22 kv avgreining Kapstad, Bygstad

Transkript

1 22 kv avgreining Kapstad, Bygstad EL2-305 Bacheloroppgåve Forprosjekt Av Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje Avdeling for Ingeniør og Naturfag EL2-305 Bacheloroppgåve Vår 2015

2 REFERANSESIDE TITTEL FORPROSJEKTRAPPORT RAPPORTNR DATO 22 kv avgreining Kapstad, Bygstad PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER 22 kv avgreining Kapstad, Bygstad Open 21 pluss vedlegg FORFATTARAR Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje ANSVARLEGE RETTLEIARAR Kurt Gjesholm - Ansvarleg rettleiar Nils Westerheim - ansvarleg Joar Sande - Rettleiar OPPDRAGSGJEVAR Sunnfjord Energi AS SAMANDRAG Målet for oppgåva er å prosjektere avgreining av ei 1 km lang 22 kv kraftlinje på Kapstad i Bygstad. Rapporten skal vere mest mogeleg slik som den eit energiselskap ville ha utarbeidd før eit slikt prosjekt. I forprosjektet ser vi på forutsetningane våre for å gjennomføre oppgåva. Vi ser på budsjett, framdriftsplan, organisering og ei enkel risikoanalyse. et er utfordrande, men vi meiner det skal la seg gjennomføre. SUMMARY In this project we will make a detailed projectplan for an upgrade of a 1 km long 22 kv power summarization line in Kapstad, Bygstad. The report shall be set up the same way an authentic project report In from this an project, energy we company. aim to create here a project report as much as possible like the EiT energy company In the preliminary self would project have created we investigate the upgrading our ability to create such a report. We will set up a of budget, a 1 km a time long schedule, 22 kv line. an organization plan and a simple risk analysis. We believe the project will be challenging but possible to conduct. In EMNEORD this forprosjekrapporten we look at our assumptions will create a such a report. We set up EL2-305 a budget, Bacheloroppgåve, schedule, organization, 22 kv, Avgreining, framework Kapstad, Bygstad, Høgspent, Nettilknyting, and NetBas, a einkel netlin, risk. REN, Økonomisk tverrsnitt We believes the project will be challenging but feasible. side 2

3 Innhald 1 Samandrag Innleiing Bakgrunn Problemstilling Rammer Helse, miljø og tryggleik (HMT) gjennomføring Forslag til gjennomføring NetBas netlin REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Risikoanalyse Konklusjon Framdriftsplan Gantt-skjema Møteplan Milepæler Ressursplan Nettside Budsjett Organisering Referanseliste Figur og tabelliste Vedleggsliste side 3

4 1 Samandrag Dette er ein forprosjektrapport til bachelorprosjektet «22 kv avgreining Kapstad, Bygstad». Faget EL2-305 Bacheloroppgåve er hovudprosjektet ved HiSF, avdeling for ingeniør og naturfag, våren 2015 og tel 20 vekttal i bachelorgraden. Oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS skal oppgradere ei 1 km lang 22 kv linje for å knyte Selselva Kraft sitt nye småkraftverk på 5 MW produksjon (4,98 MW) til straumnettet. Hovudmålet vårt i prosjektet er å lage ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville ha laga ved ei slik oppgradering. Forprosjektet har vi brukt til å setje oss inn i dei mange formelle krava som blir sett ved ei slik utbygging. Vi har sett på forutsetningar og avgrensingar for å gjennomføre prosjektet. I hovudprosjektet skal vi vurdere fleire alternativ til linjeføring og velje og grunngje eit av dei. Frå oppgåveteksten: «Linja skal beregnes i NetBas eller tilsvarende program, NetLIN, REN- kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vurdering av Økonomisk tverrsnitt, Miljø, Risikoanalyse, Magnetfelt. Den skal prosjekterast etter FEF-2006 og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen miljøvernavd, Statens vegvesen». Gruppa har sett på økonomi, risikofaktorar, den gode rettleiinga vi får frå oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS og bakgrunnen til gruppemedlemane, og konkluderer med at prosjektet let seg realisere. side 4

