ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/ Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38

Transkript

1 ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/ Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 Paul Krugman: Tusen takk, takk til akademiet og alle sammen her. Som dere vet er dette ekstraoridinært 00:46 V.O: I 2008 mottok den amerikanske professoren Paul Krugman økonomiprisen for sine teorier rundt internasjonal handel og økonomisk geografi. Krugman: La meg først snakke om hvorfor vi trengte denne teorien, og endrede tanker om internasjonal handel. 01:04 Viktor Normann: Krugman er en veldig spesiell og fascinerende økonom, han har alltid vært kanskje mer opptatt av anvendelsene, forholdet til det praktiske liv, enn til teorien i seg selv. V.O: Paul Krugman er en amerikansk økonom, spaltist og debattant. Han vokste opp i New Jersey utenfor New York. Der leste han science fiction om geniale vitenskapsmenn med storslagne teorier om samfunnet og ble inspirert. 01:33 Filmstemme: In a galaxy far, far away, on the planet of Trantor, an evil emperor holds his people hostage in false belief Krugman: Som tenåring leste jeg ivrig science fiction, bla.a. Asimovs klassiske romaner. De handler om hvordan noen samfunssvitere redder galaktisk sivilisasjon gjennom sin innsikt i de lover som bestemte samfunnets atferd. Jeg ville bli en av dem. Å være økonom var det nærmeste jeg kom. 01:55 V.O: Krugmans bidrag til økonomisk teori har vært viktig for å forklare hvordan moderne internasjonal handel fungerer og har formet verden, både økonomisk og demografisk. Handel i og mellom nasjoner har foregått i hundrevis av år. Gull og tobakk mot glassperler, krydder fra India ble byttet mot industrivarer. tørrfisk mot salt og rom. I moderne tid handles det som aldri før på tvers av land og kontinenter. Men hva er drivkraften bak internasjonal handel? 1

2 02:30 Normann: Den tradisjonelle teorien om internasjonal handel er en teori som sier at vi har veldig mye å hente på å handle med land som er forskjellige fra oss. Fordi at da kan vi gjøre de tingene vi er best til, også kan folk i andre land gjøre det de er best til, også kan vi bytte varer og dermed har vi det bedre begge to. 02:46 V.O: Dette var grunnlaget for teorien om internasjonal handel helt fram til 70-tallet: Industrilandet Sverige handler med jordbrukslandet Honduras fordi hvert land har spesialisert seg på forskjellige varer. I et land som Honduras er det perfekte forhold for dyrke kaffe. Det har et ideelt jordsmonn og klima. Landet har lite kapital og teknologi, men et overskudd av arbeidskraft. Her lønner det seg å produsere kaffe. 03:11 V.O: Men for å få kaffen fra høylandet i Honduras til markedet i byen trengs det biler, store biler. Det har Sverige. De har lang tradisjon med bilproduksjon. Men for at arbeiderne skal komme seg på jobben trenger de kaffe. Og i Sverige, der gror kaffe skikkelig dårlig. 03:39 Derfor handler Sverige og Honduras med hverandre. De har helt forskjellige varer som de kan bytte seg i mellom. Og de får stordriftsfordeler ved å spesialisere seg på sine respektive varer. 03:49 Men dette er jo ikke hele bildet. Sverige selger jo biler også til Tyskland, som er en av verdens største bilprodusenter. For å forklare dette må økonomien bringe en ny faktor inn i modellen, nemlig forbrukernes preferanser innenfor samme varegruppe. Normann: Det er mye bedre å lage en lang produksjonsserie av Saab, en lang produksjonsserie av BMW enn å lage korte serier av begge to. Så vi trenger store markeder for å utnytte stordriftfordelene, og da vil typisk produsenter i ett land lage noen produktvarianter, og andre land andre varianter, også bytter vi det. 2

3 04:24 Bildame: Toyota har jeg hørt er et bra merke. Som ikke går i stykker så ofte. Bilmann: Jeg kjøpte denne fordi det var en miljøbilløsning på den. Bilmann2: Jeg valgte bilen fordi den hadde gått så lite mil Bildame2: Jeg synes det er en sikker bil. Bilmann3: Jeg er svensk, jeg liker Volvo, jeg har kjørt Volvo og synes det er bra kvalitet. Volvoreklame 04:54 V.O: For moderne forbrukere er nemlig en bil mer enn et transportmiddel. Den skal være et uttrykk for hvem vi er, vår person. Derfor elsker vi elsker valgfrihet. Og får vi det, så handler vi... Volvoreklame fortsetter 05:13 Bjørn Jernberg: Det finnes en sterk kjøpelojalitet mot innarbeidede merker, det merker vi i Sverige også. Vi ser det på Volvo, og vi ser det på Saab. Hvorfor skal da en Tysk kjøpe en Volvo? Jo, nettopp fordi de har så mange av sine egne, så finnes det de kundene som sier at jeg vil ikke kjøre i denne bilen som alle andre har, men jeg vil ha en bra bil, jeg vil ha en premium bil, og jeg vil utmerke meg på noe annet som viser at jeg er litt annerledes og har litt andre vurderinger. 05:42 Normann: Når vi kan velge mellom bilmodeller av den typen i den størrelsen vi har lyst på, når vi kan velge mellom tusenvis av filmer, så er det altså på grunn av de mekanismene som Krugman har beskrevet. V.O: Geografiske forutsetninger kan forklare internasjonal handel. En vares design og funksjon også. Men hva når man faktisk får til internasjonal handel med eksakt like varer. 06:07 Normann: Det neste Paul Krugman da gjorde var å lage en teori som faktisk kunne forklare ikke at man eksporterte BMW og importerte Saab men at man eksporterer og importerer akkurat samme vare. Rett og slett fordi at hvis du har bedrifter i forskjellige land som har markedsmakt, monopol eller noe sånt i sitt land, så vil de si at de kan tjene mer på å importere litt mer og eksportere resten litt billig til utlandet. V.O: Dette er prinsippet bak EUs indre marked som Krugman synes var Paul Krugman: Det var veldig modig å fjerne handelshindringene mellom europeiske land. Det ble antatt at dette ville føre til betydelig ndustriell omorganisering. At noen næringer ville vokse i Frankrike og minske i Tyskland og omvendt. Isteden begynte Frankrike og Tyskland å eksportere en hel masse til hverandre, men mer eller mindre de samme varer. 06:42 3

