TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

2 2 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

3 Innhold 1. Forord 4 2. Innledning Historikk Utviklingstrekk i Bodø Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune Samarbeidspartnere 6 3. Nasjonale og regionale føringer i trafikksikkerhetsarbeidet 6 4. Ulykkessituasjonen/-utviklingen i Bodø kommune Analyse av ulykkene Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader 9 5. Trafikksikker kommune Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i bodø kommune Målsetting Strategi Trafikksikkerhetstiltak i bodø kommune 11 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

4 1. Forord Revisjonen av Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan bygger bl.a. på føringene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og Nasjonal Transportplan (NTP) Føringene i disse dokumentene gir retningslinjer for trafikksikkerhetsarbeidet på regionalt og kommunalt nivå. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg bygger i stor grad på satsingsområder fra foregående plan. Nye fokusområder er bl.a. uoppmerksomhet i trafikken og trafikksikkerhet for mennesker med innvandrerbakgrunn. I NTP er det for første gang med et eget kapittel om Barnas transportplan. Det skal satses ekstra på å legge til rette for barn i trafikken ved planlegging av nye tiltak. Kommunene har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegeier har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunene har ansvar og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. De er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler. Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom eller voksen. Utfordringen for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er å få satt temaet på den politiske dagsorden. Det er viktig å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført. Mye av de fysiske trafikksikkerhetstiltakene i Bodø kommune gjennomføres i forbindelse med de store bypakkeprosjektene (beskrevet bakerst i planen). Tiltakene i denne planen retter seg derfor i stor grad inn mot «mykere» tiltak og holdningsskapende arbeid rettet inn mot ulike trafikantgrupper. Trafikksikkerhetsplanen vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune. Under sitt møte xx.xx.xx vedtok bystyret i Bodø følgende: 4 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

5 2. Innledning 2.1 Historikk Denne planen er nummer seks i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Bodø kommune. Planene har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, og dette er langt på vei oppnådd. De største utfordringene har vært forankring i alle kommunens ledd, samt finansiering av ikke-fysiske tiltak. Under utarbeidelsen av Bodø kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, og spesielt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplaner blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, Stortingsmelding : «Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering» og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utviklingstrekk i bodø Bodø er en by i vekst med betydelig bygging av leilighetsbygg, hoteller og ulike typer næringsbygg. Det er kommunens utviklingsstrategi at vi skal ha fortetting i byutviklings-området, og spesielt i sentrum. Konsekvensen av dette vil være at det blir betydelig mer folk spesielt i bykjernen. Dette vil bli en økende utfordring fremover når det gjelder trafikksikkerhet, i forhold til at det også vil generere mer trafikk av ulikt slag. Selv om det skjer et viktig arbeid med sykkelplan og tilrettelegging for økt sykling, vil det totalt sett bli en økt trafikkbelastning. På generelt grunnlag og ikke spesielt for Bodø, er det også slik, at det er grunn til å frykte et oppsving i ulykkestallene på grunn av en utvikling med flere elektriske sykler, mer rus og mer aggressiv kjøring samt høyere fart. Flere steder ser man også at økt trafikk og et mer komplekst trafikkbilde er spesielt utfordrende for enkelte trafikantgrupper. Fortettingen i sentrum fører også med seg mange eldre beboere. I mange tilfeller er det ved alvorlige trafikkulykker i sentrum involvert eldre innbyggere. Statistikken vi viser til i dette dokumentet, underbygger ellers at de unge i aldersgruppen år er de mest utsatte i trafikken. Bodø kommune har betydelig innslag av innbyggere fra andre land. Folk fra over 100 land bor i Bodø. De har i mange tilfeller med seg erfaringer fra andre trafikkulturer. Det er viktig at vi har en beredskap i forhold til dette, og bidrar til inkludering i norsk trafikkultur. Også distriktene i Bodø har sine trafikksikkerhetsutfordringer. Dette kan dreie seg om at de tekniske løsningene ikke alltid er gode nok, men også at man opplever økt trafikk i forhold til fritidstrafikk i helger samt økt turisttrafikk. Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

