Vennesla kommune. Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

Transkript

1 Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

2 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 2

3 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Forslag til vedtak Årsbudsjett Skattesatser / marginavsetning Eiendomsskatt Kommunale avgifter og betalingssatser Låneopptak Satser for sosialhjelp Tilskudd til private barnehager Tilskudd Generelt Økonomiplan Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Økonomiske hovedlinjer Nasjonalt Kommunesektoren Vennesla kommune Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Likestilling Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Lege Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjon og ansatte Sykefravær Arbeidskraft Likestilling Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 3

4 8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Disposisjonsfond Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomisk driftsramme Innledning Kommunens driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Statlige rammeoverføringer Frie inntekter Avgifter og betalingssatser Eiendomsskatt Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskudd - flyktninger Statstilskudd ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgift Utbytte Rente-, avdragsinntekter og avkastning Kommunens driftsutgifter Lønns- og prisvekst Pensjonskostnad og -premie Tilskudd til private barnehager Rente- og avdragsutgifter Innsparings- og effektiviseringstiltak Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Investeringsbudsjett Investeringer i budsjett og økonomiplan Finansiering av investeringene Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan Budsjettrammer seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 4

5 12.14 Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for habilitering Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vedlegg Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon Kirkelig fellesråd Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 5

6 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 6

7 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 7

8 Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr ,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr ,-. Kassekredittgrensen settes til kr , Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 8

9 2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 9

10 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 10

11 Budsjettskjema 1B - drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Habilitering Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 11

12 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Bud Bud Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 12

13 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 13

14 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidl.års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 14

15 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Div. IT-investeringer Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr Vennesla ungdomsskole, uteareal Hægeland kirkegård Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal Innløsning / grunnerverv Strandsti Venneslafjorden Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning Rassikring Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet Oppgradering veglysanlegg Ny bru Åsvegen Veg, Horrisland Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning Lokaler til Byggforvaltning Ombygging av Herredshuset Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen Barnehage / skole Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 15

16 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) Enøk-tiltak Diverse prosjekt Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 16

17 3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 17

18 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 18

19 4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 19

20 fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 20

21 gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 21

22 5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i Pr. 1. juli 2014 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr Født Død Netto Inn ut Netto Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 22

23 I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Sum pr. 1.jan Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 23

24 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i Kr lagt inn i 2015 og i Forventes vedtatt Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i Totalt øker tilskuddet fra kr Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr lagt inn i budsjettet fra Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 24

25 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 25

26 5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 26

27 5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 27

28 6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 28

29 Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 29

30 6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr Vest- Agder 2013 Landet u/oslo ,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 30

31 Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 31

32 10. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 32

33 Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 33

34 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 % Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 34

35 Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning Likestilling Endring rang % endr. score Kristiansand ,1 % Lillesand ,1 % Søgne ,8 % Birkenes ,2 % Vennesla ,2 % Iveland ,1 % Songdalen ,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 35

36 6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 36

37 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 37

38 Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 38

39 Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 39

40 Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand ,6 % 86 % Birkenes ,6 % 84 % Iveland ,2 % 74 % Kristiansand ,7 % 90 % Vennesla ,8 % 76 % Songdalen ,8 % 101 % Søgne ,3 % 91 % Landsgj. snitt ,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand ,3 % 94 % Birkenes ,0 % 88 % Iveland ,8 % 92 % Kristiansand ,7 % 82 % Vennesla ,4 % 91 % Songdalen ,6 % 71 % Søgne ,8 % 82 % Landsgj.snitt ,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 40

41 I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året Endring fra 2012/ % ,6 % ,4 % ,1 % % % ,8 % ,1 % % ,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr målt fra oppstart Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 41

42 Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 42

43 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 43