Tester ny vei til fagbrev

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tester ny vei til fagbrev"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Med naturlig disiplin Reportasje 24 Tjuvstarter i videregående Fotoreportasje 30 Tett på ville dyr Frisonen 35 Klikker i fritida 3 8. FEBRUAR 2013 utdanningsnytt.no Tester ny vei til fagbrev

2 Redaksjonen 3 8. februar 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen 12 Jens Harald Myklebost har klikkertrent hunden sin til å finne nøklene og mobilen når han har forlagt dem. Hovedsaken: Veien mot fagbrevet en ny opplæringsmodell blir i disse dager testet på Sogn videregående skole i Oslo. Målet er å redusere frafallet i yrkesfagene. 20 Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Minneord 70 Lov og rett 71 Fra forbundet 72 Min favorittlærer Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaugs favorittlærer fikk alle til å føle seg som favoritteleven. Marit Henden Kalhovd håndhevet to spesifikke regler i alle klassene hun var klasseforstander for. 2 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 30 Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Lytt til lærerne Det er ikke noe å si på rikspolitikernes engasjement og interesse for det som skjer i norsk skole. Det går nesten ikke en dag uten at vi ser et utspill eller en kommentar fra ledende politisk hold om et skolepolitisk tema. At statsministeren engasjerer seg så direkte som han har gjort den siste tiden, innebærer at de andre politiske lederne også må ta dette på største alvor. Ikke minst ser vi at lærerne blir trukket fram som den viktigste ressursen i skolen. Nesten samtlige partier sier de vil satse på lærerne og styrke deres kompetanse. Vi håper i det lengste at det også innebærer noe i praksis. Fotoreportasje Gauper, ulver, fjelltur og førstehjelpsøvelse er noen av ingrediensene i Norsk Leirskoleforenings årlige kurs for leirskolelærere. 24 Tjuvstarter i videregående En del ungdomsskoleelever tar fag på videregående nivå før sine klassekamerater. På Ringe rike videregående skole i Hønefoss samles ungdomsskoleelever èn gang i måneden for å få matematikkundervisning. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Rasmus Vikhamar-Sandberg skal bli tømrer. Han ser fram til å få mer av opplæringen ute i bedrift gjennom vekslingsmodellen. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Cathrin Sætre Norsk skole har gjort viktige framskritt de senere år. Det har vi blant annet sett gjennom resultatene i de internasjonale målingene. All oppmerksomheten disse målingene får, kan man like eller ikke like, men de er høyst sannsynlig kommet for å bli. Når norske elever gjør det bedre enn for bare 7 8 år siden, kan i stor grad lærerne og skolelederne ta æren for framgangen. De har arbeidet systematisk, målrettet og tålmodig for å komme dit vi er i dag, i nært og godt samarbeid med elevene og deres foresatte. Verken de rødgrønne partiene eller den forrige borgerlige regjeringen som la grunnlaget for Kunnskapsløftet kan sole seg for mye i glansen av det som har skjedd. Det har også kunnskapsminister Kristin Halvorsen gitt klart uttrykk for. Når de ulike partiene i så stor grad vektlegger lærernes betydning, regner vi også med at de i den kommende valgkampen vil legge vekt på det lærerne selv sier er nødvendig for å skape en enda bedre skole. Kompetanseutvikling for dem som allerede er i skolen, er avgjørende. Men da må det sørges for at dette blir en reell mulighet for lærerne rundt om i landet. Fortsatt ønsker langt flere lærere å ta etter- og videreutdanning enn dem som i praksis får muligheten. Når vi har over yrkesaktive lærere er det for dårlig at bare et par tusen av dem selv kan sette seg på skolebenken for kortere eller lengre tid. Noe annet lærerne er svært opptatt av, er rekruttering og utdanning av nye lærere. Dette er det blitt satset tungt på gjennom Gnist-samarbeidet de siste årene, og noen positive resultater har det også gitt. Men fortsatt er det for få som ønsker å ta lærerutdanning, og det er også relativt mange som faller fra underveis. I Finland har lærerutdanningen høy status, og det er svært mange søkere hvert eneste år. Målet bør være å komme i nærheten av dette også her i landet. Det er slett ikke noen umulig tanke. 3 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

4 Aktuelt Mange elever får ikke undervisning de trenger Opplæring i digital dømmekraft er en del av læreplanen. likevel mottar mange elever ikke slik undervisning. Derfor er dette hovedtema for Safer internet Day 5.februar, heter det i en pressemelding fra Medietilsynet Trygg bruk. Vurdering Pålegg om anonym retting e kommuner som pålegger lærere anonym retting, driver utidig innblanding, mener nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. tekst Sonja Holterman - Å gi pålegg om anonym retting er et uttrykk for mistillit, mener Steffen Handal. arkivfoto: tom EgiL JEnSEn Lokalpolitikere i Lier i Buskerud, Brandbu i Oppland og Ålesund i Møre og Romsdal har vedtatt at alle eller enkelte skoler skal prøve ut ordningen med anonym retting av heldagsprøver i ungdomsskolen. Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet reagerer kraftig på det han kaller utidig innblanding fra politikerne. Dette kan tolkes som mistillit mot lærerne. Det er vi som lærere som er gitt ansvaret for læringen til elevene, og politikerne skal vokte seg vel for å overprøve de faglige vurderingene som gjøres i skolen, sier Handal. Han mener at anonym retting er noe lærere har drevet med lenge, men på eget initiativ. Det finnes utallige eksempler på lærere som enten har fått kolleger til å rette prøver anonymt og dermed sikret et annet blikk på elevarbeid. I tillegg har noen benyttet seg av elevnummer i stedet for navn på besvarelser. Dette er det åpning for i skolen, sier han. Navnet påvirker karakteren Debatten om anonym retting har fått mye oppmerksomhet etter at en masteroppgave fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger avslører at navnet til eleven har betydning for hvilken karakter vedkommende får på eksamen. Likelydende oppgaver ble rettet av 400 tilfeldige personer som ble bedt om å gi karakterer på en deloppgave av en eksamensbesvarelse fra videregående skole, og enkelte navn ga høyere score enn andre. Navnet Ronny var lite populært blant retterne, mens elever som het Alexander kom godt ut. Dette har fått flere til å hevde at retting av besvarelser på universitetene med anonymiserende kandidatnummer, også bør innføres på videregående skoler. Fikk gjennomslag I Ålesund har man allerede innført anonyme prøver i ungdomsskolen. Dette ble foreslått av Høyre og startet dette skoleåret. Også i Lier har Unge Høyre foreslått anonym retting på heldagsprøver på 10. trinn i Lier, skriver Drammens Tidende. De borgerlige partiene og SV har gått inn for å sette i gang et prøveprosjekt med anonym retting. En skole i Lier skal forsøke dette i to år, men hvilken skole det blir, er ennå ikke bestemt. I Brandbu pålegges lærere i ungdomsskolen en utprøving av anonym retting i fagene engelsk, norsk og matematikk ved tentamen på 10. trinn inneværende skoleår. Dette ble vedtatt av kommunestyret i november 2012, og ordningen foreslås innført fra neste skoleår, skriver avisen Hadeland. Kraftig provosert Utdanningsforbundets nestleder er provosert over at lokale myndigheter har vedtatt anonym retting. Vi har fått en ny vurderingsforskrift fra sentrale myndigheter, og at den nå blir overprøvd på kommunalt nivå, er utidig. Kommunepolitikerne lytter 4 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

