Fylkesplan for Møre og Romsdal innspel frå Samferdselsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Gry Halvorsen/Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesplan for Møre og Romsdal innspel frå Samferdselsutvalet Bakgrunn Fylkesplanen er den overordna planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkesutvalet vedtok 14. mars oppstartmelding for revidering av fylkesplanen (sak U-27/16). Fylkestinget har gjennom Regional planstrategi for Møre og Romsdal vedtatt at vi skal ha ein fylkesplan, og at denne skal reviderast i løpet av Informasjon om fylkesplanen er tilgjengeleg på fylkeskommunen si nettside: Kort om gjeldande plan Gjeldande fylkesplan er bygd opp rundt fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Dei fire satsingsområda er kultur, kompetanse, samferdsel og verdiskaping. Til kvart satsingsområde er det formulert eitt hovudmål og seks til åtte resultatmål. Resultatmåla er følgde opp i årlege handlingsprogram, årleg rapportering og eit sett måleindikatorar. Handlingsprogramma er utarbeidde i samarbeid med partnarskapen og nettverka til fylkeskommunen. Dei seks gjennomgåande perspektiva er; barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, miljø og klima og internasjonalisering. Dei skal styrke fylkeskommunen si evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga. Dei skal òg styrke fylkeskommunen som planmyndigheit. Målet er at omsynet til desse perspektiva skal vere vurdert i alle planar og tiltak. Iverksettinga av perspektiva har vore bygd på sektoransvarsprinsippet, og det er utarbeidd ei handbok for korleis desse perspektiva skal følgjast opp i praksis. Sektorane rapporterer årleg korleis perspektiva er varetekne i verksemda deira. For å kunne vurdere i kva grad måla i fylkesplanen blir nådd ved utgangen av perioden, vart det utarbeidd eit sett med måleindikatorar for utviklinga på dei fire satsingsområda. Status per 2015 på desse indikatorane ligg som vedlegg til saka.

2 Føringar gitt av fylkestinget i sak T-6/16 om regional planstrategi I Regional planstrategi er følgjande føringar for arbeidet med revidering av fylkesplanen lagt: Talet på gjennomgåande perspektiv bør kuttast og må koplast betre til handlingsprogramma. Ein bør òg diskutere om inkluderingsperspektivet blir godt nok vareteke gjennom fylkesplanen, eller om det bør løftast fram i ein eigen regional delplan, ei fagmelding eller eit handlingsprogram. Det bør vurderast om ein kan sjå på satsingsområda verdiskaping og kompetanse samla. Det bør òg vurderast om fylkesplanen skal få nokre tydelegare samfunnsmål som går på tvers av satsingsområda, og der iverksettinga føreset koordinert innsats frå heile Møre og Romsdal. Integrering vil vere eit sentralt tema i arbeidet med revidering av fylkesplanen. Å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Bioøkonomi vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Miljø og klima skal framleis vere eit tema i Fylkesplan , men iverksettinga av dette blir kopla saman med Regional delplan for klima og energi. I tillegg skal høyringsinnspela til regional planstrategi som er relevante for fylkesplanen følgast opp. Nokre av innspela er på tiltaksnivå, og vil bli følgt opp i handlingsprogramma. Saka med høyringsinnspel og vurdering av desse finn de her: Døme på innspel: - Fylkeskommunen bør halde fram å prioritere tettstadsutvikling - Framtidig utvikling av fylket er avhengig at ein lukkast med å utvikle attraktive byar med urbane kvalitetar - Klima og miljø bør halde fram som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen - Bustadsosialt arbeid bør inn som tema - Det er viktig med gode strategier for utvikling av verdiskapning og kompetanse - Arbeide for å utnytte moglegheitene innanfor landbruksnæringa - Legge til rette for ei lønsam og berekraftig utvikling innafor fiskeri- og havbruksnæringa - Fylkeskommunen bør fremme satsing på fornybar energi, det offentlege som etterspør økologisk mat, ENØK i offentlege bygg, og satsing på berekraftig forbruk. Regionen bør fremme dei grøne næringane. - Kompetanseutviklinga bør understøtte fylkets næringsmessige satsingsområde, og kunne utnytte lokal særegen kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt - Kultur i utvida betydning bør framleis vere eit satsingsområde i fylkesplanen. Fylkeskommunen bør i revisjonen av sitt planarbeid løfte fram det fleirkulturelle samfunnet og kultur som ein ressurs for busetting og verdiskaping hos folk som kommer frå ulike delar av verda. - Transportstrategien for gående og syklende i Møre og Romsdal kan følgast opp med meir offensiv planlegging slik at fleire strekningar kan bli klarert til utbygging

