KOMMUNEPLAN FOR HVALER OVERORDNET KONSEKVENSUTREDNING
|
|
- Beate Ada Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMMUNEPLAN FOR HVALER OVERORDNET KONSEKVENSUTREDNING I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni skal det ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel fokuseres på å beskrive virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende tre tema: 1. Strategier for framtidig arealbruk 2. De samlede virkningene av planens arealendringer 3. Nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder Nr 1 og 2 er vurderinger som tilhører den overordnede konsekvensutredningen, mens nr 3 viser til konsekvensutredningen av de enkelte områdene som er foreslått for endret arealbruk. Vurderingen nedenfor ivaretar en samlet fremstilling av nr 1 og 2. For nr 3 vises det til vedlegg med skjematisk oppstilling av konsekvensutredning for alle innkomne innspill og foreslåtte endringer. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK OG BESKRIVELSE AV DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I AREALDELEN Den tematiske opplistningen nedenfor er områder der kommuneplanens arealdel representerer strategier for fremtidig arealbruk. Temaene beskrives med de tilhørende endringene i arealdelen, og prinsipper og endringer vurderes i forhold til virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Der det er relevant kommenteres også konsekvenser for folkehelse. Senterstruktur Boligbygging Områder for offentlig tjenesteyting Eksisterende fritidsbebyggelse Ny fritidsbebyggelse Næring reiseliv Kystsoneplanlegging, småbåthavner Samfunnsikkerhet Ivaretagelse av vernebehov (naturmiljø, kulturminner og kulturlandskap)
2 SENTERSTRUKTUR Senterstrukturen er forankret i fylkesdelplanen ATP-NG, innarbeidet i gjeldende kommuneplan, og videreutviklet i foreliggende planforslag. Foreliggende planforslag tilnærmer seg utbyggingsfordelingen som er angitt i fylkesplanen for Østfold, og fylkesplanens prinsipper skal ytterligere innarbeides i kommuneplanen på Hvaler i neste rullering. Uavhengig av utbyggingsfordeling representerer senterstrukturen den viktigste og mest styrende strategien for fremtidig arealbruk i Hvalers arealplanlegging. virkninger for miljø: Ved at hoveddelen av kommunalteknisk infrastruktur, service- og aktivitetstilbud har sitt tyngdepunkt i lokalsentrene bidrar senterstrukturen til at transportbehov og energiforbruk begrenses. Begrensning av spredt utbygging har positiv konsekvens for bruk av private transportmidler med utslipp. : Når hoveddelen av utbyggingen styres til lokalsentraene beskyttes samtidig andre mer perifert beliggende områder mot utbygging og omprioritering. Senterstrukturen bidrar til effektivt vern av ubebygde områder og naturressurser, og må derfor vurderes som en positiv konsekvens. : Senterstrukturen forsterker kommunens mulighet til å yte nødvendige og lovpålagte tjenester overfor innbyggere og andre brukere på en effektiv og økonomisk forsvarlig måte. Senterstrukturen gir mulighet til vekst ved utbygging i lokalsentra, samtidig som eksisterende grender gis anledning til en viss vedlikeholdsutbygning. Dette styrker den tradisjonelle utbyggings- og samfunnstrukturen på Hvaler innenfor gitte begrensninger.konsekvensene for samfunn vurderes som positive. BOLIGBYGGING Alle byggeområder for boliger og LNFb-områder er blitt vurdert på nytt, og flere områder i gjeldende kommuneplan er begrenset eller foreslått erstattet med LNF-områder på bakgrunn av bl.a sårbarhet, manglende sammenheng med senterstruktur, beliggenhet i 100-metersbeltet uten tilknytning til lokal- eller grendesentra, eksponering mot sjø, manglende mulighet til trygg skolevei og jordvernhensyn. 486 daa som er byggeområder for eksisterende boliger i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR 109 daa som er byggeområde for framtidige boliger i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR 780 daa som er LNF med spredt boligbygging i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR. Det er lagt inn noen få nye byggeområder. Ved utvelgelse av disse er de samme kriteriene brukt. Det er tatt inn bestemmelser som forutsetter at boligbyggingen mht omfang og tidsrekkefølge skal styres gjennom boligbyggeprogram som rulleres og vedtas årlig. Det er også foreslått spesielle retningslinjer for utbygging i Skjærhalden, samt egne bestemmelser for eksisterende boliger i 100m-beltet. Det er lagt inn nye bestemmelser for
