sjekklister rettleiarar

Transkript

1 KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 1 Generelle krav til garden KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

2 KSL-standarden KSL- standarden er samansett av sjekklister og rettleiarar knytte til garden og aktuelle produksjonar. KSL-standarden er bygd opp slik at han på ein enkel og oversiktleg måte viser kva krav som er sette til primærproduksjon i lover og forskrifter. I tillegg er det lagt vekt på korleis norsk landbruk skal vise seg fram for forbrukaren. Mattilsynet har godkjent KSL-standarden som bransjestandard for primærproduksjonen. KSL-standarden er utarbeidd, halden ved lag og oppdatert av Matmerk i samarbeid med faglaga, råvarekjøparane, Animalia, Norsk Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving HMS-avdelinga (NLR-HMS), Bioforsk, Arbeidstilsynet og Mattilsynet. TO TYPER KRAV Krava i sjekklistene er delt i to ulike typer: Krav til drift og Krav til dokumentasjon. Dokumentasjonskrava har ein bakgrunnsfarge, medan driftskrava har kvit bakgrunn. For dokumentasjonskrava skal det liggje føre skriftleg dokumentasjon, mens dette ikkje trengst for driftskrava. RETTLEIARAR Rettleiarar til alle sjekklistene er ein viktig del av KSLstandarden. Rettleiarane skal derfor vere tilgjengelege når ein gjennomfører eigenrevisjon. Ved bruk av internettløysinga er rettleiinga integrert i gjennomgangen av sjekklistene. REGISTRERING AV FØRETAK Alle landbruksføretak skal vere registrerte hos Mattilsynet. Føretak som søkjer produksjonstilskot, eller som har registrert husdyr i eit av husdyrregistra, blir automatisk registrerte. Andre føretak må sjølv registrere seg. Dette gjeld også registrering av pakkeri, salsbuer og liknande som er knytte til garden, også om sjølve garden alt er registrert. NYT NOREG - BONDENS EIGE MERKE NYT NOREG er ei merkeordning for norsk mat og har som formål å styrkje norsk landbruk og norsk matproduksjon. Alle produsentar som leverer råvarer og produkt til matvarer som skal merkjast med NYT NOREG, må ha KSL. Slik skal eigenrevisjon utførast EIGENREVISJON skal gjerast ein gong i året. Du avgjer sjølv når på året det skal skje. Enkelte råvarekjøparar innanfor frukt og grønt ønskjer at eigenrevisjonen skal gjennomførast i vekstsesongen. Enklast gjer ein eigenrevisjonen ved å logge seg på Logg inn KSL på Her er rettleiar, lovverk og tiltaksplan direkte knytte til sjekklista. 1. Gå gjennom dei aktuelle sjekklistene; 1 Generelle krav til garden og ei for kvar av produksjonane du har. TILBAKEMELDING OM UTFØRT EIGENREVISJON Gjennomført eigenrevisjon skal meldast tilbake til Matmerk. Bruk (pålogging Logg inn KSL ), eller tilbakemeldingsskjema. Informasjon om KSL-status for garden er tilgjengeleg for råvarekjøparar, Mattilsynet og KSL-revisorane. 2. I dei fleste tilfelle vil ein eigenrevisjon avdekke avvik, og dei skal førast opp i tiltaksplanen med fornuftige fristar for gjennomføring. 2 1 Generelle krav til garden

3 Rettleiing til sjekklista 1.0 MÅL OG ORGANISERING Målsetting er viktig for å utvikle drifta. Sett konkrete mål for kva du vil oppnå, og bruk kvalitetssystemet til å evaluere om måla er oppnådd Aktivt bruk av eit kvalitetssystem inneber at ein sett seg mål for produksjonen og arbeidet på garden. Bruk eigne registreringar for å vurdere eiga drift og utvikling i forhold til eigne mål. Det er eit krav etter Internkontrollforskrifta at det blir sett eigne mål for arbeidet med helse, miljø og tryggleik (HMS). Dette er ein kombinasjon av forskriftskrav og KSL-krav. - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskrifta) 1.1 OVERSIKT OVER DOKUMENTASJONEN I KSL-systemet er det ikkje krav til bruk av spesielle dokumentasjonsverktøy. Gardbrukaren kan sjølv velje kva for dokumentasjonsverktøy som skal nyttast. Dokumentasjonen kan vere på papir, eller elektronisk dersom ikkje anna er nemnt. Ein skal ha oversikt over aktuell dokumentasjon, slik at det er praktisk mogleg å finne fram i systemet. Oversikta treng ikkje vere detaljert. For dokument som er viktige for den daglege drifta, må det finnast ei skriftleg oversikt, slik at andre personar i drifta kan finne dei når det trengst. Ved KSL-revisjon skal all nødvendig dokumentasjon vere lett tilgjengeleg, same kva for dokumentasjonssystem som er brukt. Alle dokumentasjonskrav er spesifikt førte opp i KSL-standarden. For dokumentasjonskrav skal dokument oppbevarast minst eitt driftsår, dersom ikkje anna er sagt i dei enkelte sjekkpunkta. Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift. 1.2 REVISJON OG AVVIK Avvik som blir påviste, skal lukkast innan fristen som er sett. Dette gjeld anten avvika er avdekte under eigenrevisjon eller ved KSL-revisjon. Lukking av avvik som er påviste ved KSL-revisjon, skal meldast til Matmerk. Dersom ein ikkje får lukka avviket innan fristen som er sett, kan ein få utsetjing. Gjeld det avvik ved eigenrevisjon, skal årsaka til at avviket ikkje er lukka, noterast i tiltaksplanen på sjekklista, og det skal setjast ny frist. Gjeld det avvik påvist ved KSL-revisjon, skal Matmerk kontaktast for å få utsett frist. Utsetjing må grunngivast. Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift KSL-sjekklistene for eigenrevisjon kan lagrast elektronisk på Din eigen gard på KSLs bondenett eller på papir. Ved bruk av elektroniske sjekklister blir rapporten automatisk lagra i KSL-databasen. Sjekklistene skal vere tilgjengelege også for revisor ved KSL-revisjon. Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift Du skal ta vare på offentlege tilsynsrapportar for å kunne dokumentere eventuelle tilsynsbesøk. Har du hatt offentleg tilsyn utan at det er påvist avvik eller manglar, skal du likevel krevje å få skriftleg rapport for å dokumentere tilsynet. Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift. 1 Generelle krav til garden 3

4 1.3 SPORING AV DRIFTSMIDDEL OG PRODUKT Rekneskapssystemet kan vere basis for sporing, både ved kjøp og ved sal. Dersom ein bruker rekneskapen til dette, må rekneskapen vere lett tilgjengeleg, også ved revisjon Det skal vere mogleg å spore kvar driftsmiddel (for eksempel gjødsel, fôr og plantevernmiddel) er kjøpt. Dette kan gjerast ved hjelp av fakturaer i rekneskapssystemet. Så langt det er praktisk mogleg, skal ein også kunne spore kvar på garden innkjøpte driftsmiddel er brukte, for eksempel handelsgjødsel som er brukt på ulike skifte, og innkjøpt fôr som er brukt til ulike dyr/dyreslag. Det skal vere mogleg å spore kven ein sel produkta til. Har ein fleire råvarekjøparar skal ein så langt det er praktisk mogleg, kunne spore kven som er mottakar av dei ulike produkta. Krav til sporing av dyr er omtalt i dei delane av KSL-standarden som handlar om dei ulike dyreartane. Det generelle sporingskravet er at ein skal kunne spore eitt ledd fram og eitt tilbake. Sporingsopplysningane skal særleg medverke til - å sikre rask og målretta tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikkje er trygge - å gi grunnlag for målretta og nøyaktig informasjon til forbrukarane om maten - å setje tilsynsstyresmakta i stand til å vurdere og eventuelt handtere risikoar som verksemdene ikkje kan handtere på eiga hand Dette er delvis eit krav som følgjer av Bokføringslova, og delvis eit KSL-krav. - Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (Matlovsforskrifta) - Lov om bokføring (Bokføringslova) 1.4 GJØDSLING OG JORDFORBETRING Alle føretak som mottek produksjonstilskot i jordbruket, skal ha utarbeidd ein gjødslingsplan før kvar vekstsesong. Dette gjeld også for Debio-godkjende føretak. Dersom drifta er enkel eller ekstensiv og gjødslingsbehovet for dei enkelte skifta varierer lite frå år til år, kan kommunen godkjenne at gjødslingsplanen varer inntil fem år. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som føretaket disponerer i vekstsesongen. Han skal innehalde ei kartskisse med oppgitt målestokk som tydeleg viser skifteinndelinga. Planen skal setjast opp skiftevis, basert på blant anna resultat av jordprøver Gjødselmengda skal avpassast etter næringstilstanden i jorda, veksten som skal dyrkast der, og forventa avlingsnivå for veksten. Dersom vekstforholda utviklar seg annleis enn det er føresett i gjødslingsplanen, må det takast omsyn til dette ved gjødslinga Husdyrgjødsel skal berre spreiast på godkjent spreieareal. Føretak med husdyr skal disponere stort nok areal for spreiing av husdyrgjødsel, normalt minst fire dekar fulldyrka jord pr. gjødseldyreining (GDE). Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spreieareal. Utmarksareal kan ikkje godkjennast som spreieareal. Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen. Eit føretak som ved hjelp av næringsbalanserekneskap kan dokumentere at det har underskot av tilført næringsstoff på jordbruksarealet det disponerer, kan søkje kommunen om å få eit lågare krav til spreieareal. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen stille krav til større spreieareal. For leigd areal, ved avtale om spreiing på føretak i nærleiken og ved sal av husdyrgjødsel, må det normalt liggje føre ein skriftleg avtale som gjeld for minst fem år. Enkelte føretak disponerer ingen eller for små areal for spreiing av husdyrgjødsel. For å sikre ei forsvarleg disponering av husdyrgjødsla på slike føretak, skal det liggje føre ein plan for handtering av gjødsla og avtale med mottakaren av gjødsla. For område som er definerte som sårbare etter EUs nitratdirektiv i Forskrift om gjødsel mv. av organisk opphav skal tilførsel av husdyrgjødsel ikkje overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar 1 ). 1 ) Dette gjeld område med avrenning til Glommavassdraget, medrekna Lågen og Vorma, Haldenvassdraget og andre område med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømtangen fyr og til indre Oslofjord (innanfor Drøbak-terskelen) Husdyrgjødsel skal så langt det er mogleg spreiast i vekstsesongen, i perioden frå våronnstart til 1. september, og helst om våren når planteveksten tek til. Om ein spreier husdyrgjødsel utan 4 1 Generelle krav til garden

