Prosjektrapport Gode samarbeidsmodeller, Fjell 2020

Transkript

1 Prosjektrapport Gode samarbeidsmodeller, Fjell 2020

2 Fjell 2020 Prosjekt TU.01: Utvikle gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene for å støtte opp under skolens arbeid Staten har over Statsbudsjettet Kap 590 post 65 Områdesatsing i byer, bevilget 7 millioner kroner til områdesatsingen på Fjell i Drammen. Tilskuddet er bevilget Drammen kommune i brev av 17. juni fra Kommunal- og regionaldepartementet etter kommunens søknad datert 19. mai. Kommunen søkte om, og fikk innvilget, en fordeling på 3,5 millioner kroner til områdeutvikling og 3,5 millioner kroner til tjenesteutvikling. Delprosjektet som er lagt til utdanningsdirektørens område; Gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020, har hatt et budsjett på totalt 4,2 millioner. Tiltakene er forankret i Prosjektplan Gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020 mellom tjenestene som jobber helsefremmende for barn og unge. Alle tiltakene har tatt mål av seg til å være forskningsbasert og bærekraftige. Med dette menes at tiltakene skal være: 1. Metoder og måter å jobbe på som har forskningsgrunnlag knyttet til virkning og effekt(evidens). 2. Bærekraftige i form av at de enten kan implementeres i virksomhetene og leve videre på egen hånd etter endt prosjektperiode. Familiehjelpen er et helt nytt tilbud i Drammen kommune. Bærekraftigheten i tiltaket er sikret gjennom at delprosjektet er organisert under Senter for Oppvekst, og at tiltaket er utformet i dialog med ledergruppa i Senter for Oppvekst for å sikre at Familiehjelpen er i tråd med visjonene for tjenesteutvikling i Senter for Oppvekst, og således vil være aktuell å innlemme i drift etter prosjektperioden dersom tiltaket viser seg å være vellykket. Det ble i søknaden redegjort for at delprosjektet ville finansieres gjennom overførte midler fra 2014, tildelte midler i 2015 og at kommunen allerede har planlagt å trekke med seg deler av 2015 midler over i 2016 for å sikre god forankring og gjennomføring av tiltakene. Rapporten vil redegjøre for status i delprosjektets tiltak og videreføring etter endt prosjektperiode. Endringer i organiseringen av Fjell 2020 Prosjektet Fjell 2020 er i stadig utvikling. Det er viktig at organiseringen av prosjektet tilpasses de forskjellige prosjektfasene og behov. Høsten 2015 ble styringsgruppen for delprosjektet Gode samarbeidsmodeller i Fjell 2020 lagt ned og erstattet med utdanningsdirektør som øverste leder for prosjektleder. Tiltaket Familiehjelpen gikk i mai 2016 over i en driftsfase, og ble innlemmet i avdeling Forebyggende oppveksttjenester i Senter for Oppvekst. 1

3 Finansiering TU.01 Utvikling av gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene for å støtte opp under skolens arbeid *Kommunens egenandel gjennom prosjektadministrasjon og deltakende virksomheter er ikke tatt med her. Prosjektet avsluttes i 2016, men finansieres med midler tildelt 2014/2015, jf søknad. Revidert budsjett 2015/2016: Post Spesifisering: 2015/2016 Prosjektleder 100 % stilling fra januar 2015 til juni Frikjøp av stillinger Prosjektgruppen fem 20 % stillinger fra januar 2015 til juni 2016 Foreldrehjelpen og depresjonsmestring % stilling i 12.mnd Igangsetting av Familiehjelpen( utstyr, møbler, litteratur, lisenser, telefon) Brukermedvirkning Diverse kostnader, møter info Møtemat Grafisk senter Kompetansemidler (inkl. 3 ukers kursing i depresjonsmestring for Kurs Eksterne foredragsholdere Familiehjelpen) Disponibelt Sum * 2

4 kontoret til Familiehjelpen Gjennomgang av budsjett 2015/2016: Post Spesifisering 2015/2016 Opprinnelig budsjett Mertilskudd til Familiehjelpen Tilskudd fra kommunale Fjell midler, gitt i mai Totalbudsjett Forbruk 2014 Senter for oppvekst, kick- off Forbruk 2015 Lønn og materiell, foredragsholdere m.m Driftskostnader per Materiell, utstyr, kurs, mat, Beregnede lønnskostnader 2016 SUM KJENTE KOSTNADER Prosjektleder 6 mnd, 2 stk. familiehjelpen 100 % i 12.mnd Rest

5 Forslag til å benytte restmidler i 2016: Læringsmiljøteam Strukturert begrepslæring Driftskostnader for Familiehjelpen ut 2016 Videreutdanning i COS- P og Være sammen for Familiehjelpen Sertifisering av DU- kurs veiledere på Galterud skole Frikjøp 20 % rådgiver- stilling fra PPT for å: 1. Utarbeide en handlingsplan for samarbeidet mellom skoler, barnehager, kompetansesenteret og PPT for arbeidet til Læringsmiljøteamet. 2. Lede implementeringen av læringsmiljøteamet. Frikjøp 20 % lærer v/fjell skole for å: 1.Utarbeide det nødvendige materiellet for å drive kvalitetsmessig god undervisning for tospråklige elever som behøver opplæring etter læreplanen i Grunnleggende norsk eller Særskilt norskopplæring. 2. Videreføre implementeringen av strukturert begrepslæring. Videreføre DU- kurs/mestringsgrupper for ungdomsskoleelever Ytterligere omtale av forslagene er på henholdsvis side 14 og 23. 4

6 Evalueringsdesign Evalueringen av tiltakene er gjort gjennom et utvalg fremgangsmåter. Prosjektgruppen har gjennomført fokusgruppeintervjuer, hentet inn deskriptive tilbakemeldinger om hva som har fungert, vært positivt og hva som kan gjøres bedre for å styrke samarbeidet mellom virksomheter som arbeider helsefremmende for barn og unge. Prosjektet har også benyttet det digitale verktøyet Questback for hente inn tilbakemeldinger. De ulike tiltakene i prosjektet vurderes med ulike metoder, avhengig av tiltakets karakter. Det har ikke på nåværende tidspunkt vært mulig å fremskaffe tall for å måle effekten tiltakene har hatt på bydelens nivå av mental kapital eller psykiske belastninger. Det er vanskelig å påvise sammenhengen mellom prosjektets tiltak og om nivået av psykiske symptomer og lidelser i bydelen er gått ned. Evalueringen av prosjektet konsentrerer seg om å vurdere om tiltakene har blitt benyttet og hvor fornøyd målgruppene, brukere og ansatte, er med tiltakene. Forebyggende arbeid er en tidkrevende prosess, og tiltak som Familiehjelpen og DU-kurs har vært i drift under et år. Evalueringen av tiltakene baserer seg på opptellinger av deltagelse, samt kvalitative vurderinger/brukeres tilbakemeldinger og samarbeidspartneres vurdering av effekt. Utvikling av gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene for å støtte opp under skolens arbeid Status: Utprøving av samarbeidsmodellene i bydelen Fjell er godt i gang, involverte virksomheter er de to kommunale og de to private barnehagene på Fjell, Fjell barneskole, Galterud ungdomsskole, helsestasjonen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barneverntjenesten. Prosjektet er forankret hos utdanningsdirektøren. Prosjektledelsen er delegert til virksomhetsleder for Senter for oppvekst som har ansvaret for helsestasjonene, barneverntjenesten, tjenester for funksjonshemmede, pedagogisk- psykologisk tjeneste og enslige mindreårige. Prosjektet er også forankret i flere virksomheter gjennom frikjøp av stillinger: Stillingsprosent 100 (prosjektleder, stillingen ble besatt januar 2015) Virksomhet stillingen er frikjøp fra Senter for oppvekst 20 Psykologspesialist Senter for oppvekst 20 Helsesøster Senter for oppvekst 20 lærer/sosialkonsulent v/skolen Fjell skole 20 avdelingsleder/lærer Galterud skole 20 barnehagelærer Fjellhagen barnehage 5