3 nærmiljølekeplasser, det er tatt inn spesielle bestemmelser for universell utforming, og det er foreslått estetiske retningslinjer. Utenfor senterområdene er det foreslått noen nye byggemuligheter (byggesirkel for ny bolig) i direkte tilknytning til eksisterende boligeiendommer. Det er lagt inn spesielle bestemmelser for sikring mot radon. Virkninger for miljø Miljøhensyn er premissgivende for endring og utvelgelse av boligområder. Utbyggingspotensialet er arealmessig redusert i forhold til gjeldende kommuneplan, samtidig vil bl.a foreslåtte retningslinjer for Skjærhalden bidra til økt fortetting og transformasjon, slik at utbyggingspotensialet antallsmessig ikke reduseres for mye. Krav til utforming av boliger utenfor regulerte boligfelt vil gi bedre byggeskikk og mindre konfliktfylt utbygging. Økt fokus på senterstruktur bidrar til redusert transportbehov. Virkningene for miljøet mht foreslåtte endringer må derfor vurderes som positive. Naturressursser, spesielt dyrket mark og områder i 100-m-beltet er premissgivende for endring og utvelgelse av boligområder. Jordvernet er betydelig styrket i foreliggende planforslag. Virkningene for naturressurser mht foreslåtte endringer må derfor vurderes som positive. Utbyggingspotensialet er arealmessig noe redusert i forhold til gjeldende kommuneplan, samtidig vil bl.a foreslåtte retningslinjer for Skjærhalden bidra til økt fokus på fortetting og transformasjon, slik at utbyggingspotensialet opprettholdes. Dette vurderes å ha positiv samfunnseffekt, men effekten av fortsatt vekst vil også utløse utbyggingsbehov ift kommunal sosial og teknisk infrastruktur, samt etablering av arbeidsplasser. Dersom kommunen ikke kan imøtekomme dette behovet vil effekten av vekst i boligmassen kunne få negativ konsekvens. Hvaler har en relativt stor avgang av boligbebyggelse som ikke er i bruk til helårsbeboelse. Dette er delvis lovlig ikke-bruk, og delvis ulovlig. Gjennomgang av hvilke boligtyper og områder som er mest utsatt for uønsket bruk viser at utbygging i lokalsentra og områder med liten eksponering mot sjøen i stor grad tilflyttes på helårsbasis, mens mer perifere områder og områder med større eksponering mot sjøen er mer sårbare for uønsket bruk. De prinsipper som er lagt til grunn for boligbygging styrer utbygging mot områder med potensiale for fast bosetning, og vil følgelig ha positiv konsekvens for samfunnsforhold. De foreslåtte nye byggesirklene utenfor lokal- og grendesentra er lagt inn for å understøtte etablering for yngre med tilknytning til stedet, disse vurderes å ha positiv samfunnseffekt. Mer sentralisert utbygging vil gi lavere kostnader for kommunens tjenestetilbud. Boligbyggeprogrammet vil gi mer forutsigbare forutsetninger for utbygging. Bestemmelser for boliger i 100m-beltet vil bidra til sikring av bruk av boliger i 100 m beltet. Virkningen for samfunnshensyn vurderes som positiv. OMRÅDER FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING Det er satt av nye områder for utvidelse av sykehjem, omsorgsboliger, barnehage og skole på Rød, Skjærhalden og Dypedalsåsen. Ut fra prinsippene i senterstrukturen er disse områdene lagt til lokalsentra eller som utvidelse av eksisterende områder, med direkte tilknytning til fv 108 og dermed optimal adgang til bl.a offentlig infrastruktur.