5 nedmolding eller nedfelling i jorda, bør det gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er høve til mykje gjenvekst som kan haustast eller beitast. Gjødsla skal vere spreidd innan 1. september, dersom kommunen ikkje har bestemt noko anna. Med nedmolding eller nedfelling er det tillate å spreie husdyrgjødsel fram til og med 1. november. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen fastsetje at det ikkje er tillate å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september 1. november Husdyrgjødsel som blir spreidd på open åker, skal nedmoldast straks og seinast innan 18 timar etter spreiinga. Ved spreiing av husdyrgjødsel i nærleiken av bustader skal det takast rimeleg omsyn til luktulemper og ulemper som følgje av partikkelspreiing I perioden 2. november 14. februar er det ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel. Det er ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel på snødekt eller frosen mark Biorest er den massen som blir igjen etter at gassane er fjerna i eit biogassanlegg. For gjødselvarer som er baserte på organisk avfall, er det visse bruksavgrensingar, blant anna når det gjeld kva for areal varene kan brukast på, og i kor store mengder. Dette skal redusere smittefaren for plantar, dyr og menneske. Avgrensingane er avhengige av kva for avfall produkta er baserte på, og av kvaliteten på dei ferdige varene. Tilsvarande som for andre gjødselvarer skal slike produkt vere registrerte hos Mattilsynet. Det er spesielt viktig å vere merksam på dette i samband med avfall frå næringsmiddelindustrien. Spesielle opplysningar om bruk, lagring og handtering av slike produkt skal gå fram av varedeklarasjonen eller følgjedokumenta til vara. Dette kan gjelde gjødsel, jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedium, komposteringspreparat og vekststoff som inneheld råmateriale, for eksempel næringsmiddelavfall, planterestar, slakteriavfall, kjøtbeinmjøl, fiskeavfall og hushalds- eller storkjøkenavfall. Ved bruk av kjøtbeinmjøl: Kjøtbeinmjøl skal oppbevarast slik at husdyr ikkje får tilgang til det og kan ete av det. Det er ikkje tillate å bruke ublanda kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng. Det er heller ikkje tillate å bruke organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng og beiteområde dersom grøda som blir dyrka, skal brukast som fôr til produksjonsdyr før det har gått 21 dagar. Forbodet og avgrensingane gjeld ikkje husdyrgjødsel. Forbodet gjeld heller ikkje bruk av organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl på areal der produksjonsdyr ikkje har tilgang, eller der det ikkje blir hausta fôr før 21 dagar etter spreiinga. Brukaren skal oppbevare protokoll for - mengd, dato og spreieområde der det er tilført kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde protein - haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller datoen for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst to år etter spreiinga av kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde animalske protein Føretaket skal melde frå til kommunen om bruk av avløpsslam, seinast to veker før første levering. Meldinga skal blant anna innehalde ei vurdering av alle forhold som kan ha innverknad på agronomiske, forureiningsmessige, tryggleiksmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken Leverandørar av avløpsslam har ansvar for å dokumentere at slammet er fritt for smittestoff, og at tungmetallinnhaldet ikkje er over gitte grenseverdiar. Ved levering vil du få ein varedeklarasjon som fortel om gjødslingseigenskapane til slammet og eventuell kalkverknad. Varedeklarasjonen skal også opplyse om bruksavgrensingane for slammet. Avhengig av kvalitetsklasse kan ein bruke totalt inntil to eller fire tonn slamtørrstoff pr. dekar over ein tiårsperiode. Mattilsynets regionkontor kan gjere unntak frå desse mengdeavgrensingane. Bruk av slam skal vere ein del av gjødslingsplanen. Avløpsslam kan ikkje spreiast på areal der det blir dyrka grønsaker, poteter, bær eller frukt. Desse vekstane kan først dyrkast tre år etter siste dato for spreiing av slam på arealet (frukt og bær kan ikkje haustast før det har gått tre år frå spreiedatoen). Slam må heller ikkje spreiast i eng eller brukast i gartneri. Slam må ikkje spreiast på snødekt eller frosen mark, og i alle høve ikkje i perioden 2. november 14. februar. Etter spreiing skal slammet nedmoldast straks og seinast innan 18 timar. Som ved 1 Generelle krav til garden 5