7 Oppstartsseminar ble gjennomført oktober Det er brukt kr av de statlige midlene i 2014 til gjennomføring av dette seminaret. Prosjektet har hatt en forankrings- og planleggingsperiode fra slutten av 2014 til sommeren De fleste tiltakene ble igangsatt ved skolestart 2015, Familiehjelpen startet opp 1. oktober Aktiviteter og tiltak i gang fra august/september: 1. Kompetanseheving Virksomhet Aktivitet Antall deltagere Barnehagene Forelesning og workshops på personalmøter i hver av de fire barnehagene. Tema: Vold i nære relasjoner. Hva gjør vi når vi er bekymret for et barn i barnehagen? Barnehagene har satt av to personalmøter til dette i løpet av skoleåret 2015/2016 ca 90 x 2 Fjell skole Fellestid ca 40 Tema: Språk og psykisk helse i forbindelse med utprøving av begrepslæringsmetode på alle trinn, samt Psykologisk Førstehjelp Galterud skole Fellestid , og Tema: Utenforskap og ensomhet. Psykisk helse i ungdomstiden hva bør lærere se etter? Arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i en klasse. Psykologisk førstehjelp : Kick-off med Arne Holte fra Folkehelseinstituttet: Forebygging av psykiske vansker og den samfunnsøkonomiske fordelen ved å legge om tjenestetilbudet i kommunen. Lene Berggraf: «Selvmedfølelse» : Fagdag om vold i nære relasjoner: Øyvind Aschjem og forestillingen «Sinna mann» av Egal teater : Fagdag med Alternativ til vold: Den vanskelige samtalen. Forandringsfabrikken; psykisk helse-proffene ca 30 hver gang 120 stk 80 stk 50 stk 6

8 Evaluering: TU.01 Resultatmål fra prosjektplanen: Ansatte, særlig lærere, barnehagelærere og pedagogiske medarbeidere får mental kapital og handlingskompetanse til tidlig innsats for positiv psykisk helse. Evaluering av tiltaket har blitt gjennomført i form av flere fokusgruppeintervju av ansatte i virksomhetene (skoler, barnehager osv.). Under følger en oppsummering av informantenes vurdering av tiltaket: Kompetansehevingen oppleves å ha inneholdt aktuell tematikk og gode forelesere. Informantene i fokusgruppen sier de opplever å ha lært praktisk nyttig kunnskap. Noen informanter oppgir at deres praksis i hverdagen er endret som følge av kompetansehevingen i regi av prosjektet. Flere opplever å ha blitt beveget, rørt og at psykisk helse har vært et meget relevant og spennende tema å lære mer om. Kompetansehevingen har hatt god sammenheng med tiltakene, og særlig barnehagene gir god tilbakemelding på kompetansehevingen. Kommentar: Det har vært høy deltagelse fra virksomhetene i bydelen på arrangementer og foredrag i regi av prosjektet. Særlig barnehagene har stilt opp med mange ansatte og fått mye kompetanseheving. Skolene oppgir at det har vært et positivt bidrag, men at de ikke har hatt mulighet til å benytte seg av alle tilbud. Samarbeidende instanser som Senter for oppvekst har deltatt i mindre grad, med unntak av helsestasjonen som har hatt godt fremmøte. Barneverntjenesten har også deltatt på alle foredrag, nettverk og aktiviteter, men med færre deltagere enn helsestasjonen. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er den avdelingen i Senter for Oppvekst som burde vært mer deltagende, men sammen med skolene har PPT hatt svært lite tid til å prioritere kompetanseheving. Alle har deltatt på noe, så alle virksomheter i bydelen har deltatt på mer enn ett kompetansehevingstiltak, men noen har deltatt på flere. Barnehagene uttrykker et stort behov for faglig påfyll og dette kan være med på å forklare barnehagenes høye deltagelse i alle slike aktiviteter i prosjektet. 2. Pedagogisk ledernettverk Virksomhet/deltagere Aktivitet Antall deltagere Pedagogiske ledere, styrere fra barnehagene, PPT, helsestasjonen, barnevernet Møtenes formål: kompetanseheving og nettverksbygging : Hvordan tverrfaglig samarbeid kan bli bedre : psykologisk førstehjelp metode for samtale med barn som er redde, triste og/eller sinte Ca 30 ca : Være sammen og implementering av den autoritative 7

