Klimastrategi oversikt over høringsuttalelser

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: J.postID: Arkivsaksnr: 17/23562 Til: Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Klimastrategi oversikt over høringsuttalelser Forslag til Klimastrategi 2030 med egen handlingsplan ble lagt frem for Formannskapet (J.post ID 17/173496). Deretter er det gjennomført en åtte ukers høringsperiode. Klimastrategien er planlagt behandlet i kommunestyret i februar Notatet gir oversikt over høringssvarene og rådmannens vurderinger av utvalgte innspill. Høringsinnspillene i sin helhet er samlet i vedlegg. For mer om bakgrunn for målsettinger og tiltak i strategien vises til Utfordringsdokument til klimastrategi Oversikt høringsuttalelser Forslag til klimastrategi 2030 lå ute til høring i perioden Kommunen mottok 24 uttalelser under høringen, 14 av dem fra offentlige instanser, næringsdrivende, velforeninger og organisasjoner. Det er i tillegg mottatt uttalelse fra 11 privatpersoner. Høringssvar offentlige instanser og næringsdrivende Jpost ID Fylkesmannen i Oslo og Akershus 17/ Akershus fylkeskommune 17/ Oslo kommune 17/ Asker kommune 17/ Bane NOR 17/ Ruter As 17/ Franzefoss AS 17/ OBOS Fornebu 17/ VEAS 17/23562 Løvenskiold Eiendom AS 17/ Høringssvar velforeninger og organisasjoner Jpost ID

2 Fornebulandet Vel 17/23562 Naturvernforbundet i Bærum 17/23562 Framtiden i Våre hender, Bærum lokallag 17/ Østerås Menighet v/anette Såraas 17/ Tabell 1 Oversikt høringsinnspill fra offentlige instanser og organisasjoner. Generelt Rådmannen setter pris på engasjement i forbindelse med utarbeidelse av klimastrategien og de innspill som har kommet inn under høringen. Innspillene er viktig i videre arbeid med klimastrategien og for å nå de langsiktige målsettinger som er foreslått. Gjennomgående er det mange positive innspill til Bærum kommune sitt forslag til klimastrategi der strategiens grundighet, form og planarbeid fremheves. Rådmannen understreker at forslaget til klimastrategi 2030 er en første versjon og at det legges opp til at arbeidet med klimagassreduksjoner utvikles løpende. Målsettinger og virkemidler vil vurderes i 2018 og strategien vil revideres med vurdering av følgende: Konkretisere og eventuelt øke målsettingene og tiltakene for Klimaklok Utvide hvilke områder som omfattes av Klimaklok Konkrete målsettinger og tiltak for indirekte utslipp. Forslaget til klimastrategi 2030 bygger på nasjonale målsettinger og forpliktelser lovfestet i klimaloven 1, der klimamål for både 2030 og 2050 er bestemt. Klimaloven skal fremme omstillingen til lavutslippssamfunnet i Med bakgrunn i høringsuttalelsene kommenteres noen utvalgte temaer samlet: Klimatilpasning Som kommune vil vi stå overfor store utfordringene knyttet til ett villere, varmere og våtere klima. Dette handler om overvannshåndtering, flom, ras, kvalitet på drikkevann og badevann og trusler mot artsmangfold. Klimatilpasning og konsekvenser knyttet til klimaendringer har høy prioritet i Bærum kommune, men inngår ikke som en del av klimastrategien. Kommunens strategi for overvannshåndtering (Jpost ID 17/219390) ble lagt frem for politisk behandling i november 2017 og behandles i Kommunestyret i starten av Strategien definerer kommunens ambisjoner, strategier og virkemiddelbruk knyttet til klimaendringer. Som en del av dette arbeidet er en egen Skybruddsplan utviklet. Gjennom nettverket Global Covenant of Mayors for Climate and Energy som Bærum har sluttet seg til, har kommunens også fokus på dette arbeidet 2. Skogbruk og landbruk Flere av høringsinstansene har etterspurt klimagassreduserende tiltak innenfor skogbruk og landbruk. Tiltak innenfor disse områdene vil ha relativt liten effekt i forhold til å gjennomføre tiltak innenfor hovedsatsningsområdene, men kan vurderes helhetlig ved rullering av klimastrategien og handlingsplanen i 2018 og I denne første versjon av klimastrategi foreslår rådmannen hovedfokus på klimagassreduksjoner innenfor mobilitet, bygg og ressursbruk, da utslippene fra disse sektorene utgjør 96 prosent av Bærums direkte klimagassutslipp. Ambisjonsnivå Flere høringsinstanser viser til at Akershus fylkeskommune og andre kommuner har 1 Lov om klimamål (klimaloven), trer i kraft Arbeid knyttet til overvannshåndtering og klimatilpasning: Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø, ROS-analyse, blågrønn faktor veileder for byggesak, reguleringsbestemmelser i planprosesser.