5 Rekordår for Fredssenteret Over besøkende fant veien til Nobels Fredssenter i 2012, som dermed ble Fredssenterets beste år siden det åpnet i Det er en økning på 13 prosent fra Nesten 900 skolegrupper kom til senteret i 2012, heter det i en pressemelding fra senteret. Elev politianmeldt og utvist etter å ha slått lærer 21. januar slo en elev seg vrang ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad sentrum. En lærer fikk så alvorlige skader at han endte på sykehuset. Eleven utvises nå fra skolen, skriver Fredriksstad Blad. r utidig Hvis du er jente og heter Alexandra får du en bedre score enn om du er gutt og heter Ronny, viser en masteroppgave om vurdering i videregående skole som har vakt debatt. arkivfoto: ANNE l. FlAvik altså verken til faglige råd eller til myndighetene sentralt, sier Handal. Han mener det er åpninger for å få til anonym retting, men det er lærerne som må avgjøre om dette skal tas i bruk. Dersom lærerkorpset i en kommune ønsker anonym retting som en fast ordning på noen prøver, må skolen søke om å få starte en forsøksordning med dette, sier Handal. Underveisvurdering? Fylkesmannen i Buskerud mente dette var i strid med opplæringslovens bestemmelse om at elever skal få underveisvurdering. Også lokallaget til Utdanningsforbundet i Lier mener dette er en dårlig idé. Anonym retting vanskeliggjør underveisvurderingen av elevene, fordi lærerne ikke vet hvem de vurderer, sier Stian Hofvind, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Lier til Drammens Tidende. Elevorganisasjonen og Unge Høyre i Lier mener at det bare er under selve rettingen at elevene er anonyme. Prøveresultatene skal brukes i elevenes læringsprosess. Jentenavn bedre enn guttenavn Med et såkalt høystatusnavn får man bedre karakter enn hvis man har et ordinært navn, viser en masterstudie om temaet. Jenter scorer også bedre enn gutter. Likelydende oppgaver ble rettet av 400 tilfeldige personer som ble bedt om å gi karakterer på en deloppgave av en eksamensbesvarelse fra videregående skole, skriver Aftenbladet. Vi gikk gjennom en rekke artikler om navneforskning for å komme frem til to guttenavn og to jentenavn vi mente var forbundet med høy og lav status, og endte opp med Alexander og Alexandra Greve Bjelland samt Ronny og Jenny Olsen, forklarer Iselin Fardal og Silje Kvalbein, som sammen står bak masteroppgaven. Disse fire navnene ble brukt til å signere deler av en eksamensbesvarelse fra videregående skole. Oppgaven svarte på hva ordet yrkesetikk betyr. Nøyaktig den samme oppgaven ble signert med de ulike navnene, og til sammen 400 personer ble bedt om å gi oppgaven poeng på en skala fra 1 15 der 15 er best. Alexander scorer mye høyere enn Ronny, 10,5 poeng mot 8,6. Alexandra scorer litt høyere enn Jenny, 11,4 poeng mot 11,0. Jentenavn scorer i snitt betydelig høyere enn guttenavn, 11,21 poeng mot 9,54. Høystatusnavn scorer i snitt betydelig høyere enn lavstatusnavn, 10,92 poeng mot 9,86. I studiet ble det også kartlagt om typiske innvandrernavn og navn tilknyttet opplysning om at eleven har dysleksi hadde noe å si for karaktersettingen. Farstad og Kvalbein mener retting av besvarelser på universitetene med anonymiserende kandidatnummer, også bør innføres på videregående skoler. De håper funnene i masteroppgaven blir gjenstand for diskusjon på lærerværelsene. klipp fra debatten om temaet fra utdanningsnytt.no: Anonym retting Møre og Romsdal fylkeskommune gjorde også vedtak i 2012 om anonym retting av skriftlege prøver for avgangselevar i vidaregåande opplæring. Elev- og lærlingombodet støtta fullt ut dette framlegget og viste til at mange elevar hadde kontakta henne om at vurdering der «trynefaktoren» vart sterk, var eit stort problem. Utdanningsforbundet åtvara sterkt mot denne praksisen og viste til vurderingsforskrifta, og melde saka til Fylkesmannen for å få ei vurdering av om vedtaket var lovleg. vi fekk diverre negativt svar frå fylkesmannen, vedtaket var politisk lovleg, men det vart åtvara mot denne praksisen. Gerd Botn Brattli Anonym retting er bra og nødvendig vi har prøvd ut anonym retting ved vår skole, og jeg må si det er veldig deilig kun å forholde seg til det rent faglige, uten å se for seg et ansikt. Det gjør også at man må skjerpe seg og synkronisere seg som lærerkollegium, og gi tilbakemeldinger på noenlunde lik måte. Det var hverken dyrt eller kjedelig å gjennomføre dette; vi brukte logicas egen eksamensinnloggingsløsning og ga elevene brukernavn og passord. Haavard Pettersen Eleven er heller ikke en egen øy Det er lærerens kompetansebeskrivelse og tips for videre arbeid som er viktig, og det må rettes i riktig retning. Da er det like greit at læreren vet hvem hun leser fra og skriver til. Jeg skal ikke underslå effekten av å diskutere kvaliteter i elevarbeider med andre lærere, og å forhøre seg med andre om hvor grensene går mellom mestringsnivåer. Det virker likevel unødig tungvint, og dessuten kjedelig og dyrt, å gjennomføre 100 prosent anonymisering, enten det er faglæreren selv som gjennomfører to vurderingsrunder eller det er en annen lærer som bidrar med en egen gjennomgang. Bjarne Amdahl 5 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

6 Aktuelt Leder i Rogaland trakk seg Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Rogaland, Kristian Bøe, har trukket seg fra vervet. Nestleder Anita Olufsen stepper inn. Det er ingen dramatikk i dette. Bøe så at familielivet ikke var forenlig med et så stort verv, sier Anita Olufsen til Utdanning. Arbeidskonflikt Danskene ser til Norge Regjeringas reformforslag Den danske regjeringa vil gi folkeskolen et faglig løft. For å få til det, legger de vekt på tre hovedområder: Klare mål for folkeskolens utvikling og mer lokal frihet gjennom å gjøre regelverket enklere. Styrket etterutdanning og bruk av kunnskap om god undervisning. En sammenhengende og aktiv skoledag med flere og bedre timer til undervisning og aktiviteter. Det siste skal skje ved at elevene i løpet av folkeskoletida får 600 timer mer, eller to mer per uke. Utover det økes timetallet med «aktivitetstimer», en kombinasjon av fritidsaktiviteter og undervisning. Til sammen får småskoletrinnet 30 timers skoleuke. Mellomtrinnet, klasse, får 35 timers skoleuke og skoleuka på ungdomstrinnet blir 37 timer. Danmarks Lærerforening ser til utlandet i debatten om ny dansk skolereform, sier DLFs sjefsforhandler, Palle Rom. FOTO: FRED HARALD NILSSEN Danmarks Lærerforening (DLF) ser på norske læreres trepartsavtale om etterutdanning som et eksempel til etterfølgelse. TEKST Fred Harald Nilssen I de pågående tautrekningene om ny folkeskolereform i Danmark lyder det forpliktende samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet, KS og lærerorganisasjonene som musikk i øra til danske lærere. Det er nettopp mangel på et slikt samarbeid som kan føre til en stor arbeidskonflikt i forbindelse med innføringa av reformen. Før de forestående tariff-forhandlingene truer Kommunernes Landsforening (KL, tilsvarende norsk KS) med lockout, hvis de ikke blir enige med lærerne. Det har vi aldri opplevd før, sier DLFs sjefsforhandler Palle Rom. Etter de kraftige lærerreaksjonene da regjeringa i desember i fjor kom med reformforslaget, synes stillheten nå å være øredøvende. Rom forklarer noe av stillheten med at partene posisjonerer seg. Lærerorganisasjonen har lagt om taktikken fra ordkrig til å fronte hva lærerne kan bidra med for å gjøre folkeskolen enda bedre. I et utspill «Sammen gør vi en god skole bedre», vises det til at alle parter må bidra hvis folkeskolereformen skal lykkes. DLF ser utenfor landets grenser og oppfordrer KL og regjeringa til å lære av hvordan trepartsamarbeid bygd på pedagogisk forskning og gjensidig respekt, kan få alle parter til å trekke i samme retning. Rom beklager at det er langt fram til slike tilstander. Han forteller at DLF nå arbeider med å forklare lokalpolitikerne hvilke konsekvenser folkeskolereformen kan få. Det er kommunevalg i høst, og da ønsker nok de fleste ordførere å unngå en pågående arbeidskonflikt med lærerne. Hva skyldes egentlig DLFs bitre uenighet med regjeringa og KL? Det skyldes at lærerne må bidra til reformen ved å være mer på skolen. Arbeidsgiver vil ha mer styringsrett over lærerne. Hva det innebærer, får vi ikke vite. Det blir bare svart «noe annet» enn dagens ordning. Dessuten vil KL frata lærerne lokale forhandlinger om arbeidsvilkår. Rom sier at DLF ikke er uenige om alt når det gjelder reformen. KL og DLF står sammen i kravet om statlig finansiering. Vi mener reformen koster et sted mellom tre og fem milliarder kroner, sier Rom. Det lyktes ikke Utdanning å få en kommentar fra KLs leder, Erik Nielsen, før bladet gikk i trykken. 6 UTDANNING nr. 3/8. februar 2013