6 2.3 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune Trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune er forankret hos rådmannen, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden er tillagt Nærings- og utviklingsavdelingen. Tradisjonelt har dette ansvaret vært lagt til Teknisk avdeling, men kommunen ser det som viktig å styrke den tverrfaglige forankringen for trafikksikkerhetsarbeidet, og å synliggjøre at alle kommunens sektorer må ta sin naturlige del av ansvaret. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte sektorleder sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført. For å bidra til dette har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med representasjon fra avdelingene i Bodø kommune samt Trygg Trafikk. Det har i prosessen med planen vært gjennomført workshop møter med skolelederne og barnehagestyrerne, samt ledergruppa i Barne- og familieenheten i Bodø kommune. Gjennom dette har vi ønsket å sette trafikksikkerhetsarbeidet på agendaen. Vi har også på denne måten fått mange gode innspill til planen. 2.4 Samarbeidspartnere Denne planen er i hovedsak utarbeidet av egne krefter; dvs. ressurspersoner fra forskjellige avdelinger i Bodø kommune. Faglig Trafikkforum Bodø, som består av representanter fra politiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, SB Nordlandsbuss, kjøreskolene, forsikringsbransjen og flere avdelinger i Bodø kommune har fungert som en støttegruppe i arbeidet. 3. Nasjonale og regionale føringer i trafikksikkerhetsarbeidet De nasjonale og regionale føringene innen trafikksikkerhetsarbeidet legger til grunn at Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet på veg, som følge av en målrettet, tverrsektoriell, kunnskapsbasert og langsiktig innsats. Trafikkulykker utgjør likevel et betydelig samfunnsproblem, og omfanget av tapte liv er uakseptabelt. Trafikksikkerhet må derfor fortsatt ha høy prioritet, med nullvisjonen som en av hovedretningene i transportpolitikken. Det vises til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene er tatt i bruk. Med et relativt lavt antall trafikkulykker blir ytterligere reduksjon i antallet drepte og hardt skadde stadig mer krevende og avhengig av økt og felles innsats fra flere offentlige aktører. Trafikkulykker vurderes som et betydelig folkehelseproblem på tross av en markant reduksjon av antallet alvorlige trafikkulykker siden Det er spesielt for unge mennesker at trafikkulykker utgjør en viktig årsak til tidlig død, helsetap og redusert livskvalitet. Regjeringen vil, i tråd med Meld. St. 19 ( ) «Folkehelsemeldingen mestring og muligheter» forsterke det tversektorielle samarbeidet for å forebygge ulykker. Det er viktig at kommunen integrerer det ulykkesforebyggende arbeidet generelt, og trafikksikkerhetsarbeidet spesielt i sitt folkehelsearbeid. De overordnede nasjonale og regionale føringene i trafikksikkerhetsarbeidet kan sammenfattes i følgende punkter: Videreføre null visjonen, maks. 350 drepte og hardt skadde i 2030 Belyse, samordne og forankre de tverrsektorielle utfordringene og behovene i trafikksikkerhetsarbeidet (TS) Styrke samordningen av forsknings- og utviklingsinnsatsen (FoU) i TS-arbeidet Økt utveksling og bedre utnyttelse av skade- og ulykkesdata Målrettet innsats mot de alvorligste ulykkestypene og risikogruppene i trafikken Ha spesielt fokus på barnas forutsetninger og behov i trafikken, styrke opplæringen Legge til rette for økt sykkelbruk: økt sikkerhet og bedre framkommelighet Kommunene blir godkjente som trafikksikre kommuner Etablere fysiske anlegg som bedrer trafikksikkerheten For mer detaljert info: se vedlegg 1. 6 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