5 2 Innleiing Dette er ein forprosjektrapport i faget Bacheloroppgåve EL2-305 ved Høgskulen Sogn og Fjordane, Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø. Faget gir 20 studiepoeng og forprosjektet varer omtrent 7 veker av prosjektperioden. et vi har valt er på oppdrag frå Sunnfjord Energi AS og heiter "22 kv avgreining Kapstad, Bygstad". et går ut på å lage plan og berekningar for framføring av 1 km 22 kv høgspentline eller -kabel. I forprosjektrapporten vil vi drøfte korleis prosjektet let seg gjennomføre. Vi vil også prøve å finne løysingar vi kan bruke, lage eit budsjett og lage ein framdriftsplan for prosjektet 2.1 Bakgrunn Vi kom i kontakt Sunnfjord Energi AS første gang i november leiar Sigvart Hatlestad er IT-lærling der. Han tok kontakt med dåverande nettsjef Oddvar Hatlem om det kunne vere aktuelt å ha ei oppgåve i samarbeid med Sunnfjord Energi. Det var det, og gruppa blei kontakta av Gunnar Vigdal, og etter ei møte med høgskulen, fekk gruppa nokre alternativ å velje mellom. I starten av januar valde prosjektgruppa oppgåve. Bakgrunnen for oppgåva er at Selselva Kraft skal bygge eit kraftverk som skal levere 5 MW produksjon (4,98 MW). Dei har fått konsesjon og er klar for bygging. Etter framdriftsplanen skal dei ha nettilknyting side 5

6 2.2 Problemstilling Høgspentnettet i området er ikkje dimensjonert for formålet og det må investeringar til før nettilknyting. Det skal lages nødvendig plan og berekning for framføring av 1 km 22 kv høgspentlinje (i dag 14 mastepunkt) eller -kabel. Fleire alternativ skal vurderast. Eit alternativ skal veljast og grunngjevast. Linja skal bereknast i NetBas eller tilsvarande program, netlin, REN- kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vurdering av Økonomisk tverrsnitt, Miljø, Risikoanalyse, Magnetfelt. Den skal prosjekterast etter FEF-2006 og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannens miljøvern avdeling og Statens vegvesen. Figur 1 nedanfor viser eit lite utklipp frå programmet NetBas. Figur 1 Utklipp frå NetBas side 6

7 3 Rammer 3.1 Helse, miljø og tryggleik (HMT) Vi gjennomfører prosjektet etter gjeldande lover og reglar for å oppretthalde ein god standard på arbeidet og eit trygt arbeidsmiljø. Hovudprosjektet skal prosjekterast etter FEF-2006 [4] og tilfredstille krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen si miljøvernavdeling og Statens vegvesen. I «FOR Forskrift om elektriske forsyningsanlegg» 1-1 står det:. 1-1 Formål. «Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier.» 3.2 gjennomføring Vi planlegg møte kvar 14. dag med heile styringsgruppa eller oftare etter behov. På kvart møte skal det leggast fram statusrapport for prosjektet så langt, og plan for arbeidet vidare. Det skal og skrivast innkalling og referat etter kvart møte. [2] I prosjektperioden skal vi lage ei prosjektbeskriving, forprosjektrapport, prosjektdagbok, prosjektplakat i pdf-format og sluttrapport. Vi skal og lage ei nettside tidleg i prosjektperioden der vi skal legge ut desse dokumenta. I tillegg vil nettsida innehalde oppdaterte nyhende og bilete frå prosjektet, oppdatert minst ein gong i veka. Linja skal bereknast i NetBas eller tilsvarande program. Dataprogrammet netlin gir plassering av mastepunkt og linjeprofilen i terrenget. For økonomiske berekningar i prosjektet vil vi nytte REN sin standard for kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vi må mellom anna vurdere økonomisk tverrsnitt, miljøpåverknad, gjere risikoanalyser og berekne magnetfeltet til dei ulike løysingane. side 7