3 - Korleis handtere den kommande veksten i delen eldre i befolkninga - Det er viktig at fylkeskommunen jobbar langt tettare med kommunane i integreringsarbeidet - Ein bør vurdere å gjere helse til eit av 4-5 hovedtema i fylkesplanen (innovasjonsområde og næringsutvikling) - Kulturell og kreativ næring er ei av verdas raskast vaksande næringar. Det bør derfor vurderast om Møre og Romsdal skal ha ein strategi for å ivareta uutnytta potensiale. - Fylkeskommunen bør prioritere gode førebyggande tiltak for folkehelsa i Møre og Romsdal, med særleg vekt på tilrettelegging for friluftsliv. - Tydelegare fokus på oppfølging av fylkeskommunen sin eigen frivilligplan og prioriteringa av innsatsen overfor frivillig sektor - Revisjon av fylkesplanen må gjere tydelige prioriteringar til fordel for fylkeskommunens rolle som aktiv regional utviklingsaktør Forslag til struktur og innhald i revidert fylkesplan Overordna prioriteringar Fylkesrådmannen ønskjer å gjere det tydeleg kva som er dei viktigaste fokusområda i kommande periode, samt følgje opp innspela til regional planstrategi om behovet for nokre tverrfaglege samfunnsmål. Han foreslår derfor å legge inn tre overordna prioriteringar i revidert fylkesplan: Integrering Omstilling Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregioner

4 Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkeskommunen skal samarbeide tett med andre samfunnsaktørar på desse områda. Han legg vidare til grunn at det i planperioden både blir utvikla og gjennomført eigne prosjekt innafor desse områda, samt at dei vert prioritert i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for. Det som allereie blir gjort på desse områda skal halde fram, og forsterkast. Målsettingar for arbeidet skal utarbeidast innafor dei enkelte prosjekt og sektorar og fylkeskommunen skal her ha ei koordinerande rolle. 1. Integrering Den store innvandringa dei seinare åra, auka fokus på «utanforskap» og likestillingsutfordringar er utgangspunkt for at INTEGRERING skal ha særeskild merksemd. Sjølv om arbeidsinnvandringa ser ut til å gå noko ned framover, aukar talet på flykningar og asylsøkjarar. - Korleis kan vi nytte innvandring som ein ressurs og raskt integrere dei i samfunnet? - Utanforskap, dei som fell utanfor korleis kan vi medverke til at færre fell utafor, og dei som gjer det kjem raskare tilbake? Korleis motverke sosial ulikskap? 2. Omstilling Deler av næringslivet står overfor store omstillingar med bakgrunn i konjunkturar og omstilling til lågutsleppssamfunnet. Samstundes pågår store strukturendingar innafor offentleg sektor, t.d. kommune-/regionreform, høgskulereform, sjukehus og ein aukande sentralisering/urbanisering i samfunnet. - Korleis legg vi til rette for auka omstillingsevne i næringslivet? - Korleis styrke nytenking og entreprenørskap? - Kva er dei beste strukturane innafor forsking og høgare utdanning for å nå våre samfunnsmål? - Korleis dempe «skadeverknadane» og forsterke vekstimpulsane som ligg i urbanisering/sentralisering? - Korleis sikre fleire statlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal? 3. Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregioner Verken innbyggarar eller næringsliv forheld seg til kommune- og fylkesgrenser i kvardagen. Integrerte og heilskaplege regionar, både når det gjeld arbeidsplassar, utdanning, servicefunksjonar, fritidstilbod, handel m.m. er ei sterk vekstkraft som skapar attraktivitet. - Korleis kan vi vidareutvikle og utvide heilskaplege regionar gjennom samordna areal- og transportplanlegging? - Korleis kan infrastruktur samferdsle, institusjonar, breiband m.m. medverke til meir attraktive regionar? - Korleis gjer vi eigen ungdom og potensielle tilflyttarar kjent med våre bu- og arbeidsmarknadsregioner? - Korleis sikrar vi ei by- og tettstadsutvikling som gir regional attraktivitet? På bakgrunn av desse prioriterte områda foreslår fylkesrådmannen følgjande visjon for Fylkesplan for Møre og Romsdal : «Eit attraktivt og omstillingsdyktig samfunn med ei høg grad av integrering»

