1. Hovudmål 1: Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget s. 6

Transkript

1

2 Innhald: 0. Innleiing s Hovudmål 1: Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget s Hovudmål 2: Moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar s Hovudmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikkantar s Hovudmål 4: Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp, og andre negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast s Hovudmål 5: Ferjeavløysing skal vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandssamband er både samfunnsnyttig og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt s Hovudmål 6: Transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterlegare ned mot det nasjonale målet om berre 350 personar i 2030 s Hovudmål 7: Gang og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for betre framkome, trafikksikring, folkehelse og klima. s. 17 2

3 0. Innleiing Handlingsprogram samferdsel 2018 er vedtatt av fylkesutvalet 26. februar 2018 (sak U14/18). Handlingsprogram samferdsel er konkretiseringa av måla for innsatsområde samferdsel i Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogrammet inneheld dei viktigaste utviklingstiltaka kommande år. Fagavdelingane har i tillegg eigne verksemdsplanar med meir detaljert omtale av fylkeskommunens arbeid på dei prioriterte innsatsområda. Det regionale plansystemet Handlingsprogram samferdsel er heimla i Regional planstrategi for Møre og Romsdal Regional planstrategi gir ein oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover og prioriterte planoppgåver. Planstrategien viser også til dei nasjonale føringane som er gitt for den regionale planlegginga og korleis desse skal takast omsyn til i Møre og Romsdal. Regional planstrategi for Møre og Romsdal finn de her: I den regionale planstrategien har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Fagmeldingar, strategiar og andre planar som ikkje er utarbeidd etter krava i plan og bygningslova skal knytast til fylkesplanen gjennom handlingsprogramma. Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T84/16). Fylkesplanen gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar og forvaltningsnivå under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal og legge til rette for brei oppfølging av felles mål. Fylkesplanen har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram samferdsel er eitt av tre. Handlingsprogramma til fylkesplanen legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. Samstundes ligg det store moglegheiter innanfor dei same områda om ein lykkast med å påverke utviklinga i positiv retning. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgjande område: 3

4 Attraktive bu og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering Innanfor innsatsområde samferdsel vil det i 2018 særleg bli arbeidd med følgande prosjekt: Pilot kollektiv Campus Ålesund Bypakke Ålesund, Molde og Kristiansund Kollektivkonsept Ålesundregionen Byen som regional motor Utvikling av billegare og enklare vegkonstruksjonar Idèutvikling knytt til teknologi og mobilitetsutvikling på sjø og land Gjennomgåande Dei gjennomgåande a er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande a skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid og legge grunnlag for at fylkeskommunen skal kunne vareta sentrale formål i plan og bygningslova. Perspektiva skal vurderast for alle tiltaka i handlingsprogramma. Fylkestinget vidareførar tre gjennomgåande i fylkesplanen for : Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering Dei gjennomgåande a er symbolisert slik i Handlingsprogrammet: Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø I tillegg ligg tiltak retta mot folkehelse inne i handlingsprogram samferdsel, og er markert med følgjande symbol: Folkehelse Regionale delplanar, strategiar og fagmeldingar som skal følgast opp i Handlingsprogram samferdsel: Handlingsplan for samferdsel Kollektivstrategi Trafikktryggingsstrategi Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal Ferjestrategi Regional delplan for folkehelse Internasjonal strategi for Møre og Romsdal

5 Prosessarbeid knytt til Handlingsprogram samferdsel I 2016 i samband med ny fylkesplan , gjennomførte samferdselsavdelinga ein brei og omfattande prosess. I 2017 har prosessen av fleire grunnar vore enkel og lite omfattande. Dels fordi den var grundig og brei i Dels fordi det har vore arbeidd med å førebu ein endring av arbeidsprosessane med handlingsprogram, økonomiplan og underliggande prosessar og dokument frå Dokumentet som no blir lagt fram er derfor berre ei justering av handlingsprogrammet for I 2018 vil det blitt tatt grep som endrar både prosess og dokument for å rasjonalisere og koordinere arbeidet med ulike dokument, samt oppnå større grad av målstyring i arbeidet. Det som har vore gjennonmført i 2017 er : Heildags leiarsamling for leiinga ved samferdselsavdelinga Arbeid i alle seksjonane på samferdselsavdelinga Kontaktperson i fylkeskommunen Fylkeskommunen ved samferdselsavdelinga har ansvaret for oppfølging av alle tiltaka i dette handlingsprogrammet. Kontaktperson er Gry Halvorsen; / , gry.halvorsen@ mrfylke.no. 5

