MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 162/07 04/1394 ØKONOMIRAPPORT PER OKOTOBER /07 04/192 FORLENGELSE AV TREKKRETTIGHET (KASSAKREDITT) KR. 40 MILL. 164/07 05/3076 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY - GRUPPE 3 165/07 04/1350 SØKNAD OM UTVIDELSE AV OPPDRETTSLOKALITET I DALSVÅGEN, TORVASTAD 166/07 06/924 KARMØY KOMMUNE - EN FAIRTRADEKOMMUNE 167/07 06/1411 FORVALTNINGSPLAN FOR KULTURLANDSKAPET AVALDSNES PRESTEGARD 168/07 07/2652 NEDLEGGELSE AV SUND SKOLE OG OPPRETTING AV SUND BARNEHAGE 169/07 07/3146 KOMMUNEDELPLAN FOR EIKE, KOLNES OG SKRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM 170/07 05/1219

2 RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 171/07 07/3125 FYLKESDELPLAN FOR SAMFERDSEL I ROGALAND HØRING 172/07 06/69 REFERATLISTA 173/07 06/74 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Elin Davidsen sekr.

3 Sak 162/07 ØKONOMIRAPPORT PER OKOTOBER 2007 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/1394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 162/07 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per oktober 2007 til orientering. Side 3 av 41

4 Sak 162/07 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. oktober Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet per oktober viser et svært godt resultat sett i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes flere forhold, men gjelder både på utgifts- og inntektssiden. Av 70 KOSTRAfunksjoner så er det positive tall i 55 av disse og røde tall i 15 (se talloversikten). Vi bruker mindre enn planlagt og det er kommet inn mer midler enn forventet per oktober. Noe av dette er selvsagt periodiseringsavvik, slik at resultatet ikke blir like godt ved årets slutt. Per oktober har vi imidlertid et regnskapsmessig resultat som er 17 millioner bedre enn på samme tid i Her er det foreslått å disponere netto 16 millioner av årets merinntekter i Budsjettregulering II som ligger til politisk behandling. Rådmannen viser til etatenes kommentarer til avvik innen den enkelte funksjon for ytterligere informasjon. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av juni er det brukt 108 millioner kroner til investeringer (art ). De største enkeltprosjektene er: P331 Mykje skole (23,8 mill.) P319 Rehabilitering av Kopervik BBH (11,8 mill.) P216 Tiltak i henhold til hovedplan avløp (14,1 mill.) P392 Omsorgsboliger/psykiatriboliger Kopervik (8,1 mill.) P410 Vea Øst Industrifelt etappe 1 (5,5 mill) P342 Brannstasjon Kopervik (4,1 mill.) P039 Trafikksikringstiltak (3,1 mill.) P399 Institusjonskjøkken ombygging/renovering (3,0 mill.) P068 Kjøp av vedlikeholdsmaskiner (2,9 mill.) P234 Kirke Vedavågen (2,9 mill.) P412 Prestebolig Kopervik (2,9 mill.) P382 Byggemodning skoletomt Mykje (2,9 mill.) Totalt er det benyttet investeringsmidler til 64 forskjellige prosjekter. Rådmannens konklusjon: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per oktober 2007 til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 4 av 41

5 Sak 163/07 FORLENGELSE AV TREKKRETTIGHET (KASSAKREDITT) KR. 40 MILL. Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 04/192 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 163/07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner en forlengelse av trekkrettighet (kassakreditt) stor kr. 40 mill. Benyttet kreditt gjøres opp før regnskapsavslutningen for budsjettåret Side 5 av 41

6 Sak 163/07 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommunestyre godkjente i møtet en forlengelse av Karmøy kommunes trekkrettighet i DnB Nor stor kr. 40 mill. for budsjettåret Et slikt vedtak om trekkrettighet (kassakreditt) gjelder for budsjettåret og bruken gjøres opp innen budsjettårets utgang. Eventuell bruk av trekkrettigheten også i 2008 må derfor vedtas på ny. Karmøy kommune trenger ingen godkjenning fra fylkesmannen. Karmøy kommunes likviditet er god, og en eventuell benyttelse av trekkrettigheten vil i tilfelle bare skje for meget korte perioder. Bruk av en slik trekkrettighet vil koste kommunen en rente som tilsvarer 3 måneders Nibor pluss 0,15%. Det betales ingen provisjoner eller etableringskostnader. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 6 av 41

7 Sak 164/07 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY - GRUPPE 3 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 05/3076 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 42/07 Hovedutvalg skole og kultur /07 Formannskapet /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Med henvisning til kommunestyrets sak 04/06 vedtas følgende: 1. Driftsavtalen med Ferkingstad sokneråd, gjeldende for Ferkingstad barnehage og Kyrkjebakken barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Søknad om kommunal overtagelse, alternativt drift som privat barnehage med kommunalt ansatt personale avslås. 2. Driftsavtalen med Vormedal sanitetsforening, gjeldende for Vormedal sanitetsforenings barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Søknad om kommunal overtagelse av Vormedal Sanitetsforenings barnehage avslås. 3. Driftsavtalen med Kvalavåg Vel, gjeldende for Kvalavåg Vel barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Barnehagen drives videre i privat regi av Kvalavåg Vel. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 42/07 Behandling: Skriv fra Vormedal Sanitetsforenings barnehage vedr. sak 42/07 utlagt. Inger Elise Netland Kolstø fremma, på vegne av Frp og SP, følgende endringsforslag til pkt. 1: Ferkingstad barnehage og Kyrkjebakken barnehage får samme avtale som Kopervik menighets barnehage og Åkra sokneråds barnehage. Votering: Innstillingens pkt. 1 vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer for Kolstøs forslag. (1Sp, 3Frp) Innstillingens pkt. 2 og 3 enstemmig vedtatt. Vedtak: Med henvisning til kommunestyrets sak 04/06 vedtas følgende: Side 7 av 41