5 Visjonen tek opp i seg at det er nokre utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar i kommande periode. Samstundes ligg det store moglegheiter innafor dei same områda om ein lykkast med å påverke utviklinga i ei positiv retning. Fylket har gode føresetnader for å få det til, med mange døme på stor omstillingsevne og god integrering. Oppfølging av dei overordna prioriteringane gjennom samferdselsområdet Integrering: Ei av fleire målsettingar med samferdsel er auka velferdsnivå, ved å ivareta ein viss moglegheit for mobilitet for alle grupper. Arbeidsinnvandring, og auke i talet på flyktningar og innvandrarar er grupper som ofte i utgangspunktet ikkje har gyldig førarkort eller disponerer bil. For å betre integreringa kan følgjande vere viktig: God tilrettelegging for gange og sykkel Eit fleksibelt kollektivtilbod i distrikta som sikrar eit minimumsnivå av mobilitet Gode og attraktive kollektivtilbod i og mellom byane Universell utforming av kollektivtilbodet for å sikre integrering av alle grupper Omstilling: I omtale av Innsatsområde Samferdsel er miljøbelastningane ved samferdsel omtala. Sektoren er ein stor årsak til klimautslepp, støv, støy og miljøbelastande arealbruk. I omstillinga mot eit lågutsleppssamfunn må samferdselssektoren medverke til: Endra reisemiddelfordeling der gange, sykkel og kollektivtransport blir valt framfor privatbil Godt og aktivt arbeid med samordna areal- og transportplanlegging over tid saman med kommunane, i form av fortetting, utbygging rundt kollektivknutepunkt m.m. Ta i bruk moglegheitene for lågare utslepp og samordning av transportarbeid som ligg i intelligente transportsystem (ITS), t.d. knytt til framdriftsteknologi, billettering, sanntidsinformasjon m.m. Her er framdriftsteknologi i maritim sektor sers viktig i forhold til fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Tydelege miljøkrav må leggast inn i alle nye anbod. Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar: Moglegheitene for effektive reiser og transport av varer og gods på vegnettet er viktig for korleis bu- og arbeidsmarknadsregionane fungerer. Arbeidsreisene inn til dei store arbeidsplasskonsentrasjonane, samt kontakten mellom byane med sterke kompetansemiljø er viktig i denne samanhengen. Samstundes må det leggast vekt på miljøvennlege løysingar sjølv om arbeidet har som mål å vidareutvikle attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar og legge til rette for effektiv transport. Kollektivtransporten vil her spele ein vesentleg rolle dersom den blir prioritert slik at tilbodet blir attraktivt nok, og spissa mot arbeidsreiser/pendling. I tillegg kan vi nytte funksjonsinndelinga av fylkesvegnettet som grunnlag for sterkare prioriteringar i forhold til utbygging, utbetring og vedlikehald som styrkar bu- og arbeidsmarknadsregionane.

6 Målstruktur Resultatmåla i gjeldande fylkesplan er til dels svært runde, og det kan derfor vere misvisande at dei nemnast resultatmål. Fylkesrådmannen foreslår derfor at vi i revidert fylkesplan tar ut hovudmålet for kvart satsingsområde (som no blir foreslått kalla innsatsområde, sjå under), og kallar det som i dag er resultatmål for hovudmål. Dette føreset at vi reduserer talet på mål til 5-6 for kvart område. Operasjonaliseringa av desse hovudmåla skal skje i handlingsprogramma, der det blir formulert meir konkrete resultatmål og tiltak. Innsatsområde Med innføring av dei overordna prioriteringane finn fylkesrådmannen det meir logisk at satsingsområda i fylkesplanen blir kalla innsatsområde. Slik fylkesplanen har fungert dei siste åtte åra har satsingsområda i stor grad svart til avdelingsstrukturen i fylkeskommunen. Dette tilseier òg at innsatsområde er eit betre omgrep. I høringsinnspela til regional planstrategi er det eit fleirtal av kommunane som støttar forslaget om å slå saman satsingsområda kompetanse og verdiskaping i fylkesplanen. Dette er følgt opp, og målsettingar for felles innsatsområde for kompetanse og verdiskaping vil bli lagt fram i høyringsutkastet til revidert fylkesplan (sjå vedlegg). Fylkesrådmannen meiner at dette vil vere eit godt grep for å koordinere den innsatsen som blir gjort på desse felta i fylkeskommunen, som har felles behov for samarbeid