FAIR TRADE - Er rettferdig handel egentlig en rettferdig handel?

Transkript

1 FAIR TRADE - Er rettferdig handel egentlig en rettferdig handel? Innledning: Kort fortalt er Fairtrade navnet på den internasjonale ordningen for rettferdig handel som foregår mellom fattige produsenter i Sør og lisenstakere i Nord. De fleste Fairtrade - institusjonene finnes i Europa, Usa, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge har vi stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. Og de mest kjente stiftelsene i dag som mange kjenner til er miljømerke Svanen, og økologiskproduserte varer som er merket med Ø-merke. Hensikten med samarbeidsprosjektet, Fairtrade Max Havelaar Norge, som ble stiftet i 1997 er å kontrollere at Fairtrade-standardene overholdes gjennom hele verdikjeden, fra produksjonen og helt til den legges til salg i butikken. Det skal jobbes opp mot leverandørene og dagligvareindustrien slik at det kommer flere Fairtrade-merkede produkter inn i norske butikker. [1][2] Navnet Max Havelaar ble brukt frem til 2003, ved en sammensettingen av de 21 nasjonale organisasjonene slik at alle skulle ha ett og samme navn å forholde seg til. Max Havelaar er navnet på en person i en selvbiografisk roman, skrevet av en forfatter i nederland ved navn Eduard Douwes Dekker [3]. På 1800-tallet var Indonesia nederlandsk koloni, og den indonesiske lokalbefolkningen levde under dårlige omstendigheter så Dekker foreslo en rekke forslag om forbedringer, som gikk ut på at befolkningen skulle få lov til å jobbe på deres egne jorder for å kunne forsørge seg selv og deres familie. Med Fairtrade og Fairtrade Max Havelaar Norge skal det prøves å skape mer likhet og rettferdighet for fattige bønder i utviklingsland. Via Fairtrade-ordningen får bønder en personlig og direkte kontakt med importører fra vest, der forbrukerne skal garantere for at de pengene som blir betalt skal bøndene få gode av. [1] 1 av 10

2 Fairtrade-systemet og dets funksjon: Rettferdig handel er en internasjonal avtale som skal gi en riktig og rettferdig handel mellom plantasjer og bønder i u-land og firmaer som fører inn varer fra utlandet til Nord. Det at en produkt er tilsatt en Fairtrade-merke, vil si at handelen er under kontroll av en tredjepart som passer på at prosessen fungerer slik den skal, at det blir rettferdig betalt og at arbeidsforholdene til produsentene skal stadig kunne bedres. Så ved kjøp av et Fairtrade-merket produkt bidrar vi til forbedring og en positiv utvikling på leve- og arbeidsforholdene for både bønder og plantasjearbeidere i de sørlige områdene. Disse internasjonale standardene innebærer og handler blant annet om rettferdig råvarebetaling som skal dekke produksjonskostnader og gi lønnsoverskudd, langsiktige handelsavtaler som skal gi sikkerhet rundt inntekt, beskyttelse av miljøet og en bedringsutvikling av arbeidernes- og bøndenes arbeidsforhold og at det skal foregå demokratiske fremstillinger og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen med et spesielt fokus å styrke kvinners posisjon. [4] For at Fairtrade som en selvstendig sertifiseringsavtale skal greie å passe på at et produkt er produsert på riktig måte, og at arbeidsrettighetene blir tatt hensyn til, og at prisen arbeiderne får mottatt står i samsvar til produksjons- og levekostnader, og at partnerskapet mellom produsenter og forbrukere skal være basert på gjensidig respekt og utbytte, er det satt opp 4 viktige elementer som fairtrade er basert på: [5] 1. Produsentene: Målet her er å sikre og opprettholde en strukturert demokratisk organisasjon som skal kunne sikre deltakelske. Dette skal sikre produsentert og arbeidernes rettighet til lønn og arbeidsforhold. En produsentorganisasjon båstår enten av småbønder som er organisert i en samvirkelag eller arbeidere på en plantasje. Selv om det er en rettferdig råvarebetaling, gis det en ekstra pott med penger til "Fairtradepremium"- fondet, som skal brukes til sosiale prosjekter i lokalsamfunnet eller til å utvikling av produksjonen, ut ifra hva produsentene selv vil at denne premiumen skal investeres i. De mest relevante investeringene er som regel på skoler, helsetjenester, vannforsyning, mer effektive produksjonsmidler eller på elementære ting som myggnetting mot malaria. [5] 2. Lisenstakere: En aktør er et eksempel på listentaker som må få tillatelse til å kunne Fairtrade-merke sitt produkt. Ved kjøp ac råvarer gjennom Faritrade-systemet, gjøres det krav på spesielle regler for en lisenstaker. Gjennom det internasjonale Fairtrade-organet FLO, vil aktøren komme i kontakt med forskjellige Fairtrade-serifiserte produsentorganiasjoner. Og når aktøren har kommet til en beslutning på hvilke produsent som egner seg best på å levere det som ønskes, forplikter aktøren og den valgte produsenten seg til et langvarig handelsforhold. Videre må lisenstakeren betale en faslagt pris for varene som blir kjøpt, bestemt av FLO. Dette betyr at uansett om verdensmarkedsprisen på råvaren synker, må lisenstakeren uansett betale en tilstrekkelig pris for at produsenten skal kunne skape trygge sosiale forhold for seg og sin familie og fortsatt være i stand til å gjennomføre en solid produksjon. [5] 2 av 10

3 3. Verdikjeden: Veldig ofte går et produkt innom mange hender før det selges i butikkhyllene. For at alle disse menneskene som har hatt innspill skal kunne tjene penger, får småprodusentene sjeldent noe overskudd. Når en lisenstaker skal handle Fairtrade-merkede produkter, handles det direkte med produsentorganiasjonen, i noen tilfelle via en internasjonal oppkjøper, noe som bidrar til at verdikjeden blir mye kortere og samtidig som produsenten får direkte tilgang på markedsopplysnignene for å ikke skape avhengighet mellom mellommenn. Derfor er et av de viktigste handelsystem elementene i Fairtrade nettopp det å redusere antallet mellomledd så mye som mulig. [5] 4. Kontroll: Et betydningsfull prinsipp i Fairtrade-systemet er en utenforstående kontroll som skal sikre at alle følger spillereglene. Det er den selvstendige juridiske enheten FLO-Cert som sertifiserer i følge Fairtrade-standardene og kontrollerer at produsentorganisasjonene står ved disse standardene. På denne måten sikres det at fordelene fra Fairtrade fører til. Slik sikres det at fordelene fra Fairtrade fører til en folkevennlig og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. FLO-Cert kontrollerer de Fairtrade-serftifiserte eksportørene og importørene for å sikre at overskuddet fra Fairtrade-systemet kommer frem til produsentene, og passer på at Fairtrade-merket kun er på produkter som kommer fra Fairtrade-sertifiserte produsenter. [4] Standarder for Fairtrade: Fairtrade systemet er bygget på en gruppe med bestemte standarder som utarbeides av den internasjonale Fairtrade-paraplyorganisasjonen (FLO), som alle produsenter og importører må rette seg etter. I tillegg til disse standardene som gjelder alle produsentområder og produsenter, gjelder det separate standarder for hvert enkelt produkt i de forskjellige landene. De generellse Fairtrade-standardene deles i 2: Første delen rammer produsentene og fastslår at arbeidet må danne demokratiske og representative andelslag mellom småprodusenter. Det er ikke tillatt med tvang og barnearbeid, diskriminiering av politisk ståsted, etnisitet, religion og kjønn. En bestemt del av kjøpesummen (premiumen) skal gå til et fond som administreres av bøndene og arbeiderne selv, med hensikt å investere i prosjekter som skal fremme sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. Sist men ikke minst skal produksjonen foregå mest mulig miljøvennlig som vil si at sprøytemiddelbruk, jorderosjon og vannforurensning må reduserer. Andre delen rammer importørene og innebærer at produsentene må være sikret en minimumspris for råvaren som skal dekke kostnadene i forbindelse med produksjonen og gi dem tilstrekkelig lønn for levebrød. Det er også krav på langvarige handelsforbindelser mellom produsenter og importører. Premiumen skal da betales til produsenten, og de kan da få opptil 60% av kjøpesummen på forhånd. [6] 3 av 10

4 Hvilke land gjelder Fairtrade og hvilke produkter gjelder dette: Millioner av bønder og plantasjearbeidere i 58 land, i Afrika, Asia og Latin-Amerika er knyttet til Fairtrade-systemet. Regner man med deres familier, er det mer en fem millioner mennesker som drar nytte av dette systemet. Per i dag finnes fairtrade-merket på blant annet kaffe, sukker, ris, juice, bananer, kakao, sjokolade, honning, te, blomster, vin og bomull i Norge og det kommer stadig flere produkter. [2] Etter dette har Fairtrade Max Havelaar utviklet seg kraftig i Norge, med til tider kjempevekst i salget av produkter og flere nye produktlanseringer. I dag finner norske forbrukere blant annet Fairtrade-merket kaffe, te, bananer, roser, ris, appesinjuice, sjokolade, vin, strøsukker og sukkerbiter, bomull, druer, fotballer, volleyballer, kakaopulver, te, vin, øl: banan og kokos-øl, og honning i norske butikker. Stadig flere nordmenn kjenner til merkeordningen, og trenden er at Fairtrade i Norge bare vil fortsette å vokse. Det er mange organiasjoner som står bak Fairtrade. De som står bak Fairtrade Max Havelaar Norge er blant annet Kirkens Nødhjelp, press - redd barna norge, Norad, Spire, Utviklingsfondet, Den Norske Kirken, Det kongelige selskapet for Norges Vel, Norges Bondelag og mange andre organiasjoner. [4] Det kommer stadig nye Fairtrade-merkede produkter. Til og med i Februar lanserer NorgesGruppen en rekke nye fairtrade merkede produkter som er å finne i de fleste matvare butikkene. Disse produktene er blant annet appelsin juice, Tropisk juice, Pulverkaffe, Earl Grey te, drikke og bake Kakao, Sjokolade, hel og malt Pepper. [7] Hva er det som skiller i - land fra u - land: Vi bruker ofte betegnelsen nord-sør når vi snakker om rettferdig handel eller så kalt Fairtrade, om det sosio økonomiske og politiske forholdet og skillet mellom de fattige utviklingslandene og de rike industrilandene. Når vi snakker om i - land er det oftest og mest sannsynlig snakk om et land som har en velutviklet økonomi, stort og variert nærligsliv og en meget god velstand og velferd for innbyggerne, gjerne utifra industrialiseringen og moderniseringen. Vi oppfatter som regel landene i Nord som Europa, Japan, New Zealand, Australia og Amerika som industri - land. Ut ifra en Rapport [9] foretatt av FN kan vi se rangeringen på de forskjellige landenes utvikling også etter sosiale status. [8][9] Det som skiller mellom et industri - land og et utvikling - land er nettopp det at u - land er fellesbetegnelsen for teknologisk tilbakestående land, som innbærer at slike land som oftest har et svak og ensidig økonomi, lavt brutto nasjonalprodukt, et lavt energiforbruk, en lav levealder, for lite område kunnskaper, erfaringer og industrialiseringsgrad per innbygger. I tillegg har de dårlig infrastruktur og stor grad av analfabete innbyggere. [8] 4 av 10

5 Er rettferdig handel egentlig en rettferdig handel? I henhold til fagfolk, økonomer og organiasjoner, kan man si at rettferdig handel er rettferdig når landene behandles likt med utgangspunkt fra samme lovverk. Men som vi ser og er tidligere kjent med, så er det ikke alle som følger lover og regler, og derfor kan dette tyde på at rettferdig handel høres mer rettferdig ut enn det den virkelig er. Bestemmelsene over hvordan den internasjonale handelen foregår er også et sentralt tema og et ofte stilt spørsmål. «"International trade between my country and the West is like an antelope and a giraffe competing for food which is at the top of a tree. You can make the ground beneath their feet level, but the contest will still not be fair"», Robert Aboagye-Mensah: [10] I Henhold til det Dr. Robert A-Mensah sier, er at internasjonal handel deler makt og ressurser mellom mennesker i ulike steder i verden. De store ulikhetene mennesker har i deres livskvalitet og levestandard rundt omkring i verden per i dag er så sterke at tilstanden til de fattigste ikke er i nærheten av å kunne kjempe på samme trinn som de som er litt mer velbeslåtte, selv om de hadde fått muligheten til det. [10] Ved å gi en kort sammenfatning av verdenshistorien, kan man se likhetene i utviklingen mellom alle disse landene i et forståelig fellestrekk. For at disse landene skal greie å bevege seg oppover og vinne over fattigdommen, bruker de handelen med omverdenen aktivt. Det gjør de ut ifra den måten som passer dem best og som gir dem mest mulig nytte. Med andre ord vil dette si at det ikke er likebehandling mellom handlen landene har. [11] Globaliseringen har greid å redusere friheten mennesker har gjennom en total kontroll over handelen, teknologien og eiendomsrett. Dette innvirker bønders rett til å ta vare på såfrø og dyrking av egne planter på en negativ måte. I tillegg rammer dette også de rettighetene forbrukerne har til å velge sin mat og og det å vite hvordan maten er produsert. Grunnleggende friheter blir gradvis tatt i fra oss av globalisering og frihandel. Globalisering beskrives svært ofte som en prosess som skal binde kultur sammen, men i virkeligheten dreier det seg egentlig om de stores ekspansjon videre ut i verden og ikke om å forene folkets hjerter. Enkelte varer fra enkelte land blir tollbelagt mens andre varer krysser grensene helt tollfritt. Hensikten med tollen er å beskytte landene mot konkurrenter. De la toll på enkelte varer fra enkelte land, mens andre varer fikk krysse grensene tollfritt. Landene brukte også statelige penger til å støtte utviklingen av industri i oppstartsfasen, og de brukte toll for å beskytte seg mot konkurrentene. I forbindelse med Fairtrade er det forskjellige former for bestemmelser som blir gjort for å holde sikkerheten og rettferdigheten ved like. Patent er at av disse formene som fungerer som et verktøy for aggressiv maktpolitikk eller så kalt imerpialisme, og er en del av WTO (World Trade Organisation) og en del av de reglene som gjelder for frihandel i form av TRIPS (Trade Related Intellectual Property Rights). Betegnelsen «handelsrelatert» henger sammen med «intellektuell eiendom», fordi intellektuell eiendom tidligere ikke har hatt noen plass i handelstraktater. Reglene som er laget av og for de store selskapene, burde aldri fått lov til å utvide seg til å få rettigheter på livsformer. Patent på liv er et ordning som gir selskaper lov til å kunngjøre eierskap over 5 av 10