8 Sak 164/07 1. Driftsavtalen med Ferkingstad sokneråd, gjeldende for Ferkingstad barnehage og Kyrkjebakken barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Søknad om kommunal overtagelse, alternativt drift som privat barnehage med kommunalt ansatt personale avslås. 2. Driftsavtalen med Vormedal sanitetsforening, gjeldende for Vormedal sanitetsforenings barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Søknad om kommunal overtagelse av Vormedal Sanitetsforenings barnehage avslås. 3. Driftsavtalen med Kvalavåg Vel, gjeldende for Kvalavåg Vel barnehage, sies opp og erstattes med retningslinjer etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager fra Barnehagen drives videre i privat regi av Kvalavåg Vel. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 135/07 Behandling: Elsa L. Erland foreslo under pkt. 2: Vormedal sanitetsforenings barnehage legges inn som underavdeling av Vormedal barnehage. Lars Magne Skeie fremmet mindretallsforslag fra hovedutvalg skole og kultur, sålydende: Ferkingstad barnehage og Kyrkjebakken barnehage får samme avtale som Kopervik menighets barnehage og Åkra sokneråds barnehage. Lars Magne Skeie foreslo: Saken utsettes. Skeies forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Side 8 av 41

9 Sak 165/07 SØKNAD OM UTVIDELSE AV OPPDRETTSLOKALITET I DALSVÅGEN, TORVASTAD Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 04/1350 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 165/07 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap tilrår at Feøy fiskeoppdrett får utvidet sin konsesjon for oppdrett av laksefisk som omsøkt på lokalitet i Dalsvågen, Torvastad. Ved fortøyning av anlegget må det tas hensyn til en privat vannledning som går fra Langaneset til Vadøya. Side 9 av 41

10 Sak 166/07 KARMØY KOMMUNE - EN FAIRTRADEKOMMUNE Saksbehandler: Olav Eikesaas Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 06/924 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 166/07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre støtter Fairtrade og deres arbeid for å få til en mer rettferdig handel. 2. Karmøy kommunestyre forutsetter at det i første omgang serveres Fairtrade-produkter i den sentrale forvaltningen og til politiske møter. 3. Karmøy kommunestyre ber om at Fairtrade- produkter fremover skal inngå i rammeavtaler for offentlig innkjøp der dette er relevant. Side 10 av 41

11 Sak 166/07 SAKSFRAMSTILLING Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN). Målsettingen var å opprette et eget nasjonalt initiativ for Fairtrade i Norge, slik det etterhvert begynte å bli i mange land. Det var ingen enkel sak å etablere en helt ny merkeordning,og få produkter inn i butikkhyllene. Etter hardt arbeid og med hjelpfra en velvillig norsk industri, kunne det nasjonale initiativet for Fairtrade, Fairtrade Max Havelaar Norge, lansere kaffe som det første Fairtrade-merkede produktet i norske butikker. Etter dette har Fairtrade Max Havelaar utviklet seg kraftig i Norge, med til tider kjempevekst i salget av produkter og flere nye produktlanseringer. I dag finner norske forbrukere Fairtrademerket kaffe, te, bananer, ris, appesinjuice, sjokolade, sukker og honning i norske butikker. Stadig flere nordmenn kjenner til merkeordningen, og trenden er at Fairtrade i Norge bare vil fortsette å vokse. Hvordan fungerer Fairtrade Fairtrade er en alternativ tilnærming til konvensjonell verdenshandel. Det er et partnerskap mellom produsenter og forbrukere basert på gjensidig respekt og nytte. Dette partnerskapet handler om å skape en vinn-vinn situasjon for hele verdikjeden, så hvordan foregår nå egentlig dette? Produsentene Fairtrade har i dag produsentorganisasjoner i 51 land i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Asia. En produsentorganisasjon kan enten være et kooperativ av mange småbønder eller en plantasje. For at en produsentorganisasjon skal kunne selge innen Fairtrade-systemet, må den være Fairtrade-sertifisert. Denne sertifiseringen foregår ved at organisasjonen tar kontakt med FLO (Fairtrade Labelling Organizations International) for å søke om sertifisering. De vil da få informasjon om hva som kreves for å bli godkjent, samt at de settes i kontakt med en Liaison Officer som er deres kontaktperson og tilrettelegger. Når organisasjonen har møtt alle kravene vil de bli underlagt et strengt kontrollregime som først sertifiserer, og deretter gjør årlige kontroller for å sikre at forholdene opprettholdes. Når organisasjonen er sertifisert har de mulighet til å selge sine produkter innenfor Fairtrade. Verdikjeden Et av de viktigste elementene i Fairtrade som handelssystem, er å redusere antallet mellomledd så mye som overhodet mulig. Svært ofte går en råvare gjennom en rekke ulike ledd som alle skal tjene penger, før den når frem til hyllene i din butikk. Når en lisenstaker skal handle Fairtrade-merkede produkter, handles det direkte med produsentorganisasjonen, eller via én internasjonal oppkjøper i noen tilfeller. Dette gjør verdikjeden langt kortere, samtidig som produsenten får et direkte kundeforhold med tilgang på markedsinformasjon. Side 11 av 41