8 4 Forslag til gjennomføring For å kunne løyse ei slik prosjekteringsoppgåve må gruppa sette seg inn i ulike prosjekteringsverktøy som kraftbransjen nyttar. Dei mest nytta dataverktøya er NetBas og netlin, men det er og andre verktøy som kjem godt med i slik prosjektering. Her nemner vi kort dei mest aktuelle. Opplæring og innføring i desse dataprogramma og det å setja oss inn i alle lover, reglar, normer og vedtekter om prosjektering i elektriske anlegg kjem til å bli største delen av hovudprosjektet. Det blir og sett opp forslag til korleis vi vil bruke dei. Det er også beskrive nokre ord generelt om desse. Også andre ting vi må ta hensyn til er tatt med her. 4.1 NetBas NetBas er eit GIS-basert (geografisk informasjon system [3]) som nettinformasjonssystem som gjev god anleggsdokumentasjon, støtte til effektiv planlegging og analysemodellar. Dette sentrale nettarkivet held orden på all den informasjonen om komponentar og anlegg som er relevant. Dette arkivet vil gi alle dei data som er nødvendig til nokre avanserte simulerings- og analyseverktøy. Resultatet av alle data vert presentert i grafar, kart og linediagram etter behov. Databasen i NetBas inneheld tekniske data om kraftliner, transformatorar, generatorar, kablar og kondensatorbatteri. I tillegg gir den data for produksjon og last under ulike last tilfelle. Den gjev deg også informasjon om kven som er konsesjonær og eigarar om enkelte anlegg, når det vart sett i drift, konsesjon, overføringsgrenser osv. Alle liner, transformatorstasjonar og kablar som finns i NetBas er geografisk stadfesta i kart i forskjellige målestokkar. Noko er også nøyaktig koordinatbestemt. Det er planar om at alt skal bli heilt nøyaktig. Ved ein kombinasjon av NetBas og GIS er det mulig å lage eit temakart over kraftsystemet. Det vart gjort første gong i Etter 2007 vert karta oppdatert kvart andre år. Desse karta er tilgjengelege for energiselskap og andre ved tenestelege behov. NVE har også digitalisert alle grenser mellom energiselskap. Dette gjer at det blir ein betre oversikt over kva løyve enkelte energiselskap har, det som også blir kalla områdekonsesjon. Dette er det laga et landskart på. [1] Det vi skal bruke NetBas til er å berekne lina. Vi må derfor ha kart over kor lina går, kor lang den er og kor avgreininga til nettet er. Dette for å få ei betre oversikt. NetBas er eit nyttig verktøy til slik bruk. NetBas samarbeider med REN om kostnadoverslag. Figur 3 viser dette. Oppdragsgjevar vil gi denne gruppa lisens og den nødvendige opplæringa som skal til for å gjennomføre dette prosjektet. side 8

9 4.2 netlin netlin er eit produkt for prosjektering av luftlinjeanlegg. Sjå figur 2 nedanfor som er eit illustrasjonsbilete [13]. Det skal dimensjonerast og byggast i samsvar med forskrifter som FEF2006, normer som NEK 445:2009 og vindnorm Det inneheld vindhastigheita for alle kommunane Norge. [7] Programmet er utvikla av HallingKonsult i samarbeid med REN AS [8]. netlin tek omsyn til at det er fleire forskrifter og reglar å forhalde seg til samtidig for å prosjektere eit luftlinjeanlegg. Ein treng god kunnskap om mekanikk, statikk og matematikk og dette er implementert i netlin. For å få tilgang til netlin må ein ha lisens frå REN. Dette er noko oppdragsgjevar Sunnfjord Energi AS vil gi oss. Det er laga fleire versjonar og den siste er versjon 3. I lista nedanfor er det ført opp ting som er i den nye versjonen. [6] All funksjonalitet er integrert i same dataprogram Det er innebygd ein grafisk terreng- og linjeprofil-design med ein roterbar tredimensjonal vising som erstattar alt som heiter AutoCAD Eksport av profildiagram til AutoCAD kompatible DXF-filer Betre stabilitet og kvalitet Ein framtidsretta plattform som opnar for nye funksjonsutvidingar Visuelt, moderne og intuitivt brukargrensesnitt Enkel installasjon og automatisk oppdatering via internett. Betre masteberekning Betre lineberekning Kompatibel med alle operativsystem, både 32 og 64-bits. Verktøyet vil bli veldig nyttig i det arbeidet prosjektgruppa har med tanke på å vurdere fleire alternativ for til dømes mastepunkt, lengde, antal etc. i henhold til forskriftene og regelverk som er lagt til grunn. netlin gjer det også lettare for prosjektgruppa å ta eit val av løysing vi kan anbefale. All opplæring og anna nødvendig hjelp til dette programmet vil Sunnfjord Energi gi gjennom heile prosjektperioden. Figur 2 Illustrasjonsbilete netlin side 9