6 livsformer, tillater selskaper til å definere handlinger som det å kunne ta vare på frø eller å kunne bytte frø som en forbrytelse mot intellektuell eiendom. Med andre ord betyr patent på frø at hvis en bonde holder tilbake såfrø for neste års bruk så er denne bonden en tyv av intellektuell eiendom. [12][13][14] Hensikten med regler, kontroll av varer og bestemmelser er at bøndenes skal kunne ha frihet til å bestemme over deres frø og vare uavhengig. Men med patent som egentlig regnes som et system hvor et fåtall av selskaper kan kontrollere all frø inn til bonden, er i virkeligheten et system som binder. Dette vil si at frø mister friheten sin og bøndene blir mindre uavhengige av andre ledd i systemet. Uavhengighet var ment for å skape gode levekår. Et eksempel er den indiske politikeren og lederen, Mahatma Gandhi som i sin tid brukte «rokkens hjul» som er et symbol på uavhengighet og som ble til slutt symbolet på Indias uavhengighetsbevegelse. På denne tiden, tidlig i industrialiseringperioden, var kraftdrevet industri symbol for utvikling. Men på grunn av industriens grådighet på råstoff og marked oppstod det en ny type fattigdom som da ble skapt ved ødeleggelse av folks levekår, enten ved at lokal produksjoner tapte markedet eller at råstoff ble fjernet fra lokalmiljø til fabrikker. [15] «Det millioner kan gjøre sammen, ble ladet med en unik kraft», Mahatma Ghandi [16] Rokkens hjul ble et symbol på akkurat denne kraften. Det Ghandi mente med dette var at med en symbolverdi kan et livløst hjul bli levende, altså et symbol på uavhengighet, ressyrsbevarende teknologi og eget herredømme. hensikt å skape gode levekår for indiske folk. " [15] I kontrast til det britiske imperiets tekstilindustri, var rokken derimot arbeidsskapende. Den trengte folkets hender og goder og folket ble ikke lenger behandlet som noen innsatsfakktorer i en industriell porsess. Ghandis hjul var en tanke som har sin bakgrunn i både vitenskap og teknologi. De indiske bøndene og den store andel av overlevende små produsenter i verden står i dag i fare for å bli utryddet. For mer enn flere milliarder mennesker over hele verden, er jorda den mest gavmilde arbeidsgiver, og jordbruk er blitt gjort i mer enn 5000 år. Men der jorbruk blir koblet og forbindet til natur og jord, fra biologisk mangfold, og da i stedenfor koblet til globale foretak og markeder, blir jordens generøsitet skiftet ut av foretakets grådighet. Dette fører til at lokale bønder og gårder blir ødelagt, og jordbruk blir til agrobusiness. og tradisjonell jordbruk blir til industrielt jordbruk. Dette reflekterer til hurtig gjeldsøkning og reflekterer negativt i den økonomiske utvikling. Disse ødeleggelsene og tapene har medbrakt to sentrale faktorer. Det første er høyere produksjonskkostnader og en fallende pris på jordbruksvarer. [17] Hvordan gjør man handelen rettferdig: I en tidligere skrevet bok kalt «the world is flat» forklarer Thomas L. Friedman at globalisering og teknologi har gjort verden flat og skapt en ny arena der de industrialiserte og de mindre utviklede landene kan konkurrere på samme nivå. Det har skjedd store forandringer i den globale økonomien og i det globale landskapet. Verden er mye flatere enn den noensinne tidligere har vært, og de som befinner seg i ulike deler av verden er nærmere knyttet til hverandre enn noen gang før, men verden er ikke flat. 6 av 10

7 Den britiske økonomen, Adam smith, regnes som den moderne økonomiens far. Han var en sterk tilhenger av både frie marked og frihandel, og argumentene hans var overbevisende. Han mente at frihandel gjorde at landene kunne dra nytte av sine sammenliknede fortrinn, og alle nasjoner, ville tjene på dette. Noen land hadde spesialisert seg på det de kunne best. Dette førte til at alle landene tjente på det siden alle gjorde det de kunne best. Senere kunne de også gå dypere i spesialiseringen og bli enda flinkere i det de kunne fra før. Økonomer konsetrerer seg om hvordan liberalisering av handelen har innflytelse på effektivitet og vekst. Folk flest er derimot mer opptatt av rettferdighet. Når folk i industrilandene snakker om urettferdig handel er det ofte snakk om de enorme fordelene utviklingslandene har på grunn av sine lave lønninger. Men disse landene har også ulemper som oppveier for disse fordelene. Som for eks; høye kapitalkostnader, dårlig infrastruktur, ufaglært arbeidskraft og generelt lav produktivitet. Det finnes en naturlig målestokk, nemlig det handelsregimet som ville avtegnet seg dersom alle tilleggsmateriale og handelsrestriksjoner ble fjernet. Dagens handelsavtaler omfatter blant annet forbud mot de fleste fordelene - bortsett fra på jordsbruksprodukter. Dette er med på å senke inntekten til bønder i u-land som ikke mottar subsidier. og ut i fra at 70% av de som lever i u-land er direkte eller indirekte avhengige av landbruk betyr dette at inntekten i utviklingslandene synker. Uansett hvilke normer man benytter, virker dagens internasjonale handelsregime urettferdig overfor utviklingslandene. [18][19][20] 7 av 10

8 Oppsummering og konklusjon: Tanken på å bedre menneskers levekår og boforhold rundt omkring i verden, gjør ikke Fairtrade til et nyskapende fenomen. Men det er fortsatt like interessant å sette seg inn i en litt mer inngående undersøkelse på hvordan denne forretningsmessige handlingen mellom produsentene i U-land og forbrukerne i I-land kommer inn på en rekke områder mellom marked og moral. Som vi tidligere i teksten har blitt kjent med dreier Fairtrade seg om å garantere at produsentene blir rettferdig betalt for produktene sine, og at arbeidet de utfører skal bedres for å oppnå bedre arbeids- og levekår. Hensikten er å sikre markedsadgang og gi en rettferdig råvarebetaling for produsenter i Sør, slik at bøndene og arbeiderne skal kunne være i stand til å bestemme og styre sine egne liv og planlegge fremtiden, og samtidig bidra til en positiv utvikling i lokalmiljøet. Økonomoer har i over 200 år argumentert for den store depresjonen i 1930-årene som forårsakte den liberaliseringsbølgen som ble utløst for 60 år siden. Økonomene som lager reglene, mener at både toll og statlig støtte kun er med på å ødelegge den frie konkurransen på verdensmarkedet. Derfor kan toll regnes som brudd på regelverket, og skadelig for utviklingen. Et annet tankevekkende aspekt er at ingen land har klar å komme seg ut av fattigdommen ved å selge jordprodukter. Økonomer har også sagt og advart mot at hvis et land spesialiserer seg kun på eksport av jordbruksvarer, gjør de seg selv til eksperter på å være fattige. Vi kan ikke helt konkret si hva som er et rettferdig eller globalt handelsregime. Men det vi vet er at den ordningen som finnes per i dag ikke er rettferdig. Men det er ikke umulig å skape et handelsregime som fremmer de fattigste landenes velferd og som samtidig er gunstig for de avanserte industrilandene, selv om enkelte bedriftsinteresser kommer til å plages. Dette er et løfte som ble gitt i Doha-runden, som er en sett med reformer som skulle koste i-landene lite eller ingenting, fordi skattebetalerne ville spare milliarder av kroner på lavere priser. Samtidig at u-landene skulle tjene enormt på dem. Selv om Doharunden ikke innfridde løftene sine vil utfordringen med å skape et rettferdig handelsregime en gang i fremtiden skje - et handelsregime som vil kunne gi verdens fattige land muligheten til å utvikle seg gjennom handel. Spør deg selv, hadde det vært riktig hvis både rike og fattige land skulle fulgt samme lover og regler? 8 av 10

9 Kilder: Kilder: [1] Max Havelaar: [2] Max Havelaar Norge: [3] Eduard Douwes Dekker: [4] Fairtrade: [5] Fairtrades funksjon: [6] Fairtrade standarder: [7] Fairtrade produkter: module=articles;action=article.publicshow;id=1699 [8] I-land & U-land/ Nord-sør - Utviklingsland: [9] FNs Rapport - menneskelig utvikling: [10] Robert Aboagye-Mensah: [11] Verdenshistorien: [12] Frø og frihet: Vandana Shiva - Side «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, 2006 [13] Patent: Side 26 «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, 2006 & Side: «Globalisering som virker» - Joseph E. Stiglitz, av 10

10 [14] Etisk plikt: Side 29 «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, 2006 & Side: «Globalisering som virker» - Joseph E. Stiglitz, 2008 [15] Uavhengighet: Sider 26 «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, 2006 [16] Mahatma Ghandi: & [17] Uavhengighet: Sider 27 «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, 2006 [18] Hvordan gjør man handlen rettferdig: Side «Globalisering som virker» - Joseph E. Stiglitz, 2008 [19] Adam smith: [20] Kirkens nødhjelp: 10 av 10