Vennskap Nord-Sør / Rettferdig Handel Østfold Rettferdig handel. Veileder for vennskapsgrupper og andre

Transkript

1 Vennskap Nord-Sør / Rettferdig Handel Østfold 2010 Rettferdig handel Veileder for vennskapsgrupper og andre

2 VENNSKAP NORD/SØR Vennskap Nord/Sør (VNS) er et nettverk for kommuner, organisasjoner, grupper, institusjoner og enkeltpersoner som driver med vennskapssamarbeid mellom lokalsamfunn i Norge og i Sør. VNS ønsker å skape likeverdig dialog mellom mennesker fra lokalsamfunn i Norge og i lokalsamfunn i Sør. VNS definerer vennskapssamarbeid slik: «Vennskapssamarbeidet er direkte og gjensidig kontakt mellom mennesker fra et lokalsamfunn i Nord, og et tilsvarende i Sør». Formålet med vennskapsarbeidet er bl.a. å medvirke til en utvikling som ivaretar menneskerettigheter, fremmer mellomfolkelig solidaritet, demokrati og økologisk forståelse». Rettferdig handel som ledd i vennskapsarbeidet Den skjeve fordelingen av verdens goder blir synliggjort gjennom at vi har «venner i Sør» som ikke får nyte godt av tilsvarende goder som vi kan. I denne sammenhengen blir rettferdig handel et naturlig virkemiddel for å oppnå større rettferdighet. VNS utviklet i 1996 sammen med Stiftelsen Idèbanken og Kommunenes Sentralforbund fem «veivisere». Den første av disse er «Globalt ansvar ansvar for kloden». Her heter det bl.a.: «Vi ønsker å ta vare på vennene våre. Det kan bidra til at eksempelvis *Fairtrade-kaffe lettere kan selges til folk i Norge som har vennskapsgrupper i kaffe-produserende land. Man kan bruke handlekurven som stemmeseddel som et verktøy for å handle mer rettferdige varer og derigjennom skape en mer rettferdig fordeling. Man vil sannsynligvis også bli mer opptatt av eget forbruk når man ser sammenhengene mellom forbruk i Nord og produksjon i Sør. Vennskapssamarbeidet setter egen livstil og kultur i relieff!» * Tidligere: Max Havelaar En grunnleggende holdning i vennskapsarbeidet er imidlertid at «Venner er folk vi velger å være sammen med, ikke fordi de trenger hjelp, men fordi de følelsesmessige utvekslingene som strømmer mellom oss oppleves berikende». Arbeidet må altså være basert på likeverd. Verktøy/støtteordninger Vennskap Nord/Sør forvalter flere verktøy og støtteordninger for vennskapssamarbeid. Flere opplysninger finnes på VNS nettsider Informasjonsstøtte VNS gir veiledning og støtte til informasjonsarbeid Nord/Sør i vennskapsgruppene. ELIMU- Skoleutveklsingsprogrammet Elimu handler om å etablere kontakt mellom elever ved den videregående skole i Norge og i Sør. Programmet foregår i samarbeid med NORAD. Kulturutveksling VNS bidrar med veiledning og finansiell støtte til kulturutveksling innen vennskapsgruppene. Innholdet i veilederen - oversikt Hva er rettferdig handel? Rettferdig handel betyr at: De som produserer varene får sin rettmessige del av fortjenesten og akseptable arbeidsforhold Kvinner og menn har samme lønnsnivå, at barn ikke utnyttes* og at miljøet ivaretas i produksjonen. Les mer på side 3. * Barnearbeid som er i strid med ILOs konvensjoner HVORFOR rettferdig handel? Fordi handelen i dag er med på å gjøre kløften mellom fattige og rike større Les mer på side 4. Hvordan kan jeg bidra til rettferdig handel? Gjennom å handle rettferdige varer Gjennom å påvirke andre til å bruke rettferdige varer Les mer på side 5. Hvordan kan vennskapsgruppene og andre bidra til rettferdig handel? Gjennom påvirkning og informasjon. side 6. Gjennom å drive handelsprosjekter. side 7. Gjennom VNS programmer. side 8. ORGANISASJONER som arbeider for rettferdig handel. side 9. Det OFFENTLIGES ansvar og rolle Fairtrade-byer. side 11. Etiske krav i offentlige anskaffelser. side 11. Ungdomsutveksling SPOR Et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år. Programmet foregår i samarbeid med Fredskorpset. Denne veilederen er utarbeidet av Rettferdig Handel Østfold som er en temagruppe innenfor Vennskap Nord-Sør. Dette er en foreløpig utgave av veilederen. Vi er takknemlige for forslag til forbedringer. 2