4 virkninger for miljø Sentral lokalisering av offentlig tjenesteyting bidrar til at transportbehov og energiforbruk begrenses. Styrking av kommunalt tjenestetilbud i lokalsentraene bidrar til mer effektiv håndtering av kommunenens tilbud. Konsekvensen for miljøet vurderes å være positiv. Utvelgelse av byggeområder berører ikke dyrket / dyrkbar mark. En del arealer på Skjærhalden er plassert i drivverdig skog. Konsekvensen for naturressursser vurderes å være nøytral. og folkehelse Veksten i Hvaler-samfunnet forventes å holde frem i overskuelig fremtid, og det er derfor av stor betydning for opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud å ha tilgjengelig tilstrekkelige arealer for utvidelse, i riktige områder. Konsekvenser for samfunn og folkehelse vurderes å være positiv. EKSISTERENDE FRITIDSBEBYGGELSE Hovedtrekkene i bestemmelsene og retningslinjene om fritidsbebyggelse videreføres fra kommuneplanen fra 2004, med et omfattende sett bestemmelser og retningslinjer. Generelt er det delt inn i fem kategorier. I åpne områder og strandsonen er hyttene vist med byggesirkel, med bestemmelser tilknyttet områdetypen. I 100-m-beltet og nasjonalparken ligger hyttene i LNF-område uten byggesirkler, dvs området omfattes av byggeforbud med tre ulike sett retningslinjer for dispensasjonspraksis avhengig av sårbarhet og plassering. virkninger for miljø Bestemmelsene og retningslinjene ivaretar sårbart naturlandskapet ved bl.a høydebegrensninger og sikring av allmennhetens ferdsel bl.a ved begrensning av antall bygninger. Innlegging av vann og avløp i hytter gir en lokal miljøgevinst, men i mange tilfeller vil naturinngrep for fremlegging av kabler ha en tilsvarende negativ effekt. Bestemmelser og byggeforbud beskytter mot inngrep, samtidig oppnås ingen merkbar miljøgevinst. Samlet virkning for miljø vurderes å være nøytral. Forbud mot nye hytter i ubebygde områder samt klare begrensninger for eksisterende hytter beskytter landskap og naturressurser mot ytterligere inngrep. Bestemmelser og byggeforbud forhindrer nye inngrep, samtidig oppnås ingen merkbar gevinst. Samlet virkning for naturressurser er nøytral. Prinsippene for ivaretagelse av eksisterende fritidsbebyggelse legger til rette for at eiere og andre brukere kan fortsette å bruke bebyggelsen i samme omfang som tidligere, og til dels i større omfang enn før. Forslaget bidrar til større forutsigbarhet for hytteeiere ved at etablert praksis er innarbeidet i bestemmelser og retningslinjer. Fritidsboende har bidratt, og bidrar fortsatt til samfunnsutviklingen på Hvaler, bl.a ved å produsere oppdrag til håndverkerbransjen, samt å styrke grunnlaget for næringslivet generelt. Dette har positive konsekvenser for servicetilbudet i kommunen gjennom hele året, og kommer den fastboende befolkningen til gode. Samtidig har fritidsboende samme rettigheter til bl.a helseytelser som den fastboende befolkningen, uten at dette kompenseres ved inntekter til kommunen. Samlet virkning for samfunn vurderes som nøytral..