12 Sak 166/07 Kontroll Fairtrade-by er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. For å få status som Fairtrade-by må stedet nå en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Max Havelaar Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer merkeordningen for etikk og sosial ansvarlighet. Konseptet Fairtrade-by gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initativer innenfor miljø og rettferdighet. Fairtrade-merket betyr at: Småprodusentene får en garantert minstepris for varene sine som dekker produksjonskostnadene og gir en lønn å leve av. Småprodusenter har dannet demokratiske og representative andelslag/kooperativer, hvor kvinner skal delta i styringen. Produsentene kan få inntil 60% av kjøpesummen på forhånd. Dette gir muligheter til å investere i og forbedre produksjonen. Importører og bøndenes organisasjoner inngår en langsiktig avtale som er med på å gi bøndene bedre muligheter til å planlegge fremtiden. Plantasjene overholder nasjonale lover om minstestandarder, blant annet lønnsforhold, organisasjonsrett, legehjelp, boliger, arbeidsmiljø og menneskerettigheter. Diskriminering pga. kjønn, rase, politisk tilhøringhet osv finner ikke sted på plantasjene. Tvangs- og barnearbeid finner ikke sted. Handelen foregår mest mulig direkte mellom produsent og importør. Slik får produsenten en større del av kjøpesummen. Produksjonen foregår mest mulig miljøvennlig - dette innebærer blant annet reduksjon i bruk av sprøytemidler og egen tiltak mot jorderosjon og vannforurensning. Hva er minstepris Fairtrade garanterer at produsentene får betalt en minstepris som sikrer en ordentlig inntekt eller "levelønn". Den garanterte minsteprisen blir regnet ut i samarbeid med andre organisasjoner, næringsliv og produsentene, prisen skal stå i forhold til kostnadene knyttet til å drive bærekraftig produksjon og hva slags inntekt en må ha for å ha en såkalt levelønn. Hva er premium I tillegg til garantert minstepris betales det alltid en ekstra sum til produsentene, den ekstra summen kalles premium. Premiumen går ikke til hver enkelt bonde, men felles til hele produsentorganisasjonen. Så er det opp til de selv å bruke premiumen på sosiale og økonomiske utviklingstiltak for seg selv og lokalsamfunnet. Det er altså ikke Fairtrade som bestemmer hvilke utviklingstiltak produsentene skal gjennomføre, så lenge de benyttes til utviklingstiltak. Premiumen blir ofte benyttet til; bygging av veier, boliger, skoler, helsetjenester, voksenopplæring, ernæringsprogrammer, kulturtilbud og mye mer. Produsentenes gevinst Nøyaktig hvor stor prosentvis gevinstav utsalgsprisen for en varebøndereller plantasjearbeidere tjener på å være tilknyttet Fairtrade-systemet, finnes det ikke et fasitsvar på. Det er fordi importørene og detaljistene selv bestemmer utsalgsprisen på sine varer. Vanligvis har de norske leverandørene omtrent samme fortjeneste på de Fairtrade-merkede produktene som sine øvrige produkter. Side 12 av 41

13 Sak 166/07 Kan man stole på at pengene kommer frem Betaling skjer direkte mellom bedrifter i Nord og produsenter i Sør, Fairtrade administerer ikke betalingene slik sett.fairtrade gjennomfører kontroller hvert kvartal når det gjelder kjøpskontrakter, betalinger, volum og leveranser. Dette garanterer at den garanterte minsteprisen uavkortet går til produsentene. Konseptet kommer fra Storbritannia, der omtrent 150 byer og steder har fått denne statusen og stadig flere kommer etter. Fairtrade-byene har fått svært stor medieoppmerksomhet, og har gitt Fairtrade et løft ingen kunne drømme om på forhånd. Da Garstang erklærte seg som den første Fairtrade-byen i 2000, hadde Storbritannia omtrent det samme vareutvalget som vi har i Norge i dag, og en tilsvarende omsetning. Nå, bare seks år etter, er Storbritannia det store forbildet for de andre landene som har merkeordningen, med omtrent 2000 varer og en omsetning på omtrent 200 millioner pund. I Norge er det foreløpig fire kommuner (Sauda, Lier, Asker og Stavanger) som har oppnådd status som Fairtrade-by, eller Fairtrade-kommune som de kaller seg. Det er gjort et fantastisk bra arbeid i disse kommunene. I Sauda er nesten hver eneste bedrift med på Fairtrade-laget. Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles for å få status som Fairtrade-by: Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen. Rådmannens kommentarer: Rådmannen ser positvt på denne måten å støtte produsentene, og anbefaler at det i førtse omgang innføres servering av kaffe og te i kantinen samt til alle interne- og politiske møter. Øvrige avdelinger/institusjoner i kommunen bør også servere denne type kaffe, te o.l, men da først etter at det er tatt med i nye rammeavtaler. Side 13 av 41

14 Sak 166/07 Rådmannens konklusjon: Karmøy kommune støtter Fairtrade og vil servere Fairtrade-merket kaffe og te i den sentrale forvaltningen og på politiske møter. Fairtrade-merkede produkter skal framover inngå i rammeavtale for offentlige innkjøp der dette er relevant. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 14 av 41

15 Sak 167/07 FORVALTNINGSPLAN FOR KULTURLANDSKAPET AVALDSNES PRESTEGARD Saksbehandler: Hans Faye Arkiv: V08 Arkivsaksnr.: 06/1411 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 167/07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret tar status for arbeidet med forvaltningsplan for Avaldsnes til orientering og gir følgende føringer for det videre arbeidet.: 1. Kommunestyret er positive til overtaking av driftsbygningen for videre drift og vedlikehold i kommunal regi. Kommunestyret slutter seg til at en arbeider videre med dette som utgangspunkt i samarbeid med Opplysningsvesenets fond som grunneier og sentrale aktører på statlig- og fylkesnivå. 2. Kommunestyret legger til grunn at den framtidige bruk av driftsbygningen blir knyttet opp til Avaldsnes sin kultur og rikspolitiske rolle. 3. Framtidig utforming av tilkomstarealet til Historiesentret og kirken bør vies stor oppmerksomhet for å skape et funksjonelt og vakkert uterom. Kommunestyret legger til grunn at dette kan omfatte vesentlig inngrep som riving av forpakterbolig,endrede parkeringsforhold mv. 4. Kommunestyret ber administrasjonen om å arbeide videre med tanke på å få etablert en alternativ turveg til Bukkøy. Side 15 av 41

