Jordbær DYRKINGSVEILEDNING. Aksel Døving Jørn Haslestad Dan H. Christensen Sebastian Mazur

Transkript

1 Jordbær DYRKINGSVEILEDNING Aksel Døving Jørn Haslestad Dan H. Christensen Sebastian Mazur Mars 2017

2 Utgitt av: Norsk Landbruksrådgiving Osloveien Ås nrl@nlr.no Omslagsfoto: Aksel Døving Formgiving: Språksmia AS Trykk: LKT Digital AS 3. mars 2017 ISBN (trykt utgave) ISBN (elektronisk utgave)

3 Innhold Innledning 2 Jordbærplantas bygning og voksemåte 3 Jord og dyrkingssted 6 Vekstskifte 6 Klima 7 Gjødsling 8 Vatning 15 Sorter 15 Planter, planteoppal, planting 18 Dyrkingsmåter 22 Dyrking i plasttunnel 22 Ugras 24 Skadedyr 28 Sjukdommer 33 Sprøyting og sprøyteutstyr i jordbær 39 Høsting, lagring, omsetning 41 Litteratur 44

4 Innledning Jordbær er den viktigste frukt- og bærveksten i Norge. Jordbærplanta er svært tilpassingsdyktig og kan dyrkes med godt resultat over store deler av verden. Samtidig er den også svært sårbar for konkurranse fra ugras og for skader av skadedyr og sjukdommer. Dette i tillegg til kort holdbarhet gjør jordbær til ei stor utfordring både i produksjon og omsetning. Jordbærproduksjonen hos oss er svært sesongpreget, og det gjør jordbær til et av de viktigste symbolene på sommer i Norden. Dyrkingsmåtene er også i endring. I denne veiledninga har vi sett mest på frilandsdyrking, men det meste er likevel gyldig for andre dyrkingsmåter. I dag dyrkes det jordbær i alle fylker i landet, mens hovedtyngden av produksjonen foregår på det sentrale Østlandsområdet. Produksjonssesongen strekker seg i dag fra begynnelsen av juni til nærmere midten av september. Tidlig produksjon er mulig ved å bruke fiberduk og plasttunneler, mens produksjonen forlenges utover høsten gjennom å dyrke seine sorter, ved å bruke seint planta produksjonsklare planter og ved å dyrke jordbær på de nordlige breddegrader av landet. I 2016 var det ca. 360 aktive jordbærprodusenter her i landet som produserte jordbær på drøyt daa. I gjennomsnitt hadde hver produsent 41 daa jordbær. Økonomien i jordbærproduksjonen vil svinge fra år til år og påvirkes i hovedsak av avlingsnivået og prisløypa gjennom hver enkelt sesong. Avlingspotensialet i jordbærplantene tilsier ei avling på over tre tonn per dekar, men i realiteten vil ei gjennomsnittsavling kunne ligge på rundt ett tonn per dekar. Oppgjørsprisen på jordbær er svært elastisk og svinger normalt mye gjennom sesongen. Den høgeste prisen betales for de tidligste bæra når tilførselen av bær til markedet er lav. Midt i sesongen, når alle produsentene er i gang med høstinga, er prisen på sitt laveste. For å få et inntrykk av prisutviklinga på jordbær kan vi gå inn på nettsida til Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS), som gjennom sesongen utarbeider anbefalinger på grossistpris til produsent ut fra daglige vurderinger av tilførselen av jordbær fra de ulike distriktene. På nettsidene ligger det historiske prisløyper fra flere år tilbake. I dag produseres det meste av norsk jordbær til friskkonsum, men årlig produseres mellom 500 og 1000 tonn til fabrikk og syltetøy. 2 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

5 Jordbærplantas bygning og voksemåte De fleste sorter av hagejordbær blir regnet som kortdagsplanter, det vil si at de utvikler blomsteranlegg ved kort dag. Formeringa skjer normalt med utløperplanter, altså en form for vegetativ formering. For å kunne stelle et jordbærfelt og oppnå god lønnsomhet i produksjonen må vi ha god kunnskap om jordbærplantas bygning, voksemåte og effekten av diverse miljøfaktorer på plantas utvikling, helsetilstand og avlingsnivå. Hagejordbær (Fragaria x ananassa) ble først dyrka i 1750-åra i Frankrike. Det er ei hybridkrysning mellom Fragaria virginiana (Østlige USA) og Fragaria chiloensis (Chile). Den tilhører rosefamilien (Rosaceae). Jordbær er flerårige, urteaktige planter. Høyden varierer fra 15 til 40 cm. De formeres vanligvis fra utløpere, men kan også utvikles fra frø (foredling av nye sorter). Plantas vegetative vekst, vinterkvile, blomstring og avlingsmengde er betydelig påvirket av klimafaktorer, særlig temperatur og daglengde, og av ulike kulturtiltak. I tillegg kan mineralnæring og vassbalanse i stor grad modifisere påvirkninga fra disse miljøfaktorene. Rotstokken og røttene Hvordan røttene utvikler seg, er avhengig av jordtype, næringstilgang og vasstilgang prosent av jordbærrøttene er fordelt i de øverste 25 cm. Nye primærrøtter vokser fra rotstokken i underkant av bladfestene. Siderøtter (sekundærrøtter) og rothår er avgjørende for opptaket av vatn og næring, men de har kort levetid, og planta er avhengig av å danne nye kontinuerlig. Fargen på røttene kan brukes for å fastslå alderen på plantene. De unge røttene er kvite, mens eldre røtter er gulbrune eller mørkebrune. Røttene på utløperplantene (se avsnittet under om utløpere) begynner å vokse når tredjebladet er i utvikling. Sekundære røtter vokser tidlig om våren, mens primære røtter utvikler seg kraftigst seint om sommeren. I mellomtida går alle næringsressursene til å utvikle bæra. Sterk tørke kan føre til total stans i rotutviklinga. Rotsystemet blir djupere i lett, porøs og bearbeidet jord enn i tyngre og tettere jord. Blad og bladutvikling Blada sitter tett sammen i en rosett som er forankra på ei hovedgrein. Denne korte og tette greina kaller vi ei krone. Ei utvokst jordbærplante vil ha flere slike kroner kalt sidekroner som vokser ut fra rotstokken. Både blad og sidekroner dannes fra vekstpunktet i toppen av rotstokken. Jordbærblad er vanligvis trekoblet (enkelte av dagens sorter er femkoblete de har altså fem delblad på bladstilken). Bladkanten er i ulik grad sagtannet, mens tykkelsen og fargen på blada varierer i ulik grad mellom sortene. Hår er synlige på unge bladstilker, men forsvinner med tida. I bladhjørnene nederst på bladstilken finnes sideknopper som kan utvikle seg til enten sovende knopper, utløpere eller nye sidekroner (lateral retning). Bladveksten er kraftigst om våren, er hemmet ved blomstring og fruktutvikling og skyter på nytt fart om høsten helt til frosten kommer. Vekstkraft og bladmengde varierer i stor grad mellom sortene. Både tilgangen på vatn og særlig N-gjødsling har stor effekt på plantenes vegetative vekst. Blada faller normalt ikke av, og knoppene har svakere kvile enn hos andre bærarter. Om høsten ved korte dager under 15 timer (KD) går plantene i kvile med svært redusert vekstevne. Da blir plantene mer kompakte (bladstilkene blir kortere). I Norge er plantene vanligvis i djupest kviletilstand i november, og veksten DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 3

6 Mange utløpere viser at planta trives og er i god vekst. Polka 13. juni. Blomsteranlegget i primærblomsten i Jonsok 25. oktober. Anlegga til begerblad, kronblad og pollenblad er synlige. Oppe til høyre er kronblada bretta til side slik at pollenknappene er synlige. er da avslutta. I denne perioden er karbohydratene lagra både i kroner og røtter, noe som er veldig viktig for plantenes overvintringsevne og vekststart til våren. For å bryte kviletilstanden må plantene gjennom en kjøleperiode med temperaturer under 10 C (optimalt mellom 2 C og +5 C) i seks til åtte uker. Etter denne kjøleperioden er kviletilstanden over, og plantene kan komme i vekst dersom temperaturen stiger. Plantene er altså sårbare for frostskader når det for eksempel er vekslende kulde- og mildværsperioder på ettervinteren og tidlig om våren. Om våren, når plantene er i full vegetativ vekst etter vinterkvila, er de ikke i stand til å reagere på kort dag og utvikle nye blomsteranlegg (se avsnitt om blomsterdanning under). Det skjer sannsynligvis på grunn av det høge innholdet av veksthormoner (gibberelliner). Sidekroner og utløpere Som nevnt over kan de sovende knoppene i bladhjørnene utvikle seg både til sidekroner og til utløpere ut over sommeren (fra slutten av mai til midten av august). Antallet slike organer varierer mye mellom sortene ved de samme vekstbetingelsene. Sidekroner har, i motsetning til hovedkrona, ikke egne røtter. Kronene vokser fram vegetativt og danner blomsteranlegg det første året, og blomster og frukt det andre året. Fra hver blomsterkrone vokser det én blomsterstilk. Når temperaturen er lavere, danner jordbærplanta flere sidekroner enn utløpere. Sorter med stor vekstkraft og mange sidekroner danner også flere utløpere (for eksempel sorten Korona). Utløpere er et slags langskudd med en lang stengel som strekker seg ut fra morplanta. I enden på skuddstengelen vokser det fram ei plante fra endeknoppen. Først dannes blad. Når det tredje bladet er under utvikling, begynner også røttene å vokse fram. Nye utløpere kan begynne å vokse på bladhjørner fra den nye planta. Utløperplanta er genetisk lik morplanta (en klon). Blomsterdanning Blomstene hos våre vanlige kortdagsjordbærsorter dannes i skuddspissen på kronene, når plantene får kortdagsstimulans tidlig på høsten. Denne reaksjonen kaller vi blomsterinduksjon, og den påvirkes i tillegg også av temperaturen. Tidspunktet for når blomsterinduksjonen starter, varierer mellom sortene og etter hvilken breddegrad de dyrkes ved, men vanligvis tar blomsterinduksjonen til i slutten av august i Sør-Norge. Tidlige sorter som blir dyrka i nordlige områder, danner blomsteranlegg ved lav temperatur mens dagene fortsatt er lange. For de fleste jordbærsorter er den kritiske daglengden for å danne blomsteranlegg timer og en tempe- 4 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

7 Foto: Sviktende pollinering eller befruktning kan gi misforma bær. Blomst av markjordbær. ratur på mellom 15 C og 18 C, mens den optimale daglengden er 8 10 timer. Vekstfaktorer som i stor grad påvirker utviklinga av blomsteranlegg, er temperatur, vasstilgang og N-gjødsling. Blomsterinduksjonen skjer i Norge normalt i slutten av august eller begynnelsen av september. Vilkår som bremser på den vegetative veksten, kan bidra til å sette i gang blomsterinduksjonen. Omvendt kan høge temperaturer, rikelig vasstilgang og rikelig næring utsette blomsterinduksjonen. Dette kan igjen føre til færre blomsteranlegg og redusert avling året etter. Etter at utviklinga av blomsteranlegg er satt i gang, er det som regel en fordel at planta har gode voksevilkår: Høge temperaturer og nok vatn og næring i september oktober gir gode vilkår for å utvikle blomsteranlegg. Daglengde og temperatur er de viktigste klimafaktorene som styrer blomsterinduksjonen, men hvordan samspillet mellom dem stimulerer blomsterinduksjonen, varierer mye fra sort til sort. Jordbærblomsten Blomsten er sammensatt av beger- og kronblad. Begerblada er grønne (hamsen), mens kronblada er kvite. Fruktblada (griflene) og pollenblada (pollenbærerne) som sitter på blomsterbotnen, utvikler seg til bær. Blomstene sitter på en stengel og er ordna i et system der den nederste blomsten er størst og utvikles først (primærblomst) til modent bær. Deretter er sekundærblomstene plassert ved de to til tre hovedforgreiningene oppetter blomsterstengelen. Videre utover på forgreininga sitter tertiær- og kvartærblomstene. Plasseringa av og størrelsen på blomstene varierer betydelig hos de ulike jordbærsortene. Blomster som står heva over bladverket, er mest utsatt for frostskader, mens blomstene som er plassert nede i bladverket, er vanskeligere å nå når vi sprøyter mot gråskimmel. Pollineringa skjer med vind eller insekter insektpollinering er ofte en fordel. Bærutvikling Jordbæret er ei falsk frukt; den spiselige delen er egentlig den oppsvulma blomsterbotnen. De egentlige fruktene er de små nøtteliknende fruktene (akener) som sitter utenpå bæret. Befrukta frø produserer hormon som får blomsterbotnen til å svulme. Manglende pollinering eller befruktning fører til misforma bær. Med god pollinering og befruktning er jordbær ei svært rasktvoksende frukt, det går normalt fire til seks uker fra blomstringa til frukta har nådd full størrelse. Blomster av høgest orden (primærblomster) har flest grifler (fruktblad de egentlige fruktene/frøa) og utvikler seg til de største bæra. Både blomster og bær av lavere orden blir mindre. Omtrent halvparten av bæra i fjerde orden (kvartærblomstene) utvikler seg aldri til blomster og bær. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 5