3 Hva er rettferdig handel? Kriterier for rettferdig handel Rettferdige lønninger Rettferdige lønninger betyr at de som produserer varene skal få sin rettmessige andel av inntektene. Ingen av mellomleddene skal berike seg på produktet på bekostning av de som produserer. Likestilling Menn og kvinner skal ha samme lønnsnivå. Barn skal ikke utnyttes i produksjonen. Barnearbeid i strid med ILOs konvensjoner aksepteres ikke. Vern av kulturarven Under produksjonen skal det legges vekt på å bevare og fremme den lokale kulturen der varene produseres. Vern av miljøet I produksjonen skal det legges avgjørende vekt på å bevare miljøet både lokalt og globalt. Åpenhet Regnskaper og andre dokumenter som forteller om virksomheten skal være tilgjengelig slik at det til enhver tid kan kontrolleres at virksomheten følger prinsippene for etisk handel. Merkeordninger Rettferdig handel forutsetter også registrering i internasjonale Fairtrade organisasjoner, som har kontrollsystemer som sikrer at prinsippene for etisk produksjon og handel blir fulgt. Fairtrade Labelling Organizations International (FLO) er en internasjonal paraplyorganisasjon for merkeordningene. Flere opplysninger på og Foto: H Kastenskov Kontrollsystemer Sertifikat for fairtrade-merking gis av FLO-CERT, et uavhengig, internasjonalt sertifiseringsorgan som tilbyr fairtradesertifisering i mer enn 70 land. FLO-CERT fører også kontroll med at de registrerte produsentene overholder kravene til fairtrade-sertifiseringen. Flere opplysninger på nettstedet Etisk handel Noen ganger brukes også begrepet «Etisk handel». Med dette menes samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar ansvarlige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Etiske retningslinjer eller krav beskriver minstestandarder for arbeidsforhold på produksjonsstedet. Begrepet er i dag særlig knyttet til arbeidsforhold i arbeidsintensive eksportindustrier i utviklingsland. Etisk handel innebærer ingen garanti, men legger vekt på kontinuerlige forbedringer i egen leverandørkjede. Mer informasjon finnes på nettsidene til Initiativ for etisk handel (IEH) Konkret informasjon finnes også i veilederen «Etiske krav i offentlige anskaffelser» utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med IEH. Veilederen kan lastes ned fra IEHs nettsider under headingen Offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bistå det offentlige i å bli bedre på anskaffelser. En viktig del av dette er sosiale og etiske krav. Se og Vennskapshandel Handelsprosjekter i mindre skala kan skje som «vennskapshandel». Med vennskapshandel mener vi handel med varer som er produsert i sør og distribuert gjennom vennskapsnettverket tilknyttet Vennskap Nord/Sør. Disse varene skal produseres og distribueres etter de samme prinsippene som gjelder for rettferdig handel, men uten å måtte tilfredsstille de samme kravene til merkeordninger. Det er imidlertid viktig at vennskapsnettverket har tilstrekkelig innsyn i virksomheten til å kunne forsikre seg om at prinsippene for rettferdig handel blir fulgt. Man må også huske på at det gjelder regler for toll og moms på varer som tas inn fra utlandet. Nærmere om dette kan du lese på Tollvesenets nettsider. Nyttige opplysninger finnes på nettsider som er listet opp under avsnittet om å starte egen forretning, på side 7. 3