16 Sak 167/07 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune og Opplysningsvesenets fond (grunneier)inngikk en avtale den om utarbeiding av en forvaltningsplan som skulle trekke opp rammene for tilrettelegging og drift av Avaldsnes prestegård. Planen skulle omfatte: Plan for beitebruk Rammer for utvikling og tilrettelegging av platået rundt kirken Trafikkavvikling og bruk av nedre parkeringsplass Etablering av turveg for mer direkte atkomst fra nedre parkeringsplass til Bukkøy. Vurdering av fremtidig bruk av driftsbygning og forpakterbolig. NorconsultA/S sitt kontor i Haugesund ble engasjert som planleggere. Den ble det avholdt et oppstartsmøte på Nordvegen Historiesenter for å klarlegge de viktigste problemstillingene i saken. Se vedlagte møtereferat. Som det framgår av gruppebesvarelsene er det mange utfordringer som bør ivaretas gjennom forvaltningsplanen,men det viktigste spørsmålet å få svar på innledningsvis er framtidig bruk av driftsbygningen og tiltak i forhold til forpakterboligen. Formålet med driftsbygningen vil legge føringene for videre planarbeid. For å drøfte eventuelle bruksendringer av driftsbygningen, ble det avholdt møte ved fylkesmannens landbruksavdeling den 31.mai 2007 der fylkeslandbrukssjefen og Opplysningsvesenets fond v/terje Skaug var tilstede. Konklusjonen fra dette møtet var at partene stilte seg positive til å kunne frigi driftsbygningen til andre formål enn landbruk. Landbruksfaglig kan det aksepeteres at eiendommen kan driftes uten bygninger i framtida, men det ble samtidig understreket at bruksendringer må være knyttet opp mot Avaldsnes sin kultur - og rikshistoriske rolle. Jfr. vedlagte møtereferater. Ved brev av ble berørte parter invitert til å komme med innspill om alternative bruksendringer av driftsbygningen. Se vedlegg. Følgende parter hadde forslag til nye funksjoner for bygningen: Se vedlegg A/S Karmøy kulturopplevelser Den Norske Kirke Avaldsnesprosjektet Riksantikvaren Oppgaven med å vurdere alternativ turveg til Bukkøy er også startet opp. Formålet med dette er å få etablert en universiell atkomst. (Jfr. fylkesdelplan for universiell utforming) Det har vært avholdt befaring med fylkeskonservator Auestad og prosjektleder for Avaldsnesprosjektet, Marit Synnøve Vea. Foreløpig har en stukket ut en trase med akseptable stigningsforhold og som tilsynelatende ikke berøer fornminner. I tillegg til stien sitt funksjonelle formål vil vandring på turvegen gi publikum en helt ny opplevelse av det flotte kulturlandskapet. Traseen er vist på vedlagte kart. Side 16 av 41

17 Sak 167/07 Underveis i prosessen med forvaltningsplanen har en konkludert med at drift av skogen på Bukkøy kanskje bør inngå i prosjektet. For å belyse problemstillingene har en derfor fått utarbeidet en driftsplan for skogen på Bukkøy som kan legges til grunn for tiltak i en forvaltningsplan. Se vedlegg. Rådmannen sin vurdering: Innspillene om framtidig bruk av driftsbygningen har mange felles trekk, men de viser også motsetninger. Selv om eksterne parter ikke har foreslått konkrete bruksformål har rådmannen oppfattet synspunktene dithen at endringene må resultere i styrking av Avaldsnes sin rikshistoriske rolle, som 1000-årssted og viktig regionalt og lokalt kultursted. Som grunnlag for videre arbeid med forvaltningsplanen, mener rådmannen at det bør foreligge et politisk vedtak som sier noe om hvordan kommunen i prinsippet stiller seg til bruksendring og hvem som eventuelt bør være framtidig eier av et prosjekt. Poenget med en slik avklaring er blant annet at videre planlegging bør være styrt av eier eller leietaker. Det bør opprettes en plangruppe til å styre prosessen. Planfaglig vil rådmannen bemerke at trafikk og parkeringsproblemene allerede i dag er sentrale utfordringer i en forvaltningsplan. Uansett valg av nye bruksformål for driftsbygningen vil det bli generert større trafikk inn i området. Parkeringsproblematikken må derfor følge prosjektet under hele prosessen og vil kanskje kunne bli avgjørende for løsningen som tilslutt kan realiseres. Alternativ turveg til Bukkøy vil sannsynligvis måtte bygges som et kommunalt anlegg med tilskudd etter gjeldende ordninger. Formannskapet bør ta stilling til om kommunen i prinsippet støtter arbeidet med å finne løsning for ny /tillegsatkomst fra nedre parkeringsplass til Bukkøy. Rådmannen legger ellers til grunn at det skal legges fram forhåndskalkyler og økonomiske konsekvenser for kommunen før det eventuelt inngås avtale om å overta driftsbygningen samt settes i gang detaljplanlegging av turstier og utendørsarealer. Karmøy, den Arnt Mogstad rådmann Side 17 av 41

18 Sak 168/07 NEDLEGGELSE AV SUND SKOLE OG OPPRETTING AV SUND BARNEHAGE Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: B12 &21 Arkivsaksnr.: 07/2652 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 49/07 Hovedutvalg skole og kultur /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 49/07 Behandling: Underskriftslister mot nedleggelse av Sund skole mottatt. Ligger som uttrykt vedlegg. Rådmannens innstilling fikk 1 stemme. (1AP) Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar: 1. Sund skole legges ned fra 1. august 2008, og elevene overføres til Kopervik skole. 2. Elever fra dagens inntaksområde til Sund skole innvilges fri skyss til Kopervik skole inntil tifredsstillende gang- og sykkelsti er etablert. 3. Skolebygningen omgjøres til 3-avdelings barnehage fra 1. august Det opprettes 1 styrerstilling i 100% fra 1. april Det opprettes 3 stillinger i 100% som pedagogisk leder, 3 stillinger i 100% som førskolelærer og 6 assistentstillinger i 100% - til sammen 12 fulle stillinger - fra 1. august Det forutsettes at drift og investeringer dekkes av statlige midler. Side 18 av 41