9 voksenstilen i barnehagen Ca 30 Ansatte på skolene som jobber med psykososiale forhold, som skole-helsesøstre, sosiallærer, minoritetsrådgiver og ledere : Dialogmøte med Barneverntjenesten i Drammen og barnehagene og skolene i bydelen Ca 50 Evaluering: Resultatmål fra prosjektplanen: Pedagogiske ledere har tilgang til fagpersoner innen psykisk helse. Faste møtepunkter med pedagogisk psykologisk rådgiver og helsesøster. I fokusgruppeintervjuet med pedagoger og styrere fra barnehagene kommer det frem at ped.leder nettverket vurderes som et positivt tilskudd. Det har vært fruktbart å møtes og få kompetanseheving og erfaringsutveksling. Det å få informasjon om samarbeidspartnere, samarbeidsrutiner og muligheter for samarbeid trekkes frem som et viktig tema i et slikt nettverk. Videre er det tydelig at pedagoger og ledere opplever at det burde vært mer tid og rom for erfaringsutveksling og dialog mellom barnehagene. Det har vært mye informasjon på nettverkene, men temaene har vært viktige og ønsket. I fortsettelsen ønsker man seg mer dialog. Samtlige barnehager ønsker å delta i ped.leder nettverk dersom det videreføres. Det er et ønske at samarbeidspartnere som PPT eller Familiehjelpen fortsetter å arrangere nettverket, slik at faglig innhold sikres. Samarbeidet mellom barnehagene har økt noe som følge av nettverket. En barnehage trekker frem økt samarbeid med helsestasjonen, men dette gjelder ikke for alle barnehagene. Kommentar: Nettverket har fungert delvis etter intensjonen. Nettverket har truffet et behov hos ansatte i barnehagene for å møtes for å etablere mer samarbeid med hverandre og samarbeidspartnere som PPT, barnevern og helse. Helsestasjonen og barneverntjenesten har deltatt hver gang, men disse tjenestene kunne fått mer taletid og delt av sin kunnskap og erfaring i større grad. PPT har kun deltatt på ett nettverk, og det er beklagelig at denne instansen ikke har hatt anledning til å delta mer. Barnehagene gir også tilbakemelding om at den kompetansen som allerede finnes blant personalet i barnehagen kunne blitt trukket frem, i form av at ansatte i en barnehage deler av sin erfaring og praksis med de andre barnehagene. Styrere i barnehagene på Fjell oppgir at de har begynt å snakke mer sammen i løpet av prosjektperioden, og det kan virke som om dette økte fokuset på samarbeid mellom private og kommunale barnehager kan være et resultat av blant annet ped.leder nettverket. 8

10 3. Strukturert begrepslæring på Fjell skole Prosjektet har høsten 2015 samlet lærere fra seks av trinnene på Fjell skole samt velkomstklassen og jobbet med implementering av metoden «Strukturert begrepslæring.» Elevene som har mottatt undervisningen skårer svakt på kartleggingsprøver av norskspråklige ferdigheter. Metoden er utviklet av Statped, og vitenskapelig utprøvd (Sæverud m fl. 2011). Målet med tiltaket var derfor ikke å undersøke om metoden har effekt for elevene på Fjell, men å implementere denne metoden i undervisningen på alle trinn. Målet var å styrke undervisningen for elever med utilstrekkelige språkkunnskaper gjennom implementering av en evidensinformert og forskningsbasert metodikk. Tiltaket baserer seg også på et samarbeid utover det ordinære mellom skolen og PPT. Arbeidsgruppen for strukturert begrepslæring har bestått av åtte lærere og en avdelingsleder, samt to pedagogisk psykologisk-rådgivere og en logoped. Strukturert begrepslæring er et kurs som ved korrekt metodisk gjennomføring har 3-4 økter i uken og det jobbes med 15 ord om gangen. Det innebærer at kurset gjennomføres i løpet av 5 uker. Strukturert begrepslæring vurderes som en funksjonell metode for elever i kategorien Særskilt norskopplæring/grunnleggende norskopplæring og milde språkvansker. Lærere vurderer at disse har best effekt av opplæringen. Strukturert begrepslæring stimulerer elevenes språklige nysgjerrighet, og glede i språklig aktivitet med andre ord grunnlaget for all kommunikasjon og språkinnlæring. Videre lærer elevene dybdeforståelse av begreper og får kunnskaper om de ulike sidene av språket vårt med tanke på innhold, form og bruk. Gruppestørrelse er en nøkkelfaktor for å sikre læringseffekt. Gruppestørrelsen bør ikke overskride 5 elever. Dette gir metoden preg av å være eksklusiv og ressurskrevende å gjennomføre, men gir også best resultater. 9

11 Trinn Antall elever deltatt Gj.snitt antall ganger elevene har fått opplæringen 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 8 1 Sum Totalt 66 stk = 10 % av elevene* 1.og 2. trinn: 17,8 % av elevene* *tallet er i realiteten lavere da noen elever deltok flere ganger i strukturert begrepslæringsgrupper. Det gir en indikasjon på innsatsen lagt ned av prosjektgruppen på Fjell skole. Evaluering: Resultatmål fra prosjektplanen: Øke samlet språklig kompetanse i elevgruppen på Fjell skole. Prosjektet implementerer metoden i lærerkollegiet. Arbeidsgruppen med lærere og avdelingsleder rapporterer om at undervisningen har varierende effekt. Noen elevgrupper har respondert bedre og læringseffekten er større. Dette gjelder elever som har mindre vansker, og er i kategorien Særskilt norsk/tilpasset opplæring. Elevene med vedtak om spesialundervisning i norsk viste svakere progresjon etter strukturert begrepslæring. Dette resultatet var ikke uventet, og samsvarer med de funn studier av metoden viser. I studien til Sæverud m fl. (2011) finner man at elever som gjennomfører strukturert begrepslæring har en forsinket læringseffekt, rundt 6 måneder senere kan en økning i begrepsapparatet måles. Videre bør det nevnes at det har vært stor variasjon i metodeintegriteten i de ulike gruppene med strukturert begrepslæring. De elevene som har fått strukturert begrepslæring i store grupper (8 12 stk i gruppen) viste lavest læringseffekt. For mange elever kommer det imidlertid frem i datamaterialet en tydelig læringseffekt av opplæringen. Nedenfor er en 10

12 fremstilling av elevenes ferdigheter før (pre) og etter (post) opplæring i strukturert begrepslæring hentet fra en norsk studie i 2011 (Sæverud et al): For å si noe om læringseffekten av opplæringen i denne sammenhengen, er det nyttig å se på elevenes ordlister. Ordlistene er en oversikt over de 15 begrepene som trenes på. Elevene har svart muntlig og /eller skriftlig på hva begrepene på ordlistene betyr før og etter opplæringen. Mange elever kan svare noe om et begrep før opplæringen. I etterkant av opplæringen ser man at deres ordforråd har økt og de har en rikere og mer nyansert forståelse av begrepene. Læringseffekten kan derfor ikke kvantifiseres i forstått/ikke forstått kategorier, men må deles inn i mer nyanserte kategorier. 53 prosent av elevene kan altså forklare rundt 50 prosent eller flere av begrepene med mer nyanser og dybdeforståelse etter opplæringen. Nedenfor er en tabell med fremstilling av resultatene: Målt min. 50 % økning i begrepsforståelse etter opplæringen Mindre økning (<50 %) begrepsforståelse etter opplæringen Ingen endring i begrepsforståelse etter opplæringen Måling av begrepsforståelse etter opplæring ikke gjort 25 stk 10 stk 12 stk 19 stk 53 % 21,5 % 25,5 % Ikke grunnlag for å ta med 11

13 Nedenfor er et eksempel på en ordliste fra 3.trinnet hvor lærer har notert elevens forklaring av begrepene som opplæringen skal fokusere på, først før strukturert begrepslæring (notert med svart penn) og så etter at eleven har fullført kurset (notert med blå penn). Det fremkommer en tydelig økning i språklig forståelse etter opplæringen i dette eksempelet: 12

