KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 BESKRIVELSE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Overordnede nasjonale og regionale føringer I tillegg til gjeldende kommuneplan inneholder Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjorden (RPR-O), Kystsoneplanen for Østfold og Fylkesplanen for Østfold viktige premisser og styringssignaler som må legges til grunn for den kommunale planleggingen: Arealstrategien i fylkesplanen for Østfold (vedtatt 2009) erstatter rullering av fylkesdelplanen Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG). Prinsippene i ATPNG med senterstruktur som består av større område- og lokalsentra samt mindre grendesentra videreføres og utvikles gjennom fylkesplanens arealstrategi. Fylkesplanen legger opp til å styrke et langsiktig arbeid basert på rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-SAT). Disse prinsippene forutsetter mer konsentrert utbygging og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og utbyggingsmønster. I fylkesplanen er Skjærhalden beskrevet som områdesenter, mens Hauge, Utgårdskilen, Ødegårdskilen og Rød beskrives som lokalsentra. Fylkesplanen forutsetter at kommunen angir hvilke områder som defineres som grendesentra i kommuneplanen. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjorden Hvaler kommune ligger i sin helhet innenfor virkeområdet for RPR-O. RPR-O gir klare føringer om at boligbygging bør skje i tilknytning til de eksisterende byggeområdene gjennom fortetting og utvidelser. Dette bør skje slik at tettstedene kan vokse innenfor klare landskapsmessige rammer. Utvidelser av byggområder bør fortrinnsvis skje innover i tettstedenes naturlige forsenkninger i stedet for en utvidelse langs sjøen og over åsrygger. Det kan være aktuelt å fortette eller utvide definerte kjerneområder i åpne områder på landbrukets premisser og etter landskapsmessige hensyn. Kystsoneplanen for Østfold (vedtatt 2006) inneholder følgende generelle mål for kystbebyggelse: Bebyggelse med tilhørende infrastruktur må tilpasses landskaps-, natur-, kulturfriluftsinteressene og som hovedregel skje bakenfor strandsonen i områder som ikke er synlige fra sjøen. Unntatt fra dette er utbygging i tilknytning til eksisterende tettsteder og regionale satsingsområder for reiseliv, på grunnlag av oversiktsplaner. All byggevirksomhet, herunder tilbygg og standardheving må skje innenfor rammene av RPR-O. Tilbygg i 100-metersbeltet må begrenses til et minimum. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Retningslinjene er ment å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Setter krav til at kommunen bl a skal utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Krever også at det settes av tilstrekkelige arealer for barnehager.

2 Kommunale mål og føringer flest soldager uansett vær Visjonen Flest soldager uansett vær er en innarbeidet og godt etablert overbygning for forutsetninger, målsetninger og prioriteringer i Hvaler kommune. Soldager har kommunen mange av i bokstavelig forstand, og soldagene oppleves også i overført betydning i innstilling, holdninger og handlinger. Sola, vinden og havet danner bakteppe både for hverdagsliv og fest i Hvalersamfunnet. Visjonen flest soldager sier noe om vårt selvbilde, vårt omdømme, og våre prioriteringer i arbeidet med å utvikle Hvaler-samfunnet videre. Kommunens aktiviteter, tiltak og beslutninger skal innrettes mot oppfyllelse av visjonen. Fire hovedtemaer for målsetninger og strategier i Hvaler kommune: Levekår: Folkehelse og livskvalitet Alle Hvalers innbyggere skal ha god livskvalitet. Barn og unge skal leve i trygge rammer og oppleve stimulerende læringsmiljøer. Eldre i Hvaler kommune skal leve trygge, verdige og selvstendig liv. Kommunale tjenester: Brukerorienterte, effektive og bærekraftige Hvaler kommune skal gjennom utnytting av potensialet som ligger i kommunens størrelse vedlikeholde og videreutvikle brukerorienterte, kostnadseffektive og bærekraftige kommunale tjenester. I 2021 er Hvaler kommune fortsatt en selvstendig og økonomisk uavhengig kommune. Verdiskaping: Næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Hvaler skal være en attraktiv bosteds- og arbeidskommune, og kommunen skal være attraktiv for bærekraftig investeringskapital. Arbeidsmarked og næringsliv skal preges av samarbeidsløsninger og et felles ønske om utvikling og verdiskaping. Klima: Langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Hvaler kommune skal ivareta naturgrunnlag, miljø og klima, og legger miljøprioriteringer til grunn for beslutninger på alle forvaltningsnivåer.

3 Tiltak for å ivareta Hvalers unike egenart Hvaler kommune er et attraktivt sted. Bare navnet Hvaler utløser assosiasjoner til solskinn og svaberg, hvite seil og blå bølger og nykokte reker. Kommunen kan by på bl a vakker natur, godt klima og Norges første nasjonalpark under vann. Natur, friluftsliv, kulturlandskap og kulturmiljøer danner grunnlaget for Hvalers fremtid. Dette gir mange muligheter og utfordringer. BOLIGER Hvaler kommune er en attraktiv kommune å bo i og folketallet vokser. Det er en utfordring å vokse i riktige områder uten konflikt med jordvern, biologisk mangfold, sårbare kulturlandskap og allmennhetens friluftsinteresser. Kommunen har mange brukere med høye komfortkrav i sårbare naturlandskap. NÆRING Kommunen ønsker å legge til rette for stedstypisk næring. Ytre Hvaler Nasjonalpark utløser nye satsningsområder i form av grønn turisme. Fiske- og havneutvikling samt sjørelatert servicenæring skal prioriteres og stimuleres. Dette forutsetter en god forvaltning av naturressursene. TURISM OG HVALER SOM VAREMERKE Økologisk landbruk og kortreist mat skal stimuleres, videreutvikles og brukes i kommunens eksterne omdømmebygging Kommunen skal fremme Hvaler som et varemerke på matvarer og opplevelser av høy kvalitet. HVALERS UNIKE EGENART SIKRES I KOMMUNEPLANEN Hvalers identitet og særpreg må pleies, vernes og videreutvikles gjennom å ta vare på naturen og kulturlandskapet. Kommuneplanen må ivareta Hvalers unike egenart på mange plan og sikre en bærekraftig utvikling. Dette er gjort på mange forskjellige måter. Utbygging i hht vedtatt senterstrukturen bidrar til en bærekraftig utvikling som ivaretar særpreget. Kommunen bør via kommuneplanen støtte virksomheter som utvikler et bærekraftig konsept rundt Hvalers særpreg. Kommuneplanen ivaretar via bestemmelser og retningslinjer om estetikk, eldre bebyggelse og boliger utenfor regulerte områder at kulturmiljøer og kulturlandskap videreutvikles på en måte som ivaretar lokalt særpreg. Landbruk, natur og friluftsområder ivaretas ved å tydelig markeres som egne formål eller hensynssoner. De meste verneverdige kulturlandskapene og kulturmiljøene vises som hensynssoner.

4 Senterstruktur Når det gjelder prioritering og lokalisering av byggeområder i kommuneplanens arealdel er senterstruktur et nøkkelbegrep. En del viktige samfunnsmessige utviklingstrekk er videreført gjennom både foregående og gjeldende arealdel av kommuneplanen. For senterstrukturens vedkommende vurderes følgende punkter fra gjeldende kommuneplan fortsatt som viktige og premissgivende: Sikring av videre utbygging på Hvaler i samsvar med Hvalers tradisjonelle, særpregede og miljøriktige utbyggingsmønster; Utbygging basert på styrking av etablerte tettbebyggelser og grender. Opprettholde bosetting på Herføl og Søndre Sandøy. Bevaring og videreutvikling av Hvalers særpregede kulturlandskap med veier og havner. Utvikling og ivaretakelse av senterstrukturen er av særlig betydning for å oppnå en ønsket bolig- og samfunnsutvikling. Kommunalteknisk infrastruktur, service- og aktivitetstilbud har sitt tyngdepunkt i lokalsentrene og dersom transportbehov, energiforbruk og kommunal ressursbruk skal kunne begrenses i fremtiden må hoveddelen av veksten skje i lokalsentraene, samtidig som en del av boligbyggingen foregår i grendesentrene for å vedlikeholde og styrke disse områdene. Utbyggingsfordeling Utbyggingsfordelingen videreføres med følgende fordelingstall: Minst 90 % av boligbyggingen skal skje som fortetting og i regulerte områder i regulerte områder i definerte område- og lokalsentra (Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen) Inntil 20 % av boligbyggingen kan skje i definerte grendesentra. Inntil 10 % av boligbyggingen kan skje i definerte grendesentra og utenfor definerte senterområder, dvs bl a i LNF-b-områder. Fylkesplanen angir 90 % av boligbyggingen i lokalsentra og 10% i grendesentra/spredt utbygging. Vurdering av grendesentra Som en del av kommuneplanarbeidet er det gjort en ny vurdering av hvilke områder som bør defineres som grendesentra. Det er flere kriterier som bør legges til grunn for grendesentervurdering, hvorav eksisterende befolkningsgrunnlag og realistisk forventing om utbygging og bosetting bør være det mest avgjørende. Prinsippene i RPR-O, fylkesplan og kystsoneplan må veies inn. Andre kriterier som må vektlegges er trygg skolevei, teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp), potensielle interessekonflikter tilknyttet f.eks natur- og kulturlandskapsverdier, nærhet til andre brukergrupper (f.eks konsentrasjon av fritidsboliger) samt ROS-analyser. I kommuneplanen fra angis Papper, Utgårdskilen, Skjelsbu, Sydengen, Dypedal, Vikerhavn, Bølingshavn, Nedgården og Herføl som grendesentra. Utgårdskilen har så stor befolkningstetthet at området er definert som lokalsenter sammen med Hauge, Ødegårdskilen og Rød. Kommunesentret Skjærhalden er angitt som områdesenter. Ut fra særlig befolkningstetthet tas Papperhavn, Botne/Reff og Korshavn inn som grendesentra, mens Bølingshavn tas ut fra listen over senterområder.

5 Områdesenter Lokalsentra Grendesentra Skjærhalden Ødegårdskilen Papper Hauge Papperhavn Utgårdskilen Skjelsbu Rød Sydengen Dypedal Vikerhavn Korshavn Botne/Reff Nedgården Herføl Prioritering av områder for boligbebyggelse Alle byggeområder for boliger er blitt vurdert på ny. I kommuneplanen er det bl a en del byggeområder som utpeker seg som lite realistiske eller ønskelige (f.eks byggeområder i 100- metersbeltet uten tilknytning til lokal- eller grendesentra). I andre byggeområder er det ikke realistisk å få etablert trygg skolevei. Grensene for byggeområdene er justert mange steder for å legge utbyggingen til de minst sårbare områdene. Noen mer perifiert beliggende byggeområder er tatt ut. Dette har åpnet muligheter for å ta inn nye byggeområder, spesielt i tilknytning til lokalsentra. I sum er utbyggingspotensialet omtrent uendret. LNFb-områdene er også vurdert. Innenfor tre av disse områdene har det vært stor etterspørsel etter byggemuligheter, samtidig som mangelen på overordnet planlegging har gitt mindre heldige resultater. I ett område er det bygget ett hus, mens i fem områder er det ikke bygget i det hele tatt. Kriteriene for å opprettholde LNFb-områdestatusen har bl a vært befolkningstetthet, at området ikke trenger avklaring mht f eks tomtestruktur og adkomst samt at det ikke er plassert i 100 m-beltet eller i andre sårbare områder. Utenfor senterområdene er eksisterende boliger angitt som byggesirkler. Områder der det er ønskelig å opprettholde fast bosetning På Papper, Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkeøy, Edholmen eller i Strandbyen (Herføl) eller på Nedgården (Søndre Sandøy) er det ønskelig å opprettholde levende lokalsamfunn. Her der det lagt til rette for vedlikeholdsutbygging med nye boliger. Allerede i gjeldende plan er det forutsatt at det ikke er ønskelig å legge til rette for å opprettholde fast bosetning på Nordre Sandøy, Lauer, Singløya og Kjerringholmen. Dette gjelder også eiendommer uten veiforbindelse på de øyer der det ellers er ønskelig å opprettholde fast bosetning. Dette er ofte mindre boliger i 100 m-beltet som siden lenge er i bruk som fritidsboliger. For disse foreslås særskilte bestemmelser for å ivareta disses verdi som verneverdige kulturmiljøer. Bestemmelser for boliger I regulerte områder gjelder reguleringsplanen bestemmelser for boligbebyggelsen der. I kommuneplanen finnes bestemmelser for alle boliger som ligger utenfor regulerte områder. Der inngår også f eks våningshus på gårder. I 100 m-beltet råder som før i utgangspunktet et byggeforbud. Det er imidlertid gitt spesielle bestemmelser som bedre ivaretar vern av gamle bygninger samtidig som det gjør det enklere å bygge på de aller minste husene. På den måte vil det bli enklere å opprettholde fast bosetning der.

6 Fritidsbebyggelse Hovedtrekkene i bestemmelsene om fritidsbebyggelse videreføres fra kommuneplanen fra Det er gjort spesifiseringer om hvordan f eks arealer skal beregnes. Det er et ganske omfattende sett bestemmelser som gjelder for hyttebebyggelsen. Generelt er det delt inn i flere kategorier fra åpne områder som er de mest sjenerøse bestemmelsene, til strandsonen, 100 m-beltet og nasjonalparken som er de strengeste retninglinjene. Bestemmelsene skal ivareta det sårbare Hvaler-landskapet ved f eks høydebegrensninger og sikre allmennhetens ferdsel ved f eks å begrense antallet bygninger. Byggeretter i disposisjonsplaner som tidligere har vært videreført i kommuneplaner videreføres også i den her kommuneplanen. Fortetting i utvalgte hytteområder Bakgrunn for saken Det mye omtalte byggeforbudet for nye hytter i Hvaler kommune ble innført i 1972, da Hvaler kommune innførte lokal vedtekt til daværende bygningslovs 82. Vedtekten innebar bygge- og deleforbud for nye hytter i hele kommunen inntil det var utarbeidet en generalplan (kommuneplan). Unntatt fra forbudet var en del tomter som lå i allerede godkjente disposisjonsplaner, dvs planer som var behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. En direkte konsekvens av byggeforbudet fra 1972 var at mange etablerte hyttetomter ikke kunne bebygges. Det har vært uklart hvor mange tomter som var berørt av dette, men kommunen har antatt at det minst kunne dreie seg om tomter. I kommuneplanen fra 1999 ble det lagt følgende føring vedrørende hyttebygging: Kommunen vil ved neste planrullering vurdere mulighetene for eventuell videre ny hyttebygging. Dette vil kreve omfattende juridiske og planfaglige utredninger. Det åpnes derfor i denne omgang ikke for private innspill og planforslag, men kommunen har som målsetning å gjennomgå kriterier for utviklingen, herunder bestemme mulig lokalisering, omfang og øvrige betingelser Kartlegging av ubebygde hyttetomter I 2008 ble det gjennomført en kartlegging av ubebygde tomter som resulterte i opptelling og kartfesting av alle tinglyste, ubebygde tomter som med sannsynlighet var opprettet med hyttebygging som formål. Det ble funnet til sammen 833 slike tomter hvorav 225 i 100-metersbeltet, 481 i strandsonen innenfor 100-metersbeltet, og 127 i åpne områder innenfor strandsonen. Tomtene er antallsmessig jevnt fordelt over øyene, og plasseringsmessig jevnt fordelt i landskapet. Det var ikke mulig å ta med ikke-tinglyste tomter i kartleggingen, idet disse ikke har noen formell status i offentlige registrere, men det må antas at det også eksisterer en del slike. Byggetomter kan imidlertid ikke velges ut fra kartleggingen av ubebygde hyttetomter fordi utbygging med dette utgangspunktet ikke kan begrenses. Områder for fortetting av hyttebebyggelse må lokaliseres med planfaglige og konkrete lokaliseringskriterier, ikke ut fra eiendomsstrukturer og historiske forhold knyttet til eiendommer. Føringer for hyttebygging fra regionale planer Både fylkesplanen for Østfold og kystsoneplanen for Østfold innholder føringer for fritidsbebyggelse. Fra kystsoneplanen (2006): Bebyggelse med tilhørende infrastruktur må tilpasses landskaps-, natur-, kultur- og friluftsinteressene, og som hovedregel skje bakenfor strandsonen i områder som ikke er synlige fra sjøen. Fra fylkesplanen (2009): 5.15 Fritidsboliger Bygging av nye fritidsboliger skal bare skje i regulerte områder. Områdene, herunder fortetting, må være avklaret gjennom kommuneplanen.

7 Ny fritidsbebyggelse kan ikke oppføres i strandsonen (jfr RPR-O) eller i 100 m-beltet langs vassdrag med de unntak som følger av retningslinjene for kystområdene og vassdragsnære områder. 6. Kystsone og vassdragsnære områder. 6.1 Kystområdene Kystlandskapet skal i størst mulig grad skjermes mot inngrep som kan forandre dets karakter. Uberørte områder skal holdes intakte, og all utbygging må underordnes det helhetlige landskapsbildet. Utvalg av områder med fritidsboliger der fortetting kan vurderes Med føringer fra regionale myndigheter er det gjort en vurdering av hvilke hytteområder som kan egne seg for fortetting. Kartgrunnlaget har vært gjeldende kommuneplans arealdel ettersom det ikke viser eiendomsstruktur og dermed heller ikke ubebygde tomter. Følgende kriterier har vært brukt: De to viktigste kriteriene (absolutte krav): Fortetting Evt utbygging bør skje i naturlige åpninger mellom eksisterende bebyggelse. Utbygging bør ikke skje i områder uten hytter eller i hytteområder med meget spredt bebyggelse. De områdene som er valgt ut oppleves som forholdsvis tettbebygde. Med fortetting menes ikke noen form av utvidelse av eksisterende hytteområder. Det er en linje mellom eksisterende hytter som danner omrisset for det området der fortetting kan vurderes. Områder som ligger svært nær eksisterende boligområder er ikke tatt med delvis pga boligområdenes utvidelsespotensial, og delvis pga potensielle konflikter mellom interessene til fastboende og fritidsboende. Ikke i 100 m-beltet eller i nasjonalparken Utbygging i 100-m-beltet eller nasjonalparken er utelukket. Deretter har følgende kriterier vært lagt til grun for utvelgelsen av områder (kriterier ledet ut fra RPR-O, kystsoneplanen og fylkesplanen for Østfold): Ikke for nær område- eller lokalsenter Kommunen har større senterområder i Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen. Både Hvaler kommunes vedtatte senterstruktur og fylkesplanen for Østfold styrer hoveddelen av utbyggingen i kommunen til disse områdene. Derfor er det viktig at hyttebygging styres vekk fra disse områdene for å ikke hindre fremtidig utvidelse av senterområdet. Ikke synlig plassering nær nasjonalt viktig område for kulturlandskap/nasjonalparken Landskapet i Ytre Hvaler er meget viktig å bevare. Det er registrert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Det meste av dette landskapet omfattes av Ytre Hvaler nasjonalpark. Nasjonalparken blir det arealet kommunen i aller størst grad skal verne mot inngrep og innflytelse fra omgivelsene. Nye hytter kan ikke plasseres slik at de er synlige fra det nasjonalt viktige kulturlandskapet eller nasjonalparken. Utbygging uten å endre landskapsbildet Områder med meget sparsom vegetasjon som åpenbart er meget eksponert mot sjøen er ikke vurdert for fortetting. Områder med høyvokst skog er heller ikke egnet for fortetting, da dette vil gi nye hull i skogen. Da hytteutbyggingen skjedde i og 60-årene var det et viktig prinsipp at hyttene ikke skulle være synlige i landskapet. Dette prinsippet er videreført. Områder for nybygging av hytter bør altså ikke være synlige fra sjøen, og de må være minst mulig synlige fra veier, stier og kulturlandskap. Opplevelsen av Hvaler-landskapet må ikke forringes ved etablering av nye hyttebebyggelse Ikke berøre offentlig friområde

8 Hytter kan ikke bygges i områder som er avsatt som offentlig friområder. Nye hytter er heller ikke ønskelig tett inntil friluftsområder som er mye brukt. Ikke i regionalt viktige kulturlandskap Det er registrert mange regionalt viktige kulturlandskap på Hvaler. Bygging av nye hytter er ikke forsvarlig i disse områdene. Denne problemstillingen gjelder spesielt for Herføl, Søndre Sandøy og et område på Kirkeøy fra kirken mot Botne og Stavsengkilen. Ikke i regionalt viktige kulturmiljøer Det er registrert tre regionalt viktige kulturmiljøer på Hvaler: Kuvauen, Gravingsund og to områder fra Rødshue til Herfølrenna. Bygging av nye hytter er ikke forsvarlig i disse områdene. Området må ha god adkomst med bil og muligheter for felles parkingsplass Området har god adkomst og terrenget ligger til rette for etablering av felles parkeringsplass. Parkering må kunne løses i en felles parkeringsplass. Kjøring helt fram til hyttene er ikke ønskelig. For bilfrie øyer blir spørsmålet om det finnes parkeringsdekning der veien slutter. På Skjærhalden er det allerede mangel på parkeringsplasser. Tidligere godkjente hyttetomter videreføres. Mange av disse ligger på Søndre eller Nordre Sandøy. Det gjør at utbygging på Herføl, Søndre og Nordre Sandøy ikke er aktuelt. Vann og avløp Området må være tilknyttet offentlig vann og avløp eller at det er mulig å legge til rette for tilknytning. VA- utbygging er ikke gjort i Botneområdet midt på Kirkeøy. Ikke i konflikt med landsbruksinteresser Utbyggingen kan ikke komme i konflikt med dyrket mark eller produktiv skog. Pga potensielle konflikter mellom hytteliv og jordbruksdrift bør hytter ikke plasseres inntil dyrket mark. Ikke i konflikt med verneverdig natur Utbygging kan ikke skje i eller nær områder der det er registrert verneverdige naturtyper, lokaliteter for rødlistearter eller foreslått naturreservater. Tydelig avgrenset forholdsvis stort hytteområde med fortettingspotensial Fortettingsområdene må være tydelig avgrensede områder med sammenhengende eksisterende hyttebebyggelse. Områder som omkranses av meget spredt hyttebebyggelse kommer dermed ikke i betraktning. Her vil det ikke være mulig å skille mellom hva som er fortetting og hva som er utvidelse. Det vil kreves at kommunen bruker ressurser på mer planlegging av fortettingsområdene før de eventuelt kan bygges ut. For at dette skal kunne forsvares må området ikke være for lite og fortettingspotensialet må være relativt stort. Terreng og grunnforhold må altså være egnet for videre utbygging. I den videre planleggingen forutsettes bl a parkering og adkomst løses for hele det store området. Først da kan ressursbruken ved videre planlegging forsvares ut fra den samfunnsnytten det vil gi. Utvalgte områder for fortetting av fritidsbebyggelse Følgende områder tilfredsstiller kriteriene for fortetting Laenga, Papper Forholdsvis stort sammenhengende hytteområde der parkering og adkomst kan ordnes på en god måte på den tidligere balløkken. Området ligger delvis bak strandsonen. Områder som er eksponert mot sjøen er tatt ut fra det som vises som fortettingsområde. Sand/Basto, Spjærøy Stort hytteområde langs Asmalsundet. De fleste hyttene ligger et stykke fra sjøen med noe sjøutsikt. Området oppleves allerede som et forholdsvis tett hytteområde. En fortetting vil dermed ikke endre landskapsbildet vesentlig.

9 Litoppen, Asmaløy Hytteområde i åsen bak Li camping. Området ligger delvis bak strandsonen og er omkranset av høye trær og er dermed lite synlig. Huser/Skipstad, Asmaløy Sammenhengende, stort hytteområde på begge sider om riksveien. Områder som er eksponert mot verneverdig kulturlandskap er tatt ut fra det som vises som fortettingsområde. Røsseberget, Kirkeøy Lite synlig hytteområde på en kolle bak strandsonen. Bratt adkomst, men ellers gode terrengforhold i selve fortettingsområdet. Prosessuelle krav og praktisk gjennomføring av eventuell ny hyttebygging Dersom det skal etableres nye hytter gjennom fortetting av eksisterende hytteområder, vil det måtte stilles krav om at det utarbeides områdeplaner i regi av kommunen. Dette følger delvis av fylkesplanen for Østfold, som forutsetter at bygging av nye fritidsboliger skjer etter reguleringsplan, men også av at det er behov for planlegging for å fordele arealer, avklare hvor, hvordan, hvor mange hytter osv. Det er spesielt stort behov for regulering i områder med eksisterende bebyggelse for å forebygge / løse konflikter mellom mange eksisterende hjemmelshavere, å sikre løsninger for adkomst, parkering, stier, allmennhetens ferdsel osv. Tomtestørrelse i fortettingsområdene Mange eksisterende hyttetomter er relativt store (ca 3-5 mål). Tomter av en slik størrelse består av både innmark og utmark. Det arealet som oppfattes som den private sonen ( innmarka ) rundt hver enkelt hytte, er ca 1 mål. Ved planlegging av nye byggemuligheter i eksisterende hytteområder kan det tas utgangspunkt i en tomtestruktur med mindre tomter enn det som har vært vanlig i området. Ved en fortetting som tar utgangpunkt i tettere byggemønster og mer arealgjerrig hyttebygging, vil det bli områder som i noen grad skiller seg fra tradisjonelle hytteområder på Hvaler. Det er en forholdsvis liten endring sett i forhold til at bare allerede utbygde områder som fortettes, og ingen nye arealer tar i bruk ( punkteres ) til hyttebygging. Endringen vil antagelig være mest merkbar i vinterhalvåret, når hyttene brukes lite. Antall nye hytter og areal rundt enhver hytte Totalt antall nye hytter som kan etableres antas å ligge på hytter, fordelt på 5 forskjellige områder. Tallet er basert på en tomtestørrelse på ca 1 mål per hytte. Utvidelse av maksimal hyttestørrelse I strandsonen er maksimal tillatt størrelse for fritidsbebyggelse 90 kvm BRA. Etter at områdeplaner er utarbeidet bør størrelsen på fritidsbebyggelse i fortettingsområdene kunne økes til 100 kvm BRA. Utvurdering Videre fortetting skal vurderes ved neste rullering av kommuneplanen. Utvurdering av hvordan fortetting av hytteområder har fungert i gjeldende planperiode bør ligge til grunn for en vurdering om flere områder skal fortettes.

10 Offentlige og allmennyttige formål Sykehjem og omsorgsboliger Hvaler kommune har behov for 16 nye sykehjemsplasser frem mot Det er også behov for flere kommunale omsorgsboliger for flere brukergrupper. Det er satt av nye arealer for tjenesteyting både på Rød og i Skjærhalden. Plasseringen av arealene er gjort ut fra at de skal ligge i større senterområder og nær offentlig kommunikasjon, spesielt med tanke på at det skal være enkelt å komme på besøk for pårørende og at beboere skal kunne ta del i samfunnet rundt. Barnehager I løpet av de siste årene er barnehagenes kapasitet økt kraftig. Det er nå nesten full barnehagedekning. Med etablering av gårdsbarnehage på Huser (som vist i plankartet) vil kravet om full dekning være oppfylt. Befolkningsvekst vil øke behovet for barnehager, men det vil ikke være behov for areal for nye barnehager i planperioden. Skoler Befolkningsøkingen vil etter hvert kreve utvidelser av skolebebyggelsen. Åttekanten skole ligger så inneklemt mellom annen bebyggelse at det ikke er mulig å utvide området for skolebebyggelse. På Rød skole er et allerede regulert et stort område for skole/barnehage. Innenfor det området finnes det plass for skole og barnehage. Ved Floren skole opprettholdes området for ny offentlig tjenesteyting. Dette området kan reguleres til utvidelse av barnehage eller skole. Næring, handel, kontor og lett industri Havneutvikling Hvaler kommune inngikk i 2007 en 10-årig drifts- og forvaltningsavtale med Kystverket Sørøst for følgende statlige havner: Papperhavn, Utgårdskilen, Brattestø, Vikerhavn, Skjærhalden og Lauer. Av disse er fra tidligere Utgårdskilen, Vikerhavn og Skjærhalden utpekt som de havnene hvor fiskeriaktiviteten bør samles. Utgårdskilen er karakterisert som en fiskerihavn av regional verdi. Kommunens viktigste trafikkhavn er Skjærhalden. Herfra går det ferge som anløper kommunens østre øyer, og det er plasser til besøkende charter. Her er det også godkjent ISPS-havn, som gjør det mulig med internasjonal trafikk. Skjærhalden sentrum Kommunesentret Skjærhalden har spesielle utfordringer for næring. Sett på lenger sikt risikerer næringsarealer å bli en mangelvare. Det pågår en fortetting i de mest sentrale delene i Skjærhalden, langs riksveien og langs brygga. Dette er kommunens viktigste område for handel- og kontorlokaler. I dag er boliger mer etterspurt enn næringsarealer i disse områdene. Derfor er det viktig å opprettholde prinsippet om at første etasje skal settes av til næringslokaler. Andre senterområder I Ødegårdskilen, Nedgården og på Rød er det satt av senterområder. Disse områdene kan brukes til forretninger, håndverksbedrifter, bevertning og boliger. Boligene bør ikke plasseres i første etasje. Hauge og Utgårdskilen omfattes av store reguleringsplaner som er fra ca Disse planene viser mer en situasjonsbeskrivelse enn utviklingsmuligheter. Delområder bør omreguleres for at fortettingspotensialet skal kunne utnyttes og for at tidligere industriområder på Hauge skal kunne brukes til andre sentrumsformål. Industriområder På Kirkeøy ligger områder for industri, unntatt havneområdene, ligger noe vest for bebyggelsen på Skjærhalden, ved Lammenes og Sandbakken. Det finnes også industriområder nær tunnelåpningen på Asmaløy, ved Rød lokalsenter på Asmaløy og på Skjelsbutoppen på Vesterøy. Vanligste virksomheten i industriområdene er byggevarehandel, båtlager og massehåndtering. Det finnes fortsatt stor utvidelseskapasitet innenfor disse områdene. Derfor er det ikke lagt inn nye industriområder i kommuneplanens arealdel. Integrering av virksomheter i boligområder

11 Kommunen ønsker fortsatt å legge til rette for integrering av service- og næringsvirksomheter i i tettstedenes boligområder. Dette er mindre foretak, ofte bare med én ansatt. Dette vil bl a bidra til redusert arbeidspendling. En forutsetning er at virksomheten ikke er til ulempe for boligformålet. Tre små områder på Skjelsbu, Skipstad og Dypedal er i plankartet tatt inn som eksisterende industriområder basert på virksomheten som er etablert der siden lang tid tilbake. Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbrukets kjerneområder Fra forrige plan er særskilt prioriterte landbruksområder videreført. I tillegg er denne registreringen komplettert med nye områder som også har stor verdi for jordbruk eller skogbruk. Generelt er de mest verdifulle landbruksområdene vist som LNF-områder med hensynssone landbruk. Friluftsområder Offentlig sikrede friluftsområder er vist som hensynssone friluftsliv. I forhold til kommuneplanen fra 2004 flere offentlig sikrede friluftsområder tatt inn, basert på registreringer hos Direktoratet for Naturforvaltning. Sjøområdene er vist som formål friluftsliv i sjø. Markaområdene med markagrense er videreført fra forrige kommuneplan. I Skjærhalden er grensen justert noe for å gi plass til nytt sykehjem. Naturreservater Naturreservatene har også tidligere vært markert som båndlagte områder i kommuneplanen. Nytt er at områdene også får status som Landbruk, natur og friluftsområder med tilhørende bygge- og deleforbud. Nøkkelbiotoper på land og i sjø Det er gjort registreringer er verneverdige naturtyper på land og i sjøen. Registrerte områder er klassifisert som enten områder av nasjonal, regional eller lokal verdi. De mest verneverdige områdene, dvs de med nasjonal eller regional verdi, er vist som hensynssone natur i arealplankartet. Det er heller ikke foreslått inngrep i slike områder. Kulturmiljøer og kulturlandskap Det er registrert et område nasjonalt viktig kulturlandskap og et regionalt viktig kulturlandskap på Hvaler. Disse områdene er delvis sammenfallende og er i arealplankartet slått sammen til en hensynssone for landskap. Området går dermed fra Seilø langs med hele ytre Hvaler til og med Søndre Sandøy/Herføl. Området omfatter også Grønnebakke/Bølingshavn, og det åpne landskapet fra kirken til Holtekilen, Botnekilen og Røssholmen. Det er dessuten registrert tre regionalt viktige kulturmiljøer utenfor nasjonalparksområdet på Hvaler: Gravingssund Hvaler kirke og Rødhue Søndre Sandøy Skjærhalden Storesand Herføl Kulturlandskapene er satt av som hensynssone for bevaring av landskap og kulturmiljøene er satt av som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Det er knyttet spesielle retningslinjer til begge typene hensynssoner.

12 Ytre Hvaler nasjonalpark Verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark trådte i kraft i juni Dermed er Ytre Hvaler nasjonalpark etablert. I hht verneforskriften er formålet med nasjonalparken: å bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-norge. å bevare et undersjøisk landskap medvariert bunntopografi. å bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn. å sikre muligheten til opplevelse av natur og landskap gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv. I vernebestemmelsene står det bl a at området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker, mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, løyper o.l. Dette vil få konsekvenser bl a for 55 hytter innenfor nasjonalparkens grenser. I vernebestemmelsene står det bl a at bestemmelsene ikke er til hinder for vedlikehold av bygninger og andre anlegg som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke utvendig ombygging eller utvidelse. Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten (Fylkesmannens miljøvernavdeling) kunne gi tillatelse til bl a følgende: ombygging av bygninger samt mindre utvidelser. gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. innlegging av vann og avløp til fritidsboliger forutsatt at naturmiljøet ikke skades. riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. For hytteeiere i nasjonalparken betyr man må søke om tillatelse både hos kommunen og hos Fylkesmannen. Kommunen gir tillatelse i hht plan- og bygningsloven, mens Fylkesmannen gir tillatelse etter naturvernloven. Normalt kreves godkjenning av begge myndighetene. For mindre tiltak som er i tråd med kommuneplanen og som ikke krever søknad om tiltak/byggemelding vil det kunne være til strekkelig med behandling i hht naturvernloven hos Fylkesmannen. Det er et ønske at Hvaler kommunes kommuneplan er så lik forvaltningsmyndighetens praksis som mulig. Hva som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til vil bli angitt i forvaltningsplanen som da kommuneplanen vedtas ennå ikke er utarbeidet. Retningslinjene for bebyggelse i nasjonalparken bygger på retningslinjer for fritidsbebyggelse i 100 m-beltet samt føringer gitt muntlig av Forvaltningsmyndigheten. Turisme Gårdsturisme En utvikling av tilbud knyttet til gårdsturisme er ønskelig. Dette er ikke vist i kommuneplanens arealdel, men regnes å kunne bli løst ut fra prinsippene for Landbruk Pluss.

13 Utleiehytter Områdene for utleiehytter videreføres i denne planen. Det settes av et nytt område for utleiehytter/fisketurisme kombinert med eksisterende boliger på Dypedal. Hotell Et område for bebyggelse på Sand, Spjærøy er satt av som en kombinasjon av hotell og turisme. Området er tenkt som et tilbud for bobil / campingbilturister, hotell med kurs og konferansesenter, hytteutleie, badeland, akvarium, evt lekeland, seilklubb og naturopplevelser. Hvalers næringsliv generelt har behov for en motor / en attraksjon som kan holde aktiviteten oppe også i de stille månedene. Arealet er svært lett tilgjengelig både for Hvalers fastboende og besøkende fra Østlandsområdet både med bil og kollektivtransport. Samtidig vil de fleste deler av Hvaler, inkludert Ytre Hvaler Nasjonalpark være lett tilgjengelig med utgangpunkt i dette området og Sand Brygge. Området ligger et stykke unna lokalsenteret Rød, men med utgangpunkt i at anlegget tenkes å hente kunder fra hele Østlandsområdet vurderes det som riktig med en noe mer uavhengig beliggenhet. Leirsted og kystledhytter Leirsted og kystledhytter er angitt som fritids- og turistformål. Dette er samme formål som f eks utleiehytter. Det er viktig tydelig å angi at leirsted og kystledhytter er noe annet enn kommersielle utleiehytter. Dette er gjort i tekstdelen. Veier og parkering Gang- og sykkelsti langs riksveien Det er svært ønskelig med sammenhengende gang- og sykkelsti langs riksveien. Slik situasjonen er nå er det imidlertid ikke mulig å få finansiert utbyggingen. Et annet problem er mangelen på gangfelt og/eller planfrie krysningspunkt ved riksveien. Det skaper bl a farlige trafikksituasjoner for skolebarn. I denne planen er derfor noen byggeområder for boliger tatt ut av planen pga det ikke er mulig å skape en trygg skolevei til/fra området. Trafikk og parkering i Skjærhalden Skjærhalden er Hvalers sentrum. Særlig om sommeren er det mye folk som trekker til Skjærhalden. I helger og i ferien har både veier og parkeringsplasser for lite kapasitet. I kommuneplanen er det vist en ny parkeringsplass ved innkjørselen til Skjærhalden. Det vil imidlertid ikke løse alle trafikkproblemer. Det er regulert utvidelse av småbåthavnen og nye forretninger/boliger langs Strandveien. Det er også vedtatt å etablere et nasjonalparksenter i Skjærhalden sentrum. Det vil altså være behov for endringer av reguleringsplaner i Skjærhalden sentrum for å løse trafikk- og parkeringsproblemene. En løsning kan være å bygge et underjordisk parkeringshus under Kristinefjellet og/eller Hvileberget. En av utfordringene er den store forskjellen mellom sommer og vinter. Det må søkes løsninger som både gir tilstrekkelig kapasitet om sommeren samtidig som det eldre småskala bygningsmiljøet bevares. Friluftsparkering og hytteparkering Etablering av nasjonalpark vil øke behovet for parkeringsplasser nær de mest populære turområdene. Det er etablert friluftsparkering ved flere steder men kapasiteten er for dårlig. Derfor foreslås utvidelse av parkeringsplassene ved Rødshue, Huser og Guttormsvauen. De fleste hyttene er etablert før det ble vanlig å kjøre bil til hytta. Situasjonen er en annen i dag. Det er dessuten blitt vanlig at ikke bare en familie, men en hel slekt disponerer hytta. Det er behov for å utarbeide en kommunedelplan for ferdsel for å rydde opp i situasjonen med kjøring i utmark og mangel på parkeringsplasser for hytteeiere. Det er ikke ønskelig med kjøring frem til den enkelte hytte, men heller at det etableres felles parkeringsplasser. Der det allerede er etablert felles parkeringsplasser på egnede steder er disse tatt inn i kommuneplanens arealdel.

14 Sjøarealer I kommuneplanen for Hvaler fra er det første gang alle sjøarealer blir planlagt. Kunnskapen om marin natur har vært og er fortsatt mangelfull. Samtidig har det i lang tid vært et økende aktivitetspress på kyst- og havområder. Derfor har det vært viktig å samle inn bakgrunnsfakta som grunnlag for planleggingen av sjøarealene. Kartlegging Marine kartlegging ble gjennomført i Hvaler kommune i Undersøkelsene viser bl a tareskog, ålegressenger og bløtbunnsområder. Dette er områder som har stor betydning som nøkkelbiotoper. Tareskogen ligger stort sett innenfor nasjonalparksområdet der bygging av småbåthavner ikke er aktuelt. Ålegressenger og bløtbunnsområder er svært viktige oppvekstområder for fisk. Fiskeridirektoratet har bidratt med opplysninger om gyteområder og lokale fiskere har registrert kasteplasser. I tillegg er det registrert større badeplasser og steder som er viktige friluftsområder for båtfolket, f eks fortøyningsplasser. Hvilke områder som er offentlige friområder (servituttbelagte) er også viktige bakgrunnsfakta. Fra før av har vi registreringer av viktige naturtyper på land. Noen av disse registreringene omfatter også strandlinjen. Småbåthavner Adkomstbrygger og andre fortøyningsanordninger beslaglegger store deler av strandlinjen. Kommunen ønsker å videreføre en streng praksis i forhold til nye brygger, utvidelse av eksisterende enkeltbrygger og mudringsarbeider. Det er et mål å redusere antallet enkeltbrygger å samle disse i fellesanlegg. Også opplag av båter i strandkanten er mange steder visuelt skjemmende og representerer betydelige ferdselshindre store deler av året. For å unngå båtopplag på strender er det viktig å legge til rette for opplagsmuligheter i ordnede former skjermet lenger inn på land og i lagerlokaler. Lokalisering av småbåthavner Eksisterende fellesbrygger/småbåthavner med plass for ca 10 båter eller mer er satt av som småbåthavner på arealplankartet. Ettersom utvidelse eller etablering av nye enkeltbrygger er ikke ønskelig er enkeltbrygger ikke vist i arealplankartet. Behovet for nye småbåthavner er stort. Kommuneplanens arealdel viser utvidelse av flere eksisterende småbåthavner og én nyetablering av småbåthavn. Generelt har følgende kriterier vært lagt til grunn i utvelgelsen av byggeområde for småbåthavner: Senterstrukturen er styrende også for småbåthavner. For å begrense transportbehovet bør småbåthavnene ligge nær der folk bor eller har hytte. Mulighet for parkering og helst også vinteropplag for mindre båter uten å ta i bruk dyrket mark. Ikke ved badeplasser og andre friluftsområder Ikke innenfor nasjonalparken Samle brygger heller utvide eksisterende brygger enn etablere nye bryggeanlegg. Forbedret adkomst til bilfrie øyer er en samfunnsgevinst dersom det løses som fellesbrygge. Småbåtanlegget må ikke komme i konflikt med farleder. Utbyggingen bør ikke komme i konflikt med etablert bruk av området. Båtopplag bør f eks ikke plasseres nær boliger pga blafrende presenninger. Unngå mudring. Vern grunne områder og bygg heller bryggene litt lenger ut. Småbåthavnen bør ikke komme i konflikt med rødlistearter, naturreservat, områder som er registrert som viktige naturtyper på land og i sjøen. Å unngå konflikt med nasjonalt og regionalt viktige ålegressenger og bløtbunnsområder. Hensyn til regionalt viktige kulturminneområder og kulturlandskap.

15 Bøyer og moringer Bøyer og moringer tillates kun innenfor områder avsatt til småbåthavn eller flerbrukshavn. Unntatt er akterfester ved brygger og markeringer for badeplasser. Brygger for friluftslivets behov Friluftsområdene i strandkanten på Hvaler er under et sterkt press. For å være føre var tillates derfor ikke nyetableringer av brygger eller bøyer i områder utenfor småbåthavner, heller ikke i områder avsatt til friluftsliv. For å forbedre tilgjengeligheten for båtfolket settes det krav til at det i bryggeanlegg som ligger nær friluftsområder skal det settes av merkede gjesteplasser til bruk for allmennheten. Områder for vern av natur i sjø og områder for fiskerinæringen Kaste- og låssettingsplasser Fiskerlagets registreringer av kaste- og låssettingsplasser er praktisk talt i sin helhet tatt inn som områder for fiske i arealplankartet. I disse områdene vil naturen bli bevart som den er. Ofte har disse områdene også stor betydning for friluftsliv. Gyteområder Viktige gyteområder finnes bl a i Løperen og i Singlefjorden. Store sjøarealer er satt av til flerbruksområder. Gyteområdene er også satt av som flerbruksområder, men her tillates ikke etablering av akvakultur. Ørretbekker Det er registrert fem ørretbekker på Hvaler. Utløpet for disse er satt av som naturområde i sjø. Grunne områder som oppvekstområder for fisk Grunne område er ofte oppvekstområder for fisk. I kartleggingen av marine naturtyper er disse oppvekstområdene ofte vist som ålegressenger eller bløtbunnsområder. Alle registreringer av nasjonalt og regionalt viktige ålegressenger er angitt som hensynssone natur i kommuneplanen. Bryggeanlegg er planlagt slik at mudring skal kunne unngås. Det betyr at bryggeanleggene er plassert på litt dypere vann og at det innerste grunne området er satt av som naturområde i sjø. Vauerkilen og Stavsengkilen Vauerkilen og Stavsengkilen skiller seg ut som store sammenhengende områder som har meget store verdier for natur og fiske. Disse kilene bør ikke bygges ut. Eneste unntaket er større etablerte fellesbrygger som bør settes av som formål småbåthavn uten mulighet for utvidelse. Nyetablering eller utvidelse av eksisterende brygger er ikke ønskelig i Vauerkilen og Stavsengkilen. Sist revidert / AH