6 bruk av husdyrgjødsel, skal luktulemper avgrensast. Brukaren må føre oversikt over kor store mengder og på kva areal slammet er spreidd. Brukaren skal oppbevare protokoll for - mengd, dato og spreieområde der det er tilført avløpsslam - haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller dato for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst fire år. Les meir om slam på nettsiden til Vitenskapskomiteen for mattrygghet ( - Forskrift om gjødslingsplanlegging - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forureiningslova) - Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. - Forskrift om næringsmiddelhygiene (Næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om spredning av husdyrgjødsel - Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 1.5 HANDTERING OG BRUK AV PLANTEVERNMIDLER Plantevernmiddel kan berre brukast av personar som har autorisasjon. Med bruk meiner ein både blanding og spreiing/påføring av plantevernmiddel. Det er unntak for preparat som er godkjende for bruk i hobbyhagar og på stoveplantar. Autorisasjonen er gyldig i ti år frå greidd prøve. Det skal noterast i plantevernjournalen kven som har utført sprøytinga. Dette er ein kombinasjon av forskriftskrav og KSL-krav Plantevernmiddel skal berre brukast i samsvar med bruksrettleiinga som er ført opp på godkjend etikett, slik at ein unngår risiko for menneske og dyr. Det er forbode å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller å gå over den tillatne maksimale doseringa/konsentrasjonen. Dei som bruker plantevernmiddel, skal følgje avviklingsreglar for bruk av preparat som ikkje lenger er godkjende, og avviklingsreglar for preparat med gammal etikett (sjå produktkatalogar og Mattilsynets internettside: Restar i sprøytetanken skal fortynnast (helst minst fem gonger) og sprøytast ut på den sprøytte kulturen. Fylling og vasking av spreieutstyret, og reingjering av tomemballasjen skal skje på ein stad der vaskevatnet ikkje forureinar jord eller vatn. Alle nye sprøyter som er selde etter og med større tank enn 600 liter, skal ha skyljetank og skyljedyse. Restar av plantevernmiddel som det ikkje er aktuelt å bruke, og tomemballasje som ikkje er reingjord, er farleg avfall. Det skal leverast til den etablerte mottaksordninga for farleg avfall i kommunen. Det er årleg leveringsplikt dersom den totale mengda farleg avfall (av alle slag) utgjer meir enn éin kilo. Restar av biologiske preparat skal destruerast i samsvar med etiketten. Emballasje som er reingjord i tråd med rettleiinga på etiketten, skal kunne leverast samen med anna avfall. Det er også mogleg å gjenvinne reingjorde plastkanner ved innlevering til Grønt Punkt Norge ( Plantevernmiddel skal oppbevarast i særskilt avlåst skap eller lagerrom, tydeleg merkt med giftmerke (daudinghovud) og teksten GIFT. Skapet eller rommet skal vere effektivt og kontinuerleg ventilert til friluft, vere frostfritt (dersom dei aktuelle preparata krev det), og det skal haldast reingjort For bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal det førast plantevernjournal. Den skal innehalde opplysningar om kva for skifte og kva for kulturar som er sprøytte, skadegjerar, preparat, dosering, kven som har sprøyta og tidspunkt for sprøyting. Kartutsnitt over areal som er omfatta av plantevernjournalen, skal vise skifteinndeling. Eigaren av føretaket er også ansvarleg for at det blir ført plantevernjournal dersom det er andre som sprøyter. Kravet om å føre plantevernjournal gjeld også for bruk av beisemiddel for setjepoteter og ved 6 1 Generelle krav til garden

7 bruk av nyttedyr og mikroorganismar. Det skal førast journal for planteekstraktar og andre plantevernmiddel som blir nytta i økologisk landbruk. Kravet gjeld uavhengig av om preparatet er i handel, eller om brukaren har laga det sjølv Bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal skje med spreieutstyr som tilfredsstiller tekniske krav til funksjonstest, jf. vedlegg til Forskrift om plantevernmiddel. Alle delar og komponentar skal vere fri for lekkasjar. Testen er gyldig i fem år frå testdatoen. Eigaren/brukaren av spreieutstyret er ansvarleg for at det er funksjonstesta og har registreringsmerke Det er krav om å notere haustetidspunkt der det er brukt kjemiske plantevernmiddel. Ein skal rette seg etter behandlingsfristen på brukarrettleiinga for siste tillatne sprøyting. Dersom det er brukt kjemiske plantevernmiddel på beitet, gjeld også kravet om behandlingsfrist for beiteslepp. Dette er ein kombinasjon av forskriftskrav og KSL-krav. - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forureiningslova) - Forskrift om plantevernmidler 1.6 LAGRING AV DRIFTSMIDDEL, PUNKTUTSLEPP OG AVFALLSHANDTERING Alt avfall som ikkje blir gjenbrukt eller gjenvunne på føretaket, skal leverast til eit godkjent mottak. Det er forbode å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet Valt lagringsmetode skal vere basert på ei risikovurdering med omsyn til tjuveri. Dersom lageret eller oppbevaringsstaden ikkje er under dagleg oppsyn, skal oppbevaringa skje i ein avlåst eigna bygning, ute på eit område som er avlåst eller har anna låsbar innretning. Ei låsbar innretning vil her seie for eksempel ein låsbar wire eller kjetting gjennom presenningen som dekkjer gjødselsekkene. Ein slik lagrings- eller oppbevaringsstad skal vere under jamleg oppsyn og ikkje lett tilgjengeleg for uvedkommande. Lagring av mineralgjødsel skal også skje på ein trygg måte med tanke på HMS på garden Føretaket skal jamleg kontrollere at gjødselanlegget fungerer som føresett, og at det er fritt for lekkasjar. Lager for flytande gjødselvare skal ha tette konstruksjonar i golv, vegger, portar og så vidare. Landkummar skal i tillegg ha tak eller flytande dekke. Gjødseldammar skal ha tett botn. I gjødselgrop for sau, gjødselrenne for pelsdyr og liknande skal botn, sider og port vere tette. For nye og større anlegg for svine- og fjørfehald er det krav om å bruke innreiingssystem for husdyr som reduserer ammoniakkutsleppet. Fast strøblanda gjødselvare som har flytande overskot, det vil seie mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagrast på tett botnplate og skjermast med tette kantar. Botnplata skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig frå gjødselvara Husdyrgjødsel skal så langt det er mogleg spreiast i vekstsesongen, i perioden frå våronnstart til 1. september, og helst om våren når planteveksten tek til. Spreiing av husdyrgjødsel utan nedmolding eller nedfelling i jorda bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er høve til mykje gjenvekst som kan haustast eller beitast. Gjødsla skal vere spreidd innan 1. september, dersom kommunen ikkje har fastsett noko anna. Med nedmolding eller nedfelling er det tillate å spreie husdyrgjødsel fram til og med 1. november. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen fastsetje at det ikkje er tillate å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september 1. november Gjødselvare med meir enn 25 % tørrstoff og som blir omdanna under lagringsperioden, kan lagrast direkte på bakken. Slike haugar skal skjermas mot overflatevatn. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør Utandørs drift på talle eller luftegardar må innrettast slik at gjødselen kan fjernast på ein enkel måte frå fôringsplassar, kvileplassar og eventuelle trafikkareal mellom desse. Væskeoverskot skal samlast opp og lagrast dersom det kan medføre fare for forureining. Gjødsel frå luftegardar og pelsdyrhald skal fjernast regelmessig, og minst éin gong i året, og fjerning inneber her at gjødsla blir spreidd eller lagra på ein tilfredsstillande måte. 1 Generelle krav til garden 7

8 1.6.6 Føresegnene i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav omfattar både lagring og bruk av silopressaft. Føresegnene gjeld for alle former for ensilering, både siloanlegg, rundballar og anna. Silopressaft skal samlast opp, lagrast og brukast slik at ho ikkje forureinar. Landbruksog matdepartementet har fastsett tekniske retningslinjer for oppsamling og disponering av pressaft. Ved nybygg, utviding og utbetring av siloanlegg skal desse følgjast. Planane må vere godkjende av kommunen før arbeidet kan gjennomførast. I særlege tilfelle kan kommunen gjere unntak frå dei tekniske retningslinjene. Før anlegget blir teke i bruk, skal det vere kontrollert og godkjent av kommunen Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav gjeld òg for bruk av rundballar. Rundballar bør helst lagrast på mark der saftavrenning kan infiltrerast i grunnen, og der avrenninga kan kontrollerast gjennom drenering. Terrenget bør vere mest mogleg flatt, og rundballar bør lagrast i god avstand frå vassdrag, brønn eller anna vassforsyningssystem. Ein eigen lagerplass med tett dekke og oppsamling av pressaft kan vere nødvendig dersom lagring direkte på bakken fører til forureining. Rundballar må ikkje lagrast på flomutsette areal Alle som har tankar som inneheld olje eller diesel, har ansvar for å hindre lekkasjar frå desse. Brukaren er ansvarleg for at det blir teke jamleg tilstandskontroll av nedgravne oljetankar med kapasitet på meir enn liter. Kontrollen skal gjennomførast av ein kommunalt godkjend kontrollør, og han skal vere skriftleg dokumentert. Kor ofte dette skal skje, er avhengig av type tank. Kommunen skal ha skriftleg melding om tankar som blir tekne ut av bruk. Nedgravne oljetankar som permanent blir tekne ut av bruk, skal tømmast og gravast opp. Tankar som ikkje kan gjenbrukast utan å representere fare for lekkasjar, skal destruerast. Kommunen kan i særlege tilfelle gi løyve til at tankar som permanent blir tekne ut av bruk, blir reingjorde og fylte med sand, grus eller liknande i staden for oppgraving Dette er avfall som det ikkje er føremålstenleg å behandle saman med anna forbruksavfall, fordi det kan føre til alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Eksempel på farleg avfall er plantevernmiddelrestar, oljerestar, spillolje, målings- og lakkrestar, elektrisk og elektronisk avfall og bly- eller nikkelkadmiumhaldige batteri. Farleg avfall skal handterast forsvarleg. Alle som oppbevarer, transporterer eller handterer farleg avfall, skal sørgje for nødvendige tiltak for å unngå fare for forureining eller skade på menneske eller dyr. Farleg avfall skal ikkje blandast med anna avfall. Ulike typar farleg avfall skal ikkje blandast saman dersom det kan føre til fare for forureining eller skape problem for den vidare handteringa. Alle som har meir enn 1 kg farleg avfall, skal levere det til eit godkjent mottak minst éin gong pr. år. Kvitteringar for levering kan tene som dokumentasjon på at det farlege avfallet er levert til godkjent mottak. Enkelte stader er det ordningar med avtale om henting av farleg avfall. Når det gjeld sortering av el-avfall, sjå informasjon frå Renas ( Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlate, tømt eller oppbevart produksjonsavfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet, skal fjerne det og rydde opp innan ein viss frist, eller dekkje rimelege utgifter til fjerning eller opprydding av avfallet. Eksempel på produksjonsavfall er landbruksplast, metall, papir, papp, bildekk og traktordekk. Det er forbode å brenne produksjonsavfall (det gjeld for eksempel bygg- og anleggsavfall) ope eller i småomnar Kompost- eller lagerplass for organisk avfall bør skjermast mot overflatevatn og plasserast slik at mogleg sigevatn ikkje når vassførekomstar. Døde dyr skal sendast til destruksjon. Mattilsynet kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon frå dette kravet og tillate annan destruksjon, som nedgraving eller brenning. Det er ikkje tillate å samle avfall frå gardsdrifta eller hushaldet i gardsfyllingar. Ved kompostering av avfall frå andre hushald eller gardsbruk, må det liggje føre løyve frå fylkesmannen. For å sikre at anlegget ikkje skal føre til hygieniske eller miljømessige ulemper, blir det då stilt visse krav til kompostplassen og komposteringsprosessen. Kompostplassen må ha støypt botn og i nokre tilfelle også ei enkel takløysing. I tillegg er det krav til korleis overflatevatn og sigevatn skal handterast. 8 1 Generelle krav til garden

9 Dersom årleg produksjon av kompost overstig eitt tonn tørrstoff, og komposten blir brukt på areal der ein dyrkar vekstar for sal, er komposten registreringspliktig hos Mattilsynet. Ved behandling av animalsk lågrisikoavfall som slakteriavfall, animalsk industriavfall og kasserte vareparti, skal komposteringsanlegget i alle tilfelle godkjennast av Mattilsynet. Kommunen har mynde til å leggje ned lokalt forbod mot open brenning av halmstubb på jordet og bråtebrenning (treavfall, kvist og gras). På areal der det blir gitt tilskot til endra jordarbeiding, kan det vere eit vilkår at halmen ikkje blir brend om hausten. Brenning av oppsamla halm og fôrrestar er forbode Leverandørar vil gå fram av vedlegg til rekneskapen. Ved førespurnad skal leverandørar kunne dokumentere medlemskap i Grønt Punkt Norge AS. Medlemmene i Grønt Punkt betaler eit vederlag som blir brukt til ulike innsamlings- og gjenvinningsordningar for landbruksplast og annan emballasje. Medlemskapen sikrar gode gjenvinningsordningar og minst mogleg forureining og forsøpling frå landbruket. Oversikt over medlemmer i Grønt Punkt Norge AS finst på Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift. - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forureiningslova) - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskrifta) - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 1.7 HYDROTEKNISKE ANLEGG Regelmessig ettersyn og vedlikehald er viktig for at hydrotekniske anlegg skal fungere tilfredsstillande. For planerte areal er dette eit forskriftskrav. Ettersyn inneber å passe på at anlegget fungerer tilfredsstillande ved for eksempel å sjå til at inntak i rør og kummar ikkje går tett. I tillegg bør det kontrollerast om det er jorderosjon langs anlegget eller ved utløpet. Ettersyn er spesielt viktig etter periodar med stor vassføring. Vedlikehald inneber at skadar blir utbetra så snart ein oppdagar dei, og før konsekvensane blir for store. - Forskrift om begrensning av forurensning (Forureiningsforskrifta) 1.8 KULTURMINNE, KULTURLANDSKAP OG BIOLOGISK MANGFALD, OG REGIONALE OG LOKALE MILJØFØRESEGNER Føretak som mottek produksjonstilskot i jordbruket, kan ikkje gjere inngrep som har negativ innverknad på kulturlandskapet. Det er likevel høve til å gi løyve til slike inngrep. Punkt nedanfor gjeld tiltak som kan vere uheldige for kulturlandskapet. Inngrep som må reknast som normal røkt av eigedommen, er tillatne Kulturminne og område som er viktige for det biologiske mangfaldet, skal vere kartfesta og beskrivne. Kart til nedlasting finst på nettsiden: Mot vassdrag med årssikker vassføring og mot kanalar utan årssikker vassføring skal det setjast igjen ei vegetasjonssone på minst to meter, målt horisontalt, rekna ved normalvassføring. Denne vegetasjonssona kan ikkje jordarbeidast. Vegetasjonssona skal heller ikkje behandlast med plantevernmiddel med mindre dette er eit ledd i røkta av kulturlandskapet. Kravet om jordarbeiding gjeld ikkje mot kanalar som blir nytta på profilerte areal, då dette er å rekne som ein del av profileringa. Ver merksam på at for ein del plantevernmiddel er det krav om ei breiare sikkerheitssone enn to meter mot vatn og vassdrag. Dette går fram av bruksetiketten for dei aktuelle plantevernmidla Kapittel 4 i Forureiningsforskrifta omfattar anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt. Før det 1 Generelle krav til garden 9

10 blir sett i gang planlegging av slike tiltak, skal føretaket sende ein forenkla søknad med kart til kommunen. Planering er ikkje tillate utan plan godkjend av kommunen. Bruk og handtering av plantevernmiddel må gå føre seg slik at ikkje noko plantevernmiddel kjem til grunnvatn og vassdrag (bekker, elvar og vatn). Kantsoner og åkerholmar skal ikkje behandlast med plantevernmiddel, med mindre det er eit planlagt røktetiltak i kulturlandskapet. Løyve må i så fall innhentast frå kommunen. Dette er ein kombinasjon av offentleg krav og KSL-krav Ingen må utan førehandsløyve setje i gang tiltak som kan skade eller øydeleggje automatisk freda kulturminne. Det er ikkje tillate å grave ut, flytte, endre, dekkje til, skjule eller på annan måte skjemme automatisk freda kulturminne. Marka over eit automatisk freda kulturminne kan framleis nyttast til beite eller innmark dersom ho har vore brukt til dette tidlegare, og dersom kulturminnestyresmaktene 2) ikkje fastset noko anna. Pløying og jordarbeiding til same djupn som tidlegare er tillate. Alle fysiske automatisk freda kulturminne er omgitt av ei sikringssone for vern mot inngrep. Sikringssona er eit minst fem meter breitt belte rekna frå den synlege eller kjende ytterkanten av kulturminnet. Ivaretaking av freda bygningar inneber forsvarleg røkt og vedlikehald. 2 ) Regional kulturminneforvaltning, dvs. kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling Formålet med forskriftene som regulerer bakkeplanering, nydyrking og bygging av landbruksvegar, er å sikre at planlegging og gjennomføring av denne typen tiltak skjer på ein måte som gir landbruksfagleg gode heilskapsløysingar. Samtidig skal det leggjast vekt på omsynet til miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og landskapsbilete. Bakkeplanering, nydyrking og bygging eller ombygging av landbruksvegar kan berre skje etter ein plan godkjend av kommunen. Planen skal utarbeidast av den som ønskjer å gjennomføre tiltaket. Meir informasjon om dette finst i kapittel 4 Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt i Forureiningsforskrifta, Forskrift om nydyrking og Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål Dersom jorda på ein landbrukseigedom som føretaket disponerer, ligg i eit område med erosjonsfare og innanfor nedbørsfeltet til eit sårbart vassdrag eller eit sårbart kystområde, kan fylkesmannen fastsetje at føretaket må følgje visse jordarbeidingsrutinar eller gjennomføre liknande tiltak som for eksempel grasdekte vassvegar eller vegetasjonssoner. Fylkesmannen kan fastsetje tiltaka i forskrift eller som enkeltvedtak I område med spesielle miljøproblem, for eksempel dersom drikkevasskjelder er forureina eller står i fare for å bli det, kan kommunen fastsetje lokale føresegner. Spørsmål om det finst lokale miljøføresegner knytte til jordbruksdrift, kan kommunen svare på. Eksempel på lokale føresegner kan vere - kommunal forskrift om forbud mot bakkeplanering - kommunal forskrift om avgrensning av spredeperiode for husdyrgjødsel - kommunal forskrift om (forbud mot) åpen brenning og brenning av avfall i småovner - Forskrift om begrensning av forurensning (Forureiningsforskrifta) - Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål - Forskrift om nydyrking - Lov om kulturminner (Kulturminnelova) 1.9 MELDEPLIKTIG UGRAS OG PLANTESKADEGJERARAR Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Reingjering av reiskapane er svært viktig i denne samanhengen Dersom ein har kjennskap til eller mistanke om at det finst meldepliktig ugras og planteskadegjerarar på eigedommen, skal dette alltid meldast til Mattilsynet Generelle krav til garden