6 Hovudmål 1: Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget I 2018, som i 2017, er det tvingande nødvendig, sjølv med stramme økonomisk rammer, å tilpasse busstilbodet til samfunnsutviklinga. Tydelege prioriteringar er særs viktig i ein slik situasjon. I 2018 vil arbeid med nytt anbod for Ålesundregionen starte opp, som eit breitt anlagt arbeid der omsynet til miljøutfordringar og tekniske moglegheiter framover blir særs viktig. Det vil og bli arbeidd med informasjon, billettering og infrastruktur for kollektiv i heile fylket. Det er betring av tilbodet i Ålesund, arbeid med rutestruktur og rutetilbod i Kristiansund, og nyskaping rundt satsing på FRAM Flexx som har prioritet i Resultatmål 1 ( ): Auke kollektivandelen i Ålesund til 15%, og i Molde og Kristiansund til 10% innan 2030 Bypakkearbeid/Byen som regional motor: Gjennom betre informasjon, m.a. sanntidsinformasjon, betre billetteringsløysingar og betre transporttilbod skal tal reisande aukast med 3,5 % i Ålesund, 4,5% i Molde,3,5% Kristiansund, samt med 4,5% på FRAM Ekspress Bypakke Ålesund/Byen som regional motor: Vidareføre prosjektet Pilot kollektiv Campus Ålesund Utarbeide og legge fram sak om lokalpolitisk vedtak av bompengesøknad for bypakke Ålesund Bypakke Ålesund/Byen som regional motor: Implementere ruteendringar i Ålesund og Giske kommunar frå 01. mai 2018 som følgje av grundig arbeid i ruteendringsprosessen med rutepakke 1 Bypakke Kristiansund/Byen som regional motor: Starte arbeid med ein grundig gjennomgang av rutetilbod og rutestruktur av tilbod i Kristiansund i samband med ruteendringsprosess 2019 Bypakke Ålesund/Byen som regional motor: Utvikle ny arbeidsmetodikk for framtidig kontraktsarbeid knytt til m.a. teknologimoglegheiter, rutestruktur og miljøval gjennom prosjekt for oppstart av nytt anbod i rutepakke 1 Ålesund, Sula og Giske Ferdigstille arbeidet i samband med vurdering av ny takstmodell. Utgreiing blir levert av Møreforsking 1. halvår Gjennomføre forprosjekt for å avdekke potensiale og kva for drivarar det er avgjerande å lykkast med for å ta ei tydeleg rolle innanfor pasienttransport. Kommunane Campusgruppa Ålesund kommune SVV Kommunane Kristiansund kommune 6

7 Resultatmål 2 ( ): Oppnå ein kundetilfredsheitsskår på 70% for kundar som reiser kollektivt meir enn ein gong i månaden Betre informasjonsarbeidet knytt til avvik for buss, ferje og hurtigbåt gjennom kanalane; ny reiseplanleggar frammr.no, ny FRAM mobilapp, nye HWDskjermar/tavler, eksisterande sanntidsskilt på ferjekaier og hurtigbåtterminalar Skjerpe kvalitetssikringa av rutetider før dei kommuniserast ut i alle kanalar Gjennomføre nye opplæringsrundar av sjåførar knytt til FARA billettmaskiner, produktopplæring, samt operatørportal i nytt samhandlingsverktøy (PV) Kontraktspartane for levering av kollektivtenester må gjennomføre systematisk opplæring og handheving av krav til universell utforming. Fylkeskommunen skal følgje opp avvik ovanfor kontraktspartane på dette området Kontraktspartane Resultatmål 3 ( ): Auke FRAM Flexx reiser til innan 2022 Ferdigstille utviklingsprosjekt knytt til FRAM Flexx Starte implementering av endringar i FRAM Flexxtilbodet på grunnlag av utviklingsprosjektet knytt til FRAM Flexx Kommunane Kommunane Resultatmål 4 ( ): Gode fasilitetar på viktige terminalar, knutepunkt og haldeplassar Bypakke Ålesund/Byen som regional motor: Ferdigstille planarbeidet knytt til Gateterminal Keiser Wilhelmsgate, Campus Ålesund, og Åse sjukehus gjennom prosjektet Bypakke Ålesund/Byen som regional motor. Bypakke Ålesund/Byen som regional motor: Legge inn prioriterte framkometiltak for kollektivtrafikk langs veg mellom haldeplassane i Ålesund i bompengesak i prosjektet Bypakke Ålesund. Gjennomgå og prioritere diverse mindre tiltak knytt til haldeplassar og knutepunkt i heile fylket i tråd med satsingar i drifta av kollektivtilbodet Ferdigstille førebuingane for kjøp/anskaffing av ein strategi for terminalar, knutepunkt og haldeplassar. Ein avtale eller ein anbodskonkurranse skal vere klar i løpet av første kvartal. Universell utforming skal vere sentralt i strategien. Ålesund kommune Åse sjukehus Campusgruppa SVV Ålesund kommune SVV Konsulentmiljø 7

8 Budsjett 2018 for Resultatmål 1 I 1000 kr Investeringar: Elektronisk billettering Sanntidsinformasjon Framtidas billetteringssystem Business intelligence/datavarehus Nytt prosjekt om pasientreiser Drift: Lokale bilruter inkludert FRAM Flexx TTordninga Tilrettelagt skuleskyss Diverse samferdselsføremål* *Terminalar, FRAMkundesenter, drift av infosystem, periodebillett ungdom, billettkontrollar, marknadsarbeid, konsulentkjøp 8

9 Hovudmål 2: Moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar I 2018 vil arbeidet med autopassløysing som betalingsform i ferjetrafikken ta nye steg. Det skal ut nye anbodskontraktar, og her vil det bli arbeida med å pakke kontraktane i riktige pakker som gir fordeler for drifta. Ferjestandard vil og ha stort fokus, i samspel med sentrale styresmakter. Resultatmål 1 ( ): Ivareta Møre og Romsdal fylkeskommune sine behov i ny nasjonal ferjestandard Arbeide vidare med prosjektet om ny ferjestandard så snart ny NTPstandard er avklart. Vidareføre arbeide med pakking og utlysning av nye anbodskontraktar jmf. politisk bestilling og politisk handsaming av kravspesifikasjon Halde fram arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene. Nye anbod må ta omsyn til gjennomgåande reiser med kollektive reisemiddel Avklare statleg driftsfinansiering av mogleg ferjesamband Aure Hitra. Avvente endeleg svar frå KMD som arbeidar med saka, og rapport frå DNVGL (Tidlegare Norske Veritas) Resultatmål 2 ( ): Innføre autopass ferje på alle samband i løpet av planperioden Det er no inngått ein nasjonal kontrakt om utvikling og drift av autopassløysing for betaling på ferjer. I 2018 vil det bli arbeidd med autopassregulativet. Sjå meir info under hovudmål 1, resultatmål 2. SAavd. Budsjett 2018 for Resultatmål 2 Investeringar: I 1000 kr Drift: Fylkesvegferjedrifta Båtruter

10 Hovudmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typer trafikkantar Vedlikehaldsetterslep er framleis den største utfordringa på vegnettet. Arbeid mot sentrale styresmakter i forhold til økonomiske rammer for å oppfylle tunnellsikkerheitsforskrifta er viktig i dette biletet. I tillegg vil det bli lagt ned mykje arbeid i utbetring og miljøtilpassing av ferjekaier. Bruvedlikehald vil bli gjennomført, og utviklingsprosjekt knytt til nye teknologiløysingar for bruer vil bli vidareført. Resultatmål 1 ( ): Fjerne vedlikehaldsetterslepet etter tunnelsikkerheitsforskrifta innan 2025 Vidareføre arbeidet med kartlegge tunnelar som ikkje er omfatta av tunnelsikkerheitsforskrifta og lage plan for oppgradering Vidareføre arbeidet med utbetring av Godøytunnelen i Giske kommune etter tunnelsikkerheitsforskrifta Gjennomføre tiltak i diverse tunnellar etter inspeksjonar. Dette omfattar tunnellar som fell utanom tunnelsikkerheitsforskrifta Påverke sentrale styresmakter til å vidareføre og auke støtta til tunnelrehabilitering SVV SVV SVV Resultatmål 2 ( ): Tilpasse ferjekaiene på fylkesvegnettet til materiellet i dei nye ferjeanboda Planlegge nye ferjekaier tilpassa nytt ferjemateriell SVV Fornye/utbetre ferjekaiene i Mordalsvågen, Voksa, og Hellesylt. Ny kai og utbetra landområde på Sulesund, utbetring av kaier og tilpassing til miljøferger i sulapakken; Kaiene i Hareid, Sulesund, Magerholm og Sykkylven. Starte tiltak for utbetring av kaier i nordmørspakken; Kaiene i Seivika, Tømmervågen, Edøya, Sandvika og Hennset SVV Resultatmål 3 ( ): Være ein effektiv og tydeleg vegeigar med god eigarstyring Jobbe for at sentrale styresmakter opprettar eit eige vedlikehaldsprogram knytt til fylkesvegnettet, samt vurdere å opprette eit fylkeskommunalt programområde for tetting av vedlikehaldsetterslep Prioritere vegstrekningar for fornying/forsterking med utgangspunkt i investeringsprogram fylkesveg , SVV 10