8 Vekstskifte Jordbærplanta er utsatt for jordtrøtthet. Årsakene til jordtrøtthet kan være mange og sammensatte. Godt vekstskifte er det eneste gode mottiltaket. Jord og dyrkingssted Jordbærplanta er tilpassingsdyktig. Jorda må være godt drenert. Jordbærplanta er svært tilpassingsdyktig og har stor geografisk utbredelse. Den kan derfor dyrkes de fleste steder i Norge, men på steder med kalde vintre og lite snø kan vinterskade sette grenser. På steder der sesongen kommer svært seint (høgt over havet og langt mot nord), kan også sein modning være avgrensende, spesielt for seine sorter. Med moderne klimaforbedrende hjelpemidler som fiberduk og liknende kan dyrkingsområdet utvides. Jordbær kan dyrkes i all slags jord, men sandholdig jord er ofte best, fordi jordbærrøttene ser ut til å trives dårligere på svært tung og tett jord. På sandholdig jord er det også lettere å styre tilføringa av gjødsel og vatn, men det krever samtidig at jordbærprodusenten følger svært godt opp. Det er en fordel å anlegge jordbærfelta i hellende terreng med jevn helling. Her er det både mindre oppsamling av kald luft, i tillegg til at vatnet ved store nedbørsmengder lettere renner unna og ikke blir stående i jordbærfeltet. Den som skal i gang med å dyrke jordbær, bør velge areal som ligger nært ved garden. Da er det lettere å holde feltet under godt oppsyn etter planting, helst med daglig tilsyn de første ukene etter planting. I tillegg blir kjøreavstanden til feltet kortere, noe som er viktig for alt arbeidet som gjøres med traktor og annet utstyr, men ikke minst er det viktig for kvaliteten på bæra, som unngår mye risting under transport og raskt kommer inn på kjøl. Jordbær er utsatt for dårlig rothelse og jordtrøtthet dersom vekstskiftet er for dårlig. Årsakene er ofte sammensatte og kan variere med forholda. På lett jord kan jordboende nematoder og rotsnutebiller gjøre stor skade. På tyngre jord blir røttene ofte dårlige, fordi jorda er for tett, jordstrukturen er dårlig og ph-verdien er høg i kombinasjon med sopper som Phytium eller Rhizoctonia på engelsk kjent som «black root rot». Jordboende nematoder, rotsnutebiller, Phytium og Rhizoctonia er skadegjørere som er svært vanlige i jordbær uten å gjøre skade i andre kulturer. De kan overleve på mange plantearter selv om jordbærplantene er borte. I jordbærdyrking er det derfor viktig med korte kulturer tre eller fire år og godt vekstskifte. Det bør helst være andre vekster i fire fem år før det på nytt blir planta jordbær. Gras, korn og potet er gode forkulturer for jordbær, selv om potet kan gi økt angrep av Rhizoctonia på svake sorter. Erter og havre har god virkning mot jordboende nematoder. Oppformering av ensidig ugrasflora kan ofte være et problem i jordbær, fordi jordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset. Med ensidig jordbærdyrking kan vanskelige ugrasarter derfor lett ta overhand og redusere vekstvilkårene for jordbærplanta. Dårlig vekstskifte kan føre til dramatisk veksthemming i jordbær. Begge plantene har vært vatna med fullstendig næringsløsning. 6 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

9 Vinterskade i gjennomskåret rotstokk. Rotstokken er brun inni og ofte med bua hulrom. Plantene til venstre har vært udekt over vinteren, mens de til høyre har vært dekt med fiberduk. Skillet er veldig skarpt. Klima Jordbær kan vokse under svært ulike dyrkingsvilkår. Jordbærplanta er svak mot vinterskade. Jordbærplanta har stor tilpassingsevne og kan vokse godt og gi god avling under svært ulike vilkår. Det er likevel viktig å velge rett sort og rett dyrkingsmåte etter jordsmonnet og klimaet. Vi kan til en viss grad påvirke mikroklimaet til jordbærplanta. Dyrking på drill og svart plast vil heve jordtemperaturen og gi litt tidligere modning. Planter på høg drill er mer utsatt for frost om vinteren. Under våre klimaforhold er klimaforbedrende tiltak som dekking med fiberduk, ulike plasttunneler og liknende svært aktuelle. Slike klimaforbedrende tiltak gjør at nyplantinger etablerer seg raskere, og plantene får økt avling, tidligere modning, redusert vinterskade og færre sjukdomsangrep. Fiberduk er relativt rimelig i bruk og kan gi god effekt. Effekten varierer likevel fra sted til sted og fra år til år. Plasttunneler eller veksthus gir oss bedre styring med klimaet og kan forlenge sesongen i begge ender. I tillegg reduserer de gråskimmelangrepa kraftig, fordi det ikke kommer regn direkte på bæra. Fungisid-resistens i gråskimmel har gjort dyrking under tak mer aktuelt de siste åra. Både fiberduk, plasttunneler og veksthus kan derimot gi økt angrep av jordbærmidd, spinnmidd og mjøldogg. Jordbærplantene er utsatt for vinterskade. Allerede ved fire fem kuldegrader kan de få så stor skade at det går ut over avlinga. Lavere temperaturer og særlig lengre perioder med lave temperaturer øker faren for skade. Perioder med vekslende kulde og mildvær er også svært uheldig for plantene, fordi herdinga da kan bli oppheva mellom kuldeperiodene. Et stabilt snødekke gir det beste vernet mot vinterskade, men er ikke alltid til å stole på. Fiberduk eller vevd duk har vist seg å gi godt vern mot vinterskade i jordbær, fordi de gir jevnere temperatur og jevnere fuktighet. Der det er mye vind, kan det være behov for et noe tyngre og kraftigere dekke (Agrocover) over fiberduken. Det beste er dobbel duk, fiberduk med vevd duk over. Også halm gir god isolasjon, men er mer arbeidskrevende. Dersom halmen blir lagt på for tidlig om høsten, eller blir fjerna for seint om våren, kan det redusere avlinga, fordi den naturlige utviklinga i plantene blir hindra. Halm sinker i tillegg modninga, fordi telen i jorda forsvinner seinere og jordtemperaturen er lavere. Frost i blomsten kan lokalt gjøre stor skade i jordbær. Frostskadde blomster blir svarte og kan ikke utvikle seg til bær, men ofte er ikke skaden så stor som det ser ut til. Årsaken til frostskade i blomsten er ofte en kombinasjon av klarvær om natta med stor utstråling og vindstille som fører til at DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 7

10 Dekking med duk gir god vinterbeskyttelse. kaldlufta samler seg i lavtliggende områder. Aktuelle mottiltak er: vatning røyklegging eller tåkelegging dekking duk tvungen luftsirkulasjon I tillegg til å unngå å dyrke på utsatte steder er trulig vatning og dekking de mest aktuelle tiltaka. Når vi vatner mot frost, må vi ha spredere som gir små dråper, og som dekker hele arealet. Vatninga må starte før temperaturen er kommet under null og holde fram til all isen på plantene er borte. Å dekke felta med duk er en sikker, men arbeidskrevende måte å unngå frost i blomsten på. Duken kan gjerne ligge på i lengre tid dersom den ikke hindrer annet arbeid i feltet. Dekking om dagen under blomstringa kan derimot gi mer gråskimmel og sterkt redusert avling og bærstørrelse. Gjødsling Jordbærplanta har lite behov for gjødsel. Jordbærplanta er tolerant for ulik ph-verdi. Jordprøver og bladanalyser er nyttige for å vurdere behovet for gjødsling. Jordbærplanta trenger relativt lite gjødsel, men behovet varierer sterkt fra felt til felt avhengig av sort, jordtype, vatning og nedbør. Jordprøve og bladanalyse er gode hjelpemiddel til å vurdere gjødslinga. Det viktigste er likevel at vi har erfaring med å vur dere veksten i plantene. Mangelsymptom er ofte vanskelige å tolke, fordi ulike mangler kan likne på hverandre, og fordi to eller flere mangler kan oppstå samtidig. For eksempel kan det ved høg ph oppstå mangel på flere mikronæringsstoff, fordi opptaket blir hemmet. Vanligvis er 17 grunnstoff regnet som nødvendige for planteveksten. Disse blir gjerne delt i makroog mikronæringsstoff. Det er altså enorme forskjeller i mengdeforholdet mellom ulike næringsstoff. Regnet etter antall molekyler, inneholder plantene 8 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

11 Her er to rader som ikke har fått gjødsel. De viser tydelig mangel på nitrogen, med svak vekst og lysegrønne eller gule til røde blad. om lag én million ganger så mye nitrogen som for eksempel molybden. Plantene trenger mest av makronæringsstoffene, men de trenger svært lite av mikronæringsstoffene (sporstoff). Hver av de enkelte mikronæringsstoffene utgjør bare mindre enn 0,01 prosent av plantevekta, men de er likevel helt nødvendige for at planta skal ha normal vekst og utvikling. Etter mengde er de viktigste grunnstoffene i planta hydrogen, karbon og oksygen. De blir likevel ikke regnet blant gjødselstoffene, fordi plantene får hydrogen i form av vatn, mens de får oksygen og karbon fra lufta. Plantene tar karbon i form av CO 2 fra lufta og bruker det i fotosyntesen til å produsere karbohydrater. Det finnes også andre egenskaper som skiller makro- og mikronæringsstoff, for eksempel er makronæringsstoffene mer mobile i plantene. De fleste mikronæringsstoffene er lite mobile, det betyr at det er yngre blad som først får mangel på disse stoffene, fordi planta ikke har evne til flytte dem fra eldre til yngre blad. ph-verdi Jordbærplanta er forholdsvis tolerant for ulike ph-verdier i jorda. En ph-verdi i området 5,4 6,0 går som regel bra. Høg ph gir bedre jordstruktur og lettere opptak av nitrogen og kalsium, men dårligere opptak av mikronæringsstoff. Ved høg ph oppstår det lettere mangel på for eksempel bor, sink, mangan og jern. Kalking før nyplanting kan føre til at plantene etablerer seg dårligere, også kalking i etablerte felt kan føre til veksthemming. Dersom ph-verdien er svært lav, bør vi derfor heller kalke til forkultur eller mellomkultur. Nitrogen Nitrogen er en viktig del av mange organisk stoff i plantene, men først og fremst i protein. I grønne planter er prosent av nitrogenet bundet som protein. Nitrogen blir tatt opp gjennom røttene som nitrat (NO3-) eller ammonium (NH4+). Ammonium blir raskt omdanna til nitrat i jorda, og mesteparten av nitrogenet blir derfor tatt opp som nitrat. Mineraljord inneholder svært lite nitrogen. Organisk materiale kan derimot inneholde store reserver med bundet nitrogen. En liten del av dette blir hvert år frigjort og tilgjengelig for plantene, men med mye nedbør kan også en del bli vasket ut. Nitrogen påvirker særlig den vegetative veksten i plantene. I jordbær kan det lett bli for mye nitrogen og for frodig vekst, særlig i voksekraftige sorter. Behovet i jordbær er 0 8 kg per dekar årlig, dette kan fordeles på én til flere gjødslinger. Til sterktvoksende sorter etter eng der det har vært brukt store mengder husdyrgjødsel, er det knapt behov for å tilføre nitrogen. For store mengder nitrogen gir for kraftige planter, og det kan gå utover både avling og bærstørrelse. I tillegg kan det føre til økt sjukdomsangrep, og det kan hemme opptak av andre næringsstoff. Nitrogenmangel gir redusert vekst. Sterkere mangel vil gi lyse blad, som kan utvikle seg til gule eller røde blad. Fosfor I planta inngår fosfor i energirike forbindelser som har avgjørende oppgaver i stoffskiftet. Fosfor er også en av byggesteinene i arvestoffet. Frø har stort behov for å lagre konsentrert energi og er derfor rike på fosfor. Planterøttene har evne til å ta opp fosfor selv DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 9

12 om fosforkonsentrasjonen i jorda er svært lav. Dette er nødvendig, fordi fosfor er lite mobilt i jorda, og konsentrasjonen rundt røttene kan fort bli lav. Plantene har et aktivt opptak av fosfor, derfor øker opptaket med økende stoffskifteaktivitet. I udyrka jord er det normalt lite fosfor, men i gammel kulturjord kan det være fosforreserver som er tilført med gjødsel. Fosfor blir normalt tilført gjennom fullgjødsel eller husdyrgjødsel. Fosformangel i jordbær er sjelden på vanlig kulturjord. Mangel kan gi redusert vekst, typiske symptom er ellers tendens til mørkere blad med en farge som kan gå over i mørk lilla eller brunt. Mens de fleste andre mangler gir lyse eller gule blad, så kan fosformangel gi tendens til mørkere blad. For mye fosfor i jorda kan gjøre jordbærplantene mer utsatt for mangel på mikronæringsstoff. Kalium Kalium har mange biologiske funksjoner i planta, blant anna inngår det i mange enzymreaksjoner. Kalium er også viktig for vassbalansen i plantene. Kalium blir tatt opp gjennom røttene som kaliumion (K + ), opptaket er aktivt og skjer raskt. Det er et konkurranseforhold (antagonisme) mellom opptak av de ulike positive ionene. Det betyr at stort opptak av kalium kan gå utover opptaket av kalsium (Ca ++ ), magnesium (Mg ++ ) og natrium (Na + ) og omvendt. Mineraljord har som regel et stort innhold av kalium, ofte er bare en liten del av dette tilgjengelig for plantene. Mesteparten av kaliumet i jorda er bundet i minerala, en del er bundet til negative partikler som ombyttbart kalium, og en del er frie ioner. Det vil alltid være en balanse mellom disse tre hovedformene for kalium i jorda. Lettløselig kalium er utsatt for utvasking, særlig med mye nedbør på sandjord. Myrjord er som regel fattig på kalium. Kalium kan tilføres gjennom husdyrgjødsel eller ulike former for mineralgjødsel. Kaliummangel i jordbær kan gi redusert vekst, bladkanten eller tanninga på blada blir brunfarga, i tillegg kan planta få brunfarging langs midtnerven og på bladstilkene. Overskudd av kalium er ikke skadelig i seg selv, men det kan hemme opptaket av blant anna magnesium. Magnesium Den viktigste oppgava magnesium har i plantene, er å være byggestein i klorofyllmolekylet, og magnesium er dermed avgjørende for fotosyntesen. Magnesium har også viktige oppgaver i energiomsetninga og oppbygginga av proteinmolekylene. Som for kalium finnes magnesium i en balanse mellom frie ioner (Mg ++ ), i ombyttbar form og ikke ombyttbar form. Det er veldig stor variasjon i magnesiuminnholdet i jord. Vi kan tilføre magnesium som mineralgjødsel eller magnesiumholdig kalk i forkultur. På jord med for lite magnesium kan vi forrådsgjødsle med kg/daa kieseritt eller magnesiumnæring Yara før planting. Alternativt kan vi gjødsle i omløpet med ca. 10 kg/daa. Magnesiummangel på jordbær viser seg som lysebrun inntørka kant på blada, dette trekker seg innover på blada ved sterkere mangel. Magnesiumoverskudd er sjelden på vanlig kulturjord, men kan oppstå der det er mye av mineralet olivin i berggrunnen. Overskudd på magnesium kan føre til dårlig opptak av mellom anna kalium. Kalsium I plantene finnes kalsium både som frie ion og bundet i organiske molekyler. Det virker som stabilisator i membraner og cellevegger, og i tillegg virker det som aktivator for ulike enzym. Opptak og transport av kalsium (Ca ++ ) er en passiv prosess, der kalsium følger væskestrømmen oppover i planta. Det er stor variasjon i kalsiuminnholdet i jord. Ofte er det nok kalsium for plantene sitt behov, men det blir likevel kalka for å heve ph-verdien. Kalsium er med og skaper en god jordstruktur. Det er derfor viktig å skille mellom behovet for kalking og behovet for kalsium i plantene. Kalsium blir som regel tilført som kalk og gjennom enkelte kalsiumholdige gjødselslag. Det lønner seg sjelden å kalke til jordbær, det kan gjøre større skade enn nytte. Kalsium har betydning for bærfastheten i jordbær; økt kalsiuminnhold gir fastere bær. Likevel gir ikke økt kalsiumgjødsling fastere bær, fordi klimafaktorer og liknende bestemmer opptaket. Heller ikke bladgjødsling vil hjelpe. Grunnen er at kalsium er lite mobilt i planta. Kalsiummangel i jordbær viser seg som svidde bladspisser («tipburn»). Dette er en lokal mangel som oppstår i små, sammenfolda blad. De små sammenfolda blada er avhengige av rottrykket for å få tilført vatn og kalsium. På våren er jorda ofte kald og lufta tørr, fordampinga er stor og rottrykket lite. Væskestrømmen vil gå til de store utfolda blada og ikke til de sammenfolda. Kalsiumoverskudd er neppe skadelig i seg selv, men høg ph gir ofte dårlig opptak av andre næringsstoff, blant anna mikronæringsstoff. 10 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

13 GRUNNSTOFF MANGELSYMPTOM GJØDSLING FØR PLANTING KG/DAA GJØDSLING I ETABLERT FELT KG/DAA BLADGJØDSLING. MENGDE PER DEKAR Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Svak vekst. Små blad. Unge blad lysegrønne, eldre blad gule eller røde. Sjelden. Blada kan bli mørkere enn normalt. Fargen kan gå over mørk fiolett, først på nervene, seinere på hele bladet. Redusert vekst. Brun bladrand. Brunt langs midtnerven. Først på eldre blad. Tip-burn. Svidde inntørka bladspisser. Som oftest fysiologisk kalsiummangel pga. dårlig opptak. Lyst mellom nervene og langs bladranda. Sterkere mangel fører til brunfarging. 0 5 kgn/daa 0 8 kgn/daa Urea 0,5 kg 0 2 kg P/daa 0 2 kg P/daa 0 7 kg K/daa 0 9 kg K/daa Caltrac 0 6 kg Mg/daa 0 2 kg Mg/daa Magtrac ved mangel Svovel (S) Sjelden mangel i jordbær. 0 3 kg S/daa 0 3 kg S/daa Jern (Fe) Bleike eller gule blad med grønne nerver på unge blad. Ferritrac ved mangel Bor (B) Små, uregelmessige kronblad. Misforma bær. Svakt skinn på bæret. Frøa har en tendens til å sitte utenpå bæret. 2 kg/daa Solubor. Fullgjødsel med mikronæring Kalksalpeter med bor (Nitrabor). Fullgjødsel med mikronæring Bortrac ved mangel Mangan Mn) Blada får en bleik og matt farge, mest mellom nervene på unge blad. Gule blad ved sterk mangel. Fullgjødsel med mikronæring Fullgjødsel med mikronæring Mantrac ved mangel Sink (Zn) Blada blir bleike eller gule med grønne nerver og grønn bladrand. Blada blir litt smale og krøllete. Mest på unge blad. Dårlig opptak ved høg ph. Fullgjødsel med mikronæring Fullgjødsel med mikronæring Zintrac ved mangel Kopper (Cu) Sjelden mangel i jordbær. Mangel gir lyse/gule blad med grønne nerver og grønn bladrand. Molybden (Mb) Sjelden mangel i jordbær. Tabell 1. Mangelsymptom og gjødslingsbehov i jordbær på friland. Mikronæringsstoffene Plantene trenger uhyre små mengder av mikronæringsstoffene, men de er likevel nødvendige for normal vekst og utvikling. I jordbærproduksjon er det viktig å være oppmerksom på mikronæringsstoffene. Jordbærplanta er utsatt for mangler, særlig ved høg ph. Da opptrer ofte flere mangler samtidig, og det er vanskelig å skille symptomene. Ved høg ph er opptaket av mikronæringsstoffene dårlig, derfor kan det være nødvendig å bladgjødsle med ei blanding av flere mikronæringsstoff. Er det mangel, bør vi bladgjødsle én til tre ganger før blomstring, og én gang etter høsting. Enkelte bladgjødslingspreparat kan gi skade i åpen blomst. Ved sein bladgjødsling kan de også sette flekker på bæra. Dersom vi bruker fullgjødsel til jordbær, bør vi alltid velge typer som inneholder mikronæringsstoff og er klorfrie, f.eks. Fullgjødsel mikro eller mikro. Ved mangel er det nødvendig å tilføre det enkelte mikronæringsstoffet, ofte kan bladgjødsling være den beste løsninga. Bor er viktig for spiring av pollen og vekst av pollenslangen, derfor er bor særlig viktig for planter vi dyrker for å få frø eller frukt. I jordbær går bormangel direkte ut over bærkvaliteten og avlinga. Bormangel viser seg som små og uregelmessige kronblad. Bæra DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 11

14 Bormangel gir uregelmessige blomster i jordbær. Kronblada kan ha ujevn størrelse og være misforma. Den største blomsten her er normal. Bormangel kan gi misforma bær. Bæra kan bli mer eller mindre misforma, frøa sitter utenpå, og skinnet på bæret er svakt. blir små og misforma, skinnet svakt, og frøa blir liggende utenpå bæret. Bær med tydelig bormangel er ikke salgsvare. Også de grønne blada kan vise symptom på bormangel, de får da brune sammensnurpa bladspisser, dette likner på kalsiummangel. Før planting kan vi bruke to tre kg/daa av boraks eller Solubor. Boraks kan være vanskelig å strø jevnt i så små mengder. Solubor kan blandes ut i vatn og sprøytes ut, det sikrer ei jevn fordeling. Til jordbær bør det brukes fullgjødsel eller salpeter med bor. Er det mangel i etablerte felt, kan vi bruke bladgjødsling en til tre ganger på vår og forsommer med Solubor eller Bortrac, eventuelt også én gang etter høsting. Vi kan også bladgjødsle forebyggende. Generelt er det advart mot at boroverskudd kan gi forgiftning i plantene. Det ser likevel ut til at jordbær har et større behov for bor enn mange andre kulturplanter, og trulig har jordbær også større toleranse for høge bormengder i jorda. Også mangel på mangan, sink og jern kan oppstå ved høg ph. Manganmangel gir bleike blad med en matt grønnfarge som kan gå over i gult ved sterk mangel. Sinkmangel gir også bleike eller gule blad, men med grønne nerver og grønn bladrand. Jernmangel gir i jordbær bleike, etter hvert gule blad ofte med brune bladtagger. I tillegg kan jernmangel føre til dårlig rotutvikling. I felt med mangel eller der det av erfaring har vært mangel, bør vi bladgjødsle en tre ganger før blomstring og eventuelt en to ganger etter høsting. Mantrac, Zintrac og Ferritrac er spesialpreparat for bladgjødsling med disse mikronæringsstoffene. Også allsidig bladgjødsling som f.eks. Crop-Lift kan brukes, men dette gir mindre av de enkelte grunnstoffene enn spesialpreparatene. Sinkmangel i Senga Sengana. Redusert vekst, bleike eller gule blad med grønne nerver. Blada er litt smale og krøllete. 12 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

15 Jordanalyser og bladanalyser OPTIMALOMRÅDE MÅLEEINING MERKNAD Jordreaksjon 5,4 6,0 ph Jordbærplanta er ph-tolerant. Fosfor 5 10 mg/100g P-AL Kalium mg/100g P-AL Kalsium mg/100g P-AL Magnesium 8 10 mg/100g P-AL Bor 0,4-5 ppm B Mangan >4 ppm Mn Kopper >1 ppm Cu Sink >10 ppm Zn Sinkopptaket er sterkt knytta til ph-verdien. Jern ppm Fe Tabell 2. Optimalområde for de viktigste næringsstoffene i jord ved jordbærdyrking OPTIMAL- OMRÅDE Nitrogen 1,8 2,2 Fosfor 0,2 0,3 Kalium 1,2 1,8 Kalsium 1,0 1,5 Magnesium 0,2-0,3 Mangan Kopper 6 20 Sink Bor Jern Svovel 0,1-0,6 Aluminium MERKNAD Sortsavhengig. Viktig å vurdere frodighet. Høgt Al-nivå tyder at på at bladprøven er forurensa av jord. Bladprøver for analyse av næringsinnhold i plantene tas normalt i tida fra 25. august til 7. september. Det er viktig å følge gode rutiner for uttak av prøver slik at de blir representative og sammenliknbare. Det er anbefalt å ta to blad med 10 cm lang stilk fra 20 planter per prøve. Blada skal være fullt utvokst, men ikke så gamle at håra på bladstilkene er vekk. Det bør tas én til tre prøver per felt. Gjødslingsplan Det er et offentlig krav at man har en gjødslingsplan, og at man følger opp planen med notater om hvordan gjødslinga er gjennomført i praksis. En god plan og gode notater er også svært nyttig for at den enkelte bærdyrkeren skal kunne følge med på sammenhengen mellom gjødsling og vekst og utvikling, og på den måten kunne høste erfaringer. Gjødslingsplanen bygger på jordprøvene og behovet til de enkelte kulturplantene. Norsk Landbruksrådgiving utfører gjødslingsplanlegging både for medlemmer og ikke-medlemmer. Tabell 3. Optimalområde for viktige næringsstoff i bladanalyser i jordbær, i prosent av tørrstoff DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 13

16 Bruk av småspredere gir jevn vatning over et større areal på én gang og kan styres med tidsinnstilling. Småspredere kan også nyttes som frostsikring i blomst i høsteåra. Foto: Jørn Haslestad For mange vil bruk av vatningsvogn være et enkelt alternativ for vatning både ved planting og ellers i omløpet. Som regel blir bredden på feltet tilpasset spredebredden på vogna. Foto: Jørn Haslestad. 14 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

17 Vatning Jordbærplanta er avhengig av nok vatn for å yte. Dryppvatning gir mindre risiko for gråskimmel og lærråte, men koster mer. Spredervatning er billig og fleksibelt, og er en fordel i nyplantinger. Jordbærplanta trenger jevn og god tilgang på vatn for å få god vekst og utvikling. I nyplanta felt er det viktig med god jordfuktighet for rask og god etablering. Spredervatning med korte og hyppige vatninger er da det beste. Planter i bæring trenger særlig mye vatn etter blomstring når bæra skal vokse. I den perioden er også ulempen med spredervatning størst, fordi det gir våte planter og kart med økt fare for angrep av gråskimmel og lærråte. Bruker vi spredere, bør vi derfor ikke vatne for ofte, men heller bruke større mengder hver gang. Vatning med spredere eller vatningsvogn er det rimeligste og mest fleksible. Dryppvatning er det beste med hensyn til gråskimmel og lærråte, fordi vi unngår jordsprut og fuktige planter. Det er litt dyrere i innkjøp og anlegg, men bruker lite vatn og krever lite arbeid i drift. Der det er behov for frostvatning, er det bare aktuelt å bruke småspredere eller mikrospredere, og vi må da ha kapasitet til å dekke hele arealet samtidig. Spredervatning minst én gang per dag har god effekt mot mjøldogg og delvis også mot spinnmidd. Behovet for vatning varierer sterkt gjennom sesongen. På varme tørre dager kan det fordampe opptil 5 mm fra planter og jord, altså 35 mm på éi uke. Kapasiteten på vatningsanlegget bør beregnes etter tørkeperiodene. Det finnes utstyr til å måle vatningsbehovet med, dette er en god hjelp når vi har lært oss å bruke det. Alle slike hjelpemiddel krever gode rutiner kombinert med sunt bondevett. Hvis vi bare vatner med dryppslange på dobbelrad på lett jord, blir plantemassen for dårlig oppvatna under varme forhold spesielt dersom vi ikke bruker plastdekke. Sorter Det er et stort antall jordbærsorter i verden, men få som passer til norsk frilandsdyrking. Ved valg av sort er det først og fremst viktig å ta hensyn til bruksområde. Avtal med grossist hvilken sort som er ønsket, før planting. Det er forskjell på jordbærsortene med hensyn til bærkvalitet, voksemåte, modningstidspunkt og hvor hardføre de er overfor skadegjørere og klima. De viktigste faktorene for valg av jordbærsort er kravet til omsetningskanal, kundenes ønsker og hvor tidlig vi ønsker å få bæra på markedet. Deretter kommer faktorer som hvor motstandsdyktig sorten er overfor skadegjørere, og hvor hardfør sorten er i det aktuelle dyrkingsklimaet. Her er en sortbeskrivelse av ovennevnte sorter og enkelte andre spesialsorter. At en sort ikke er nevnt her i kapitlet, er ikke det samme som at det ikke kan være relevant å dyrke den til et spesielt marked eller under spesielle forhold. På grunn av importen av jordbærplanter er sortimentet i hastig utvikling. Zephyr er svært tidlig. Svært gammel, hardfør og kraftigvoksende sort. Hovedsort i Nord-Norge pga. tidligheten og hardførheten. Sorten kan ikke anbefales til planting i Sør-Norge. Bæra er lyse med tendens til å være noe bløte. Kort holdbarhet. Smaken er aromatisk og kan sammenliknes med markjordbær. Godt likt av mange. Svært følsom for mjøldogg, men ellers ei sunn plante. Vinterhardfør. Flair er svært tidlig. Svaktvoksende sort som krever god oppfølging med vatn og gjødsel. Bæra er relativ faste med frisk rødfarge og god smak. Tolerant mot rotsjukdommer og mjøldogg. Passer godt i tunnel. Flair er lavtytende avlingsmessig. Rumba er en tidlig, kraftigvoksende sort med stor avling. Kan være følsom for sinkmangel. Store, holdbare bær med skinnende rødfarge. Smaken er ikke optimal. Vintersvak og bør dekkes med duk. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 15

18 TIDLIG MIDDEL SEIN Hovedsort Korona (B, D) Sonata (B) Florence (B, D) Spesialsort Rumba (B) Flair (B, D) Frida (B, D) Polka (D, I) Malwina (B, D) Prøvesort Saga (B, D, I) Faith (B, D) Salsa (B, D) B: butikksalg. D: direkte salg/selvplukk. I: industri Rumba er en tidlig sort. Korona har store attraktive bær med frisk rødfarge. Korona er fortsatt en av hovedsortene i Norge og er særdeles egnet til direktesalg på grunn av den stabilt gode smaken. Sorten gir en middelsstor avling og i de første åra store, fine bær med god kvalitet som ferske dessertbær. Bæra tåler lite handtering, blir lett stygge, og det er særs krevende å ta vare på den gode kvaliteten i salg og omsetning. Korona er svak mot soppsjukdommene øyeflekk, mjøldogg og rotstokkråte, men relativt sterk mot vinterskade. Den er vegetativ og setter mye utløpere, slik at planteraden kan bli svært tettvokst i mattekultur. Sorten er ikke velegnet til tunnel. Populær i omsetninga i Norge på tross av den korte holdbarheten. Sonata er en av hovedsortene, spesielt til salg via butikk. Veletablerte planter vokser kraftig, men den setter moderat med utløpere. På grunn av litt svake røtter stiller Sonata krav til vokseplassen når det gjelder god drenering og gjødsling. Stor avling av store og lettplukka bær. Bæra har generelt god smak og er holdbare i omsetning. Bæra er faste i godt vær, men blir lett bløte i regn. Selv om sorten får noe mjøldogg på bladverket, har det til nå vært lite på bæra. Sonata er svak mot rotstokkråte og mangel på mikronæringsstoff. Egner seg hovedsakelig til friskkonsum og er god i engrosomsetning. Sorten egner seg godt til tunneldyrking, da også i økologisk produksjon. Dekkes med duk i snøfattige områder. Saga er ny norsk sort som er lovende, men lite prøvd i praktisk dyrking. Bra avling med store friske bær med svært god smak. Plantene er store, åpne og lyse. Saga kan brukes både til friskkonsum og industri. Noe usikkerhet om vinterhardførheten. Bør dekkes med duk. Frida er en hardfør og kraftigvoksende sort med svært stort avlingspotensial. Frida egner seg godt til spesielt lette jorder. Bæra er relativ faste og med god smak. Bæra egner seg best til direktesalg, den har litt svak holdbarhet til engrossalg. Sorten er sterk mot mange sjukdommer, men er svært følsom for mjøldogg. Sorten er vinterhardfør. 16 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

19 Polka er en aromatisk sort med fine, forholdsvis mørke bær. Fullmodne bær av Sonata og Polka. Polka er vesentlig mørkere enn Sonata. Det varierer fra marked til marked hva som blir foretrukket av lyse eller mørke sorter. Saga (t.v.) er vesentlig lyser enn nummersorten GN Polka har god bærkvalitet med faste og aromatiske bær med god holdbarhet. Bæra er gode både som dessertbær og til sylting. Enkelte vurderer at bæra fort blir for mørke, derfor er ikke sorten populær i alle omsetningsorganisasjoner. Særdeles egnet til direkte salg. På yngre planter og tidlig i sesongen gir sorten store bær, men bærstørrelsen minker fort utover i sesongen og på eldre felt. Polka er en kraftigvoksende, robust sort som etablerer seg raskt i feltet. Polka er svak mot lærråte og også litt svak mot mjøldogg. Polka er en aktuell sort for økologisk dyrking. Enkelte vurderer Polka som for mørk, men den er likevel populær i omsetninga i store deler av landet. Vintersterk. Senga Sengana er den eldste sorten i dyrking i dag. Plantene har frodig vekst og blir lett for kraftige og tette ved sterk gjødsling. Senga Sengana egner seg DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 17

20 Planter, planteoppal, planting Florence er en sein sort med store, fine og lyse bær. godt til industri, men er også bra til direktesalg. Senga Sengana gir god avling og god kvalitet, men er sein å plukke. Bæra er søte og aromatiske. Sorten er sterk mot rotstokkråte, lærråte og mjøldogg, men Senga Sengana er svært utsatt for gråskimmel. Sorten er på veg ut. Vinterhardfør. Faith er en ny halvsein sort. Høyt utbytte av flotte bær med god smak. Vinterhardførheten er ukjent. Salsa er en ny halvsein sort vi foreløpig har få erfaringer med. Egnet til direkte salg og kanskje engrossalg. Litt mørke bær med god smak. Vinterhardførheten er ukjent. Florence er en sein sort. Nordligste dyrkingsdistrikt er Trøndelag. Sorten er kraftigvoksende med få utløpere. Den gir bra avling, og bæra er lyse, faste, holdbare og med god smak og aroma. Bæra har litt matt ytre farge, men er godt gjennomfarga. Florence er ganske sterk mot de fleste sjukdommer. Jordbærbrunflekk opptrer hyppigere på Florence enn på andre sorter. Vintersvak. Bør dekkes med duk. Malwina er en helt ny og svært sein sort, dager etter Florence, og den anbefales derfor bare i Sør-Norge. Malwina er særdeles kraftigvoksende. Stor planteavstand og lite gjødsel anbefales. Sorten virker sunn, men er utpå høsten mottakelig for mjøldogg, spesielt om den dyrkes under tak. Bæra er middelstore med middels bærkvalitet. Bæra blir mørke med en svært god smak når de er fullmodne. Avlingspotensialet virker til å være under middels. Virker til å være vinterhardfør. Bruk friske planter. Sørg for god planting. Vatn godt etter planting, gjerne med spredervatning. Skal vi nå målet om store og årssikre bæravlinger, må vi sørge for at nyplantinger etablerer seg godt. Et felt som har svake planter og huller i radene pga. dårlige planter eller dårlig etablering, gir et markant dårligere dekningsbidrag økonomisk. Vi kan skaffe nye jordbærplanter fra tre kilder. Enten lager vi våre egne jordbærplanter, eller vi kjøper dem fra en planteprodusent. Når det dreier seg om kjøpte planter, kan vi kjøpe planter av enten norsk eller nederlandsk opprinnelse. Det frarådes på det sterkeste å kjøpe usertifiserte eller ikke statskontrollerte planter. Generelt kan det anbefales å kjøpe planter selv om det vanligvis er billigst å lage dem selv. Kjøpte planter bør ha en høgere kvalitet enn plantene vi lager selv. Kjøpte planter Planter bør bestilles i god tid. Dersom vi ønsker spesielle sorter eller sorteringer, bør de bestilles minst seks åtte måneder før forventet planting. Norske planter kan komme som pluggplanter eller barrotsplanter. Barrotsplanter har svært kort holdbarhet og bør plantes straks, mens pluggplanter kan om nødvendig stå ei tid i bretta før de plantes. De nederlandske plantene kommer oftest som frosne barrotsplanter. Så lenge de holdes frosne ved 1 o C, kan de holde seg. Er de først tint, bør de plantes så fort som mulig. Plantene er sortert i forskjellige størrelser. Til tradisjonell jordbærproduksjon brukes A-planter, hvor krona er mm i diameter. Større planter kan brukes i produksjonsklare produksjoner. Egen planteproduksjon Ved vegetativ oppformering av planter er det lett å overføre sjukdommer fra morplanta til nye individ, slik også med jordbær. Dersom morplanta er smitta 18 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

21 TRAY-PLANTE VENTEBEDPLANTE A+ A Noen av plantetypene som er å få på det europeiske markedet. med midd, virus eller bladnematoder, blir som regel også utløperplantene smitta. Det er uhyre viktig å starte med reint plantemateriale. Statskontrollerte morplanter er derfor det sikreste. I eldre jordbærfelt er det ofte smitte av jordbærmidd eller spinnmidd, og vi bør derfor ikke ta utløperplanter i slike felt. Har vi derimot førsteårsfelt med statskontrollerte planter på friske felt, kan vi ta utløperplanter eller stiklinger til eget planteoppal. Men for flere av de nye sortene er det forbud mot å lage egne planter. Vanlige metoder for å ta planter fra egne felt er enten å ta barrotsplanter rett fra feltet om våren, eller å skjære urota stiklinger for stikking og roting i pluggbrett eller liknende om sommeren. Stiklinger kan skjæres når de nye røttene er to tre mm lange. Deretter stikkes de i fuktet torv og settes gjerne i tunnel eller veksthus hvor de kan overbruses med vatn flere ganger om dagen i de første par ukene mens de roter seg. Eget planteoppal gir som regel billigere planter. Med litt erfaring kan også plantekvaliteten bli like god, men det er alltid en risiko for at vi overfører sjukdommer og skadedyr. Produksjonsklare planter Etter at det i 2015 ble tillatt å importere planter inn til Norge, har vi også fått muligheten til å produsere bær allerede i planteåret på såkalte produksjonsklare planter. Dette er en type planter med stor kronediameter som har flere blomsteranlegg som vil gi bær dager etter planting. De produksjonsklare plantene blir tatt opp, ribbet for blad, sortert og lagt på fryselager på seinhøsten i Holland/Belgia. Alle planter er størrelsessortert etter kronediameter og omsettes etter ulike diameterintervaller. Plantene betegnes i gruppene A-planter, ventebedsplanter og trayplanter. A- og ventebedsplanter er barrotsplanter, mens trayplanter er potteplanter. De minste størrelsene av A-planter (diameter <14 mm) blir normalt ikke dyrka med tanke på ei avling i planteåret. A-planter med diameter mm omsettes med tanke på ei avling i planteåret. Ventebedsplanter er de største plantene (diameter >18 mm) og har vært planta om som småplanter og fått svært romslige vekstforhold i siste halvdel av oppalet. Ventebedsplantene representerer plantene med størst avlingspotensial og er naturlig nok de dyreste. Å dyrke med produksjonsklare planter er en utfordrende produksjon, det er vanskeligere å etablere et felt med store utplantingsplanter enn med små. Det er avgjørende for å lykkes med slik produksjon at alle dyrkingsfaktorer klaffer, og at plantene ikke på noe tidspunkt svekkes. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 19

22 Vatning er avgjørende. Her brukes mikrospredere i ventebedsplanter av Sonata i slutten av mai. Foto: Jørn Haslestad Godt halmdekke er avgjørende. Andelen småbær vil kunne variere en del mellom de ulike plantekvalitetene. Foto: Jørn Haslestad Her er noen sentrale råd for å handtere kritiske faktorer når vi bruker produksjonsklare planter: 1 Plantene som har vært igjennom en stabil kjølelagringsperiode, må være friske og uskadde. 2 Plantene må behandles godt fra opptining til utplanting røttene må ikke tørke ut. 3 Plant ut på rett måte, med rett plantedybde og rota satt i vertikalplanet. 4 Sørg for flere korte vatninger per dag med småspredere umiddelbart etter planting. 5 Bekjemp ugraset slik at det ikke hemmer veksten i jordbærplantene bruk av plastdekke vil være optimalt. 6 Hvis det ikke benyttes plastdekke, legg da godt med halm slik at ikke bæra ødelegges av jordsprut dette må gjøres etter eventuell kjemisk ugraskamp. 7 Legg halmen skånsomt for å unngå å knekke blomsterstengler. 8 Husk at sterk varme, styrtregn eller hagl i høstinga raskt vil kunne ødelegge avlinga, siden plantene er små av vekst og bæra svært eksponert. Fordeler og ulemper med produksjonsklare planter Fordelen med denne typen planter er for det første at vi kan få ei god avling allerede i planteåret, dernest vil vi kunne styre høstetidspunktet i noen grad, avhengig av plantetidspunktet vi velger. Å høste allerede i planteåret betyr også at vi får en høstesesong hvor risikoen ved overvintring ikke spiller inn. En av ulempene ved en slik produksjon er at den krever en noe mer arbeidsintensiv innsats i tillegg til at det er en risiko for at deler av avlinga kan slå feil som følge av at vi ikke får til én eller flere av de kritiske faktorene vi har lista opp over. Avlingspotensialet til de produksjonsklare plantene vil kunne variere innenfor de ulike kvalitetene fra år til år, og mellom sorter og leverandører av slike planter. Hvordan været og temperaturen er i oppalsåret, har mye å si for avlingspotensialet. Dersom vi utsetter utplantinga av A+-kvalitetene til ut på forsommeren, kan plantene få for kort tid til å utvikle flere kroner utover høsten etter at høstinga er avslutta, med redusert avlingspotensial for år to som resultat. Sammenliknet med ventebedsplantene har A+-plantene som regel en større andel småbær. Planting Jordbær kan enten plantes maskinelt eller manuelt. Maskinell planting gir ofte en litt mer ujevn planting, og metoden kan bare brukes på flat mark. Manuell planting gir ofte den beste plantinga om mannskapet er flinke. Det er viktig å kontrollere plantinga gjentatte ganger gjennom dagen. Ei dårlig planting gir et dårligt utgangspunkt for resten av omløpet. Vi 20 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

23 Ulik utvikling etter planting. Planta uten blomster og bær har kraftig vekst og utløpere. Planta med blomster og bær har stagnert i veksten og har heller ingen utløpere. kan plante jordbær hele sommerhalvåret. Det viktigste er at plantene er godt utvikla med unge, kvite og friske røtter, og at jorda er preparert og klar for planting. De vanligste plantetidspunkta hos oss er i mai for fjorårets planter, og fra sist i juli til ut september for årets planter. Planting etter 1. august vil gi sterkt redusert avling året etter. Det er viktig å gjøre godt arbeid med plantinga. Barrotsplanter planta om våren gir ofte godt resultat dersom de er rett planta: Rota skal stå rett ned, og jorda skal trykkes fast inntil røttene. Ofte blir rota på barrotsplanter bretta eller krølla, da vil planta etablere seg seinere og vokse dårligere. Plantene skal verken plantes for djupt eller for grunt. Plantes de for djupt slik at vekstpunktet dekkes, trives de dårlig og vokser svakt. Plantes de for grunt, tørker røttene ut med misvekst til følge. Plantene skal etter planting stå med jord til skillet mellom bladstilker og rot. Husk at jorda setter seg spesielt på sandjord. Planter med plugg skal plantes så djupt at potta eller pluggen så vidt er dekt av jord. Planteavstand i raden er gjerne cm. Svaktvoksende sorter plantes tettere enn kraftigvoksende sorter. Står plantene svært tett, er det større risiko for å få problemer med gråskimmel på grunn av langsom opptørking. Liten avstand mellom plantene gir oss større plantekostnad og som regel større avling første året, spesielt for svaktvoksende sorter. Det er viktig at plantene holder jevn og god vekst etter planting. Vi bør gjødsle før planting og innarbeide gjødsla i jorda, men vi kan også gjødsle i radene to uker etter planting når det ikke er planta på plast. På plastdekke må vi luke vekk ugras som kommer opp i plantehullet; å bruke jordherbicid mot ugrasspiring på plast er svært farlig! Dersom vi vatner mye eller det regner mye etter planting, er det aktuelt å gi litt Nitrabor én til to uker etter planting. God vatning etter planting er et must. Jo lenger ut på forsommeren vi planter, jo høgere er temperaturen og fordampinga, og dermed øker vatningsbehovet. Planting i april er best i de fleste tilfeller om jorda er lagelig. Planta blir mindre stressa, fordi det er kaldere og vatningsbehovet er mindre. Planter vi store barrotsplanter med store blad seint i mai/ juni, anbefaler vi å fjerne noen av blada. Planter vi i en varmeperiode, må vi bruke spredervatning for å sikre etableringa. Dryppvatning vil ikke være tilstrekkelig. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 21

24 Dyrkingsmåter Den vanlige dyrkingsmåten er på drill i ulike høyder. Det blir dyrka både med og uten svart plast, og på enkelt- eller dobbeltrad. I utgangspunktet anbefaler vi at det ikke plukkes i mer enn tre år på de fleste felt. Det betyr fireårige felt (ett planteår og tre plukkeår). Jo eldre felta blir, jo flere sidekroner danner plantene, og jo flere blomsterstander blir det. Det betyr at blomstene blir dårligere utvikla, og at bæra blir mindre. Dette er til dels sortsavhengig, sorten Polka er kjent for å danne mange, men små bær når feltet blir gammelt. Jordbær dyrkes i Norge enten på flat mark eller på drill/seng/bed. Drillene kan være høge eller lave (10 20 cm) og med eller uten plastdekke. Formen på drillen bør være lett buet og overflata slett, hvilket gir en mer effektiv ugrasbekjemping. Drillen bør ha fast overflate, ellers blir ikke plasten skikkelig stram. Vi bør velge drill når det er snakk om tunge jorder (eventuelt også på flate skifter), og om vi ønsker tidlig plukking. Det er fordi vatn lettere drenerer ut av drillen, og den varmes dermed fortere opp. Ulempen med spesielt høge driller er at plantene lettere blir utsatt for vinterskader. Til å sette drillen opp bruker vi drillformer eller bedformer. Drillene kan dekkes med plast. Plast gir tidligere plukkestart om våren og reduserer ugrasproblemer. Bruken av plast bør kombineres med gjødselvatning via dryppslanger. Når vi bruker plast, må vi forvente å bruke en del tid på å luke i plantehulla i etableringsåret. Bruker vi nedbrytbar plast, slipper vi jobben med å fjerne plasten etter siste plukkeåret. Plasten bør legges ut med en plastutlegger, som enten er en separat maskin eller er bygd sammen med bedformeren. På et felt med plastdekte driller plantes som regel to rader med cm avstand mellom radene på drillen og cm mellom midten av drillene. På flat mark eller lave driller kan både enkeltrader og dobbeltrader anvendes. Dobbeltrader gir en litt mer effektiv utnyttelse av arealet, fordi det blir flere planter per dekar enn ved enkeltrader. Vanlige planteavstander er cm mellom enkeltrader og cm mellom midten av dobbeltrader (tilpasses traktoren). Lar vi utløperne etablere seg mellom dobbeltradene eller på sida av enkeltradene, får vi det man kaller en mattekultur: en brei matte av planter. Dette fraråder vi, da det øker risikoen for gråskimmelangrep. Uansett om vi dyrker enkeltrad eller dobbeltrad, bør den enkelte raden ikke bli for brei. Ved basis bør raden ikke være mer enn 25 cm brei. Ved dyrking av jordbær i dobbeltrad skal det være mulig fortsatt å se to enkeltrader på drillen ved begynnende plukking. Vi holder radene smale ved å frese med en rekkefres eller svi med et svimiddel. Vi anbefaler å dekke jorda med halm. Halmen sikrer at bæra ikke blir skjemt av jordsprut, den reduserer angrep av lærråte og hemmer ugras. Forbruket av halm varierer, men tre fire rundballer per dekar bør holde. Dyrker vi på plast, trenger vi ikke å dekke med halm i tillegg. Dyrking i plasttunnel Dyrking under tak reduserer gråskimmelproblemet til et minimum. Tunneldyrking gjør dyrking i avgrensa dyrkingsmedium/substrat mer aktuelt. Tunneldyrking gjør det mulig å forlenge sesongen. Dyrking i tunnel kan gi større angrep av for eksempel mjøldogg og midd. Etablering av tunneler er en stor investering. Plasttunneler brukes enten til tidligproduksjon eller som værvern. En tunnel er en stålkonstruksjon av stålbuer som dekkes med plast. Tunneler kan være flyttbare eller faste. Dyrker vi i jorda, skal de være flyttbare, mens vi kan bruke faste tunneler når vi dyrker i substrat. Generelt kan vi si at bruken av tunnel øker bærkvaliteten og reduserer risikoen for gråskimmel til et minimum. Til gjengjeld blir utfordringa med mjøldogg og midd større. I tunneler kan biologisk bekjemping brukes med større hell enn på friland. Når vi bruker tunneler som værvern, tar vi på plasten ved begynnende blomstring, og 22 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

25 Tunneler for jordbærdyrking i Spania. Tunneldyrking av jordbær i Norge. lukker ikke sidene og endene i tunnelen. Dermed holdes temperaturen nede i tunnelen og plantene tørre. Dette reduserer smittepresset av gråskimmel kraftig, og øker bærkvaliteten. Vi anbefaler værvern i regnfulle områder og til svært sein produksjon i slutten av august og i september. Ved driving i tunnel kan vi forvente å starte plukkinga godt 14 dager før vanlig plukking på friland og ei god uke før plukking på fiberdukdrevne frilandsfelt. Vi kan også forvente høgere avling enn på friland, fordi færre bær kasseres. Vi må forvente at luftinga av tunnelene tar en del tid. Vi lufter vanligvis ved å åpne endedørene, og seinere når det blir varmere, ved å løfte plasten i sidene. Lufting av tunnelene blir mer effektiv når tunnelene plasseres på et lett skrånende areal. Generelt bør temperaturen ikke komme mye over 25 o C i mer enn et par timer hver dag. I praksis tilpasses luftinga maks en to ganger om dagen på bakgrunn av værmeldinga og erfaring. Til å måle temperaturen bruker vi et termometer som settes i skyggen, gjerne i raden. På samme måten anbefaler vi sterkt å bruke et tensiometer for å måle fuktigheten i bakken. Når tunneler brukes for å drive plantene fram til tidligere plukking, bør produsenter i Sør-Norge få på plasten i slutten av mars. Plantene i tunnelen bør også være dekt av fiberduk. Fiberduken fjernes først ved begynnende blomstring. I starten kan temperaturen godt bli ganske høy, men når blomsterknoppene strekker seg over krona, vil hard driving med temperaturer over 25 o C redusere bærstørrelsen. I blomstringa er høge temperaturer også uheldige. Da blomstringa i tunneler skjer tidlig, kan det være en god idé å kjøpe inn noen humlebol for å sikre god bestøvning. Bedre klima i tunnel. Tak over bæra er et viktig sjukdomsforebyggende tiltak. Plasttunneler er den enkleste og beste måten for å hindre direkte regn på planter og bær. Soppsjukdommen gråskimmel gir ofte store avlingstap i jordbær, og regntak det eneste tiltaket som er effektivt mot sjukdommen bortsett fra sprøyting. Å unngå regn kan også virke forebyggende mot andre soppsjukdommer. Middeltemperaturen inne i tunnelene ligger i gjennomsnitt en to grader over temperaturen ute. Det er særlig i sol og ved stor innstråling temperaturen blir høg inne i tunnelen. Når det er klart vær, kan det om natta bli minst like lav temperatur inne i tunnelene som ute. Tunneldyrking gir bedre arbeidsmiljø, jevnere kvalitet og bedre leveringssikkerhet i skiftende vær. I sol og varme kan det bli svært varmt i tunnelene, men skyggeeffekten av plasten kan også være en fordel for arbeidsmiljøet. I tette tunneler kan temperaturen bli så høg at det kan virke negativt vekst, bærstørrelse og avling. Tunnel kan gi økt angrep av mjøldogg og midd. Et lunere og varmere klima gir dessverre også gunstige vilkår for skadegjørere mellom anna midd. I tunnel er det derfor større risiko for angrep av veksthusspinnmidd og jordbærmidd, som vi likevel ofte kan kontrollere med biologisk bekjemping i form av rovmidd. Tunnelklimaet kan også føre til sterkere angrep av mjøldogg. Det er derfor viktig å velge sorter som er sterke mot denne soppen. Siden tørt og varmt klima ofte er ei utfordring i tunnel, kan et tåkeanlegg senke temperaturen i varme perioder. Slik tåke har også en god effekt mot mjøldogg og til dels mot midd, men den må brukes forsiktig. Bruke vi dette tiltaket for ofte, øker det risikoen for gråskimmel. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 23

26 Også andre klimafaktorer blir endra i tunnel i forhold til friland. Inne i tunnelene er det vindstille, det er som regel en fordel for planteveksten. Den relative fuktigheten er oftest om lag den samme inne i åpne tunneler som ute, men stillestående luft gir lettere doggfall, som reduserer fordelene med tunnelen. Plantene bruker CO 2 i fotosyntesen til å bygge opp karbohydrater. I helt tette plasttunneler kan forbruket bli så stort at CO 2 -nivået inne i tunnelen kommer under innholdet i friluft, men det er sjelden og betyr trulig lite i praksis. Plasttunneler er kostnads- og arbeidsintensive. Det er mange fordeler ved å dyrke bær i tunnel, men for å lykkes krever det samtidig større investeringer, mer arbeid og mer kunnskap enn frilandsdyrking. Investeringene er på kr/daa. Konstruksjonene har svært lang levetid, mens plastfolien må skiftes etter tre fem år. I tillegg til oppsettinga krever det også en del arbeid å legge på og ta av plastfolien. Årlige totale kostnader inklusiv arbeid er om lag kr/daa. Når vi dyrker i tunnel, må vi også gjødsle gjennom vatningssystemet. Det gir god kontroll med vatn og næring, og vi unngår vatn på plantene. Tunnelene er utsatt for vær og vind, og både plast og bøyler kan bli ødelagt av kraftig vind eller mye snø. På utsatte steder er det viktig med sterke tunneltyper og god sikring. Likevel kan det om våren komme såpass mye snø at det kan gjøre skade på tunnelene. Der det er fare for det, må vi velge tunneltyper som tåler det, og sikre at det er lett å få bort snøen. Tunnelene står ofte helt tett sammen og danner ei stor sammenhengende takflate. I perioder med mye nedbør kan vatnet samle seg på enkelte plasser og føre til erosjon om vi ikke forebygger det. Ulike tunneltyper. Den mest aktuelle typen er såkalt spanske tunneler. De har bøyler av galvaniserte rør som er festa på legger som er godt forankra i jorda. Tunnelene er 5 9 m breie og 3 5 m høge, slik at det går an å kjøre med traktor inne i tunnelene. Det finnes mange modeller, og det er viktig å være oppmerksom på hvor sterke de er mot vind og snø. Til morell er det brukt ulike plasttak med mønekonstruksjon, de kan vi også bruke i jordbær. Plastfolie finnes i ulike kvaliteter og prisklasser, og holdbarhet, styrke og lysgjennomgang kan variere etter kvaliteten. Plasten slipper gjennom prosent av lyset, lysgjennomgangen taper seg med alderen på plasten. Enkelte steder blir det fremdeles brukt lave tunneler til jordbær. Ugras Jordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset. Vi må ta knekken på flerårig ugras før planting. Ugraskampen i planteåret er avgjørende. Svart plast forenkler ugrasarbeidet. Selektive ugrasmiddel kan være effektive, men kan hemme jordbærplantene. Ugrasbekjemping representerer store kostnader i jordbærproduksjonen. Kostnadene blir ekstra store hvis vi i tillegg til å gjøre en stor manuell innsats med luking gjennom hele omløpet må ta opp feltet kort tid etter planting fordi vi ikke klarer å handtere ugrasveksten. Det er også en stor kostnad knytta til det å bruke plastdekke, ikke minst når plasten skal fjernes fra jordet etter endt omløp. Jordbærplanta plantes som radkultur og dekker dårlig mot ugras de første månedene den står i jorda. For jordbærdyrkeren er valg av strategi mot ugras i planteåret avgjørende. Lykkes vi med ugraskampen i planteåret, vil vi normalt kunne handtere ugraset i resten av omløpet på en enklere måte. Imidlertid starter ugraskampen ett til to år før feltet plantes til. Allerede da bør vi begynne å gjennomføre en ugrasstrategi spesielt mot flerårig ugras, som kan komme til å bli problematisk i planteåret og resten av omløpet. Jo mer ugras vi klarer å ta knekken på før vi planter til med jordbærplanter, jo mer vil vi kunne skåne Krypsoleie er lett å bekjempe i eng, men svært vanskelig i jordbærfelt. 24 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

27 Det kan være effektivt å bruke radrensere mot frøugras når vi kjører flere ganger i planteåret. Foto: Jørn Haslestad Det kan være aktuelt å drille opp rader om høsten for å få god effekt av falskt såbed og tidlig planting. Foto: Jørn Haslestad Det kan fort bli dyrt hvis vi sover i timen når det meste av ugraset skal handteres med handemakt. Foto: Jørn Haslestad jordbærplantene for tøff kjemisk behandling i planteåret. Ugrasstrategi før planting. Der det dyrkes ettårige kulturer, har vi gode muligheter til å tyne ugraset i god tid før vi planter jordbær. En kombinasjon av djup pløying og bruk av ugrasmidler i vekstsesongen de nærmeste åra før planting kan være avgjørende. Det er viktig at vi kjenner til ugrasfloraen på det aktuelle skiftet. På skifter med langvarig eng er det vanskeligere å forutse artssammensetninga i jorda og omfanget av frøugras. Det vil lønne seg å holde enga fri for tofrøblada ugras. Etter gammel eng bør vi ha minst ett år med en ettårig kultur som har god dekkevne (for eksempel raigras). Tidlig på høsten året før planting bør vi ha gjennomført ei sprøyting mot ugras. Er det i hovedsak grasarter vi vil bekjempe, er ulike glyfosatpreparat aktuelle. Dersom det er en variert flora av flerårige arter, bør vi vurdere ei blanding av glyfosat og et MCPA-preparat. Etter slik sprøyting på høsten må skiftet pløyes. Under tørre forhold på høsten og på lette jordarter kan vi DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 25

28 Biofilm brytes ned over tid og kan være et godt alternativ til vanlig plastduk. Foto: Jørn Haslestad Ugraset venter ikke, og er temperaturen høg, blir det fort for seint å bekjempe ugraset kjemisk. Foto: Jørn Haslestad Lagt riktig kan plasten hindre jordsprut og skjerme godt mot ugras. Foto: Jørn Haslestad ei tid etter pløying (bare etter ettårige kulturer) kjøre opp driller med drillskjær der dette er den aktuelle plantemåten. På denne måten vil vi kunne starte plantearbeidet tidlig om våren, i tillegg til at vi får ta en del ugras på såkalt falskt såbed før planting. Falskt såbed innebærer at vi kan drepe ugras som spirer opp etter ei tid, der jorda har ligget i ro før planting. Kjemisk kan dette gjøres med glyfosat, men dersom vi skal plante på plastdekte driller, vil også utlegging av plasten i god tid før planting hemme oppspiringa av ugrasfrø. Ved fuktige forhold er det lett å kjøre i stykker plantefeltet, og lavt marktrykk kan være avgjørende for å få utført ugrassprøytinga i rett tid. Foto: Jørn Haslestad Kjemisk bekjemping eller jorddekke i planteåret? Når det gjelder ugrashandteringa, har vi her i landet to ulike regimer for etablering av jordbærfelt: mattekultur og plastdekke. I mattekultur planter vi på åpen jord og tyner ugraset kjemisk eller mekanisk. Planter vi på plastdekt jord, hindrer plasten mye av ugraskonkurransen. Vet vi at det er mye frøugras i jorda eller er usikre på ugrasstatusen på skiftet, kan det være fornuftig å bruke plastdekt drill. I tillegg til vanlig plast nyttes også såkalt nedbrytbar biofilm av ulike tykkelser. 26 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