11 1.9.2 Der det er maskinsamarbeid mellom smitta og ikkje smitta driftseiningar, kan påvising av ein meldepliktig skadegjerar medføre at begge driftseiningane blir pålagde restriksjonar Kva som er meldepliktig ugras og planteskadegjerarar kan du finne i Forskrift om floghavre og vedlegg 1 og 2 til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Det er viktig å ha gode rutinar for å avgrense og hindre spreiing og redusere mengda av floghavre og planteskadegjerarar. I somme tilfelle er vekstskifte eit viktig tiltak. Bruk av same reiskap på fleire gardar er ei av dei vanlegaste årsakene til spreiing av planteskadegjerarar. Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan lett føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Gode reinhaldsrutinar for maskiner og utstyr er derfor viktig Skal ein kunne nedkjempe planteskadegjerarar, er det svært viktig å skaffe god oversikt over kvar dei finst. Dette gjer ein best ved dokumentasjon på skiftekart eller ved koordinatfastsetjing Vedtaksbrev er brev som pålegg brukaren å gjennomføre aktuelle tiltak i samsvar med funn av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar. Eit vedtaksbrev frå Mattilsynet saman med aktuelle analyseresultat knytte til vedtaket skal ein alltid ta vare på. - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matlova) - Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere - Forskrift om floghavre 1.10 SMITTEFØREBYGGING VED IMPORT AV BRUKT UTSTYR Import av brukt utstyr til husdyr- og planteproduksjon kan utgjere ein risiko for spreiing av dyresjukdomar eller planteskadegjerarar. Dette gjeld jordarbeidings- og hausteutstyr, alle typar innreiing, mjølkeutstyr, fôringsutstyr, utstyr til handtering av gjødsel og anna utstyr som har vore i kontakt med dyr eller avføring frå dyr i andre land. For å redusere risikoen for å få inn smittestoff og planteskadegjerarar, skal alt slikt utstyr vere reingjort og eventuelt desinfisert med aksepterte metodar og godkjende desinfeksjonsmiddel før det blir sendt til Noreg. For at vask og desinfeksjon skal vere effektivt, må utstyr som AMS (mjølkerobot) demonterast først. Utstyret skal vaskast og desinfiserast på nytt etter framkomst hos mottakaren, deretter skal det stå tørt i minimum 14 dagar før det blir teke i bruk. Krav om desinfisering og tørr oppbevaring i 14 dagar, gjeld ikkje for utstyr til planteproduksjon. Dokumentasjon/sertifikat på vask og desinfeksjon skal følgje utstyret når det kjem til mottakaren i Noreg. Les meir om import av brukt utstyr på nettsidene til Tollvesenet ( eller Mattilsynet ( - Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer - Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander - Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matlova) 1.11 SKADEGJERARAR I HUSDYRROM, LAGER OG SORTERINGS- OG FOREDLINGSROM / Det skal drivast systematisk førebyggjande arbeid mot skadegjerarar. Dersom ein likevel har problem med skadedyr (for eksempel mus, rotter eller fuglar) som kan påverke mattryggleiken eller produktkvaliteten, skal det noterast kva problemet er, kvar problemet er, og kva som blir gjort for å løyse det. I Næringsmiddelhygieneforskrifta er dette kravet spesielt teke med når det gjeld planteprodukt Det skal dokumenterast kva slags åtemiddel som er brukte, og kvar dei er plasserte. Dette kan gjerast på kart eller ved ei enkel skisse. 1 Generelle krav til garden 11

12 - Forskrift om skadedyrbekjempelse - Forskrift om fôrvarer - Forskrift om næringsmiddelhygiene (Næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utføring av arbeid) 1.12 HELSE OG HYGIENE Ein gard er ei næringsmiddelbedrift. Det går klart fram av Næringsmiddelhygieneforskrifta. Derfor er det viktig at dei som arbeider i produksjonen, ikkje overfører smitte til produkta, og at hygienen er god, slik at produkta ikkje blir forureina i produksjonsprosessen Dersom det er grunn til mistanke om helseskadelege næringsmiddel, skal produsenten straks varsle Mattilsynet og råvarekjøparane sine. Vidare skal produsenten stanse omsetning eller trekkje tilbake varer frå marknaden for å førebyggje eller redusere eventuelle skadeverknader. - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matlova) - Forskrift om næringsmiddelhygiene (Næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskrifta) 1.13 REKLAMASJONAR Ved reklamasjonar og/eller kvalitetstrekk på produkt, er det viktig å arbeide for å rette opp påviste feil og manglar slik at ein unngår desse i framtida. Kvalitetsavviket og korleis dette er retta opp, skal dokumenterast. Dette er eit KSL-krav og byggjer ikkje på lov eller forskrift. MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: e-post: post@matmerk.no