11 ut frå auka ramme på 50 mill. kr vedteke i økonomiplan i fylkestinget i desember Gjennomføre miljø og servicetiltak; tiltak i samsvar med vattendirektivet, støyreduserande tiltak, samt tiltak for universell utforming Gjennomføre mindre utbetringstiltak på diverse bruer, samt utbetre Nerlandsøybrua i Herøy, Steinvågbrua i Ålesund, og Jensholmbrua. I tillegg sluttføre arbeid med mindre investeringar, m.a. i Kjørsvikbugen i Aure og Skarabakken i Herøy kommune. Vidareføre utviklingsprosjektet nye bruløysingar SVV SVV Budsjett 2018 for Resultatmål 3 I 1000 kr Investeringar: Mindre utbetringar ferjekaier Mindre utbetringar bruer Mindre utbetringar tunnelar Mindre utbetringar andre investeringar* Kollektivtiltak Miljø og servicetiltak Trafikktryggingstiltak Planlegging Grunnerverv Fornying/forsterking Drift: Dekkelegging og vegoppmerking Bru og ferjekaivedlikehald Div. driftskontraktar, opprydding, ferje v. ras Straumutgifter *Skilting, mindre utbetringar veg 11

12 Hovudmål 4: Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp, og andre negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast Transportsektoren er ein stor miljøsyndar, både når det gjeld utslepp, støy og arealbruk. Den beste måten å gjere noko med dette på, er å få ned behovet for reising, reise kollektivt framfor å bruke privatbil, samt å gå og sykle. Derfor er fleire av dei andre måla i dette handlingsprogrammet vel så viktige som hovudmål 4. Likevel; krav om mest mogleg miljøvennleg gjennomføring av dei reisene vi må gjere, vi medverke til eit betre klima og miljø. I 2018 vil det bli arbeida med betre prosedyrar for miljøkrav i bussanbod. Fleire ferjesamband skal vurderast i forhold til potensialet for innføring av lagog nullutsleppsteknologi, og energieffektivisering. Det vil og bli arbeidd med takstsystemet for å bruke det til styring av trafikk, og for å hente miljøvinstar. Resultatmål 1 ( ): Ta i bruk fornybar energi i transportsektoren i Møre og Romsdal Utarbeide prosedyre for utgreiing av miljøkrav i samband med utlysing av nye bussanbod Avklare potensial og kostnader for innføring av lav og nullutsleppsferjer på resterande ferjesamband i Møre og Romsdal når rapport frå DNVGL kjem Fortsette å vere ein pådrivar for å få utløyst statleg støtte til meir miljøvennleg ferjemateriell og miljøtilpassa kaier, samt vere aktiv pådrivar for at staten si overføringsramme til fylkesvegferjedrifta tek høgde for auka kostnadar både m.o.t. miljøkrav og trafikkauke Resultatmål 2 ( ): Redusere miljøskadelege utslepp frå transportsektoren vesentleg gjennom driftsavtalar på ferje, buss og hurtigbåt Vidareføre arbeidet med vurdering av fleire ferjesamband med omsyn til teknologi for energieffektivisering. Potensiale for miljøvinst samt kostnader vurderast før politisk handsaming av kravspesifikasjon. Halde fram arbeidet med tydlegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane. Avviksrapportering på ferje leggjast fram til SA. Takstane og regulativ skal vurderast, og eventuelt endrast, som ein del av grunnlaget for å nytte takstar og regulativ for å styre og balansere ferjetilbodet. (PV) Stortinget sitt krav om null/lågutslepp på ferjedrifta ved nye anbod og på moglege pilotprosjekt skal følgjast opp. Samferdselsavdelinga skal i samarbeid med Regional og næringsavdelinga arbeide for teknologisk utvikling for å fremme nullutsleppsløysingar. Hurtigbåtprosjektet mellom Trøndelag og Møre og Romsdal skal prioriterast i denne 12