3 høyere målsettinger er forslaget til klimastrategi. Rådmannen anbefaler mål om klimagassreduksjon for 2030 på nivå med nasjonale målsettinger, og varsler samtidig at ambisjonsnivået vil vurderes når strategien revideres. Samtidig foreslås målsettinger for kommunes egen virksomhet, «feie for egen dør», som er mer ambisiøse. Rådmannen har lagt stor vekt på at målsettingene skal være realiserbare innen for den tiden som er til rådighet. Rådmannen viser også til pågående arbeid i regi av Miljø- og klimadirektoratet som kan bidra til bedre å dokumentere effekt av det enkelte tiltak. Enkelte høringsuttalelser etterlyser fokus på tyngre kjøretøy. Den gjennomførte klimatiltaksanalysen trekker frem at størst reduksjon i utslipp fra transportsektoren nås med rask innfasing av nullutslippskjøretøy i kombinasjon av økt innfasing av biodrivstoff for kjøretøy med forbrenningsmotor (biogass og biodiesel). Rådmannen er oppmerksom på at det er nødvendig med tiltak rettet mot tyngre kjøretøy, der nullutslippsteknologien ikke har kommet like langt som for lettere kjøretøy. For kommunes egen drift innebærer dette å ta i bruk fossilfritt drivstoff til større kjøretøy. Klimastrategien har i tillegg fokus på fossilfrie anleggsplasser og mulighetene kommunen har gjennom anskaffelse, som myndighet og tilrettelegger for å øke bruken av nullutslippskjøretøy og biodrivstoff. Fornebu Målsettingen om at Fornebu skal være etablert som nullutslipps område i 2027 er ambisiøs. Pr i dag foreligger ingen nasjonal definisjon av nullutslippsområde, men via ZEN ( Zero emision neighborhood) arbeides det med å få på plass nasjonale definisjoner og føringer. Bærum kommune har søkt om deltakelse i ZEN for å både bidra og trekke erfaringer. Hensikten med målsettingen er å bruke tiden fram mot 2027 å utvikle en definisjon av nullutslippsområder (jfr Zen) og implementere zen metodikk så langt som mulig både i planlegging, bygging og tilrettelegging for å gjøre klimakloke valg både som enkelt personer og som samfunn. I begrepet «etablert som utslippsområde» ligger målsetting om at vi på Fornebu kan vise frem «state of the art» løsninger som peker frem mot nullutslippssamfunnet, mer enn at Fornebu isolert sett skal ha er nullutslippsregnskap i Konsentrere bygging av boliger og næringsbygg rundt knutepunktene Klimastrategien tar utgangspunkt i gjeldene kommuneplan der utbygging skal konsentreres rundt kollektivknutepunktene. Omlag 70 prosent av veksten påregnes å komme i Sandvika og Fornebu/Lysaker, 10 prosent i området Høvik/ Bekkestua og 5 prosent på Fossum. Spesifikke kommentarer Under følger ett utdrag av høringsuttalelsene, med rådmannens kommentarer i kursiv. Uttalelsene fra privatpersoner er kun omtalt summarisk, men fremkommer i detalj i vedlegget. FRA REGIONALE OFFENTLIGE INSTANSER OG NÆRINGSDRIVENDE: 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen mener: Planen bør vise til regionale mål for klimagassutslipp. Koblingen til klimatilpasning og samfunnssikkerhet må synliggjøres bedre i arbeidet med klimautslipp. Måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp er en av hovedstrategiene til Bærum vil være en prioritert oppgave frem mot revisjon i 2018/19. Innspill om klimatilpassning se «Generelle kommentarer».

4 2. Akershus Fylkeskommune Akershus Fylkeskommune mener: AFK fremhever regional målsetting om 55% klimagassreduksjon innen Det bør klargjøres hvorfor klimagassutslipp fra landbruk ikke er tatt med under satsningsområdene i klimastrategien. For kommentarer vedrørende klimastrategiens avgrensning i forhold til blant annet landbruk og ambisjonsnivå for klimagassutslipp, se «Generelle kommentarer». 3. Oslo kommune Oslo kommune mener: Bærum oppfordres til å vurdere et mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 som er minst like høyt som fylket samlet. Kvantifisering av forventede effekter av tiltakene viktig for å vurdere sannsynlighet for måloppnåelse. Oslo bidrar gjerne med den erfaringen vi har fra slike effektvurderinger gjennom arbeidet med klimabudsjett for Oslo. Måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp er en av hovedstrategiene til Bærum vil være en prioritert oppgave frem mot revisjon i 2018/19. Bærum kommune ønsker et tett samarbeid med Oslo kommune for å lære av Oslos erfaringer. 4. Asker kommune Asker kommune mener: Informasjon/drøfting av forventet effekt av foreslåtte tiltak savnes. Direkte utslipp fra tungtransport er i liten grad omtalt. Tiltak 20 om fossilfritt drivstoff på kommunale tanker bør vurderes på nytt med hensyn til å kunne ta i bruk fornybar/syntetisk diesel. Tiltak 19 kan være mer ambisiøst. En av hovedstrategiene er å kunne måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp. Dette vil være en prioritert oppgave frem mot revisjon i 2018/19.Se for øvrig «Generelle kommentarer». 5. Bane NOR Bane NOR mener: Kommunene må aktivt prioritere utbygging der miljøgevinsten er størst, nemlig rundt kollektivknutepunktene i de etablerte tettstedene, for å oppnå omforente nasjonale miljømål. Fortetting ved knutepunktene må prioriteres foran nye utbyggingsområder. Gjeldene kommuneplan for Bærum har en tydelig knutepunktsstrategi og det rapporteres årlig på måloppnåelse. 6. Ruter AS Ruter AS mener: Ruter synes videre det er positivt at kommunen i strategi 3 fastslår at dere ønsker å være en pådriver for bedre kollektivtilbud. Ved hjelp av sin arealmyndighet, kan kommunen bidra til å sørge for økt fremkommelighet for buss, noe som vil øke attraktiviteten til kollektivtrafikken. Savner i handlingsplanen enkelte momenter fra målsetningene og strategiene i handlingsplanen. Rådmannens kommentar:

5 Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtilbudet i kommunen, men Bærum ønsker tett samarbeid med AFK og Ruter for å utvikle gode tiltak i fellesskap. 7. Franzefoss Franzefoss AS mener: Franzefoss Utvikling AS ønsker å levere lokal, fornybar energi fra gruvene, til oppvarming av Franzefossbyen. Steinskogen bør favoriseres som lokasjon for videreforedling av steinmasser fra de kommende infrastrukturprosjekter og i arbeidet med Bærum ressursbank. Klimastrategien bør understøtte en fremtidig utvidelse av Steinskogen. Rådmannens kommentar: Innspillene er i tråd med klimastrategien. Rådmannen ønsker å fremheve betydningen av samarbeid med både innbyggere og næringsliv for å utvikle en klimaklok kommune. Se for øvrig «Generelle kommentarer». 8. OBOS OBOS mener: «I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde», er en svært ambisiøs målsetting, men også en uklar målsetting med tanke på at det er et miljømål som ligger kun ni år fram i tid. Hva innebærer det at Fornebu skal etableres som nullutslippsområde? OBOS forutsetter at Bærum kommune før et slikt vedtak eventuelt fattes har en klar tolkning av hva målet innebærer. Fossum bør knyttes opp mot Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) for å bli ett av kommunens forbildeprosjekter. Fleksible normer knyttet til antall parkeringsplasser er viktig. Bestemmelser knyttet til lading av biler må ikke hindre innovasjon og utvikling av systemer som er samfunnsnyttige i et større perspektiv. Rådmannen er enig med OBOS i at målsettingen om at Fornebu skal være etablert som nullutslipps område i 2027 er ambisiøs. Ad Fossum som ZEN-område vurderer rådmannen det som et positivt innspill om også å vurdere Fossum i ZEN. Kommuneplanens arealdel omtaler parkeringsdekning og elbillading, og vil også bli adressert nærmere i KDP3 Fornebu og egen sak om ellading. 9. VEAS VEAS mener: Vi savner omtale av muligheten for å bruke biogass for å redusere utslippene fra tungtransport. revidering av klimastrategien. 10. Løvenskiold Eiendom AS Løvenskiold Eiendom AS mener: Fossum Bruk bør være definert i klimastrategien som et foregangsområde for pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor grønn mobilitet, energi og bygg. Skal Fossum Bruk bli et Zero Emission Neighbourhood må planleggingen og utviklingen av dette prioriteres i Klimastrategien. Rådmannen tar med seg innspillet. FRA VELFORENINGER OG ORGANISASJONER:

6 11. Fornebulandet Vel Fornebu Vel har sendt inn 21 konkrete forslag til tiltak innenfor områdene transport, fjernvarme, SD-anlegg (sentral drift), adferdsendring, målorientering og ressursutnyttelse. Innspillene i sin helhet kan leses i vedlegg 1. Forslagene vil være nyttige i videre arbeid med å nå målene som er satt for Fornebu 2027 og er et godt utgangspunkt for videre samarbeid med innbyggerne på Fornebu. 12. Naturvernforbundet i Bærum Naturvernforbundet i Bærum har mange innspill innenfor flere områder. Noen av temaene som berøres: Rapporteringssystemer og klimabudsjett Inkludere naturmangfold og biomangfold i strategien Sikring av biomangfoldet ved klimaendringer Belysning av folkehelse i strategien Arealbehov i forholdt il sykkel og gange. Stier, smett og gang/turveier, parkeringsnorm, kollektivtilbud, biodrivstoff, bygging dyrket mark, Fossum som utbyggingsområde, tiltak rettet mot bolig og ressursbruk revidering av klimastrategien og handlingsplanen. 13. Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender foreslår: Tiltak i handlingsplanen under strategi 12: Utlån av verktøy og utstyr, utvide bibliotekenes utvalg til å gjelde flere gjenstander som innbyggerne har bruk for, men som i praksis brukes svært sjelden. revidering av klimastrategien og handlingsplanen. 14. Østerås menighet Østerås menighet mener: Satsingen «Grønn kirke» er relevant i klimastrategien, og tiltakene passer godt med strategiene og tiltakene innen mobilisering, bygg og ressursutnyttelse. FRA PRIVATPERSONER OG ANDRE: revidering av klimastrategien og handlingsplanen.mobilisering av innbygger og organisasjoner er en viktig del av strategien for å nå hovedmålene Privatpersoner Innspillene fra privatpersoner var mange og varierte. Noen av temaene som berøres: Biltrafikk i gågata i Sandvika Fossum/knutepunktsfortetting Fortetting småhus vs. leiligheter vs. vern av skog/mark Sykkeltiltak og tilrettelegging Klimaendringer og sammenheng med CO 2 /miljømyter Ressurspyramiden/forbud engangsartikler Piggdekkforbud Stier, småveier, kortreist

7 Rådmannen tar med seg innspillene i det videre arbeidet og revidering av klimastrategien og handlingsplanen. Vedlegg: Innspill fra høringsinstanser, høring klimastrategi - vedlegg 2 ( )