40/08 Fagkomite 3: Kultur, ressurs og miljø Kommunestyret

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2008/ /2008 Arkiv: B-sak. Ønsker Øvre Eiker kommune å bli en Fairtrade-by Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 40/08 Fagkomite 3: Kultur, ressurs og miljø Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger HMS-utvalget behandlet som sak 3/08 et innspill fra Kommuneforbund om miljøengasjementet på kommunale arbeidsplasser. Saken etterspør også en utredning om Fairtrade. Faktadelen i saksopplysninger er i det alt vesentlige kopiert fra Fairtrade Max Havelaar sine nettsider. Noen opplysninger er oppdatert. Ytterligere informasjon finnes på Fairtrade er navnet på den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel mellom fattige produsenter i Sør og markedsaktører i Nord. Det finnes Fairtrade-organisasjoner i 21 land, de fleste i Europa, i tillegg til USA, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge administreres merkeordningen av den ideelle stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. De fleste norske forbrukere kjenner i dag til merkeordninger som Svanen for miljø og Debio (Ø-merket) for økologisk produksjon. Hvorfor Fairtrade? Fairtrade er en uavhengig merkeordning som kontrollerer at produkter er bærekraftig produsert, arbeidsrettigheter er respektert, og at det er betalt en pris som står i forhold til produksjons- og levekostnader. Dette betyr tryggere sosiale og økonomiske rammer for bønder, arbeidere og deres familier gjennom: beskyttelse av miljøet og en kontinuerlig prosess for forbedringer i arbeideres helse og sikkerhet på arbeidsplassen. forutsigbarhet og langsiktighet i arbeidsforhold, inntekt og handelsrelasjoner. demokratiske prosesser. Arbeidere sikres medbestemmelsesrett på arbeidsplassen, og kvinners posisjon styrkes. betaling som både dekker produksjonskostnader og gir en lønn å leve av, noe som gir produsenter og arbeidere frihet til å ta styring over eget liv. Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge kjøper og selger ikke produkter, men setter sitt merke på varer som er produsert og handlet i overenstemmelse med de internasjonale Fairtrade-standardene. Strenge kontrollmekanismer, gjennomført av det uavhengige kontrollorganet FLO-Cert, sikrer at Fairtrade-standardene overholdes gjennom hele verdikjeden - fra produksjonen og helt frem til din handlekurv. Fairtrade Max Havelaar Norge 1

2 Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN). Målsettingen var å opprette et eget nasjonalt initiativ for Fairtrade i Norge, slik det etterhvert begynte å bli i mange land. Det var ingen enkel sak å etablere en helt ny merkeordning, og få produkter inn i butikkhyllene. Etter hardt arbeid og med hjelp fra en velvillig norsk industri, kunne det nasjonale initiativet for Fairtrade, Fairtrade Max Havelaar Norge, lansere kaffe som det første Fairtrademerkede produktet i norske butikker. I dag finner norske forbrukere blant annet Fairtrade-merket kaffe, te, bananer, roser, ris, appesinjuice, sjokolade, vin, sukker og honning i norske butikker. Stadig flere nordmenn kjenner til merkeordningen, og trenden er at Fairtrade i Norge bare vil fortsette å vokse. Fairtrade Max Havelaar Norge fokuserer på to hovedoppgaver: Den ene er å jobbe opp mot leverandører og dagligvareindustrien slik at det kommer flere Fairtrademerkede produkter inn i norske butikker. Fairtrade Max Havelaar har en klar oppfatning av at dette best gjøres gjennom positivt samarbeid, og det har lyktes ved at de i dag har sterke lisenstakere som opplever Fairtrade Max Havelaar som en seriøs og positiv samarbeidspartner. Den andre hovedoppgaven er å drive aktivt informasjonarbeid for å vise norske forbrukere at det finnes en merkeordning for Fairtrade i Norge, og hvorfor det er så viktig at vi kjøper disse produktene. Produsentene For å sikre at produsenter og arbeidere får oppfylt sine rettigheter til lønn, arbeidsforhold og utviklingsmuligheter, opprettes det demokratiske organisasjoner med en struktur som sikrer deltakelse. Fairtrade har i dag produsentorganisasjoner i 58 land i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Asia, og organiserer 1,5 millioner bønder og arbeidere. En produsentorganisasjon kan enten bestå av et kooperativ eller organiserte småbønder, eller arbeidere på en plantasje. Når du kjøper et Fairtrademerket produkt i butikken settes en del av kjøpesummen av til et eget fond som skal brukes til utvikling av lokalsamfunnet. Det er produsentene selv som bestemmer hva denne premiumen skal investeres i, enten det er skoler, helsestasjon, fotballbane eller annet. Lisenstakere En lisenstaker er en aktør som får tillatelse til å sette Fairtrade-merket på sitt produkt. Når en lisenstaker skal kjøpe sine råvarer gjennom Fairtrade-systemet gjelder det spesielle regler. Lisenstakeren vil gjennom det internasjonale Fairtrade-organet FLO bli satt i kontakt med ulike produsentorganisasjoner som er Fairtrade-sertifiserte. Når lisenstakeren bestemmer seg for hvilken produsent som kan levere det som ønskes, forplikter lisenstakeren seg til et langvarig handelsforhold med denne produsenten. Lisenstakeren må betale en pris som er fastlagt av FLO for varene som kjøpes. Dette betyr at selv om verdensmarkedsprisen på råvaren faller, må lisenstakeren betale en pris som er tilstrekkelig for at produsenten kan skape trygge sosiale forhold for seg selv og sin familie, og kunne produsere bærekraftig. Verdikjeden Et av de viktigste elementene i Fairtrade som handelssystem, er å redusere antallet mellomledd så mye som overhodet mulig. Svært ofte går et produkt innom svært mange hender før det når butikkhyllene. Fordi alle disse skal tjene penger når ofte lite eller inget overskudd til småprodusentene. Når en lisenstaker skal handle Fairtrade-merkede produkter, handles det direkte med produsentorganisasjonen, i noen tilfeller via én internasjonal oppkjøper. Dette gjør verdikjeden langt kortere, samtidig som produsenten får direkte tilgang på markedsinformasjon og unngår å bli avhengig av mellommenn. Kontroll Et viktig prinsipp i Fairtrade-systemet er ekstern kontroll for å sikre at alle følger spillereglene. Det er 2

3 den uavhengige juridiske enheten FLO-Cert som sertifiserer i henhold til Fairtrade-standardene og kontrollerer at produsentorganisasjonene overholder disse. Slik sikres det at fordelene fra Fairtrade fører til sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. FLO-Cert reviderer de Fairtrade-serftifiserte eksportørene og importørene for å sikre at overskuddet fra Fairtrade-systemet når produsentene, og kontrollerer at Fairtrade-merket kun er på produkter som kommer fra Fairtrade-sertifiserte produsenter. Standardene Merkeordningen Fairtrade er bygget på et sett med konkrete standarder som alle produsenter må overholde. Disse utarbeides av den internasjonale Fairtrade-paraplyorganisasjonen Fairtrade Labelling Organisations (FLO). I tillegg til et sett med generelle standarder som gjelder for alle produkter og produsentland, utvikles det særskilte standarder for hvert enkelt produkt i hvert enkelt land. Det unike med Fairtrade-standardene er at de ikke bare retter krav mot produsentene, men også mot importørene av deres produkter. Hovedtrekkene i de generelle standardene er: For produsenter: Småprodusenter må danne demokratiske og representative andelslag / kooperativer, hvor kvinner kan delta. Tvangs- og barnearbeid får ikke finne sted Diskriminiering på grunnlag av politisk ståsted, etnisitet, religion, kjønn eller annet får ikke finne sted. Demokratisk beslutning om hva premiumen skal benyttes til. Produksjonen skal foregå mest mulig miljøvennlig - dette innebærer blant annet reduksjon i bruk av sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon og vannforurensning. For importører: Produsenter får en garantert minstepris for varene sine som dekker produksjonskostnadene og gir en lønn å leve av. En viss andel av kjøpesummen, kalt premium, går til et eget fond som forvaltes av bøndene og arbeiderne selv. Premiumen skal investeres i prosjekter som fremmer sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet, men bøndene og arbeiderne bestemmer selv hvilke tiltak de skal investere i. Takket være premiumen har det blant annet blitt bygget veier, helsestasjoner, boliger og skoler. Produsentene kan få inntil 60 % av kjøpesummen på forhånd. Dette gir muligheter til å investere i og forbedre produksjonen. Opprette langvarige handelsforbindelser. Hva er en Fairtrade-by? Fairtrade-by er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. For å få status som Fairtrade-by må stedet nå en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Max Havelaar Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer merkeordningen for etikk og sosial ansvarlighet. Konseptet Fairtrade-by gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initativer innenfor miljø og rettferdighet. Konseptet kommer fra Storbritannia, der omtrent 350 byer og steder har fått denne statusen og stadig flere kommer etter. Da Garstang erklærte seg som den første Fairtrade-byen i 2000, hadde Storbritannia omtrent det samme vareutvalget som vi har i Norge i dag, og en tilsvarende omsetning. 3

4 Nå, bare seks år etter, er Storbritannia det store forbildet for de andre landene som har merkeordningen, med omtrent 2000 varer og en omsetning på omtrent 200 millioner pund. Kriterier for norske Fairtrade-byer Med utgangspunkt i kriteriene som er laget for Fairtrade-towns i England, er det utviklet felles nordiske kriterier for hva som kreves for å få utnevnelse som Fairtrade-by her i Norden. Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles som å få status som Fairtrade-by: 1. Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. 2. Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrademerket kaffe og te til sine ansatte og på møter. 3. Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. (Steder med innbyggere. Et totalt utvalg av minst 25 Fairtrade-merkede produkter fordelt på minst 3 butikker. Minst 3 kafeer, restauranter eller hoteller skal servere Fairtrade-merket kaffe.) 4. Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. (Steder med innbyggere. Minst 10 arbeidsplasser skal konsumere minst ett Fairtrade-merket produkt.) 5. Det skal drives et aktivt informasjonsarbeide i kommunen. Til hvert av disse punktene ligger det utfyllende underpunkter som går mer i detaljer. Det er også krav til kontinuerlig forbedring som må følges for å opprettholde statusen. De fullstendige kriteriene er vedlagt og anbefales lest før saken behandles. Vedlegg 1 Kriterier for å bli en Fairtrade-by Rådmannens innspill til drøfting Foreløpig er det 9 Fairtrade-byer (dvs. kommuner) i Norge. I Buskerud er det kun Lier kommune som er godkjent. Lier ble imidlertid Norges 2. godkjente Fairtrade-by. I Modum kommune er det startet et arbeid med å etablere en lokal styringsgruppe som skal drive prosessen framover for å bli en Fairtrade-by. I tilknytning til dette ble det avholdt et informasjonsmøte i Vikersund den 28. oktober i år. Saksbehandler for denne saken var også til stede. Representanter fra organisasjonen Fairtrade og fra Lier kommune hadde interessante innlegg. Fra Lier ble det poengtert betydningen av at den lokale styringsgruppen bør sammensettes så bredt som mulig politisk. Videre anbefales det å få med representanter fra flest mulige organisasjoner, ikke nødvendigvis bare de som formelt støtter Fairtrade Max Havelaar Norge. Ikke minst er det viktig å få tak i enkeltpersoner som brenner for saken og som sammen med styringsgruppa ønsker å drive prosjektet. De grunnleggende kriteriene for å oppnå status som Fairtrade-by krever noe arbeid, men er likevel innenfor rekkevidde for de fleste som gir dette et skikkelig forsøk. Det som er viktig å huske er at arbeidet ikke er over den dagen en får Fairtrade-by status, men at det skal drives et kontinuerlig arbeid over tid. Å få status som Fairtrade-by er starten på en prosess - og ikke et endelig mål. 4

5 Videre oppfølgning Begrunnelse Saken legges fram for vurdering i lys av innspill fra HMS-utvalget. 5