19 Sak 168/07 SAKSFRAMSTILLING Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2007: Kommunestyret ber rådmannen gjennomgå hele den kommunale organisasjonen med tanke på å effektivisere den samlede driften. Som en konsekvens av dette vedtaket foreslås en effektivisering og rasjonalisering innen skolestrukturen. I Karmøy er det på barnetrinnet i dag 23 barneskoler, hvorav 1-10 skole. I forhold til de fleste andre kommuner er det en høy tetthet av skoler hos oss, og det har vært et politisk ønske om nettopp dette. Siste gang en skole ble lagt ned i Karmøy var i Den gangen ble Fosen skole lagt ned, og skolen hadde da 14 elever. Avgjørelsen om å legge ned en skole er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI kommer derfor ikke direkte til anvendelse. I en sak om skolenedlegging innebærer kravet til forsvarlig saksbehandling at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Departementet har lagt til grunn at forvaltningsloven 37 (bestemmelsen om saksbehandling ved fastsettelse/endring av forskrifter) sier at blant annet foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skolene skal høres før kommunen vedtar forskriften som endrer den eksisterende skolestrukturen. Rådmannen ba derfor om at foreldreråd/ samarbeidsutvalg ved skolen ga en uttalelse i forbindelse med forslag om nedlegging av skolen. Et enstemmig foreldrearbeidsutvalg og samarbeidsutvalg ber om at skolen blir opprettholdt. Det vises blant annet til at den økonomiske besparelsen på anslagsvis 1,5 millioner per år er relativt betydningsløs i den store sammenheng, at skolen gir et trygt og godt tilbud til elevene og at det forhåpentligvis i fremtiden blir en økt byggeaktivitet i området. Uttalelsen ligger som vedlegg til saken. Sund skole er en todelt skole med 18 elever fordelt på 11 familier. Det er 10 elever på småskoletrinnet og 8 på mellomtrinnet. Elevtallet ved skolen har blitt gradvis redusert de siste årene. Høsten 2000 hadde skolen 59 elever, og høsten 2007 er det 18 faste elever igjen på skolen. Statistikken viser at elevtallet fremover vil holde seg stabilt på dagens nivå. Inntil år 2000 tilhørte elever fra Skår Eide skoles inntaksområde. I den tiden gikk det elever fra Skår-området på Sund skole. Da nye Kopervik skole ble åpnet høsten 2000, ble elevene fra Skår-området en del av Kopervik skoles inntaksområde. Det hevdes i skrivet fra samarbeidsutvalget at kommunen har vært lite villige til å innvilge søknader om overføringer til Sund. Dette medfører ikke riktighet. Siste søknad om overføring til Sund var i mars 2004, og denne ble innvilget. Siden den tid har det ikke vært ytterligere søknader. I samme periode har 9 elever blitt søkt bort fra Sund. Disse er søkt over til Kopervik skole. Sund og Feøy skoler er de eneste barneskolene som ikke har etablert egen skolefritidsordning. Kommunestyret har vedtatt at det skal være 10 elever for å starte en slik ordning. Dette har det ikke vært mulig å få til ved Sund. Samtidig skal det presiseres at ingen av søknadene om overføring av elever til Kopervik skole relateres til manglende SFO-tilbud ved skolen. Bygget brukes to ganger i året til andre oppgaver enn skole. Det er 17. mai og til bygdakveld. Den brukes ikke på kveldstid i ukene for øvrig. Rådmannen foreslår at Sund skole legges ned fra sommeren 2008, og at elevene overføres til Side 19 av 41

20 Sak 168/07 Kopervik skole fra skolestart i august Kopervik skole vil ha plass til alle elevene uten at det trengs opprettet nye klasser. Ansatte ved Sund skole beholder jobben sin, men da ved andre skoler i kommunen. En eventuell prosess av overføring av ansatte til andre arbeidsplasser i kommunen tas opp med de berørte arbeidstakerorganisasjoner. Sund skole har i dag 18 elever og i overkant av 4 årsverk ansatte. En eventuell nedlegging gir en besparelse på rundt 1,5 millioner på årsbasis. Besparelsen for 2008 vil da bli kr ,-. Elevene på småskoletrinnet har i dag gratis skyss fra Skår til Sund. Med bakgrunn i økt trafikk på Sundvegen foreslår rådmannen at alle elever som tilhører inntaksområdet til Sund skole får gratis skyss til Kopervik skole. Denne kostnaden er tatt med i tallene ovenfor. Regjeringen har gitt melding om at det i 2009 vil bli lovfestet individuell rett til barnehageplass. Det betyr at kommunen er forpliktet til å gi alle søkere plass, og dermed må det tas utgangspunkt i det totale fødselstall med tanke på kapasitet. Hva som er full barnehagedekning i Karmøy er vanskelig å si. Antall barn i barnehager har økt de siste årene, og det er fremdeles lange ventelister. I løpet av året vil det bli full dekning i sone 1, og muligens overdekning i sone 4 og 5. I sone 2 og særlig sone 3 vil det fremdeles være underdekning. Rådmannen foreslår derfor at Sund skole nyttes som kommunal barnehage fra høsten Skolebygningen er godt vedlikeholdt og bør, så langt råd er, nyttes til kommunale oppgaver. Antatt kostnad knyttet til å klargjøre bygget til barnehagedrift, samt innkjøp av nødvendig inventar, ligger på i underkant av 1 million. Alternativet vil være å bygge ny 3-avdelings barnehage i sonen, med en kostnad på i underkant av 20 millioner. Staten bidrar med rundt 3 millioner i investeringstilskudd, og det vil i praksis bety at kommunen slipper kostnader knyttet til bygg dersom Sund skole blir barnehage. Personalkostnader knyttet mot ny barnehage dekkes via stalige midler. Til en 3-avdelings barnehage må det ansettes styrer i 100% stilling, 6 førskolelærere og 6 assistenter. I budsjettforslaget for 2008 har rådmannen foreslått en reduksjon i antall stillinger i skoleverket på 2 millioner kroner, tilsvarende 4 årsverk. Dette kommer i tillegg til den reduksjon som blir foretatt for å kompensere for synkende elev- og klassetall. En nedlegging av Sund skole medfører en innsparing på 1,5 millioner. Rådmannen mener at disse midlene skal forbli i skoleverket. Rådmannen mener at Sund på denne måten får en verdifull tilvekst i nærmiljøet til erstatning for dagens skole, og bygda får en arbeidsplass med dobbelt så mange ansatte som i dag. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 41

21 Sak 169/07 KOMMUNEDELPLAN FOR EIKE, KOLNES OG SKRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 07/3146 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 169/07 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar forslag til planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre, sist datert Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Side 21 av 41

22 Sak 169/07 KOMMUNEDELPLAN FOR EIKE, KOLNES OG SKRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Karmøy kommunestyret vedtok sak 43/07 kommuneplanens arealdel for perioden I vedtakets pkt. 5 heter det: Karmøy kommunestyre ber rådmannen starte arbeid med kommunedelplan for Eikje/Kolnes så snart som mulig. I dette arbeidet skal det legges stor vekt på medvirkning fra berørte parter, herunder Haugesund og Tysvær kommuner. Kommuneplaner og kommunedelplaner som angir områder for utbyggingsformål omfattes av bestemmelsen i plan- og bygningslovens 16-2 som stiller krav om utarbeiding av konsekvensutredninger for planer med vesentlige virkninger. Plan- og bygningslovens 33-2 inneholder generelle bestemmelser om behandlingsmåten for konsekvensutredninger. Her heter det følgende: For planer og tiltak som omfattes av bestemmelsene skal det tidligst mulig under forberedelsen av planen eller tiltaket utarbeides forslag til program for plan- eller utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for formålet med planen eller søknaden, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Forslag til program skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. På denne bakgrunn har rådmannen utarbeidet forslag til planprogram. Om planprogrammet: Etter rådmannens oppfatning inneholder forslag til planprogram oversikt over de temaer som det bør tas stilling til gjennom planutarbeidelsen med tilhørende konsekvensutredning. Fundamentet for planarbeidet er å legge til rette for nye utbyggingsarealer i en vekstkraftig del av regionen og å utrede konsekvenser av denne utbyggingen sett i forhold til framtidig infrastruktur, både teknisk og sosial. For rådmannen har det vært sentralt å utarbeide et planprogram som har fokus på de tema som er beslutningsrelevante og la dette være det sentrale fokus for planarbeidet og konsekvensutredningen. Det er vel ikke til å legge skjul på at enkelte konsekvensutredninger får et omfang som går ut over det som må sies å være relevant som grunnlag for den endelige beslutning når det gjelder utbyggingsomfang, utbyggingsform, utbyggingstempo og krav til infrastruktur. Rådmannens konklusjon: Med henvisning til det vedlagte planprogram samt de ovenforstående generelle kommentarer, vil rådmannen anbefale at utredningsprogrammet sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn Side 22 av 41

23 Sak 169/07 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 23 av 41

24 Sak 170/07 RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C11 Arkivsaksnr.: 05/1219 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 51/07 Hovedutvalg skole og kultur /07 Hovedutvalg teknisk /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 51/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 247/07 Behandling: Geir S. Toskedal reiste spørsmål vedr. sin habilitet. Toskedal fratrådte. 8 representanter til stede. Per Inge Eriksen foreslo at Toskedal var habil. Magny Broshaug foreslo at Toskedal var inhabil. Toskedal erklært habil med 8 stemmer mot 1 stemme. (1 H) Toskedal tiltrådte. 9 representanter til stede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 24 av 41

25 Sak 170/07 SAKSFRAMSTILLING For å kunne søke om spillemidler til idretts-, frilufts-, og nærmiljøanlegg, er det et krav at kommunene årlig rullerer sine handlingsprogram av kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet er derfor et svært viktig dokument for kommunen og de lag og foreninger som søker om spillemidler. Det er nemlig det årlig vedtatte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringen av spillemiddelsøknadene samt utbetaling av kommunalt tilskudd. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rulleres hvert 4.år og den gjeldende planen ble vedtatt for å gjelde i perioden Hovedmålene i den gjeldende planen er: 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud om fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Dette tilbudet kan være organisert gjennom idrettslag, helselag, pensjonistforeninger, friluftsorganisasjoner med mer. For enkelte grupper kan det være aktuelt at kommunen alene eller i interkommunalt samarbeid står for oppstart/organisering av et tilbud. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsetningene skal bidra til: God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter I tillegg består planen av en rekke delmål for både anlegg og aktivitet. Universell utforming legges til grunn når nye tiltak for idrett og fysisk aktivitet planlegges og godkjennes. Handlingsprogrammet av kommunedelplanen danner, som tidligere nevnt, grunnlaget for prioriteringen av spillemiddelsøknadene. Det er mulig å søke om spillemidler til tre ulike anleggstyper; ordinære anlegg (som også inkluderer rehabilitering av anlegg), nærmiljøanlegg, og mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I handlingsprogrammet er det prioriteringslister for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. For mindre kostnadskrevende anlegg blir søknadene sendt og behandlet fortløpende og det er ikke krav om prioriteringslister. Hvor stor andel av spillemidlene som hvert år tildeles Karmøy kommune er avhengig av en rekke faktorer blant annet antall søknader og søknadssum i vår kommune i forhold til de andre kommunene i fylket og ikke minst hvor mye som tildeles vårt fylke. Spillemidlene som årlig er til fordeling kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. I 2007 ble det tildelt kr ,- i spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg til Karmøy kommune. Denne summen var i 2005 og 2006 henholdsvis kr ,-. og kr ,- Det gir et snitt på kr ,- de tre siste årene. De fem årene før dette ga følgende utbetaling: Side 25 av 41

26 Sak 170/ Dette gir et snitt på kr ,- Dette betyr at Karmøy kommune har hatt en betydelig økning. Dette skyldes nok at det i perioden har vært spesielt fokus på utbygging av kunstgressbaner i Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Karmøy og Haugesund. Karmøy kommune har i denne perioden valgt å prioritere kunstgressbaner, som også er prioritert av Rogaland fylkeskommune og kirke- og kulturdepartementet. Vi antar at dette er en av årsakene til den positive økningen. Denne satsingen avsluttes i Det blir derfor spennende å se hvordan dette påvirker tildelingen til anlegg i Karmøy kommune i de kommende årene. Den totale mengden søknader om spillemidler som årlig blir behandlet er stadig økende både i vårt fylke og i landet som helhet. Omsetningen i Norsk tipping øker ikke tilsvarende. Norsk Tipping har satt i gang ulike tiltak for å øke inntektene. Dette har gitt økt omsetning og økt overskudd for 2007 isteden for den forventede nedgangen, men dette har ikke vært nok til å møte den økte søknadssummen. Det betyr at ventetiden på å få spillemidler øker. Dette gjelder også i vår kommune. For ordinære anlegg ble 4 anlegg ferdig finanisert og dermed tatt ut av listen og 12 nye kom til. For nærmiljøanlegg ble 4 anlegg ferdig finansiert og dermed tatt ut av listen og 7 nye kom til. Samtidig vet vi at en av de viktigste inntektene som idretten har hatt de siste årene, nemlig automatinntektene, er forsvunnet fra Regjeringen har med den såkalte frivillighetsmilliarden lovet å kompensere dette med å overføre en milliard kroner i 2008 og 2009 til organisasjonene. Det er ikke konkret bestemt hvordan dette skal fordeles eller om dette er nok til å kompensere bortfallet av automatinntektene. Konsekvensene av en nedgang i dekningsgrad for tildeling av spillemidler og frafallet av automatinntekter kan være at anleggutviklingen går ned og at tilbudet om fysisk aktivitet til barn og unge blir svekket. Det må derfor i framtiden ses etter andre måter å finansiere utbyggingen av idrettsanleggene på. Økt kommunal støtte og kommunal forskuttering av spillemidler er tiltak en kan sette i verk for å fortsette den gode utviklingen som er innen anleggsutviklingen. Dette er tiltak som i særlig grad vil kunne hjelpe mindre aktører som ikke selv har anledning til å forskuttere kostnadene ved utbygging av anlegg. Årets rullering: I Karmøy kommune har det i de senere år vært stor aktivitet når det gjelder utbygging av idretts- og nærmiljøanlegg. Mange anlegg er bygget og flere er planlagt bygd. Dette er selvsagt positivt, men denne aktiviteten har ført til at køen av lag og foreninger som venter på å få sine spillemidler stadig øker. Det betyr at de lag og foreninger som har kommet med innspill til årets rullering ikke kan forvente å få spillemidler før tidligst i år Når det gjelder ventetiden på kommunale tilskudd så er denne noe kortere, gitt at bevillingene er som i dag. Dette skyldes at mange av prosjektene som tildeles spillemidler er kommunale prosjekter og skal således ikke ha tilskudd fra den såkalte idrettsmillionen. På grunn av Kultur- og Kirkedepartementets programsatsning på kunstgressbaner i blant annet Karmøy kommune har en rekke kunstgressbaner blitt bygget de seneste årene. Programsatsingen innebærer at kunstgressbaner i Karmøy kommune får dekket 50 % av kostnadene på inntil kr ,- av spillemidlene. Den ordinære satsen er % dekning. Dette betyr at en bane som koster kr ,- vil få omkring ,- mer i spillemidler som følge av programsatsingen. Denne programsatsningen gjaldt fram til og med fordelingen av spillemidler i Side 26 av 41

27 Sak 170/07 Kopervik IL, Torvastad IL, SK Nord, og SK Vedavåg Karmøy har alle bygget kunstgressbaner og kommet med i programsatsingen. Ved forrige rullering av handlingsprogrammet ble det gitt åpning for at Avaldsnes IL og Åkra IL fikk komme med i ordningen og dermed få dekket 50% av kostnadene gjennom spillemidler. Begge banene har fått tildeling i 2007 med halvparten av godkjent beløp. I henhold til fylkeskommunens prinsipper for tildeling vil søkere som har fått tildeling tidligere få dekket restbeløpet. De beholder således sin plass øverst på prioriteringslisten selv om den spesielle ordningen med kunstgressbaner nå er avsluttet. Når det gjelder tildeling av kommunalt tilskudd, skal kunstgressbanene følge den normale gangen. Kunstgressbanene til Åkra IL og Avaldsnes IL fremgår derfor to steder på listen. Når spillemidler er utbetalt, flyttes de ned på sin opprinnelige plass på prioriteringslisten. Denne plasseringen er det som gir grunnlag for utbetaling av kommunalt investeringstilskudd. Konsekvensene av satsingen på kunstgressbaner er både positive og negative. Å la seks kunstgressbaner ta snarveien opp til toppen av handlingsprogrammet fører til at andre prosjekter må vente lenger på spillemidlene enn hva de har planlagt. Den ekstra ventetiden de får er fire år. Som en kompensasjon for at disse tiltakene må vente lenger ble det bestemt å gi et ekstra kommunalt tilskudd til disse som skal dekke den ekstra rentebelastningen utsettelsen av spillemiddelutbetalingen fører til. Dette ekstra tilskuddet skulle ikke gis til idrettslag som har fått bygget kunstgressbaner, og som også har andre tiltak som ligger på handlingsprogrammet. Eksempelvis tiltak nr. 9 på handlingsprogrammet nytt tak klubbhus Åsebøen. Ordningen er nå avsluttet. Det ekstra rentetilskuddet er betalt ut i Dette slik at alle anlegg i regi av lag og foreninger som ikke hadde økonomisk fordel av prioriteringen av kunstgressbaner som lå foran på prioriteringslisten og ble forbigått ved den ekstraordinære prioriteringen, er kompensert. At noen må vente lenger på spillemidlene enn hva de hadde sett for seg er selvsagt ikke noe vi ser som en ideel situasjon og det skal foreligge svært gode grunner til å flytte tiltak opp på handlingsprogrammet. Når vi ser den store aktiviteten kunstgressbanen skaper, og samtidig vet at idrettslagene får over kr ,- mer i spillemidler til tiltaket, mener rådmannen at det var fornuftig å prioritere disse tiltakene. På bakgrunn av den ekstraordinært høye satsen av spillemidler som tildeles kunstgressbaner er det tidligere vedtatt at det kommunale investeringstilskuddet settes til kr ,- per bane. Dette gjør at andre anlegg fortere får sitt kommunaleinvesteringstilskudd og at idrettsmillionen rekker til flere anlegg. Rådmannen mente ved forrige rullering at 2007 er det siste året kunstgress skal prioriteres. Dette er fulgt opp i år ved at nye kunstgressflater er lagt inn i sin naturlige rekkefølge i køen. For å komme inn på handlingsprogrammet er det en forutsetning at anlegget er kommet et stykke i planleggingen og har finansieringen i orden slik at arbeidet kan settes i gang når spillemidler og kommunale midler er kommet. På bakgrunn av den lange ventetiden kan en her ikke sette for strenge krav. Kostnadsoverslag kan bli foreldet og behovene på detaljnivå kan endres når det er lang tid før byggestart er aktuell. De aller fleste velger å bygge et anlegg før de får spillemidlene og forskuttere disse selv. Dette er det ikke alle som har råd til og det er derfor viktig at anlegg som er bygget ikke skyver ned anlegg som ikke er bygget. Alle skal ha lik rett til å søke om spillemidler og kommunale tilskudd. I handlingsprogrammene er det ikke gjort endringer i prioriteringene. Nye tiltak er ført inn nederst i handlingsprogrammet, mens tiltak som har fått utbetalt sine tilskudd er tatt ut av planen. Nye tiltak er markert med fet skrift. Side 27 av 41