10 4.3 REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet as (REN) [5] ligg i Bergen. Nedanfor står det nokre punkt generelt om selskapet. I selskapet blir det jobba med standarisering for bransjen. Standariseringa består av beskrivelser i form av RENblad innan prosjektering, vedlikehald, drift og montasje. Desse blada inneheld metodar som oppfyller FEF, FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) [10] Dette skal også beskrive beste praksis i bransjen som er tilgjengelig på [11] Det er 126 nettselskap som er medlem av REN. Dette omfattar samtlege distribusjonsselskap i landet. REN er eigd av 61 nettselskap. REN AS gir ut RENblad som rettleiing/sjekklister for kva som skal gjerast ved ulike tiltak i straumnettet. For vår del vil REN-blada "NR 2007 VER 3.2/2010 HS Luftnett prosjektering" [12] og "NR 8062 VER 2/2010 Nett felles Forprosjektering/prosjektering veiledning til sjekkliste" [12] danne grunnlaget for kva som skal utførast og korleis det skal utførast i prosjektet vårt. REN har og verktøy for kostnadsoverslag i forbindelse med prosjektering, noko som vil gi oss ein peikepinn om kostnadane til dei ulike alternativa våre. Dei tilbyr og sjekklister for samsvarserklæring for å forsikre oss om at prosjekteringa er i samsvar med lover, forskrifter og krav som blir sett til elektriske anlegg. Figur 3 viser ein samanheng mellom NetBas og REN-kostnadoverslag. [14] Figur 3 Illustrasjon mellom NetBas og REN-kostnadoverslag side 10

11 4.4 FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Dette er lova som styrer kva som er lov å gjere i straumnettet og korleis ting skal gjerast. Den blir grunnlaget for alle endringane gruppa ynskjer å gjere på "22 kv avgreining Kapstad, Bygstad". Utdrag frå lovteksten: [4] 1-1. Formål «Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier» Virkeområde «Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og lignende» 1-3. Hvem forskriften retter seg mot «Eier/driver av elektriske anlegg skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskriften. Den som forestår prosjektering, utførelse, endring, drift eller vedlikehold av elektriske anlegg, er ansvarlig for at anlegg som omfattes av aktiviteten er i samsvar med krav i forskriften». I tillegg må gruppa ta omsyn til ulike miljøkonsekvensar ved dei ulike alternativa og gjere ei risikoanalyse for gjennomføringa. Vi må berekne magnetfeltet rundt linja og sjå på utrekningar for økonomisk tverrsnitt. et må og tilfredstille krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen si miljøvernavdeling, Statens vegvesen og i størst grad også tilfredstille dei berørte grunneigarane sine ynskje om plassering. side 11

12 5 Risikoanalyse I prosjektet har vi gjort ei vurdering av risiko. Vi har estimert sannsynlegheitsgrad og konsekvensgrad for prosjektet, rangert frå 1-5, der 1 er lågast og 5 er høgst. I tabell 1 under er risikoen framstilt som produktet av sannsynlegheit og konsekvens. Tabell 1 Risikoanalyse Risiko Sannsynlegheit Konsekvens Risikoverdi Kommunikasjonssvikt Sjukdom For lita tid Økonomi Overarbeid Konflikt med bedrift Intern konflikt Kollisjon med andre fag/arbeid PC havari Nettilgang Tiltak for å halde dei kritiske risikofaktorane under kontroll: Kommunikasjonssvikt: gruppa har faste kontortider på skulen alle kvardagar for å sikre god og hyppig kommunikasjon mellom gruppemedlemane. Dette gjer det og enkelt å søke hjelp på skulen. Gruppa nyttar Dropbox for utveksling av dokument, samt e-post og anna elektronisk kommunikasjon. Sjukdom: Sjukefråvær er vanskeleg å forutsjå og eit lengre sjukefråvær kan ramme gruppa hardt sidan vi berre er to. For å avgrense skadeverknadane eit eventuelt sjukefråvær kan påføre oss har begge tilgang til alle filer og dokument i prosjektet. For lita tid: et er omfattande og gruppa har lite erfaring med å anslå tidsbruk på større elektroprosjekt. For å kompensere for dette vil gruppa legge inn god slakk undervegs. Økonomi: gruppa og Sunnfjord Energi AS vil i løpet av forprosjektperioden inngå ei skriftleg samarbeidsavtale. Det viktigaste økonomiske bidraget inn i prosjektet er Sunnfjord Energi AS si sponsing av rettleiarar og tilgang til nødvendig programvare. Ut over dette ser gruppa berre for seg mindre utgifter i samband med synfaring av traseen på Kapstad i Bygstad. side 12