29 Mattekultur. Straks plantene er planta i en mattekultur, er ugraskampen i gang. Har vi brukt metoden med falskt såbed før planting, har vi tatt en del av ugraset som spirer, men ugraset vil fortsette å spire på ny utover i vekstsesongen. Vi bekjemper dette ugraset i en mattekultur kjemisk med en kombinasjon av jord- og bladherbicider. Allerede tre fem dager etter planting er det aktuelt med første runde med et jordherbicid for å stanse oppspiringa av ugras. Planter vi tidlig om våren, vil oppspiringa gå saktere, og vi har derfor litt bedre tid på bekjempinga enn når temperaturen er høy. Tommelfingerregelen ved kjemisk bekjemping er å bruke lave doser i flere omganger. Effekten kan da bli god hvis ugraset er smått av vekst. All bruk av ugrasmidler påvirker jordbærplantene i større eller mindre grad, og lave doser er mer skånsomme slik. Fordi mesteparten av oppspiringa av ugraset skjer de første fem seks ukene etter planting, må vi legge opp til tre fire runder med sprøyting med lave doser i denne perioden. Mekanisk bekjemping er også mulig, og med spesialutvikla radrensere kan vi handtere mye ugras i planteåret. Vi må da legge opp til å kjøre radrenseren i flere omganger under tørre forhold. Er det mye nedbør, kan det fungere dårlig å bruke radrenser fordi vi ikke får bekjempa ugraset når vi må. På den andre sida blir ikke jordbærplanta utsatt for veksthemming av kjemiske midler. Det er mulig å kombinere kjemisk og mekanisk bekjemping, men da må vi være forsiktige med jordherbicidene, siden de vil kunne arbeides lenger ned i jorda og skade røttene på jordbærplantene. Radrenser fungerer best på lett jord med lite stein. Når vi planter i mattekultur, er det vanlig å bruke halm som dekkmateriale mellom radene. Halm hindrer jordsprut på bæra i høsteåra, men den virker også dempende på ugrasspiringa. Halmen legges enten seint på høsten i planteåret eller tidlig om våren året etter. Vi bør ikke legge på halm før vi har fått knekt det meste av spirende ugras i planteåret. Planter vi om våren, vil plantene ha nådd en god størrelse om høsten og er i stand til å konkurrere noe med ugraset som spirer. Når vi da dekker med halm inntil plantene (ikke over), står de godt rustet for året som kommer. Importplanter. Bruker vi produksjonsklare planter som kan gi avling i planteåret, får vi utfordringer med den kjemiske ugraskampen etter planting dersom Halmdekke både beskytter bæra mot jordsprut og demper oppspiringa av frøugras. Foto: Jørn Haslestad vi planter i mattekultur. For det første har de fleste ugrasmidlene begrensninger som gjør at vi ikke kan sprøyte etter blomstringsstart. Enkelte midler kan bare brukes etter høsting, slik at bruken av kjemiske midler er begrenset ved slik type produksjon. Plastdekke. Normalt benyttes en type plastduk med bredde tilpasset enten enkeltrad eller dobbeltrad. Som nevnt over bør vi med fordel legge plasten i god tid før vi planter for å dempe oppspiringa av ugras noe. Plasten må legges stramt, slik at den ikke blafrer over plantene etter utplanting. Når vi planter, stikker vi hull i plasten. Fordi vi bare stikker et lite hull til planta, slår det naturlig nok opp lite ugras i plantehullet. Ulempen med et lite plantehull er at planta over tid fyller denne plassen, og at det etter hvert blir for trangt til at planta kan vokse i bredden. Planteveksten hemmes, og resultatet blir at planta får dårlig rotkontakt med jorda og gir mye småbær, i tillegg til at risikoen for vinterskade øker. Vi bør derfor legge opp til å ha romslige plantehull ved planting (minst cm). Benytter vi nedbrytbar biofilm, får vi ikke dette problemet, da slik film brytes ned over tid. En ulempe med plast og biofilm er at mye vilttråkk kan skade duken, slik at vi likevel får en del ugrasoppslag i raden. Når vi bruker plastdekke, må vi normalt svi vekk utløpere og ugras inntil plastkanten langs raden. Over plastdekte rader må vi ikke bruke kjemisk ugrasbekjemping, da ugrasmiddelet kan renne ned i plantehulla og gi overdosering og skader på plantene. Unntaket er grasmidler mot kveke og tunrapp. Ugras i plantehullet må normalt lukes. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 27

30 Bladnematoder kan gi total misvekst i jordbærplantene. Bladstilkene blir korte og tjukke, og som regel mangler de hår. Ofte utvikler ikke blada seg i det hele tatt, men blir bare en spiss eller krok i enden av stilken. Angrep av jordbærmidd gir sterkt redusert vekst, krølla og litt stive blad. Skadedyr Jordbærmidd kan følge plantene bruk friske planter. Flygende insekter må vi bekjempe kjemisk. Det er for tida ingen effektive middel mot snutebiller. Her er med de viktigste skadedyra. Se ellers Plantevernleksikonet og identificationkeys/2015_skadedyr_i_jordbaer.pdf Jordboende nematoder (Longidorus spp., Xiphinema spp., Pratylenchus spp.) gir planter med generell mistrivsel og svak vekst. Plantene får svakt utvikla rotsystem med korte, avstumpa røtter, få siderøtter og få rothår. Godt vekstskifte, eventuelt brakking og prøvetaking av jorda før planting, er gode tiltak. Erter, havre eller tagetes i vekstskiftet har en viss effekt på noen av nematodeartene. Bladnematoder (Aphelenchoides spp.) kan gjøre stor skade i jordbær, og har vi først fått smitta planter i et felt, vil nematodene sakte spre seg til andre planter. Det er to arter bladnematoder på jordbær i Norge: A. fragariae og A. blastophthorus. Den første lever hovedsakelig på jordbær, mens den andre ofte også er å finne på vanlige ugrasarter som blant anna krypsoleie, ryllik, soleiehov, groblad, høymole og følblom. Bladnematoder gir små, deformerte blad, oppsvulma vekstpunkt og hårløse bladstilker. Angrepne planter får redusert vekst og få blomster og bær. Viktigste mottiltaket er friske planter, kort kultur og godt vekstskifte. Jordbærmidd (Phytonemus fragariae) kan redusere veksten og avlingsevnen kraftig. Midden er oval, glassklar eller lysebrun og om lag 0,25 mm lang, så vi kan derfor ikke se den uten ei god lupe. Midden lever helst på unge, sammenfolda blad. Når blada folder seg ut, blir de buklete, mørkegrønne og harde, og bladkanten blir gjerne rulla ned mot undersida. Jordbærmidd kommer helst inn i feltet med plantematerialet eller fra angrepne nabofelt. I feltet sprer de seg med vind, folk og redskap. Har vi først fått midd inn i feltet, er det vanskelig å bli kvitt. Småplantene kan renses med varmtvassbehandling eller damping før planting. Når det blir gjort riktig, kan det ta knekken på det meste av både midd og nematoder. Jordbærplantene tåler lite varme, men dypping av småplantene i vatn på 46,1 C i ti minutter er effektivt mot nematoder og midd, samtidig som det går bra med plantene. Metoden krever svært nøyaktig arbeid og erfaring. Rovmidd kan ha god virkning dersom vi setter dem ut før vi ser symptom på skade, og dersom vi ikke 28 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

31 Blad med symptom på jordbærmidd. Symptom på spinnmidd. Spinnmidd har to karakteristiske mørke flekker. Symptom på spinnmidd. bruker pyretroider. Spesielt har rovmidd god effekt i tunnel eller veksthus. Tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) kan ha god effekt mot jordbærmidd, spinnmidd og trips, og de er svært effektive som forebyggende tiltak i tunnel. Har vi først fått etablert angrep av midd, er det ofte bortkasta å sette inn rovmidd. På friland er det vanskeligere fordi klimaet er dårligere, men det kan ha god effekt å sette ut rovmidd midt på sommeren. Se NLRs veiledning for bruk av nyttedyr. Ellers kan kjemisk behandling rett etter høsting ha god effekt. Det er imidlertid kostbart å sanere jordbærmidd etter høsting, både fordi vi bør sprøyte to ganger med åtte ti dagers intervall, og fordi sprøytemidlene er dyre. Vekshusspinnmidd (Tetranychus urticae) er om lag 0,5 mm lang, grågrønn til brunrød på farge og med en karakteristisk mørk flekk på hver side. Spinnmidden lever på undersida av fullt utvikla blad. De første symptomene er gjerne lyse prikker på blada, seinere blir blada gråaktige og dekt av spinn. Spinnmidd lever på mange ulike planter, også på ugras. Smitte kan skje med plantemateriale, folk og maskiner. I varmt og tørt vær kan spinnmidden oppformere seg raskt og gjøre stor skade. I tunnel eller veksthus kan både tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris) og spinnmiddrovmidd (Phytoseiulus persimilis) ha god effekt. På friland er bare tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris) aktuell, og da bare ved god temperatur om somme- DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 29

32 Jordbærsnutebillen legger egg i knoppen og gnager nesten av stilken. Skade på rotstokken av rotsnutebillelarver. Larvene er 1 2 cm, kvite og krumme. ren. Kjemisk bekjemping er ofte nødvendig, enten før eller i blomstringa. For effektiv bekjemping er det avgjørende at sprøyteutstyret er riktig innstilt, slik at sprøytevæska avsettes på bladas underside der spinnmidden oppholder seg. Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi). Billen er svart og to fire mm lang og blir sjelden lagt merke til, men avbitte knopper syner at billen er der. Voksne biller legger egg i knoppene som de deretter biter av stenglene. Det blir da ikke utvikla blomster og bær. Sterke angrep kan gjøre svært stor skade. En del av billene kommer inn fra kantvegetasjonen, men er billen først etablert i feltet, overvintrer den der. Godt vekstskifte, korte omløp og nye felt langt unna eldre felt forhindrer de alvorligste angrepa. Ved å bruke feller med feromon kan vi få et varsel om når billen er aktiv, de settes opp ei stund før blomstring. Kjemisk bekjemping rett før blomstring og i blomstringa er mulig, men ofte lite effektiv. Rotsnutebiller (Othiorryncus sp). Det finnes mange arter av rotsnutebiller som lever på mange plantearter, men av kulturplantene er det særlig jordbærplantene som blir skadd. Billene er gråsvarte til svarte og 5 10 mm lange. Den vanligste og mest skadelige arten er veksthussnutebille (O. sulcatus). De voksne billene gnager små innsnitt på kanten av blada. Det gjør liten skade, men er et symptom på at billen er til stede i feltet. Larvene er krumme, 1 2 cm lange og som regel kvite, men kan også være brune. De lever i jorda og gnager på røttene eller rotstokkene, og ved sterke angrep kan skaden være total. For å unngå stor skade må det ikke plantes på jord der det har vært sterke angrep tidligere. Forsiktig gjødsling med nitrogen synes å være positivt mot angrep, mens bruk av plastdekke på lett jord ofte gir store angrep. Felt med angrep kan behandles med preparatet Nemasys H (Heterorhabditis bacteripphoba). Det inneholder nematoder som lever på larver av mellom anna rotsnutebiller. Det kan ofte gi god virkning på lett jord når nematodene blir vatna ut med ca stk. per plante to ganger med åtte dagers mellomrom når jordtemperaturen er over 10 C. Det kan gjøres med åkersprøyte der alle filter er fjerna. Behandlinga er relativt dyr og arbeidskrevende. Det er i dag ingen godkjente kjemiske middel som har effekt. Teger (Heteroptera). Flere tegearter kan gjøre skade i jordbær ved at de suger i blomsten, noe som fører til misforma, ofte trykk-knapp-liknende bær. «Tegebær/knartbær» er ikke salgsvare, og sterke tegeangrep kan derfor gi bortimot totalskade. Den mest vanlige tegearten som gjør skade i jordbær, er håra engtege (Lygus rugulipennis). Den flyger som regel inn fra kantvegetasjon i varmt vær, og dekking med fiberduk kan derfor være ei god hjelp for å hindre skade i nye felt. Misforma jordbær kan også ha andre årsaker enn skade av tege for eksempel dårlig pollinering, bormangel, lett frostskade, soppinfeksjon eller skade av insektlarver. Kjemisk bekjemping har som regel god effekt. 30 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

33 Jordbær skadd av teger. Bæra får trykk-knapp-form. Breitegene er store, breie og ofte fargerike. Skaden av rotsnutebiller viser seg som regel som flekker i feltet. Her er det kraftig misfarging og svak vekst 19. august. Tidlig på sommeren har plantene normal farge, men de har svak vekst og lett for visne i tørke og sol. Håra engtege er lita og gråbrun og ikke så lett oppdage i feltet. Flekkvingefruktflue (Drosophila suzukii) er en ny skadegjører som kanskje kan bli et problem også i Norge. Den ble første gang fanget på friland i feller i Norge i august Egg og larver er også påvist i importert bær til friskkonsum. Fluene er små (to tre mm) og har en mørk flekk på hver vinge. Fluene legger egg i modnende bær og frukt, og de kvite, beinløse larvene (1 4 mm) utvikler seg i frukta. Kontakt rådgivingstjenesten eller Planteklinikken dersom du mistenker at du har funnet denne skadegjøreren. Det er foreløpig usikkert hvor stor skade den kan gjøre i Norge, men produksjon etter vanlig bærsesong er mest utsatt. Vinteroverlevelsen er sannsynligvis dårlig, og flua vil derfor trenge flere generasjoner før den når skadelige nivåer. Trips er et lite (1,3 1,6 mm) insekt som lever i blomsten på mange planter mellom anna jordbær. Skade i blomsten kan gi kvalitetsfeil på bæret. Tripsskade kan føre til at skinnet på bæret blir brunfarga, tørt og kan sprekke opp. Lita jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) har status som karanteneskadegjører i Norge, alle funn skal rapporteres til Mattilsynet. Den finnes i de fleste land der det blir dyrka jordbær, men er ikke kjent som ska- DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 31

