Progresjonsplan for barna- innen de syv fagområdene

Transkript

1 Progresjonsplan for barna- innen de syv fagområdene Progresjonsplanen forteller hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Planen inneholder også sjekklister for de ulike alderstrinnene innen hvert fagområde Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær Barnehagen skal gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

2 Harepuser ALLER VIKTIGST for at små barn skal ha det bra, er en god voksen-barn-relasjon. Det ettåringene først og fremst trenger, er å være forankret i trygge tilknytningsrelasjoner til de vokse. Dette er selve grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. Små barn kan ikke være lang tid om gangen uten å ha tilgang på en tilknytningsperson. Det vil føre til at det blir negativt og stressende for dem. Å ha en tilknytningsperson tilgjengelig, er et basisbehov hos barn som er rundt ett år, og det må tas på alvor for at de skal ha det bra. Hva kjennetegner en positiv relasjon? Den er preget av sensitivitet, slik at hvert barn blir sett og forstått som den han/hun er, anerkjennelse basert på genuin tillit til og respekt for barnet, nærhet og varme, trygghet, stabilitet og stimulering tilpasset barnets behov og forutsetninger. Se barna, hør barna og ta de på alvor! Opplevelser Opplevelser er grunnlaget for aktiv, personlig og meningsfylt erfaring. Samt danning og omsorg både i lek og læring. Opplevelser kan knyttes til historier, fortellinger, utflukter, lek, humor eller til daglige hendelser. For eksempel «her og nå» situasjoner. De skal være meningsfylte og gi glede for det enkelte barn og barnegruppen. Vi er opptatt av at vi skal gi barna varierte opplevelser gjennom barnehagehverdagen, dagsrytmen og aktiviteter innenfor fagområdene, tradisjoner og i samspill med andre. Gode opplevelser bruker barna i leken, som igjen gir læring. Vi ser viktigheten av progresjon og at ikke alt skal oppleves det første året i barnehagen.

3 Læring Danning Omsorg Lek Rammeplanen sier at barna i barnehagen skal oppleve et miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner og annen samhandling. For at optimal læring skal finne sted må vi ta hensyn til at den: -Krever et engasjert personale som har et aktivt forhold til barns læringsprosesser. - Krever et personale som har kompetanse om barns sosiale, kognitive og emosjonelle utvikling. - Krever at personale har god kompetanse om barns lek, utvikling av lekeferdigheter, læring og ulike læringsprosesser -Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke barnas interesse. De voksne skal være gode forbilder. -Må tilpasses det enkelte barn, ut fra deres nivå, erfaringsbakgrunn og mestring. Den må i tillegg være forbundet med engasjement, motivasjon og trygghet. -Bør være praktisk knyttet til handling gjennom eksperimentering og utprøving. Barna skal få benytte sansene for å skaffe seg førstehåndserfaringer. Å utforske er barns naturlige væremåte. -Skjer i sosialt samspill. I møte med andre kan gode opplevelser og god læring finne sted. -Skal være meningsfull og skape sammenheng mellom opplevelser, lek og læring. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etiske begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Barna leker rett og slett fordi det gir dem glede. Barna møter og utforsker verden gjennom sin lekende væremåte, i tillegg til at de bearbeider inntrykk i leken. Leken kjennetegnes ved at den er: -Frivillig, lystbetont, spontan og intuitiv. - På liksom. -I leken kan alt skje, virkeligheten glir inn i fantasien. Barna kan selv skape seg sin egen verden. -Lek er motsetningen til det virkelige liv, men innebærer ofte elementer fra det virkelige livet. Gjennom leken utvikler barnet hele seg. Det være seg sosialt, motorisk, intellektuelt og personlig. Læringen i barnehagen skjer i stor grad gjennom lek. Leken har en spennende utvikling i løpet av barnehageårene, som vi engasjerer oss i og støtter oppunder. I leken legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Voksenrollen i leken er viktig. Noen barn trenger hjelp fra voksne til å komme inn i lek med andre. I andre situasjoner kan det være viktig å tilrettelegge, inspirere, observere eller delta på barnas premisser. Vi ønsker at voksne og barn skal ha en lekende holdning til tilværelsen, med mye glede og humor.

4 Kommunikasjon mellom barnehage og hjem Kommunikasjon mellom barn og personal Kommunikasjon mellom barn: I Lov om barnehager står det at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Personalet i barnehage har som mål å få til et nært og åpent samarbeid med foreldrene slik at det blir til barnas beste. Vi ønsker å legge til rette for en åpen dialog mellom hjem og barnehage hvor vi utveksler informasjon, erfaringer, og drøfter spørsmål og problemer som kan oppstå. Dette samarbeidet må bygge på gjensidig respekt, tillit og åpenhet. Vi mener at trygge foreldre gir trygge barn. For å kunne oppnå et godt samarbeid vil vi legge vekt på følgende: -Gode tilvenningsrutiner ved oppstart i barnehagen. Det er oppstartsamtaler med alle nye foreldre i løpet av den første tilvenningsuken. -I det daglige vil vi: - Ta imot barna og foreldrene om morgenen. - Gi foreldrene informasjon om hvordan barnas dag har vært ved henting. - Lage periodeplan, og sende månedsbrev. Rammeplanen har som grunnleggende utgangspunkt at barna utvikles i samspill/ kommunikasjon med andre og omgivelsene. I barnehagen er dagene preget av ulike samspillsituasjoner. Det er gjennom disse at barna får forståelse for hvordan verden er og henger sammen. Det er kvaliteten på disse samspillene som avgjør i hvor stor grad barna utvikles og lærer. Hvordan vi vil jobbe for å skape kvalitativt gode samspillsituasjoner mellom personalet og barna: -Ved å være anerkjennende voksne. En anerkjennende voksen respekterer og bekrefter barna og deres opplevelser, og gir dem rett til å ha egne følelser, tanker og oppfatninger. -Ved å være lydhøre voksne. -Ved å skape trygghet. Vi legger vekt på gode tilvenningsrutiner slik at barna skal bli trygge på seg selv i forhold til hverandre og miljøet. Videre skal vi være trygge og forutsigbare voksne i væremåte og reaksjoner. -Ved å være bevisst på hva god omsorg er. Arbeidet i barnehagen vil i stor grad bestå av situasjoner der vi som voksne utøver omsorg. -Ved å være bevisst det helhetlige læringsbegrepet. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Hvordan personalet møter barns uttrykk har stor betydning for deres læring -Ved å gi barna et positivt selvbilde. Med dette menes at barna skal ha tro på seg selv og sine ferdigheter, og hva som gjør det unikt og forskjellig fra andre. Barnehagen må gi barna den mestring, utfoldelse, de opplevelser og utfordringer som de trenger for å bli kjent med seg selv. -Ved å vise glede og humor i det daglige. Det skal være en naturlig del av kommunikasjonen å vise spontanitet, glede og humor Barna får nye og grunnleggende erfaringer ved å kommunisere med hverandre i barnehagen. Ikke minst utvikler barna sin sosiale kompetanse og sin identitet. Hvordan vi skal utvikle samspillet mellom barna: -Legge forholdene til rette for leken. -Legge forholdene til rette for at vennskapsrelasjoner skal etableres. Vi vet at en vennskapsrelasjon er preget av gjensidighet og respekt, og at den sosiale handlingsdyktigheten oppøves her. -Jobbe med gruppefølelsen på avdelingen. Alle barn er forskjellige og unike, men også betydningsfulle for hverandre. -Ha fokus på samspillsløsninger, samt være støttende i konfliktløsning. Konflikter mellom barna er naturlig. Vi skal få frem barnas synspunkter, og hjelpe dem til å finne alternative løsninger de kan akseptere. Målet er at barna skal bli selvstendige i konfliktløsningen. For å mestre det må barna få lov til å forhandle om problemet. -Gi barna gode fellesopplevelser.

5 Sosial kompetanse «Kompetanse kan betegnes som summen av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer som finnes hos den enkelte og i virksomheten som helhet», Sosial kompetanse i barnegruppen Sosial kompetanse handler om kunsten å omgås hverandre, og å mestre samspill. Forutsetning for utvikling av sosial kompetanse er at barna opplever trygghet og omsorg, samt utvikler et positivt selvbilde. Sosial kompetanse er sammen med språkutvikling noe av den viktigste lærdommen barnet kan få med seg fra barnehagen. Barna skal utvikle sine evner og forutsetninger for språklig og sosial kommunikasjon slik at de kan gå inn i lek og samspill med andre på en positiv måte. Sosial kompetanse er: -Selvhevdelse: Handler om evnen til å hevde seg i samspill på en måte som oppfattes positivt av andre. -Empati: Handler om evnen til innlevelse i andre menneskers følelser og situasjoner. -Prososial adferd: Handler om positive sosiale holdninger, samt evnen og viljen til å utføre positive, sosiale handlinger som å hjelpe andre, støtte, oppmuntre og dele. -Selvkontroll: Handler om evnen til å kunne holde litt av seg selv tilbake i samspill med andre, styring av aggresjon og impulskontroll. -Lek, humor og glede: Handler om evnen til å komme med i andres lek og kunne inkludere andre i sin lek, glede seg over småting i hverdagen, produsere humor og kunne innta en lekende og humoristisk holdning til andre barn/voksne og til omgivelsene. Vi ønsker at utvikling av sosial kompetanse skal inngå som en naturlig del av vår hverdag. Ofte tas det for gitt at barn automatisk lærer seg slike ferdigheter. Gjennom ulike situasjoner i løpet av dagen ønsker vi at dette skal læres ved hjelp av tilstedeværende og aktive voksne. Det er viktig at alle barn får muligheter til å tilegne seg sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av problematferd og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.

6 Aktive barn og voksne Barnas medvirkning Aktive barn Regelmessig fysisk aktivitet og kroppslig lek er viktig for barnas vekst og utvikling. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for mestring og motivere barna til aktivitet i ulike fysiske miljø. Hvordan vi vil arbeide for at barna skal bli fysisk aktive: -Fokus på voksenrollen -Anerkjennende, lydhøre og deltagende voksne Vi skal også være gode rollemodeller ved selv å være aktive gjennom det som skjer i løpet av dagen. -Legge til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute. - Når det gjelder turer vil vi at lengden og utfordringene på turer skal økes i takt med alder og mestringsnivå. -Utelek skal prioriteres ved å prøve å leke ute hver dag. -Selvstendighet: Vi vil motivere og legge til rette for at barna skal bli selvstendige, f.eks. i forhold til på- og avkledning, renslighet og toalett. -Legge til rette for et godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile. Aktive voksne En aktiv voksen er en som: -Er til stede i barnas lek og tilfører leken nye impulser. Inspirerer barna i for eksempel rolle-, regel- og konstruksjonslek. -Engasjerer seg, og byr på seg selv. -Er en trygg omsorgsperson som tar barna på alvor, og som barna vet de kan stole på. -Er en som har et åpent blikk, har oversikt over alle barna og ser hvert enkelt barns behov. -Viser interesse og er engasjert i det som skjer på huset generelt og avdelingen spesielt. Tar ansvar for å være oppdatert! -Hjelper, og gjør det lille ekstra uten å bli bedt om det. Tar initiativ. Tenker: En barnehage, felles barn! -Engasjerer seg i foreldrekontakt, er åpen og viser seg for foreldrene. Gir alle foreldrene tilbud om kontakt og informasjon. -Har en positiv innstilling til hverdagen. Er mot andre som en selv vil at andre skal være mot seg! -Er et godt forbilde, og opptrer profesjonelt overfor barn, foreldre og kollegaer. -Engasjerer seg i sine kollegaer, og bidrar til et godt samarbeid. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barns mulighet til medvirkning vil naturligvis øke med alderen. Det er viktig at vi er lydhøre og anerkjennende overfor barnas ønsker og behov. Vi ønsker en god balanse mellom barnas medvirkning, regler, rammer og rutiner. I de tilfellene hvor vi har blitt enige om regler, er de voksnes tydelighet viktig. Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning sier: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet». Bestemmelsen om barns rett til medvirkning krever at barnehagens personale har evne, vilje og kompetanse til å fremme, være oppmerksom på, og ta hensyn til barnas uttrykk. Hvordan vi vil arbeide for å gi barna mulighet til å medvirke: -Fokus på voksenrollen: Anerkjennende, lydhøre og aktive voksne. Vi må også sørge for å ta barnas svar på alvor. -Aktiviteter/turer: La barna være delaktige i aktiviteter og turer og planleggingen av disse. De yngste barna vil bli observert for å gi oss informasjon om ønsker og behov. -Opplevelser: Bruke temaer ut fra barnas interesser. -Lek: Vi skal gi god tid til frilek der barna selv får bestemme hva, hvor og hvem de vil leke med.

7 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST Barna leses for i bildebøker og blir fortalt korte, enkle historier. (Dialogisk lesing som metodikk) Barna blir lest for i kortere tekstbøker og blir fortalt eventyr. (Dialogisk lesing som metodikk) Barna blir lest for i lengre tekstbøker og hører mer avansert eventyr- gjenfortelle. (Dialogisk lesing som metodikk) Barnas språk støttes ved benevning, bekreftelse og gjentakelse av rett ord på det barnet gjør og ser. Barna blir kjent med ordbildet av navnet sitt. Barna skal oppleve konkreter og illustrasjoner som støtter verbalspråket og kommunikasjon- eks ved eventyrfortelling Barna oppmuntres til dialog Barna blir kjent med sanger med bevegelser og rim. Barna oppfordres til å lytte og vente på tur Barna lytter til lyder og rytmer i språket. Klappe ordlyder Barna oppmuntres til å tulle med språket. Barna får kjennskap til tall og bokstaver. Barna har gode samtalepartnere i de voksne, og det legges til rette for strukturerte barnesamtaler om innhold i hverdagen (medvirkning). Barna lærer sanger, og rim og regler. Barnas forventes å kunne lytte og vente på tur. Barna får dikte sine egne historier. (Oppdagende skriving) Barna får erfaringer med tall, bokstaver og grunnleggende begreper. Skrive navnet sitt. Barna får kjennskap til alfabetet og bokstavlydene Barna blir oppfordret til å tørre og ta ordet i en gruppe- selvstendighet. Barnas språkhumor videreutvikles (rim m.m.). Barna introduseres for begreper rundt følelser og sinnsstemninger (empatigrupper og grep om begreper fra de er Ugler til de er skoleklare) Barna (Uglene) blir introdusert for digitale hjelpemidler som PC, kamera og IPad Barna oppmuntres til å sette ord på følelser. Barna introduseres for hemmelig skrift. Barna øver på bruk av digitale hjelpemidler Barna oppfordres til i større grad å løse konflikter uten hjelp av voksne- bruke språket Barna reflekterer rundt hvordan vi snakker til/med hverandre. Vi oppmuntrer til å hevde egne meninger og lytte til andres Barna tas med på digitale prosesser.

8 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE KOMMUNIKASJON, SPRÅK & TEKST 1-2 år 3-4 år Skolestarter Har barnet blitt lest for? Hvilke bøker/eventyr Har barnet blitt lest for? Hvilke bøker/eventyr Har barnet blitt lest for? Hvilke bøker/eventyr Kan barnet gjenfortelle? Blir barnet støttet ved benevning, bekreftelse og gjentakelse på det barnet gjør og ser? Kan lytte til lyder og rytmer i språket, klappe ordlyder? Kan barnet dikte egne historier? Har hemmelig skrift minimum 3 ganger pr år(oppdagende skriving) Er barnet gjort kjent med sanger som inneholder bevegelser/rim? Hvilke? Blir barnet oppfordret til å lytte og vente på tur? Har barnet blitt introdusert for begreper rundt følelser og sinns-stemninger? Har barnet (Ugler) blitt introdusert for digitale hjelpemidler? Hvilke? Anledning? Kjennskap til å tulletøyse med språket? Har fått kjennskap til tall og bokstaver? Hvilke tall/bokstaver kan evt barnet? Kan føre en strukturert samtale? Eks: etterpå skal jeg lage middag, men først må vi på butikken. Har lært nye sanger, rim & regler hvilke? Har barnet fått erfaringer med tall, bokstaver og grunnleggende begreper? Har barnet riktig blyantgrep? Kan barnet skrive navnet sitt? Har barnet kjennskap til alfabetet og bokstavlydene? Viser barnet nonverbal kommunikasjon? Kan lytte og vente på tur? Tør barnet ta ordet i gruppen? Kan til en viss grad sette ord på egne følelser? Kan barnet rime? (også tullerime) Har begynt med hemmelig skrift? Kan barnet løse konflikter uten voksenhjelp ved å bruke språket? Har brukt ulike digitale hjelpemidler? Hvilke? Anledning? Kan barnet reflektere over hvordan vi snakker til/med hverandre? Har brukt ulike digitale hjelpemidler? Hvilke? Anledning?

9 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter KROPP BEVEGELSE MAT HELSE Barna prøver selv; spise(også med bestikk), kle på seg, gå på potte/ toalett. Uglene øver på å smøre mat og tilberede varmmat Barna får varierte smaksopplevelser Barna får tilrettelagt for fysisk utfoldelse, både ute og inne. Barna bruker naturen som en arena for varierte bevegelser i ulendt terreng. Barna blir gjort bevisste på ulike kroppsdeler Barna etablerer rutiner for håndhygiene Uglene kan begynne dotrening Barna oppmuntres til å gå på do selvøve på tørk Barna oppmuntres til å smøre mat selv, og smake på alt. Barna oppmuntres til å kle på seg selv og finne passende tøy i forhold til årstid ute og inne. Barna er med på aktiviteter og leker som skaper kroppsbevissthet; balanse, sanseopplevelser, hoppe m.m. Barna blir gjort bevisste på kroppens funksjoner. Barna blir gjort bevisste på gode holdninger og kunnskap om hygiene. Barna forventes å være selvstendige ved dobesøk, måltid og påkledning. Barna øver på å holde orden på sine egne saker Barna blir trygge på hvilke klær man bør ha på seg ute/ inne etter årstid. Barna får mulighet til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i skigåing, hoppe strikk og tau, klatring, stupe kråke m.m. Barna blir gjort bevisste på kroppens behov og et variert kosthold. Barna får kunnskap om og et forhold til personlig hygiene Barna får kunnskap om kroppen og respekt for egen og andres kropp

10 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE KROPP, BEVEGELSE, MAT & HELSE 1-2 år 3-4 år Skolestarter Forsøker barnet å spise, kle på seg, gå på potte/toalett selv? Ugler øver på å smøre selv og tilberede mat. Kan barnet gå på do selv? Kan det tørke selv? Er barnet selvstendig ved dobesøk, måltid og påkledning? Får barnet varierte smaksopplevelser? Kan barnet smøre mat selv? Smaker barnet på all mat? Kan barnet holde orden på egne saker og egen plass? Får barnet tilrettelagte aktiviteter for fysisk utfoldelse? Ute og inne? Kan barnet kle på seg selv og ha noe kunnskap om riktig tøy i forhold til årstid ute og inne. Har barnet fått mulighet til å øve på ferdigheter som skigåing, strikk/tau-hopping, klatring, stupe kråke osv? Hva bør barnet øve på? Bruker barnet naturen som en arena for varierte bevegelser i ulendt terreng? Bruker barnet barnehagens rom aktivt? Leker som skaper kroppsbevissthet, balanse, sanseopplevelser osv? Forstår barnet kroppens behov og viktigheten av et variert kosthold? Har barnet blitt gjort bevisst på ulike kroppsdeler? Er barnet bevisst på kroppens funksjoner? Har barnet kunnskap om og et forhold til personlig hygiene? Har barnet etablert rutiner for håndhygiene? Er barnet bevisst gode holdninger og kunnskap om hygiene? Har barnet kunnskap om kroppen og respekt for egen og andres kropp? Har barnet begynt med dotrening? Kan barnet selv vurdere hva det bør ha på seg i forhold til årstid ute og inne?

11 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter KUNST KULTUR KREATIVITET Barna blir introdusert for ulike materialer (sansing) Barna tilegner seg kunnskap om farger Barna beveger seg til musikk og blir kjent med bevegelsessanger Barna får erfaringer med ulike rytmer og takt. Barna blir lest for i bøker tilpasset alder Barnas kultur og kulturinntrykk, dannes først og fremst av opplevelser i barnehagen og barnehagens nærområde. Uglene går turer med lengre avstand enn Harepuser. Barna får erfaring med ulike materialer og flere teknikker Barna blir introdusert for mer avanserte bevegelsessanger og får mulighet til å leve seg inn i roller (skuespill/dramatisering) Barna uttrykker seg igjennom tegning Barna får erfaring med å kommunisere med visuelle uttrykk. Barna blir kjent med ulike kulturuttrykk, som dikt, eventyr, sang osv. Barna drar på teaterbesøk Barna utrykker tanker og opplevelser ved hjelp av ulike teknikker og materialer. Barna dramatiserer og gjenforteller eventyr og fortellinger. Barna oppmuntres i større grad til å ta ordet i grupper. Barna skaper egne historier- tegninger (ikke kun igjennom hemmelig skrift og oppdagende skriving). Barna får kunnskap om eventyrenes plass i norsk kulturtradisjon Barna får mer bakgrunnsstoff i forhold til de kulturuttrykkene de blir presentert for (informasjon om forfattere m.m.) Barna skal oppleve bruk av konkreter ved eventyr og fortellinger (eksbukkene brusekofferten)

12 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE KUNST, KULTUR & KREATIVITET 1-2 år 3-4 år Skolestarter Har barnet blitt introdusert for ulike materialer? Hvilke? Har barnet fått erfaringer med ulike materialer? Teknikker? Hvilke? Kan barnet uttrykke tanker og opplevelser ved å bruke ulike materialer og teknikker? På hvilken måte? Kan barnet bevege seg til musikk? Er barnet blitt introdusert for ulike bevegelsessanger? Kan barnet flere avanserte bevegelsessanger? Kan barnet leve seg inn i ulike roller (dramatisere) Kan barnet dramatisere og gjenfortelle eventyr og fortellinger? Har barnet fått erfaringer med ulike rytmer og takter? Kan barnet kommunisere ved hjelp av visuelle uttrykk? Kan barnet ta ordet i ulike grupper? Blir barnet lest for i bøker tilpasset alder? Hvilke? Kan barnet ulike kulturuttrykk som dikt, eventyr, sang osv? Kan barnet skape egne historier? Ikke bare gjennom oppdagende skriving. Har barnet blitt introdusert for ulike kultur og kulturuttrykk i barnehagen og dens nærområde? Hva og hvor? Har barnet vært med på teaterbesøk? Hvilke? Har barnet kunnskap om eventyrenes plass i norsk kulturtradisjon? Hvor har barnet vært med på tur? Harepuser? Ugler? Har barnet tilegnet seg kunnskap om farger? Har barnet fått tegneerfaring? Kan barnet farger? Har barnet kunnskap om bakgrunnsstoff ifh til kulturuttrykk det blir presentert for? Informasjon om forfatter osv.

13 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter NATUR MILJØ TEKNOLOGI Barna får erfaringer med årstider, vær og hvordan naturen endrer seg. Vi undrer oss ute i naturen sammen med barna. Barna får ulike sanseopplevelser gjennom naturens mangfoldighet. Barna introduseres for konstruksjonsleker og de leker med naturens elementer Uglene er noe delaktig i Grønt flagg prosesser Barna får en begynnende forståelse av begreper som omhandler de forskjellige årstidene. Barna utforsker nærmiljøets mangfoldige plante-, dyre- og insektliv. Barna får erfaring med div redskaper som brukes ute i naturen. Barna er delaktige i Grønt flagg prosjekter som grønnsakhage, miljøturer, kildesortering m.m. Barnet kan benytte naturen som lekearena Barna blir mer kjent med naturens endringer gjennom de forskjellige årstidene. Barna får nærmere kjennskap til samspill og sammenhenger i naturen. For eksempel; - hvor maten kommer fra - miljøvern og kildesortering Barna er delaktige i Grønt flagg prosjekter som grønnsakhage, miljøturer, kildesortering med mer Barnet kan benytte naturen som lekearena. Begynnende forståelse for økosystemsammenheng mellom naturens elementer

14 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE NATUR, MILJØ & TEKNOLOGI 1-2 år 3-4 år Skolestarter Har barnet fått erfaringer med årstider, vær og hvordan naturen endrer seg? Kan barnet undre seg over det som skjer i naturen? Har barnet en begynnende forståelse av begreper som omhandler de ulike årstidene? Er barnet i større grad enn før kjent med naturens endringer gjennom de ulike årstider? Har barnet fått ulike sanseopplevelser gjennom naturens mangfoldighet? Har barnet begynt å utforske nærmiljøets mangfoldige plante-, dyre- og insektliv? Har barnet større kjennskap til samspill og sammenhenger i naturen? Som for eksempel; hvor maten kommer fra? Miljøvern og kildesortering? Har barnet blitt introdusert for konstruksjonsleker? Leker barnet med naturens elementer? Hva? Har barnet en begynnende erfaring med bruk av ulike redskaper som brukes ute i naturen? Hvilke? Er barnet delaktig i Grønt Flagg prosjekter som grønnsakhage, miljøturer, kildesortering osv? Er Uglene delaktige i Grønt Flagg prosesser? Hva? Er barnet delaktig i Grønt Flagg prosjekter som grønnsakhage, miljøturer, kildesortering osv? Bruker barnet naturen som naturlig lekearena? Bruker barnet naturen som lekearena? (Klarer å bruke fantasien- kogle blir gris osv)

15 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter ANTALL ROM FORM Barna får erfaringer med ulike begreper, former og materialer. Barna får varierte sanseopplevelser Barna pusler enkle puslespill Barna blir introdusert for telling, spesielt og telleregler. Barna introduseres for førmatematiske begreper: over, under, ved siden av, mindre, større osv. Barna blir introdusert for primærfargene Barna spiller spill og har aktiviteter med ulike geometriske former og farger Barna får erfaringer med grunnleggende begreper: Over og under, eldst og yngst m.m. Barna tilegner seg kunnskap om farger og hvordan blande farger Barna får kjennskap til ukedagene, måned, år og årstider Barna skal oppleve at de voksne bruker konkreter og praktisk tilnærming Vi leker og spiller spill som forutsetter grunnleggende forståelse av begreper, former, tall og størrelsesforhold. (Kunne tallene- kanskje forstå noen sammenhenger) Færre enn- flest osv. Barna utvider repertoaret med grunnleggende begreper med for eksempel; høyre/venstre, vannrett/loddrett Barna får erfaringer med avstand, vekt og volum Barna skal ha kjennskap til ukedagene, måned, år og årstider Barna skal oppleve at de voksne bruker konkreter og praktisk tilnærming Barna bør ha noe abstrakt forståelse (se for seg og resonnere)

16 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE ANTALL, ROM & FORM 1-2 år 3-4- år Skolestarter Har barnet fått kjennskap til ulike begreper, former og materialer? Hvilke? Spiller barnet spill og har aktiviteter med ulike geometriske former og farger? Har barnet en begynnende kjennskap til ulike former og farger? Hvilke? Har barnet grunnleggende forståelse for ulike begreper, former, tall og størrelsesforhold? (matematiske begreper observasjonsskjema) Har barnet fått erfaring med ulike og varierte sanseopplevelser? Hvilke? Har barnet en begynnende forståelse for grunnleggende begreper som over/under, eldst/yngst osv.? Har barnet forståelsen av grunnleggende begreper som høyre/venstre, vannrett/loddrett? Har barnet blitt introdusert for enkle puslespill? Har barnet en begynnende forståelse? Antall brikker? Har barnet en begynnende forståelse om farger og hvordan vi blander farger for å få nye farger? Har barnet forståelse av avstand, vekt og volum? (kortere/lengre, tyngre/lettere, større/mindre osv.) Har barnet blitt introdusert for telling? Spesielt og telleregler? Har barnet en begynnende forståelse for ukedager, måned, år og årstid? Kan barnet ukedagene, månedene, år og årstider? (Ikke som i regler) Har barnet blitt introdusert for primærfargene? (Gul, blå og rød)

17 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter ETIKK RELIGION FILOSOFI Barna skal få uttrykke seg i et «undrende perspektiv» igjennom samtaler og dialog Barna oppmuntres til, og får bekreftelse på gode handlinger Barna blir sunget og lest for, i bøker og sanger med aktuelt innhold Barna blir introdusert for opplevelser og tradisjoner knyttet til merkedager og høytider Barna skal føle at vi anerkjenner/ivaretar barnets og familiens kulturelle bakgrunn og religion i samarbeid med sine foresatte igjennom hele barnehageforløpet Uglene begynner i empatigrupper som vedvarer frem til skolestart. Barnas undringer blir møtt med åpent sinn. Barna oppmuntres til å vise respekt og solidaritet overfor andre Barna reflekterer over rett og galt Barna får informasjon om hvor tradisjoner/høytider kommer fra Kjennskap til barnekonvensjonen Kjennskap til andre kulturer, religioner og livssyn tilknyttet barnehagen FN dagen Bedre kjennskap til barns rettigheter og FN s barnekonvensjon Barna får erfaringer med at forskjellighet og uenighet er ok. Barna lærer å inngå kompromisser Barna filosoferer rundt liv og død igjennom samtaler med de voksne (og andre barn) Barna får nærmere kjennskap til historien bak de ulike høytidene og tradisjonene. Kunnskap om de religionene og kulturene som er på avdelingen/ i barnehagen. FN dagen Ha kunnskap om barns rettigheter og FN s barnekonvensjoen FN dagen Presenteres for FN s barnekonvensjon

18 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE ETIKK, RELIGION & FILOSOFI 1-2 år 3-4 år Skolestarter Blir barnet oppmuntret til og får bekreftelse på gode handlinger? Hvilke gode handlinger har utmerket seg? Blir barnets undringer møtt med et åpent sinn? På hvilken måte? Hva har barnet undret seg over? Hva ble gjort? Forstår barnet at forskjellighet og uenighet er ok? Har barnet blitt sunget og lest for innenfor aktuelt innhold? Hvilke sanger og bøker? Har barnet en begynnende forståelse til å vise respekt og solidaritet overfor andre? Kan barnet inngå kompromisser? Har barnet blitt introdusert for opplevelser og tradisjoner knyttet til merkedager og høytider? Hvilke? Hva? Kan barnet en begynnende forståelse for å kunne reflektere over hva som er rett og galt? Kan barnet filosofere over liv og død igjennom samtaler med de voksne (og andre barn)? Har barnet blitt introdusert for innholdet av FN-dagen og FN s barnekonvensjon (barns rettigheter)? Har barnet en begynnende forståelse om hvor tradisjoner/høytider kommer fra? Har barnet kjennskap til historien bak de ulike høytidene og tradisjonene? Har barnet fått uttrykke seg i et «undrende perspektiv» igjennom samtaler og dialog med de voksne? Har barnet kjennskap til barnekonvensjonen? Har barnet kunnskap om de ulike religionene og kulturene som er på avdelingen/i barnehagen? Har barnet blitt introdusert for innholdet av FN-dagen og FN s barnekonvensjon (barns rettigheter)? Har barnet begynnende forståelse for innholdet av FNdagen og FN s barnekonvensjon (barns rettigheter)?

19 FAGOMRÅDE 1-2 år 3-4 år Skolestarter NÆRMILJØ SAMFUNN Barna går på tur i nærmiljø (bibliotek, gårder m.m.) Barna reiser med kollektiv transport Barna oppmuntres til å medvirke i sin egen hverdag, ved oppmerksomme voksne. Barna får erfaringer med å være ordensbarn fra de er Ugler: Være med å hente tralle og dekke bord Uglene besøker de eldre på bo- og behandlingssenteret Det skal lages «familiehus» på avdelingen Barna drar på bibliotek- og teaterturer Barnas får medvirke i egen hverdag ved at ønsker ifh til tema, lek og innhold- blir løftet opp av aktivt lyttende voksne. Barna danner en bevissthet rundt at vi er en del av et fellesskap. Hvor mange skal ha det bra da? Barna deltar i grupper på tvers av avdelingene med barn i samme alder. Barna får erfaringer med solidariske handlinger, som for eksempel gjenbruk, innsamling av brukte leker til frelsesarmeen m.m. Fortsetter besøk på bo- og behandlingssenteret Barna får opplæring i trafikkregler Barna har overnatting i barnehagen Barna har tur til Oslo før 17. mai Barns medvirkning: vi lytter oppmerksomt når de uttrykker ønsker og behov, og oppmuntrer barnas initiativ, valg av lekaktiviteter, barnesamtaler Barna får mer ansvar som ordensbarn og faddere; dekke bord, hygiene, orden, støtte sine fadderbarn i hverdagen. Barna er med i prosesser rundt grønt flagg; aktiviteter som vannprosjektet, kildesortering, miljøturer, grønnsakhage m.m. Skolebesøk og bli godt kjent med nærmiljøet og hva som finnes der (bibliotek, kulturhus, eldresenter med mer.

20 SKJEMA TIL UTFYLLING SOM TILLEGG TIL PROGRESJONSPLAN FOR BARNA INNENFOR FAGOMRÅDENE NÆRMILJØ & SAMFUNN 1-2 år 3-4 år Skolestarter Har barnet vært på turer i nærmiljøet? Bibliotek, gårder mm? Har barnet vært på turer i nærmiljøet? Bibliotek, gårder, teater mm? Har barnet vært med på trafikkopplæring? Diplom når gjennomført opplegg? Har barnet vært på turer med kollektiv transport? Får barnet medvirke i egen hverdag? I forhold til tema, lek og innhold. På hvilken måte? Har barnet vært med på overnatting i barnehagen? Hvordan gikk det? Oppmuntres barnet til å medvirke i egen hverdag? På hvilken måte? Har barnet en begynnende forståelse av at vi er i et fellesskap hvor alle skal ha det bra? Har barnet vært med på tur til Oslo før 17. Mai? Har barnet (Ugler) fått erfaring i å være ordensbarn? Deltar barnet i alderslike grupper på tvers av avdelingene? Er barnet aktivt i disse gruppene? Får barnet forståelse og aksept for medvirkning til egen hverdag? Som for eksempel ønsker, behov, initiativ, lekaktiviteter, barnesamtaler m.m. Har barnet (Ugler) vært på besøk hos de eldre på bo- og behandlingshjemmet? Har barnet en begynnende forståelse med solidariske handlinger som for eksempel gjenbruk, innsamling av leker/klær til ulike organisasjoner? Har barnet fått mer ansvar som ordensbarn og fadder? Kan barnet dekke bord til alle? Hygiene? Orden? Støtte sine fadderbarn i hverdagen? Har barnet laget «familiehus» Har barnet vært på besøk hos de eldre på bo- og behandlingshjemmet? Er barnet aktivt deltagende i prosesser rundt Grønt Flagg? Vannprosjekt, kildesortering, miljøturer, grønnsakhage m.m. Har barnet vært på skolebesøk? I regi av barnehagen? Og blitt bedre kjent med nærmiljøet og hva som finnes der?