7 Pris for undervisning til blinde og svaksynte Huseby kompetansesenter i Oslo vant årets Comenius-pris. Gjennom europeisk samarbeid har senteret bidratt til at blinde og svaksynte elever får tilpasset og god undervisning, heter det i en pressemelding fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Skogen Lund har tapt troverdigheten NHO-sjefen har tapt troverdighet i pensjonsdebatten, sier Unio-leder Anders Folkestad til Dagsavisen etter avsløringene om Kristin Skogen Lunds gullpensjon nylig. Hun mottar årlig en halv million kroner i innskudd til pensjonen. Barnehage Skader skal kartlegges Utdanningsdirektoratet har foreslått et nasjonalt system for skaderegistrering i barnehager. tekst Fred Harald Nilssen Barn blir stadig sendt til lege eller tannlege for medisinsk sjekk på grunn av ulykker i barnehagen. I forslaget fra Utdanningsdirektoratet går det imidlertid fram at det i dag ikke blir innhentet data om ulykker som fører til skader på barn, verken gjennom portalen Basil (system for registrering av opplysninger om Norges barnehager), eller andre undersøkelser. Direktoratet mener derfor at rapportering til Basil vil være hensiktsmessig for å registrere ulykker i barnehager. Det skal gi et godt statistikkgrunnlag og et bilde av omfanget av ulykker og hendelser i barnehager. Svært få undersøkelser Ifølge direktoratet er det gjort svært få undersøkelser om barnehageulykker. I forslaget til løsninger har direktoratet sett på hva som finnes eller planlegges utviklet av andre registre, eksterne undersøkelser og forskning. Oppdatert, vesentlig og tilstrekkelig informasjon blir også trukket fram som viktig for at nasjonale utdanningsmyndigheter skal kunne vurdere eventuelle nasjonale skadeforebyggende tiltak. Det blir pekt på at det per i dag ikke er hjemmel til å pålegge barnehager eller kommuner å rapportere opplysninger. Derfor avventer Utdanningsdirektoratet nærmere beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at det gis hjemmelsgrunnlag for de opplysningene det er ønskelig å få samlet inn barn til lege En betydelig svakhet ved gjennomførte kartlegginger er at alvorlighetsgraden ikke er oppgitt, ifølge direktoratet. En undersøkelse som det daværende Barne og familiedepartementet fikk i 2000, viste at rundt 6500 barn årlig måtte til lege for å behandle skader de hadde pådratt seg ved uhell i lekeplassutstyr. Statistikken skilte i liten grad mellom alvorlige skader og småskader. Kartlegging klar i vår Dronning Mauds Minne Høgskole for førskoleutdanning har derfor fått i oppdrag å kartlegge dagens skadeomfang. Kartlegginga skal være ferdig i vår, og den vil gi svar på følgende: Omfang av skader og ulykker som medfører skader på barn i alle barnehager Alvorlighetsgrad på skadene Hvilke type skader og hvor og i hvilke situasjoner skjer ulykker? Hvilke rutiner har barnehagene? Hvilke rutiner finnes i barnehager og kommuner, i hvilken grad følges rutinene, og er rutinene gjenstand for evaluering og revidering? Hvilken opplæring og trening gis ansatte i barnehagene i skadeforebygging og håndtering av ulykker? I dag samles det ikke inn data om ulykker som fører til skader på barn i barnehage. ill.foto fra arkivet: INGer SteNvOLL rettelse I Utdanning 02/2013, i portrettet med venstreleder trine Skei Grande, nederst på side 25, står det «Det er i år 80 år siden det ble utnevnt en utdanningsminister fra venstre, Knut Liestøl. Nå er det sannelig på tide med en ny, synes Skei Grande.» takk til rolf-erik Sundstrøm, som har gjort redaksjonen oppmerksom på at dette er feil. Han skriver «Olaf Kortner fra venstre ble i 1963 utnevnt til kirke- og undervisningsminister i regjeringen Lyng. riktignok fungerte denne regjeringen i bare fire uker. Før dette hadde Kortner vært formann i daværende Norsk Lektorlag. Han markerte seg i flere år etterpå som en ivrig skolepolitiker og som skoleadministrator. Han var forøvrig utdannet lektor.» 7 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

8 Aktuelt Underskrifter for en minstebemanning Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk 29. januar overlevert underskrifter fra foreldre og fagfolk som vil ha en lovfestet bemanningsnorm i barnehagene. alt tyder på at det blir kamp om lovbestemt bemanningsnorm når regjeringen til våren legger fram forslag til ny barnehagelov. Pedagogikk Vil ha forsøk med nivågruppering En søknad om å sette i gang et matematikkforsøk i Bærum i akershus kan føre til nivågruppering av elevene. Siden dette er et omstridt politisk spørsmål, er det mulig forsøket ikke får grønt lys. tekst Fred Harald Nilssen Forsøket elevene på 8. trinn får tilbud om matematikkpensum (lokal plan) for 9. trinn, som dermed blir et annet valgfag enn det læreplanen legger opp til. dermed kan elever på 9. trinn som har gjennomført årstrinnets pensum få opplæring i 10. trinns pensum, i matematikk i egen gruppe hele skoleåret. all matematikkundervisning blir parallellagt på 9. trinn. På 10. trinn er matematikktimene allerede lagt samtidig med undervisningen i faget ved nærmeste videre gående skole. Bærum vil at Hosletoppen ungdomsskole i høst får sette i gang et treårig forsøk hvor elevene gjør unna matematikkopplæringa på ungdomstrinnet i løpet av to år. I opplæringslovens paragraf 8.2 står det imidlertid «Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.» I søknaden til Utdanningsdirektoratet går det fram at alle parter ved skolen stiller seg bak forsøket. I en protokoll fra forhandlingsmøtet mellom kommunen og Utdanningsforbundets lokallag får forsøket støtte, men lokallaget har noen forbehold. Det er at andre elever får nok tilbud å velge mellom i valgfag. Hvis forsøket fører til økt bruk av ressurser, må skolen også få tildelt flere ressurser. Og forsøket skal ikke føre til permanent nivådeling på noen årstrinn. Dersom Utdanningsdirektoratet legger vekt på Utdanningsforbundets motstand mot nivågruppering, kan det velte hele forsøket. Så mye makt tror jeg ikke vi har, sier lokallagsleder Halldis Stenhamar. Hun opplyser at merknaden er gitt på prinsipielt grunnlag. Vi mener at alle elever skal kunne få bli bedre i matematikk, og at de kan bli det i ordinær undervisning. For øvrig beklager hun at merknaden, som er i strid med klubbens vedtak, ikke ble drøftet med klubben og rektor før forhandlingsmøtet med kommunen. Kjente ikke til protokoll Rektor Peder Gjedrem ved Hosletoppen skole var ukjent med protokollen fra møtet mellom kommunen og lokallaget da Utdanning gjorde ham oppmerksom på den. Etter å ha undersøkt saka, sier han at fagforeningas merknad ikke har noe å si for søknaden. I motsetning til avtaler som inngås på skolenivå, kreves det ikke partsenighet på kommunalt nivå. Skoleeier har styringsrett, sier Gjedrem. Han legger til at han er usikker på hva forbundet mener, når det er enig i at Hosletoppen søker om å få godkjent forsøket. Gjedrem forklarer at positive signaler fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) om å prøve ut ulike matematikkopplegg har virket motiverende for å søke om forsøket. Satser på matematikk I søknaden kommunen har sendt, er en av begrunnelsene med forsøket at skolen satser særlig på faget matematikk, og kan vise til blant annet betydelig framgang på nasjonal prøve i regning fra 8. trinn til 9. trinn. Det går også fram av søknaden at skolen er kommet langt i arbeidet med valgfag, men man mener at ikke alle elever har behov for en mer praktisk rettet skole. Hosletoppen ungdomsskole har søkt om å få sette i gang et forsøk med nivågruppering. ill.foto fra arkivet: TOM egil JeNSeN 8 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