34 Flekkvingefruktflue (Drosophila suzukii). Foto: M. Francisco / Wikimedia Commons Larver av flekkvingefruktflue i bringebær. Foto: Catherine Baroffio, Agroscope Trips på kronblad av jordbær. Tripsskade gir brunfarging og sprekker i skinnet på bæret. Jordbær med tripsskade øverst, uskadde bær nederst. degjører i Norge, Sverige og Finland. Bladlusa kan bli spredd med vind eller med importerte jordbærplanter. Den største skaden bladlusa gjør, er å overføre virus. Snegler kan gjøre stor skade i jordbær. De gnager på bæra, og åkersneglene gir størst skader. Brunskogsneglen er vanligvis ikke en alvorlig skadegjører i jordbær. I fuktige år har sneglene særlig gode vilkår. Det finnes mange kjerringråd mot snegler, men de er enten lite effektive eller for arbeidskrevende i kommersiell dyrking. Det finnes flere handelspreparat av jernfosfat som har god virkning mot snegler. Jernfosfat strøs ut mellom radene før høsting. Også nyttenematoder (Phasmarhabditis hermaphrodita) har vært prøvd, men de virker som oftest for dårlig. Fugl kan gjøre betydelig skade i jordbæråkeren. Flere fuglearter gjør skade, men ulike typer måse og trost er kanskje de mest plagsomme. Det beste er å dekke med not for å hindre tap, men det er både dyrt og tungvint. Ulike typer fugleskremsel blir brukt uten at noen kan si hvor mye det hjelper. Det er mulig å skyte fugl som gjør skade, men før vi tar i bruk dette tiltaket, bør vi henvende oss til det lokale landbrukskontoret. 32 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

35 Sjukdommer Gråskimmel er den sjukdommen som gir størst avlingstap i jordbær. Fungisidresistens i gråskimmel gjør kjemisk bekjemping vanskelig. Regntak eller tunnel reduserer gråskimmelskaden til et minimum. Mjøldogg er en problematisk sjukdom i svake sorter. Den jordboende og alvorlige sjukdommen rød marg har dessverre spredd seg mange steder i landet. Her er et sammendrag om de viktigste sjukdommene på jordbær. Se ellers Plantevernleksikonet Gråskimmel (Botrytis spp.) er som regel den mest krevende sjukdommen og den som gir størst avlingstap i jordbær. Gråskimmel smitter som regel under blomstring, det er viktig kunnskap både for forebyggende tiltak og for eventuell bruk av kjemiske soppmiddel. Første symptomet er ofte en brun flekk ved hamsen enten på kart eller modne bær. Råten kan utvikle seg fort, særlig når er det varmt og fuktig. Den utvikler seg som en bløt, brun råte. Etter hvert kan det danne seg et grått mycel. Råten viser seg ofte i felt, men kan også utvikle seg fort under omsetning og er en viktig årsak til redusert holdbarhet i jordbær. Bær med synlig angrep av gråskimmel har kort holdbarhet og er ikke salgsvare. Dessuten vil selv små flekker av gråskimmel gi en ubehagelig bismak. Forebyggende tiltak: sterke sorter regntak, plasttunnel dyrking på lett jord åpne, luftige rader, enkeltrader fjerning av smittekilder som råtne bær og gammelt løv fra feltet dryppvatning moderat nitrogengjødsling Det er skilnader mellom sortene i hvor lett de blir angrepet, skadd eller ødelagt av gråskimmel, men ingen av de aktuelle sortene er resistente. Det er først og fremst voksemåte og bærform som gjør at enkelte sorter er sterkere enn andre, det er ingen kjent resistens mot gråskimmelsoppen. Sortene Honeoye, Nora og Bounty er forholdsvis sterke, mens Senga Sengana er svak mot gråskimmel. Smitte skjer først og fremst ved sporespredning til åpne blomster. Det skjer også smitte fra råtne til friske bær, så råtne bær bør fjernes fra feltet. De siste åra har det vært godkjent mange gode middel mot gråskimmel. Det har derimot vist seg at gråskimmelsoppen raskt kan utvikle resistens mot Gråskimmelangrep starter ofte i kronblad som kleber på karten. Her har angrepet starta på tre plasser samtidig. Foto. Aksel Døving Gråskimmelangrep i usprøyta forsøksrute prosent av bæra er ødelagt av gråskimmel. DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 33

36 Bær med mjøldogg er ikke salgsvare. Mjøldogg på nyplanta Polka 1. juni. flere av de virksomme stoffene. Det som er mest avgjørende for utviklinga av resistens, er det totale antallet sprøytinger. Ofte utvikler det seg resistens etter behandlinger med ett virksomt stoff. Med to sprøytinger årlig betyr det at vi har en stor grad av resistens etter ti år. Det ble gjennomført mange resistenstester her i landet sesongen 2016, de aller fleste av dem viste at gråskimmel hadde stor grad av delvis eller full resistens mot alle godkjente gråskimmelmiddel. Det ble også funnet stor grad av multiresistens, det vil si at det er resistens mot flere ulike kjemiske grupper i same soppstammen. Kjemisk behandling har derfor ingen eller sterkt redusert effekt. Det kan likevel være forskjeller fra område til område og fra felt til felt. Gamle soppmidler var som regel breispektra (multi-site), noe som ga liten risiko for resistensutvikling. Nye soppmiddel er ofte smalspektra (single-site). Det betyr at de virker på ett bestemt trinn i soppens livssyklus, og det gjør at soppen lettere kan utvikle resistens. Resistensutviklinga gjør at vi må endre strategi i gråskimmelkampen. Gråskimmelmidlene må bare brukes i blomstringa, og ikke i mer enn totalt tre fire sprøytinger. Det bør veksles mellom midlene som før. Er det konstatert stor grad av full resistens mot enkelte virksomme stoff, bør vi fjerne dem fra sprøyteplanen. Enkelte middel som er brukt mot gråskimmel, kan fremdeles ha god effekt mot mjøldogg eller lærråte, og de kan derfor være aktuelle. I tillegg er det uansett viktig med godt sprøyteutstyr, riktig sprøyteteknikk og gode rutiner. I gråskimmel betyr dette at sprøytevæska må avsettes i de åpne blomstene fra begynnende blomstring og med fire til sju dagers mellomrom etter hvert som nye blomster åpner seg utover mot full blomstring. Spesielt viktig er det å få sprøytedekning i forkant av perioder med høg gråskimmelinfeksjonsfare, det vil si regnværsperioder og perioder med høg luftfuktighet. For å redusere resistensutviklinga er det god hjelp i å fjerne råtne bær og gammelt bladverk fra feltet. Det sikreste tiltaket er likevel tunneldyrking, som hindrer nedbør på blomster og bær, og som dermed er et effektivt tiltak mot gråskimmel. Mjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) angriper særlig bladverket, men hos svake sorter og ved sterke angrep kan også bæra få mjøldogg, og slike bær er ikke salgsvare. Blada får først et grå-kvitt belegg på undersida som seinere kan bli rødaktig eller rosa, og blada vil ofte krølle seg litt opp. Friskt bladverk er avgjørende for produksjonen i planta, og sterke mjøldoggangrep går ut over vekst og trivsel. Det er stor skilnad mellom sortene når det gjelder resistens mot mjøldogg. Sortene Senga Sengana og Bounty er sterke, Polka, Florence, Honeoye og Sonata er middels, mens Zephyr, Korona, Frida og Malwina er svake. Spredervatning med små mengder én til tre ganger daglig har god effekt mot mjøldogg. Også ultrafiolett stråling har god effekt, men her må det utvikles utstyr og rutiner for praktisk bruk. Det finnes gode kjemiske middel mot mjøldogg, men det er viktig at vi også setter i verk andre tiltak for å redusere risikoen for at soppen utvikler resistens. 34 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

37 Mjøldoggsymptom i Korona. Blada ruller seg opp og kan få litt rødaktig misfarging på undersida. Lærråte i Polka. På det store bæret ser vi ei svak fargeendring på høyre side av bæret. På de andre bæra har utviklinga kommet lenger, og bæra er brune, inntørka og seige. Mjøldogg vil kunne utvikles fra tidlig om våren, så vi bør bruke forebyggende preparat på utsatte sorter ikke lenge etter at planta har begynt å utvikle blad. Tidligproduksjon i tunnel er spesielt utsatt. Lærråte (Phytophthora cactorum) kan gi råte på bæra, særlig etter kraftig regnvær eller vatning som gir jordsprut og dermed smitte på bæra. Grønne bær blir først grå-bleike og svampaktige, seinere blir Lærråte (t.v.) og gråskimmel (t.h.) i Polka. Lærråte gir kvitt mycel, mens gråskimmel gir grått mycel. de brune og tørker inn, og bæra får en bitter smak eller «medisinsmak». Som regel kan vi også kjenne den karakteristiske medisinlukta av lærråtebær. Lærråte kan likne på gråskimmel, men lærråte gir først en bleik råte og kvitt mycel, seinere blir bæra inntørka som gammalt lær. Gråskimmel gir derimot en brun, bløt råte med grått mycel. Polka er svak mot lærråte, mens Senga Sengana er sterk. Dekking av jorda med halm, plast, bark og liknende hindrer jordsprut DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 35

38 Gjennomskåret rotstokk med rotstokkråte. Visne og døde planter på grunn av rotstokkråte i Sonata. Rotstokkråte i Polka. Jordbærøyeflekk kan ødelegge bladverket på store deler av planta, og under bærmodning smitter dette også over på bæra slik at de ikke kan nyttes. Foto: Jørn Haslestad på bæra og reduserer smittefaren. Halm er sikreste tiltaket mot lærråte. Fosfitt har god forebyggende effekt mot lærråte. Det finnes også kjemiske middel med god effekt. Dryppvatning i stedet for spredervatning gir mindre sprut på bæra. En kombinasjon av flere tiltak reduserer lærråte til et lite problem. Rotstokkråte (Phytophthora cactorum) gir som navnet sier råte i rotstokken. Ved gjennomskjæring av angrepne planter viser det skadde vevet seg som et brunt område i rotstokken. Det sjuke området er skarpt avgrensa mot friskt, kvitt vev. Symptoma kan lett forveksles med frostskade, men da er det mer jevn overgang mellom dødt og friskt vev. Smitten ser ut til å finnes overalt, men angrepa er sterkest under våte forhold, og det er svært avhengig av sort. Sortene Korona, Sonata og Inga er svake, mens Senga Sengana, Florence og Honeoye er sterke. Viktigste tiltaket for å unngå smitte er romslig vekstskifte og bruk av statskontrollerte planter. Rotstokkråte er mer utbredt i pluggplanter enn i barrotsplanter. Dersom planter er smitta med rotstokkråte, ser vi ofte slike angrep i planteåret. 36 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

39 Rød marg utvikler seg som regel i forsenkninger i jordbærfeltet der det ofte er fuktigere i jorda. Sjukdommen tar raskt livet av mange planter. Foto: Jørn Haslestad. Planter smittet av rød marg vil, spesielt om våren, få den karakteristiske røde margen i røttene. Foto: Jørn Haslestad Rød marg (Phytophthora fragariae var. fragariae) er en frykta sjukdom i jordbær. Typisk symptom er den rødfarga margen i røttene. Sjukdommen hemmer rotutviklinga og viser seg ofte som flekker i feltet med svak vekst, der plantene kan dø helt ut. Særlig i nyplantinger eller førsteårsfelt kan den vise seg som flekker med visne planter. Angrepa er sterkest på dårlig drenert jord. Viktigste tiltaka er å unngå smitte med planter og jord. Romslig vekstskifte og godt drenert jord vil redusere skadene. Rød marg har de siste åra blitt mer utbredt i Norge. Viktige tiltak for å unngå smitte er å kjøpe sertifisert plantemateriale, sørge for lang avstand til smitta områder og å begrense maskinsamarbeid eller entreprenørvirksomhet. Hvilesporer av rød marg kan overleve i jorda så lenge som år. En sort som Florence ser ut til å være noe tolerant overfor rød marg. Jordbærbrunflekk (Diplocarpon earliana) viser seg som brune eller rødbrune flekker på bladoversida. Flekkene kan etter hvert flyte i hop og hele bladet blir misfarga. Hos sterke sorter som Senga Sengana DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 37

40 Junigulsjuke i Polka 22. mai Blada er som regel uregelmessig spraglete med gult som kan gå helt over i kvitt. Mangelsymptom viser nesten alltid et visst mønster. og Honeoye vil sjukdommen gjøre liten skade. Florence ser ut til å være mottakelig, uten at det er noe stort problem. Jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) kan angripe de fleste overjordiske plantedeler, også bær, men skade på bladverket er mest synlig. Angrepet viser seg på bladoversida som små rødbrune flekker som er kvite i midten. Ved sterke angrep kan flekkene flyte sammen og blada visne og tørke inn. Det kan også bli flekker på bæra, noe som skjemmer og reduserer salgsverdien. Sortene Senga Sengana og Honeoye er sterke, Korona er svak. Øyeflekk smitter ved regnsprut fra smitte i gamle blad og kan infisere nye blad allerede tidlig om våren, slik at forebyggende sprøyting i svake sorter bør skje i god tid før blomstring når planta bare har en liten bladrosett. Junigulsjuke («june-yellows») viser seg om våren eller forsommeren. Unge blad blir gule og spraglete uten noe mønster. Svake symptom forsvinner som Junigulsjuke i Polka. Planter med junigulsjuke er her sterkt hemmet i veksten. regel utover sommeren etter hvert som temperaturen stiger. Sterke angrep går ut over vekst og avling. Symptomene er sterkest ved jevnt lave temperaturer på vår og forsommer. Her i landet har vi hovedsakelig sett det i Polka de siste to tre åra. Egenskapen følger plantene og blir med fra morplante til utløperplante. Det kan også se ut til at det er forskjell på plantenes opprinnelse, selv om det er samme sort. Årsaken er ikke helt klarlagt, men ei sannsynlig forklaring er at planta har en genfeil. Som regel gjør det liten skade og smitter ikke fra plante til plante i feltet, men i felt med en stor prosent angrepne planter går det nok ut over avlinga. Uansett bør vi unngå å ta stiklinger eller småplanter fra felt med mye junigulsjuke. 38 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

