Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 60/17 15/ Nytt renseanlegg - valg av løsning 2 61/17 16/ Nesbyen golf- og aktivitetspark II - 2. gangs behandling 15 62/17 17/ Rullering av plan for idrett og fysisk aktivitet /17 17/ Tilleggsbevilgning - Kontrollutvalget 26 Referatsaker 62/17 16/ Signert møteprotokoll fra styremøte i Hallingdal Kraftnett AS /17 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget /17 15/ Møtebok Regionrådet Hallingdal /17 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget /17 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalg Nes Nesbyen, den Tore Haraldset Ordfører side 1 av 28

2 Saker til behandling 60/17 Nytt renseanlegg - valg av løsning Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Guro Langslet Lilleslåtten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Formannskapet /17 3 Kommunestyret /17 NYTT RENSEANLEGG - VALG AV LØSNING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: SWECO-rapport «rapport 2» Følsomhetsanalyse utarbeidet av EnviDan Momentum (EDM) Notat fra Kommunerevisjonen datert : «Finansiering av nytt renseanlegg med kostnadsramme +/- kr 120 mill» Dokument i saken: Dokument i saken ligger i sak 15/ Det er totalt 61 dokumenter i saken. De mest relevante dokumentene utover vedleggene er: Referat/oppsummeringer fra befaringer, dokument nr. 52, 53, 54 og 58. Sweco-rapport «rapport 1», dokument nr. 13. Referater fra møter. Saksopplysninger: Nes kommune har i dag ett renseanlegg, for fastboende i Nesbyen plassert på Nesflata. Nes kommune har ca innbyggere, hvorav hoved andelen bor i Nesbyen og det er ca. 950 husstander tilknyttet dagens Nesbyen renseanlegg (pr august 2017). Nesfjellet har blitt et populært hytteområde, og det ventes stor vekst i årene som kommer. Pr. august 2017 er ca. 990 hytter koblet til renseanlegget på Nesflata via overføringsledninger gjennom Rukkedalen. Særlig hytteutbyggingen i fjellet bidrar sterkt til side 2 av 28

3 økt belastning på Nesbyen renseanlegg, en belastning som gjør at kapasitetsgrensen til renseanlegget er nådd. (jfr. SWECO-rapport s.1) Ved behandling av rapport 1 ble det blant annet vedtatt at «Sweco engasjeres videre med tanke på: En nærmere avklaring av lokalisering for renseanlegg og utslippspunkt for renseanlegg i Nesbyen og på fjellet.» Resultatet har munnet ut i en ny rapport om avløpsløsning for Nes kommune («rapport 2»). Rapport 2 er skrevet slik at man kan lese denne uten å ha lest rapport 1 først. Det er underveis i prosessen gjennomført befaringer til følgende renseanlegg: Moelv, Bø i Telemark, Ål og Haglebu. Referat/oppsummering fra disse befaringene er tilgjengelige i saken. Saken var oppe til politisk behandling i Teknisk Utvalg , sak 33/17. Her ble det vedtatt å avholde et åpent informasjonsmøte der Swecos rapport 2 skulle presenteres. Dette møtet ble avholdt Her var Sweco og representanter fra Statens Vegvesen til stede. Nesbyen renseanlegg kan i dag rense ca. 850 m 3 kloakk/døgn. Påskeaften tilføres renseanlegget ca. 950 m 3 kloakk/døgn, og anlegget stresses for å klare rensing gjennom påsken. Med en ytterligere tilførsel på 60 hytter/år eller ytterligere ca. 50 m 3 kloakk/døgn kan en ikke forvente at renseanlegget vil kunne rense tilfredsstillende gjennom påsken. Skal en unngå å stoppe opp utbyggingen i Nesfjellet er man derfor avhengig av å ta en avgjørelse på plassering av nytt renseanlegg. Man har to ulike alternativer: Etablere et nytt renseanlegg på Nesbyen som mottar avløp fra både Nesbyen og fjellet (kalles NN-alternativet) Beholde dagens renseanlegg for Nesbyen og etablere et nytt renseanlegg i fjellet. Innen overskuelig framtid etableres et nytt, mindre renseanlegg på Nesbyen (kalles NE+F+NN alternativet) Det haster for kommunen med å etablere økt behandlingskapasitet. Behovet for økt behandlingskapasitet gir endrede utslippsvilkår gjennom at et krav om et biologisk rensetrinn (sekundærrensekravet) blir gjeldende. Tilstanden til dagens Nesbyen renseanlegg I rapport 1 (behandlet i kommunestyret ) ble det fastslått at dagens Nesbyen renseanlegg: Ligger flomutsatt til og er prinsipielt ute av drift ved høy vannstand i Hallingdalselva Er preget av den tid det ble bygget i, og er i for liten grad lagt til rette for en hensiktsmessig drift etter dagens standard og for kontinuerlig å sørge for at utslippsvilkårene oppfylles Ikke har tilgjengelig tilstrekkelige arealer i dagens anlegg til forbedrede driftsløsninger, kapasitetsøkning og til implementering av sekundærrensekravet side 3 av 28

4 Kan bli berørt av en utvidelse og endring av riksveg 7 og det anbefales derfor ikke å utvide dagens Nesbyen renseanlegg. (jfr. SWECO-rapport s.2) I vedlagte rapport kapittel 10 beskriver SWECO dagens renseanlegg som slitt og trangt. Utskifting av maskinelt utstyr i slambehandling, forbedrende garderobefasiliteter og endringer i innløpsrommet vil bedre anlegget, men anlegget vil fortsatt være gammelt, trangt og svært utsatt for flom. Nesbyen renseanlegg ligger fortsatt delvis innenfor 10-års flomsone og vil alltid ha en vanskelig beliggenhet. SWECO vurderer derfor at det kan bli kostbart på sikt å opprettholde en tilfredsstillende drift med godkjente renseresultater ved dagens renseanlegg. Man kan også risikere å måtte bygge et nytt anlegg på en annen lokasjon av Nesflata en gang i nærmere fremtid. Sekundærrensekrav Iht i forurensingsforskriften skal kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig gjennomgå sekundærrensing (dvs. rensing av organisk materiale). Om et anlegg endres vesentlig må baseres på en helhetsvurdering av saken på bakgrunn av forholdene i I Miljødirektoratets kommentarer til forurensningsforskriften nevnes det eksempler på hvilke forhold som innebærer en vesentlig endring. Her nevnes det at en økning i antall tilknyttede pe (personekvivalenter) på 25 % eller mer er å anse som en vesentlig endring og følgelig gir krav om sekundærrensing. Kommunen plikter å varsle Fylkesmannen når anlegget har hatt en vesentlig endring. Egentlig er det slik at i det grensen på 25 % nås, så skal sekundærrensing være implementert. Med den tilknytningstakten man har i dag, vil man forvente at sekundærrensekravet inntrer i nærmeste framtid. Dagens Nesbyen Renseanlegg er ikke bygget for å oppnå sekundærrensing. Sekundærrensing vil si et biologisk rensetrinn. Det er ikke realistisk å klare sekundærrensekravet ved dagens Nesbyen Renseanlegg. Sweco skriver mer om dette i kapittel i rapporten. Fordrøyning SWECO omtaler fordrøyning i kapittel 8.2 i sin rapport. Der konkluderer de med at: «Vi ønsker ikke å anbefale at det bygges fordrøyningsanlegg uten at det er sett i sammenheng med den totale løsningen for kommunen.» Dagens utslippstillatelse, Nesbyen Renseanlegg Dagens anlegg har en utslippstillatelse fra Utslippstillatelser for renseanlegg varer i utgangspunktet i 10 år, dvs at den gikk ut i Fylkesmannen har gitt kommunen tilbakemelding om at utslippstillatelsen fra 2002 fortsatt gjelder. Kommunen må forvente at Fylkesmannen på et eller annet tidspunkt vil revidere denne utslippstillatelsen. Revidering av side 4 av 28