13 samanheng, der lade og liggestruktur (Smøla, Tjeldbergodden er sentralt. Bypakkene/Byen som regional motor: (PV) Vere pådrivar for utviklingsprosjekt for null/lågutslepp for kollektivtrafikken Resultatmål 3 ( ): Ferdigstille minst ein Regional delplan for samordna areal og transportplanlegging Vidareføre arbeidet med delplan for samordna areal og transportplanlegging i Ålesundregionen PoA Budsjett 2018 for Resultatmål 4 Investeringar: I 1000 kr Drift: Det er ikkje økonomiske midlar knytt til resultatmål 4 i Dette er arbeid som i stor grad omhandlar å sette krav, og utarbeide gode planar, som vil resultere i betre klima og miljø. Utover dette, kan alt arbeidet med å auke kollektivtilbodet, samt tilrettelegge for gåande og syklande, karakteriserast som arbeid for betre klima og miljø. Dette arbeidet har eigne hovudmål i dette handlingsprogrammet. 13

14 Hovudmål 5: Ferjeavløysing skal vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandssamband er både samfunnsnyttig og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt I 2018 startar utbygginga av Nordøyvegen. Meir generelt er det ein sentral oppgåve å vere oppdatert på ny teknologi for fjordkryssingar, samt bruke forvaltningssystemet som er utvikla for å styre og vurdere fjordkryssingsprosjekt. Resultatmål 1 ( ): Etablere og ta i bruk prinsipp for (vurdering av og grunnlag for) prioritering av nye ferjeavløysingsprosjekt Arbeide vidare med krav til dokumentasjonsgrunnlag og berekningsmodell for prosjektfasane av ferjeavløysingsprosjekt Arbeide vidare med prosedyrar for prosjekteigarstyring av ferjeavløysingsprosjekt (PV) Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for ei utviding av perioden ein kan krevje inn bompengar ved ferjeavløysingsprosjekt på, slik at perioden kan fylgje perioden for ferjeavløysingsmidlar, som er på inntil 40 år Resultatmål 2 ( ): Ha kunnskap om, medverke til teknologiutvikling og nytte gode men rimelege metodar for fjordkryssingar Møre og Romsdal fylkeskommune skal halde seg orientert i forhold til forsking nasjonalt og internasjonalt om fjordkryssingar. (PV) Møre og Romsdal fylkeskommune skal prøve ut ny organisering og alternative tekniske løysingar for å redusere kostnadar knytt til bruer, og har som mål oppstart av ein pilot i 2018 Det førebuande arbeidet med Nordøyvegen er godt i gang. Det er planlagt utlysing av hovudentreprisen for bygging av tunnelar og bruer i februar Vår/sommar 2018 skal entreprenør for oppdraget veljast. Byggearbeidet vil starte opp i løpet av hausten SVV Budsjett 2018 for Resultatmål 5 I 1000 kr Investeringar: Fv 659 Nordøyvegen Drift: 14