4 *Hvorfor Rettferdig handel? Det er et stort gap i ressursfordelingen mellom I-land og U-land. 20 % av jordens befolkning lever i den rike verden og disponerer 75% av verdens inntekter, mens 80 % lever i fattigdom. 40% av verdens befolkning må dele på 5% av verdens inntekter. Rettferdig handel er et virkemiddel for å påvirke flyten av kapital i riktig retning, og noe du og jeg kan bidra med. Den globale ressursfordelingen viser, - at hvis vi virkelig ønsker en mer rettferdig verden, må vi i i-land akseptere et mindre forbruk totalt, og en høyere pris på importerte varer fra u-land. Handelen med u-land skjer nå i noen grad i organiserte former via fairtradeorganisasjoner. Dette bidrar til en bedre livskvalitet for produsentene, og at det ikke er mellommenn som sitter igjen med all fortjenesten. Kløften mellom fattige og rike i verden er stor. Handelen er med på å gjøre kløften større. Fordi handelen ofte er basert på utbytting av bønder og arbeidere Fordi mellomleddene tar nesten all fortjenesten Resultatet blir ofte at de som lager varene lever i fattigdom, mens de som kjøper og selger tjener seg rike. Mange av varene vi kjøper i Norge kommer fra fattige land i Asia, Afrika og Sør- Amerika. Varene er dyrket av bønder og arbeidere som ofte lever under ekstrem fattigdom. Det er krevende å bekjempe denne fattigdommen, men med en mer rettferdig handel, f.eks gjennom fairtrade-systemet kan levekårene forbedres. Først og fremst får bøndene da en rettferdig betaling for råvarene varene sine. Arbeiderne får en lønn de kan leve av og gode arbeidsforhold. Fairtrade-systemet arbeider også for å bygge opp gode lokalsamfunn, der arbeiderne har rett til å organisere seg. 1,0 Butikker Butikker 0,8 Moms Grossister Moms Grossister 0,6 Brenning, pakking og markedsføring Transport Brenning, pakking og markedsføring Transport 0,4 Mellommenn/Børsspekulanter 0,2 0,0 Bonden Vanlig kaffe 4 Bonden Faitrade-merket kaffe

5 Hvordan kan jeg bidra til rettferdig handel? A) Ved å kjøpe varer som er fairtrade-merket Merkeordninger for rettferdig handel garanterer at varene er handlet etter internasjonale prinsipper. Varer merket med Fairtradesymbolet. Den eneste uavhengige merkeordningen i Norge er Fairtrade Max Havelaar. En rekke vareslag er nå med i denne ordningen, bl.a. kaffe, te, frukt, juice, roser etc. Fairtrade Max Havelaar går inn under paraplyen FLO Fairtrade Labelling Organisazion, som omfatter mange merkeordninger i mange land. Påvirkning i ditt eget nærmiljø er en viktig arena for å få gode ideer til å slå rot og vokse. I familien og blant venner er egen adferd den beste måten å få andre til å tenke, gjerne supplert med argumenter og råd som åpner øynene for viktige sammenhenger. I arbeidsplassenes kantiner og på organisasjonenes møter bør det bare benyttes rettferdige varer. Dette kan du foreslå for ledelsen, eventuelt i samarbeid med andre kolleger. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Miljøfyrtårn hjelper virksomhetene til å ta i bruk miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Rettferdig handel inngår ikke i miljø-sertifiseringen, men vil være et naturlig supplement til miljøarbeidet. Ansatte i miljøfyrtårnbedrifter kan være pådrivere for dette. COOP har sin egen ordning Cafe futuro med lignende betingelser som for kaffe omsatt under Fairtrade-konseptet. Det finnes flere ulike merkeordninger. På Difi`s nettsider blir det laget en oversikt over en del av disse. B) Ved å kjøpe varer som er produsert og omsatt etter tilsvarende prinsipper Det finnes flere forretninger som driver direkte salg av varer fra u-land basert på prinsipper for rettferdig handel. Mange av disse har nettsider og/eller nettbutikk. Blant de mest etablerte kan nevnes: Sally Ann (Frelsesarmeen) Friends Fair Trade C) Gjennom å påvirke andre til å bruke rettferdige varer I familien Venner På arbeidsplassen I organisasjoner Foto: Terje Borud 5

6 Hvordan kan vennskapsgruppene og andre bidra til rettferdig handel? PÅVIRKNING OG INFORMASJON Gjennom å spre informasjon og å påvirke hjemme A) I de lokale butikkene Gå i butikkene og se etter rettferdige varer. Dette kan man gjøre enkeltvis, eller i en felles aksjon. Be butikkeierne om å øke utvalget og å plassere varene slik at de blir sett. B) Foreslå for kommunen at den etablerer seg som Fairtradekommune Se nettside: 6 Fairtrade-kommune er en utnevnelse for kommuner og byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. Vennskapsgruppene kan informere og øve press på kommunen, og være pådrivere for at den skal etablere seg som Fairtrade-kommune. For å få status som Fairtrade-kommune må stedet oppfylle en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Max Havelaar Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer merkeordningen for etikk og sosial ansvarlighet. Se mer under avsnittet om det offentliges ansvar og rolle, side 11.

7 C) Påvirke bedrifter og kommuner til å gå inn i IEH (Initiativ for Etisk Handel) Initiativ for Etisk Handel (IEH) Nettadresse: Initiativ for Etisk Handel er et samarbeid mellom bedrifter, kommuner, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger, og frivillige organisasjoner. Målsettingen er å arbeide for at norsk import bidrar til en sunn sosial økonomisk utvikling i opprinnelseslandene. Pr. mai 2010 har IEH i Norge 89 bedrifter, 18 organisasjoner og 13 offentlige virksomheter/kommuner som medlemmer. Vennskapsgruppene kan være pådrivere til å få lokale bedrifter til å gå inn i IEH. Kommunene er store innkjøpere, og også kommuner kan bli medlemmer av IEH. Av medlemmene fra det offentlige er det pr. september kommuner, dels gjennom felles innkjøpsordninger. IEH har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet en veileder for Etiske krav i offentlige anskaffelser. Veilederen kan lastes ned fra IEHs nettsider under overskriften Offentlig sektor. I denne veilederen defineres etisk handel som samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar arbeidsforholdene i leverandørkjeden. IEHs retningslinjer er basert på ILO- og FN-konvensjoner. IEHs retningslinjer omfatter disse temaene: Ingen skal tvinges til å arbeide Rett til fagorganisering og kollektive forhandlinger Barn skal ikke utnyttes Ingen diskriminering Ingen brutal behandling Helse, miljø og sikkerhet Lønn å leve av Rimelig arbeidstid Regulære ansettelser Marginaliserte befolkningsgrupper Miljø Gjennom å spre informasjon og å påvirke i Sør A) Informere om Rettferdig handel i sør Selv om rettferdig handel begynner å bli kjent i Norge, er det mange deler av den fattige verden hvor begrepet er lite kjent, eller ikke kjent i det hele tatt. Informasjonen kan gis til vennskapsgruppa eller til lokalsamfunn via vennskapsgruppene. Formålet med informasjonen vil være 2-delt Å motivere produsenter til å gå inn i fairtrade-systemet for å produsere og selge sine varer gjennom fairtradesystemet. Å bevisstgjøre forbrukere også i sør til å velge fairtrade-varer På FLO-CERTs nettsider gis det generell informasjon om hvordan produsentene kan innlede samarbeid med fairtrade-systemet. B) Skaffe kontakt med Fairtrade-organisasjoner i vennskapsgruppenes hjemland I land i Sør finnes det fairtrade-organisasjoner som er paraplyer for lokale produsenter som arbeider innenfor fairtrade-systemet. Disse paraplyorganisasjonene vil være viktige kontakter for produsententer som vil begynne med fairtrade-produksjon. Linker til produsentnettverk i Afrika og Latinamerika finnes på FLOs nettsider FLO-CERT har avdelinger i Mellomamerika (Costa Rica), Sør-Amerika (Colombia), India, Tanzania og Syd-Afrika. Nærmere opplysninger og adresser på FLO-CERTs nettsider. 7 HANDELSPROSJEKTER Handelsprosjekter kan være av ulike slag, fra enkle initiativ på messer, frimarked eller lignende, til å starte egen butikk, eller til å samarbeide med eksisterende butikker. Samarbeid med andre organisasjoner kan også være en aktuell strategi. VNS vil ikke kunne støtte finansiering av handel, men vil i noen tilfeller kunne støtte enkle handelsprosjekter som del av skoleutvekslingsprogrammene. Det vil være aktuelt å velge mellom 2 typer varer, avhengig av omfanget på virksomheten: 1. Varer produsert lokalt i området for vennskapsgruppa i sør. For at dette skal kunne betegnes som Rettferdig handel bør man ha en rimelig sikkerhet for at prinsippene for vennskapshandel følges. (se foran). Man må også ta i betraktning tollbestemmelser, moms etc, se nedenfor. 2. Varer kjøpt fra en importør eller grossist som forhandler rettferdige varer. Kjøper man varer fra en norsk grossist, slipper man selvsagt problemer knyttet til toll etc. 3. egen import av varer krever mer profesjonell kompetanse. Hvis du vil basere hele, eller deler av virksomheten på egen import, er det flere forhold å ta hensyn til. Se for øvrig linkene nedenfor om å starte egen bedrift. Her finnes det også opplysninger om import. Nyttige linker: med mye nyttig informasjon om å starte og drive bedrift. med bl.a. elektroniske skjema for moms, selvangivelse etc. Skatteforeningens sider med informasjon om skatt og merverdiavgift Brønnøysundregisterert har ansvar for registreringsordninger for næringslivet Tollvesenets nettsider viktig info om bl.a. kontraktsvern og lønnsgaranti har nyttige opplysninger og tilbyr kurs om å starte egen bedrift

8 Starte Fairtrade-butikk Det kan være et spennende prosjekt å starte en egen forretning som selger fairtrade-varer. En enkel veiledning om å starte egen virksomhet finnes på nettstedet Under overskriften «Brosjyrer» ligger det her en veileder som kan lastes ned. Her finnes det også oppgitt nyttige linker til myndigheter og andre som kan bidra. Spesielle råd for den som vil handle med fairtrade-varer finnes på (dansk) på Fair Trade Danmarks nettside dk. Under overskriften «butikker». Før man starter en butikk bør man vurdere om man har kunnskap og muligheter til å drive virksomheten. Noen momenter man bør vurdere er om man kan: Velge ut de rette varene som kundene vil ha Ha energi og pågangsmot Leve med en usikker inntekt Planlegge og organisere Skaffe startkapital ( ) Fairtrade-varer Varene kan kjøpes hos en godkjent fairtrade-importør. Det finnes flere norske og utenlandske importører. Hvis du kjøper varene hos en norsk importør, slipper du tollbehandling Noen norske bedrifter som leverer varer for videre salg Fair Trade Norge - Friends Fairtrade Isandi - Prosjekter innenfor Vennskap Nord Sørs ordninger - Eksempler ELIMU-SKOLEUTVEKSLING 1 Lær om rettferdig handel i samarbeid med klasse i sør Trinn A. Kartlegging hver for seg Klassen i nord: Kartlegger vårt forbruk særlig av varer fra sør og hva vi vet om arbeidsforholdene etc. der de lages. Klassen i sør: Kartlegger hva som produseres særlig varer som er aktuelle for eksport. Kartlegger arbeidsforhold og fortjeneste. Trinn B Felles rapport Klassene møtes og lager felles rapport om eksport av varer, priser, fortjeneste og arbeidsforhold og vår bevissthet om dette. 2 Lag teater om rettferdig handel Trinn A Teateret planlegges Klassen i nord lager sin del av teaterstykket: Vårt liv som forbrukere og importører ev. basert på ulike roller som importør, forretningsmann og forbruker. Hva vet vi om hvordan produktene blir til, og bryr vi oss egentlig? Klassen i sør lager sin del av teaterstykket: Livet som arbeider, fabrikkeier, oppkjøper / internasjonalt selskap. Trinn B Teateret spilles sammen Klassene møtes og spiller teaterstykket sammen slik at det viser hele kjeden fra produsent til konsument. Trinn C Bytte roller Som en avslutning kan gruppene fra Nord og Sør bytte roller for å lære mer om hverandre. 3 Starte elevbedrift Trinn A Kartlegging Klassen i sør undersøker hvilke produkter fra sitt distrikt som kan være aktuelle å eksportere til klassen i nord, og som tilfredsstiller elementære krav til rettferdig produksjon. De undersøker også hvilke regler som finnes for toll, eksport, etablering av bedrift etc. Det tas kontakt med eventuell paraplyorganisasjon for rettferdig handel i landet der dette finnes. Klassen i nord kartlegger markedet for hvilke varer fra sør som kan være aktuelle for import og salg på skolen, lokalt eller ev. på et større marked. Regler for import, toll etc. samt forutsetninger for å starte bedrift undersøkes. Trinn B Etablering av bedrift Klassen i sør etablerer en bedrift som kjøper opp varer ut fra rettferdig handelprinsipper, og eksporterer dette til nord. Klassen i nord etablerer bedrift som kjøper varer fra klassen i sør, og selger disse videre f.eks lokalt eller på skolen. Trinn C Evaluering Klassene møtes og foretar en felles evaluering av virksomheten. Bedriftene nedlegges. KULTURAKTIVITETER 1 Teater om rettferdig handel Tilsvarende opplegg som under ELIMU-skoleutveksling 2. Intervjuer og rapportering Trinn A Intervjuer Gruppa i sør intervjuer arbeidere og produsenter om arbeidsforhold, levekår og lønn. Kan produksjonen og handelen sies å være rettferdig? Gruppa i nord intervjuer konsumenter om hva de kjøper og hva de vet om forholdene i produsentlandene. Trinn B Dialog Gruppene kommer sammen og utarbeider felles rapport basert på intervjuene. De drøfter hva som kan gjøres for å oppnå en mer rettferdig handel. 8

9 Organisasjoner som arbeider for rettferdig handel Merkeordninger En merkeordning for rettferdig handel garanterer at varene er handlet etter internasjonalt anerkjente prinsipper for Fairtrade/rettferdig handel. En slik merkeordning er altså et «sertifikat» ikke et produsent- eller kjedemerke. FLO Fairtrade Labelling Organizations International er en internasjonal paraplyorganisasjon for slike merkeordninger. Fairtrade Labelling Organizations International (FLO) Nettadresse: FLO ble etablert i 1997, og er en paraplyorganisasjon for 20 merkeordninger i 21 land, samt for produsentnettverk som representerer Fairtradesertifiserte produsentorganisasjoner i Sentral- og Sør-Amerika, Afrika og Asia. FLO International har disse tilbudene: Utvikling av Fairtrade-standarder til støtte for småbønder og arbeidere, fremmer bærekraftig produksjon og garanterer rettferdig pris og en Fairtrade bonus. Produsentsupport som letter produsentenes arbeid for å tilfredsstille fairtrade-standardene, utvikle forretningsdriften og utnytte nye markedsmuligheter. Fairtrade Max Havelaar Norge. Nettadresse: Fairtrade Max Havelaar Norge er et ledd i FLO, og er den mest kjente merkeordningen i Norge. Dette er også den eneste uavhengige merkeordningen for rettferdige varer her til lands. Fairtrade Max Havelaar garanterer: Småprodusentene får en anstendig pris for varene sine som dekker produksjonskostnadene og gir lønn til å leve av. Småprodusentene må danne demokratiske og representative andelslag, hvor kvinner deltar. Produsentene kan få inntil 60% av kjøpesummen på forhånd. Dette gir muligheter til å investere i, og forbedre produksjonen. Importører og bøndenes organisasjoner inngår en langsiktig avtale som er med på å gi bøndene bedre muligheter til å planlegge fremtiden. Foto: H Kastenskov Sertifiseringen utføres av en uavhengig internasjonal sertifiseringsenhet FLO- CERT GMBH. Foto: H Kastenskov 9

10 Plantasjene overholder nasjonale lover om minstestandarder, blant annet lønnsforhold, organisasjonsrett, legehjelp, boliger, arbeidsmiljø og menneskerettigheter. Diskriminering pga. kjønn, rase, politisk tilhørighet osv. finner ikke sted på plantasjene. Tvangs- og barnearbeid* finner ikke sted. Handelen foregår mest mulig direkte mellom produsent og importør. Slik får produsenten en større del av kjøpesummen. Produksjonen foregår mest mulig miljøvennlig dette innebærer blant annet reduksjon i bruk av sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon og vannforurensing. * Arbeid i strid med ILOs konvensjoner. Fairtrade Max Havelaar Norge tar en avgift på 1,80 NOK pr. solgte kg kaffe. Fairtrade Norge bruker sin del av lisensinntekten på produksjon av informasjonsmateriell, og oppfølging og samarbeid med importørene i Nord. Ca 17% av avgiften på 1,80 NOK går til FLO som bruker pengene til å drive alle ledd fra produsenten i Sør til importøren i Nord. FLO kontrollerer produsentene jevnlig. Andre organisasjoner som arbeider for rettferdig handel Initiativ for Etisk Handel (IEH). Nettadresse: Idebanken. Nasjonalt kompetansesenter for bærekraftig utvikling. Nettadresse: Framtiden i våre hender arbeider for miljøansvar og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Framtiden i våre hender er en frivillig organisasjon uten politiske eller religiøse bindinger. Nettadresse: Kirkens Nødhjelp (NCA). Kirkens nødhjelp har rettferdig handel som en del av sitt program. Nettadresse Kirkens Nødhjelp: Kirkens nødhjelp har også konsulenter som jobber lokalt innefor de ulike regionene i Norge. Regionskonsulenten i ditt område kan kontaktes når kampanjer skal startes. Regionskonsulenten kan bidra med både gode råd og arbeidsinnsats. Oversikt over regionskonsulentene finnes på NCAs nettsider. Kristent nettverk for miljø og rettferd. Nettadresse: Changemaker. Changemaker engasjerer ungdom og har som målsetting å angripe de grunnleggende årsakene til den skjeve ressursfordelingen mellom det rike nord og det fattige sør. Changemaker har handel på dagsorden, og har bl.a. sørget for at den norske kirke har etiske retningslinjer for investeringer i aksjefond. Changemaker har også fått regjeringen til å love at den skal arbeide for reforhandling av patentavtalene i WTO. Nettadresse: Norwatch. Norwatch setter søkelys på Norske bedrifter i Sør, og undersøker om de opptrer i samsvar med menneskerettighetskrav og krav til helse, miljø og sikkerhet. Nettadresse: Press Redd Barna Ungdom - er med i stiftelsen Fair Trade Max Havelaar Norge, og arbeider for økt handel med fairtrade-varer. Nettadresse: Ungdom & Fritid landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus har vedtatt å sette Fairtrade på dagsorden i Norges fritidstiltak. I samarbeid med Fairtrade Max Havelaar satses det på etablering av Fairtrade-klubber. Pr. september 2010 finne det 4 slike klubber. Nettadresse: Kommunenes Sentralforbund, offentlig innkjøp. Nettadresse: Foto: H Kastenskov 10

11 Det offentliges rolle og ansvar Norske offentlige virksomheter kjøper varer for nærmere 300 miliarder kroner i året. Offentlige virksomheter bør gå foran og være ansvarlige forbrukere som etterspør varer som er produsert etter høye etiske og sosiale standarder. Om fairtrade-byer Fairtrade-kommune er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. For å få status som Fairtrade-kommune må stedet nå en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Max Havelaar Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer Fairtrade. Konseptet Fairtrade-kommune gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initativer innenfor miljø og rettferdighet. Konseptet kommer fra Storbritannia, og på verdensbasis finnes det i dag i underkant av 800 Fairtrade-kommuner og -byer fordelt på rundt 20 forskjellige land. Fairtrade-kommunene har fått svært stor medieoppmerksomhet, og har gitt Fairtrade et løft ingen kunne drømme om på forhånd. Etiske krav i offentlige anskaffelser Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, arbeider blant annet med offentlige anskaffelser, herunder etisk handel og fairtrade. Det er et grunnleggende prinsipp at offentlige virksomheter bør gå foran og er ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Offentlige oppdragsgiver er forpliktet til å innta visse kontraktsklausuler i kontraktene for å forhindre sosial dumping. I tillegg regulerer regelverket både plikter og muligheter for å hensynta sosiale og etiske krav til leverandører og det som anskaffes. Det kan også være en plikt for oppdragsgiver å avvise leverandører som ikke overholder etiske krav i vedkommende bransje. Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles for å få status som Fairtrade-kommune: Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde desto bedre, men det må være en representant fra kommunen. Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen. Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnleggende arbeidstakerog menneske-rettigheter. Regjeringen lanserte i 2007 Handlingsplan for Miljøog samfunnsansvar i offentlige anskaffelser der Regjeringen legger vekt på at offentlig sektor skal ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk og sosialt forsvarlig produksjon, handel og forbruk. Dette er i tråd med plikten til å opptre med stor integritet slik at allmennheten har tillitt til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, jf lov om offentlige anskaffelser 1. Konkret informasjon finnes også i veilederen «Etiske krav i offentlige anskaffelser» utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med IEH. Veilederen kan lastes ned fra IEHs nettsider under headingen Offentlig sektor. Foreløpig har 24 kommuner i Norge oppnådd status som Fairtrade-kommune, og flere andre er på gang. Asker, Bergen, Kvinesdal, Lier, Sauda, Stavanger, Volda, Ørsta, Flora, Namsos, Randaberg, Trondheim, Bærum, Kongsberg, Luster, Rælingen, Suldal, Kragerø, Sandnes, Moss, Hamarøy, Mandal, Strand, Tysvær, Stord Mer om Fairtade-kommuner på Fairtrade-fylke Det arbeides nå også for å etablere en ordning for fairtrade-fylker. Det er foreslått et foreløpig sett kriterier, men foreløpig finnes det ingen fairtrade-fylker. Statlige virksomheter I juni 2007 la regjeringen fram en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Det er et mål at anskaffelser i offentlig sektor skal skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Regjeringen har pålagt alle statlige virksomheter å følge opp de konkrete kravene i handlingsplanen. Det vises til Difi`s nettsider Viktige linker: - Direktoratet for forvaltning og IKT - Fagportal for anskaffelser Initiativ for Etisk Handel (IEH) 11