14 TU.01 13

15 Noen av elevene på høyere trinn har vist liten til ingen bedring i begrepsforståelse på ordlistene etter gjennomført opplæring. Dette gjelder i særlig grad elever på 6. og 7.trinn som har store språkvansker og vedtak om spesialundervisning. Et usikkert element i evalueringen av tiltaket er graden av metodeintegritet i gjennomføringen. Ikke alle gruppene er gjennomført etter de strenge kravene i metoden; hvor elevgruppen ikke skal overskride 5 elever og det skal være minimum 3-4 økter i uken. Ved vurdering av utbytte hos de ulike gruppene/trinnene, kan det se ut som at gruppestørrelse har mer å si for utbyttet av undervisningen enn om det er 3 eller 4 økter i uken. Flere grupper/trinn gjennomførte 3 økter i uken og lærerne opplevde at det likevel hadde god effekt. Dersom gruppestørrelsen overskred 5 elever ser det ut å virke negativt inn på læringseffekten. Resultatene av strukturert begrepslæring varierer fra elev til elev, og lærerne sitter på 66 ordlister før og etter opplæring. Dette utgjør et omfattende datamateriale. Mange av elevene har en økning i antall ord de benytter for å forklare betydningen av begrepene på ordlisten, men det er vanskelig å tallfeste læringsutbyttet. Lærernes opplevelse er at elevene har en positiv læringseffekt. Videre uttrykker lærergruppen at metoden gir best resultat for elever i som er tospråklige, eller har et svakt ordforråd og behøver særskilt norskopplæring eller opplæring i grunnleggende norsk. Denne gruppen elever fikk både økt begrepsforståelse, læringsstrategier og økt språklig interesse og bevissthet. Kommentar: Ledelsen ved Fjell skole uttrykker at de vil satse på strukturert begrepslæring på alle trinn neste skoleår. De erfarne lærerne ønsker å fortsette å implementere metoden og lære opp nye lærere som kan bruke undervisningsmetoden for elever som trenger et språklig løft. Samtidig har prosjektgruppen fått en tilbakemelding om at ikke alle disse lærerne har fått timeplan som involverer arbeid med strukturert begrepslæring til høsten. Det gjenstår derfor å se hvordan skolen vil arbeide med implementering av metoden fremover. Resultatmålet for tiltaket kan anses som delvis oppnådd. Det er mange argumenter for å videreføre og innlemme strukturert begrepslæring i verktøykassen for elever med særskilt norskopplæring. Det er rom for andre forskningsbaserte metoder, i kombinasjon med strukturert begrepslæring kunne det vært svært interessant å se på en metode som fokuserte på kvantitet i begrepslæring. Strukturert begrepslæring handler om kvalitet i ordinnlæringen, en hel økt på 30 minutter vies ett enkelt begrep. Dette medfører at elevene får en unik dybdeforståelse og tid til å reflektere og utforske enkeltord. En hypotese er at elevene ved å veksle mellom strukturert begrepslæring og andre metoder som kjennetegnes av språkbad (mengdetrening i begrepslæring), vil de nyttiggjøre seg språkbading i større grad fordi de er utrustet med en dybdeforståelse av hvordan språket er bygget opp gjennom strukturert begrepslæring. Det kunne vært interessant å alternere disse metodene i løpet av et skoleår og undersøke effekten. Oppsummert anser prosjektgruppen og Fjell skole 14

16 «Strukturert begrepslæring» som noe av det mest dokumenterte pedagogiske opplegget for språkstimulering vi har tilgang til, og anbefaler at implementeringsarbeidet fortsetter. Det fremheves at metoden ikke har et godt utviklet materiell som følger med, og dette er en barriere for å drive effektivt. Prosjektgruppen ønsker å se på muligheten for å utarbeide et konkretiseringsmateriell som kan benyttes på de ulike trinnene. Prosjektgruppen støtter at det er praktiske forhold som kunnskap hos lærere og læremateriell som kommer i veien for effektiv implementering av metoden i praksisfeltet. Prosjektgruppen ønsker derfor å foreslå at man frikjøper en lærer i 20 prosent i et år for å videreføre implementeringen av Strukturert begrepslæring. I dette innebærer det også å utvikle et materiell som kan gjøres tilgjengelig for alle tospråklige elever som mottar særskilt norskopplæring eller har behov for grunnleggende begrepsopplæring i Drammensskolen. 4. Familiehjelpen i Fjell bydel Logoen til Familiehjelpen; laget av grafisk designer og lærer v/fjell skole Ann Everart Psykisk helsehjelp og støttesamtaler i vanskelige perioder i livet, uten omfattende henvisningsprosedyre, uten lange ventelister det var drømmen til prosjektgruppen i Gode samarbeidsmodeller. Denne drømmen ble realisert gjennom tiltaket Familiehjelpen. Familiehjelpen bemannes av 2,2 stillinger og er blitt en suksess. Vi realiserte ikke bare vår egen drøm men også Folkehelseinstituttets anbefalinger for forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen og det gikk over all forventning. Familiene som har vært i kontakt med Familiehjelpen gir svært gode tilbakemeldinger og ansatte i barnehagene og på helsestasjonen trykker tilbudet til sitt bryst. Familiehjelpen er nå underlagt avdelingen Forebyggende oppveksttjenester i Senter for Oppvekst. Prosjektet har fra 1. oktober 2015 ansatt to familie-veiledere som jobber 80 prosent hver med å drifte tiltaket med foreldreveiledning på lavterskel i Fjell bydel. I januar 2016 ble deres 15

17 stillinger utvidet til 100 prosent og tiltaket ble tilknyttet en psykolog i 20 prosent stilling. Familiehjelpen har tilhold i den nye Bydelstjenesten på Fjell bydelshus der de har kontorplass i helsestasjonen. De to heltidsansatte har erfaring fra arbeid på Fjell skole og med foreldreveiledning, som henholdsvis sosialkonsulent og helsesøster. Familiehjelpen veileder foreldre i oppdragelse og omsorg, drar på hjemmebesøk, har samtaler med barn som strever psykisk, og bistår barnehager og skoler dersom de har bekymringer for barns psykiske helse og foreldrenes omsorgsressurser grunnet psykiske belastninger i familien. Familiehjelpen har faste møtepunkter med helsestasjonen og samarbeider med andre instanser som BUP, Barneverntjenesten, Familievernkontoret, Alternativ til Vold m.fl.. Familiehjelpen er et lavterskeltilbud og det trengs ingen henvisning eller vedtak for å få hjelp. Den enkelte familie/person kan selv ta direkte kontakt. Familiehjelpen har til tross for sin korte driftstid på ni måneder fått mange saker. De gir bistand til 42 familier per august Til sammen 65 familier har vært innom Familiehjelpen i løpet de første tre kvartalene i drift. Ordningen ser med dette ut til å fungere etter hensikten. Mange foreldre opplever å få svært god hjelp fra Familiehjelpen. De arbeider brukerorientert og skreddersyr tilbudet til brukernes behov. Dette unike tilbudet får svært gode tilbakemeldinger på nettopp fleksibilitet og plassering i nærmiljøet. I tillegg jobber Familiehjelpen tverrfaglig og mobiliserer andre hjelpeinstanser når det trengs. Arbeidsformen medfører at problemer løses et på tidlig tidspunkt, evt at hjelpeinstanser som BUP, PPT og Barnevern kommer tidligere inn i familier enn ved vanlig saksgang. Prosjektet bidrar dermed til å forebygge at vanskene til barn og familier blir unødvendig store på grunn av Familiehjelpens lavterskel innsats. 16

18 Artikkel i Drammens Tidende : 17

19 Familiene finner frem til Familiehjelpen på ulike måter. Per i dag får man flest henvendelser fra foreldrene selv. Flere tar kontakt etter anbefaling fra andre fornøyde foreldre. Hvordan ble kontakt opprettet 42 aktive saker i august 2016: Eget initiativ fra familien 18 Via barnehagene 8 Via skolene 5 Via helsestasjonen 8 Via fastlege 1 Evaluering: Resultatmål fra prosjektplanen: Foreldre har rask og enkel tilgang til veiledning fra høyt kompetente fagpersoner. Familieteamet møter på skolens og barnehagens faste møtepunkter med PPT og Helsesøster. Familiehjelpen får veldig gode tilbakemeldinger fra brukere og samarbeidende virksomheter. Familiehjelpen har nådd sine resultatmål med å gi et tilbud som fungerer som «en dør inn.» Det er bare to familier som ikke ønsket å benytte tilbudet fra Familiehjelpen. Dette utgjør en prosentandel på 3,8 prosent dette medfører at 96,2 prosent av de som har fått tilbudet benytter seg av det. 18

20 Her er noen tilbakemeldinger Familiehjelpen har fått fra brukere: «Midt under eksamen stoppet det opp. Da tok jeg en pause som dere sa, så på Hjelpehånda vi hadde laget og hadde den grønne figuren i lomma. Så gikk jeg inn igjen, og jeg bestod eksamen» «Familiehjelpen har vært det sikkerhetsnettet vi trengte for å prøve å finne ut av ting i forbindelse med et mulig samlivsbrudd. Det å vite at både barn og voksne i familien blir ivaretatt har vært kjempe viktig for oss.» «Jeg og min familie har fått helt uvurderlig hjelp hos Familiehjelpen. Vi har vært helt på felgen pga syke barn, konflikt med besteforeldre og utmattelse. Vi kan takke Familiehjelpen for at vi er på beina, er i jobb, klarer å håndtere konflikter og oppdra barna våre med god selvfølelse og selvtillit. Etter at vi har fått hjelp føler jeg at vi som foreldre er et mye bedre og robust team. Jeg blir stressa av at Familiehjelpen kun er et prosjekt med begrensa tidsrom. Det er virkelig et behov for et permanent tilbud på helsestasjonen.» Fra Folkehelserapporten i 2014 vet vi at mellom prosent av befolkningen vil oppleve å få psykiske helseutfordringer. De vanligste lidelsene som angst og depresjon kan forebygges og svært mange viser god prognose dersom hjelpen kommer tidlig i et forløp. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser mellom 20 og 30 år og stemningslidelser mellom 30 og 40 års alder (Kessler, 2005). Dette er den tiden de fleste stifter familie og får barn. Familiehjelpen er derfor et svært egnet tilbud til denne delen av befolkningen. Familiehjelpens gode tilbakemeldinger fra brukere kan si noe om samfunnsøkonomiske kostnader innspart. En forelder oppgir at han ville mest sannsynlig ha vært sykemeldt dersom han ikke hadde fått hjelp. I følge SINTEF koster en sykemelding i året (SINTEF.no, 2011). Basert på disse tallene kan en si at dersom Familiehjelpen klarer å forebygge èn sykemelding på et år er 50 prosent av kostandene ved tiltaket spart inn. Ansatte i bydelen har hatt anledning til å delta i fokusgrupper. Informantene i fokusgruppene gir følgende vurdering av Familiehjelpen: Familiehjelpen har vært et meget verdifullt bidrag, de fyller et tomrom i hjelpeapparatet. Vi har lite samarbeid med barneverntjenesten og PPT tar 6 måneder før vi får hjelp til et enkeltbarn. Helsestasjonen har vi begynt å snakke mer med, men Familiehjelpen er tilgjengelig for oss, de lager avtale på kort tid, de sørger for samtykke-skjema og involverer oss som jobber med barnet og foreldrene. Deres arbeidsmodell må være god, for vi ser rask bedring i familien. 19

21 Mange foreldre vi jobber med i barnehagene er ensomme og alene i foreldrerollen. Vi har mye kunnskap, men vi klarer ikke å jobbe med foreldrene på den måten Familiehjelpen gjør det. Det oppleves også som riktig at ikke barnehageansatte skal veilede foreldre på temaer som involverer psykisk helse. Vi pedagoger kan snakke om oppdragelse og slikt, men Familiehjelpen går inn i tyngre problematikk. Det er godt å ha de på laget. Familiehjelpen er folkelig, snakker direkte til både fagfolk og til foreldre, er virkelighetsnære og strukturerte. Det har vært så enkelt og greit å be om hjelp av Familiehjelpen fordi de har introdusert seg på foreldremøter på skolen. Dette utgjør en kjempefordel for foreldre som ønsker hjelp til «vanskelige» forhold som psykisk helse og utfordringer i familien. Jeg var bekymret for et barn på min avdeling. Han virket trist og redd, usikker på leken og til tider utagerende. Han virket psykisk syk og jeg prøvde å snakke med foreldrene. Vi vurderte å henvise til PPT, drøftet saken med de. Det ville jo tatt et halvt år, så vi prøvde Familiehjelpen i stedet. På kort tid fikk de mye informasjon om hjemmeforhold som vi ikke var klar over. Gutten hadde ingen grenser hjemme. Mor fikk veiledning og hun er kjempefornøyd med hjelpen hun har fått. Mor sier at gutten endelig hører på henne. Gutten viser fremgang i barnehagen, han har mindre uro, selv om det er en vei å gå. Vi klarer å ivareta han, vi forstår mer av hva vi må gjøre. Problemet lå hos foreldrene, og heldigvis fant vi ut av det. Familiehjelpen ser ut til oppfylle intensjonen om å være et lavterskel og lett tilgjengelig tilbud. De fyller et tomrom som skoler og barnehager oppgir finnes mellom deres virksomhet og Senter for Oppvekst. Tjenestene i Senter for oppvekst er for langt unna, tar for lang tid å få hjelp av, evt. at foreldrene har vegring mot å henvises dit. Familiehjelpen klarer å imøtekomme alle disse utfordringene i sitt konsept. De kommer raskt på banen, utformer tilbudet etter behovene til barna, foreldrene, skolen og barnehagen. De arbeider etter en modell som sikrer tverrfaglighet, de får samtykke til samarbeid i de fleste saker. Dette er også en effektiv arbeidsmodell. Familiehjelpen arbeider med å aktivere systemet barnet og foreldrene befinner seg i slik som for eksempel skolen, barnehagen, familien eller andre offentlige tjenester. På denne måten oppleves hjelpen mer helhetlig, støtten oppleves sterkere, det er flere «på lag» rundt barnet og foreldrene. Helsestasjonens vurdering av Familiehjelpens betydning for brukergruppen 0-6 år. Familiehjelpen har utgjort en stor betydning for vår brukergruppe familie med barn 0-6 år fordi: - Dette er et lavterskeltilbud, kan kontaktes uten henvisning. - De har kontor på Bydelshuset sammen med helsestasjon (Foreldre som er hos helsesøster og blitt anbefalt familiehjelpen kan gjøre avtale, eller kanskje få en samtale samme dagen. ) 20

22 - Dette er et ufarlig tilbud, ikke barnevern som mange i vår brukergruppe opplever som truende. - Familiehjelpen dekker et tilbud som ikke tidligere har vært her. - Vi er 3,4 stillinger helsesøstre på Fjell og har 300 barn hver vi følger opp. Det sier seg selv at dette setter grenser for hvor mye ekstra oppfølging vi kan gi hver familie. Helsestasjon har henvist til Familiehjelpen: - for foreldreveiledning, - pga psykiske problemer hos foreldrene - pga sosiale problemer som økonomi, boligproblemer, eller hjelp til å finne frem til andre og rette instanser. Familiehjelpen tilbyr også veiledning i hjemmet som vi ser er viktig. Vi ser nytteverdien i tett samarbeide mellom Familiehjelpen, barnehagene og helsestasjon som gir mer riktig hjelp til familiene. Familiehjelpen kan forebygge mange store problemer/kriser i familier på Fjell. Virksomhet Kulturs vurdering av Familiehjelpen: Familiehjelpen på Fjell fyller flere funksjoner for oss som arbeider i kultur, og spesielt med barn og unge Familiehjelpen innehar mye kompetanse som de er gode til å dele av. Vi har allerede hatt de på et personalmøte, og jeg ønsker å bruke de igjen. At de som jobber med barn og unge på Fjell har kompetanse på å avdekke vold og å se barn som trenger noe ekstra er et viktig aspekt av arbeidet. Ved også da å få kompetanse på å ta samtalene dette innebærer kan vi også hjelpe flere barn og familier. Familiehjelpen er et flott lavterskeltilbud vi kan anbefale foreldre vi ser har utfordringer i forhold til sine barn eller seg som forelder. Vi kommer i slike situasjoner, og det er godt å ha noen å henvende videre til eller å få veiledning av. Veiledning: Familiehjelpen gir god veiledning før samtaler med barn og voksne. Familiehjelpen inkluderer fritid på en god måte når det er barn som også er brukere av Neon. Mor til et barn dette gjelder opplevde dette som svært positivt og vi har på en god måte fått koblet på ressurspersoner som arbeider på klubben. Vi samarbeider om, og ønsker å utvikle tilbud til voksne spesielt mødre. Familiehjelpen og virksomhet kultur er gode samarbeidspartnere for å også nå foreldrene når det kommer til tilbud og aktiviteter. Virksomhet kultur bistår med lokaler, arrangement, bibliotek, frivillighet og kan skape møteplasser hvor Familiehjelpen kan komme på bane med viktig kompetanse. Familiehjelpen er et flott og viktig tilbud på Fjell som gagner våre brukere og beboere. Gjennom kompetanseløft, samarbeid og lavterskeltilbud kan denne tjenesten bidra til at flere på Fjell kan få 21

23 hjelp. Det har vært en god hjelp for oss i virksomhet kultur for råd og veiledning når det kommer til å hjelpe de barn og unge vi ser trenger noe ekstra på klubben. Familiehjelpen er en god sluse ut i det videre hjelpesystemet og legger til rette for godt tverrfaglig samarbeid. Kommentar: Målet med Familiehjelpen er tidlig innsats for barn og unges psykiske helse, samt lettere tilgjengelighet til hjelpetjenester. Dette fordi vi vet at psykiske helseplager fører til store belastninger for de som rammes og deres familie. Psykiske lidelser i barndommen øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, svak økonomi og vansker i nære relasjoner. For Drammens del vet vi at Fjell bydel har spesielt store utfordringer på noen av disse områdene. Prosjektgruppen ønsket å etablere et lavterskeltilbud hvor formålet var å nå flere av de som kan ha nytte av et slikt psykisk helsetilbud for å forebygge utvikling av mer alvorlige vansker. Det er også et mål å etablere et bedre tverrfaglig samarbeid og bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene, dette blant annet for å utnytte ressursene bedre til det beste for brukerne av tjenestene. Et annet mål med prosjektet er å prøve ut tiltak som kan overføres til resten av kommunen dersom det viser seg å ha ønsket effekt. Tidlig innsats og lavterskeltilbud vet vi ut fra erfaring fra andre kommuner har god effekt (Holte 2015) Familiehjelpen har vært en suksess fra oppstarten. Tilbudet får svært gode tilbakemeldinger fra brukere. Særlig de aspektene som omhandler fleksibilitet og tilgjengelighet trekkes frem av brukere. Familiehjelpen jobber svært brukerorientert, og hovedvekten av problemstillingene er angst og depresjon hos barn eller foreldre, og/eller utfordringer med oppdragelsen. Familiehjelpen har brukere som forteller at de har vært i kontakt med mange hjelpeinstanser, men ikke opplevd at hjelpetilbud har fungert for dem før de fikk kontakt med Familiehjelpen. Slike tilbakemeldinger sier noe om at Familiehjelpen både fungerer etter hensikten - men også dekker et behov hos mennesker som faller mellom stoler eller som ikke nyttiggjør seg andre hjelpetilbud i kommunen. Tilbudet ble benyttet av befolkningen fra første stund og det er etablert gode samarbeidsmodeller mellom Familiehjelpen og samarbeidspartnere. Familiehjelpen har faste møtepunkt med helsestasjonen, barneverntjenesten, alternativ til vold m.m. Driften er underlagt avdeling for Forebyggende oppveksttjenester i Senter for Oppvekst, og avdelingsleder der har tatt over lederansvaret våren Familiehjelpen er utformet i tråd med visjonene for tjenesteutvikling innen forebyggende tiltak for barn og unge i Drammen kommune, og man jobber i skrivende stund for å løse utfordringer med finansiering av tiltaket videre. Familiehjelpen er utformet etter Folkehelseinstituttets anbefalinger for forebyggende psykisk helse arbeid i kommunene (Folkehelseinstituttet 2011). Familiehjelpen er også utformet med bakgrunn i erfaringsutveksling med andre kommuner som har opprettet lignende tilbud 22

24 5. Depresjonsmestringsgruppe på Galterud ungdomsskole DU Depresjonsmestring for ungdom - er et strukturert kognitivt basert tiltak, utviklet spesielt for aldersgruppen år. DU er et behandlingstiltak ved lett til moderat depresjon, og et tiltak for å forebygge utvikling av depresjon hos unge med sub-kliniske depresjonsskårer. Internasjonalt er det gjort omfattende forskning på kognitivt baserte kurs som metode for å behandle og forebygge depresjon av mild og moderat grad, med gode resultat. Det er gjennomført en norsk studie om DU har samme effekt, og den norske studien bekrefter dette (Garvik m.fl., 2013). Våren 2016 har kurset vært gjennomført med seks jenter fra 10.klasse på Galterud skole. Kurset går over åtte ganger, og med to oppfølgingstimer. Nedenfor er et bilde fra ordførerens besøk i mai: Utklipp fra Byavisa Drammen 23

25 Resultatmål fra prosjektplanen: Forebygge depresjoner, bedre forutsetninger for å mestre skolegangen. Tilbakemeldinger fra deltagerne på kurset: Dette kurset har gjort meg mer selvsikker. Jeg har lært meg positive måter å få bedre selvtillit på. Jeg sier til meg selv : De fleste liker meg.. Jeg har lært hvordan jeg skal kontrollere tankene mine Det er unødvendig å stresse, det blir ikke bedre av det Jeg stoppet opp og pustet under muntlig eksamen, smilte til sensor og da fikk jeg ett smil tilbake. Da tenkte jeg: Dette klarer jeg.. Jeg gikk på do under eksamen og pratet positivt til meg selv. Jeg sa: Dette klarer du. Det var ingen andre der, så da turte jeg å si det høyt.. Da ble jeg avslappet og klarte å tenke klart når jeg kom inn igjen. Nå klarer jeg å sove ordentlig på kvelden, det har jeg strevd mye med før Læreren min sier jeg snakker mye mer nå, før var jeg så sjenert Nå klarer jeg å ta imot komplementer, og tro på de!! Dette burde vi lært mye før, særlig i overgangen fra 7 til 8 klasse, det var en vanskelig tid. Evaluering: Resultatmål fra prosjektplanen: implementere evidensbasert metode, forebygge depresjoner, bedre forutsetninger for å mestre skolegangen. Deltagernes tilbakemeldinger er klar tale om tiltakets effekt og brukertilfredsthet. DU-kurs er en modell som fungerer svært godt for denne brukergruppen. Metoden er utprøvd med god effekt. Målet kan sies å være delvis oppnådd, da implementeringen er sårbar i form av at stillingene til Familiehjelpen er usikre. Dersom ikke Familiehjelpen videreføres, faller tilbudet om kurs i depresjonsmestring bort. Det er flere som kunne holdt kurs i kommunen og man bør antagelig satse bredt på å kurse ansatte i Skolehelsetjenesten, PPT og Forebyggende oppveksttjenester for å implementere denne metoden for ungdom i hele byen. Som et resultat av prosjektets utprøving har Galterud skole besluttet å kurse egne ansatte som en pilot for å videreføre tilbudet. Galterud skole har på bakgrunn av gode tilbakemeldinger fra elevene sine besluttet å kurse to ansatte som kan fortsette å drive slike kurs. På denne måten kan skolen sikre tilgjengeligheten 24

26 og utvide antallet elever som kan motta tilbudet. Høsten 2016 sendes to ansatte fra Galterud på kurs og man planlegger et samarbeid med Familiehjelpen om gjennomføring videre. Prosjektgruppen ønsker å gå inn i et samarbeid med Galterud rundt videreføringen, for å sikre kvaliteten i tilbudet og bidra økonomisk til kursing av flere kursholdere. 6. Felles innsats for psykososialt læringsmiljø/etablere Læringsmiljøteam i PPT. Høsten 2015 fikk prosjektet mandatet å opprette et kompetanseteam i PPT som skal jobbe med komplekse mobbesaker og læringsmiljø i henhold til Djupedalsutvalgets anbefalinger (NOU 2015:2). Dette er et resultat etter en skolering mot mobbing som Buskerud Fylkeskommune og mobbeombudet har arrangert for samtlige PP-tjenester i Buskerud. Fra Drammen PPT deltok avdelingsleder, to teamledere og fire pp-rådgivere. Prosjektgruppen har prøvd ut en samarbeidsmodell hvor skoler og barnehager får bistand til arbeid med læringsmiljøet i en klasse eller gruppe. Læringsmiljøteamet samarbeider med skoler og barnehager på systemnivå med kartlegging, veiledning, foreldremøter og elevsamtaler. Læringsmiljøteamet har etablert samarbeid med rådgiver fra Kompetansesenteret og prøver ut en modell som går ut på å samarbeide i læringsmiljøsaker. Kompetansesenteret har rådgivere som er svært dyktige på PALS og klasseledelse, sentrale elementer i et systemarbeid som omhandler læringsmiljø. PPT har rådgivere som bidrar med kartlegging av læringsmiljø, avdekking av mobbing og veiledning på tiltak samt utdanningsjuss. Metodikk og teorigrunnlag er hentet fra Læringsmiljøsenteret v/universitetet i Stavanger (Læringsmiljøsenteret.no, 2016). Fra juni 2015 og til juni 2016 har teamet jobbet med 9 saker. Sakene har vært jevnt fordelt fra førskolegruppa i en barnehage til 10.trinn. Evaluering: Resultatmål fra prosjektplanen: Tverrfaglig innsats med systemperspektiv, unngå unødvendig klientifisering av barn og ungdommer. Nedenfor er noen tilbakemeldinger fra en questback om læringsmiljøteamet. Spørreskjemaet ble sendt ut til 16 respondenter, lærere, avdelingsledere og rektorer. Svarprosenten er over 75 prosent og resultatene regnes derfor å være representative. 25

27 26

28 27

29 Læringsmiljøteamet er inkludert som et tiltaksforslag i handlingsplanen Læringsløp Drammen (Læringsløp Drammen, Kvalitetsplan , side 49). Læringsmiljøteamet er også foreslått som MRS-mål for PPT i tiden fremover. Det er prosjektgruppens forslag å frikjøpe en pp-rådgiver 20 prosent i et år for å utarbeide en handlingsplan sammen med Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst i Drammen og drive implementeringsarbeidet videre i skoleåret 2016/ EVALUERING AV MÅLSETNINGENE Hovedmål hentet fra prosjektplanen (juni 2015): Forankre samarbeidsmodeller for tidlig innsats og forebyggende arbeid mellom skolene og barnehagene på Fjell og deres støttetjenester i Senter for oppvekst. Styringsparametre: Tiltakene eies av skolene, barnehagene og Senter for oppvekst etter endt prosjektperiode Tiltakene innlemmes i MRS-mål for barnehagene, skolene og Senter for oppvekst i 2016 Kvalitetsmål: ü Barnehagene og skolene skal sammen med støttetjenestene i Senter for oppvekst (Helse, Barnevern og PPT) arbeide tverrfaglig og forebyggende. ü Prosjektet skal utvikle skolens og barnehagens støttetjenester til å jobbe med forebyggende tiltak og lavterskeltilbud for barn og unge og deres foreldre. ü Prosjektet skal prøve ut et konsept med foreldreveiledning på lavterskel, «en dør inn» Folkehelsearbeid kan deles inn i seks faser: kartlegging analyse planarbeid valg av 2ltak implementering evaluering Utprøving av nye modeller forutsetter evaluering. Folkehelseinstituttet viser til at evaluering av forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både implementering, 28

30 virkning/effekt, lønnsomhet (kost/nytte) og brukertilfredshet. Prosjektet Gode samarbeidsmodeller er i en implementeringsfase, og det er derfor noe tidlig å evaluere kost/nytte, men vi har forsøkt å hente inn datagrunnlag for å gjøre en evaluering på nåværende tidspunkt. Folkehelsearbeid er tidkrevende, Folkehelseinstituttet anbefaler ikke å sette i gang kortvarige prosjekter slik Gode samarbeidsmodeller er. Det er påkrevd utprøvingsfase på minimum 5 år for å kunne si noe sikkert om effekten av forebyggende tiltak (kilde: FHI.no). Målsetningen med forebygging illustreres gjennom Bells kurve over forskyvning i befolkninger. Å forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori (Holte 2015): Fjell 2020 styrer etter viktige prinsipper i psykisk helsefremmende arbeid og Folkehelseinstituttets anbefalinger. Prosjektet vil jobbe for at alle ansatte i skoler og barnehager jobber forebyggende og psykisk helsefremmende. Barnehager og skoler har et stort og viktig samfunnsmandat i å forme morgensdagens generasjon. Til tross for begrenset tid vil prosjektet vise hvordan barnehagens og skolens støttetjenester som pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon og skolehelsetjeneste kan samarbeide for å komme tidlig inn og forebygge psykiske vansker. Gjennom kompetansehevingsøkter har samtlige virksomheter fått forelesninger og workshops om helsefremmende arbeid. Nettverk for pedagogiske ledere er en samarbeidsmodell som fremmer tverrfaglig innsats og forebyggende arbeid på systemnivå i barnehagene. Metodeutvikling har stått sentralt gjennom tiltakene implementering av Strukturert begrepslæring, Depresjonsmestring for ungdom og Læringsmiljøteam i PPT. Disse metodene er knyttet til målsetningen at virksomhetene skal jobbe helsefremmende og forebyggende for barn og unges psykiske helse. Gjennom tjenester som er tettere på skoler og 29

31 barnehager kommer hjelpen tidligere inn, men tiltakene involverer også barnehagene og skolene tar sin bit av det forebyggende arbeidet. I prosjektet er samarbeidsmodellene i form av at lærere utfører begrepslæringen, lærere rekrutterer til depresjonsmestringen, lærere og barnehagelærere samarbeider med PPT om læringsmiljø. Lærere og barnehagelærere settes i stand til å gjenkjenne psykisk uhelse og skal vite hva de kan gjøre i første omgang selv. Prosjektet går bredt ut for å få til et samarbeid om å skape trygge psykososiale læringsmiljø for alle barn og elever. Familiehjelpen har blant annet vært på foreldremøte på 1., 2., 3., og 5. trinnet ved Fjell skole og informert om psykologisk førstehjelp blant annet. Læringsmiljøteamet har vært på foreldremøter på 1., 2., 4., 5. og 9.trinnet (ved ulike skoler) og informert om mobbeforebygging og hva foreldre kan gjøre for å bidra til inkluderende læringsmiljø for sine barn. Andre samarbeidsmodeller: I tillegg til de nevnte tiltakene legger prosjektet opp til aktiviteter som fremmer samarbeid med kultur, frivillighet, idrettslagene og trossamfunnene. Målsetning med dette er å øke bydelens mentale kapital, dette at alle voksne har kompetanse på helsefremmende læringsmiljø og tidlig innsats for barn og familier i risiko. Aktiviteter som kan nevnes i denne sammenhengen er som følger: - Dialogmøte mellom barneverntjenesten i Drammen og moskeen Minhaj på Fjell bydelshus, Dette ble arrangert av prosjektgruppen sammen med foreningen Door of peace. - Teaterforestilling med Egal Teater for elever i klasse på Fjell skole og voksne som arbeider med barn og unge i bydelen. Forestillingen Sinna Mann, om vold i nære relasjoner den Familiehjelpen deltok på bydelsdagen på Fjell , hadde en stands med «røde og grønne tanker» - Markering av verdensdagen for psykisk helse sammen med kultur og frivillighet på Fjell, søkt og fått ,- i støtte til et arrangement høsten Drivere Det er flere faktorer som vil påvirke måloppnåelse i prosjektet. Faglig begrunnede endringer som krever tidligere innsats i tjenester som allerede er presset på tid og ressurser krever en forpliktelse på alle ledelsesnivåer. Herunder nevnes derfor noen sentrale drivere: 1. Tiltakenes forankring i ledelsen i de samarbeidende virksomhetene: Fjell 2020 har vært ett av flere utviklingsarbeid innenfor oppvekstsektoren, og i løpet av prosjektperioden har det vært svært viktig for prosjektgruppen å avgrense og definere tydelig skillelinjene mellom vårt og andre prosjekter initiert av blant andre KS, Utdanningsdirektøren, Kompetansesenteret for barnehager og skoler. Se prosjektplanen for nærmere beskrivelse av prosjektene «KS forbedringsteam», «Det er normalt å være forskjellig» og «Bedre opplæring for alle.» I løpet av prosjektperioden ble også kvalitetsplan for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune utformet. Ovennevnte prosjekter/arbeider har hatt fokus på overordnede tiltak, føringer og planer for arbeid med og samarbeid for barn og unge. Tiltakene i Gode samarbeidsmodeller har blitt til gjennom dialog både med virksomhetene i bydelen Fjell og ledergruppen i Senter for oppvekst. Prosjektleder har utvekslet ideer og erfaringer underveis med rådgivere på Kompetansesenteret for barnehager og skoler. Tiltakene kan derfor sies å være i tråd med visjoner for tjenesteutvikling i kommunen, og i Senter for Oppvekst og oppvekstfeltet for øvrig. Det har lykkes 30