5 virkninger for folkehelse Bruk av hytter og fritidsboliger må påregnes å ha positiv folkehelseeffekt for eierne og andre brukere. Samtidig kan bruk og utbygging av fritidsbebyggelse fortrenge allmennhetens adgang til de samme områdene. Med de begrensninger som er gitt i 100m-beltet er det sikret at områdene ikke bygges ytterligere ned på bekostning av allmennhetens interesser og folkehelseaspektet i allmennhetens adgang til frilufts- og strandområder. Samlet virkning for folkehelse vurderes å være nøytral. NY FRITIDSBEBYGGELSE Med føringer fra regionale myndigheter er det gjort en vurdering av hvilke hytteområder som kan egne seg for fortetting. 5 områder er utvalgt etter en omfattende kriterieliste. Det er forutsatt at det må utarbeides områdeplan for hvert av områdene før de kan bygges ut. virkninger for miljø Fortetting innenfor de utvalgte områdene vil gi positiv virkning mtp lokale miljøhensyn, fordi utarbeidelsen av områdeplaner vil legge til rette for at flere innenfor området får ordnede VA- og adkomst / parkeringsforhold. Samtidig vil flere hytter medføre marginalt større trafikk og slitasje på omkringliggende naturressurser. Samlet virkning vurderes å være positiv på grunn av potensiell miljøgevinst for eksisterende hytter i områdene. De kriterier som er lagt til grunn for utvelgelse av områder sikrer at fortettingsområdene ikke medfører negativ virkning for naturressursene. (landskap, biologisk mangfold mv) Virkningen ift naturressurser vurderes å være nøytral. Det kan ikke medregnes at lokal varehandel vil ha stort utbytte av hyttefortettingen, overslagsberegninger viser at potensiell omsetningsøkning vil være på under 1%, selv med svært optimistiske anslag for overnattingsdøgn pr hytte. Håndverkere til nybyggingsprosjekter hentes erfaringsmessig utenfra kommunen i de aller fleste tilfeller, og lokal byggebransje vil dermed ha liten effekt. Kommuneøkonomisk vil fortettingsprosjektene gi negativ effekt, fordi kommunen selv må bekoste områdeplaner for utbyggingen. Planleggingen må gjennomføres i områder med mange grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter, som ikke nødvendigvis er enige i at fortetting bør finne sted. Dersom slik planlegging skal prioriteres kan det måtte gå på bekostning av annen planlegging med større samfunnsnytte. Virkningene for samfunnet kan derfor blir negative, og dette må tas inn ved prioritering av planoppgaver gjennom kommunal planstrategi. NÆRING REISELIV Havneutvikling står sentralt, med utbygging av Utgårdskilen som fiskerihavn som et hovedprosjekt i planperioden. Skjærhalden vektlegges som den viktigste trafikkhavnen med ISPS-sertifisering. Næring og reiseliv vil få konsekvenser av det vern som er lagt på Ytre Hvaler Nasjonalpark
6 Eksisterende industri / næringsområder har stor utvidelseskapasitet, som følge av dette er det ikke lagt inn nye industriområder i kommuneplanens arealdel. Det er avsatt et større område på Sand mtp utvikling innenfor reiselivsbransjen. Det er i tillegg avsatt nye områder til næringsutvikling på Stokken. Senterområder: For Skjærhalden sentrum er det gitt retningslinjer som bidrar til fortetting og sikring av næringsarealer i 1. etasje i de mest sentrale områdene. I Ødegårdskilen, Nedgården og på Rød er det satt av senterområder som kan brukes til forretninger, håndverksbedrifter, bevertning og boliger. Det legges til rette for for integrering av service- og næringsvirksomheter i i tettstedenes boligområder. virkninger for miljø Miljøhensyn er premissgivende for grunnleggende prinsipper og de fleste av de valgene som er gjort i kommuneplanens arealdel mht næringsliv. Etter etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark er miljøhensyn i seg selv et markedsføringstema for lokalt næringsliv. Kommunen har tilstrekkelige arealer i industriområder og det er viktig å styre utbyggingen dit før nye områder tas i bruk. Kommuneplanens prinsipper for næring og reiseliv vurderes å ha nøytral eller positiv konsekvens for miljøet. I hovedsak representerer planforslaget i liten grad endringer som gir konsekvenser for naturressurser. Området ved Sand må vurderes ift konsekvenser for landskapsbilde ved regulering. Utviklingen av industriområdet Stentippen Øst (videreført, ikke nytt) har konfliktpotensiale mtp nærhet til nasjonalparken. Dette hensynet må vurderes spesielt ved regulering av området for unngå negative konsekvenser. Utbygging av området ved Stokken kan får negative konsekvenser for landskapsbildet langs fv 108. Samlet virkning for naturressurser vurderes som nøytral, men med potensiale for negative konsekvenser. Integrering av service- og næringsvirksomhet innenfor eksisterende boligområder vil bl a bidra til redusert arbeidspendling, og vil følgelig ha positiv samfunnseffekt. Utbygging av Utgårdskilen vil styrke lokal fiskeribransje og videreforedlingsindustri, vil ha positiv virkning på sysselsetting og motvirke utpendling. Utbygging på Sand, Stokken og øvrige industriarealer påregnes å styrke turismenæringen og utløse lokale arbeidsplasser, og vil dermed ha positiv virkning for samfunnshensyn. KYSTSONEPLANLEGGING, SMÅBÅTHAVNER Planforslaget innebærer formålslegging av alle sjøområder. Eksisterende fellesbrygger (>10 båter) er vist med status som småbåthavn, og det er vist hvor eventuelle utvidelser kan skje. Det er lagt inn krav til parkering, fjerning av moringer mv. Kartlegging av friluftsområder i sjø, kaste- og låssettingsplasser, regionalt og nasjonalt verneverdig natur som ålegressenger og bløtbunnsområder er lagt inn i planen, og har fungert styrende for nye vurderinger vedr. bruk og vern av sjøområdene. virkninger for miljø Kommuneplanen er basert på kunnskap om naturverdier i sjøområdene som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Ved nøyaktiv og sammenhengende kystsoneplanlegging reduseres tilfeldig og planløs bygging, og inngrep og utvidelser styres til områder som tåler det. Konsekvensene for miljø vurderes å være positive.