7 4. Ulykkessituasjonen/-utviklingen i Bodø kommune 4.1 Analyse av ulykkene I den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg vises det til at etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet kom i gang rundt 1970 har det vært en svært stor reduksjon i antall ulykker og omkomne i vegtrafikken (se figur 1). Dette til tross for at trafikkarbeidet (antall kjørte kilometer per år) er mer enn tre ganger høyere enn i Det viser at et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater. Ut fra den positive trenden fra perioden før, ble måltallet for planperioden satt til 265 skadde og drepte, noe som ville medført en 15 % reduksjon fra foregående periode. Fasit for perioden ble 144. Tallene for siste fireårsperiode viser også en nedadgående tendens både i antall ulykker og antall drepte/skadde, selv om tallene er små og svinger noe. For 2017 ble det en oppgang igjen. (se figur 2). Figur 1 Antall ulykker og drepte/skadde i perioden Figur 2 Antall ulykker og drepte/skadde i perioden I figur 3 framgår det at de fleste ulykkene skjer på Riksvei 80. Andelen her er riktignok redusert fra 50 % i foregående periode. Det må antas at prosjektene i Bypakke Bodø vil bidra til å redusere denne andelen i årene som kommer. Selv om antall ulykker er gått ned, øker den relative andelen ulykker på kommunal veg derfor fra 30 til 35 %. Figur 3 Andel ulykker per veitype i perioden I likhet med landet for øvrig og foregående planperiode er de dominerende ulykkestypene sammenstøt med kjøretøy med samme kjøreretning (påkjørsel bakfra), kryssulykker samt utforkjøring (figur 3). Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

8 Figur 4 Antall ulykker per ulykkestype Figur 5 Antall skadde/drepte fordelt på aldersgrupper Figur 6 Antall ulykker og skadde/drepte per transportkategori Tallene viser at det fortsatt er bilen som står for det store antallet ulykker og det store omfang av skadde i trafikken. I forhold til disse tallene er det viktig å være klar over at det for de myke trafikantene vil være ikke ubetydelige mørketall, og at de reelle skadetallene ligger klart høyere. 8 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

9 Figur 7 Ulykkesfordeling per måned Som det fremgår av figur 6 er det - foruten juni - spesielt utover høsten at det øker på med ulykker. Det betyr at høstaksjoner i forhold til trafikksikkerhet bør være treffsikre som tiltak. 4.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader Trafikkskadene medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Disse deles inn i: a) Realøkonomiske kostnader: medisinske, materielle og administrative kostnader samt produksjonsbortfall. b) Velferdseffekten: verdien av det velferdstapet som trafikkskadde og pårørende opplever som følge av redusert livskvalitet ved tap av helse eller leveår. «Prislappen» pr. ulykke i vegtrafikken utgjør (2016 tall): Dødsulykke: 30,2 mill. kr Hardt skadd: 12,5 mill. kr Lettere skadd: kr Basert på disse tallene og statistikk for forsikringsutbetalinger kan man anslå at vegtrafikkulykkene kostet det norske samfunnet om lag 24,2 milliarder kr. i 2016 (tallene er beregnet av Transportøkonomisk Institutt - TØI). 8 personer mistet livet på vegene i Nordland i Gjennomsnittet pr. år i perioden var 9,6 omkomne, mens gjennomsnittet i perioden var 14,4. I 2017 ble det registrert 252 skadde i vegtrafikken i Nordland, fordelt på alvorlig og lettere skadde. Her finner vi ikke den samme positive utviklingen: statistikkene viser at antall ulykker med personskader har en negativ utvikling. Det må presiseres at i gruppen «lettere skadd» er det store mørketall: mindre enn 10 % av disse ulykkene blir registrert som trafikkulykker, selv om de kan medføre livsvarige lidelser og tap av livskvalitet. Med bakgrunn i disse tallene samt TØIs kostnadsberegninger utgjorde trafikkulykkenes samfunnsøkonomiske kostnader for Nordland i underkant av 720 millioner kr i I kommende 5 årsperiode vil vegtrafikkulykkene koste Nordlands samfunnet 3 3,5 milliarder samfunnsøkonomiske kroner. Det er ikke gjort noen spesifikk beregning av de samfunnsøkonomiske kostnadene for Bodø kommune, men siden antall registrerte drepte og skadde i kommunen utgjør i overkant av 14 % av det totale i Nordland kan de for Bodøs vedkommende anslås til i overkant av 100 millioner kr i Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