13 Overarbeid: For å unngå periodar med overarbeid er det viktig å arbeide jamt i heile prosjektperioden. Planlegging og arbeidsfordeling blir og viktig for å unngå arbeidstoppar og eventuelt påfølgande misnøye og konflikt i gruppa. Konflikt med bedrift: For å unngå konflikt med oppdragsgjevar er det viktig med god kommunikasjon og planlegging. Gruppa er spesielt innstilt på å tilpasse oss oppdragsgjevar sine tidspunkt for synfaring i Bygstad og opplæring på ulike dataprogram. Intern konflikt: Ueinigheit mellom gruppemedlemmer om tidspunkt, framdrift, arbeidsfordeling og val av løysingar kan oppstå. Sidan gruppemedlemene etter kvart kjenner kvarandre godt, og begge er svært klare på målet om å lage ein god rapport, ser vi ikkje på dette som noko stort eller langvarig problem. Kollisjon med andre fag/arbeid: For å unngå kollisjon med andre fag/arbeid/interesser har gruppa sett opp eigen timeplan for prosjektet. Timeplanen inneheld både tidspunkt gruppa er samla og tidspunkt gruppemedlemene arbeider kvar for seg. Slik blir det enkelt å ha oversikt over kor mange timar vi må bruke kvar veke og vi har sett av fast tid til prosjektarbeidet i løpet av veka. Det blir og enkelt å gjere endringar. PC havari: For å eliminere tekniske problem, som t.d. havari på ein av pc ane våre, har gruppa lagra datafilene i Dropbox i tillegg til kopi på kvar vår pc. Dette bør sikre oss godt mot slike problem. Nettilgang: Med Dropbox som utvekslingsverktøy har gruppa gjort seg avhengig av nettilgang for å kunne utveksle datafiler. Sidan både skulenettverket og dei to nettleverandørane vi nyttar privat har god oppetid ser vi ikkje på dette som noko stort problem. Gruppa har og tilgang på mobilt breiband som kan nyttast som reserveløysing i verste fall. Gruppa ser difor ikkje på nettilgang som noko stort problem. side 13

14 6 Konklusjon Målet med forprosjektet var å få ein oversikt over omfanget av eit slikt prosjekt, og ut frå dette planlegge framdrifta og finne ut om det var mogleg å gjennomføre prosjektet, på den tida som er oppgitt i retningslinjene for bacheloroppgåver. Vi har og sett på økonomien i gjennomføringa av prosjektet, laga "timeplan" for semesteret og sett opp gantt-skjema for gjennomføring av prosjektet på tid. Gruppa har i løpet av forprosjektet lagt grunnlaget for å arbeida vidare med prosjektet "22 kv avgreining Kapstad, Bygstad". Forprosjektet har gjort oss meir samansveisa som gruppe og i lag med støttespelarane vår i Sunnfjord Energi AS og på Høgskulen i Sogn og Fjordane meiner vi oss klar til å ta fatt på hovudoppgåva. tittel: "22 kv avgreining Kapstad, Bygstad" Hovudmål Det skal utarbeidast ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville laga i ein slik situasjon. Rapporten skal innehalde ulike alternativ, forslag til løysingar. Kostnader ved dei ulike alternativ og løysingar. Konklusjon på val av løysing ut frå dette. Forprosjekt: Avklare ulike løysingar Velje kva problemstillingar vi vil sjå nærare på i hovudprosjektet. Hovudprosjekt: Avklare ulike tekniske løysingar på dei ulike problema. Utgreie konsekvensar ved val av ulike tekniske løysingar. Greie ut om HMS-løysingar. Naturinngrep. Økonomiske konsekvensar. Framtidig drift og vedlikehald. Lære NetBas. Gjere ei risikoanalyse. Sette oss inn diverse forskrifter og krav. MS Project. Nettside. side 14

15 7 Framdriftsplan 7.1 Gantt-skjema Vi viser til vedlegg 1 for ein utfyllande plan. Timar som vi brukar blir registrert i eit eige excel-dokument. Det blir lagt fram i sluttrapporten, også som eit vedlegg. 7.2 Møteplan Det er planlagt at prosjektgruppa skal ha eit statusmøte kvar 14. dag. Styringsgruppa blir innkalla om nødvendig. Første møte blir fredag 30. januar med styringsgruppa. Det er bestemt at prosjektgruppemøte blir om måndagane. I løpet av prosjektperioden kan det vere behov for ekstraordinære møter. Det blir bestemt fortløpande. Tabell 2 viser møteplanen. Tabell 2 Møteplan Veke 5 Fredag Veke 8 Måndag Veke 10 Måndag Veke 12 Måndag Veke 14 Måndag Veke 16 Måndag Veke 18 Måndag Veke 20 Måndag Milepæler Måndag start Fredag Innlevering av prosjektbeskriving Fredag Innlevering av forprosjektrapport Onsdag Midtvegspresentasjon Fredag Innlevering av sluttrapport Tysdag Plakat Torsdag Presentasjon Fredag Nettsida ferdigstilt. Opprydding på Linus ferdig side 15