med regionale forskingsmiljø, næringsliv og offentlege aktørar. Det vil og vere viktig av omsyn til iverksetting av FoI-strategien for næringslivet og FoU-strategien for offentleg sektor. Samferdsel nøkkel til vekst og årsak til miljøbelastningar og risiko God samferdsel er ein føresetnad for både økonomisk vekst og velferdsauke i samfunnet. Utvikling av det totale samferdseltilbodet er ein nøkkel for attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Samstundes inneber transport store miljøbelastningar og stor risiko som må minimerast. Kollektivtrafikk Eit av dei viktigaste ansvarsområda fylkeskommunen har innanfor samferdsel, er utvikling og drift av heile kollektivtilbodet, både på innkjøp og inntektssida frå Eit godt samanhengande kollektivtilbod er ein av nøklane for å nå eit samfunn med lågare klimautslepp, betre arealbruk og meir effektiv transport. Modernisering av tilbodet gjennom t.d. nettbetaling, mobilløysingar og sanntidsinformasjon m.m. skjer gjennom merkevara FRAM. Tilbodet i byane må aukast gjennom høgare frekvens, effektive trasear og framkome, gode haldeplassar og terminalar. Fleksible tilpassa tilbod er viktig i distrikta. Ferjetrafikken Ferjetrafikken har sterk vekst, og veks meir enn vegtrafikken. Det er kapasitetsproblem i rushtrafikken på fleire samband. Utfordringa er å få auka økonomiske rammer til å betre ferjetilbodet på fleire strekningar for å gi dei reisande eit betre tilbod. Den høge trafikken kan gi grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen.

7 Her ligg det og moglegheiter i å nytte takstsystemet til å styre trafikkstrømmane, og stimulere til meir miljøvennlege reisevaner. Det er viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, som også kan danne grunnlag for å endre dei objektive kriteria som ligg til grunn for ferjenøkkelen i inntektssystemet. På denne måten vil ein i større grad ta omsyn til trafikkmengdene i ferjesambanda. I tillegg er det behov for nye ferjer fordi deler av ferjeflåten er utdatert. Transportsystem på veg Transportsystemet på veg må utviklast både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektivt og trygt framkome. Vedlikehaldsgapet på veg er stort, berekna til minst 5,6 milliardar på fylkesvegnettet, og er størst på tunnelane, bruene og ferjekaiene. Det må større økonomiske rammer og nye modellar for drift- og vedlikehald på plass for å løyse dette. Tilrettelegging for dei mjuke trafikantane er svært viktig, både ut frå eit miljøperspektiv, folkehelseperspektiv og i forhold til arealbruk. Miljøutfordringar Totale utslepp av klimagassar i Norge frå samferdsel aukar stadig, og Møre og Romsdal er ikkje noko unntak. Skal klimamåla bli innfridd, må det arbeidast målretta i samferdselssektoren. Det å få fleire til å reise kollektivt, sykle og gå, vil vere eit viktig bidrag til å få ned utsleppa, og her er det spesielt i byane vi kan skape endringar som gir effekt. God og samordna areal- og transportplanlegging er systemarbeid det er viktig å lukkast med over tid, også med tanke på bevaring av biologisk mangfald. I tillegg kan teknologiutviklinga hjelpe oss gjennom utslippsfri framdriftsteknologi, og intelligente transportsystem (såkalla ITS) som kan gi ein meir saumlaus og barrierefri transport av både personar og gods. Trafikktrygging Fylkeskommunen har ansvaret for ulykkessituasjonen på fylkesvegar- og ferjer, og arbeider med trafikktrygging i form av haldningsskapande arbeid, og i forhold til fysisk tilrettelegging. Ulykkessituasjonen svingar i forhold til tal drepne og hardt skadde per år, men tendensen er ein nedgang over tid. Haldningsarbeid, spesielt mot unge, samt fysisk trafikksikker utforming av vegnettet ser ut til å gje gode resultat. Dette arbeidet må utviklast vidare. Også i denne planperioden vil Samferdsel ha ein lengre planhorisont enn fylkesplana, fordi måla for Samferdsel byggjer på Handlingsplan Samferdsel Måla for innsatsområdet er som følgjer: 1. Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget 2. Moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikkantar 4. Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp, og andre negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast 5. Ferjeavløysing skal vurderast i tilfelle der det medverkar sterkt til attraktive regionar, er samfunnsøkonomisk forsvarleg og teknisk mogleg

8 6. Transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterlegare - ned mot det nasjonale målet om berre 350 personar i 2030 Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal konsekvensvurdere i planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen vart i si tid innført for at saksbehandlarar og avgjerdstakarar skulle vere medvetne desse omsyna. I løpet av dei siste åra har fleire av desse omsyna vorte lovpålagte. I 2011 fekk vi Folkehelselova og i 2013 kom Diskriminerings- og tilgjengelova. På miljøområdet har vi m.a. Forureiningslova, Naturmangfaldslova, Vassforskrifta og Akvakulturlova. To av desse omsyna vart vurderte som så viktige i Regional planstrategi for at dei fekk sine eigne regionale delplanar; folkehelse og klima og energi. Desse planane legg grunnlag for god oppfølging av desse viktige samfunnsomsyna. Fylkestinget har i saka om regional planstrategi vedtatt at klima og miljø skal halde fram som gjennomgåande perspektiv, men at oppfølginga skjer som del av handlingsprogrammet til Regional delplan for klima og energi. Fylkesrådmannen vil prioritere barn og unge som gjennomgåande perspektiv. Barn og unge sin trivsel er viktig for framtidig busetting i fylket. Gode oppvekst- og levekår for barn og unge er ei god investering både for den enkelte og for samfunnet. Ikkje minst er barn og unge ei viktig målgruppe for dei fylkeskommunale tenestene. Fylkeskommunen er også pålagt i plan- og bygningsloven å ivareta barn og unge sine interesser i planlegginga. Kvinner, eldre, funksjonshemma og etniske miniritetar er underrepresenterte på ei rekke samfunnsarenaer. Tiltak som sikrar inkludering, deltaking og tilgjenge for alle er viktig for å skape bulyst og trivsel. Plan- og bygningslova ( 5-1) pålegg kommunane og fylkeskommunen eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverking frå grupper som krev spesiell tilrettelegging. Fylkesrådmannen vil derfor prioritere likestilling og inkludering som gjennomgåande perspektiv. I dette ligg òg omsynet til universell utforming. Iverksetting Fylkesrådmannen legg opp til at Fylkesplan for Møre og Romsdal skal følgast opp på same måte som gjeldande fylkesplan, dvs. gjennom: - Handlingsprogram for kvart innsatsområde med årleg rullering som er kopla til økonomi- og budsjettplanen - Årleg rapportering på handlingsprogramma - Måleindikatorar for innsatsområda Handlingsprogramma og rapporteringa må ha ei form og ein detaljeringsgrad som er tenleg for dei som skal vedta desse. Fylkesrådmannen ønskjer tilbakemelding frå hovudutvala på kva som er tenleg nivå for å kunne ha tilstrekkeleg styringsinformasjon og - kontroll. Fylkesutvalet har tidlegare gitt uttrykk for at handlingsprogramma inneheld for mykje detaljar. Kan det vere aktuelt at hovudutvala får delegert mynde til å vedta handlingsprogramma? Dei overordna prioriteringane vil som nemnt tidlegare bli følgt opp gjennom samarbeid og i nettverk med andre samfunnsaktørar på desse områda. Det vil i planperioden både bli utvikla og gjennomført eigne prosjekt innafor desse områda, samt at dei vert prioritert i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for.

9 Dei gjennomgåande perspektiva skal følgjast opp i handlingsprogramma ved at det for kvart tiltak skal markerast kva gjennomgåande perspektiv som må takast omsyn til. Fylkesrådmannen legg også opp til å oppdatere Handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva. Denne vil m.a. bli nytta i opplæring i saksbehandling. Forslag til vedtak: Samferdselsutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde samferdsel for perioden : 1. Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget. 2. Moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikkantar. 4. Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp, og andre negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast. 5. Ferjeavløysing skal vurderast i tilfelle der det medverkar sterkt til attraktive regionar, er samfunnsøkonomisk forsvarleg og teknisk mogleg. 6. Transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterlegare - ned mot det nasjonale målet om berre 350 personar i Samferdselsutvalet har elles følgjande innspel til Fylkesplan for Møre og Romsdal : Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Måleindikatorar - Rapport 2015