41 Sprøyting og sprøyteutstyr i jordbær Vi har spesialutstyr til sprøyting mot sopp og skadedyr. Rett innstilling av utstyret er krevende og avgjørende for god effekt. Kjemisk ugrasbekjemping i planteåret er avgjørende. Jordbærplanta er utsatt for en rekke skadegjørere som kan sette hele eller deler av avlinga over styr. Det er nødvendig å rette mye oppmerksomhet mot plantevernarbeidet i produksjonen. Normalt vil et jordbærfelt bli sprøyta mellom fire og åtte ganger i vekstsesongen, avhengig av hvilke skadegjørere vi har utfordringer med. For sjukdommer sprøytes det normalt forebyggende, mens vi sprøyter mot skadedyr når forekomsten/skaden kommer over en gitt terskel. Ugraset får mest oppmerksomhet i planteåret, mens vi i høsteåra kan sprøyte noe mot ugras før blomstring og etter høsting med vanlig åkersprøyteutstyr. Innstilling av utstyret. For å få til en optimal dekning av sprøytevæska på og i plantebestandet mot sjukdommer og skadedyr bruker vi i dag traktorsprøyter med jordbærbom som påfører sprøytevæske både fra sida og ovenfra. Fordi plantebestandet utvikler seg fra våren og fram mot bærhøstinga, kan vi ikke kjøre sprøyteutstyret med den samme innstillinga gjennom hele sesongen. Vi må kan hende justere den to tre ganger. Ei justering av slikt sprøyteutstyr tar for seg: 1 dysestørrelsen (bestemmer dråpestørrelse og inntrengningskraft i plantebestandet) 2 trykket under sprøyting (bestemmer også dråpestørrelse og inntrengningskraft) 3 kjørehastigheten under sprøyting (bestemmer hvor mye væske som avsettes per meter rad) 4 dysenes avstand til jordbærplanta (for lang eller for kort avstand fra planta vil gi for dårlig avsetning på den delen av raden som hver enkelt dyse er ment å skulle dekke) 5 antall dyser per rad (en liten og kortvokst rad vil kunne dekkes av sprøytevæske med fra én til tre dyser, mens en kraftigvoksende planterad har behov for opp mot fem dyser) Dekningsmål. Når vi sprøyter i jordbær, er det ulike områder på planta vi ønsker å dekke, avhengig av hvilken skadegjører vi vil bekjempe. Generelt kan vi dele dette opp i sprøytedekning på: 1 undersida av blada (spinnmidd og mjøldogg) 2 blomstene (forebyggende sprøyting mot gråskimmel, samt mot trips) 3 oversida av blada (bladsjukdommer og ulike skadedyr) 4 ved basis av planta / uutfolda blad (jordbærmidd og mjøldogg) Sviutstyr. I tillegg til sprøyting i jordbærraden blir også arealet mellom radene sprøytet med ugrasmidler, først og fremst et svimiddel for å dempe oppslag av DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 39

42 Et sprøyteutstyr som er fleksibelt å stille inn, kan være avgjørende for å få maksimalt ut av plantevernarbeidet. Foto: Jørn Haslestad Ved bruk av skjermet sprøyteutstyr vil risikoen for avdrift reduseres. Ulempen er at vi ikke visuelt kan følge med på dysenes posisjon i forhold til. jordbærplantene under sprøytearbeidet. Foto: Jørn Haslestad Ved dyrking på mattekultur er vi avhengige av å kunne svi vekk både utløpere og ugras i mellom radene i omløpsårene med skjermet utstyr. Foto: Jørn Haslestad. 40 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

43 utløperplanter og ugras. Til dette formålet bruker vi såkalt sviutstyr med skjermer som bare fordeler sprøytevæska mellom radene. Vi svir mellom radene både vår og høst. Spesialutstyr til jordbærsprøyting leveres av noen ganske få firmaer i Norge, i tillegg til enkelte utenlandske firmaer. Enkelte dyrkere har også fått laga sitt eget utstyr som er tilpasset det radopplegget de har lagt opp til. Selve sprøytetanken og pumpa som henger bak på traktoren, kan være av et hvilket som helst standardutstyr som blir kobla til radsprøyteutstyret, fortrinnsvis foran på traktoren. Høsting, lagring, omsetning sortsvalg riktig modningsgrad forsiktig plukking og handtering nedkjøling innen to timer til 2 4 C ubrutt kjølekjede avtale med grossist nødvendig for engroslevering Biologi Under modninga skjer det ei stor endring i bæret på kort tid. Modninga i jordbær er karakterisert ved: økt i fruktstørrelse sterk økning i innholdet av fargestoffet antocyanin (rødfarging) en svak økning i etylenproduksjonen en svak økning i respirasjonen nedgang i fasthet mykere frukter økt sukkerinnhold nedgang i syreinnhold Jordbær har ei rask utvikling både i felt og etter høsting, noe som gir svært små marginer for riktig høstetidspunkt. For konsumbær er høsteintervallet to tre dager avhengig av temperaturen. Holdbarheten er også svært kort, det er snakk om få dager. Årsakene til den korte holdbarheten hos jordbær er mange. Jordbæra har høg åndingsintensitet, de er bløte slik at de tåler lite handtering og transport, i tillegg er de svært utsatt for soppsjukdommer. Brukstida er kort i jordbær, overmodning og sammenbrudd skjer fort, særlig under ugunstige lagringsvilkår. Dyrkingsmessige forhold som har betydning for kvaliteten og holdbarheten For jordbær er sortsvalget viktig for kvalitet og holdbarhet. Fasthet er avgjørende for holdbarheten, og sortsegenskapene er det som betyr mest for fastheten. Dessverre er det ofte en motsetning mellom fasthet og smak, faste sorter har som regel dårligere smak. Særlig ved omsetning gjennom grossist og butikk er holdbarheten avgjørende. Når produsenten leverer til industri eller selger direkte til forbrukeren, er smak, farge og andre bruksegenskaper viktigere enn holdbarhet og fasthet. Hvor holdbar jordbæra er, avhenger av sorten. Blant sorter som blir dyrka i Norge, er Florence, Honeoye og Sonata ganske holdbare, mens Korona, Senga Sengana og Frida er mindre holdbare. Det er et dilemma at den lite holdbare Korona er hovedsort her i landet. I andre land blir Korona bare brukt til direktesalg direkte fra dyrker til forbruker. Generelt god agronomi gir også de beste og mest holdbare bæra. Godt vekstskifte, balansert gjødsling og godt plantevern gir som regel også den beste bærkvaliteten. Også en balansert vatning er viktig for et godt resultat. Dryppvatning blir sett på som det mest gunstige for å få god kvalitet og holdbarhet, da unngår vi vatn på bær og planter. Dyrking under tak reduserer gråskimmelproblemet, noe som dermed øker holdbarheten. Plukking I tillegg til sort er modningsgraden avgjørende for hvor fast og holdbar jordbæra er. Lite modne bær er fastere, mindre utsatt for sjukdom og mer holdbare enn fullmodne. Dilemmaet er også her at fullmodne bær har bedre smak enn lite modne. Modne bær har et sukker syre-forhold som vi opplever som bedre, samtidig har modne bær også mer farge. Normalt oppfatter vi fullmodne bær med riktig farge som mer attraktive. Likevel ser vi i dagligvareomsetninga en tendens til at mørke bær oppfattes som overmodne og dermed mindre holdbare. Omsetningsledda og også mange forbrukere ønsker derfor etter hvert bær som ikke er fullmodne, selv om dette egentlig gir dårligere smak. Til sylting, safting og industri er det en stor fordel med modne bær fordi de gir bedre smak og farge. Arbeidet plukkeren ufører, er avgjørende for kvaliteten. Farge er eneste kriteriet vi har for modningsgrad i bær under plukking. Plukkerne må derfor få god opplæring og trening for å høste inn bær med jevn DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 41

44 Ulike modningsgrader av Korona (t.v.) og Sonata (t.h.). Øverste bæra er for lyse til å gi god smak. De i midten har god smak og god holdbarhet til friskkonsum Korona har her litt lys spiss, mens Sonata er dekt med rødfarge. Nederst ser vi fullmodne bær, som har best smak og kan brukes til industri eller direktesalg. Foto: Jan Karstein Henriksen 42 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

45 Reol bygget om for tvangskjøling av bær. Viftene er plassert i hylla i reolen og suger kald luft gjennom pallene. Foto. Aksel Døving modningsgrad. Det er også svært viktig at plukkeren sorterer ut bær med råte, de kan ødelegge veldig mye for omsetninga. Ved plukking er det viktig å holde i stilken for å unngå å sette fingermerker på bæret. Trykkflekker og åpne sår er inngangsport for råtesopper. Det er derfor viktig å gi plukkerne opplæring i rett plukketeknikk før plukkestart. Alle bør ha laga en plukkeinstruks som er oversatt til plukkernes språk. Det er ved mottaket at bæra lettest blir påført skader. Derfor er det strengt forbudt å plukke haug på kasser eller plukkestativ. Bæret skal bare berøres én gang, og det er når bæret løsnes fra planta. Videre må det ikke tolereres bær med lange stilker. Dette vitner om feil plukketeknikk. Kravet til bærstørrelse kan variere etter omsetningsmåte og bruksmåte for bæra, men grossistene i Norge har de siste åra hatt en minstestørrelse på 28 mm. Respirasjon og transpirasjon Friske jordbær er et levende produkt. Bær lagra ved høg temperatur har ekstremt høg respirasjon/ånding. Respirasjonen skjer pga. forbrenning av sukker. Forbrenninga bryter ned bæret, det fører til dårligere kvalitet og redusert holdbarhet, og i tillegg blir bæra mer mottakelige for sjukdom. Den sterke forbrenninga produserer varme som kan føre til merkbar temperaturstigning i kassa eller i pallen, og vi må derfor ha stor kjølekapasitet for bæra, særlig i varmt vær. Åndinga i jordbær er sterkt avhengig av temperaturen, den er om lag ti ganger så stor ved 20 C som ved 2 C. Dette viser hvor avgjørende kjølinga er for lagringsevna til jordbær. Jordbær har tynt skinn og er utsatt for uttørking under lagring og omsetning. Stor temperaturforskjell mellom bæra og fordamperen i kjølerommet kan føre til stor uttørking, og det svekker kvaliteten på bæra. Vi bør være forsiktige med å ha jordbæra for lenge på tvangskjøling. Når bæra taper vatn på denne måten, fører det til et kvalitetstap i tillegg til at bæra blir solgt etter vekt og vi da får et vekttap. Vekttapet kan være opptil ti prosent på fem DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR 43

46 dager i åpne korger, men bare to prosent i korger svøpt i PVC-folie. Med ei omsetningstid på en to dager betyr uttørkinga likevel lite i forhold til andre kvalitetstap. Temperatur Temperaturen er avgjørende for å bevare kvaliteten. Det er mange fordeler ved lav temperatur når det gjelder å bevare kvaliteten. Lav temperatur reduserer åndinga (respirasjon), og det er kanskje den viktigste, men like viktig er det at den lave temperaturen hemmer utviklinga av skadelige sopper. I tillegg er jordbæra merkbart fastere og tåler mer handtering ved lav temperatur, og dette er en faktor som har en viss betydning under handtering og transport. Plukking tidlig på morgenen mens bær og luft fremdeles er kjølig, er en stor fordel. Bæra tåler mer da. Nedkjølingsjobben er også enklere og raskere når vi får kjølig bær inn på lageret. Jordbær skal inn i skyggen og på kjøling så snart som mulig etter plukking. Rask nedkjøling etter plukking og ubrutt kjølekjede fra felt til forbruker er viktigere for bær enn for noen andre varer. For raskest mulig nedkjøling etter høsting er tvungen kjøling nødvendig, det beste er vifter som suger kaldlufta gjennom pallen. Temperaturen bør ned på rett nivå i løpet av to timer etter plukking, men bæra bør heller ikke stå lenger enn det på tvangskjøling. Jordbær kan lagres ved temperaturer ned mot null med godt resultat. Likevel kan det være grunn til å være litt forsiktig og heller ta sikte på en temperatur på 2 C. For å få kjernetemperaturen ned mot null må lufttemperaturen ned på minus, det kan gi skade dersom lufta blir blåst direkte på bæra for eksempel på toppen av pallen og nærmest fordamperen. Det er sagt at jordbærsorten Korona i praksis lett får kjøleskade, men det har likevel gått fint å lagre Korona på temperaturer ned mot null grader i forsøk. Omsetning Omsetningsmåten er like viktig som dyrkingsspørsmålene, særlig for den som er nybegynner. Ved større produksjon er det som regel bare engrosomsetning som er aktuelt, men også levering direkte til butikk kan være mulig. Grossistene krever som regel skriftlig avtale som må være på plass i god tid før sesongen. Direktesalg fra bruket eller gjennom egne utsalg gir større omsetning, men krever ei god organisering dersom man har stor produksjon og mange utsalg. Dersom det ikke er mulig å få en god avtale med omsetningsledda, er det beste trulig fremdeles å utnytte lokalmarkedet gjennom direktesalg. Litteratur Bøker Nes, A Bærdyrking. Landbruksforlaget L. O. Brandsæter, S. M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow & T. Ruissen Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak. Bioforsk og Gan Forlag. ISBN 10: D. Røen, L.O. Brandsæter, S. M. Birkenes, G. Jaastad, A. Nes, N. Trandem & A. Stensvand Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4: Frukt og bær. Bioforsk Fokus 3 (7) Bioforsk. ISBN Tidsskrifter Norsk Frukt og Bær Gartnertidende (dansk) Viola (svensk) Internett-adresser Norsk landbruksrådgiving Fagstoff om økologisk landbruk Forsking og fagstoff om jordbærdyrking Plantevernleksikonet Plantevernguiden Regelverk om planter og plantevernmiddel Prisinformasjon Bioforsk Tema Døving, A. og Haukeland. S Rotsnutebiller i økologisk jordbær. Bioforsk Tema 4(11). Døving, A. & Stensvand, A Gråskimmel i økologisk jordbærdyrking. Bioforsk Tema 4(15). Døving, A. & Henriksen, J.K Dekke som klimaforbedring i økologisk bærdyrking. Bioforsk Tema 5(5). Døving, A Jorddekke i økologisk bærdyrking. Bioforsk Tema 5(4). Døving, A., Nes, A., Myhrene, S. & Hopperstad, O Plasttunnelar for dyrking av økologisk bær. Bioforsk Tema 6(1). 44 DYRKINGSVEILEDNING JORDBÆR

47 Jordbærplantas oppbygning Strand (1994) Å få planta jordbærplanta i rett tid, på rett måte og under optimale værforhold kan være avgjørende for å få god økonomi i jordbærproduksjonen gjennom plantas omløpstid. Foto: Jørn Haslestad

48 Jordbærproduksjonen i Norge er svært sesongpreget, og det gjør jordbær til et av de viktigste symbolene på sommer. Dyrkingsmåtene er også i endring. I denne veiledninga svarer vi på de viktigste spørsmålene knytta til dyrking av jordbær på friland. Men kunnskapen i veiledninga er også gyldig for andre dyrkingsmåter. ISBN