7 De mest sårbare områdene vernes mot inngrep, og det styres hvor inngrep skal skje. Konsekvensene for naturressurser vuderes å være positive. Kommuneplanen kan benyttes som redskap for å fjerne moringer som er i konflikt med farleder og allmennhetens ferdsel i sjøområdene. Utvidet kapasitetet i småbåthavner er etterspurt både av politisk nivå og allmennheten. De beskrevne grep vurderes å gi positiv samfunnsgevinst for sjøområdene. SAMFUNNSIKKERHET ROS-analysen viser at kommunen har risikopotensiale knyttet spesielt til vind og springflo. I tilknytning til springflo-problematikk er det spesielt stort behov for å vurdere veisystemer og havner / havnenære områder. Etter at kommuneplanen er vedtatt bør kommunen arbeide videre med planmessige tiltak mot konsekvenser av havnivåstigning/springflo på hovedveinettet som er eneste fastlandsforbindelse. Dette må legges inn i planstrategien og må også inn som et tyngre utredningstema ved neste kommuneplanrullering. Utbyggingen på Stokken anses som sårbar spesielt i forhold til vindeksponering og havnivå/springflo. ROS- analysen peker på krav om radonsikringstiltak for alle nye bygg, dette er innarbeidet i bestemmelsene. Videre er det stilt krav om gang- og sykkelsti eller fortau på de mest utsatte strekningene, eksempelvis ved utbygginger på Sand og Stokken. Det er lagt inn krav om minimum m.o.h nivå på 250 cm til innvendig gulv for alle nye bygg. Forslag til planstrategi inneholder krav om ferdselsplan, retningslinjer og overordnet plan for Skjærhalden, samt krav om klima- og energiplan. Det er lagt inn mulighet for etablering av P-kjellere på Skjærhalden. For området på Sand er det forutsatt at tilførselsveier må utredes nærmere. virkninger for miljø og naturressurser: For spesielle områder er det identifisert krav til videre detaljplanlegging og utbygging. Det er lagt inn krav som har til hensikt å løse trafikk- og parkeringsproblemer om sommeren i Skjærhalden. De krav og forutsetninger som er lagt inn vurderes å ha positiv konsekvens for miljø og naturressurser. og folkehelse Vurdering av veisystemer og havner / havnenære områder må legges inn i planstrategien og må også legges inn som et tyngre utredningstema ved neste kommuneplanrullering. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsvurderinger og iverksetting av nødvendige og avbøtende tiltak er en forutsetning for forsvarlig samfunnutvikling. De tiltak som er indentifisert og iverksatt vil derfor ha positiv konsekvens for samfunn og folkehelse.
8 IVARETAGELSE AV VERNEBEHOV (NATURMILJØ, KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP) Ytre Hvaler Nasjonalpark, naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt nasjonalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservater er lagt inn i plankartet. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle estetiske retningslinjer. Viktige landskapsverdier er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bl.a i 100m-beltet, fastlandsveien og Skjelsbusundet. Kyststi og turområder er ivaretatt. virkninger for miljø og naturressurser Innarbeiding i kommuneplanens arealdel medfører en synliggjøring av verneverdier, og et mer effektivt vern. Konsekvensen vurderes å være gjennomgående positiv for miljø og naturressurser. Større grad av forutsigbarhet ved saksbehandling i sårbare områder, underletting av kommunal saksbehandling. Konsekvensen blir færre feil og større grad av sikkerhet for bevaringsverdig natur, historiske verdier, kulturminner mv. Konsekvensen for naturressurser vurderes å være positiv. Virkninger for folkehelse Virkningene for helse er indirekte positive i det et effektivt vern av naturmiljø, kulturminner og kulturlandskap kan ha langsiktig positiv effekt for friluftsliv og folkehelse.
9 OPPSUMMERING Foreliggende kommuneplanforslag preges av større detaljeringsgrad, et vesentlig mer gjennomgående kunnskapsgrunnlag mtp verneverdier og en mer detaljert innfallsvinkel ift balanse mellom bruk og vern, sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Planarbeidet styres og preges av at store deler av kommunen er uregulert. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer for ulike områder og tema er følgelig svært detaljerte. Planen har et høyt ambisjonsnivå som styringsinstrument både mht etablering av ny bebyggelse, håndtering av eksisterende bebyggelse, og ikke minst med hensyn til ivaretagelse av et svært variert vernebehov. Konsekvensene av planen for vurderingskriteriene miljø, naturressurser, samfunn og folkehelse er i all hovedsak positive eller nøytrale. For de områdene hvor det er risiko for negative konsekvenser er det foreslått kompenserende eller avbøtende tiltak. KONSEKVENSER SOM MÅ IVARETAS MED AVBØTENDE TILTAK NÆRING Området ved Sand må vurderes ift konsekvenser for landskapsbilde ved regulering. Utviklingen av industriområdet Stentippen Øst (videreført, ikke nytt) har konfliktpotensiale mtp nærhet til nasjonalparken. Dette hensynet må vurderes spesielt ved fremtidig regulering av området for unngå negative konsekvenser. HYTTER Kommuneøkonomisk vil fortettingsprosjektene gi negativ effekt, fordi kommunen selv må bekoste områdeplaner i områder med mange grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter, som ikke nødvendigvis er enige i at fortetting bør finne sted. Dersom slik planlegging skal prioriteres kan det måtte gå på bekostning av annen planlegging med større samfunnsnytte. Virkningene for samfunnet kan derfor blir negative, og dette må tas inn ved prioritering av planoppgaver gjennom kommunal planstrategi. UTBYGGINGSREKKEFØLGE FOR BOLIGER Utbyggingsrekkefølge for boligområder vil bli ivaretatt i det rullerende boligbyggeprogrammet som er forutsatt i bestemmelsene.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerBOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016
BOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016 Fortetting og senterstruktur Det er flere miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler ved fortetting. En høyere arealutnyttelse vil redusere nedbyggingen
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune Hurdal kommune 2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune 1 Under følger en kort oppsummering av politisk styringsgruppes vurdering av nye arealinnspill til kommuneplanen.
DetaljerHvaler kommune - bakgrunn
Erfaringer med kommuneplanlegging etter ny planlov Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Hvaler kommune - bakgrunn Øykommune ytterst i Oslofjorden,
DetaljerPLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING
Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR MOSS
KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerBOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE
BOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016 Fortetting og senterstruktur Det er flere miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler ved fortetting. En høyere arealutnyttelse vil redusere nedbyggingen
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 GROVSILING AV INNSPILL Politisk behandling: Saksnr. Dato Planutvalg 8.6.2017 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 1. Bakgrunn og metode... 3 1.1 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK...
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanen Vedlegg: brev
DetaljerPlanprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet
Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: Innspill til kommuneplan Vedlegg: brev Gjerdrum kommune vedr. uvidelse
DetaljerFase I I henhold til kriteria 1.5
INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene
DetaljerVedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område
Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerPlanbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass
Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerKommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*
Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* 15.06.15 (* Vurderingen omfatter alle private utbyggingsønsker som kom inn i forbindelse med invitasjon til innspill nov-des.
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerIBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009
IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6
KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller
DetaljerNOTAT Gjennomgang av uttalelse fra:
NOTAT Gjennomgang av uttalelse fra: Fylkesmannen i Østfold, 29.11.2018 Opprettholder innsigelse (1) til hytteområde FN-1 Langvannet, da det ikke er lagt inn bestemmelse om at det i fremtidig reguleringsplan
DetaljerErfaringer med hensynssoner i kommuneplanen. Rullering av kommuneplanens arealdel Hvaler
Hvaler kommune Erfaringer med hensynssoner i kommuneplanen Rullering av kommuneplanens arealdel Hvaler 2011-2015 Anna Auganes siv ark MNAL Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune Hovedpunkter
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerDIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING
13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING
DetaljerFra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen
Fra: Terje Hermansen (terje@orp.no) Sendt: 26.11.2018 09:26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen Emne: Innspill ved rullering av arealdelen av kommuneplanen med kartvedlegg Vedlegg: kart
DetaljerOffentlig høring - høringssvar
Innsendt: 25.09.2018 20:51 Ref.nr: XDSSUN Sørum kommune Rådhuset Postboks 113 1921 Sørumsand Telefon: 63 86 90 00 E-post: postmottak@sorum.kommune.no Hjemmeside: http://www.sorum.kommune.no Offentlig høring
DetaljerNesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring
Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse
DetaljerBESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076
BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det
DetaljerGrunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.
REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerSmåbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)
Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen
DetaljerKommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen
Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet
Detaljer1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD
KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune, Konsekvensutredninger. Hurdal kommune Digitale Gardermoen IKS
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune, utredninger Hurdal kommune Digitale Gardermoen IKS 2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune, utredninger 1 Innhold utredningen: Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
DetaljerRENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN
Saknr. 4577/10 Ark.nr. 142. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010-2022 - OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerSAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING
SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/4-61 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN 2011-2023 - SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING Behandlinger: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKSNR. KOMMUNESTYRET
DetaljerGod planlegging i distriktene
God planlegging i distriktene Planfaglige råd Hanne M.K. Hanssen, seniorrådgiver Svein Einar Stuen, seniorrådgiver Kapittel 7 om planlegging som verktøy for samfunnsutvikling Kobling samfunnsdel og arealdel
DetaljerForslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes
Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,
DetaljerENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE
ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF
DetaljerNOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger
Oppdragsnavn: Områderegulering Vikane ved Hjeltefjorden Oppdragsnummer: 619150 01 Utarbeidet av: Katrine Bjørset Falch Dato: 21.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerStyringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning
29.04.13 Rullering av kommuneplanens arealdel for Herad og Nordre Spind Private områdeønsker Politiske rammeavklaringer og administrasjonens vurdering og skisse til mulig løsning Lokalisering av private
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerPlanprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel
Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.
DetaljerGjennomgang av områder foreslått til framtidige småbåthavner i kommuneplanes arealdel.
1 Hvaler kommune Gjennomgang av områder foreslått til framtidige småbåthavner i kommuneplanes arealdel. Vesterøy og Papper. Følgende steder er er omtalt her: 1. Papperhavn 2. Langero 3. Hestehella 4. Området
DetaljerArealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).
PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller
DetaljerDikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling
Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling
DetaljerDetaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/07876-56 Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø
DetaljerNOTAT LNF-områder i kommuneplanens arealdel
NOTAT LNF-områder i kommuneplanens arealdel Bakgrunn Notatet er en del av kunnskapsgrunnlaget for rullering av kommuneplanens arealdel. Det skal ligge til grunn for vurderingen av hvordan kommunen skal
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
BESKRIVELSE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Overordnede nasjonale og regionale føringer I tillegg til gjeldende kommuneplan inneholder Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjorden
DetaljerStatsråden 2012/ / XX
Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2012/5466 15/3367-10 XX.2.2016 Nøtterøy kommune - innsigelse til kommuneplanen Saken er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Anleggsutstyr Øst AS Navn område: Smedkroken Gnr / Bnr: 28/10 Areal: ca. 6,4 dekar inkl. eksisterende atkomstveg Dagens arealbruk: LNF-område med spredt boligbebyggelse
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerRevisjon av kommuneplanens arealdel
Velkommen til folkemøte 9. mai 2017 Lindesnes Revisjon av planens arealdel 2017-2030 http://www.lindesnes..no/plan Program Presentasjon av planarbeidet og planprosessen ordfører Janne Fardal Kristoffersen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART
DetaljerLILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune
LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for
DetaljerKommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:
DetaljerKONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005
KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2566-15 24.03.2017 Områderegulering for Brekstadbukta næringsområde i Ørland kommune - avgjørelse
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens
DetaljerKU - endring i arealbruk, andre tiltak
KU - endring i arealbruk, andre tiltak 1 - Offentlig tjenesteyting (BOP), gnr 30 bnr 5 2 - Forretninger/boliger (kombinasjonsformål), gnr 83 bnr 1 3 - Næring/industri (BN), gnr 83 bnr 1 4 - Massedeponi,
DetaljerArealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013
Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling
DetaljerLNF(R)-spredt. Veileder
LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende
DetaljerDispensasjon i henhold til. og strandsonen
Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget
DetaljerKonsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012
Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU
DetaljerPlanforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180
PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn
Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026
DetaljerREGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24
REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerPlanforum KPA Brønnøy kommune
Planforum 02.12.2015 KPA 2015 2026 Brønnøy kommune 1. Statusrapport 2. Utfordringer 3. Planforslag så langt Statusrapport: veien så langt Planprosess så langt: Oppstart og planprogram Samfunnsdel med arealpolitiske
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerNelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune
Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Eivind Huser Navn område: Rudsbakka 21 Gnr / Bnr: 49/8 Areal: 40907m2 Dagens arealbruk:8,5 daa dyrket, 27,5 mål skog og 4 mål småbruk Formål med forslaget: Omregulere
DetaljerVindkraft nasjonale interesser regionale planer
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune, ROS -analyse av nye arealinnspill
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune, ROS -analyse av nye arealinnspill Hurdal kommune 01.01.2018 Bakgrunn Når det lages planer, skal kommunen påse at plikten til å gjøre en ROS-analyse for planområdet
DetaljerNesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99
Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99 Planbeskrivelse [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget
DetaljerHvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?
Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerGjennomgang av områder foreslått til framtidige småbåthavner i kommuneplanes arealdel.
1 Hvaler kommune Gjennomgang av områder foreslått til framtidige småbåthavner i kommuneplanes arealdel. Kirkøy. Følgende steder er er omtalt her: 1. Hasselvika 2. Bølingshavn 3. Korshavn 4. Pulservik 5.
DetaljerReguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010
Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for
DetaljerPlanprogram Kvitåvatn ferieleiligheter
2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...
DetaljerBærekraftig hytteplanlegging
Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019 Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000 Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Hitra kommunestyre 07.09.2017 Tidslinje Planoppstart i sak 150/14 (02.12.2014) Planprogram for arealplanen fastsatt i KST i sak 17/15 (18.03.2015) Innspillsperiode annonsert 28.04.2015,
Detaljervassdrag kombinerte formål eneboliger, parkeringshall, kjørevei, grønnstruktur, småbåthavn og kombinert bebyggelse og anlegg
Hvaler kommune Storveien 32 1680 Skjærhalden INNSPILL TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL, HVALER KOMMUNE Avsender: Rambøll AS på vegne av tiltakshaver Northman AS og Opplysningsvesenets fond Dato
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune Digitale Gardermoen IKS
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune Hurdal kommune Digitale Gardermoen IKS 2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune 1 Innhold Dimensjoneringsgrunnlaget, prioritert tettsted og grønn grense... 2 Sentrumsplan,
DetaljerSaksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/9106-31 Dato: 1.6.2017 80/645, 80/1574, 80/1123, 80/1482 m.fl, Områderegulering for Konnerud sentrum 2.gangsbehandling,
DetaljerNy plan- og bygningslov ny struktur
Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver
DetaljerReguleringsplaner (1)
Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
Detaljer