16 7.4 Ressursplan Sidan ein av dei to gruppemedlemmane er IT-lærling på Sunnfjord Energi AS i 80 % stilling, må vi ta omsyn til det. Ressursplanen blir difor litt oppstykka, og det vil også bli noko helgearbeid. Vi har difor sett opp ein timeplan i tabell 3. Tabell 3 Timeplan Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ove Ove Jobb S Ove Ove Ove Ove Sigvart Sigvart Ove Ove Sigvart Sigvart Ove Ove Ove Ove Ove Ove Sigvart Sigvart Ove Ove Sigvart Sigvart Matpause Matpause Matpause Matpause Matpause Matpause Matpause Sigvart Sigvart side 16

17 7.5 Nettside Etter at forprosjektperioden er over, blir det oppretta ei nettside for prosjekt. Den vil innehalde oppdaterte nyheiter om framdrift. Den vil bli oppdatert ein gong i veka. Nettsida vil også innehalde informasjon om prosjektet, bilete og informasjon om gruppemedlemmane. Viktige dokument for prosjektet vil også bli lagt ut. Oppdragsgjevar vil godkjenne alt som blir lagt ut, sidan det kan vere begrensing på kva som kan offentleggjerast. Adressa for sida vil gruppa kome tilbake til. 8 Budsjett I prosjektet vil Sunnfjord Energi dekke dei fleste utgiftpostane. Det inngår i prosjektavtalen, som blir lagt ved som vedlegg 3, når den er underskriven på neste møte med styringsgruppa. Dei største utgiftene blir tilgang til programvare slik som NetBas, MS Project og REN. Ei eventuell synfaring ligg under posten reisekostnader. Det er ikkje sett opp noko beløp på desse kostnadane, men dei er betydelege. Tabell 4 nedanfor syner eit forenkla budsjett. Det vil bli tatt atterhald om endringar. Tabell 4 Budsjett Beskrivelse Sum Dekkast av oppdragsgjevar Lisens NetBas X Lisens MS Project X REN tilgang X Reisekostnader 200 Papir og utskriftskostnader Andre kostnader SUM 350 side 17

18 9 Organisering Figur 4 Organisasjonskart Figur 4 viser eit organisasjonskart for prosjektet. gruppa består av Sigvart Hatlestad som prosjektleiar og Ove Ingvar Feidje som er gruppemedlem. Styringsgruppa er samansett av ansvarleg rettleiar Kurt Gjesholm hos oppdragsgjevar Sunnfjord Energi AS, prosjektansvarleg Nils Westerheim og rettleiar Joar Sande, begge ved HISF. side 18

19 10 Referanseliste 1. nve.no: [Internett], Sande, Joar: , «Rammer for HO2-300 Bacheloroppgåve 2015» HiSF, [Internett], GIS: [Internett], FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, (utdrag frå lovteksten), [Internett], REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet REN-blad, [Internett], netlin: [Internett], Tufekcic, Zvonko: Nytt netlin program. REN AS. [Internett], HallingKonsult: [Internett], Sande, Joar: , "OR2-305 Bacheloroppgåve handbok" HiSF, [Internett], * 10. Nelfo: [Internett], REN: [Internett], REN-blad: [Internett], * 13. HallingKonsult 2: [Internett], Storset, Kjetil: NetBas integrasjon med REN prosjektsystem. Powel, [Internett], side 19

20 11 Figur og tabelliste Figur 1 Utklipp frå NetBas... 6 Figur 2 Illustrasjonsbilete netlin... 9 Figur 3 Illustrasjon mellom NetBas og REN-kostnadoverslag Figur 4 Organisasjonskart Tabell 1 Risikoanalyse Tabell 2 Møteplan Tabell 3 Timeplan Tabell 4 Budsjett side 20

21 12 Vedleggsliste 1. Gantt-skjema 2. beskrivelse 3. avtale side 21