28 Sak 170/07 Nytt av året er at listen for nærmiljøanlegg også inneholder de anleggene som venter på kommunale midler. Dette er gjort for at listene skal inneholde de samme opplysningene for begge typer anlegg. Dette får ingen praktisk betydning for prioriteten til de ulike anleggene. To anlegg er tatt ut av listen over ordinære anlegg da disse ikke vil bli finansiert med og/ eller ikke tilfredsstiller kravene til spillemidler. Dette gjelder servicebygg Åkrasanden, søker Friluftsrådet Vest og rehabilitering dekke Åkrahallen, Karmøy kommune. Flerbruksflate Stangeland U-skole, søker Kopervik IL, som var på listen over nærmiljøanlegg i fjor, er flyttet over til den ordinære listen da anlegget har endret noe karakter fra innspillet kom til anlegg ble bygget. Anlegget ble innmeldt i Det er nå lagt inn på listen på plassen etter de andre anleggene som ble innmeldt i Tidligere har handlingsprogrammet inneholdt en venteliste/huskeliste til framtidige rulleringer. Denne er nå tatt ut. Dette på bakgrunn av at de fleste av disse anleggene nå er kommet et skritt lenger i planleggingen og dermed plassert inn i den ordinære listen. ORDINÆRE ANLEGG TILTAK ANSVAR TOTALE KOMMUNALE SPILLEMIDLER PRIVATE FØRSTE GANG PÅ PLANEN KOSTNADER TILSKUDD / KOMMENTAR 1 Kunstgress Avaldsnes Avaldsnes IL , * 2004 mottatt delutbetaling spillemidler 2007 med Kunstgress Åkra Åkra IL , * 2004 mottatt delutbetaling spillemidler 2007 med Turveg m/lys i Bjørgene Karmøy kommune * 2000 eller tidligere. Mottatt delutbetaling spillemidler 2007 med Garasje/verkstedsbygg Karmøy kommune Helganes 5 Rehablitering Karmøyhallen Karmøy kommune Utbetalt eller tidliger 6 Garderobebygg på Åkra Karmøy kommune Utbetalt eller tidligere 7 Leirduebane Blikshavn KJFNF Utbetalt Rehablitering av klubbhus Karmøy Utbetalt eller tidligere seilforening 9 Nytt tak klubbhus Åsebøen Kopervik IL Utbetalt eller tidligere 10 Bil-/knottecrossbane Helganes Helganes Motorsp Flytebrygge Hgsd seilforening eller tidligere 12 Isbane på Åkra Karmøy kommune Utbetalt Kunstgress over isbanen på Åkra Idrettslag Utbetalt Åkra 14 Sti- og vegsystem Karmøy golfklubb Utbetalt eller tidligere 15 Dagsturhytte Åkra Fjellag Utbetalt Kanoanlegg Fotvatnet Kopervik Speidergr Utbetalt Elektroniske skiver Karmøy skyttarlag Utbetalt eller tidligere 18 Tilbygg klubbhus KJFNF Klatrevegg Skudehallen Karmøy kommune eller tidligere 20 Ridesti Torvastad Nord Karmøy ridekl. 21 Kunstgress Vedavågen SK Vedavåg Utbetalt Spillemidler tildelt 2005 og Kunstgress Norheim SK Nord Utbetalt Spillemidler tildelt 2005 og Kunstgress Torvastad Torvastad IL Utbetalt Spillemidler tildelt Kunstgress Kopervik Kopervik IL Utbetalt 2003 Spillemidler tildelt 2004 og Kunstgress Åkra Åkra IL Henger sammen med punkt Kunstgress Avaldsnes Avaldsnes Henger sammen med punkt O-kart Brekke Kopervik IL Lys Vormedal og Stangeland Karmøy kommune Lys Ferkingstad og Åkra Karmøy kommune O-kart Ferkingstad Kopervik IL Flerbrukshall Avaldsnes Karmøy kommune Utbetalt Klubbhus Kolnes Kolnes IL Rehab. garderober klubbhus Torvastad IL Utvidelse av Torvastad IL tidtakerhus/garderobe 35 Lysløype Sletten Revur Karmøy kommune 2006 Stått på listen tidligere 36 Brukshall Vedavågen Karmøy kommune 2006 Stått på listen tidligere 37 Brukshall Torvastad Karmøy kommune 2006 Stått på listen tidligere 38 Utvidelse av skytebane Karmøy skytterlag Kunstgressbane 60x40 Ferkingstad IL Ridesti Norheim Haugaland Travlag Kunstgressbane 40x20 Kopervik IL gir ikke spillemidler 42 Ridehall Skudenes rytterkl Friplassen Vedavåg skole Karmøy kommune Asfaltracingbane Fjord Motor Park Dragracestripe Fjord Motor Park Gokartbane Fjord Motor Park Tak over isbanen Åkrahamn Karmøy kommune Idrettskoleparken, Kopervik IL Flyttet fra nærmiljøanlegg listen. Side 28 av 41