Semestersluttevaluering 3.semester, våren Er du? 2. Hvilket studium går du på? 100% 90% 80% 72.5% 70% 60% 50% 40% 30% 27.

Transkript

1 Semestersluttevaluering 3.semester, våren Er du? % % Kvinne 2 Mann Kvinne 72,5% Mann 27,5% N Hvilket studium går du på?

2 1 Odontologi 2 Medisin Odontologi 2, Medisin 98, N Hvor mange timer arbeider du med studiene per uke i tillegg til timeplanfestet undervisning? Timeplanfestet undervisning er cirka 15 timer per uke % 27.5% 21.6% 13.7% 3.9% 3.9% 5.9% Under Over 40 Under 10 3,9% ,9% ,7% ,5% ,6% ,5% Over 40 5,9% N 51

3 4. Hvor mange timer bruker du per uke på inntektsbringende arbeid? % 25.5% 19.6% 15.7% Over ,3% ,6% ,5% ,7% , Over 20 2, N 51

4 5. Hvordan syntes du semesteret fungerte totalt sett? På spørsmålene nedenfor er det en fem-trinnsskala. Vennligst sett kryss på skalaen fra svært dårlig til svært god/t % % 11.8% Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 Godt 5 Svært godt Svært dårlig 0, Dårlig 2, Middels 25,5% Godt 60,8% Svært godt 11,8% N 51

5 6. Hvordan synes du at du mestrer studiene? % % 9.8% Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 Godt 5 Svært godt Svært dårlig 0, Dårlig 0, Middels 35,3% Godt 54,9% Svært godt 9,8% N 51

6 7. Hvordan synes du at ukene henger sammen tematisk sett? % % 9.8% % Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 Godt 5 Svært godt Svært dårlig 0, Dårlig 9,8% Middels 21,6% Godt 64,7% Svært godt 3,9% N 51

7 8. Hvordan synes du pbl har fungert som læringsform dette semesteret? % 27.5% 17.6% 15.7% Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 God 5 Svært god Svært dårlig 2, Dårlig 17,6% Middels 37,3% God 27,5% Svært god 15,7% N 51

8 9. Hvordan synes du integreringen mellom semesterets ulike fag har fungert? Svært dårlig 2 Dårlig 3 Middels 4 God 5 Svært god Svært dårlig 0, Dårlig 6, Middels 40, God 46, Svært god 8, N 50

9 10. Kommentarer til spørsmålene over: Ønske om bedre tematisk samsvar mellom normalhistologi og patohistologi. F.eks dumt med lungepatologi før normal lunge. Det er veldig mye undervisning og til tider vanskelig å lese alt og forbedere seg til PBL. Det er nyttig med PBL og lærer mye av det. På slutten av semesteret hadde det vært fint med flere lesedager. Veldig positivt med blokkinndelingen, og introduksjonen til de ulike blokkene. Da får vi oversikt og vet ha som kommer både tematisk og mengdemessig. Mot slutten av semesteret fulgte PBL-oppgavene ikke undervisningen helt. Kunne hatt litt mer undervisning i perioden rundt påske og litt mindre i mai/juni. Dessverre var det ingen mulighet for å fylle inn at man studerer ernæring, men det er altså tilfelle! Bortimot null utbytte av PBL, forelesningene henger ikke godt nok sammen. PBL er en bra læringsform, men det forutsetter gode PBL-ledere, det har ikke jeg hatt dette semesteret desverre! PBL lærerne bør være mer tidlig på sin rolle. Pbl kan være en vanskelig undervisningsform når man kommer i gruppe med svært dominerende medstudenter. Det er mange som sliter psykisk på dette studiet, og det kan være vanskelig og krevende å være aktiv i Pbl. Generelt mener jeg det bør settes mer fokus på psykisk helse og hva man kan gjøre for hverandre som medstudenter. Psykisk helse vil alltid være et viktig tema, t.o.m i arbeidslivet, derfor må vi lære å snakke om det og ta hensyn til hverandre. Det virker som noen studenter på kull V13 ikke var til stedet da vi lærte dette på barneskolen... Neoplasi-undervisningen ble i feil uke i forhold til den andre undervisningen, bla. PBL oppgaven. For meg er det nok PBL-oppgavene som har fått meg til å se sammenhengen mellom de ulike fagene. synes ikke PBL veileder klarte å sette rammene for basic informasjon slik at det ble mye diskusjon om "mindre viktige" temaer uten at det grunnleggende ble dekket. I svært stor grad er integrasjonen av fagområder og tematisk sammenheng avhengig av studenten selv og dens arbeidsrutiner. Vektlegging av dette er essensielt for at læringsnodellen skal gi utbytte. Derfor er det vanskelig for meg aom student å vurdere fakultetes evne til å integrere fagområdene og tematikken, det opplevelsen av denne er høyst subjektiv. PBL de siste ukene før eksamen gikk ikke etter tema. Forskyvningen av Nyre uken har gjort at PBL oppgavene ikke overlappet helt med uketemaene. Kan forbedres Marathon oppgaven var lite lærerik og minst inspirerende PBL oppgaven dette semesteret.

10 11. Omfang av læringsformer: Nedenfor er det listet opp ulike læringsformer. For hver av læringsformene i dette semesteret skal du angi om du mener de burde vært brukt mer, som nå eller mindre Gjennomsnitt Serienavn 1 Forelesninger 2 Pbl 3 Klinikker 4 Kurs 5 Kliniske smågrupper 6 Selvstudium Spørsmål Gjennomsnitt N Forelesninger 2,18 51 Pbl 1,53 51 Klinikker 2,18 50 Kurs 1,92 51 Kliniske smågrupper 2,22 51 Selvstudium 2,35 51

11 12. Forelesninger 1 7.8% % % 1 Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 7,8% Som nå 66,7% Mer 25,5% N Pbl % % 3 5.9%

12 1 Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 52,9% Som nå 41,2% Mer 5,9% N Klinikker Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 8, Som nå 66, Mer 26, N 50

13 15. Kurs % % % 1 Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 19,6% Som nå 68,6% Mer 11,8% N Kliniske smågrupper 1 9.8% % %

14 1 Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 9,8% Som nå 58,8% Mer 31,4% N Selvstudium % % 1 Mindre 2 Som nå 3 Mer Mindre 2, Som nå 60,8% Mer 37,3% N 51

15 18. De fleste forelesningene dette semesteret har vært gode Helt uenig Helt enig 1- Helt uenig 0, 2 12, 3 38, 4 48, 5- Helt enig 2, N 50

16 19. Det er eksamen som først og fremst bestemmer hva jeg konsentrerer meg om % 35.3% % 9.8% Helt uenig Helt enig 1- Helt uenig 2, 2 15,7% 3 37,3% 4 35,3% 5- Helt enig 9,8% N 51

17 20. Har læringsutbyttebeskrivelsene hjulpet deg i studiearbeidet? På spørsmålene nedenfor er svarene gradert fra i liten grad til i stor grad. Alle spørsmål innledes med: I hvilken grad % 27.5% 19.6% 15.7% 3.9% I liten grad I stor grad 1- I liten grad 3,9% 2 27,5% 3 33,3% 4 19,6% 5- I stor grad 15,7% N 51

18 21. Ga semesteret mulighet til faglig fordypning? % 23.5% 15.7% 17.6% 9.8% I liten grad I stor grad 1- I liten grad 15,7% 2 17,6% 3 23,5% 4 33,3% 5- I stor grad 9,8% N 51

19 22. Opplever du det som faglig nyttig at det er flere studentgrupper som følger undervisningen? I liten grad I stor grad 1- I liten grad 18, 2 10, 3 36, 4 26, 5- I stor grad 10, N 50

20 23. Opplever du at lærerne behandler de ulike studentgruppene likt? I liten grad I stor grad 1- I liten grad 12, 2 20, 3 20, 4 28, 5- I stor grad 20, N 50

21 24. Er det blitt lagt til rette for læring av praktiske ferdigheter? % 43.1% 27.5% % I liten grad I stor grad 1- I liten grad 2, 2 5,9% 3 21,6% 4 43,1% 5- I stor grad 27,5% N 51

22 25. Har pbl hjulpet deg til å vite hvor du står faglig? % 25.5% 15.7% 17.6% 11.8% I liten grad I stor grad 1- I liten grad 11,8% 2 15,7% 3 25,5% 4 29,4% 5- I stor grad 17,6% N 51

23 26. Belyste lærerne sammenhenger mellom de ulike fagene i semesteret? % % 23.5% 1 3.9% I liten grad I stor grad 1- I liten grad 3,9% 2 19,6% 3 52,9% 4 23,5% 5- I stor grad 0, N 51

24 27. Ble informasjon og beskjeder formidlet på en effektiv måte? I liten grad I stor grad 1- I liten grad 0, 2 12, 3 32, 4 40, 5- I stor grad 16, N 50

25 28. Hvor ofte brukte du ferdighetssenteret? % % 11.8% Minst en gang i uken ganger per måned 3 Sjeldnere 4 Aldri Minst en gang i uken 2, 1-3 ganger per måned 33,3% Sjeldnere 52,9% Aldri 11,8% N Den totale arbeidsmengden dette semesteret har vært: % 47.1%

26 1 For liten 2 Passe 3 For stor For liten 0, Passe 52,9% For stor 47,1% N Har du eksempler på unødvendige gjentakelser av enkelttemaer i undervisningen dette semesteret? Gjentakelse av renin/angiotensin (bl.a.) har vært oppklarende for meg. Ønsker repitisjon av vanskelige ting heller enn Ikke som jeg kommer på. Bra med oppsummeringsforelesninger. Nei, ikke som jeg kommer på! Flere forelesere som snakker om det samme (f.eks. reseptorer og virkningsmekanismer i ANS, propedeutikk), men sier litt forskjellig gjør det vanskelig å vite hva en skal lære seg, spesielt med tanke på eksamensformen der en ikke kan forklare, men må krysse av. Immunologi Hemostase, sirkulasjon Nei Ikke i det hele tatt, det er bare flott å få viktige ting skikkelig innprentet. Endokrinologi: Cushings DIK forelesningen (2 forelesningen), Et par respirasjonsforelesninger

27 31. Har du noen kommentarer til den anbefalte litteraturen dette semesteret? For mye! Føler at man aldri rekker alt eller strekker til. Det ville vært fint om vi fikk anbefalt en (eller maks to) spesifikke lærebøker i hvert fag, fordi det er svært vanskelig å vite hvilke lærebøker som er gode før man har prøvd dem. Gjelder spesielt fysiologi, da det er et hav av lærebøker å velge mellom, med nokså ulikt innholdsnivå i forhold til læringsmålene. Muligens anbefale enkle litteratur, f eks menneskets fysiologi istedet for boron siden den totale mengden er stor. Men smak og behag. Mange gode bøker. Robbins er ikke den mest pedagogiske boken, synes jeg. Ellers er det greit! For lite konkret, med så mangen fag blir det vanskelig å vite hva man skal lese og hvor Så mange ulike alternativer innen hvert fagfelt er i utgangspunktet greit, men ikke når eksamensformen er avkrysning. Står ofte litt forskjellig i bøkene og så sier foreleserne litt forskjellig. Vil ha mer konkret pensum! Kun patologi foreleserne har oppgitt pensum, dette burde flere gjøre. Mangel på konkret anbefalt pensum git usikkerhet og dette er et semester som man nærmest kan lese seg ihjel. Det hadde vært veldig bra med fllere anbefaninger fra foreleserne slik som de gjorde på 2.sem. Forelesere bør alltid lese den anbefalte litteraturen før de skal forelese, slik at de kan redgjøre for eventuelt feil i noen av bøkene. De ulike adrenerge reseptorene er et eksempel, der det har stått ulikt om disse i ulike bøker (hvilken reseptor som har best affinitet for adrenalin og noradrenalin). I mange fag anbefales det svært mange ulike bøker, jeg tenker det hadde vært lettere med færre valgalternativer. Står mye ulikt i de forskjellige lærebøkene. Vil gjerne ha svar på hva som regnes som "fasit"; forelesning eller lærebøker? Disse ulikhetene må det tas veldig hensyn til på eksamen for å unngå klager. Nei Alt for mange bøker, og alt for liten tid til å lese i dem. Gode anbefalinger. Likte godt Sherwood og Robins. Kanskje litt unødvendig å anbefale Rang and Dale i farmakologi ettersom den er svært detaljert. Synes det blir for mange bøker å forholde seg til, spesielt i farmakologi og patologi der forelesningene og notatene derfra har vært nok. Fint om dette kan komme fram på noe vis at ikke alle trenger alle lærebøkene. Farmakologiboka er for stor og tung og tidkrevende ift hva som faktisk kreves at vi kan. Det var veldig ulikt nivå på de fysiologibøkene som ble anbefalt. Kunne kanskje vært litt mer spesifikke og fortalt litt nøyere om hvor dypt i fysiologien man faktisk skulle gå. Genesers histologi fungerte veldig bra. Savner bedre pensum i immunologi enn Abbas og Bogen. Det hadde vært fint om anbefalningene kunne ha blitt gitt samlet ved semesterstart, gjerne med kommentar om integrering av fagområdene. Jeg opplevde det til tider som litt uoversiktelig og vanskelig å vite hva man skulle fokusere på i de ulike bøkene. Foreleserne innenfor de enkelte fagene er glad i sine bøker, men semesteret ble litt uoversiktelig samlet sett med tanke på litteraturen og hvordan man skulle angripe den. Det kunne gjerne vært tydeligere hvilke bøker som dekker pensum. Synes dette har vært vagt, i tillegg til at de ulike foreleserne har sagt/ment ulike ting. Litt forvirrende. Det bør presiseres at patologiboken er mye mer detaljert enn det som kreves til eksempelvis eksamen. Bok i farmakologi er muligens unødvendig, de fleste benyttet seg kun av forelesningsnotatene Nesten litt for mange bøker å velge mellom. Blodtrykk forelesningen burde hatt en tydeligere litteraturliste. Ettersom det brukes mye primærlitteratur som kilder, ville jeg ha satt veldig pris på et kompendium i temaet som er tilpasset forelesningsrekker.

28 32. Har du konkrete forslag til hvordan semesteret kan bli bedre? Jeg hadde likt å løse oppgaver på egenhånd om vanskelige temaer, for så å evt kunne gå igjennom dem i grupper, eller plenum etterpå. Farmakologi - omfattende, oppramsende forelesninger. Ønske om bedre understreking av hva det er viktig å sitte igjen med, mindre tilleggsinformasjon, helst kutte ned. Forelesning nyreanatomi 28/4/14 var lite strukturert. Spørsmål fra foreleser underveis fungerer veldig bra. Mer av det. Syns læringsmålene er vage. Foreleserene burde si hvem de dekker så vi vet hvem vi må lese på selv. Sett av mer tid til kursene i mikrobiologi fordi man ofte ikke rakk å gjøre seg ferdig. Disse kursene er veldig lærerike og gode, og mer tid ville gjort dem enda bedre. Enda mer detaljer rundt det som forventes av fagkunnskaper. Mer informasjon og grundigere propedeutikk gjennomgang slik at det er helt klart hva som forventes til eksamen, og hva som tilhører senere semestere. Dette er noe klinikklærer også må være en del av. obligatorisk hospitering slik at ferdigheter og pasientkontakt faller mer naturlig hos den enkelte og at man får lære og observere av leger som praktiserer daglig. Skulle ønske vi hadde fått mer hjelp til å definere pensum, dette semesteret var det kun i patologi vi fikk råd om sider og tema, ikke bare "en haug med bøker". Ha mer fokus på hovedprinsipper, skape et godt grunnlag for påbygning av videre kunnskap, senere i semesterne. Noen forelesninger er for detaljspesifikke slik at man går glipp av forståelsen av hovedtrekkene. Man sitter da igjen med mye detaljkumnskap, men ikke nødvendigvis så mange knagger å henge det på, og mister dermed mulighet til å se større sammenhenger. Det er noe vanskelig å vite hva en skal få ut av kursene, og ikke alltid så motiverende å følge med på grunn av dette. Så mer klarhet rundt det. Ellers syns jeg det har vært en del rot med timeplaner og slikt, og dette visste fakultetet på forhånd at det ville bli, så jeg kunne ønsket mer åpenhet om det på forhånd, så en slapp å bli så frustrert hele tiden. Jeg tror det er for mange ulike fag for et semester. Det gjør semesteret veldig uoversiktelig. Hvis man skal ha så mange fag er det kanskje bedre å ha et/noen fag en periode etterfulgt av en periode med andre fag. Her har alle fagene vært noen lunne samtidig, det har gjort semesteret unødvendig uoversiktelig. Er et problem med mye ulik informasjon fra lærebøker og forelesere og eksamensformen med avkrysning. Hadde lært mer av det en trenger om vi hadde fått mer konkret informasjon om hva vi skal lære (læringsmål er for generelle). Forelesere som er mer opptatt av egen forskning enn at vi skal få med oss det vi trenger er problematisk (spesielt forelesning om blodtrykksregulering). Forelesningskvaliteten varierer i stor grad i dette semestre, der man både har meget dyktige og engasjerte forelesere, og noen som ikke er fullt så dyktige. De sistnevne bør enten forbedre seg, eller bli byttet ut med noen som holder kvaliteten man bør holde på et universitet. Det er uheldig at det skal være så stor forskjell på PBL-veilederne. Selv om de kun er ment som en veileder, merker jeg altfor stor forskjell på å ha en som selv er foreleser på 3.semester, er med i eksamenskomiteen, holder kurs eller lignende i forhold til å ha en som "kun" er stipendiat og ikke har noen som helst annen tilknytning til studieløpet. Demonstrasjon i forkant av disseksjonsbolken (slik at studentene ikke kastes inn i det), unngå forelesninger kl om morgenen. Foreleserne bør fokusere på det som er relevant for eksamen, gjerne ved å markere hvilke slides som er eksamensrelevant. Det bør komme klarere frem hva man bør lese på som foreleserne ikke går gjennom i timene. Det kan oppleves som litt frustrerende å vite at alt ikke blir dekket i forelesningene, uten å vite helt konkret hva dette består i. Det er mye pensum. Vanskelig å vite hvor mye man skal kunne og hva vi skal fokusere på. Da er det ekstra viktig at powerpointene er bra! Bjarne Bogen lagde en kjempefin oppsummering til oss på slutten av semesteret med en utfyllende powerpoint. Det gjorde det veldig mye lettere å forstå hva som var viktig. Helt topp! Det var også veldig nyttig med oppsummeringsforelesninger. Hilde Galtung tok også opp forelesningene sine. Kjempefint å kunne se på nytt, da man aldri klarer å få med seg alt som blir sagt. Bedre kvalitetssikring av forelesning og forelesnings materiale.

29 Ønsker litt mer "veiledning" fra forelesere; anbefalte bøker, anbefalte kapitler og oppsummeringer. Gjerne flere quizer (de vi hadde fungerte meget bra) og at forelesere legger ut forelesningene i endelig versjon på forhånd. Propedeutikken: alle prop.undervisere, både på ferdighetssenteret og på klinikkene burde få samme konkrete mal om hva vi skal kunne og hva som er riktig metode. Skremmende variert hva/hvordan vi lærte, samt direkte vranglære. Alle felles prop.forelesningene var alt for overflatiske og lite spesifikke. De burde vært forelesninger der vi fikk samlet trådene. Synes også det er dumt at enkelte prop.undervisere gav sine studenter vurderingsskjemaene som skulle brukes på OSCE, mens vi andre bare måtte håpe på at vår veileder hadde lært oss riktig/det som gav poeng. Blodkursene var vanvittig slitsomme og kaotiske. Må alt med i kursene? Kan det gjøres på en annen måte? Vi reagerte også på meget negative/sure/uengasjerte/lite hjelpsomme kursholdere. Vi hadde definitivt lært/turt å spørre mer dersom vi ikke fikk følelsen av å være dumme/være til bry. Det burde vært flere lærere på disseksjonen, både til faglig hjelp, samt for å redusere lite respektfulle kommentarer/oppførsel på disseksjonssalen. Undervisning kl 08 på dager med propedeutikk burde unngåes, slik at man kan være mentalt tilstede i den verdifulle smågruppeundervisningen. Timen på ferdighetssenteret bør komme før propedeutikkundervisningen starter. Det var flere som hadde timen på ferdighetssenteret etter 3-4 propedeuktikktime. Mikrokursene var noe forvirrende og omfattende. Har forståelse for at dette var veldig nytt, men som undervisningsform fungerte det ganske dårlig da det tekniske ikke var på plass i minst 2 av kursene. I tillegg var det svært mange snitt vi skulle ha kjennskap til slik at det var vanskelig å ha kontroll over alle. Forslag til forbedring vil være å velge ut færre snitt for å skape en bedre oversikt og forståelse enn svært overfladisk kjennskap til mange snitt. Det å ta sin første blodprøve i en full sal på blodkurs 2 var litt stressende. Man kunne kanskje bedt personalet på blodkurset om å være litt mer støttende/se litt etter hvem som så ut som stresset litt for mye. Ellers var blodkurset veldig bra. Jeg synes man bør fokusere litt på presentasjonsteknikk for forlesererne. Noen er veldig flinke, men noen bruker slides med veldig mye informasjon og/eller bilder. Når vi som studenter ser et bilde for første gang så bruker hjernen litt mer tid på å bearbeide/forstå det enn en forleser som kan temaet fra før og har sett bilde x antall ganger. Når det gjelder PBL har det vært noe slapt, noe som gjenspeiles i at PBL oppsumering er blitt avlyst ca halvparten av gangene. Hvis PBL skal fortsette som læringsform er man avhengig av at veilederne tar mer tak. Elevene gjør ikke det av seg selv, desverre Gi (alle) viktige besjeder til alle via e-post, som resten av UIO... Det bør lages én standard på propedeutikkundervisningen, slik at det vi lærer på forelesning, ferdighetssenteret, og på anbefalt video på journalwiki stemmer overens. Har opplevd at detaljer her avviker fra hverandre. Dette skaper usikkerhet spesielt inn mot OSCE-eksamen når de ulike kildene sier forskjellig. Dette gjelder særlig hva som skal inngå i ulike undersøkelser. Det burde vært én liste med "checkpoints" som er gullstandard og som gjelder, og som studentene kan bruke i øving og forberedelser. At de ulike gruppene lærer litt forskjellige ute på sykehusene er vanskelig å unngå, men det vi lærer på skolen bør stemme overens. En felles "kjøreplan" i propedeutikken - "dette skal studentene lære og dette er hvordan de skal gjøre det". Det virket som at man lærte en del forskjellig på de ulike prop.gruppene. Ikke så artig å komme på OSCE-eksamen og gjøre det man har øvd på og lært av sin underviser og så får man beskjed om at "nei, det er ikke sånn man skal gjøre det, men sånn" - Bare fordi vi gjorde det litt annerledes på vår propedeutikkgruppe. Ettersom semesteret favner ganske mange temaer ønsket jeg meg ofte enda mer konkretiserte læringsmål, jeg opplevde at det ellers var lett å lese seg bort i detaljer og få dårlig tid til de store linjene. Jeg opplevde at mange forelesninger hadde for mye detaljer her og der uten en rød tråd. Når stoffet er nytt synes jeg det er lettere å få med seg detaljene hvis foreleseren også har et helhetlig perspektiv med fokus på å gi oss oversikt og sammenheng. Vil trekke fram undervisningen til Trygve Lergaard og Helge Scott som eksempler på veldig bra forelesninger med høyt læringsutbytte. Flere forelesinger. Tydeligere forventnigskrav mtp. sluttkompetanse. EKSAMEN må vere mer på linje med det som faktisk er å forvente av kunnskaps og detalj-nivå. Syntes det har vært et flott semester på de fleste arenaer. Litt mer orden i timeplan. Litt bedre beskjeder og da også litt tidligere og oftere. En del forelesninger kan ha i overkant mange lysbilder og det noen forelesere fikk jeg følelsen av at var mer opptatt av å komme seg gjennom slidene, enn av at vi studentene hadde forstått det han/hun snakket om. - Farmakologi burde hatt flere forelesnigner - En introduksjonsforelesning om Farmasøytisk industri og etiske dilemmaer knyttet til farmasøytisk industri - Makro patologi på video er ikke det samme som å kjenne, se og lukte på prøvene. Skulle ønske vi hadde denne muligheten - Mikro patologi E-kurs var håpløst å navigere seg rundt og forstå hva ting var. Brukte det svært lite ettersom mye av det samme var på Histologi nettsiden med navn og korte forklaringer noe jeg satte veldig pris på. - Mer tid på kursene, spesielt mikrobiologi!

30 Ha propedeutikk på ferdighetssenteret før man blir sendt ut i klinikken. 33. Introduksjonsseminarene/forelesningene til hver undervisningsblokk har vært: Svært nyttige 2 Lite nyttige 3 Unyttige Svært nyttige 72, Lite nyttige 28, Unyttige 0, N 50

31 34. Hvilke to pbl-uker synes du fungerte best, og hvilke to fungerte dårligst? Sett fire kryss totalt Gjennomsnitt Serienavn 1 En farlig biltur 2 Bare overgangsalder? 3 Slapp og blek 4 Uhell på skitur? 5 Et juledrama 6 Deter mye man kan få fra mor 7 Vondt i brystet 8 Vondt i leggen 9 Slapp og elendig 10 Bare noen ribbensbrudd? 11 Tungpust 12 Hvor lenge har du hostet? 13 Maraton - et nyreproblem Spørsmål Gjennomsnitt N En farlig biltur 1,26 19 Bare overgangsalder? 1,12 17 Slapp og blek 1,08 12 Uhell på skitur? 1,29 14 Et juledrama 1,04 23 Deter mye man kan få fra mor 1,65 23 Vondt i brystet 1,33 9 Vondt i leggen 1,17 12 Slapp og elendig 1,44 9 Bare noen ribbensbrudd? 1,40 15 Tungpust 1,20 15 Hvor lenge har du hostet? 1,43 14 Maraton - et nyreproblem 1,93 30

32 35. En farlig biltur % % 1 Best 2 Dårligst Best 73,7% Dårligst 26,3% N Bare overgangsalder? % %

33 1 Best 2 Dårligst Best 88,2% Dårligst 11,8% N Slapp og blek % 2 8.3% 1 Best 2 Dårligst Best 91,7% Dårligst 8,3% N 12

34 38. Uhell på skitur? % % 1 Best 2 Dårligst Best 71,4% Dårligst 28,6% N Et juledrama % 2 4.3%

35 1 Best 2 Dårligst Best 95,7% Dårligst 4,3% N Deter mye man kan få fra mor % % 1 Best 2 Dårligst Best 34,8% Dårligst 65,2% N 23

36 41. Vondt i brystet % % 1 Best 2 Dårligst Best 66,7% Dårligst 33,3% N Vondt i leggen % %

37 1 Best 2 Dårligst Best 83,3% Dårligst 16,7% N Slapp og elendig % % 1 Best 2 Dårligst Best 55,6% Dårligst 44,4% N 9

38 44. Bare noen ribbensbrudd? Best 2 Dårligst Best 60, Dårligst 40, N Tungpust

39 1 Best 2 Dårligst Best 80, Dårligst 20, N Hvor lenge har du hostet? % % 1 Best 2 Dårligst Best 57,1% Dårligst 42,9% N 14

40 47. Maraton - et nyreproblem 1 6.7% % 1 Best 2 Dårligst Best 6,7% Dårligst 93,3% N 30

41 48. Kommentarer og forslag til forbedringer: Jeg var veldig heldig både med gruppene og veilederne, så har ikke noe å utsette. Noen av oppgavene var litt vanskelige med tanke på kunnskapsnivået i begynnelsen av uken. Men de har holdt fokus på de viktigste læringsmålene. Gjør det mer spennende! Gøyere når det skjer litt action og en ikke får vite før siste runde hva som er diagnosen - da kan man leke litt lege. Noen av PBL-oppgavene er gode oppgaver, men litt for vanskelige med tanke på at første gang vi møter dem kan vi svært lite om det temaet. Mye mer interessante oppgaver dette semesteret sammenlignet med tidligere. Kunne gjerne fått mer informasjon om hva det viktigste en skal lære ut ifra oppgavene er. Mye propedeutikk i en del av de siste oppgavene. Virket vanskelig når ernæring ikke har denne undervisningen, men det er veldig relevant i forhold til forelesningene og eksamen. Prinsipielt i mot PBL, så her vil jeg nok bare si at hele undervisningsformen burde forkastes. De ulike veilederne i pbl praktiserer dette veldig forskjellig. Noen har for eksempel pbl kun én gang i uka, andre har svært ulike regler når det gjelder fravær. Dette bør tas opp i pbl-evalueringen. PBL har vært slapt, noe som gjenspeiles i at at oppsummeringen ble avlyst minst halvparten av gangene. Hvis PBL skal fortsette som egentlig er en god læringsform så må veilederne ta mer tak. For elvene gjør ikke det desverre, pluss at veileder må vite noe om hva som er hovedpunktene som skal være med. Ikke bare lese de fra lærerveiledningen. Bedre koordinering mellom PBL ukene og relevante forelesninger. Opplevde noen få ganger at forelesninger som kunne vært nyttig i forbindelse med ukens PBL fant sted en uke senere. Jeg opplevde at det var snarere gruppedynamikken og pbl- lærerne som var med å bestemme om det fungerte bra eller dårlig. Jeg klarer dermed ikke trekke ut noen bestemte oppgaver eller komme med forbedringsforslag. Dette husker jeg rett og slett ikke godt nok til å kunne gi noen konstruktiv tilbakemelding, men syns pbl generelt fungerte mye bedre for meg som går Ernæring når gruppene var blandet sammen med Medisin! Det er viktig med faglig dyktige veiledere Droppe maraton. Konsentrere nyre-tematikken. Endre Maraton PBL oppgaven. Gi oss et mer konkret problem vi kan jobbe med. 49. Forelesningen om "Tilnærming til læring" første uka var: % 45.5% %

42 1 Svært nyttig 2 Lite nyttig 3 Unyttig Svært nyttig 45,5% Lite nyttig 45,5% Unyttig 9,1% N Kommentarer og forslag til forbedring av undervisning om læringsmetoder: Informasjon og tips fra eldre studenters måte å angripe faglitteraturen og semesteret, og hvordan man best mulig får mest utbytte av studiehverdagen. Personlig brukte jeg de første ukene bare å lære meg hvordan jeg skulle lese,studere, gå på forelesning og få best mulig utbytte av tiden. ( gå fra 2 bøker i 2. semester til 10++ er en overgang.) Opplyse om at eksamen krever en ganske høy grad av detaljkunnskap på alle områder. Forbedring til denne undersøkelsen her: Ha et alternativ som heter "Vet ikke" for de som ikke har vært på akkurat de forespurte forelesningene... Nei. Men veldig bra med introduksjonsforelesninger, gjør et ellers veldig uoversiktelig semester mer oversiktelig Vil gjerne lære mer om det! Det er nyttig å få råd om hvordan man kan lese bedre. Kanskje noen konkrete eksempler fra semesteret? Det burde legges vekt på at det er svært mange individuelle måter å lære på, og at ikke alle lærer best av f.eks kollokvie. Jeg synes en kunne valgt en annen tilnærming, bla. legge vekt på at semesteret er ment å gi en god oversikt slik at man ikke graver seg ned i detaljene. For meg, og sikkert mange andre er dette den største utfordringen, noe som gjør det vanskelig å komme gjennom alt fagstoffet fra uke til uke. Tips om å bruke forelesningene og skaffe seg en oversikt over fagstoffet i en uke før man går i dybden på noe synes jeg er et godt råd å gi studentene i starten av året. Det har vært snakk om at det skal settes opp en forelesning for 1. sem om studieteknikk. Hvis dette skjer, kan det være en idé å informere 3. sem om når og hvor dette skjer, så de får mulighet til å dra. Gjør det inspirerende, og troverdig. Fint å undervise om dette så lenge foreleser er kompetent på fagområdet, altså kan noe om pedagogikk/psykologi. Synes det var veldig bra med oppsummeringsforelesninger og kurs mot slutten av semesteret. Mye falt på plass under disse. Undervisning i læringsmetoder kunne gjerne ha kommet tidligere i studiet, og tatt mer høyde for at folk lærer på forskjellig vis. For noen er kollokviearbeid i tillegg til pbl grupper nyttig, mens andre trenger de mer tid til selvstudium. Savnet også mer inngående omtale av notatteknikk. At forelesere også er tilstede. - Skulle ønske flere forelesere brukte PODCASTs! - Jeg er en tilhenger av tavleundervisning i fag som fysiologi og farmakologi. Anatomiforelesningene funker powerpoint veldig bra, men en større effekt ville ha oppstått ved bruk av prezi. - Jeg lærer mest ved studentaktiviserende forelesninger. Forelesere som hadde noen spørsmål om det de hadde forelest etter hver del-tema (Maja, Bogen og Torill) gav meg størst læreutbytte - Bruk av klikkere i forelesningene til å besvar e spørsmål er en morsom måte å aktivisere studenter - Alle forelesere må bruke mikrofon og det er viktig at mrikofonene fungerer. Mikrofon i histologisalen må fikses. Hører ingen ting hvis du sitter bakerst. - Flere mikroskoper i histologisalen som ikke fungerer. Må fikses - Mer tid i disseksjonssalen nærmere eksamen

43 51. Det ble gitt tilstrekkelig informasjon om eksamen? Ta stilling til påstandene nedenfor: Svært enig 2 Enig 3 Delvis enig 4 Uenig 5 Svært uenig Svært enig 46, Enig 38, Delvis enig 10, Uenig 4, Svært uenig 2, N 50

44 52. Skriftlig eksamen ga en relevant og egnet evaluering av ditt læringsutbytte Svært enig 2 Enig 3 Delvis enig 4 Uenig 5 Svært uenig Svært enig 12, Enig 24, Delvis enig 28, Uenig 14, Svært uenig 22, N 50

45 53. OSCE ga en relevant og egnet evaluering av ditt læringsutbytte % 15.7% 3.9% Svært enig 2 Enig 3 Delvis enig 4 Uenig 5 Svært uenig Svært enig 27,5% Enig 51, Delvis enig 15,7% Uenig 3,9% Svært uenig 2, N 51

46 54. Kommentarer og forslag til forbedringer av eksamen (skriftlig og OSCE): Vi skal tillegne oss mye kunnskap men vi spørres om detaljer på eksamen, det tok for min del fokus vekk fra store linjer. Skriftlig - Synes det var vel stort sprik i antallet utfordrende MC-oppgaver, samt flervalgsoppgaver vår eksamen sammenliknet med H13 og H13 konten. OSCE - Savnet mer konkret informasjon på NETT om format og temaer for stasjoner. Enkelte sensorer på anatomistasjon tok vel mye kontroll over spørsmålene der jeg som student var usikker, på en slik måte at det ble kastet bort unødvendig mye tid på ett enkelt spørsmål og man ikke rakk gjennom alle (kontra om sensor hadde hintet til å gå videre, og heller komme tilbake hvis tid til overs). Har selvsagt forståelse for at dette er studentens eget ansvar. Men likevel ikke så greit å mestre da dette var første gang med OSCE-formatet, og muntlig besvarelse på anatomistasjon ikke var del av prøve-osceen. Vanskelig eksamensform. Svært mange små og store problemstillinger å ta stilling til på kort tid. Skriftlig- Multiple choice på papir, slik at man kan velge rekkefølge på oppgaver selv. Skriftlig eksamen var veldig vanskelig. Det ble spørt om mange ting som ikke fokuseres om på forelesninger og kurs. Å ikke kunne gå tilbake å fylle på eller rette på ting er veldig frustrerende. Hvorfor ikke lage ny sykehistorie så kan vi gå tilbake å rette på alle spørsmål og se over før vi sender inn? Gi informasjon om hvilke stasjon som venter (lapp på døra, f eks anatomi makro). Dette gjør at man er litt mer forberedt og vil få en bedre start på stasjonen, noe som kan være avgjørende for utfallet. Skjønner at ikke alle temaer kan dekkes, men det var flere jeg savnet på skriftlig, som jeg syntes fikk mye fokus på forelesningene. F.eks. hormonforstyrrelser, blodtrykksregulering og hjertemekanikk/patofysiologi. Dessuten hadde det vært bedre for oss på ernæring å få en egen eksamen, der vi slapp å ta hensyn til oppgaver vi ikke skal svare på. Og siden det ikke var gjort klart ark på selve eksamensdagen, skapte det litt unødvendig stress for oss. OSCE var en positiv opplevelse. Alt gikk fint, fra innsjekking til selve stasjonene. Det eneste jeg vil kommentere, er at på venepunksjonstasjonen har vi erfart ulik behandling. Noen fikk ingen kommentarer underveis, mens andre fikk små tips underveis, som "skal du ikke bruke hansker?" og "vil du ikke bruke benevning?". Det er greit nok det, men når jeg hører at de som får hjelp endte opp med 100poeng, mens de andre ble trekt, grenser det til forskjellsbehandling. Enten skal alle få de samme tipsene, eller så bør alle bli trekt når de glemmer de samme tingene. Skriftlig eksamen overrasket med svært mange spørsmål som omhandler detaljkunnskap som ikke har hatt så stort fokus på forelesningene som har blitt holdt. Jeg har jobbet jevnt og trutt hele semesteret, men følte ikke at min kunnskap var tilstrekkelig på en del av spørsmålene. Jeg har hatt fokus på hovedprinsipper og vektlagte detaljer hos foreleser. Mengden stoff å ha kontroll på har vært enorm. Dermed blir man litt satt ut på eksamen når man føler det er spørsmål som "lurer" deg, og som omhandler tema som er på kanten av det som har vært hovedfokuset. Jeg synes ikke det alltid var like lett å forstå hva dere var ute etter med spørsmålet. Mange spørsmål kan man selvsagt bruke forståelsen av hovedprinsippene til å trekke slutninger ang de ulike detaljene, men når svaralternativene forvirrer deg og detaljkunnskapen er helt på kanten, er det ikke lett å resonnere seg frem på alt. Likte multiplerespons oppgavene der det ble oppgitt at to svar var riktig, bedre, enn de du ikke hadde anelse om ant riktige svar. Noen av oppgavene var dårlig formulerte, og vi har gitt tilbakemelding om flere oppgaver med feil i fasit. Vi synes det er rart at ikke oppgavene har blitt mer kvalitetssikret, tyder på hastverksarbeid. OSCE: fungerte svært bra. Det var veldig god tid på mikrobiologipostene. Der kunne man nok ha lagt inn noen flere spørsmål som omhandlet den aktuelle bakterien. Makro anatomi og pato: sensor virket sliten og lei, ga veldig liten respons og hadde et litt annet fokus på detaljer som jeg følte ikke var særlig vektlagt i undervisningen. Ikke alltid lett å forstå hva hun spurte etter. Snakket med flere medstudenter som hadde samme opplevelse med henne, snakket også med andre som hadde hatt andre sensorer med et helt annet fokus og som hadde hjulpet dem litt på riktig vei. Synes det er rart at opplevelsen av denne posten skal være så ulik, avhengig av sensor. Ellers har jeg ikke noe å utsette på de andre postene. Hyggelige sensorer og fine oppgaver. Burde ha mulighet til å legge fra seg en oppgave og gå tilbake til den. Det blir en stressiutasjon når en MÅ svare på en oppgave man helst ville tenkt litt mer på. Det blir også veldig mye taktikk med en slik eksamensform, der de taktisk lure kan score mer enn de som ikke er like taktisk. Alle eksaminatorene må instrueres til å spørre om de samme tingene på OSCE. På skriftlig var det svært lite spørsmål om "de store linjene", noe som var i dårlig overensstemmelse med at nesten alle foreleserne har bedt oss fokusere på de store linjene. Skriftlig Tidligere nevnt: for mye ulik informasjon når det er avkrysning på eksamen. Frustrerende å ikke kunne forklare hva en mener, føler jeg ikke får vist hva jeg kan. En del dårlige spørsmål der flere alternativ kan være riktig, men en bare skal velge ett. Selv om spørsmål kan bli strøket i etterkant påvirker det hele eksamen fordi man blir så usikker. Satt ofte å lurte på om det var "lurespørsmål". Flere alternativ kan være riktig: Mister trolig mange poeng på at man ikke tør å velge flere alternativ for å unngå å få null poeng. Det ble spurt om ting på den skriftlige eksamen som var veldig detaljert og som foreleserne hadde gitt inntrykk av at vi ikke trengte å lære oss. Etikk spørsmålet virket malplassert.. Det var lite spørsmål om endokrinologi og mye mer enn forventet om nervesystemet. Også få histosnitt sammenliknet med tidligere digitale eksamner.

47 Den skriftlige eksamen ga ikke et godt bildet av hvilke kunnskaper man har tilegnet seg dette semesteret. Det var alt for stor fokus på stoff som ikke har blitt gått gjennom og forklart i forelesninger tilstrekkelig, og også spørsmål som er lite dekket i bøkene. En eksamen bør inneholde en del spørsmål om de sentrale trekkene ved semesteret, og noen detaljerte vanskeligere spørsmål. Denne eksamenen viker helt fra dette. I stedet for å få en følelse av at man har blitt rettferdig behandlet og vist det man kan, får man heller en følelse av at man har blitt urettferdig behandlet, og heller vist det man ikke kan. De fleste på kullet følte også at det gikk under forventet i forhold til arbeidsinnsats før eksamen, slik at man også kan stille spørsmål til den generelle vanskelighetsgraden på den skriftlige eksamen. Foreløpig har vi ikke fått tilbake sensuren, men jeg har sett på sensorveiledningen, og jeg følte ikke at jeg på den skriftlige eksamenen fikk vist det jeg har lært dette semesteret. Det var en krevende eksamenssituasjon, og jeg synes det er dumt at man ikke kan se alle oppgavene i starten. Da er det vanskelig å beregne tiden, og i tillegg pleier jeg å starte med de oppgavene jeg føler at jeg mestrer slik at jeg får opp selvtilliten om at dette kan jeg. Jeg hadde foretrukket mer opplæring i den nye eksamensformen, f.eks. i form av hvordan man kan beregne tiden og flere eksempler på oppgaver (dette er jo noe som vil komme automatisk etter hvert som man får flere gamle eksamensoppgaver å se på). Det bør ABSOLUTT IKKE gis minuspoeng ved oppgaver der det står hvor mange svar som er riktige (kryss av for 2/3 riktige svar osv.). Det å svare 1 riktig og 1 feil på en slik oppgave der to alternativer er riktige, er i mine øyne ikke i nærheten av det samme som å svare 2 feil. Man burde heller få minuspoeng dersom man krysser av for 3 riktige når bare 2 er riktig (studenter misbruker dette for å oppnå en matematisk fordel). Jeg skjønner behovet for minuspoeng ved MR spørsmål der det ikke står oppgitt hvor mange som er riktige. Men å gi minuspoeng på oppgaver av den typen nevnt ovenfor er totalt urettferdig. F.eks. hvis det er 2 riktige så kan man enten få 0 poeng eller 1 poeng, og ikke 0,5, dersom man faktisk krysser av for to alternativer. Det er hinsides all fornuft. På OSCE bør man ikke miste muligheten til å få fullpott dersom tiden renner ut. Her bør man operere med bonusspørsmål. Man bør få beskjed om hvor lang tid som er igjen. Til at det var 100 spørsmål synes jeg at eksamen burde ha dekket flere ulike elementer av undervisningen. Noen temaer ble det spørt mye om, mens andre ikke ble nevt. Nyrefysiologi ble det for eksempel spurt endel om, mens eksempelvis hjertefysiologi og immunologi var underrepresentert (hvis jeg husker riktig) Tids fordeling under OSCE er urealistisk. F. eks. trenges det mer tid for lunge undersøkelse enn å svare 5 spørsmål i mikrobiologi. Dessuten var noen av OSCE eksaminatorer uegnet til å være der. Jeg synes den skriftlige eksamensformen er en dårlig eksamensform. Jeg føler jeg har mye kunnskap fra dette semesteret, men at jeg ikke fikk muligheten til å vise dette på eksamen. Føler jeg hadde mestret den tidligere eksamensformen, og mener at dette er en mye bedre metode å teste ut kunnskapene våre på. Skriftlig eksamen opplevde jeg som vanskeligere enn OSCE, og det er mye kunnskap man ikke får vist ved en avkrysningseksamen. Allikevel synes jeg det var en grei eksamensform, men håper ikke alle spørsmål vektlegges like mye når dere vurderer skjønn. Noen spørsmål var fra undervisning som ble omtalt som "ikke så viktig". OSCEn synes jeg fungerte veldig bra. Alle postene var veldig relevante for undervisningen vi har hatt. Det er kanskje et poeng å snakke med sensorene om hvor mye "hjelp"/veiledning de skal gi underveis. Noen av studentene følte at de hadde fått mindre veiledning enn andre og derfor hadde prestert dårligere. Skriftlig eksamen fungerte greit, men jeg synes allikevel at det burde legges inn et par spm som krevde et litt lengre svar. F. eks. til fysiologi-delen, så kunne det vært interessant med et spm som krevde et litt lengre svar. Eksamen var grei. Synes det var vanskelig å vite hvilket detaljenivå som krevdes i de ulike områdene, spesielt da forelesningene varierte en del. Skriftlig: Bildene kunne vært bedre, savnet å kunne zoome ordentlig på selve bildene, ikke bare zoome inn på skjermbildet. OSCE: For dårlig veiledning på hva man faktisk skal gjøre og ikke under selve eksamen (f.eks. ikke kaste bort tid på å snakke om muskelfester/- utspring), særlig propedeutikk, mikrobiologi. Det er en eksamen man klarer hvis man har øvd på denne eksamensformen, ikke nødvendigvis avhengig av om man har fulgt godt med i timen. Dårlig gjort for de som ikke får med seg innsidetips om sensorveiledninger osv... Burde vært gitt informasjon til alle i forkant ang. eksamensoppgavene med alternativer fra nedtrekksmeny; at man ikke får minus for å velge feil fra nedtrekksmenyen. Det var ikke en selvfølge for alle. Jeg opplever ikke at MCQ gir meg muligheten til å vise hva jeg kan, men heller medvirker til å gjøre meg usikker og betvile all tillært kunnskap, dette er vel igjen forskjellig fra person til person. Jeg synes OSCEN fungerte veldig bra, og følte at det var mer rom for å vise hva jeg kan etter 3. semester. Lurer virkelig på hvordan det er mulig å gjøre så simple feil som det ble gjort i utformingen av multiple-choice-eksamenen? Ref. Klage fra kulltillitsvalgt. Savner ein formell forklaring på hva som har skjedd, inkludert i etterkant av eksamen. Ikke fordi det endrer noe mtp. resultater, men fordi det handler om tilliten til med.fak. Det kunne gjerne ha vært tydeligere hva av pensum som var relevant også for ernæringsstudentene, og hva som ikke var det. Denne informasjonen kom veldig sent i semesteret, noe som opplevdes forvirrende og frustrerende. Synes mikrobiologin kunde varit mer utfordrande. Syntes at vi under den skriftlige eksamenen ble spurt om altfor mange helt spesifikke smådetaljer. Burde vært mer spørsmål om de store linjene. Skulle ønske perioden til å øve seg på prøveskriftlig var lengere enn 8 dager

48 Det var svært god informasjon og "ufarliggjøring" av eksamen i forkant. 55. Hvordan opplevde du forelesningene i anatomi? Sett kryss ved relevant(e) svaralternativ: Fagspesifikke spørsmål. Anatomi For detaljerte 2 Passende nivå 3 For enkle 4 For mye overlapp med andre fag 5 Nyttige 6 Unyttige 7 Svært eksamensrelevante 8 Lite eksamensrelevante For detaljerte 4, Passende nivå 82, For enkle 4, For mye overlapp med andre fag 0, Nyttige 70, Unyttige 2, Svært eksamensrelevante 38, Lite eksamensrelevante 4, N 50

49 56. Hvor fornøyd er du med kursene i mikroskopisk anatomi (histologikursene)? Sett kryss i skalaen Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 2, 2 14, 3 32, 4 48, 5 - Svært fornøyd 4, N 50

50 57. Hvor fornøyd er du med kursene i makroskopisk anatomi? Sett kryss i skalaen % 38.8% % Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 2, 2 0, 3 12,2% 4 46,9% 5 - Svært fornøyd 38,8% N 49

51 58. Hvor fornøyd er du med kurset i overflateanatomi? Sett kryss i skalaen % 23.5% 19.6% 3.9% 7.8% Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 3,9% 2 23,5% 3 45,1% 4 19,6% 5 - Svært fornøyd 7,8% N 51

52 59. Hvor fornøyd er du med e-læringsressursene i makroeanatomi? Sett kryss i skalaen % 40.4% 1 6.4% 8.5% % Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 6,4% 2 8,5% 3 29,8% 4 40,4% 5 - Svært fornøyd 14,9% N 47

53 : Kommentarer og forslag til forbedring av undervisningen i anatomi: Synes internettsiden "Histologi og patologi på nett" er en god læringsform. Å ha noe tilsvarende med de nye snittene i patologi, ville gitt veldig stort læringsutbytte for meg. Syns vi kunne hatt kurs i patologi også eller bare en dag der vi får se på pneumoni og kronisk betennelse i lungene. Ville også gjerne ha sett aorta med atherosklerose og hjerteinfark. Når dette kommer på OSCE burde vi hvertfall fått sjansen til å se det og ikke bare på film (selv om patologifilmene til Scott er kjempe bra) Overflatekurs: var bare helt kaos og null utbytte, bortsett fra endel telling av costa. Mer systematisk gjennomgang, og kanskje oppsummering av viktige og helt sentrale ferdigheter/kunnskap som f.eks lungelappenes overflate beliggenhet foran og bak. Stort forbedringspotensial. Kjempebra at anatomien kommer tidlig i blokkene, og legger grunnlaget for resten av fagene. Gi beskjed når maskinene på cavum anatomicum er nede, slik at en slipper å komme på skolen bare for å finne ut at de er nede for vedlikehold. Overflateanatomikurset var uoversiktelig og det var bare en underviser der, noe som gjorde det vanskelig å få hjelp. Derfor gav det dårlig læringsutbytte. Bent Rollstad gir histokursene svært godt læringsutbytte, han er veldig flink. E-læringsressurser: siden de er på pc bør de kunne være tilgjengelig større deler av dagen. Bør gis beskjed på mine studier dersom de er ute av drift. Overflateanatomi: burde brukt mindre tid på å snakke i starten slik at vi fikk mer tid til å øve. Makroskopisk anatomi: stor variasjon i læringsutbytte alt etter hvem som har kurset. Den som har kurset bør gå mer mellom gruppene og ikke bli stående store deler av tiden med en gruppe, og ikke bare forsvinne i deler at kurset. Omtrent hele semesteret var det problemer med mikrofonen på histologisalen. Dette gjorde det problematisk å høre hva som blir sagt, spesielt når foreleser ofte snakker lavt. Det bør være en demonstrasjon ved første disseksjon. Føler at vi ble hevet inn i det uten å ha lært hvordan redskapene brukes, og hvor vi skal kutte. Det går litt for fort i svingene på histologien, og det hjelper ikke med mikrofoner+annet utstyr som ikke fungerer. Mikroskopisk anatomi på histologisalen fungerte godt, men var litt lite effektive. Jeg mener man kunne brukt litt mindre tid på denne undervisningen, og samtidig fått stort utbytte. Dette kan for eksempel gjøres ved å redusere tiden vi ser på snittene alene, slik at gjennomgåelsen starter raskere. Enkelte snitt så vi på i over en halv time før vi gjennomgikk hva vi så. Dette kan eventuelt gjøres via selvstudium. færre elever per gruppe? Forholdene i histologisalen er ikke gode. Ved et par kurs virket ikke overhead, eller denne har svært dårlig fargekvalitet. Ved flere kurs virket ikke mikrofonen og ofte er salen veldig full ettersom mange går på kurs de ikke er satt opp på. Kursene på disseksjonssalen var veldig gode og lærerike. Lærerne som hadde kursene var flinke til å formidle. Det hadde vært fint med flere veiledere på disseksjonssalen, det ble til tider mye venting. - Mer tid i disskesjonssalen og tilgang til et kadaver i perioden før eksamen

54 61. Hvordan opplevde du forelesningene i patologi? Sett kryss ved relevant(e) svaralternativ: Fagspesifikke spørsmål. Patologi % 85.7% 65.3% % % For detaljerte 2 Passende nivå 3 For enkle 4 For mye overlapp med andre fag 5 Nyttige 6 Unyttige 7 Svært eksamensrelevante 8 Lite eksamensrelevante For detaljerte 14,3% Passende nivå 69,4% For enkle 2, For mye overlapp med andre fag 4,1% Nyttige 85,7% Unyttige 2, Svært eksamensrelevante 65,3% Lite eksamensrelevante 2, N 49

55 62. Hvor fornøyd er du med kursene i mikroskopisk patologi? Sett kryss i skalaen Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 16, 2 28, 3 38, 4 18, 5 - Svært fornøyd 0, N 50

56 63. Hvor fornøyd er du med kursene i makroskopisk patologi? Sett kryss i skalaen Misfornøyd Svært fornøyd 1 - Misfornøyd 6, 2 18, 3 30, 4 26, 5 - Svært fornøyd 20, N 50

57 64. Kommentarer og forslag til forbedring av undervisningen i patologi: Se forrige kommentar Scott er en av de flinkeste foreleserene jeg har hatt noengang. Men vil veldig gjerne ha en dag der vi fik sett på alt han gjennomgikk på filmene. Tungvint med mikrokursene på nettet, da det ikke er veiledningspiler på bildene. Det gjør det vanskelig å repetere på egenhånd. Fint om man kunne ha blitt vist eksempler av makroskopisk patologi på disseksjonskurs. Helge Scott er en svært flink og engasjerende foreleser mikroskopisk: vanskelig å følge med når det hele tiden byttes mellom kurs på skjerm og slides med tekst. Får mye mer utbytte når det er lagt opp som histologiundervisning, altså at man kan se i eget mikroskop samtidig som foreleser viser på skjerm og forklarer. Makroskopisk: undervisningsvideoene er bra, men hadde vært fint om en kunne fått sett preparatene i virkeligheten og ikke bare på skjerm. Kurset i mikroskopisk anatomi bør være et kurs på en histologisal, og ikke en forelesning. Det burde i tillegg bli lagt ut en bedre beskrivelse av hva man ser på hvert bilde, og en forklaring på hvorfor man ser dette. Kurset i makroskopisk anatomi bør også utføres i praksis, og ikke bare vises på en film. Man sitter igjen med mye mer når man har sett det med egne øyne, og ikke bare på en film. Jeg synes det var vanskelig å følge med på kursene i mikroskopisk patologi. Det gikk ofte fort frem, og det var vanskelig å gå tilbake selv i ettertid og forstå hva vi egentlig hadde sett. Jeg synes det er gode videoer i makroskopisk patologi, de gir mye god informasjon og viser gode eksempler som man kan støte på på Oscen. I mikroskopisk patologi bør man først ha lært hvordan det normale vevet ser ut før man går videre på det syke. Savner kausalitetsforklaringer til noen sykdommer som vi lærer om. Bør være tydeligere hvilke sykdommer som må kunnes til eksamen. Synes mikrokursene var noe forvirrende å forholde seg til, det ble mye klikking og zooming som vi studentene ikke fikk så mye ut av. Heller ikke lett å ta notater fra. Veldig fint med filmer og muligheten til å se alt på cavum, men hadde vært nyttig å kunne se på preparater på ekte også. Ønsker mer Makroskopisk patologi. Helge Scott er en fantastisk flink foreleser, og er meget pedagogisk. Det var veldig dumt at vi ikke fikk se makropatopreparater på ekte. På OSCE kan det være vanskelig å gjenkjenne noe man aldri har sett og følt på før. Mikroskopisk patologi undervisning burde ta sted på histosalen. Undervisningen føltes mer som en forelesning enn et kurs. Filmfremvisningene av de makroskopiske patologiske preparatene har vært supre! Merke snittene i mikroskopisk patologi. Er ikke allitd like lett å finne igjen det man så på kurset. Synes patologien har vært spennende, men kursene har vært dårlige. Mikro: De 2 første kursene kunne vi for lite om betennelsesprosessen, og det 3 for lite om hjerteinfarkt. Det burde kommet samtidig med hjerte bolken på slutten. Det fjerde kurset om kreft hadde vi på store audiotorum, samme dag som revyen. Ble bare tull uten at vi fikk sett selve preparatet. Makro: Synes det er dårlig at vi bare fikk se film da dette kom på oscen, selv om det var et veldig lett preparat. For optimistisk tidsperspektiv på mikrokursene. Opplever patologiundervisningen som fragmentert og det er vanskelig å raskt plukke opp de viktige poengene. Lærerne var for utydelige på når det var snakk om mikroskopisk og når de snakket om makroskopiske poenger. Burde vært flinkere til å gi studentene en helhetlig oversikt, før man så på detaljer. Kursene i mikroskopisk patologi fungerte dårlig. Spesielt når læreren må hoppe fra sin powerpoint til nettsiden hvor snittene ligger avbildet. Vanskelig å holde tråden i disse forelesningene. Det er også veldig synd at vi ikke har fått sett patologipreparater "live" før på eksamen. Det gir et annet inntrykk enn å bare ha sett de på video. Hadde vært nyttig med en demonstrasjon av disse etter å ha sett de på video. Det hadde vært fint å se preparatene før eksamen, ikke bare på skjerm. Jeg synes ressursene på nett til mikroanatomi og videoene i makroanatomi ellers er gode, og hadde et stort læringsutbytte av disse. Helge Scott hadde fantastisk bra undervisning, både forelesning, mikro og makro. Opplevde noe av den andre undervisningen som litt rotete, særlig mikropatologi.