4 07:02 V.O: Paul Krugman begynte å utvikle en økonomisk handelsteori som kunne forklare hvor ulike varer ble produsert, og hvordan kapital og arbeidskraft fordeles over land og regioner. Det er dette arbeidet rundt en ny økonomisk geografi som han fikk økonomiprisen for, den såkalte sentrum-/periferi-modellen. 07:22 V.O: Tenk deg to eksakt like naboland, Østland og Vestland. De har samme språk og kultur. De har like mange innbyggere. De produserer den samme varen, la oss si mobiltelefoner. Det gjør de like effektivt, med samme lønn- og kostnadsnivå. Folk lever kort sagt helt likt og like godt begge steder. Men så skjer det noe. Pga innvandring eller høyere fødselstall blir det flere innbyggere i Vestland enn i Østland. 07:56 V.O: Da blir markedet i Vestland litt større og de får en stordriftsfordel i mobilproduksjonen. Det fører igjen til at reallønnen øker. Innbyggerne i Vestland får det altså litt bedre enn sine naboer. 08:09 V.O: Når innbyggerne i Østland forstår at de kan tjene bedre på å jobbe med mobiltelefonproduksjon i Vestland, vil noen simpelthen flytte. Landene er jo ellers helt like! Etter hvert flytter flere. 08:20 V.O: Det fører til at markedet i Vestland blir større, stordriftsfordelene øker enda mer, lønningene stiger, forbruket øker, flere produkter kommer på markedet, velferden øker enda mer. Normann: Det som er veldig tydelig i denne type teori er at det finnes en kritisk masse. Altså for at et sentrum skal kunne trekke til seg butikker og kunder så må det være et visst antall butikker og folk der i utgangspunktet. 08:47 Normann: Når du skal etablere en butikk så har du lyst til å legge den et sted det er mange folk. Det er typisk mange folk der hvor det er butikker, altså vil du legge din butikk der hvor det allerede er noen andre butikker, sånn at du kan få noen kunder, også får du en selvforsterkende prosess som til slutt fører til at nesten alle butikker i et område ligger et sted og nesten alle folk klynger seg rundt det stedet, og da har vi plutselig en teori med en by. 4

5 09:41 10:09 V.O: Krugman satte dermed fingeren på et globalt fenomen. Den nye handelen forandret den globale økonomiske geografien. Menneskene følger industrien og industrien følger menneskene. Det er en selvforsterkende sirkel. Det gir økt forbruk, større varetilbud og større muligheter for stedene som er i sentrum. Hver ny arbeidsplass med produksjon gir mange flere i servicenæringen og detaljhandel, som igjen gir grunnlag for ny produksjon. V.O: Titusenvis av mennesker ankommer hver eneste dag. Megabyer skapes. Krugmans teorier forklarer denne urbaniseringen, som skjer over hele verden. Men finnes det en grense for veksten? Normann: Denne teorien forklarer hvorfor du får opphopning. Så vet vi at det er mange mekanismer som vil begrense opphopningen. Blir byer veldig store blir transportproblemene store, kostnadene ved å bo der blir veldig høye. Så vi ser jo at byer har en begrensning. V.O: De nye megabyene generer også søppel og store miljøproblemer. De får ofte et stort fattigdomsproblem. Normann: Denne teorien kan forklare hvorfor det er land som er låst i en fattigdomsfelle, og ikke minst kan den få tydelig frem at det skyldes ikke at det er noe galt med de folkene som bor der eller landet som er der, de bare har ikke klart å etablere kritisk masse. 10:41 Lars A. Loe: Ingen land har et virkelig rike uten å ha en høy grad av konsentrasjon av befolkningen i byer, uten å ha stort omfang av handel med utlandet. Dette leder rimeligvis til spørsmålet om det er unngåelig at man får en ganske stor grad av konsentrasjon i befolkningen for å utnytte det vi kaller stordriftsfordelene i et land 11:09 Normann: Mye av diskusjonene om økonomi har kommet inn i et mye mer konstruktivt spor hvis en kan si det sånn enn det var før. Og vi vet mer om hva som skal til for å få land ut av en fattigdomsfelle. 11:23 V.O: Paul Krugmans bidrag til handelsteori og økonomisk geografi har kastet lys over drivkreftene bak global handel og 5

6 hvorfor noen økonomiske sentre vokser på bekostning av andre. Det handler faktisk om de store spørsmålene i samfunnet. Det som for Krugman begynte som en fasinasjon for Asimovs psykohistorie og vitenskapsdiktning, utviklet seg til ren vitenskap... 11:43 Paul Krugman: I en roman kan man spå helt presist og finne på inngrep som redder verden. Økonomi funker ikke slik. Økonomisk innsikt på 1929-nivå ville nok ført til reprise på de harde 30-åra. Grunnen til å tro at så ikke skjer, er at vår tids innsikt i dette er bedre. 6