10 5. Trafikksikker kommune Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister som verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Bodø kommune ble Trafikksikker kommune i 2014 og jobber nå med å re-kvalifisere seg innenfor denne ordningen. Vedlegg 2 gir en grundigere innføring i Trafikksikker kommunekonseptet. 6. Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i bodø kommune 6.1 Målsetting I perioden legger vi til grunn en 30 % reduksjon i ulykkestallene forhold til foregående fireårsperiode. Dette er i samsvar med den utviklingen vi har sett i kommunen siste fireårsperiodene og vi må ha som ambisjon at den positive utviklingen videreføres. Dette innebærer at det maksimalt være 100 person i kategorien drepte og skadde i trafikken i Bodø kommune. Det var 144 i foregående periode. 6.2 Strategi I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en rekke tilstandsmål formulert som måltall. For å nå disse målene må det iverksettes tiltak. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at vi oppnår disse tilstandsmålene. Dette gjelder først og fremst på følgende områder: Økt andel bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm Redusere andelen av bilister som overskrider fartsgrensene Arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen Alle skoler er godkjent som trafikksikre skoler Alle barnehager er godkjent som trafikksikre barnehager Kommunen godkjent som trafikksikker kommune 10 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

11 7. Trafikksikkerhetstiltak i bodø kommune Oversikt over tiltak i Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Forankret, omtalt Bodø kommunes rolle som barnehageeier Bodø kommunes rolle som skoleeier Bodø kommune som ansvarlig for helse og trivsel Bodø kommunes ansvar innen kultur og fritid Bodø kommune som vegeier Bodø kommune som arbeidsgiver Innkjøp av tjenester m.m. - Sikring av barn i bil som tema på foreldremøter o.l. Barnehagesjefen a), b), c), d) - Følge opp forpliktelsene i «Trafikksikker barnehage» - godkjenningen / regodkjenningen av de kommunale barnehagene - Påvirke til at de private barnehagene blir godkjent / regodkjent som «trafikksikker barnehage» - Utarbeide en felles aldersanbefaling for barn som sykler til skolen Barnehagesjefen a), b), c), d), e) Barnehagesjefen a), b), c), d), e) Undervisningssjefen a), b) - Bruk av bilbelte skal være tema på alle klassetrinn Undervisningssjefen a), b), c), d) - Etablere «hjertesone» - trafikksikker sone rundt skolene, begrense mulighetene for bilkjøring der - Gjennomføre systematisk trafikkopplæring på sykkel, basert på ny modell, for elever på mellomtrinnet - Følge opp forpliktelsene i «Trafikksikker skole» - godkjenningen / regodkjenningen - Påse at alle skolene med elever på ungdomstrinnet har kompetanse for å tilby trafikk valgfag, inkludert trafikalt grunnkurs - Trafikksikkerhetskurs til elever og foresatte, tema på foreldremøter - Helsestasjonene skal ha fokus på sikring av barn i bil, og spesielt på at barn sitter bakovervendt til de er fire år - Helsestasjonene skal dele ut barnevognrefleks - Tilby oppfriskningskurs innen trafikksikkerhet for familiesentrene - Stimulere lag og foreninger til å gjennomføre sikker transport av barn til og fra idretts- / fritidsaktiviteter (kjøretøy, sjåfør) - Gjøre organisasjoner, lag og foreninger kjent med statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger innen trafikksikkerhet - Universell utforming av veisystemer m.m. i alle kommunale utbyggingsprosjekter Teknisk avd. a), b), c), d), e) Undervisningssjefen a), b), c), d), e) Undervisningssjefen a), b), c), d) Undervisningssjefen a), b), c) Undervisningssjefen a), b), c), d), e) Barne- og fam. enheten Barne- og fam. enheten MIND - senteret c), d) Kulturkontoret d) a), b), c), d) a), b), c), d) Kulturkontoret a), b), c) Teknisk avd. a), b), d) - Sikre godt sommer- og vintervedlikehold av gang- og sykkelveier Teknisk avd. d) - Gjennomføre vurdering og kartlegging av særlig farlig skolevei Teknisk avd. b), d) - Ta i bruk e-læringskurs i trafikksikkerhet og HMS for alle ansatte i Bodø kommune (tilgjengelig ved årsskiftet 2018 / 19) - Oppfordre alle kommunale virksomheter til å markere den årlige refleksdagen HR-kontoret a), d) HR-kontoret a), b), c), d) - Kjøpe inn refleksryggsekker til alle ansatte HR-kontoret a), b), c), d) - Ha implementert et fokus på trafikksikkerhet i retningslinjene for ansatte som bruker bil i tjenesten HR- kontoret a), d) - Fokus på bruk av bilbelte, både i bil og buss HR-kontoret a), b), c), d) - Sette AKAN på dagsorden HR-kontoret a), b) - Påvirke alle ansatte til å ferdes i trafikken med minst mulig risiko HR-kontoret a), b), c), d) - Krav om trafikksikker atferd innarbeides i dokumentene ved utlysning av anbud (transport, vei- og vedlikeholdstjenester) Innkjøpskontoret a), b), d) - Krav om alkolås ved kjøp eller leasing av nye kommunale biler Innkjøpskontoret a), b) - Stille krav om 3 punktsbelte ved leie av busser til kommunal transport Innkjøpskontoret Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