5 utslippstillatelsen vil kunne gi strengere utslippskrav, men dette er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Sweco skriver mer om dette i kapittel 3.1 i rapporten. Kryss Rv7 Kommunen har hatt møter med Statens Vegvesen angående kryss ved RV7. For å få en fullgod og trafikksikker kryssløsning, så er plasseringen av dagens renseanlegg en utfordring. Velges nytt renseanlegg plassert i fjellet, vil dette kunne forsinke en utbedring av dagens kryss. Statens Vegvesen opplyste i informasjonsmøtet at det ikke foreligger konkrete planer om planskilt kryss i overskuelig framtid (12 år) fra deres side. Det er imidlertid et rekkefølgekrav i kommuneplaner og nyere reguleringsplaner i kommunen at det skal foretas en ny trafikkanalyse for kryss rv. 7 x fv. 214/213 og kryss rv. 7 x Alfarvegen sør for Nesbyen sentrum når 2900 hytter (eksisterende og nye) benytter disse to kryssene som en avkjøring av og på rv. 7. Pr var dette antallet 2716 hytter. Denne nye trafikkanalysen kan vise at det er nødvendig å gjøre tiltak med kryssene. Forhold til overordnet plan: Det er områdene innenfor kommunedelplan for Natten/Tverrlie samt Rukkedalen og Nesbyen sentrum som er tilkoblet Nesbyen Renseanlegg, og det er således planer innenfor disse områdene som påvirkes av avløpssituasjonen. I kommunedelplan for Natten/Tverrlie står følgende (kap 3.1, side 8): "Nes kommune er ansvarlig for utbedring og utbygging av avløpsanlegget slik at kapasiteten på ledningsnettet og renseanlegget fortløpende er tilstrekkelig til de planlagte utbyggingene i kommunedelplanen." I reguleringsplan for senterområdet nord, er det stilt følgende rekkefølgekrav: "Det kan maksimum gis igangsettingstillatelse til 120 boenheter før kapasitetsøkende tiltak er utført på felles avløpsanlegget." Dette er pr dags dato den eneste reguleringsplanen der det er stilt et slikt rekkefølgekrav. Dette er gjort på bakgrunn av at denne planen åpner for bygging av minst 700 enheter. For øvrige reguleringsplaner er det ingen som overstiger 120 boenheter. Det ligger en tomtereserve på minst 1000 boenheter i allerede godkjente planer. Det er altså minst 1000 boenheter som ikke er bebygd i dag, men som kan bebygges og tilkobles renseanlegget. I tillegg er det flere nye reguleringsplaner under behandling, som vil kunne øke denne tomtereserven ytterligere. side 5 av 28

6 Miljøkonsekvenser: Dagens anlegg: Dagens renseanlegg har klart utslippskravene for fosfor i påskeuka de siste årene. Det skyldes god forberedelse før påske. Framtidig anlegg på fjellet og/eller på Nesflata Uansett hvilken løsning som velges, så vil et nytt renseanlegg få krav til tillatt utslipp. Dvs at det ved normal drift på anlegget ikke vil være noen forskjell i miljøkonsekvens om anlegget ligger i fjellet eller på Nesflata. Derimot vil det ved spesielle hendelser være forskjell i konsekvens eksempelvis vedlikehold på anlegget. Det er lagt opp til at ett nytt anlegg på Nesbyen (NN) bygges med to driftslinjer mens et nytt anlegg i fjellet og et mindre anlegg på Nesbyen (NE+F+NN) bygges hver med én linje. Dvs at NNalternativet er mer driftssikkert og har derfor mindre risiko for utslipp via overløp. Med overløp menes at avløpsvannet slippes urenset ut til resipienten. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Helse: Garderobeforholdene ved dagens anlegg, herunder ren/skitten sone, tilfredsstiller ikke Arbeidstilsynets krav. Dette er belyst i rapport fra bedriftshelsetjenesten HAVA (dokument 15/ ). Dersom det bygges nytt anlegg på Nesbyen (NN), så vil ikke dagens anlegg benyttes lengre og man trenger ikke utbedre garderobefasilitetene. Dersom det bygges nytt anlegg i fjellet, og nytt anlegg på Nesbyen om en tid (NE+F+NN) så vil man måtte gjøre midlertidige tiltak for å bedre garderobeforholdene (eksempelvis midlertidige brakker). Uansett hvilken løsning som velges, så vil garderobeforholdene bli utbedret. Beredskapsforhold: Dersom man bygger et nytt renseanlegg i fjellet: Det kan skje uønskede hendelser på begge anleggene samtidig, og da vil man ha et problem dersom ikke nok personell er tilgjengelig. Økonomiske konsekvenser: Investeringskostnader Kostnadsoverslag for de ulike alternativene finnes i tabell 6 og 7 (side 51/52) og tabell 8 (side 53) i Sweco sin rapport. Sweco presiserer at dette er 50/50 anslag, dvs. at det er 50 % sjanse for at reell kostnad er innenfor denne rammen. Begge kostnadsoverslagene er 50/50, så man kan sammenligne de mot hverandre. Ett nytt stort anlegg på Nesflata (NN) er kostnadsestimert til 100 millioner eks mva. Her kommer hele investeringen på én gang. En delt løsning med et nytt anlegg i fjellet og deretter et nytt mindre anlegg på Nesflata er kostnad estimert til millioner eks mva. Fordelen med dette alternativet er at man kan spre investeringen utover i tid. side 6 av 28

7 Det har underveis i prosessen blitt stilt spørsmål om kommunen har økonomisk bæreevne og likviditet til å ta hele den store investeringen med én gang. Kommunerevisjonen bekrefter dette i sitt notat datert Kommunerevisjonen bekrefter også at denne investeringen ikke påvirker økonomien til øvrige tjenester. Notatet er vedlagt saken. Driftskostnader Det er ikke regnet på forskjell i driftskostnader ved de ulike alternativene. Sweco nevner at de samlede bemanningskostnadene vil bli dyrere ved en to-anleggsløsning (kap 9.5, side 51) Bemanningen må økes fra det den er i dag dersom kommunen skal drifte to renseanlegg. I Envidan Momentums følsomhetsanalyse, så er det lagt til grunn kr ekstra pr år i økte driftskostnader ved å drifte to anlegg framfor ett. Dette er antakelig et minimum av det man kan forvente av økte driftskostnader. HAGAS som driver Haglebu RA har stillingshjemmel på 150 %, men det inkluderer også vannverk. Finansiering Det er tre ulike måter å finansiere et nytt renseanlegg på: 1. Gjennom utbyggingsavtaler 2. Gjennom økning av avløpsgebyret 3. Kommunen bevilger penger over kommunebudsjettet Rådmannen ser for seg en kombinasjon av nr. 1 og 2. Gjennom dagens utbyggingsavtaler betales det pt. kr pr tomt/fritidsbolig som fradeles innenfor området og som skal tilknyttes kommunalt avløp. Disse pengene er øremerket til å utbedre avløpssituasjonen. Det betales i tillegg en tilknytningsavgift per fritidsbolig. Prisen avhenger av om det er innbetalt for utbyggingsavtale eller ikke. Tilknytningsavgiften er ikke øremerket utbedring av avløpssituasjonen, men inntektsføres som et driftsinntekt på linje med årlige gebyrer iht. gjeldende lovverk. Det er kommunens ansvar å ha tilgjengelig rensekapasitet til den utvikling som legges opp til gjennom reguleringsplaner. Det vil være uansvarlig av kommunen og regulere nye areal til fritidsbebyggelse uten å være sikker på at man har kapasitet til å håndtere avløpet. I og med at summen i utbyggingsavtalene betales først ved fradeling, vil det dersom markedet stopper opp kunne gå lang tid før kommunen får inn tilknytningsavgifter og gebyr gjennom utbyggingsavtaler. Det vil også bli færre abonnenter å dele regningen på. Risikoen bæres altså av abonnentene som har offentlig avløp. Envidan Momentum sin følsomhetsanalyse tar for seg påvirkningen på gebyrutviklingen (se denne omtalt under «vurdering» i dette saksframlegget). side 7 av 28

8 Vurdering: Sweco har sett på flere alternativer for nytt renseanlegg. Før realisering bør budsjettkostnader beregnes særskilt i et forprosjekt. Sweco anser imidlertid at de oppgitte kostnadene er nøyaktige nok til å vise kostnadsforskjeller mellom de enkelte alternativer. Alternativ 1 (kalt alternativ NN i Sweco s rapport (kap. 9.3) og alternativ 1 i EnviDanMomentum s rapport) Alternativ 1 er ett nytt renseanlegg på Nesflata med en kapasitet på p.e. (ca hytter i tillegg til fastboende). Dette fordrer oppgradering av eksisterende ledningsnett fra Nesfjellet over tid. Samlet kostnad for renseanlegg og overføringsnett forventes å være ca. 90 millioner kroner, i tillegg må det forventes å bruke ca. 10 millioner kroner på utbedring av eksisterende ledningsnett over tid. Ved å bygge ett nytt anlegg på Nesflata, ser SWECO for seg at dagens renseanlegg bygges om til en pumpestasjon og vil fungere som en «sentral/samlingsted» før avløpet pumpes til nytt renseanlegg. Ved dette alternativet, så kommer nesten hele investeringskostnaden (90 millioner kroner) med en gang. Slik sett så er dette det dyreste alternativet hvis man tenker kortsiktig. Ser man på de samlede investeringskostnadene over tid, så har dette alternativet i sum tilsvarende investeringskostnader som en to-anleggsløsning. Usikkerheten rundt driften av eksisterende renseanlegg og hvor lenge dette vil kunne brukes elimineres. Infrastruktur som renseanlegg er viktig for samfunnsbyggingen, og en rekke kommuner og interkommunale selskaper har valgt samlede større felles løsninger på tross av kostnadsnivået (jfr. SWECO-rapporten pkt. 10). Dette viser også de befaringene som har blitt gjennomført til andre anlegg. I ett anlegg med doble linjer vil det alltid være en linje tilgjengelig for drift i tilfelle en linje skulle stoppe. I perioder med store avløpsmengder (høytider med stort belegg på hyttene) vil det være behov for å kjøre begge linjene. Alternativ 2 (kalt alternativ NE+F+NN i Sweco s rapport (kap. 9.4) og alternativ 2 i EnviDanMomentum s rapport) Alternativ 2 er ett nytt renseanlegg i Nesfjellet med en kapasitet på p.e. (ca hytter), etterfulgt av ett nytt relokalisert renseanlegg på Nesflata på inntil p.e. (ca husstander) i overskuelig fremtid. Totalkostnad for denne løsningen vil være ca millioner kroner. Med denne løsningen tas en kostnad på ca. 55 millioner kroner for nytt renseanlegg i Nesfjellet innen 2020, mens resterende ca. 50 millioner tas i forbindelse med relokalisering av dagens renseanlegg på Nesflata i overskuelig fremtid (5 20 år). Med dette alternativet får man delt opp investeringen, men alternativet har den ulempen at Nes side 8 av 28

9 kommune må leve med eksisterende renseanlegg med de utfordringer det medfører, som skissert i rapporten til SWECO, se pkt Det er også høyst usikkert hvor lenge dagens renseanlegg vil kunne brukes, da evt. nye myndighetskrav vil kunne medføre at det må bygges ett nytt renseanlegg på Nesflata i løpet av kort tid (5-20 år). I følsomhetsanalysen fra Envidan Momentum er det lagt til grunn at et nytt renseanlegg på Nesbyen må bygges om 10 år. Begge renseanleggene vil kun ha 1 driftslinje, og ved driftsstans vil avløpet kunne bli sluppet ut i hhv. Rukkedøla og Hallingdalselva urensa. Ved å beholde og utbedre dagens ledning ned Rukkedalen, vil en i perioder med mye hytte-nesninger i fjellet kunne føre noe avløp ned til eksisterende Nesbyen renseanlegg (ca. 500 hytter). Denne kapasiteten vil bli noe redusert med et nytt anlegg på Nesbyen som er mindre enn eksisterende Nesbyen renseanlegg. I følsomhetsanalysen fra EnviDan Momentum er det skissert et alternativ 3. Dette er i prinsippet lik alternativ 2, men renseanlegget i fjellet bygges i 2 trinn. Dersom kommunestyret velger alternativ 2 vil detaljprosjektering belyse muligheten for å bygge renseanlegg i fjellet i 2 trinn. En løsning med et nytt anlegg på fjellet og vedlikeholdsmessig oppgradering av dagens Nesbyen renseanlegg vil investeringsmessig ha tilsvarende kostnad som et nytt felles anlegg på Nesflata. Fordelen med denne løsningen er man kan bygge ut renseanleggene etter utbyggingen i fjellet, og dermed ta mindre økonomisk risiko. Ulempen vil være redusert driftssikkerhet med bare en driftslinje og høyere driftskostnader mest fordi man vil måtte ha to lokasjoner fremfor en å drifte og vedlikeholde. Rådmannen forventer at dagens bemanning ikke er tilstrekkelig til å kunne drifte både dagens renseanlegg og et nytt renseanlegg i fjellet, og vil regne med at en slik løsning vil måtte medføre økt bemanning, jfr. pkt. 9.4 i SWECO-rapporten. Alternativ 3 (kalt alternativ NE+F i Sweco s rapport (kap. 9.2)) Alternativ 3 er ett nytt renseanlegg i Nesfjellet med en kapasitet på p.e. (ca hytter). Dette vil kunne bygges for ca. 55 millioner kroner. I tillegg vil dagens renseanlegg måtte oppgraderes for ca. 8 millioner kroner. Ved å bygge ett nytt anlegg i Nesfjellet vil en måtte beholde dagens anlegg, og en vil i perioder med mye hytte-nesninger i fjellet kunne føre noe avløp ned til eksisterende Nesbyen renseanlegg (ca. 500 hytter). En utbygging som skissert av Sweco vil derfor i praksis ha kapasitet til ca hytter/boenheter. Dette alternativet betyr i praksis det samme som alternativ 2. Dersom man velger å bygge i fjellet, må man på et tidspunkt også bygge et nytt anlegg på Nesbyen. Det er altså ikke et reelt alternativ å bygge et nytt anlegg på fjellet uten å se for seg og også bygge et nytt anlegg på Nesbyen i overskuelig framtid. Fordeler, ulemper og risiko ved de forskjellige løsningene Det er både fordeler og ulemper ved de ulike hovedløsningene (se også SWECO-rapporten tabell 9) utover den rent økonomiske forskjellen. side 9 av 28

10 Premiss som vurderes Permanent overholdelse av utslippskrav Fare for oppstuvninger m.v. i nettet NN (ett nytt RA på Nesflata) NE + F + NN (et nytt RA i fjellet - fortsatt bruk av dagens RA inntil videre nytt RA på Nesflata på sikt) Kommentarer X X Bruk av eksisterende Nesbyen RA vil alltid ha utfordringer knyttet til å holde utslippskravene. Imidlertid vil særlig pga. ledningsnettet et permanent krav om maksimalnivå på tap være en utfordring for begge alternativ. X I alternativ NE + F + NN vil tilførselen ned Rukkedalen forsvinne eller reduseres betydelig, hvilket gjør at farene med oppstuvning etc. vil reduseres. Økonomisk risiko X I NE + F + NN alternativet vil rensekapasitet kunne bygges ut mer i takt med behovet. Sikre infrastruktur X X Begge alternativene vil sikre rensekapasitet for ca nye fritidsboliger. Resipientsikkerhet X Selv om overføringstunnelen brukes, rangeres mulighetene for best utslippsbetingelser noe høyere for alternativ NN. Overføringstunnelen skal vedlikeholdes Risiko for overløpsdrift X X Det er et risikoaspekt knyttet til bruk av overføringstunnelen og evt. behov for å kortslutte denne (og da bruke Rukkedøla nedstrøms inntaksdammen som resipient) under behov for vedlikehold og evt. driftsproblemer. Sweco har forutsatt ett RA med to linjer i NN-alternativet og to RA med én linje hver i NE+F+NN alternativet Drift X Det er klart fordelaktig å drifte ett renseanlegg framfor to. Kryssløsning Rv7 X Ved å flytte dagens RA nå vil det ikke lengre ligge i vegen for kryssløsning. Ved alternativ NE+F+NN vil det også flyttes, på sikt, men situasjonen vil fortsatt være uavklart fram til da. Byggetid X X Byggetiden er lik uansett hvor anlegget bygges Finansiering / Følsomhetsanalyse side 10 av 28

11 Nes kommune har engasjert EnviDanMomentum (EDM) til å gjennomføre en følsomhetsanalyse for å avklare finansiering av et nytt renseanlegg. EDM har spesialisert seg på selvkostberegninger, og benyttes årlig av Nes kommune til å beregne gebyrer for selvkostområdene. Det er gjennomført 2 møter med EDM samen med SWECO og utbyggerne. Rapport fra EDM ligger vedlagt saksutredningen. Det er tatt utgangspunkt i 5 scenarioer for de neste 20 årene, se tabell 1 i EDM sin rapport. Scenario 1: Årlig utbygging av 120 fritidsboliger, totalt nye fritidsboliger. Scenario 2: Årlig utbygging av 60 fritidsboliger, totalt nye fritidsboliger. Scenario 3: Årlig utbygging av 30 fritidsboliger, totalt 600 nye fritidsboliger. Scenario 4: fritidsboliger første 8 år deretter fritidsboliger årlig, totalt 830 nye fritidsboliger. Scenario 5: fritidsboliger første 8 år deretter fritidsboliger årlig, totalt 900 nye fritidsboliger. Investeringskostnadene er relativt sikre, mens faktisk utvikling i tomtesalg er betydelig vanskeligere å forutsi. Analysen gjennomført av EDM tar derfor utgangspunkt i investeringskostnadene og ser hvordan gebyret blir påvirket i de forskjellige scenarioene. For abonnentene gir valg av utbyggingsalternativ små årlig variasjoner i gebyrene i gjennomsnitt over perioden fordi investeringen avskrives over flere tiår og fordeles på i størrelsesorden abonnenter. EDM konkludere i avsnitt 7 i sin rapport med at det er «marginale forskjeller i årsgebyrene for en boligabonnement med 120 m 3 avløpsvann i året ved de ulike investeringsalternativene innenfor hver scenario. Valg av investeringsalternativ bør derfor ikke alene basere seg på forventet gebyrutvikling.» Annet Dagens renseanlegg er utslitt og her må det gjøres grep uavhengig av utviklingen i fjellet. Uansett hvor man bygger, så vil det kreve en reguleringsprosess. Oppsummert Nes kommune ønsker å være en kommune som legger til rette for hyttebygging, og har hatt en rivende utvikling med hyttebygging i fjellet. Det er mye som tyder på at denne trenden vil fortsette, og kommunen har ivrige og dyktige utbyggere med planer om ytterligere enheter. Da må kommunen som ansvarlig utførende for renseanlegg også sørge for å ha tilgjengelig kapasitet på renseanlegget til å håndtere den mengden avløp som utbyggingen generer. For å håndtere avløpet er Nes kommune avhengige av å bygge et nytt renseanlegg. Kommunestyret må ta en avgjørelse på hvor anlegget skal plasseres, og må gi føringer for det videre arbeidet med detaljplanlegging av en avløpsløsning. side 11 av 28

12 SWECO oppsummerer og konkluderer som følgende i kap. 10 i sin rapport: Som det fremgår av tabell 9, er det både fordeler og ulemper ved de to ulike hovedløsninger utover den rent økonomiske forskjellen. Ved å konstatere at tiden for dagens Nesbyen renseanlegg er «over», vil Sweco kunne anbefale at Nes kommune går inn for en samlet ny løsning for Nes kommune. Sweco har estimert at prosjektet - Et nytt felles renseanlegg - skal kunne gjennomføres innenfor en kostnadsramme (ikke budsjett, men en vurdering av 50 % sjanse for overskridelse) på kr. 90 mill. kr. ekskl. mva. Over tid vil det også bli behov for å fjerne flaskehalser på overføringsanlegget fra fjellet i Rukkedalen etter hvert som avløpsmengden øker, dersom ikke økt tilknytning kompenseres med reduksjon i fremmedvannsmengden. Vi har estimert at det må benyttes inntil 10 mill.kr ekskl. mva. i tillegg for å få gjennomført dette arbeidet. Ved oppstart planlegging i 2017 kan det forventes ferdigstillelse i Rådmannen ser følgende løsninger: Alternativ 1 Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesflata. Nes kommune vil få ett renseanlegg å drifte. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Alternativ 2 Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesfjellet. Innen overskuelig framtid relokaliseres eksisterende renseanlegg på Nesflata. Nes kommune vil få to renseanlegg å drifte. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Alternativ 3 Saken trenger mer utredning og sendes tilbake til administrasjonen. Dersom dette alternativet vedtas, ønsker Rådmannen tydelig konkretisert i vedtaket hva slags utredning som ønskes. side 12 av 28

13 Rådmannens innstilling: Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesflata. Nes kommune vil få ett renseanlegg å drifte. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 58/17 Innstilling Nytt renseanlegg lokaliseres i Nesfjellet. Innen overskuelig fremtid relokaliseres eksisterende renseanlegg på Nesflata. Nes kommune vil få to renseanlegg å drifte. Rådmannen delegeres myndighet til å: Sende inn utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Rådmannen legger frem et forprosjekt for nytt renseanlegg i Nesfjellet innen 6 måneder til politisk behandling, der budsjett (P85) legges frem. Fleksibilitet til utbyggingstakt opp mot 5000 hytter vurderes (trinnvis utbygging), og tekniske løsninger legges frem. Tomtekjøp, søknader og reguleringsprosess starter opp nå. Det legges inn en tidsplan der renseanlegget står ferdig til bruk innen 18 måneder etter politisk vedtak av forprosjektet Rådmannen legger frem et skisseprosjekt/stedsvalg for relokalisering av nytt renseanlegg på Nesflata innen 6 måneder til politisk behandling. Kapasitet for opp til minst 5000 innbyggere i Nes. Eventuelle trinnvise utbygginger vurderes. Alternative plasseringer utredes på Nesflata. Påverudlia skal utredes som mulig alternativ, der effekten for Nes kommune skal vurderes samfunnsøkonomisk mht at renseanlegget bidrar til å kunne åpne dette næringsområdet. Det må legges frem en plan for vedlikehold/ombygging av eksisterende renseanlegg basert på kostnader, tid og risiko. Begrunnelse: Nytt renseanlegg i Nesfjellet vil bli bygd nærmest der hvor behovet for å finne avløpsløsninger er, og den fremtidige veksten vil ligge i hovedsak. 2 renseanlegg i Nes vil være gunstig i forhold til vurdering av økonomi, risiko, tid, teknologi og fleksibilitet. side 13 av 28

14 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 74/17 Innstilling Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesflata. Nes kommune vil få ett renseanlegg å drifte. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess side 14 av 28

15 61/ Nesbyen golf- og aktivitetspark II - 2. gangs behandling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Kommunestyret / NESBYEN GOLF- OG AKTIVITETSPARK II - 2. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_beskrivelse_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_bestemmelser_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_plankart_2gangbehandling_A0 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_va-plan_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_va-plankart_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_merknader_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_kommentarer-merknader_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_profiler_2gangbehandling 0616_ _Rp_golf-aktivitetspark-2_vedtak_1gangbehandling Dokument i saken: Se sak 16/00185 Saksopplysninger: Nes kommune har mottatt planforslag til behandling for Nesbyen Golf og aktivitetspark 2. Det er innsendt tilleggsopplysninger den og i tillegg er det mottatt korrigert kart Det ble fattet delegert vedtak om 1. gangs offentlig ettersyn. Hensikten med planarbeidet er å revidere reguleringsplan for Nesbyen Golf og Aktivitetspark (planid og mindre endring for K2-feltet), inklusiv detaljreguleringsplan for K1a og K1b (planid ) og bebyggelsesplan for K2-feltet med planid Alle disse planene varsles nå opphørt i forbindelse med vedtak av plan for Nesbyen Golf og aktivitetspark 2. Det er DBC Arkitektur som påbegynte arbeidet og firma er senere fusjonert til HR prosjekt AS og oppdraget er utført for Nesfjellet Hyttegrend AS og Nesbyen Golf AS. I forbindelse med side 15 av 28

16 planarbeidet er det stilt krav til utbyggingsavtale for avløp og adressering. Dette arbeidet pågår parallelt med planarbeidet. Planen legger opp til 56 tomter for fritidsbebyggelse. I tillegg til planlagte tomter for frittstående fritidsbebyggelse er det avsatt 67 daa til kombinert formål. Her vil man blant annet kunne oppføre fritidsbebyggelse konsentrert eller i blokk, med utnyttelsesgrad 40% og inntil 11 meter mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng. For disse områdene er det ikke gitt tall for potensiell bebyggelse på områdene. Til sammenlikning har en i detaljreguleringsplan senterområdet nord tilsvarende områder. Her har planfremmer i VA-plan anslått enheter på til sammen 27,9 daa med 40% utnyttelse og 11 meter mønehøyde. Beliggenhet Planområdet ligger i Natten/Tverrlie området om lag 14 km fra Nesbyen sentrum. Aktuelle området ligger i/ved golfbanen og grenser også inntil alpinsentret. I tillegg avgrenses planen i sør mot reguleringsplan for Tverrlie 1 og 3 som er et hyttefelt. Planområdet ligger i en nordvest li og er for det meste dekket av skrinn barskog. Området er godt egnet for hyttebygging og området ligger godt til for både sommer og vinteraktiviteter. Det er gode turløyper, skiløyper, sykkelløyper i området i tillegg til mulighet til å spille golf, stå alpint, bade, fiske og jakte i nærområdet. Forhold til overordnet plan: Det er kommunedelplan for Natten og Tverrlie (planid ) som er overordnet plan. Området er regulert til idrettsanlegg og BA3 og BA5 bebyggelse og anlegg. Miljøkonsekvenser: Se vedtak 16/ Helse-/miljø og beredskapsforhold: Se vedtak 16/ Økonomiske konsekvenser: Se vedtak 16/ Vurdering: Planforslaget har vært til 1. gangs offentlig ettersyn fra til Kommunen mottok 4 uttalelser til forslaget: Norges vassdrags- og energidirektorat: Gir faglige råd om å regulere bekken inn i plankartet som bruk og vern av sjø og vassdrag. jfr- PBL 12-5 nr.6. Videre bør det reguleres inn en sone langs bekken der det ikke er anledning til å gjøre tiltak. Kommentar: Bekken reguleres inn i plankartet med foreslått formål. Det innarbeides også 50 meter byggegrense til begge sider. Innenfor 50 meters sonen er det tillatt å oppføre og vedlikeholde byggverk som er nødvendig for driften av golfbanen. Det vil blant annet være tillatt med oppføring av bro for kryssing av bekken og vedlikehold av eksisterende broer. side 16 av 28

17 Fylkesmannen i Buskerud: 1. Fylkesmannen har sterke planfaglige anbefalinger om at bestemmelsene endres i tråd med føringene i hytteveilederen til Miljøverndepartementet. Dette gjelder særlig for plassering av hytter i terreng brattere enn 1:4 og åpning for plassering av hytter vinkelrett på høydekotene. 2. For BKB områdene bør det reguleres byggegrenser som hindrer oppføring av bebyggelse i de mest utsatte områdene. 3. Store deler av hytterekken lengst mot vest har terreng som er brattere enn 1:4. Fylkesmannen anbefaler derfor at disse tomtene tas ut av hensyn til ivaretakelse av viktige landskapsverdier i området. Dette gjelder spesielt tomtene 4, 5, 6, 9, 10, 19, 54 og 56 som ut ifra helningskartet i planbeskrivelsen ser svært utfordrende å bygge ut. 4. Forutsetter at det ikke er planer for tiltak i eller langs bekken og anbefaler at Lislesetbekken med tilhørende kantvegetasjon blir regulert inn i planen med tilhørende bestemmelser som sikrer bekken for inngrep som kan redusere verdien. Kommentar: 1. Kommunedelplan for Natten og Tverrlie var gjennom normal planprosess knyttet til utarbeidelse av kommunedelplan. Kommunedelplanen ble utarbeidet med detaljerte bestemmelser for de ulike områdene knyttet til utforming av bebyggelse og terrengtilpasning. Hensikten med detaljerte bestemmelser var å avklare overordnede rammer og føringer på et tidlig tidspunkt. For det aktuelle planområdet er det gjennom kommunedelplan gitt åpning for bebyggelse i terreng med helning inntil 1:2,5. Planforslaget er innenfor ramme til kommunedelplanen, og administrasjonen finner ikke grunnlag for å foreta nye vurderinger og utredninger av bebyggelse i bratt terreng. Kommunedelplanen gir også føringer for at hyttens lengderetning skal følge høydekotene. Planforslaget gjenspeiler ikke bestemmelsene gitt i overordnet plan for møneretning. Forslagsstiller har bevisst ikke videreført bestemmelsene fra KDP og påpeker viktigheten at det gis åpning for alternative plasseringer av hyttene på bakgrunn av «konseptutbyggingen» for området. Tradisjonelt sett har fritidsboliger hatt en rektangulær utforming, hvor møne følger hyttens lengderetning. I slike tilfeller vil det være gunstig å stille krav til at møneretning følger høydekotene, for å oppnå god terrengtilpasning og redusert silhuettvirkning. For konseptutbyggingen har utbygger valgt en type hyttemodell som skal benyttes på alle tomter. Modellen er tilnærmet kvadratisk, noe som medfører at fastsettelse av møneretning gir begrenset virkning. Planområdet ligger ved foten av alpinanlegget, hvor terrenget er småkupert. Ser en isolert på de ulike tomtene, vil møneretningene for bebyggelse variere i stor grad. Dette vil gi et uryddig inntrykk av området. For majoriteten av tomtene vil det ikke være aktuelt å plassere bebyggelse vinkelrett på høydekotene. For områdets helhet og fjernvirkning vil det være gunstig å tillate at enkelte hytter plasseres på tvers av høydekotene. Administrasjonen finner det derfor hensiktsmessig å tillate bebyggelse vinkelrett på høydekotene, tross føringer satt i kommunedelplan for Natten og Tverrlie. 2. Byggegrense er justert for å unngå bebyggelse i terreng brattere enn 1:2,5. det vil også ved utarbeidelse og vurdering av situasjonsplan/utomhusplan være fokus på terrengtilpasset bebyggelse, i tråd med planens bestemmelser. For oversikt over alle justeringer, se punkt nedenfor «endringer i plankartet». side 17 av 28

18 3. Se punkt 1. Forslagsstiller har utarbeidet terrengprofiler for de bratteste tomtene. Profilene viser at det er rom for plassering av bebyggelse på tomtene innenfor foreslåtte bestemmelser og tomteutforming. Kommunen finner derfor ikke grunnlag til å ta ut tomter fra planen. 4. Se kommentar til innspill fra NVE. HR prosjekt AS: Forslagsstiller ber kommunen ta ut tomt K3-58 fra planforslaget og tilføre arealet til grønnstruktur. Kommentar: Tas til etterretning. Tomt K3-58 fjernes og arealet tillegges grønnstrukturformålet. Buskerud Fylkeskommune: Planområdet er arkeologisk registrert. Det ble funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planen. Disse er regulert til bevaring i hensynssoner med bestemmelser. Fylkeskommunen har derfor ingen merknader til planen. I tillegg til foreslåtte endringer på bakgrunn av innspill har administrasjonen gjort mindre justeringer av plankartet for at det skal harmonisere med de faktiske forhold etter fradeling og innmåling av K1a, K1b og K2. Vann- og avløpsplan: VA-plan utarbeides i planprosessen for å belyse de overordnede prinsipp for hvordan vann- og avløp skal løses. Forslagsstiller må redegjøre for hvor vann skal hentes og hvor avløp skal føres. I tillegg stilles det krav til dokumentert kapasitet i alle ledd (vannverk vannledninger- avløpsledninger renseanlegg). Vann: I første utkast til VA-plan ble det konkludert med at det ikke var kapasitet til å forsyne planområdet, og at utbygger måtte etablere nytt vannverk. I andre utkast til VA-plan foreslo VA-konsulent å utvide av bassenget til 200 m 3 for å dekke fremtidens behov for vann i området. Dagens vannverk vil ha en kapasitet til 260 hytter ved 80% belegg. Kommunen kan ikke forutsette at kun 80% av hyttene er i bruk. Anlegg må dimensjoneres for aktuelt antall tilknytninger og forbruk, altså maksbelastning. I tredje utkast fremkommer det at det er tatt i bruk nytt borehull ved vannverket, som gir total kapasitet 6,4 m 3 i timen. Medregnet 100% belegg og 465 liter pr. hytte pr. døgn vil vannverket ha kapasitet til utbygging av K3 med unntak av fremtidige leilighetsbygg. I dimensjoneringsgrunnlaget til VA-planen er spesifikt vannforbruk (inkl. vannklosett) satt til 150 l/pe eller 750 liter pr. hytte pr. døgn. Vannverket har i dag 222 eksisterende og fremtidige enheter. Gjør en utregninger med dimensjoneringsgrunnlaget har vannverket kapasitet til følgende: 6,4 m 3 *24timer = 153,6m 3 = liter pr. døgn liter / 750 liter pr. hytte = 205 hytter Eksisterende hyttefelt tilknyttet vannverket= 222 Hytter side 18 av 28

19 Ved bruk av planfremmers egne tall fra VA-plan finner administrasjonen at eksisterende vannverk ikke har kapasitet til allerede godkjente tomter for tilknytning til vannverket. I utregningen administrasjonen har gjort er det ikke tatt hensyn til slokkevann, som skal regnes i tillegg. Administrasjonen finner det bemerkelsesverdig at det ikke er samråd mellom tall og utregninger i forslagsstillers VA-plan. En kan ikke se at plan- og bygningslovens 27-1 er tilstrekkelig ivaretatt gjennom planforslaget. For å unngå lengere planbehandling for å avklare VA-situasjonen, presiserer administrasjonen lovens absolutte krav til vannforsyning. Dette innarbeides i planen i form av rekkefølgekrav. På denne måten kan en bringe saken frem til sluttbehandling. Rekkefølgekrav: Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse, jfr. plan- og bygningsloven 27-1 Avløp: Planområdet skal tilknyttes kommunens renseanlegg. Dette renseanlegget har ikke kapasitet til å motta avløp fra alle potensiell utbygging i Nesfjellet. Derfor er det igangsatt arbeid med å utvikle fremtidig renseløsning for avløp i Nes kommune. I påvente av tilstrekkelig kapasitet for avløp har en i området fastsatt rekkefølgebestemmelse for antall nye påkoblinger til avløpsnettet. I utgangspunktet har ikke dagens anlegg tilstrekkelig kapasitet til flere påkoblinger, men for å opprettholde utviklingen av Nesfjellet har en tillatt begrenset antall enheter. Detaljreguleringsplan for senterområdet Nord ble det tillatt 120 av totalt nye enheter, noe som utgjør 11,1-16 % av potensiell utbygging. 11,1-16% av 56 gir mulighet til oppføring av 6-9 enheter på samme premisser som omkringliggende planer. Rekkefølgekrav: Det kan maksimum gis igangsettingstillatelse til 9 boenheter før kapasitetsøkende tiltak er utført på felles avløpsanlegg. Endringer: Bestemmelser: 1. Bestemmelsenes 2.1 Rekkefølgekrav gis følgende tillegg: Det kan maksimum gis igangsettingstillatelse til 9 boenheter før kapasitetsøkende tiltak er utført på felles avløpsanlegg Rekkefølgekrav pkt. 2 erstattes med: Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse, jfr. plan- og bygningsloven innenfor plangrensen gjelder følgende reguleringsformål og hensynssoner: Bruk og vern av sjø og vassdrag. 4. Bestemmelsene gis nytt punkt 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag 7.1: Bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone: side 19 av 28

20 Innenfor 50 meters sonen er det tillatt å oppføre og vedlikeholde byggverk som er nødvendig for driften av golfbanen. Det vil blant annet være tillatt med oppføring av bro for kryssing av bekken og vedlikehold av eksisterende broer. 5. Det skal foretas en ny trafikkanalyse når 2900 hytter (eksisterende og nye) benytter kryssene rv.7 x fv. 214/213 og rv. 7 x Alfarvegen sør for Nesbyen sentrum. 6. Det skal foretas en ny trafikkanalyse når det er gitt igangsettingstillatelse til 1000 nye hytter som benytter krysset fv. 214 ved Grasdokk x Trondrudvegen som sin hovedatkomst til hytta. Plankartet: 1. Lislesetbekken legges inn i planen som: bruk og vern av sjø og vassdrag og gis 50 meter byggegrense til begge sider 2. tomt k3-4: Byggegrense i vest flyttes 5 meter mot øst. 3. tomt k3-5: Byggegrense i vest flyttes 5 meter mot øst. 4. tomt k3-54: Byggegrense i vest flyttes 3 meter mot øst 5. Tomt K3-56: Tomteareal legges helt inntil veg i øst. 6. Tomt K3-58: Fjernes legges som grøntareal. 7. BKB2: Byggegrense i vest justeres slik at det ikke tillates bebyggelse i terreng brattere enn 1:2, /1165 og 56/1193: avkjørsel fjernes og tillegges tomt K1-23 og K1-34. Det reguleres en trekant med vegareal i grøntareal for adkomst til K Del av 56/865 fjernes og vegarealet tillegges tomt K1-1 og K1-35. På nåværende tidspunkt har en to valg: 1. Utsette planbehandling for å avklare endelig vannsituasjon for området. Forslag til innstilling: Teknisk utvalg finner ikke at planforslaget ivaretar allmenne interesser og samfunnssikkerhet. Behandling av detaljreguleringsplan for Nesbyen golf og aktivitetspark 2 utsettes frem til nødvendig dokumentasjon for vannforsyning foreligger. 2. Sluttbehandle planforslaget med manglende løsning for vannforsyning. Dette håndteres i forbindelse med fradeling av nye eiendommer, jfr. PBL 27 Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Nesbyen golf og aktivitetspark 2, planid I medhold av plan- og bygningsloven oppheves følgende reguleringsplaner: PlanID , Nesbyen golf og aktivitetspark PlanID , Mindre endring K2-feltet PlanID , K1A og K1B PlanID , Bebyggelsesplan for k2-feltet side 20 av 28

21 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Nesbyen golf og aktivitetspark 2, planid I medhold av plan- og bygningsloven oppheves følgende reguleringsplaner: PlanID , Nesbyen golf og aktivitetspark PlanID , Mindre endring K2-feltet PlanID , K1A og K1B PlanID , Bebyggelsesplan for K2-feltet Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 59/17 Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Nesbyen golf og aktivitetspark 2, planid I medhold av plan- og bygningsloven oppheves følgende reguleringsplaner: PlanID , Nesbyen golf og aktivitetspark PlanID , Mindre endring K2-feltet PlanID , K1A og K1B PlanID , Bebyggelsesplan for K2-feltet Protokolltilførsel: H ber administrasjonen komme opp med en plan for kapasitetsøkende tiltak på nåværende renseanlegg snarest, og man ber om status på teknisk utvalgsmøte i november. side 21 av 28

22 62/17 Rullering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2018 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Kommunestyret /17 RULLERING AV PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utdrag av Plan for idrett og fysisk aktivitet Nes kommune: Oversikt over prioriterte og uprioriterte idretts-/friluftsanlegg. Vedtatt i kommunestyret Dokument i saken: Plan for idrett og fysisk aktivitet Nes kommune. Vedtatt i kommunestyret Se sak 16/ Nye prosjekter som tas med i planen: *Tursti fra Syningen Nesbyen sentrum. *Sandvolleyballbane Trytetjern *Tursti/terrengsykkelsti østsiden *Revidering av Synstevannkartet Saksopplysninger: I 2016 ble plan for idrett og fysisk aktivitet revidert og vedtatt i kommunestyret. Planen skal rulleres hvert år og revideres hvert fjerde år. Varsel om rullering av planen har blitt sendt til aktuelle lag/foreninger, samt annonsert i Hallingdølen og på Nes kommunes hjemmesider. Idretts-/friluftsanlegg som skal delfinansieres av spillemidler i 2018 må være med i planen, som prioritert tiltak. Administrasjonen viser til «vedlegg» og «dokument i saken» for mer informasjon om planinnhold. Anlegg som står på «uprioriterte tiltak» medfører ingen føringer eller forpliktelser for Nes kommune. Disse kan flyttes til prioritert liste når finansiering og andre forhold er avklart. side 22 av 28

23 I fjorårets revidering ble følgende anlegg vedtatt som prioriterte tiltak: Ordinære anlegg: 1.Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Ansvarlig: Nes kommune/nesbyen IL. 2. Turvei m/universell utforming, del 1 og 2. Trytetjern. Ansvarlig: Nes kommune 3. Skytebane Trytetjern. Rehabilitering. Nærmiljøanlegg: 1.Ballbinge Nesbyen barnehage. 2.Terrengsykkelsti Trytetjern Friluftsliv: 1. Oppføre gapahuk ved badeplassen v/trytetjern. Ansvarlig: Nes jakt- og fiskeforening. Følgende prosjekter fikk spillemidler i 2017 og tas ut av planen: -Turvei med universell utforming, del 1 og 2. Trytetjern -Ballbinge Nesbyen barnehage Øvrige anlegg som sto som prioriterte tiltak videreføres i rullering av planen Nye anleggsprosjekter som tas inn i planen er: Ordinære anlegg. -Revidering av Synstevannkartet. Kostnad kr Ansvarlig: Nesbyen IL. Her er finansiering beregnet slik: Nesbyen IL kr Spillemidler kr Nes kommune kr Det er pr. dags dato ikke bevilget midler til dette prosjektet fra Nes kommune. Friluftsanlegg. -Tursti Syningen Nesbyen sentrum. Dette er en 15 km lang tursti som er beregnet for familier o.a. til fots eller til sykkel. Kostnad er kr Ansvarlig: Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse. Her er finansiering beregnet slik: Nes kommune kr Dugnad kr Stiftelser kr Næringsliv kr Salg av andelsbrev kr Spillemidler kr Tursti/terrengsykkelsti Østsiden. Kostnad er kr Ansvarlig er Nes kommune. Her er finansiering beregnet slik: Sparebankstiftelsen Hallingdal og Valdres kr Tilskudd Tråkknroll kr Nes kommune kr Spillemidler kr Nærmiljøanlegg. -Sandvolleyballbane Trytetjern Kostnad er kr Ansvarlig er Nes kommune. Her er det to alternative finansieringsmuligheter: Alt. 1. Gjensidigestiftelsen (får svar i desember 2017) kr Alt. 2. Nes kommune kr side 23 av 28

24 Spillemidler kr Kommunale midler til sandvolleyballbane og tursti/terrengsykkelsti er bevilget/står på fond. Forhold til overordnet plan: Plan for idrett og fysisk aktivitet er underordnet kommuneplan med arealplan, økonomiplan og årsbudsjettene og må forholde seg til disse ved eventuell realisering av anleggsprosjektene. Vurdering: Ordinære anlegg: Revidering av Synstevannkartet prioriteres lavere enn både Kunstgressbaneprosjektet og Rehabilitering skytebane Trytetjern. Administrasjonen legger vekt på følgende forhold i denne vurderingen: Kunstgressbaneprosjektet ble satt på toppen av prioriteringslista av kommunestyret i Rehabilitering skytebane Trytetjern er fornyet søknad (søkte i 2016 og fikk avslag på søknaden) og det er et meget aktivt skyttermiljø i kommunen med mange deltagere. Orientering kan ikke vise til så mange utøvere som skytesporten og revidering av kartet er et nytt prosjekt. Friluftsanlegg: Tursti/terrengsykkelsti østsiden prioriteres foran tursti Syningen sentrum. Tursti/terrengsykkelsti østsiden er en del av konseptplan for sykling som kommunestyret vedtok i april Tursti Syningen Nesbyen sentrum er et spennende prosjekt, men det er foreløpig ikke behandlet politisk. Prosjektet legger vekt på at det skal være for hele familien og for både syklende og gående. Turstien skal være maks 1 meter bred. Det kan det bli utfordrende og trangt om plassen når f.eks. familier på vei opp mot Syningen møter syklister på vei ned til sentrum. Oppføring av gapahuk Trytetjern settes lavest på prioriteringslista, da dette ikke er spillemiddelberettiget og det får derfor ikke konsekvenser slik en nedprioritering av de to andre anleggene ville fått. Nærmiljøanlegg: Terrengsykkelsti Trytetjern prioriteres foran sandvolleyballbane Trytetjern. Begge anleggsprosjektene vil utvikle Trytetjernområdet, men Terrengsykkelstien er fornyet søknad (fikk avslag på spillemiddelsøknaden i 2017) og den er del av konseptplanen for sykling i Nes. Sandvolleyballbanen er et nytt prosjekt og vurderes ikke som så viktig for Nes som sykling. Sykling er et vedtatt satsingsområde i kommunen. Rådmannens innstilling: I rullering av plan for idrett/fysisk aktivitet for Nes for anleggsår 2018, blir tiltak under pkt Prioriterte tiltak i planen, satt opp i følgende prioriterte rekkefølge: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Ansvarlig: Nesbyen IL/Nes kommune 2. Skytebane Trytetjern rehabilitering. Ansvarlig: Bromma skytterlag. 3. Revidering av Synstevannkartet. Ansvarlig: Nesbyen IL side 24 av 28