15 Hovudmål 6: Transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterlegare ned mot det nasjonale målet om berre 350 personar i 2030 Trafikktryggingsarbeidet gir gode resultat, både i forhold til fysisk utforming av trafikksystemet, og i forhold til haldningsskapande arbeid. Trafikkåtferda til den enkelte viser seg å være svært viktig for trafikktrygginga. I 2018 vil fleire av dei gode tiltaka mot barn og unge bli vidareført, noko er justert etter å ha hausta erfaringar. Trafikkfarlege punkt vil bli utbetra. Trafikktrygging i planarbeid er også svært sentralt for å legge opp til minst mogleg ulykker i nye prosjekt allereie frå starten. Resultatmål 1 ( ): Planlegging og utforming av vegnett og tilstøtande areal skal gi trafikantane auka tryggleik Rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom TSinspeksjonar og gjennom å eigen post i økonomiplana (Eiga politisk sak om mindre ts tiltak ) Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a : gjennom nasjonal tiltaksplan for sikkerhet på veg gjennom kommunale planar gjennom eigne planar Vidareføre arbeidet med trafikktryggleikstiltak på Furneskrysset i Sula. SVV PoA SVV Resultatmål 2 ( ): Planlegging og innkjøp av kollektivtenester skal medverkar til auka trafikktryggleik Vidareføre «Belteheltkampanjen», informasjon om bruk av setebelte i buss Legge inn krav om setebelte i buss i framtidige bussanbod Resultatmål 3 ( ): I samarbeid med andre aktørar skal det skapast gode haldningar til trafikkåtferd gjennom kampanjar og arbeid retta mot spesifikke grupper Barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» vil bli vidareutvikla, der fokuset nå vil vere å feste setebeltet riktig. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt» som har førestillingar rundt om i fylket blir vidareført. Jobbe for å få sykkelhjelm/reflekskampanjen i ungdomsskolen i regi av Trygg Trafikk inn i vanleg undervisning Trygg Trafikk Laffen og Kika Trygg Trafikk 16

16 Starta opp ein enklare modell av trafikktryggingsprosjektet «Rett på målgruppa» retta mot aldersgruppa 1824 år Team# i regi av Astero. Astero Budsjett 2018 for Resultatmål 6 I 1000 kr Investeringar: Rassikring Indreeide Korsmyra Diverse mindre TStiltak etter inspeksjonar Trafikksikring på Frøystadtoppen i Herøy restfinansiering Trafikksikring av Furneskrysset i Sula Drift: FTU Trafikktryggingsmidlar (50/50post)

17 Hovudmål 7: Gang og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for betre framkome, trafikksikring, folkehelse og klima. Å gå og sykle er miljøvennleg, arealeffektivt og helsefremmande. Men då må det vere trafikksikkert og fristande. I 2018 vil fleire gang og sykkelvegar bli bygd ut. Det vil vere eit spesielt fokus på planlegging og prioritering av samanhengande hovudnett for sykkel i Ålesund i samband med bypakke Ålasund, og det vil bli bygd ut sykkelparkering på fylkesvegnettet. Resultatmål 1 ( ): Fortsette å bygge ut gang og sykkelveg i ein radius av 4 km rundt grunnskule og 6 km rundt vidaregåande skule og større arbeidsplasskonsentrasjonar etter tilpassa standard Gjennomføre diverse mindre tiltak etter sykkelveginspeksjonar Prioritere nye gang/sykkelvegstrekningar for utbygging med utgangspunkt i investeringsprogram fylkesveg , ut frå auka ramme på 35 mill. kr vedteke i økonomiplan i fylkestinget i desember Jobbe for å finne gang/sykkelvegar som kan fungere godt med enklare standard SVV SVV SVV Resultatmål 2 ( ): Medverke til å bygge ut samanhengande gang og sykkelvegar i byane i samband med bypakkar for å betre framkome, endre reisemiddelfordelinga og medverke til betre folkehelse Bypakkearbeid/Byen som regional motor: Følgje opp arealplanlegginga av gang og sykkelvegar som ligg inne i planane for bypakke i Ålesund, Molde og Kristiansund SVV Kommunane Resultatmål 3 ( ): Legge til rette for sykling gjennom skilting, sykkelparkering, betre tunnelpassering, turistruter, sykling til turmål m.m. Kartlegge og prioritere strekningar og punkt for betre sykkelskilting Tilrettelegge for sykkelparkering langs fylkesveg på grunnlag av tildelte statlege midlar til sykkelparkering Kartlegge og prioritere kollektivknutepunkt der det kan og bør etablerast sykkelparkering, som del av terminal og haldeplasstrategien Påverke stat og kommune til å legge til rette for sykkelparkering og betre skilting i sine planar SVV SAavd. (SVV) SAavd. 18

18 Budsjett 2018 for Resultatmål 7 I 1000 kr Investeringar: Restfinansiering av gang og sykkelveg Almestad Gurskebotten i Sande Tiltak etter sykkelveginspeksjonar Utbygging av nye gang og sykkelvegstrekningar Drift: 19

19