12 Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Forankret, omtalt Organisatoriske tiltak Bodø kommune som et «fyrtårn» innen trafikksikkerhet - Påvirke SB Nordlandsbuss til å utstyre alle busser med sikkerhetsbelte - Opprettholde status som trafikksikker kommune NU-avdelingen d) - Trafikksikkerhet skal være et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg - Engasjere ungdomsrådet, eldrerådet m.fl. i trafikksikkerhetsarbeidet, gjennom dialogmøter m.m. - Etablere møteplass for erfaringsdeling av trafikksikkerhetstiltak («Best Practice») d) HR-kontoret d) NU-avdelingen a), b) MIND-senteret a), b) - Se trafikksikkerhet i sammenheng med andre kommunale planer NU-avdelingen - Informasjon om andre trafikksikkerhetsaktører (Faglig Trafikkforum m.fl.) NU-avdelingen - Bruke «Bylab» for å fokusere på trafikksikkerhet NU-avdelingen - Bruke «Smart Bodø» - prosjektet som en arena for framtidsrettet FoU-basert trafikksikkerhetstenking og planlegging - Planlegge og gjennomføre program om norsk trafikk-kultur til mennesker med annen kulturell bakgrunn - Tilby påvirkningsprogram til ungdoms- og andre særlig utsatte trafikantgrupper - Utvikle eget opplæringsprogram knyttet til bruk av elektriske sykler i trafikken - Gjennomføre et prosjekt for beregning av reelle kostnader knyttet til trafikkulykker NU-avdelingen a), b) MIND-senteret a), b), c) MIND-senteret a), b), c) MIND-senteret a), b), c), d), e) MIND-senteret a), b) - Ha fokus på trafikanten i utviklingen av «Smart Bodø» MIND-senteret - Etablere MIND senteret som et regionalt kompetansesenter for trafikksikkerhet og -opplæring Forkortelser forankring: a) Meld. St. 40 ( ): Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering b) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg c) Regional transportplan for Nordland d) Trafikksikker kommune e) Barnas transportplan Rådmannen b), d) 12 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

13 VEDLEGG VEDLEGG 1: OVERORDNEDE NASJONALE OG REGIONALE DOKUMENTER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET MELD. ST. 40 ( ) TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET SAMORDNING OG ORGANISERING Hovedinnretningen på denne stortingsmeldingen er å belyse tverrsektorielle utfordringer og behov i trafikksikkerhetsarbeidet, og bidra til bedre overordet forankring og økt samordning av den framtidige innsatsen. I stortingsmeldingen presenterer regjeringen seks satsingsområder: Forankring av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå Bedre utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig samarbeid Mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser Retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata Styrket samordning av FoU innsatsen Framtidige satsingsområder innen trafikksikkerhetsarbeidet Generelt vil regjeringen videreføre en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet, en målrettet innsats mot de alvorligste ulykkestypene og en målrettet innsats mot risikogrupper. Det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet skal vektlegges. MELD: ST: 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN Regjeringen viderefører nullvisjonen og legger opp til et nytt ambisiøst etappemål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i Regjeringen vil i planperioden rette innsatsen mot følgende fem hovedområder: Sikre veger Risikoatferd i trafikken Spesielt utsatte grupper i trafikken Teknologi Tunge kjøretøy Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

14 BARNAS TRANSPORTPLAN Nasjonal transportplan inneholder for første gang et eget kapittel om Barnas transportplan. Regjeringen vil: Legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen Styrke trafikksikkerheten for barn og unge Legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet At det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging Følge opp transportetatene og Avinor når det gjelder hensynet til barn og unge i utviklingen av transportinfrastrukturen Styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole I planen presiseres det at barn og unge er dagens og framtidens trafikanter, og dette må det tas hensyn til også i overordnede planer. NASJONAL SYKKEL- OG GÅSTRATEGI Her foreslås det følgende hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen Målet om 8 prosent sykkelandel innebærer at syklingen i omfang minst må dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. Det er størst potensial i byene: der bør sykkelandelen være på prosent avhengig av lokale forhold. I tillegg foreslås det fire delmål for å konkretisere hovedmålet: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEG Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har en rekke øvrige aktører gitt innspill til planen. Planen bygger på Nasjonal transportplan og stortingsmeldingen om Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering. Formålet med tiltaksplanen er å presentere et omforent og bredt spekter av faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene. Tiltakene i tiltaksplanen skal sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP om 14 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

15 maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvilket innebærer en reduksjon på om lag 60 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for perioden REGIONAL FOLKEHELSEPLAN FOR NORDLAND ( ) Målet i denne planen er at barn og ungdom skal være rustet til å mestre livets utfordringer. De sentrale tiltakene i planen relatert til trafikksikkerhet er: Arbeide for at flere barnehager, skoler og kommuner blir trafikksikre. Delta i Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Følge opp tiltak i Regional transportplan REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR NORDLAND Planen tar utgangspunkt i fem hovedelementer: fylkesveg og fylkesferjesamband, kollektivtransport, næringstransporter, regionforstørring samt gåing og sykling. I handlingsprogrammet til planen er det egne kapitler om bl.a. trafikksikkerhet, for å løfte fram viktige tiltak innen dette sentrale området. Det er satt opp følgende delmål: Det systematiske og organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet skal styrkes Det skal satse mer på opplæring og holdningsskapende arbeid for alle trafikantgrupper Det skal etableres flere fysiske anlegg som bedrer trafikksikkerheten TRAFIKKSIKKER KOMMUNE Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Bodø kommune ble godkjent som «Trafikksikker kommune i 2016, og arbeider kontinuerlig for å ivareta forpliktelsene i denne godkjenningen. Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

16 VEDLEGG 2: TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 16 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

17 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

18 VEDLEGG 3: FYSISKE TILTAK BYPAKKE BODØ 18 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

19 Bodø kommunes Trafikksikkerhetsplan

20