9 Benjaminprisen 2012 til greveskogen videregående Statsråd Kristin Halvorsen ga 28. januar Benjaminprisen til Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Gjennom målrettet arbeid har skolen møtt utfordringer knyttet til rasisme, ifølge en pressemelding fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Utfordre elevene om bistand Lærerne bør utfordre elevene til å se nyansene i bistandsdebatten, var et av budskapene under et seminar for lærere om bistand og utvikling 24. januar i Norads informasjonssenter i Oslo; Utviklingshuset. Ansettelse tar sjølkritikk etter vikaransettelse Etter at Sivilombudsmannen kritiserte hvordan to lærervikarer ble tilsatt, lover skoleeier bedring. nå vil kommunen gjennomføre obligatorisk internopplæring i offentleglova. tekst Fred Harald Nilssen Ifølge sivilombudsmannen.no dreier saka seg om to utlyste lærervikariater, og at det bare var to interne søkere ved skolen som ble innkalt til intervju. En lærer klaget tilsettinga av lærervikarene inn for Sivilombudsmannen. Klager hadde også bemerkninger til skolens håndtering av kravet hans om innsyn i tilsettingssakas dokumenter. Da Sivilombudsmannen ba om innsyn i saksdokumentene fra skolen, fikk han oversendt ei nærmere redegjøring for tilsettingen. Det ble blant annet opplyst at det hadde skjedd endringer i de økonomiske rammene som hadde hatt konsekvenser for tilsettingene. Det ble også opplyst at klageren hadde vært invitert til et møte for å få informasjon om tilsettingene, og at han nå ville få oversendt dokumentene han hadde etterspurt. Det var galt bare å kalle inn to interne søkere til to ledige stillinger, mener Sivilombudsmannen. ill.foto: HaraLd F. WOLLeBæK Bare interne til intervju Sivilombudsmannen fikk også bekreftet at de eneste som hadde vært til intervju, var to interne søkere som senere fikk stillingene. Den ene stillinga, opprinnelig utlyst som en «gymnastikklærer»-stilling, ble senere endret fordi det var ekstra behov for ressurser til en elev med spesielle behov. Ingen eksterne søkere ble innkalt til intervju. På bakgrunn av disse opplysningene ble kommunen bedt om å redegjøre ytterligere for tilsettinga. Spesielt for utlysningsteksten, betydninga av at det hadde skjedd en endring i den økonomiske situasjonen underveis og gjennomføringa av intervju. Videre ville Sivilombudsmannen ha kommunens syn på om saksbehandlingen hadde sikret at tilsettingene skjedde i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Erkjenner feil I kommunens svar ble det erkjent at flere forhold i tilsettingsprosessen «kunne vært håndtert annerledes og bedre». Dette gjaldt både utformingen av utlysningsteksten, hvordan tilsettingsprosessen burde vært endret i tråd med at det dukket opp andre behov, og at flere eksterne søkere burde vært innkalt til intervju. Kommunens praktisering av offentlighetslova ble kommentert. Det ble vist til at man ikke kan sette vilkår om samtale/ gjennomgang av dokumenter det ønskes innsyn i, for å imøtekomme innsynskravet. Det ble også opplyst at kommunen ville gjennomføre obligatorisk internopplæring i offentlighetsloven i januar/ februar Må endre praksis Ved avslutninga av saka uttalte Sivilombudsmannen at «Det er viktig med ryddige prosesser for å sikre tillit til forvaltningens avgjørelser. Saksbehandlingsreglene er utformet for å bidra til at avgjørelser tas på forsvarlig og uhildet grunnlag. Kommunens erkjennelse av at «rektor burde ha håndtert saken annerledes», er på sin plass. Tilsettingene og saksbehandlingen er kritikkverdige. Kommunen må påse at nødvendige endringer eller presiseringer i rutinene for tilsettinger gjennomføres og gjøres kjent for de relevante tilsettingsmyndighetene slik at liknende feil unngås ved framtidige tilsettinger i kommunen.» Navnet på kommunen er anonymisert i tråd med vanlig praksis hos Sivilombudsmannen. 9 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

10 Aktuelt Stifter foreldregruppe for Oslobarnehagene 19. mars holdes stiftelsesmøte for «Foreldregruppa for Oslobarnehagene». Alle foreldre fra foreldre rådenes arbeidsutvalg ved barnehagene i Oslo er invitert. Målet er å styrke foreldrenes mulighet til å påvirke barnas hverdag. For mer informasjon, se Politikk Høyre vil ha yrkesfagløft Yrkesfagene trenger et løft nå, mener Høyre, som lanserte flere endringsforslag i Stortinget 22. januar. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen avviste forslagene. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Både evalueringen av Kunnskapsløftet og signalene fra næringslivet om behovet for faglært arbeidskraft framover, tilsier at endringer i strukturen bør gjøres nå, sier Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talsperson, til Utdanning før stortingsdebatten. Hun synes det er for defensivt av regjeringen bare å vise til den kommende stortingsmeldingen våren Ifølge OECDs rapport «Education at a Glance 2012» gjennomfører bare 42 prosent av yrkesfagelevene på normert tid, påpeker Aspaker. Hun vil blant annet åpne for at flere elever kan ta mer opplæring i bedrift, som i vekslingsmodellen Utdanning skriver om i denne utgaven. Høyres partileder Erna Solberg foreslo i januar 2010 et yrkesfagløft i ni punkter. Det ble nedstemt i Stortinget. 22. januar 2013 tok Høyre opp ni nye forslag. Også disse ble nedstemt. Det er sjelden opposisjonen legger fram forslag som er mindre ambisiøse enn regjeringens, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i stortingsdebatten. Hun sa at regjeringen allerede er i gang med å gjennomføre mange av Høyres forslag. Høyre vil myke opp 2+2-modellen, ha egne læreplaner for yrkesfag, et program for å rekruttere flere yrkesfaglærere og åpne for at programmet «tekniske og allmenne fag» tilbys i alle fylker. Frafallet er høyt, tusenvis av læreplasser mangler, bransjeorganisasjonene klager over at utdanningsprogrammene er for brede, og elevene for dårlig forberedt. Fagbrev kan være et stoppested, men også et springbrett til teknisk fagskole, ingeniørutdanning via yrkesfag, eller ved nye yrkesfaglige veier som barne- og ungdomsarbeider til barnehagelærer, sier Aspaker. Elisabeth Aspaker og Høyre vil ha et yrkesfagløft, men det ble avvist av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun er også opptatt av å få gjennomført yrkesretting av fellesfagene. Kunnskapsministeren viste i Stortinget til forskriftsendringen som ble vedtatt høsten Den pålegger skoleeier å yrkesrette. En spørreundersøkelse Utdanningsdirektoratet foretok i 2012, viser at fem fylkeskommuner i liten grad har fulgt opp forskriftsendringen. Åtte har i noen grad fulgt den opp, bare tre har fulgt den opp i stor grad. 16 av 19 fylkeskommuner har svart. Etter pålegget om yrkesretting har flere fylkeskommuner opprettet arbeidsgrupper og knutepunktskoler som jobber med å yrkesrette fellesfagene, men mange skoler sliter med at de må slå sammen elever fra ulike programområder i fellesfagene, sa Anne Tingelstad Wøien (Sp). Vi er enig med Høyre i at enkelte utdanningsprogram er for brede. Senterpartiet vil også ha flere læreplasser og myke opp 2+2-modellen, sa hun. Mette Hanekamhaug (Frp) var skuffet: Vi forstår at det kan være problematisk å gå inn for enkeltforslag før stortingsmeldingen, men at regjeringen ikke vil diskutere eller vurdere de ulike forslagene, vitner om at de enten ikke har forstått situasjonens alvor eller mangler respekt for andre partiers ønske om å bedre situasjonen, sa hun. Henning Warloe (H) sa at statsråden opptrådte arrogant. Til beskyldningene sier Halvorsen: Jeg forstår at det faller Høyre tungt for brystet når jeg viser til at vi allerede er i gang med flere av forslagene de fremmer. Jeg har lenge påpekt at fagog yrkesopplæringen er ett av mine aller viktigste arbeidsområder, og det vil også komme fram i den varslede stortingsmeldingen. Se også sidene UTDANNING nr. 3/8. februar 2013

11 Aktuelt navn Mobbeombud i arbeid Hun har tatt fatt på jobben som landets første mobbeombud, men synes krenkelse er et bedre uttrykk enn mobbing. tekst Fred Harald Nilssen foto Buskerud fylkeskommune Bodil Jenssen Houg (42) Hvem Landets første mobbeombud Aktuell Begynte i jobben 1. januar. I løpet av våren skal hun besøke alle de videregående skolene i Buskerud. «Læreren har den viktigste jobben i dette arbeidet.» Hva innebærer jobben som mobbeombud? Jeg skal jobbe for rettighetene til elever og lærlinger i videregående opplæring. Jeg skal informere elevene om rettighetene deres, snakke med lærere og elever om rettigheter og plikter, veilede lærere og skoleledere og sørge for at elevene opplever at de har like rettigheter enten de bor i Uvdal eller i Drammen. Mobbing er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem. Hvorfor har Buskerud fylkeskommune ansatt et mobbeombud? Politikerne her setter arbeidet mot mobbing høyt og har mot til å prioritere. Hva betyr det at mobbeombudet skal være uavhengig? Jeg er ikke underlagt noen faginstans i fylkeskommunen og skal være en kritisk talskvinne i alle saker. Hvor utbredt er mobbing i videregående opplæring? Elevundersøkelsen gir en oversikt, men mange historier kommer ikke fram der. Hvordan definerer du mobbing? Ondsinnet og rammende trakassering som pågår over tid med en ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk. Opplevelsen av mobbing er subjektiv, og definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Jeg bruker heller ordet krenkelse. Det er det som står i lovteksten. du har som mål at elevene skal oppleve en skolehverdag uten mobbing og krenkelser. Hvordan? Målet mitt i de to åra jeg er tilsatt, er å bli overflødig. Alle krenkelser klarer vi nok ikke å bli kvitt. Jeg skal først og fremst skape bevissthet om hvordan vi kan lage rom for å løse saker og hvordan skolene kan forebygge for å unngå saker. Læreren har den viktigste jobben i dette arbeidet. Hvilke personlige erfaringer har du med mobbing? Som lærer og rektor/inspektør har jeg håndtert mange saker. I tillegg har jeg stor tro på at kunnskap om å løse konflikter er til stor nytte. Jeg har vært med på å sette i gang elevmekling, og ser det som et godt forebyggende tiltak. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jan Egeland. Han mekler der det trengs mest i verden. Og Maria Montessori. Hennes styrke var engasjementet for fredsarbeid, og hvordan hun gjorde det via barn og unge. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg har ikke tro på straff. Men voksne forbilder, som enkelte politikere som henger ut andre i det offentlige rom, har jeg lite sans for. De burde skamme seg! du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Konflikthåndtering. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Jeg er Prableen» av Prableen Kaur. Jeg håper å få lest boka før jeg møter henne i et dialogmøte på Lørenskog i mars. Hvem er favorittpolitikeren din? Selv om vi ikke er enige om alt, er det svigermor Tora Aasland. Hun har en vanvittig arbeidskapasitet og er profesjonell i alt hun gjør. 11 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

12 Tom veks Hovedsaken 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 melen opp for lingsmodellen Vekslingsmodellen skal få flere yrkesfag elever til å fullføre med fagbrev. Metoden lar elevene komme raskere ut i lære, og den omfavnes nå av politikere på både høyre- og venstresiden. Programfaglærer Trond Berg har hatt intensiv opplæring med elevene som skal ut i bedrift etter bare et halvt år på skole. Fra venstre: Philip Granhaug, Tom-Erik Jenssen, Morten Tutvedt og Rasmus Vikhamar-Sandberg. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken yrkesfag Elever i bygg- og anleggsfag på Sogn videregående skole i Oslo har nylig tegnet lærekontrakt, etter kun et halvt år på skolen. Resten av opplæringsløpet bytter elevene mellom skole og bedrift. tekst Marianne Ruud FOtO Erik M. Sundt raskere ut i lære «Det er sånne ingeniører bedriftene etterspør.» Fredrik Jansen (16), elev og tømrerlærling Jeg gleder meg til å få opplæring i bedrift og er glad for at jeg får være med på å prøve ut vekslingsmodellen, sier Fredrik Jansen (16), elev og lærling i tømrerfaget. De deltagende elevene tegnet lærekontrakter i tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget i januar i år. Når Utdanning besøker lærere og elever på Sogn videregående skole i midten av januar, er elevene inne i sin aller siste skoleuke før de skifter læringsarena til bedrift. Som i den ordinære 2+2-modellen i yrkesfag skal opplæringen gå over fire år. Målet: Å finne ut om denne måten å organisere fagopplæringen på kan redusere det høye frafallet i de yrkesfaglige studieretningene. Faren min har utdanning og praksis innen tømrerfaget, og selv har jeg alltid likt å jobbe praktisk. Jeg har blant annet vært med på å bygge et anneks på hytta vår. Helt siden jeg gikk på ungdomstrinnet har jeg visst at jeg ville ta tømrerfag på videregående, sier Jansen. Han har fagbrev som sitt første mål. Etter fagbrevet skal jeg utdanne meg videre til ingeniør. Derfor har jeg tenkt å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter å ha fullført fagbrevet, sier Jansen. Hvorfor velger du fagopplæring? Jeg har bestemt meg for å ta fagbrev i tømrerfaget før jeg begynner på ingeniørutdanningen. Det er sånne ingeniører bedriftene etterspør, sier Jansen. Du kan komme inn på ingeniørutdanningen uten allmennfaglig påbyggingsår også. Hvorfor vil du ta det året? Jeg tror jeg trenger litt mer matematikk før ingeniørstudiet. Da er det smart å ta påbyggingsåret, mener Jansen. Nye klasser neste år Elevene i pilotprosjektet har hatt to ukers praksis i bedrift i løpet av høsten. De fleste har fått læreplass i bedriften de har hatt praksis i. Det gjelder også Jansen, som mandag morgen 28. januar klokka sju stilte i arbeidstøy hos Selvaag i Oslo. Skolen har fremdeles opplæringsansvar for elevene, i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Både programfaglærere og fellesfaglærere skal det neste halvåret undervise elevene på arbeidsplassene. I tillegg skal elevene delta på samlinger med jevne mellomrom. Selv om vekslingsmodellen kun er et forsøksprosjekt, er det planlagt nye klasser neste år i både Oslo og Bergen. Evaluering av undervisningsopplegget skal skje fortløpende. En større evaluering skal foreligge i 2017 når hele fireårsløpet for årets oppstartkull er gjennomført. Valgt ut etter intervju I likhet med medelevene har Jansen vært til intervju før han kom med i vekslingsmodellen. Vi har ikke valgt ut elever etter beste karakterer på ungdomstrinnet. Målet for prosjektledelsen er å finne motiverte elever, sier programfaglærer Petter Mortensen til Utdanning. Han møter Utdanning sammen med programfaglærer Trond Berg og fellesfaglærerne i henholdsvis norsk og matematikk, Tone Ålovsrud Røse og Mads Christofer Haugen. Begge fellesfaglærerne har det siste halvåret undervist elevene inne i verkstedhallen iført hjelm og vernesko. For oss er denne måten å undervise på helt ny. Selv om det lenge har vært et mål å yrkesrette fellesfagene, har vi ikke fått det til i praksis. Nå yrkesretter vi fellesfagene slik at de blir mest mulig relevante for fagområdene elevene jobber i, sier Årlovsrud Røse. Mange av elevene i vekslingsmodellen har ikke så gode karakterer fra ungdomstrinnet. Derfor legger vi vekt på grunnleggende ferdigheter. Men selv om vi yrkesretter fellesfagene, tar vi også vare på det mer helhetlige perspektivet, slik at vi oppfyller alle målene i læreplanene, legger norsklæreren til. Motiveres av relevante oppgaver Norsklærer Årlovsrud Røse har lært seg mye av 14 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

15 Selv om matematikk er et teoretisk fag, skal lærlingene daglig anvende faget i praksis. Her får elev Kristian Hellener veiledning av matematikklærer Mads Christofer Haugen. Norsklærer Tone Årlovsrud Røse er blitt vant til hjelm og vernesko som arbeidsantrekk. Elev Fredrik Jansen har planer om ingeniørstudier. Da er fellesfagene viktige. «På sikt ser vi for oss at halvparten av lærlingene i bygg- og anleggsbransjen kan rekrutteres fra vekslingsmodellen.» Arvid Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundet i Oslo og Opplæringskontoret for tømrerfaget fagterminologien i bygg- og anleggsfagene for lettere å kunne bistå elevene med rapportskriving og andre oppgaver knyttet til praksisopplæringen. Også matematikklærer Haugen har lært seg det gjeldende stammespråket. Elevene har regnet ut areal og materialforbruk, målt og beregnet vinkler noe som har gjort matematikkfaget mer relevant og interessant. Matematikklæreren har sett at noen av elevene mangler grunnleggende ferdigheter i faget, men med tettere oppfølging og mer relevante oppgaver har de fått ny motivasjon, merker han. Alle deltakerne i vekslingsmodellen fikk en praktisk-teoretisk prøve i midten av januar for å sjekke hva de har lært så langt. Bedriftene som har tegnet lærekontrakt med elevene, har påtatt seg et opplæringsansvar for elevene i fire år, i samarbeid med skole og opplæringskontor. Representanter for bedriftene var på Sogn videregående skole 24. januar, der lærekontraktene ble undertegnet. Felles dokumentasjonssystem Med så tidlig utplassering av elevene får vi et bedre samarbeid mellom skole og bedrift, mener Arvid Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundet i Oslo (BFO) og Opplæringskontoret for tømrerfaget (OFT). Søgaard er med i prosjektledelsen for vekslingsmodellen. 25. januar hadde bedriftsrepresentanter, lærere og Søgaard møte for å legge en plan for hvordan vekslingen mellom teori og praksis skal foregå det neste halvåret. I tillegg gjennomgikk vi hvordan lærlingene skal følges opp og vurderes gjennom hele opplæringsløpet i et felles dokumentasjonssystem både skolen og bedriftene har tilgang til, forteller han. Skolen og lærerne har hovedansvaret for vurderingsarbeidet. Samtidig har bedriftene et ansvar for å dokumentere opplæringen lærlingene får på arbeidsplassene. Forhandlinger gjenstår Tilskuddet til lærebedriftene i vekslingsmodellen er tilnærmet det samme som bedriftene får for andre lærlinger, men utbetalingen blir noe annerledes fordi lærlingene skal veksle mellom skole og bedrift i en lengre periode. Bedriftene verken får tilskudd eller betaler lønn når elevene er på skolen. Lærerne som deltar i vekslingsmodellen, må organisere arbeidstiden sin på en litt annen måte enn i 2+2-modellen. Vi får en økt arbeidsbelastning det første halvåret. Det skal kompenseres gjennom at vi får færre undervisningstimer når lærlingen er i bedrift. Vi har ikke fått på plass en konkret avtale for organisering av lærernes arbeidsår ennå, fordi vi ønsker å teste ut hvordan det er mest hensiktsmessig å gjøre dette rent praktisk, sier programfaglærer Mortensen. Også opplæringskontoret skal følge lærlingene tett, i samarbeid med instruktørene i bedriftene, programfaglærerne og fellesfaglærerne. På sikt mener vi denne opplæringsmodellen vil gi mer motiverte elever og lærlinger, mindre frafall for skolene, bedre rekruttering og bedre fagarbeidere, uttaler Søgaard fra BFO og OFT. Ser du for deg at vekslingsmodellen erstatter 2+2-modellen? Nei, jeg tror ikke denne modellen passer for alle elever. Noen er usikre på hvilke fag de vil velge og trenger lengre tid. På sikt ser vi for oss at halvparten av lærlingene i bygg- og anleggsbransjen kan rekrutteres fra vekslingsmodellen, sier Søgaard. Trenger nye fagarbeidere årlig De store endringene i arbeidsmarkedet innen bygg- og anleggsbransjen etter EUs østutvidelse i 2004 er noe av det som gjør det viktig å satse på lærlinger nå, hevder Søgaard. Siden den gang har det kommet polakker til Norge. I dag bor og jobber rundt her, de fleste i Oslo og Akershus. Under en femdel av de polske bygningsarbeiderne i Oslo har fast jobb i et norsk firma, ifølge forsker Jon Horgen Friberg fra Institutt for arbeids- > 15 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

16 Hovedsaken yrkesfag Hvis Philip Granhaug, Morten Tutvedt og Hannan Khokar fullfører til fagbrev, blir de tre av nye fagarbeidere bransjen trenger årlig. «Vi er positive til å prøve ut vekslingsmodellen.» Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundets sentralstyre livs- og velferdsforskning. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om polsk arbeidsinnvandring til Norge. Til Klassekampen sier Friberg at de polske arbeidsinnvandrerne leies inn midlertidig, blant annet gjennom bemanningsbyråer. Deler av arbeidslivet har tilpasset seg den nye situasjonen, med tilgang på billig og fleksibel arbeidskraft. De som tjener på at arbeidsinnvandrerne ikke lærer seg norsk og blir «for integrerte», er på mange måter arbeidsgiverne, sier Horgen Friberg til Klassekampen. Billig polsk arbeidskraft kan også fortrenge inntaket av lærlinger, medgir Søgaard. En rekke tiltak er gjennomført for å motvirke det. Blant annet sikring av minstelønn gjennom avtaler og vikarbyrådirektivet, krav til legitimasjon for bygningsarbeidere og en lærlingklausul som krever at bedrifter som tar inn lærlinger skal ha fortrinnsrett til kontrakter ved offentlige anbudsrunder. Men så lenge både privatkunder og firmaer kun etterspør pris og ikke er like opptatt av kvalitet, har vi et gråsvart marked. Prispresset fører også til at færre bedrifter er villige til å påta seg et opplæringsansvar, sier Søgaard. Vi må klare å utdanne norske fagarbeidere framover. Vi kan ikke basere næringen på innleid utenlandsk arbeidskraft. Hva skjer da når finanskrisen er over og polakkene reiser hjem? Bygg- og anleggsbransjen trenger nye fagarbeidere i året. Det betyr at vi også har et stort behov for lærlinger. Han mener utdanningsmyndighetene nå må ta dette på alvor. Programfaglærerne Trond Berg og Petter Mortenssen skal følge opp og undervise elevene ute i bedriftene. Vil akademiseringen til livs For bygg- og anleggsnæringen har det lenge vært en drøm å få tak i motiverte lærlinger tidlig og klare å holde på dem gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å bedre overgangen mellom andre og tredje år i videregående for yrkesfagelever, sa forsker Nils Vibe til Utdanning da Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) la fram sin siste evalueringsrapport. Han mener reformen har bidratt til en akademiseringstrend. Innen bygg- og anleggsteknikk er andelen som oppnår fagbrev redusert med 2 prosentpoeng etter innføringen av Kunnskapsløftet. Rapporten viser også at 90 prosent av elevene på studieforberedende har fulgt vanlig studieprogresjon. Av yrkesfagelevene er 30 prosent i lære, 20 prosent tar allmennfaglig påbygging og mellom 12 og 13 prosent går yrkesfaglig vg3 i skole. Byggenæringens landsforening (BNL) har vært en aktiv pådriver for å få til vekslingsmodellen. BNL har fått gjennomslag for at elever lærer mer og bedre når bedriftene knyttes tettere til fagutdanningen, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i BNL. Han hevder at statsminister Jens Stoltenberg omfavnet vekslingsmodellen på Bratteli-seminaret, arrangert av Arbeiderpartiet i januar i år. Arbeiderpartiet varsler at de vil sette inn nye tiltak for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Som en del av dette varsles mer yrkesretting av fellesfagene på de yrkesfaglige programmene, uten at kunnskapskravene reduseres. Det er svært positivt at kravene til kunnskap ikke skal nedprioriteres i fornyelsen av yrkesfagene, sier Leegaard. 16 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

17 Rasmus Vikhamar- Sandberg har fått lærerkontrakt hos Brødrene Tohje AS. Allerede på ungdomstrinnet visste han at han ville bli tømrer. Støtter vekslingsmodellen Med vekslingsmodellen gjør vi et forsøk på å opprettholde og øke inntaket av lærlinger, gjennom at vi har lyttet både til bedriftenes, lærernes og elevenes ønsker. Våre bedrifters klare tilbakemelding etter innføringen av Kunnskapsløftet er at elevene kan enda mindre fag enn før. Det skyldes blant annet færre og bredere utdanningsprogrammer. Også evalueringen av Kunnskapsløftet peker på de negative konsekvensene for yrkesfagene, påpeker han. Utdanningsforbundet positive Vi er positive til å prøve ut vekslingsmodellen, så lenge skolen får ha et overordnet ansvar for å ivareta det helhetlige perspektivet i opplæringen. For det er lærerne som har vurderingskompetansen, sier Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundets sentralstyre. Hun legger vekt på at elever som ikke ønsker å velge fagretning allerede det første året, må få mulighet til å ombestemme seg. Derfor mener hun det er viktig å beholde 2+2-modellen. Jeg er veldig opptatt av at det må finnes tilbud til de svake elevene. Det betyr at det også er viktig å beholde muligheten til å ta videregående trinn 3 i skole for dem som ikke får læreplass. Også Petter Høyland, avdelingsleder ved Ulsrud videregående skole og Utdanningsforbundets representant i Nasjonalt fagråd for bygg- og anleggsfagene er positiv til pilotprosjektet. Han er representant i prosjektledelsen for vekslingsmodellen. Jeg har stor tro på at kombinasjonen teori og praksis tidlig i utdanningsløpet er motiverende for mange elever. Det vi må få til nå, er en god organisering av lærernes arbeidstid som gjør at arbeidsbelastningen ikke blir for høy i perioder. Lærerne på Sogn er veldig dedikerte, men det er ikke meningen at de skal jobbe gratis, understreker Høyland, og legger til: På sikt håper jeg vi skal få tilbud om vekslingsmodellen her på Ulsrud også. Vekslingsmodellen Fireårig yrkesfagopplæring som testes ut på Sogn videregående skole. Avviker fra den tradisjonelle 2+2-modellen der elevene først er to år i skole og deretter to år i lære i bedrift. Elevene tegner lærekontrakt etter bare et halvt år på skolen. Deretter veksler opplæringen mellom skole og bedrift i resten av opplæringsløpet. Forsøket startet opp i september 2012 og skal vare i fire år. Lærekontrakter ble tegnet i januar i år. Skolen har opplæringsansvaret i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Staten tar inn færrest lærlinger Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innrømmer at det inngås for få lærekontrakter i statlig sektor. Kunnskapsministeren mener det er behov for flere læreplasser. Hun har uttalt at samfunnskontrakten som er inngått mellom myndighetene og en rekke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, er en viktig årsak til at antallet lærekontrakter i 2012 er litt høyere enn i De ferske lærlingtallene på Kunnskapsdepartementets nettsider viser imidlertid at 71 prosent av de nye lærekontraktene er opprettet i privat sektor. Kommunene står for rundt 17 prosent og statlig sektor kun for 6 prosent. Derfor opprettes det nå et statlig kontor som skal ha som oppgave å få fortgang i arbeidet med flere lærekontrakter i offentlig sektor. Per 1. november 2012 var det ifølge Utdanningsdirektoratet totalt primærsøkere til læreplass, men bare lærekontrakter var inngått. I bygg- og anleggsnæringen fikk 71 prosent av primærsøkerne lærekontrakt. Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er positiv til å prøve ut vekslingsmodellen: Høyre konstaterer at mange av dem som ender på påbygg, ikke gjør det av fri vilje, men tvinges til det på grunn av mangel på læreplass. Da er det her innsatsen må trappes opp. Vi har mangel på faglært arbeidskraft. Derfor må flest mulig yrkesfagelever bringes fram til fagbrev ved å stimulere til flere læreplasser ikke ved å flikke på påbyggingsåret. På dette punktet er Høyre helt på linje med Elevorganisasjonen. De understreker at elevene ikke etterlyser mer skole og teori, men mer opplæring i bedrift tidligere og mer praktisk læring. 17 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

18 Kort og godt «Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet.» Martin Luther King jr. ( ), baptistprest og borgerrettighetsforkjemper????? Matkurs ved Middelhavet Univat. Uke 38 fant nok et kurs sted, d Opp «Så nådde vi bunnen, igjen går det opad / igjen går det fremad mot lys og mot sol.» Fra «De mørkeste dage», ukjent forfatter, Finnmark 1915, gjengitt i «Viser i nord» (1983). FOTO: SXC Finnmark Går inn for universitetsby på vidda Rektor Jelena Porsanger ved Samisk høgskole i Kautokeino sier til Ságat.no at hun er svært glad for at Universitets- og høgskolerådet i Norge (UHR) mener Samisk høgskole bør utvikles til et urfolksuniversitet. Rådet skriver dette i sin høringsuttalelse til rapporten om Samisk høyere utdanning og forskning, som Butenschøn-utvalget har gjort for regjeringen. Utredningen begynte i 2010 og har vært på høring. I høringsuttalelsen fra UHR heter det at høgskolen bør vurderes utviklet til et globalt urfolksuniversitet, både for det samiske folk i Norge, Sverige, Finland og Russland, og for urfolk i andre deler av verden. Det at samisk høgskole har blitt synliggjort gjennom de siste 20 år, med kvalitetsutdannelse på et høyt nivå, har bidratt til at denne tanken har meldt seg, mener rektoren. Ideell verksemd Tre- og metallarbeid Statistikk Medlemsvekst i Målungdomen Kursdeltakar Firak Gudbrandsen skjer fylling til ei dør på kurs sommaren FOTO: Lær å skjere i tre og å smi Senter for Bygdekultur held i år for fyrste gong kurs for lærarar i kunst- og handverk i grunnskolen. Lærarane vil få inspirasjon og oppdatert kunnskap om tre- og metallarbeid med barn og ungdom. Senter for Bygdekultur held til på Hjerleid på Dovre, og er eigd av Norsk Kulturarv. For meir informasjon, sjå Norsk Målungdom passerte 1000 betalande medlemer under 26 år i Det utgjer ein vekst på over 25 prosent frå Etter gjennomgangen av medlemslister og kontingentbetalingar for 2012, ligg det førebelse talet an til å verta 1012 betalande medlemer under 26 år. Medlemstalet skal stadfestast av revisor seinare i vinter, ifylgje ei pressemelding frå Målungdomen. Studentenes levekår Ni av ti får studielån Ni av ti studenter mottar studiestøtte gjennom Lånekassen. Undersøkelsen «Levekår blant studenter 2010» ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) før jul. Den viser at Lånekassen er et helt sentralt virkemiddel for å gi studenter like muligheter til å ta høyere utdanning, samtidig som den viser at studiestøtten utgjør en noe mindre andel av studentenes disponible inntekter enn i 2005, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Brukte frimerke, prospektkort og telekort kan sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. ARKIVFOTO: HARALD WOLLEBÆK Ønskjer seg fleire frimerke Den ideelle verksemda Tubfrim, som samlar inn og sel brukte frimerke, prospektkort og telekort til inntekt for funksjonshemma barn og unge og i kampen mot tuberkulose, samarbeider no med dei fleste av landets kommunar. Over 300 kommunar har takka ja til gratis innsamlingskasse. Sjå for ei oversikt over desse. Dei fleste kommunar har plassert innsamlingskassa på Servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er no også på Fjesboka og har oppretta netthandel, men har enno ei utfordring i å skaffe nok frimerke til etterspørselen. Har du nokre liggande, kan dei sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. 18 UTDANNING nr. 3/8. februar 2013

19 Ut i verden Belgia Lærerstudenter mangler basiskunnskaper Tyskland Nei til dødstrøtte flyansatte «TODmüde», DØDStrøtt, står det på denne sovemasken. 22. januar sto European Cockpit Association (ECA) og European Transport Workers' Federation bak markeringer for mer sikkerhet og mot et forslag om at flyvere og kabinansatte kan jobbe over tolv timer i døgnet. ECA mener passasjerenes sikkerhet settes i fare og ber EU om å innføre begrensninger. Bildet er fra Frankfurt am Main. FOTO: FREDRIK VON ERICHSEN/DPA Ny forskning viser at et stort antall framtidige belgiske ungdomsskolelærere strever i fagene geografi, politikk og historie, skriver nyhetsbyrået Reuters. Blant sisteårsstudenter fant én av tre ikke USA på et kart, nesten halvparten visste ikke hvor Stillehavet ligger, og to av tre kjente ikke igjen den tidligere kinesiske partilederen Mao Zedong på et fotografi. Forskere ved Limburg katolske høgskole testet tusen studenter ved åtte lærerskoler i den flamske regionen. Studentene svarte på 114 spørsmål. Moldova Risikerer fengsel for russar-hets Det er reist tiltale mot ein lærar i Moldova etter at han i ein geografitime omtala russarar som okkupantar og at dei «driv berre med skit». Elevar filma utbrotet og la filmklippet ut på nettstaden Youtube. Læraren Viktor Kravtsjenko risikerer opptil tre års fengsel for å fyre opp under fiendskap mellom nasjonalitetar, meldar det moldovske nyhendebyrået Moldova-Novosti. LYDLEK LEKBASERT Nyhet! De norske språklydene/ språklydkombinasjonene Språklydstrening Artikulasjonstrening Leseforberedende aktiviteter 5 permer + diverse spillutstyr m/bl.a. fiskedam i plast Kop. or. Kun BM Samlet pris kr 4000,- + mva HISTORIE OG GEOGRAFI Forenklet opplegg. To nivå NORGESHISTORIE Tre permer Kop. or. Kun BM CD m/ elevoppg. PP presentasjoner Samlet pris kr 2800,- + mva. GEOGRAFI Norge og Norden + CD Europa + CD Verdensdelene + CD Kop. or. Kun BM CD m/ elevoppg. PP presentasjoner Kr 600,- pr. perm inkl. CD + mva. Nyhet! REPETERT LESING Effektiv lesemetode Repetert lesing ABC 1. og 2. trinn Repetert lesing og 4. trinn Repetert lesing trinn Oppgavemiks. Artikler artikler i 6 hefter U. trinn, vgs, voksne. Kop. or. BM og NN Pris kr 400,- pr. hefte Dersom digital versjon ønskes, kommer mva. i tillegg. JEG VIL LÆRE Å REGNE 1-5 Begynneropplæringen i matematikk POPULÆRE BØKER PÅ 1. TRINN Kr 50,- pr. bok. A5 format BM og NN ARBEID MED ORD Tlf: UTDANNING nr. 3/8. februar 2013

20 Min favorittlærer E leven Hvem Mette Hanekamhaug (25) Den yngste stortingsrepresentanten på Stortinget, sitter for Fremskrittspartiet. Medlem av Utdanningskomiteen. Foto: FrP Med naturlig disiplin Ifølge Mette Hanekamhaug ropte eller kjeftet favoritt læreren hennes aldri. I sju år delte hun og Marit Henden Kalhovd skolehverdagen på Sellanrå barneskole i Molde. tekst Kari Oliv vedvik L æreren Hvem Marit Henden Kalhovd tidligere lærer ved Sellanrå barneskole i Molde, nå pensjonist. For fire år siden la Marit Henden Kalhovd ned rødpennen og pensjonerte seg etter over 40 år som lærer. Når vi ringer henne hjemme i Molde og forteller at Mette Hanekamhaug har trukket henne frem som sin favorittlærer, jubler damen i andre enden: Fantastisk moro! Det er stor stas når elevene mine sier at jeg gjorde en god jobb, sier Kalhovd. Marit var streng og hadde disiplin, men vi oppfattet henne alltid som rettferdig. Mitt inntrykk er at alle i vår klasse trivdes på skolen og hadde det bra, forteller Mette Hanekamhaug. Da klassen feiret tiårsjubileum, fortalte en av Hanekamhaugs klassevenninner at hun nok hadde vært lærerens gullunge. Nei, sa en annen og en tredje av mine medelever. De hadde vært lærerens favoritt. Det vitner om hvor genial hun var som lærer: Hun fikk alle til å føle seg som en favoritt. Jeg følte også at Marit likte meg. Tenk så heldige vi var, som hadde en så flott lærer, sier stortingsrepresentanten til Utdanning over telefon. Hun ivrer for en bedre skole. Jeg sitter blant annet i Utdanningskomiteen og prøver å påvirke som best jeg kan, slik at flere skal få en god skolehverdag. Mine elever I løpet av årene som lærer var Kalhovd blant annet klasseforstander for fem klasser. De blir liksom «mine» elever. Jeg vet hvor mange bor og hva de gjør. Treffer jeg kjente, spør jeg alltid etter dem, sier læreren som underviste i de fleste fag. Når kjemien stemmer mellom klasse og lærer, er det en stor fordel å få følge dem over flere år. Dess mer man vet om klassen, dess bedre kan en tilpasse opplæringen slik at alle lærer, sier Kalhovd. Molde er en by der de fleste kjenner hverandre. Mine foreldre forteller at når de treffer Marit, 20 Utdanning nr. 3/8. februar 2013

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 173 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:3 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 «Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer