Prosjektplan gode samarbeidsmodeller i Fjell Prosjektplan Gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020

Transkript

1 Prosjektplan gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020 Prosjektplan Gode samarbeidsmodeller i Fjell Juni 2015

2 1. MANDAT, RAMMER OG ORGANISERING 3 2. MÅL Resultatmål Drivere 6 3. OMFANG OG AVGRENSNING Omfang Avgrensning 7 4. ORGANISERING Organisasjonskart/prosjektmodell Roller, ansvar og myndighet Rutiner for prosjektarkiv og dokumentasjon, rapporteringsrutiner 9 5. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Beslutningspunkter Oppfølging 9 6. KVALITETSSIKRING GJENNOMFØRING ØKONOMI KONTRAKTER OG AVTALER REFERANSEDOKUMENTER 12 Vedlegg 1 Kompetanseheving 13 Vedlegg 2 Foreldrehjelpen 16 Vedlegg 3 Pedagogisk leder nettverk 19 Vedlegg 4 Felles innsats for psykososialt læringsmiljø 20 Vedlegg 5 Depresjonsmestringskurs på ungdomstrinnet 21 Vedlegg 6 Strukturert begrepslæring 22 Vedlegg 7 Invitasjon til å delta i referansegruppe

3 1. MANDAT, RAMMER OG ORGANISERING Prosjektet TU1, Gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene som jobber helsefremmende for barn og unge er et delprosjekt innen Fjell mot en bedre fremtid. Den politiske styringsgruppen for Fjell 2020 har vedtatt at innsatsen på Fjell skal rettes inn mot barn og unge, for derigjennom å nå de voksne. Fokuset i dette delprosjektet er utvikling av tjenestenes mulighet for å samarbeide om tidlig innsats for å fremme barn og unges psykiske helse, samt skape lettere tilgjengelighet til hjelpetjenester for foreldre og ansatte i bydelen. Prosjektet har bakgrunn i levekårsutviklingen på Fjell og skolenes opplevde utfordringer. Fjell og Galterud skolers utfordringer er effektene av levekårsutfordringer knyttet til elevers fysiske og psykiske helse. Skolen har verken rett kompetanse eller rammer til å håndtere de utfordringene dette gir. Skolene har derfor ønsket seg et tverrfaglig prosjekt som ser på hvordan tjenestene kan samhandle bedre og bidra med følgende: innsats på et tidligere stadium flere lavterskeltilbud forebyggende arbeid Prosjektet arbeider ut fra et verdigrunnlag om at alle som jobber med barn og unge er potensielle forebyggere av psykiske vansker, mobbing og utenforskap. Det psykososiale læringsmiljøet er en av de viktigste læreforutsetningene. Videre er foreldre de primære forebyggerne, og tidlig innsats er et sentralt prinsipp i utformingen av forebyggende tiltak. Fjell 2020 har et folkehelseperspektiv, og god helse lages ikke i helsevesenet, men der folk lever sine liv. God helse produseres i familien, barnehagen, skolen og fritiden. Prosjektet baserer tiltakene på Folkehelseinstituttets 7 kilder til positiv psykisk helse: Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe og å være noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Fellesskap: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, og som vil passe på en når det trengs Mandat: Prosjektet skal utvikle et konsept som skal bidra til å fremme helse for barn unge og foreldre ut fra en helhetlig livssituasjon, og styrke barn og ungdoms oppvekstvilkår, og derigjennom læringsresultater. Dette søkes oppnådd gjennom metodeutvikling som gir skolene og barnehagene konkret handlingskompetanse og raskere tilgang til blant annet spisskompetanse ved behov. Metodene skal også sikre en lettere tilgjengelighet til tjenestene for barn og foreldre som sogner til skolene på Fjell

4 Organisering: Prosjekteier: Rådmannen Forankring: Arbeidet er forankret i politisk ledelse, rådmannens ledergruppe og Senter for oppvekst, skoler og barnehager. Styringsgruppe: Utdanningsdirektør, leder virksomhetsledere fra barnehagene og skolene på Fjell virksomhetsleder ved Senter for oppvekst Prosjektleder Fjell 2020 Arbeidsgruppe: Tverrfaglig og tverretatlig satt sammen, med representanter fra helsestasjon, barnehage, barneskole og ungdomsskole, PPT og kommunepsykolog. Rammer: Prosjektet har en tidsramme på 1,5 år. Innledende møter var på høsten Her ble prosjektplanen skissert. Prosjektleder og arbeidsgruppe kom på plass i januar Prosjektets aktive periode er Rammen er 200 % stillinger, fordelt mellom prosjektleder i 100% og fem 20% stillinger i arbeidsgruppen. Budsjett: Tiltak Gode samhandlingsmodeller Finansiering * Prosjektleder, kompetansemidler, Prosjektmidler (frikjøp av prosjektmedarbeidere, igangsetting av enkelttiltak, brukermedvirkning, diverse kostnader ift møter, informasjon) Statlige områdemidler *Prosjektet avsluttes i 2016, men finansieres med midler fra 2014/ Behovsanalyse og prosjektmandat Psykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe. De mest kostnadskrevende psykiske lidelsene kan forebygges. Forebygging er å satse på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak % av barn og unge mellom 3 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Det har vært foretatt flere spørreundersøkelser av tiendeklassinger i Drammen de senere år. Forebyggende Uteteams spørreundersøkelse i 2013 gav resultater som er bekymringsfulle med tanke på andelen tiendeklassinger som har psykiske vansker. 13, 6 prosent hadde kjent plutselig redsel uten noen åpenbar grunn. 23,1 prosent hadde følt seg ensom. 27,9 prosent hadde hatt søvnproblemer. 11,1 prosent hadde tenkt på å ta livet sitt. (Fafo rapport 2014:32) Fafos undersøkelse i forbindelse med rapporten Mangfoldskommunen Drammen 2014 konkluderte - 4 -

5 med følgende områder som kan føre til nedsatt psykisk helse hos barn og unge i Drammen: Levekårsutfordringer: Gjelder både ungdom med etnisk norsk bakgrunn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Vanskelige forhold i hjemmet dårlige levekår Språkutfordringer: Språkproblemer kan gjøre det vanskelig å klare seg på skolen Kravmentalitet, statusjag og trynefaktor: I den øvre delen av levekårsskalaen var ungdommenes utfordringer knyttet mer opp mot statusjag og trynefaktor. Store krav om å være vellykket og lett å falle igjennom hvis man ikke nådde opp. Prosjektet tar utgangspunkt i de utfordringene barnehagene og skolene på Fjell melder som hinder for å øke læringsresultatene. Vi har tre satsningsområder; kompetanseheving, metodeutvikling og lettere tilgjengelighet til støttetjenestene for barn og foreldre i bydelen. 2. MÅL Hovedmål: Forankre samarbeidsmodeller for tidlig innsats og forebyggende arbeid mellom skolene og barnehagene på Fjell og deres støttetjenester i Senter for oppvekst. Styringsparametre: Tiltakene eies av skolene, barnehagene og Senter for oppvekst etter endt prosjektperiode Tiltakene innlemmes i MRS-mål for barnehagene, skolene og Senter for oppvekst i 2016 Kvalitetsmål: Barnehagene og skolene skal sammen med støttetjenestene i Senter for oppvekst (Helse, Barnevern og PPT) arbeide tverrfaglig og forebyggende. Prosjektet skal utvikle skolens og barnehagens støttetjenester til å jobbe med forebyggende tiltak og lavterskeltilbud for barn og unge og deres foreldre. Prosjektet skal prøve ut et konsept med foreldreveiledning på lavterskel, «en dør inn». 2.3 Resultatmål Hvert resultatmål må ses i sammenheng med de ulike aktivitetene/tiltakene: 1. Kompetansehevingsprogram for alle ansatte i skoler og barnehager på Fjell, samt Senter for oppveksts ansatte som arbeider i bydelen (PPT, Forebyggende helse- og oppveksttjenester, Barnevern). Resultatmål: Ansatte, særlig lærere, barnehagelærere og pedagogiske medarbeidere får mental kapital og handlingskompetanse til tidlig innsats for positiv psykisk helse. 2. Foreldrehjelpen: Foreldreveiledning på lavterskel, prøve ut et konsept med «en dør inn» Resultatmål: Foreldre har rask og enkel tilgang til veiledning fra høyt kompetente fagpersoner. Familieteamet møter på skolens og barnehagens faste møtepunkter med PPT og Helsesøster. 3.Nye samarbeidsmodeller mellom tjenestene: Helsestasjon, barnehager, skoler, pedagogisk psykologisk tjeneste, skolehelsetjeneste og barnevern prøver ut nye måter og metoder i samarbeid for tidlig innsats

6 Dette kan søkes gjennom et utvalg tiltak som alle er evidensbasert: Pedagogisk leder nettverk : Samle pedagogiske ledere i nettverk sammen med støttetjenestene (PPT, helsesøster og barnevern) Resultatmål: Pedagogiske ledere har tilgang til fagpersoner innen psykisk helse. Faste møtepunkter med pedagogisk psykologisk rådgiver og helsesøster. Felles innsats for psykososialt læringsmiljø: kartlegging av læringsmiljøet og tiltak etter metodikk fra Læringsmiljøsenteret i Stavanger. PPT og helsesøster arbeider sammen med skolens ressursteam. Resultatmål: Tverrfaglig innsats med systemperspektiv, unngå unødvendig klientifisering av barn og ungdommer. Depresjonsmestringskurs: implementere evidensbasert metode, i form av kurs i stressmestring og mindfullness for ungdommer. Resultatmål: Forebygge depresjoner, bedre forutsetninger for å mestre skolegangen. Strukturert begrepslæring prøves ut på alle trinn på Fjell skole: Kompetanseheve lærere på forskningsbasert metodikk for å løfte språkferdighetene hos språksvake barn. Resultatmål: Øke samlet språklig kompetanse i elevgruppen på Fjell skole. Prosjektet implementerer metoden i lærerkollegiet. 2.4 Drivere Det er flere faktorer som vil påvirke måloppnåelse i prosjektet. Faglig begrunnede endringer som krever tidligere innsats i tjenester som allerede er presset på tid og ressurser krever en forpliktelse på alle ledelsesnivåer. Herunder nevnes derfor noen sentrale drivere: Tiltakenes forankring i ledelsen i de samarbeidende virksomhetene vil være avgjørende for å spre informasjon og implementere nye modeller for tverretatlig samarbeid. Prioritering av ressurser til forebyggende arbeid. Virksomhetenes evne til endringsledelse og implementeringsarbeid. 3. OMFANG OG AVGRENSNING 3.1. Omfang Fjell 2020 er opptatt av folkehelseperspektivet. Prosjektet vil jobbe for at alle ansatte i skoler og barnehager jobber forebyggende og helsefremmende. Prosjektets tiltak vil vise hvordan barnehagens og skolens støttetjenester som pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon og skolehelsetjeneste kan samarbeide for å komme tidlig inn og forebygge psykiske vansker. Prosjektet går derfor bredt ut for å få til et samarbeid om å skape trygge psykososiale læringsmiljø for alle barn og elever. Dersom prosjektets tiltak fungerer bra er det et ønske om å nedfelle samarbeidsmodellene i en handlingsveileder som kan overføres til andre barnehager og skoler

7 I tillegg til de nevnte tjenestene og virksomhetene, legger prosjektet opp til tiltak som fremmer samarbeid med kultur, frivillighet, idrettslagene og trossamfunnene. Målsetning med dette er å øke bydelens mentale kapital, dette at alle voksne har kompetanse på helsefremmende læringsmiljø og tidlig innsats for barn og familier i risiko. 3.2 Avgrensning Delprosjekt Gode samarbeidsmodeller er en del av det større folkehelse- og levekårsprosjektet Fjell Hovedprosjektet har målsetning om å bedre levekårene i Fjell bydel, og derigjennom påvirke barn og unges muligheter til å lykkes på skolen. Hovedprosjektet har blant annet mål om økte læringsresultater for elevene på Fjell og Galterud skoler. Gode samarbeidsmodeller ser at vårt delprosjekt også medvirker til å nå dette målet på sikt. Det er andre prosjekter og utviklingsarbeid i Drammen kommune som faglig og organisatorisk grenser opp mot prosjektets mandat. Prosjektet vil prøve ut modeller for innsats med et forebyggende perspektiv. Prosjektmandatet retter tjenesteutviklingen mot skolenes og barnehagenes område, samt lettere tilgjengelighet til spisskompetanse for foreldre og barn. Følgende prosjekter har overlappende nedslagsfelt til Gode samarbeidsmodeller: KS forbedringsteam, et tverretatlig prosjekt mellom Senter for Oppvekst, Senter for rusforebygging og Psykisk helse som skal utarbeide en handlingsveileder for god samhandling for unge med rus og psykiatri år. Bedre opplæring for alle, en tverrfaglig prosjektgruppe med Utviklingsbasen (Norges beste skole), virksomhetsledere fra skoler og barnehager, samt avdelingsleder for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og utdanningsdirektøren. Prosjektet har som oppgave å utarbeide et system som skal sikre tilpasset opplæring for mange og spesialundervisning for få. Prosjektet ser på skolenes praksis og utfordringer knyttet til ressursfordeling og tverrfaglig innsats innen spesialundervisning og elever med behov for tett oppfølging gjennom skolehverdagen. Det er normalt å være forskjellig, Prosjektgruppe med Utviklingsbasen (Norges beste barnehage), Senter for oppvekst og virksomhetsledere fra barnehagene som ser på tildelingsmodellen for spesialpedagogisk hjelp i barnehage og muligheter for å endre på denne og for å skape et fagmiljø for støttepedagogene som jobber i Drammen. Robust Drammen, Treparts-samarbeid mellom Senter for Oppvekst, Kirkens Bymisjon og Høyskolen i Buskerud og Vestfold om å opprette en walk-in klinikk for milde til moderate psykiske vansker, som skal fungere som en studentklinikk for høyskolens studenter på masterprogrammet i psykisk helsearbeid. Søknad om midler til å starte opp en slik klinikk ble sendt av gårde i april og er under behandling

8 4. ORGANISERING 4.1 Organisasjonskart/prosjektmodell Organiseringen av prosjektet TU1 er underlagt Hovedprosjektet Fjell 2020 og ser slik ut: 4.2 Roller, ansvar og myndighet TU.01 Styringsgruppen består av: Jan Sivert Jøsendal, Utdanningsdirektør Drammen kommune og styringsgruppeleder Arnstein Larsen, Rektor Fjell skole Hjørdis Trolsrud, konst. Virksomhetsleder i Senter for oppvekst, Drammen kommune Jan Dag Michalsen /Lillian Eilertsen, Rektor Galterud skole 4. ORGANISERING Parminder Kaur Bisal, prosjektleder Fjell Organisasjonskart/prosjektmodell Organiseringen av prosjektet TU1 er underlagt Hovedprosjektet Fjell 2020 og ser slik ut: Poli%sk styringsgruppe - Formannskapet Kommunaldirektør Utdanningsdirektør/ Helse og sosialdirektør Byutviklingsdirektør Daglig leder DKEF og utdanningsdirektør Fjell tjenesteutvikling Prosjekt TU1 Fjell 2020 Fysiske prosjekter, herunder OU- prosjektene Fjell sentrum og Fjell skole - Reguleringsplan Fjell byggeprosjekter - Skole, hall, barnehage mm. Diverse %ltak i regi av Fjell 2020 Prosjekt TU2 Arbeidsgruppen: Ragnhild Risholm, Prosjektleder 100%, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Jan Dag Michalsen, prosjektmedarbeider 20%, Galterud skole Aud 4.2 Risvik, Roller, Prosjektmedarbeider ansvar og myndighet 20%, Fjellhagen barnehage Trine Styringsgruppen Lise Brastad Hansen/Heidi består av: Solvang, 20% Fjell skole Linda Jan Moen/Ragnfrid Sivert Jøsendal, Utdanningsdirektør Gundersen 20%, Skolehelsetjenesten Drammen kommune og styringsgruppeleder Camilla Arnstein Freilem/Elisabeth Larsen, Rektor Fjell Pettersson skole 20% (januar mars 2015), Tiltakstjenester Hjørdis Trolsrud, konst. Virksomhetsleder i Senter for oppvekst, Drammen kommune Prosjektleder Jan Dag Michalsen har ansvar /Lillian for utarbeidelse Eilertsen, Rektor av prosjektplan, Galterud skole justering av prosjektplan, daglig drift av tiltakene Parminder og koordinering Kaur Bisal, prosjektleder av arbeidsgruppen. Fjell 2020 Prosjektansvarlig er Virksomhetsleder i Senter for Oppvekst, Hjørdis Trolsrud. Arbeidsgruppen: Ragnhild Risholm, Prosjektleder 100%, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Jan Dag Michalsen, prosjektmedarbeider 20%, Galterud skole Aud Risvik, Prosjektmedarbeider 20%, Fjellhagen barnehage Trine Lise Brastad Hansen/Heidi Solvang, 20% Fjell skole Linda Moen/Ragnfrid Gundersen 20%, Skolehelsetjenesten Camilla Freilem 20% (januar mars 2015), Tiltakstjenester Prosjektleder har ansvar for utarbeidelse av prosjektplan, justering av prosjektplan, daglig drift av tiltakene og koordinering av arbeidsgruppen

9 4.3 Rutiner for prosjektarkiv og dokumentasjon, rapporteringsrutiner Arbeidsgruppen lagrer all dokumentasjon i en egen mappe på internettområdet til Drammen kommunes ansatte. F:\Drammen\DK Felles\Fjell 2020\Delprosjekt- Utvikle samarbeidsmodeller 5. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 5.1 Beslutningspunkter Prosjektet skal ha to styringsgruppemøter i halvåret. Styringsgruppen behandler saker av prinsipiell art slik som justering av mandat og satsningsområdene og større økonomiske beslutninger Styringsgruppemøter: September 2015 Desember 2015 Mars Juni Styringsgrunnlag/dokumentasjon: Prosjektplan, budsjett, stillingsutlystninger, søknad om å samarbeidsavtale rundt Foreldrehjelpen ang. journalsystem og andre praktiske forhold. Resultater og underveisvurdering av tiltakene Referansegruppens innspill Evaluering av samtlige tiltak Prosjektrapport 5.2 Oppfølging Prosjektleder har faste statusmøter med virksomhetsleder og avdelingsledere i Senter for oppvekst. Krav til dokumentasjon er de grunnlagsdokumenter virksomhetsleder behøver for å disponere Senter for oppveksts ressurser inn i prosjektet. Tiltak Oppstart Avslutning Ansvar Kick Off Prosjektgruppen Strukturert begrepstrening på Fjell skole Fjell skole, Fjellteam PPT og Prosjektgrupppen - 9 -

10 Foreldrehjelpen Når ansettelse er gjort Varighet er 12.mnd 200% psykologer, foreldreveiledere i engasjement Psykososialt læringsmiljø August 2015 Juni 2016 Skole og PPT Depresjonsmestring September 2015 Juni 2016 Bemannes av Foreldrehjelpen Pedagogisk leder nettverk Kompetanseheving på barnehagenes personalmøter Kompetanseheving i skolenes fellestid Oktober 2015 April 2016 Prosjektgruppen, barnehagene på Fjell, helsestasjon og barnevern September 2015 April 2016 Prosjektgruppen, eksterne fagpersoner August 2015 Juni 2016 Prosjektgruppen, eksterne fagpersoner 6. KVALITETSSIKRING Det opprettes en referansegruppe med fagpersoner, brukere, foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere. Se invitasjon til deltagelse i referansegruppe i vedleggskapittel. Planlagt samling i oktober GJENNOMFØRING Metode Initieringsfasen, våren 2015, har bestått av kartlegging, intern kompetanseheving i prosjektgruppen og erfaringsutveksling med andre kommuner, samarbeid med prosjekter med tilstøtende mandat til Gode samarbeidsmodeller. Våren 2015 har også vært en planleggingsfase, hvor tiltak er utformet i samarbeid med virksomhetene og kommunale kompetansemiljøer. Implementeringsfasen, skoleåret 2015/2016. Gjennomføring av planlagte tiltak, se milepælsplan. Videreføring av implementering basert på en evaluering av kostnad, effekt og bærekraftighet, skoleåret 2016/2017 Møter Arbeidsgruppen har ukentlige møter Styringsgruppen har inntil to møter i halvåret Referansegruppen med fagpersoner og brukere er planlagt å ha ett møte i halvåret Aktiviteter: Merk: Alle tiltak er beskrevet i egne vedlegg. Se vedleggskapittel

11 8. ØKONOMI Post Spesifisering: 2015/2016 Prosjektleder Frikjøp av stillinger 100% stilling fra januar 2015 til juni 2016 Prosjektgruppen fem 20% stillinger fra januar 2015 til juni 2016 Foreldrehjelpen og depresjonsmestring 200% stilling i 12.mnd Igangsetting av enkelttiltak Brukermedvirkning Diverse kostnader, møter info, Møtemat Grafisk senter Kompetansemidler Kurs Eksterne foredragsholdere Sum KONTRAKTER OG AVTALER Det er inngått avtale med virksomhetene om frikjøp av stillinger. Prosjektleder er frikjøpt 100% og de fem medlemmene i arbeidsgruppen er frikjøpt i 20% stillinger. Det vil også bli tegnet kontrakt om tre stk engasjement for de som skal bemanne tiltakene Foreldrehjelpen og Depresjonsmestringskurs, to i til sammen 200% i 12 måneder

12 10. REFERANSEDOKUMENTER Stortingsmelding 18 ( ) Læring og fellesskap NOU 2015:2, Å høre til (Djupedalsutvalget) NIBR rapport 2009:24, Evaluering av storbysatsningen i psykisk helse Presentasjon av levekårsundersøkelsen på sone, Drammen kommune, 2014 Rapport 2011:1 Bedre føre var, Folkehelseinstituttet Tidlig inn- veileder, Drammen kommune 2014 Mangfoldskommunen Drammen, FAFO rapport, 2014:32 Veileder for psykisk helsearbeid i kommunen, Sosial og helsedirektoratet, 2007 Skolevegring veileder, Drammen kommune, 2010 Psykisk helse i Osloskolene, ressursperm, 2010 God oversikt en forutsetning for god folkehelse, veileder fra Helsedirektoratet, 2013 Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner, Drammen kommune

13 Vedlegg 1 Kompetanseheving Prosjektplan gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020 Bakgrunn: Prosjektgruppen har gjort en analyse av de behov som har fremkommet i kartleggingsfasen våren Vi har vært i dialog med alle lederteamene i barnehagene på Fjell, Fjell skole, Galterud skole og Fjell helsestasjon, samt andre samarbeidspartnere. Analysen viser at det er et sterkt ønske om mer kunnskap og informasjon på området forebyggende tiltak innen psykisk helse og helsefremmende læringsmiljø, samt samarbeidsmuligheter. Tiltak: Kompetanseheving for ansatte som jobber med barn og unge i barnehager, skoler, helsestasjon, PPT og Barnevern 12.august, Kick off for alle ansatte i bydelen, Senter for oppvekst, ledelsenivå i kommunen Ped.leder nettverk for alle pedagogiske ledere i barnehagene, samt PPT, Helsesøster og muligens andre aktuelle samarbeidspartnere gjennomføres rundt hver 6. uke gjennom skoleåret 2015/2016. Kompetanseheving for skolene gjennomføres på den enkelte skole i fellestiden og den enkelte barnehage på personalmøtene, en økt høsten 2015 og en økt våren 2016 Innhold: Helsefremmende arbeid i skoler og barnehager, hvordan forebygge psykiske vansker og skape trygge psykososiale læringsmiljø. Kunnskapsformidling av nyere forskning innen fagfeltet risiko, utsatthet og barns sosiale og mentale utvikling. Fokus på de egenskaper barn må ha for å klare skolegangen selvregulering, evne til samarbeid, sosial kompetanse og planleggingsevne. Hvordan kan pedagoger tilpasse barnehage og skolehverdagen til elever som strever med psykiske vansker? Formidling av oppdatert evidensbasert forskning og konkret handlingskompetanse er styrende for valg av temaer her. Se vedlagt oversikt over utkastet til samlinger nedenfor. Fjell 2020, Kompetansenettverk 2015/2016: Målet med samlingene er økt kunnskap om hva som gir god psykisk helse, hvordan arbeide med et helsefremmende læringsmiljø og hvordan sette inn tiltak for å forebygge psykiske vansker hos barn og unge. Tiltakene er delt inn i kompetansenettverk for alle som jobber i skole og barnehage, pedagogisk ledernettverk, ledernettverk og fagdager

14 Dato Tidspunkt Hva Tema Deltagere Kick off Informasjon Alle ansatte i barnehager om delprosjekt og skoler, Senter for Fjell 2020 og oppvekst og ledelsenivået Innledning v/lene i kommunen Berggraf: Godt nok, psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Arne Holte,ass.dir Folkehelseinstituttet: Barn er bedre enn bank og børs Infomøte om Fjell skole og PPTs Språk-samarbeid skoleåret 2015/2016 Opplæring for å innføre begrepslæring på alle trinn v/ppt Ledelse og lærere på Fjell skole, PPT September/ Ettemiddagstid Personalmøter i Oppstart Alle ansatte i oktober 1,5 time på barnehagene helsefremmende barnehagene 2015 barnehagenes arbeid i personalmøter barnehagen, god psykisk helse Galterud Kompetansenettverk Helsefremmende Ansatte på Galterud, skole, en for skole arbeid i skolen, Forebyggende helse og fellestid i kartlegging oppveksttjenester, PPT oktober av sosiale og emosjonelle vansker Fjell skole, Kompetansenettverk Strukturert Ansatte på Fjell skole en fellestid i for skole begrepsopplæring oktober og psykisk helse Ledernettverk Krasj-kurs i endringseldelse med forebygging som kjernekomponent i endringen Ledere i virksomhetene i bydelen og teamleder i PPT, Helsestasjon, barnevern

15 Ped.leder nettverk Helsefremmende arbeid i barnehagen, kartlegging av sosiale og emosjonelle vansker Ped.leder nettverk Være sammen og endringsledelse hvordan går implementeringen?? Skolenes Kompetansenettverk Hvordan voksenrollen fellestid i februar for skole og klasse/ gruppeledelse kan forebygge utenforskap, angst og depresjon hos barn og unge? Fjell skole, 13, Kompetansenettverk Strukturert en fellestid i for skole begrepslæring og oktober psykisk helse Ped.leder nettverk Selvregulering og emosjonsregulering i lys av nyere hjerneforskning. Hvordan kan vi forstå barn som utagerer eller innagerer Barnehagenes Ettermiddagstid, Barnehagenes Case-drøftinger, personalmøter 1 time personalmøte forberedelse til dialogkonferanse med barnevernet Ped.leder nettverk Tverrfaglig samarbeid i lys eller ly av taushetsplikten dialogkonferanse med Barnevernet i Drammen Sommeravslutning i Tema kommer senere. Galterudhallen Pedagogiske ledere i barnehagene på Fjell, Helsestasjon, PPT Pedagogiske ledere i barnehagene på Fjell, Helsestasjon, PPT Alle ansatte på Galterud Ansatte på Fjell skole Pedagogiske ledere i barnehagene på Fjell, Helsestasjon, PPT Barnehagenes personal Styrere og Pedagogiske ledere i barnehagene på Fjell, Helsestasjon, PPT og barnevernet Alle ansatte i barnehager og skoler, Forebyggende helse og oppveksttjenester, PPT, barnevernet m.fl

16 Vedlegg 2 Foreldrehjelpen Foreldreveiledning på lavterskel - Foreldrehjelpen Bakgrunn: Under kartleggingssamtaler med virksomhetene og samarbeidspartnere kommer det frem at foreldreveiledning er et stort behov, i alle aldersgrupper. Lavterskeltilbud er ikke godt nok utbygget per i dag (ref. inn døren til barnevernet for å få tilbud i ICDP-gruppe) Foreldreveiledning på lavterskel i bydelen bør tilbys. Det er mange evidensbaserte funn som bekrefter effekten av et slikt tilbud. Kan samkjøres med utprøving av nærmiljøkontoret på bydelshuset på Fjell. Vil i praksis kunne bli et tilbud etter Familiens hus- modell/familiesenter, noe Folkehelseinstituttet anbefaler kommunene å satse på (Rapport:Bedre føre var, 2011). Kartlegging: Vi har vært i kontakt med Larvik kommune. Kommunen har organisert seg med 5 familiesentre som har tilbudene helsestasjon (barselgrupper/mor-barn grupper) og åpen barnehage med mer. Man driver i tillegg grupper på familiesentrene, f.eks. for barn av foreldre som har skilt lag, sisterhood og annen familierettet aktivitet. Tilbudet kan variere noe mellom de forskjellige familiesentrene. Man har tverrfaglige sammensatte familieråd der mer sammensatte vansker kan drøftes. Har der det åpent for at foreldre, skole, fastleger el. kan ta kontakt. Man har tilbud om Home Start. Kommunen er pt under en større omorganisering, og vi får opplyst at det er en del som foreløpig ikke er landet, men at de vil beholde strukturen med familiesentre. Oslo kommune, bydel Ullern har også et familiens hus, som er en møteplass for foreldre og barn med mange av de samme tilbudene som i Larvik med en vri. Det gjelder blant annet helsekontroll ved 9 måneder (helsesøstrene møter foreldrene på familiens hus for denne kontrollen), mor-barn/ barselgrupper, åpen barnehage. Her skjer barnekulturelle tilstelninger, og familiens hus benyttes av mange flere av bydelens innbyggere enn de som også mottar foreldreveiledning. I Ullern tilbys følgende veiledning til foreldre gjennom familiens hus: Foreldrehjelpen: Samtaletilbud hvor foreldre kan ta opp store og små utfordringer knyttet til samspill med barn. Forum for råd og veiledning: Tverrfaglig veiledning for foreldre, ungdom og fagpersoner. ICDP: Gruppetilbud hvor man diskuterer barneoppdragelse og positivt samspill. Disse tre tilbudene er alle lavterskel, det holder å henvende seg muntlig eller på e-post, det føres ikke journal og hjelpen kan ofte gis umiddelbart. Familiens hus bemannes av 2,5 stillinger og har eksistert med nåværende tilbud siden Lørenskog kommune som har langvarig erfaring med lavterskeltilbud (Kommunepsykolog siden 1985) og har en psykisk helseteam som arbeider med forebygging, samt behandling av lette til moderate lidelser. Vi har vært på befaring i Lørenskog og de forteller at henvisningene til Barne- og ungdomspsykiatrien i Lørenskog kommune er betydelig lavere (1,4%) enn for nabokommunene som ikke har et slikt tilbud (5-6%). Det er flere kommuner som har varianter av familiesentre, familiens hus osv. Erfaringene synes å være at dette er en god innfallsvinkel til lavterskelarbeid. Alle foreldre kommer til helsestasjonen, og med det har de kommet inn på den arenaen der hjelpen gis. Viser også til Folkehelseinstituttets anbefaling om foreldreveiledning på lavterskel i kommunene. Forslag: Foreldrehjelpen Foreldrehjelpen er et gratis lavterskeltilbud som tilbyr hjelp til familier med barn og ungdom i alderen 0-18 år i Fjell bydel

17 Metode: Foreldre ringer selv etter å ha hørt om hjelpen av venner/helsestasjon/skole/barnehage m.m. Den som svarer på telefonhenvendelsen noterer telefonnummer til oppringer, innhenter kort informasjon, tar opp med kollega, finner aktuell dato som begge kan (alltid 2 stk. i samtalene) og ringer tilbake og avtaler møte. Møtene går over 90 minutter. Det tilbys flere møter ved behov. Det er alminnelig problematikk som tas i mot. Dersom det oppleves som mer alvorlig blir de rådet/hjulpet videre i systemet. Det lages ikke sak av henvendelsen og det føres kun korte arbeidsnotater. Helsestasjonens HS-PRO kan benyttes til å føre en kort journal. Familieteamet fokuserer på foreldrenes egne ressurser, og ikke på feil og mangler. I veiledningen drøftes det foreldrene selv tar opp. Veilederne fokuserer på et par temaer eller problemstillinger for å gjøre hjelpen mest mulig konkret. Flere avdelinger i senter for oppvekst kan bemanne Foreldrehjelpen; PPT, Barnevernet, Tjenester for funksjonshemmede, Tiltakstjenester og Forebyggende helse- og oppveksttjenester. Prosjektet har vært i kontakt med psykologforeningen og drøftet hvordan/om foreldreveiledning kan gis som tenkt med tiltaket Foreldrehjelpen. Foreningen har gitt tilbakemelding om at i det man begynner å gi råd individuelt- rettet mot DET barnet eller DEN familien vil helsepersonell-loven si at det ytes helsehjelp. Om det trer journalplikten inn. Grenselandet mellom konsultasjon/rådgivning og helsehjelp er vanskelig, og foreningen bekrefter at det er mange kommuner som ønsker å etablere lavterskeltilbud som strever med å finne løsninger på dette. Generelt vil det være vanskelig å unngå journalplikt i et slikt tilbud. Vi ønsker oss en tverrfaglig gruppe, og må trolig derfor se nærmere på hvordan løse dette uten at det krever for mye ekstraarbeid (og i verste fall ender med et tilbud som ikke blir så lavterskel likevel). I denne sammenhengen er det ønskelig med et samarbeid med helsestasjonen for barn og unge vedr. journalføring med bruk av helsestasjonens journalsystem, HS-Pro. Andre samarbeidspartnere kan være MIGRA-prosjektet og Tidlig Inn Teamet. Lignende tilbud i andre kommuner har slike tverrfaglige drøftingsteam, som Tidlig-Inn teamet er i Drammen. Foreldrehjelpen vil derfor kunne komplettere eksisterende tiltak i Drammen. Faglige begrunnelser for tiltaket Foreldrehjelpen: Lavterskel foreldreveiledning. Tidlig-innsats er veien mot en forebyggende kommune. En god oppvekst varer i generasjoner. Kvaliteten på den oppdragelse barn får, er den mest potente risikofaktor for utvikling av atferdsvansker og sosioemosjonelle vansker hos barn, samtidig som det er den lettest modifiserbare risikofaktoren (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 12, 2012, side ) Veien videre : Inngå en avtale om å benytte HS-pro med Forebyggende Helse og oppveksttjenester. Leie lokaler knyttet til helsestasjonen på Fjell. Opprette et telefonnummer, evt. undersøke om helsestasjonene har et slikt telefonnummer eller en lignende telefontjeneste. Ansette veiledere, minimum to stk slik at det blir et fagmiljø. Foreldrehjelpen i Fjell bydel fyller 200% stillinger, men det er tenkt at disse kan bemanne depresjonsmestringskurs på ungdomstrinnet også. Til dette vil det utgjøre ca 20% av en av stillingene. Evaluering: Foreldrehjelpen benytter KOR; klient og resultatstyrt praksis. Dette skjemaet vil gi fortløpende måling av brukeres opplevde nytteverdi av tilbudet. Antall henvendelser er et annet mål på tiltaket

18 Eksempel på info: Foreldrehjelpen Foreldrehjelpen er et gratis lavterskeltilbud som tilbyr hjelp til familier med barn og ungdom i alderen 0-18 år, samt gravide i Fjell bydel, Drammen kommune. Hva kan vi tilby? Råd og veiledning i foreldrerollen Støttesamtaler Samtaler med barn og unge Familiesamtaler Hjemmebesøk Grupper Konsultasjon barnehage/skole Hvem er vi? Teamet består av fagpersoner med ulik bakgrunn. Her kan du treffe psykolog, helsesøster, spesialpedagog Foreldrehjelpen har taushetsplikt. Foreldrehjelpen har kontor på Fjell bydelshus, Laurits Grønlandsvei 33, 3035 Drammen. Hvis du ønsker kontakt med oss, kan du ringe eller sende sms til mobil: Foreldrehjelpen tar gjerne i mot henvendelser via telefon. Du kan også benytte vårt elektroniske kontaktskjema. Eller du kan skrive ut kontaktskjemaet som PDF og fylle ut for hånd. (PDF, 302 kb) Skjemaet kan du levere i resepsjonen på Fjell bydelshus. Du kan også sende inn skjemaet per post til: Senter for oppvekst, Foreldrehjelpen, Nedre Storgate 3, 3015 Drammen Tilgjengelighet Tilbudet er gratis Kontakt per telefon og post Telefontid tirsdag - fredag fra klokken Det er ikke nødvendig med en henvisning for å ta kontakt med foreldrehjelpen Målgruppe Familier med barn og ungdom i alderen 0-18 år, samt gravide i Fjell bydel. Hvem kan ta kontakt med oss? Foreldre, barn, ungdom og gravide kan selv ta direkte kontakt. Det kan også deres samarbeidspartnere

19 Vedlegg 3 Pedagogisk ledernettverk Prosjektplan gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020 Bakgrunn: Pedagogiske ledere i Barnehagene på Fjell ønsker mer kompetanse på psykisk helse og tettere samarbeid med hjelpeinstanser som helsestasjon, PPT og barnevern. Mål: I henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger for kvaliteten i barnehagene, bør barnehagenes ansatte ha tilstrekkelig kompetanse og lett tilgang til psykisk helsepersonell. Pedagogiske ledernettverk etableres som et bærekraftig møtepunkt mellom barnehagene og hjelpetjenestene. Tiltak: Vi etablerer et møteforum hvor en samarbeidende praksis etableres gjennom å invitere alle pedagogiske ledere i alle barnehagene på Fjell til møter 2 ganger på høsten og 2 ganger på våren. Pedagogiske ledernettverk er et møteforum hvor hvert møte har en fast struktur: Kompetanseheving gjennom å belyse utvalgte temaer på en måte som gir handlingskompetanse for pedagogiske ledere. Legges opp til aktiv deltagelse gjennom case-drøftinger hver gang og det føres referat. Møtene ledes av prosjektgruppen og faste deltagere er representanter fra Senter for oppvekst ved/barnevernet, PPT, og Helsestasjonen. Det føres referat Evaluering: Quest-back fra alle involverte om opplevelse av nytteverdi

20 Vedlegg 4 Felles innsats for psykososialt læringsmiljø Bakgrunn: Elevundersøkelsen har de senere årene vist at trivsel og læringsmiljø oppleves godt på Fjell og i Drammen. Det er få elever som opplever mobbing, og skolen har rutiner og praksis for å avdekke og stoppe mobbing. Dette tiltaket er et supplement til skolens arbeid med trygt psykososialt læringsmiljø for alle elever, og består av et tilbud om kartlegging og veiledning og tiltak fra pp-tjenesten i saker hvor lærer opplever store utfordringer med psykososialt læringsmiljø i elevgruppen og ønsker bistand fra skolens ressursteam. Fjell skolekrets opplever i større grad at familiene flytter på seg og skolen mister og får elever midt i skoleåret på alle trinn (NIBR rapport 2010:21). Dette kan være en risiko i forhold til det psykososiale læringsmiljøet, både for eleven som kommer ny inn i en etablert og ukjent klasse og for de elevene som skal inkludere stadig nye medelever. Nasjonale statistikker tilsier at det er rundt 4% ev elever som opplever vedvarende og alvorlig mobbing. Tallene blant minoritetsungdom er noe høyere. (Erling Roland, april 2015) Et snitt på 57 % av personer som har vært utsatt for mobbing rapporterer om symptomer på post-traumatisk stress over grenseverdien for diagnosen post-traumatisk stress syndrom (Psykologi tidskriftet, vol 52, 4:2015, side 321) Det er et stort potensial i å forebygge mobbing med tanke på psykisk helse. Det er en uttalt forventning av PPT skal dreie sine tjenester mot mer systemrettet arbeid med læringsmiljø, problematferd og tidlig innsats for forebygging i skolene. PP-tjenestens mandat er omtalt i en rekke stortingsmeldinger de siste ti årene, blant annet st.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen, St.meld. 18 ( ) Læring og felleskap og St.meld. 20 ( ) På rett vei. Vi kan også nevne NOU 2009:18 Rett til læring og NOU 2015:2 Å høre til. I Drammen er det også kartlagt at skolene ønsker at PPT er tettere på og mer tilstede i skolehverdagen. PPT er i gang med intern kompetanseheving på å arbeide med læringsmiljø og særlig i forhold til å snu vanskelige klasser med problematferd. Mål: PPT, helsesøster og ressurspersoner i skolene deltar i skolens ressursteam/pals team. Utover saksdrøftinger vil disse bidra med kartlegging, observasjon, veiledning på saker som omhandler læringsmiljø. Tiltak/Metode: PPT og helsesøster deltar i skolens ressursteam PPT og helsesøster i tillegg til skolens egne ressurspersoner tar drøftinger og konsultasjoner fra lærere i ressursteam-tiden PPT tilbyr kartlegging og tiltak i klasser som har mobbing, utestengning og mye problematferd Tiltak settes inn i henhold til resultater på kartleggingen. PP-rådgiver og lærer arbeider står skulder til skulder i arbeidet. Dette medfører blant annet at PPT kan gjennomføre samtaler med elever, foreldre og delta på foreldremøter i tillegg til kartleggingen og veiledning av lærer. Ressursteam/PALS team fordeler hvilke klasser/grupper som får tilbud om kartlegging og tiltak for å bedre læringsmiljøet. Kartlegging av psykososialt læringsmiljø gjennomføres i samarbeid med lærer, skolens sosialfaglige ansvarlig og pp-rådgiver. Arbeidet gjennomføres ved bruk av Læringsmiljøsenteret i Stavangers ikke-anonyme spørreskjema om mobbing, krenkelser og lignende. Pp-rådgiver bistår lærerne på trinnet i å dele ut og samle inn skjemaene, og pp-rådgiver analyserer og i samarbeid med lærer ser på resultatene. Dersom det fremkommer bekymringsfulle resultater på skjemaene vil pp-rådgiver, helsesøster, sosialfaglig ansvarlig på skolene og lærere i samarbeid sette i proaktive tiltak i henhold til de anbefalinger Læringsmiljøsenteret i Stavanger har for håndtering av mobbing. Skolen fatter 9a vedtak, men skolens tiltak vil være basert på en grundigere kartlegging og avdekkingsprosess. Dette sikrer kvalitet i håndteringen av konfliktfylte saker som involverer enkeltelever, og eventuelle mobbesaker. Evaluering: Kartleggingsverktøyet fra læringsmiljøsenteret brukes før og etter tiltak for å måle læringsmiljøet og antall elever som opplever mobbing og krenkelser i gruppen. Prosjektet vil også be om en evaluering fra hver enkelt kontaktlærer som har fått veiledning på klassemiljø

21 Vedlegg 5 Depresjonsmestringskurs på ungdomstrinnet Bakgrunn: Mange ungdommer opplever ungdomstiden som krevende. Kroppslige og mentale forandringer, økte krav fra foreldre og skole, samt lite søvn kan føre til at ungdommene blir slitne og at de får symptomer på mistrivsel og psykiske vansker. Tall fra statistisk sentralbyrå fra 2013 viser at en av fem unge mellom 16 og 30 år søker hjelp for depresjon. Depresjoner har høy forekomst i befolkningen, og er en stor risiko for å falle ut av skolegang og arbeidsliv. Depresjoner har ofte tidlig debut og er for mange tilbakevendende problem. Depresjon kan forebygges, og vi vet i dag mye om hva som fungerer. Depresjonsmestring for unge er et evidensbasert tiltak. Det har vært foretatt flere spørreundersøkelser av tiendeklassinger i Drammen de senere år; Forebyggende Uteteams spørreundersøkelse i 2013 og Fafos undersøkelse i forbindelse med rapporten Mangfoldskommunen Drammen Undersøkelsene har gitt resultater som er bekymringsfulle med tanke på andelen tiendeklassinger som har psykiske vansker. Uteteamet og ungdomsskolene prosjektet har snakket med bekrefter inntrykket av at det er relativt mange ungdommer som strever med psykiske vansker. Det kan være problemer knyttet til vanskelige hjemmeforhold, prestasjonsangst, mobbing m.m. Mål: Vi ønsker å bygge opp et lavterskeltilbud om kurs i depresjonsmestring for ungdomsskole elever i Drammen, og prøve dette ut på Fjell i skoleåret 2015/2016. Tilbudet vil få navnet Mestringsgrupper, Bekymringsmestring, eller lignende for å fremstå mer inviterende overfor ungdommer. Begrepet Depresjonsmestring henspeiler på evidensbasert metodikk. Målsetning er å gi tidlig hjelp slik at færre unge behøver behandling i spesialisthelsetjenesten. Det avsettes rundt 20% stilling fra Foreldrehjelpen til å utføre dette tiltaket. Metode: DU Depresjonsmestring for ungdom - er et strukturert kognitivt basert tiltak, utviklet spesielt for aldersgruppen år. DU er et behandlingstiltak ved lett til moderat depresjon, og et tiltak for å forebygge utvikling av depresjon hos unge med sub-kliniske depresjonsskårer. Internasjonalt er det gjort omfattende forskning på kognitivt baserte kurs som metode for å behandle og forebygge depresjon av mild og moderat grad, med gode resultat. Det er gjennomført en norsk studie om DU har samme effekt, og den norske studien bekrefter dette (resultat er i ferd med å bli publisert). Opplæringsprogrammet er støttet av Helsedirektoratet. Gjennom å kurse ansatte i visse avdelinger i Senter for Oppvekst i metodikken. De aktuelle avdelingene kan være Forebyggende helse- og oppveksttjenester, Tiltaksavdelingen og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Det bør være minimum 3 personer i Drammen som har denne kompetansen. Kurslederopplæringen retter seg mot fagpersoner; psykologer, leger, sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, fysioterapeuter og andre med minimum tre års relevant utdanning fra universitet/høgskole, og som arbeider med ungdom som har behov for, og vil kunne nyttiggjøre seg av et slikt strukturert, kognitivt basert tiltak Kursene vil kunne gå en gang i halvåret for eksempel, se fagakademiets nettsider for mer utfyllende informasjon. Kostnaden på tiltaket vil være rundt ,- for 3 kursledere i Drammen kommune. Det anbefales å kurse minimum 3 ansatte samtidig slik at tiltaket ikke blir sårbart ved sykdom og lignende. Evaluering: Kortsiktig effekt måles gjennom pre- og post-test av ungdommene. Langsiktig effekt måles ved antall ungdommer fra Galterud skole som starter på videregående opplæring

22 Vedlegg 6 Strukturert begrepslæring Bakgrunn: Fjell skole har forrige skoleår deltatt i pilotering av metoden Strukturert begrepslæring utarbeidet av Bredtvet kompetansesenter. Piloten var et ledd i Bredtvets datainnsamling og følgeforskning på metoden. Fjell skole har ønsket bistand til å introdusere denne metoden på samtlige trinn, da erfaringene fra forrige skoleår var meget gode. Resultatene er i ferd med å publiseres. Forskning på strukturert begrepslæring har vist at metoden gir effekt på barnas vokabular. Resultatene viser en fremgang i barnas prestasjoner på standardiserte tester, og endringer i deres språklige nysgjerrighet og engasjement. I tillegg viser datamaterialet en sterk generaliseringseffekt, dvs. barna kunne forklare ord som de ikke hadde blitt undervist i på en bedre måte enn tidligere (Ernst Ottem, Psykologi i kommunen nr. 4,2011). Strukturert begrepslæring kan bidra til å forebygge psykiske vansker, da språk og psykisk helse er sterkt forbundet. Barn med språkvansker oftere har sosiale og emosjonelle vansker enn barn uten språkvansker. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alle førskolebarn har en språkvanske. Barn med språkvansker utvikler oftere atferdsmessige, sosiale, skolerelaterte og psykiske problemer enn barn med normal språkutvikling. Noen barn som har språkvansker trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger, mens andre kan oppleve økt frustrasjon og sinne fordi de ikke klarer å formidle seg. Omtrent prosent av barna med språkvansker også har atferdsproblemer. Mål: Implementering av metoden strukturert begrepslæring på alle trinn ved Fjell skole. 1-2 lærere på hvert trinn får opplæring og tett veiledning fra PPT i prosjektperioden. Veiledningsgrupper med lærere som arbeider med metoden og pp-rådgiver vil foregå hver 14. dag i de første tre månedene av implementeringen. Etter hvert er det tenkt at lærerne kan veilede hverandre og be om assistanse fra PPT ved behov. Disse er tenkt å videreføre arbeidet i en 3-års periode på skolen, slik metoden innarbeides i praksis på Fjell skole. Metode: Strukturert begrepslæring er en metode som er utviklet av Statped v/bredtvet Kompetansesenter (Ottem m.fl. 2011). Drammen PPT har deltatt i følgeforskning i forbindelse med utprøving av metoden i 2014, som har vist gode resultater. Alle lærere på Fjell skole tilbys opplæring i metodikken den 12. august. Alle trinn oppretter grupper som jobber systematisk med metodikken gjennom skoleåret PPT bistår med innføring, oppfølging og veiledning av lærere på trinnmøter og lignende i samarbeid med skolens kompetansepersoner. Veiledningsgrupper med lærere som arbeider med metoden hver 14. dag de første 3 månedene høsten Etter dette er det tenkt å trappe ned frekvensen på veiledning fra PPT. To fellestider avsettes til å kompetanseheve personalet i strukturert begrepslæring, en fellestid i oktober og en fellestid i februar/mars

23 Nøkkelord: Lag en ordsliste på 30 ord som barna bør kunne. 15 ord velges ut for å jobbe med 4-5 økter i uken minutter per økt 1 ord per økt Grupper settes sammen av 5-6 barn med likt språklig nivå Evaluering: Pre-test og post-test av elevenes begrepskunnskap ved for eksempel å benytte en standardisert vokabular-prøve, British Picture Vocabulary Scale- norsk utgave (BPVS)

24 Vedlegg 7 Invitasjon til å delta i referansegruppe Prosjektet TU1, Gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene som jobber helsefremmende for barn og unge er et delprosjekt innen Fjell mot en bedre fremtid. Den politiske styringsgruppen for Fjell 2020 har vedtatt at innsatsen på Fjell skal rettes inn mot barn og unge, for derigjennom å nå de voksne. Fokuset i dette delprosjektet er utvikling av tjenestenes mulighet for å samarbeide om tidlig innsats for å forebygge barn og unges psykiske helse, samt skape lettere tilgjengelighet til hjelpetjenester for foreldre og ansatte i bydelen. Prosjektet har bakgrunn i levekårsutviklingen på Fjell og skolenes opplevde utfordringer. Fjell og Galterud skolers utfordringer er effektene av levekårsutfordringer knyttet til elevers fysiske og mentale helse. Skolen har verken rett kompetanse eller rammer til å håndtere de utfordringene dette gir. Skolene har derfor ønsket seg et tverrfaglig prosjekt som ser på hvordan tjenestene kan samhandle bedre og bidra med følgende: innsats på et tidligere stadium flere lavterskeltilbud forebyggende arbeid Det er satt sammen en tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra virksomhetene Senter for Oppvekst ved PPT og Forebyggende helse og oppvekst, samt skoler og barnehager, som skal jobbe med å planlegge og sette i gang tiltak for å styrke helsefremmende arbeid og forebygge psykiske vansker. I tillegg er det etablert en styringsgruppe med virksomhetslederne og avdelingsledere, for å forankre arbeidet på beslutningsnivå. Arbeidet munne ut i en anbefaling/ handlingsveileder for samarbeid mellom instanser i kommunen når det gjelder Tidlig innsats for inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole. Veilederen vil rettes mot ansatte i Drammen kommune og andre samarbeidspartnere som møter barn og ungdom på ulike arenaer, og skal bidra til å øke alles samhandlingskompetanse. Vi i prosjektet Gode Samarbeidsmodeller ønsker å snakke med dere som til daglig er i kontakt med barn og foreldre i målgruppa. Vi ønsker å høre om erfaringene dere har og hvilke forbedringstiltak dere ser vil være nyttige. Vi ønsker derfor å invitere til et fokusgruppeintervju, hvor vi kan belyse temaet på en grundig måte og få tak i relevante problemstillinger dere står i. Deltakerne vil bli satt sammen ut fra de forskjellige tjenestene og virksomhetene i kommunen som er i kontakt med barn og foreldre til daglig. Vi ønsker derfor at du kan være med i en av fokusgruppeintervjuene, og dette er et informasjonsskriv vi sender til aktuelle kandidater som møter barn, unge og deres foreldre barnehager, skoler, kulturvirksomhet, Alternativ til Vold, Senter for Oppvekst, Fylkeskommunale tjenester, Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) eller andre aktuelle aktører. Sted: Fokusgruppeintervjuet vil finne sted i Senter for Oppveksts lokaler i Nedre Storgate 3, og varighet på intervjuet er ca 2 timer

25 Når: I løpet av oktober 2016 vil vi gjennomføre flere gruppeintervjuer med ulike deltakere. I hver gruppe vil det være ca fire deltakere. To fra prosjektgruppen vil gjennomføre intervjuet. Vi legger det opp som en samtale rundt noen sentrale temaer. Alle får tilsendt spørsmålene på forhånd. Vi vil sende ut en egen e-post med aktuell dato og tidspunkt for fokusgruppeintervjuet. Vi håper du har mulighet til å delta i dette viktige forbedringsarbeidet. Du er en viktig ressurs for målgruppa og vi ønsker å lytte til din stemme. Ved spørsmål til prosjektet kan dette rettes til prosjektgruppen, v/ragnhild Risholm (ragnhild.risholm@drmk.no) Vennlig hilsen Prosjektgrupppe Gode samarbeidsmodeller Ragnhild Risholm, Prosjektleder Jan Dag Michalsen, rektor Galterud skole Trine Lise Brastad Hansen, Fjell skole Aud Risvik, Fjellhagen barnehage Linda Moen, Forebyggende helse og oppveksttjenester

26 Drammen kommune Engene 1, 3008 Drammen Telefon: