: Sosiale normer og rettsregler blir viktigere i komplekse samfunn

16 ook to Norway?

17 The Norway Project

18 Hvorfor fungerer Norge så bra? Landbymentaliteten brakt inn i storsamfunnet? Tillit sentralt i kåringer av verdens beste eller verdens lykkeligste land. Kofi Annans konklusjon Tillit sparer oss for kontrollører og kontrollører som kontrollerer kontrollørene. Tillit til både hverandre, til institusjoner og til systemet Men krever ikke et VI alltid et DE?

19 Fløtten & Hippe 2013

20 Wilkinson & Pickett: likhet som nøkkelparameter! (jfr Picketty, Putnham, Chetty, Stiglitz), Korrelasjon eller kausalitet?

21 Et mer positivt budskap fra biologien Det gode kommer innenfra ikke utenfra eller ovenfra, men rammebetingelser og miljø er allikevel viktig (Hobbes vs Rosseau ) Religiøse eller sosiale konvensjoner kreves ikke for å tøyle vår natur, men normer er nyttige og sosiale sanksjoner er ris bak speilet Ondskap: en patologisk unntakstilstand? Solidaritet er naturlig, men strekker den seg ut over gruppen?

22 Allmenningens tragedie og kortsiktigheten Hvordan forhindre gratispassasjerer eller egoister i å underminere fellesskapets interesser Størrelse på gruppen viktig, samt likhet og tillit Essensen i nesten alle store miljøproblemer Allmenningens tragedie-fenomenet finnes både på individnivå og internasjonalt nivå (jfr. globalisert frihandel, WTO og Kyoto) Finnes veier ut av a.t.- dilemmaet? Jfr Oström Er vi evolvert for kortsiktighet?

23 Fra Homo sapiens til H. digitalis Hjernen er fleksibel, og spesielt hos unge Nevrale motorveier dannes som funksjon av øvelse og bruk Hyppig dataspill kan på denne måten endre hjernen Å spille på lag med instinktene Hva vil digitaliseringen innebære kognitivt? (Flynneffekten tur-retur)

24 Og videre til Homo deus... Er den gammeldagse evolusjonen passé? CrispR og genredigering Transhumanisme? Det posthumane menneske? Vil maskinlæring danke ut mennesket?