1 GENERELLE KRAV TIL GARDEN

Transkript

1 KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober Nynorsk 1 GENERELLE KRAV TIL GARDEN Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk

2 KSL-STANDARDEN KSL- standarden består av sjekklister knytte til garden, HMS og aktuelle produksjonar. 1 Generelle krav til garden 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) 3 Grovfôr, korn, oljefrø, erter og frødyrking 4 Poteter 5 Grønsaker, frukt og bær 6 Drøvtyggarar 7 Mjølk 8 Svin 9 Fjørfe 10 Honning 11 Inn på tunet 12 Hest i næring Sjekklistene 1 og 2 gjeld for alle produsentar. KSL-standarden er bygd opp slik at den på ein enkel og oversiktleg måte synleggjer dei offentlege krava og næringa sine tilleggskrav til primærproduksjon. Det er lagt vekt på korleis norsk landbruk skal stå fram overfor forbrukar, og at du som produsent skal ha eit aktivt kvalitetssystem som bidreg til utvikling av produksjonen, at arbeidsplassen er sikker og at kravet om internkontroll er teken vare på. Mattilsynet og Arbeidstilsynet har anerkjent KSL-standarden som bransjestandard for høvesvis primærproduksjonen og helse, miljø og sikkerhet. Med dette forenklar KSL eit aktivt forhold til gjeldande regelverk. KSL-standarden er utarbeidd, halden ved lag og oppdatert av Matmerk i samarbeid med faglaga, varemottakarane, Animalia, Norsk Landbruksrådgiving, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Arbeidstilsynet og Mattilsynet. REGISTRERING AV FØRETAK Alle landbruksføretak skal vere registrerte hos Mattilsynet. Føretak som søkjer produksjonstilskot, eller som har registrert husdyr i eit av husdyrregistra, blir automatisk registrerte. Andre føretak må sjølv registrere seg. Dette gjeld også registrering av pakkeri, salsbuer og liknande som er knytte til garden, også om sjølve garden alt er registrert. NYT NOREG - BONDEN SITT EIGE MERKE NYT NOREG er ei merkeordning for norsk mat og har som formål å styrkje norsk landbruk og norsk matproduksjon. Alle produsentar som leverer råvarer og produkt til matvarer som skal merkjast med NYT NOREG, må ha KSL.. Slik gjer du eigenrevisjon Eigenrevisjon skal gjerast ein gong pr. 12 månad. Du bestemmer sjølv når på året det skal skje. Enkelte varemottakarar innanfor frukt og grønt ønskjer at eigenrevisjonen skal gjennomførast i starten av vekstsesongen. Sjekklistene 1 Generelle krav til garden og 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) er obligatoriske, i tillegg vel du sjekklistene for dei produksjonane som du har. Eigenrevisjonen er gjennomført når du har gått gjennom og fylt ut dei sjekklistene som er aktuelle for din gard. Det er viktig å syte for at dei avvika som blir funne og notert blir lukka innanfor den fristen som er sett. Informasjon om KSL-status for garden er tilgjengeleg for varemottakarene, Mattilsynet og KSL-revisorane. Bak i heftet er det plass til dine eigne notat knytt til gardsdrifta Generelle krav til garden

3 Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) 1.0 MÅL FOR DRIFTA Målsetting er viktig for å utvikle drifta. Sett konkrete mål for kva du vil oppnå, og bruk kvalitetssystemet til å evaluere om måla er oppnådd Er det sett eigne mål for produksjonen, til dømes avdrått, slaktevekt/klassifisering, grovfôrandel, avlingsnivå, kvalitetsnivå og bruk av innsatsfaktorar? Aktivt bruk av eit kvalitetssystem inneber at ein sett seg mål for produksjonen og arbeidet på garden. Bruk eigne registreringar for å vurdere eiga drift og utvikling i forhold til eigne mål. Eksemplar på produksjonsmål: avdrått grovfôrandel avlingsnivå kvalitetsnivå bruk av innsatsfaktorar 1.1 OVERSIKT OVER DOKUMENTASJONEN Er nødvendig dokumentasjon knytt til KSL og drifta oversiktleg og tilgjengelig for dei som treng å bruke den? Ein skal ha oversikt over aktuell dokumentasjon slik at det er praktisk mogleg å finne fram i systemet. Oversikta treng ikkje vere detaljert. For dokument som er viktige for den daglege drifta bør det finnast ei skriftleg oversikt slik at andre personar i drifta kan finne dei når det trengst. Offentlege tilsynsrapportar skal takast vare på slik at ein kan dokumentere eventuelle tilsynsbesøk. Har du hatt offentleg tilsyn utan at det er påvist avvik eller manglar, skal du likevel krevje å få skriftleg rapport for å kunne dokumentere tilsynet. Ved KSL-revisjon skal all nødvendig dokumentasjon vere lett tilgjengeleg, same kva for dokumentasjonssystem som er brukt. Alle dokumentasjonskrav er spesifikt førte opp i KSL-standarden. For dokumentasjonskrav er hovudregelen at dokumenta skal oppbevarast så lenge dei er aktuelle og har betyding for drifta. For nokre av krava er det definert kor lenge dokumenta skal arkiverast, og dette er da beskrive i rettleiinga til dei sjekklistepunkta det gjeld. Eksempel på aktuell dokumentasjon: gjødslingsplan/jordprøvar tilsynsrapportar el-kontroll 1 - Generelle krav til garden 3

4 1.2 REVISJON OG AVVIK Er eventuelle avvik påvist ved KSL-revisjon eller ved eigenrevisjon lukka innan gitte fristar? Avvik som blir påviste, skal lukkast innan fristen som er sett. Lukking av avvik som er påviste ved KSL-revisjon, skal meldast til Matmerk. Dersom ein ikkje får lukka avviket innan fristen som er sett, kan ein få utsetjing. Gjeld det avvik ved eigenrevisjon, skal årsaka til at avviket ikkje er lukka, noterast i tiltaksplanen på sjekklista, og det skal setjast ny frist. Gjeld det avvik påvist ved KSL-revisjon, skal Matmerk kontaktast for å få utsett frist. Utsetjing må grunngivast. 1.3 SPORING Rekneskapssystemet kan vere basis for sporing, både ved kjøp og ved sal. Dersom ein bruker rekneskapen til dette må rekneskapen vere lett tilgjengeleg Er det etablert rutinar som gjer det mogleg å spore eitt ledd fram og eitt ledd tilbake ved innkjøp av driftsmiddel og sal av produkt? Det skal vere mogleg å spore kvar driftsmiddel (for eksempel gjødsel, fôr og plantevernmiddel) er kjøpt. Dette kan gjerast ved hjelp av fakturaer i rekneskapssystemet. Så langt det er praktisk mogleg, skal ein også kunne spore kvar på garden innkjøpte driftsmiddel er brukte, for eksempel handelsgjødsel som er brukt på ulike skifte, og innkjøpt fôr som er brukt til ulike dyr/dyreslag. Det skal vere mogleg å spore kven ein sel produkta til. Ved direkte sal skal næringsmiddel eller fôr vere hensiktsmessig merkt eller identifisert for å gjere dei lettare å spore. Krav til sporing av dyr er omtalt i dei delane av KSL-standarden som handlar om dei ulike dyreartane. Det generelle kravet er at ein skal kunne spore eitt ledd fram og eitt tilbake. Opplysningane skal særleg medverke til: å sikre rask og målretta tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikkje er trygge å gi grunnlag for målretta og nøyaktig informasjon til forbrukarane om maten å setje tilsynsmyndigheitene i stand til å vurdere og eventuelt handtere risikoar som verksemdene ikkje kan handtere på eiga hand --Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskrifta) --Lov om bokføring (bokføringslova) 1.4 GJØDSLINGSPLAN Har føretaket gyldig gjødslingsplan i samsvar med bruken av skifta dette året, inkludert skiftekart for inneverande år? Alle føretak som tek i mot produksjonstilskot i jordbruket, skal ha utarbeidd ein gjødslingsplan før kvar vekstsesong. Dette gjeld også for Debio-godkjende føretak. Dersom drifta er enkel eller ekstensiv og gjødslingsbehovet for dei enkelte skifta varierer lite frå år til år, kan kommunen godkjenne at gjødslingsplanen varer inntil 5 år. Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved manglande gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon: areal- og kulturlandskapstilskotet blir redusert med 20 %, 40 % dersom begge manglar kryssar ein av «Ja» når ein søkjer om produksjonstilskot utan at føretaket har gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon, blir det i tillegg ei avkorting på grunn av feilopplysning regionalt miljøtilskot blir avslått Generelle krav til garden

5 Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved mangelfull gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon: regionalt miljøtilskot blir avkorta inntil 50 % for mangelfull gjødslingsplan, inntil 25 % for mangelfull planteverndokumentasjon og inntil 75 % dersom begge er mangelfulle Sjå landbruksdirektoratet.no for informasjon om søknad om produksjonstilskot. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som føretaket disponerer i vekstsesongen. Han skal innehalde eit skiftekart/feltkart med oppgitt målestokk som tydeleg viser skifteinndelinga. Planen skal setjast opp skiftevis, basert på blant anna resultat av jordprøver. Skiftekart/feltkart skal vise skifteinndeling med tilvising til gjødslingsplan og plantevernjournal. Kartet skal også vise eventuelle funn av meldepliktig ugras. Andre aktuelle område ein kan ta med er grøfter, miljøregistreringar, erosjonsrisiko osv Blir gjødslingsplanen brukt aktivt, og noterast dei faktiske gjødselmengdene som blir tilpassa sesongvariasjonane? Gjødselmengda skal avpassast etter næringstilstanden i jorda, veksten som skal dyrkast der, og forventa avlingsnivå for veksten. Dersom vekstforholda utviklar seg annleis enn det er føresett i gjødslingsplanen, må det takast omsyn til dette ved gjødslinga. --Forskrift om gjødslingsplanlegging --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel --Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 1.5 LAGRING OG BRUK AV HUSDYRGJØDSEL Gå til punkt 1.6 dersom det ikkje blir lagra og/eller brukt husdyrgjødsel på garden. Rettleiar for sikker lagring og riktig bruk av husdyrgjødsel finn du på fylkesmannen.no Er husdyrgjødsla berre spreidd på dyrka jord, eller på innmarksbeite som kommunen har godkjend som spreieareal? Husdyrgjødsel skal berre spreiast på godkjent spreieareal. Føretak med husdyr skal disponere stort nok areal for spreiing av husdyrgjødsel, normalt minst fire dekar fulldyrka jord pr. gjødseldyreeining (GDE). Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spreieareal. Utmarksareal kan ikkje godkjennast som spreieareal. Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen. Eit føretak som ved hjelp av næringsbalanserekneskap kan dokumentere at det har underskot av tilført næringsstoff på jordbruksarealet det disponerer, kan søkje kommunen om å få eit lågare krav til spreieareal. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen stille krav til større spreieareal. For leigd areal, ved avtale om spreiing på føretak i nærleiken og ved sal av husdyrgjødsel, må det normalt liggje føre ein skriftleg avtale som gjeld for minst fem år. Enkelte føretak disponerer ingen eller for små areal for spreiing av husdyrgjødsel. For å sikre ei forsvarleg disponering av husdyrgjødsla på slike føretak, skal det liggje føre ein plan for handtering av gjødsla og avtale med mottakaren av gjødsla. For område som er definerte som sårbare etter EUs nitratdirektiv i forskrift om organisk gjødsel, skal tilførsel av husdyrgjødsel ikkje overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar. 1) 1) Dette gjeld område med avrenning til Glommavassdraget, medrekna Lågen og Vorma, Haldenvassdraget og andre område med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømtangen fyr og til indre Oslofjord (innanfor Drøbak-terskelen). 1 - Generelle krav til garden 5

6 1.5.2 Dersom husdyrgjødsla er spreidd på eng utan nedmolding eller nedfelling, er denne spreidd innan 1. september (eller eventuell seinare dato fastsett av kommunen)? Husdyrgjødsel skal så langt det er mogleg spreiast i vekstsesongen, i perioden frå våronnstart til 1. september, og helst om våren når planteveksten tek til. Om ein spreier husdyrgjødsel utan nedmolding eller nedfelling i jorda, bør det gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er høve til mykje gjenvekst som kan haustast eller beitast. Gjødsla skal vere spreidd innan 1. september, dersom kommunen ikkje har bestemt noko anna. Med nedmolding eller nedfelling er det tillate å spreie husdyrgjødsel fram til og med 1. november. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen fastsetje at det ikkje er tillate å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september 1. november Er husdyrgjødsla som er spreidd på open åker molda ned straks og seinast 18 timar etter spreiing? Husdyrgjødsel som blir spreidd på open åker, skal nedmoldast straks og seinast innan 18 timar etter spreiinga. Ved spreiing av husdyrgjødsel i nærleiken av bustader skal det takast rimeleg omsyn til luktulemper og ulemper som følgje av partikkelspreiing Er husdyrgjødsla spreidd i perioden 15. februar til 1. november og berre på snø- og frostfri mark? I perioden 2. november 14. februar er det ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel. Det er ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel på snødekt eller frosen mark Er det utført eigenkontroll av husdyrgjødsellageret i løpet av dei 12 siste månadene? Føretaket skal jamleg kontrollere at gjødselanlegget fungerer som føresett, og at det er fritt for lekkasjar. Lager for flytande gjødselvare skal ha tette konstruksjonar i golv, vegger, portar og så vidare. Landkummar skal i tillegg ha tak eller flytande dekke. Gjødseldammar skal ha tett botn. I gjødselgrop for sau, gjødselrenne for pelsdyr og liknande skal botn, sider og port vere tette. For nye og større anlegg for svine- og fjørfehald er det krav om å bruke innreiingssystem for husdyr som reduserer ammoniakkutsleppet. Fast strøblanda gjødselvare som har flytande overskot, det vil seie mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagrast på tett botnplate og skjermast med tette kantar. Botnplata skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig frå gjødselvara Er kapasiteten til gjødsellageret så stor at gjødsla kan bli lagra fram til spreiing i den tillatne perioden (minimum lagringskapasitet skal uansett vere 8 månader)? Lagringskapasitet må vurderast i forhold til at husdyrgjødsel så langt det er mogleg skal spreiast i vekstsesong, i perioden frå våronnstart til 1. september. Kommunen kan bestemme at det ikkje er lov å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september - 1. november. Minimum lagringskapasitet skal uansett vere 8 månadar Dersom det blir lagra husdyrgjødsel på bakken, er gjødsla skjerma mot overflatevatn og formålstenleg plassert for å hindre avrenning? Gjødselvare med meir enn 25 % tørrstoff og som blir omdanna under lagringsperioden, kan lagrast direkte på bakken. Slike haugar skal skjermast mot overflatevatn. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør Generelle krav til garden

7 1.5.8 Er gjødsla frå luftegardar og utandørs talle samla opp slik at det ikkje er fare for forureining? Utandørs drift på talle eller luftegardar må innrettast slik at gjødsel kan fjernast på ein enkel måte frå fôringsplassar, kvileplassar og eventuelle trafikkareal mellom desse. Væskeoverskot skal samlast opp og lagrast dersom det kan medføre fare for forureining. Gjødsel frå luftegardar skal fjernast regelmessig, og minst éin gong i året, og fjerning inneber her at gjødsla blir spreidd eller lagra på ein tilfredsstillande måte Har gjødselkum/-dam tilstrekkeleg høgt rekkverk for å sikre tryggleiken både sommar og vinter? Gjødselkummar og dammar skal ha tilstrekkeleg heilårssikring. Gjødselkummar med vegg som når mindre enn 1,5 m over terrenget, og alle gjødseldammar, skal ha gjerde slik at samla høgd frå terrenget til toppen av gjerdet er minst 1,5 m. Ein kumvegg som når meir enn 1,5 m over terrenget, skal ha klatreavvisar på toppen Har gjødselkummen innvendig stige eller anna redningsinnretning? Kummen skal utstyrast med innvendige stigtrinn eller andre redningsinnretningar. --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 1.6 BRUK AV AVLØPSSLAM, KOMPOST, BIOREST ELLER ANDRE GJØDSELVARER BASERT PÅ ORGANISK AVFALL Gå til punkt 1.7 dersom det ikkje blir brukt kompost, biorest, avløpsslam eller andre gjødselvarer basert på organisk avfall på garden Dersom føretaket har motteke og brukt kompost, biorest, avløpsslam eller andre gjødselvarer basert på organisk avfall på føretaket, er bruksavgrensingane følgde? Biorest er den massen som blir igjen etter at gassane er fjerna i eit biogassanlegg. For gjødselvarer som er baserte på organisk avfall, er det visse bruksavgrensingar, blant anna når det gjeld kva for areal varene kan brukast på, og i kor store mengder. Dette skal redusere smittefaren for plantar, dyr og menneske. Avgrensingane er avhengige av kva for avfall produkta er baserte på, og av kvaliteten på dei ferdige varene. Tilsvarande som for andre gjødselvarer skal slike produkt vere registrerte hos Mattilsynet. Det er spesielt viktig å vere merksam på dette i samband med avfall frå næringsmiddelindustrien. Spesielle opplysningar om bruk, lagring og handtering av slike produkt skal gå fram av varedeklarasjonen eller følgjedokumenta til vara. Dette kan gjelde gjødsel, jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedium, komposteringspreparat og vekststoff som inneheld råmateriale, for eksempel næringsmiddelavfall, planterestar, slakteriavfall, kjøtbeinmjøl, fiskeavfall og hushalds- eller storkjøkenavfall. Ved bruk av kjøtbeinmjøl: Kjøtbeinmjøl skal oppbevarast slik at husdyr ikkje får tilgang til det og kan ete av det. Det er ikkje tillate å bruke ublanda kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng. Det er heller ikkje tillate å bruke organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng og beiteområde dersom grøda som blir dyrka, skal brukast som fôr til produksjonsdyr før det har gått 21 dagar. Forbodet og avgrensingane gjeld ikkje husdyrgjødsel. Forbodet gjeld heller ikkje bruk av organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl på areal der produksjonsdyr ikkje har tilgang, eller der det ikkje blir hausta fôr før 21 dagar etter spreiinga. Brukaren skal oppbevare protokoll for mengd, dato og spreieområde der det er tilført kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde protein haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller datoen for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst to år etter spreiinga av kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde animalske protein. 1 - Generelle krav til garden 7

8 1.6.2 Dersom det er brukt avløpsslam på garden, er det sendt melding til kommunen om bruk av slammet? Føretaket skal melde frå til kommunen om bruk av avløpsslam, seinast 2 veker før første levering. Meldinga skal blant anna innehalde ei vurdering av alle forhold som kan ha innverknad på agronomiske, forureiningsmessige, tryggleiksmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken Dersom det er brukt biorest, kompost, avløpsslam eller gjødselvarer på garden, er bruken dokumentert? Leverandørar av avløpsslam har ansvar for å dokumentere at slammet er fritt for smittestoff, og at tungmetallinnhaldet ikkje er over gitte grenseverdiar. Ved levering vil du få ein varedeklarasjon som fortel om gjødslingseigenskapane til slammet og eventuell kalkverknad. Varedeklarasjonen skal også opplyse om bruksavgrensingane for slammet. Avhengig av kvalitetsklasse kan ein bruke totalt inntil 2 eller 4 tonn slamtørrstoff pr. dekar over ein periode på 10 år. Mattilsynets regionkontor kan gjere unntak frå desse mengdeavgrensingane. Bruk av slam skal vere ein del av gjødslingsplanen. Avløpsslam kan ikkje spreiast på areal der det blir dyrka grønsaker, poteter, bær eller frukt. Desse vekstane kan først dyrkast tre år etter siste dato for spreiing av slam på arealet (frukt og bær kan ikkje haustast før det har gått 3 år frå spreiedatoen). Slam må heller ikkje spreiast i eng eller brukast i gartneri. Slam må ikkje spreiast på snødekt eller frosen mark, og i alle høve ikkje i perioden 2. november 14. februar. Etter spreiing skal slammet nedmoldast straks og seinast innan 18 timar. Som ved bruk av husdyrgjødsel, skal luktulemper avgrensast. Brukaren må føre oversikt over kor store mengder og på kva areal slammet er spreidd. Brukaren skal oppbevare protokoll for: mengd, dato og spreieområde der det er tilført avløpsslam haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller dato for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst 4 år. Vitenskapskomiteen si risikovurdering ved bruk av slam finn du på vkm.no. --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) 1.7 LAGRING OG BRUK AV PLANTEVERNMIDDEL Gå til punkt 1.8 dersom det ikkje blir lagra og/eller brukt plantevernmiddel på garden. Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved manglande gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon: areal- og kulturlandskapstilskotet blir redusert med 20 % - 40 % dersom begge manglar kryssar ein av «Ja» når ein søkjer om produksjonstilskot utan at føretaket har gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon, blir det i tillegg ei avkorting på grunn av feilopplysning regionalt miljøtilskot blir avslått Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved mangelfull gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon: regionalt miljøtilskot blir avkorta inntil 50 % for mangelfull gjødslingsplan, inntil 25 % for mangelfull planteverndokumentasjon og inntil 75 % dersom begge er mangelfulle Er det dokumentert at plantevernmidla berre er brukt av personell med gyldig autorisasjonsbevis? Plantevernmiddel kan berre brukast av personar som har autorisasjon. Med bruk meiner ein både blanding og spreiing/påføring av plantevernmiddel. Det er unntak for preparat som er godkjende for bruk i hobbyhagar og på stoveplantar. Autorisasjonen er gyldig i ti år frå greidd prøve Generelle krav til garden

9 1.7.2 Er kravet om integrert plantevern (IPV) følgt opp med: dokumentasjon av at dei 8 generelle prinsippa for IPV blir brukt aktivt (i garden sin skifteplan føring av plantevernjournal oppbevaring av plantevernjournalar (årlege) i minst 3 år For bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal det førast plantevernjournal. Den skal innehalde opplysningar om kva for skifte og kva for kulturar som er sprøytte, skadegjerar, preparat, dosering, kven som har sprøyta og tidspunkt for sprøyting. Kartutsnitt over areal som er omfatta av plantevernjournalen, skal vise skifteinndeling. I tråd med krava til integrert plantevern skal det journalførast kva for alternativ som er vurdert før eventuell bruk av kjemikaliar. Eigaren av føretaket er også ansvarleg for at det blir ført plantevernjournal dersom det er andre som sprøyter. Kravet om å føre plantevernjournal gjeld også for bruk av beisemiddel for setjepoteter og ved bruk av nyttedyr og mikroorganismar. Det skal førast journal for planteekstraktar og andre plantevernmiddel som blir nytta i økologisk landbruk. Kravet gjeld uavhengig av om preparatet er i handel, eller om brukaren har laga det sjølv. I plantevernjournalen skal det førast opp kven som har utført sprøytinga. Norsk Landbruksrådgiving har i samarbeid med NIBIO utarbeidd rettleiarar som konkretiserer korleis dei 8 IPV-prinsippa kan brukast i utvalde kulturar. Dei gir ein oversikt over tiltak som har betyding for plantevern, og har også med ei kort grunngjeving og lenker til meir informasjon. Ikkje alle føreslegne tiltak vil passe for alle eller overalt, og rettleiarande er derfor ikkje meint som ei liste med krav, men som ei hjelp og inspirasjon til å følgje forskrift om plantevernmidler. Mal for plantevernjournal og dei kulturspesifikke rettleiarane finn du på nlr.no Blir plantevernmidla oppbevart i samsvar med merkinga på preparatet i skap eller rom som er tett og låst, og som er tydeleg merka med giftmerket og ordet GIFT? All oppbevaring av yrkespreparat skal skje på følgjande måte: yrkespreparat skal oppbevarast i samsvar med merkinga på preparatet i skap eller rom som er tett og låst, og som er tydeleg merka med giftmerket og ordet «GIFT» skapet eller rommet skal haldast reint, og dersom dei aktuelle preparata krev det vere effektivt og kontinuerleg ventilert til friluft det må ikkje oppbevarast anna enn plantevernmiddel og eventuelt andre kjemikaliar, inkludert flytande gjødselblandingar, i skapet eller rommet opne pakningar skal oppbevarast i lukka eller tett behaldar Er plantevernmidla brukte i samsvar med godkjend etikett? Plantevernmiddel skal berre brukast i samsvar med bruksrettleiinga som er ført opp på godkjend etikett, slik at ein unngår risiko for menneske og dyr. I tråd med avviklingsregelen kan plantevernmiddel brukast og lagrast i inntil 18 månader frå godkjenninga går ut. Det er forbode å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller å gå over den tillatne maksimale doseringa/konsentrasjonen. Dei som bruker plantevernmiddel, skal følgje avviklingsreglar for bruk av preparat som ikkje lenger er godkjende, og avviklingsreglar for preparat med gammal etikett (sjå produktkatalogar og mattilsynet.no) Er sprøyting og reingjering av spreieutstyret utført slik at det ikkje er fare for forureining av vatn og vassdrag? Det er ikkje lov å spreie plantevernmiddel nærare enn 3 meter frå overflatevatn og 50 meter frå drikkevassbasseng (jf. 20 i drikkevassforskrifta). Restar i sprøytetanken skal fortynnast (helst minst 5 gonger) og sprøytast ut på den sprøytte kulturen. Fylling og vasking av spreieutstyret, og reingjering av tom emballasje skal skje på ein stad der vaskevatnet ikkje forureinar jord eller vatn. Alle nye sprøyter som er selde etter og med større tank enn 600 liter, skal ha skyljetank og skyljedyse. 1 - Generelle krav til garden 9

10 1.7.6 Blir areal som er behandla med plantevernmiddel og som er opne for allmenn ferdsel, merkt med plakatar i samsvar med Mattilsynet sin mal? Den som utfører spreiing av plantevernmiddel på areal som er opne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere offentlegheita om dette. Dei skal sørgje for at areal som er behandla med plantevernmiddel blir merkt med plakatar i samsvar med Mattilsynet sin mal. Det same gjeld vegar eller stiar som fører inn i arealet. Plakatane skal stå i minimum sju dagar, og fjernast seinast tre veker etter avslutta spreiing, med mindre det er gitt ein annan frist på etikett. Dei som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktarar, reineigarar eller nokon som har beiterett, skal underrettast om spreiing i god tid før sprøytinga skal utførast. Mal for slik plakat finn du på mattilsynet.no Er spreieutstyret funksjonstesta på dei siste 5 åra? Bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal skje med spreieutstyr som tilfredsstiller tekniske krav til funksjonstest, jf. vedlegg til forskrift om plantevernmidler. Alle delar og komponentar skal vere fri for lekkasjar. Testen er gyldig i fem år frå testdatoen. Eigaren/brukaren av spreieutstyret er ansvarleg for at det er funksjonstesta og har registreringsmerke. Les meir om funksjonstesting av spreieutstyr på mattilsynet.no Blir behandlingsfristen halden ved bruk av plantevernmiddel, og er dato for innhausting notert? Det er krav om å notere haustetidspunkt der det er brukt kjemiske plantevernmiddel. Ein skal rette seg etter behandlingsfristen på brukarrettleiinga for siste tillatne sprøyting. Dersom det er brukt kjemiske plantevernmiddel på beitet, gjeld også kravet om behandlingsfrist for beiteslepp. --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om plantevernmidler 1.8 LAGRING AV DRIFTSMIDDEL, PUNKTUTSLEPP OG AVFALLSHANDTERING Alt avfall som ikkje blir brukt på nytt eller vunne att på garden, skal leverast til eit godkjent mottak. Det er forbode å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet Blir innkjøpt mineralgjødsel lagra og halden under tilsyn slik at kvalitet og tryggleik er sikra? Forskrift om utgangsstoff for eksplosiv har strenge krav til oppbevaring av mineralgjødsel med 16 % eller meir nitrogen (N) frå ammoniumnitrat (NH 4 NO 3 ). For mineralgjødsel med over 28 % N frå NH 4 NO 3 gjelder ikkje følgjande unntak frå kravet om innlåsing. Jordbrukar sin oppbevaring av gjødsel mellom 16 og 28 % N frå NH 4 NO 3 Ammoniumnitrat er ein viktig bestanddel i gjødsel som blir brukt i landbruket. Forskrift om utgangsstoff for eksplosiv stiller sikringskrav ved oppbevaring av ammoniumnitrat. For jordbrukarar er det gjort særskilte unntak frå hovudregelen. Er det uforholdsmessig byrdefullt for ein jordbrukar å oppbevare gjødsel med 16 til 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat på ein måte som nemnt i 14 i forskrifta skal gjødsla som minimum oppbevarast på éin av følgande måtar: under dagleg oppsyn på eit område som er skjerma frå offentleg veg, og som ikkje er lett synleg eller tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn i eigna bygning som kan låsast av og som ikkje er tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn på eit omdråde som er låst av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn i ei anna eigna innretning som kan låsast av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande Generelle krav til garden

11 Kva skal til for å oppfylle desse krava? Dagleg oppsyn vil her seie at personar knytt til verksemda oppheld seg i nærleiken av oppbevaringa/lageret, og har dagleg visuelt oppsyn med dette. Med jamleg oppsyn forstår ein her at oppbevaringa/lageret av gjødsel minimum blir kontrollert kvar veke. Dersom risikovurderinga til jordbrukaren viser det skal kontroll gjennomførast oftare. Jamleg oppsyn må ein sjå i samanheng med kor raskt jordbrukar vil kunne oppdage gjødsel som er borte. Med eigna bygning meiner ein bygning som tek tilstrekkeleg hand om både tryggleik og sikring. Anna eigna innretning som kan låsast av kan til dømes vere ein presenning av robust materiale som kan låsast. Det er ikkje eit krav at jordbrukaren sjølv føretek jamleg oppsyn. Det kan også utførast av andre personar dersom dette er mest hensiktsmessig. Slik avtale skal dokumenterast skriftleg. Det viktige er at eventuelt tjuveri eller svinn oppdagast så tidleg som mogleg og raskt blir rapportert til KRIPOS på telefon eller tips.kripos.no. Dersom risikovurderinga tyder på det, skal jordbrukaren innføre ytterlegere sikring, til dømes kameraovervaking, vakthald, alarm eller ekstra innbrotssikring. Merk: Oppbevarer ein jordbrukar gjødsel som inneheld meir enn 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat, gjeld sikringskrava gitt i 14 i forskrift om utgangsstoff for eksplosiv. Dersom fleire kjøper gjødsel saman må det opplysast til seljar kven som skal ha tilgang til gjødsla. Dersom ikkje dette blir oppgitt plikter den som står for innkjøp å registrere seg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) sin database over forhandlarar av mineralgjødsel (sjå dsb.no). Meir om reglar og gode tips knytt til lagring og sikring av gjødsel finn du på dbs.no Blir fôr i siloanlegg eller rundballar lagra utan fare for avrenning? Føresegnene i forskrift om organisk gjødsel omfattar både lagring og bruk av silopressaft. Føresegnene gjeld for alle former for ensilering, både siloanlegg, rundballar og anna. Silopressaft skal samlast opp, lagrast og brukast slik at ho ikkje forureinar. Landbruks- og matdepartementet har fastsett tekniske retningslinjer for oppsamling og disponering av pressaft. Ved nybygg, utviding og utbetring av siloanlegg skal desse følgjast. Planane må vere godkjende av kommunen før arbeidet kan gjennomførast. I særlege tilfelle kan kommunen gjere unntak frå dei tekniske retningslinjene. Før anlegget blir teke i bruk, skal det vere kontrollert og godkjent av kommunen. Forskrift om organisk gjødsel gjeld også for bruk av rundballar. Rundballar bør helst lagrast på mark der saftavrenning kan infiltrerast i grunnen, og kor avrenning kan kontrollerast gjennom drenering. Terrenget bør vere mest mulig flatt, og rundballar bør lagrast i god avstand frå vassdrag, brønn eller anna vassforsyningssystem. Ein eigen lagerplass med tett dekke og oppsamling av pressaft kan vere nødvendig dersom lagring direkte på bakken fører til forureining. Rundballar må ikkje lagrast på flomutsette areal Blir farleg avfall levert til godkjent mottak? Dette er avfall som det ikkje er føremålstenleg å behandle saman med anna forbruksavfall, fordi det kan føre til alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Eksempel på farleg avfall er plantevernmiddelrestar, oljerestar, spillolje, målings- og lakkrestar, elektrisk og elektronisk avfall og blyeller nikkelkadmiumholdige batteri. Restar av plantevernmiddel som det ikkje er aktuelt å bruke, og tom emballasje som ikkje er reingjord, er farleg avfall. Det skal leverast til den etablerte mottaksordninga for farleg avfall i kommunen. Det er årleg leveringsplikt dersom den totale mengda farleg avfall (av alle slag) utgjer meir enn 1 kilo. Restar av biologiske preparat skal destruerast i samsvar med etiketten. Emballasje som er reingjord i tråd med rettleiinga på etiketten, skal kunne leverast saman med anna avfall. 1 - Generelle krav til garden 11

12 Farleg avfall skal handterast forsvarleg. Alle som oppbevarer, transporterer eller handterer farleg avfall, skal sørgje for nødvendige tiltak for å unngå fare for forureining eller skade på menneske eller dyr. Farleg avfall skal ikkje blandast med anna avfall. Ulike typar farleg avfall skal ikkje blandast saman dersom det kan føre til fare for forureining eller skape problem for den vidare handteringa. Alle som har meir enn 1 kg farleg avfall, skal levere det til eit godkjent mottak minst éin gong pr. år. Enkelte stader er det ordningar med avtale om henting av farleg avfall. Les meir om sortering av el-avfall hos Renas (renas.no) Blir organisk avfall handtert slik at det ikkje er til fare for forureining av vatn og vassdrag, eller til skade for viltlevande dyr? Kompost- eller lagerplass for organisk avfall bør skjermast mot overflatevatn og plasserast slik at mogleg sigevatn ikkje når vassførekomstar. Det er ikkje tillate å samle avfall frå gardsdrifta eller hushaldet i gardsfyllingar. Organisk avfall vil tiltrekkje seg viltlevande dyr, og kan vere til stor skade for dei. Ved kompostering av avfall frå andre hushald eller gardsbruk, må det liggje føre løyve frå fylkesmannen. For å sikre at anlegget ikkje skal føre til hygieniske eller miljømessige ulemper, blir det då stilt visse krav til kompostplassen og komposteringsprosessen. Kompostplassen må ha støypt botn og i nokre tilfelle også eit enkelt tak. I tillegg er det krav til korleis overflatevatn og sigevatn skal handterast. Dersom årleg produksjon av kompost overstig eitt tonn tørrstoff, og komposten blir brukt på areal der ein dyrkar vekstar for sal, er komposten registreringspliktig hos Mattilsynet. Skal komposteringsanlegget brukast til behandling av slakteriavfall som animalsk avfall med låg risiko, animalsk industriavfall og kasserte vareparti, skal det godkjennast av Mattilsynet. Kommunen har mynde til å leggje ned lokalt forbod mot open brenning av halmstubb på jordet og bråtebrenning (treavfall, kvist og gras). På areal der det blir gitt tilskot til endra jordarbeiding, kan det vere eit vilkår at halmen ikkje blir brend om hausten. Brenning av oppsamla halm og fôrrestar er forbode. Landbrukskontoret har oversikt over eventuelle lokale reglar Blir anna avfall frå produksjonen levert til godkjent mottak? Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlate, tømt eller oppbevart produksjonsavfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet, skal fjerne det og rydde opp innan ein viss frist, eller dekkje rimelege utgifter til fjerning eller opprydding av avfallet. Eksempel på avfall frå produksjonen er landbruksplast, metall, papir, papp, bildekk og traktordekk. Det er forbode å brenne slikt avfall (det gjeld for eksempel bygg- og anleggsavfall) ope eller i småomnar Blir det brukt landbruksfolie og annan emballasje frå leverandørar som er medlemmer i Grønt Punkt Norge AS? (sjekkast i faktura frå emballasjeleverandørar, medlemar har ført på miljøgebyr.) Leverandørar vil gå fram av vedlegg til rekneskapen. Ved førespurnad skal leverandørar kunne dokumentere medlemskap i Grønt Punkt Norge AS. Medlemmene i Grønt Punkt betaler eit vederlag som blir brukt til ulike innsamlings- og gjenvinningsordningar for landbruksplast og annan emballasje. Medlemskapen sikrar gode gjenvinningsordningar og minst mogleg forureining og forsøpling frå landbruket. Oversikt over medlemmer i Grønt Punkt Norge AS finst på grontpunkt.no. --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrifta) --Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver (forskrift om utgangsstoff for eksplosiv) Generelle krav til garden

13 1.9 HANDTERING AV VATN OG KLIMA Kva kan landbruket gjera for å bidra til å nå viktige klimamål sett gjennom internasjonale forhandlingar? Mange element spiller inn, og innsikt og kjennskap til desse kan vere greitt å ha med i planlegginga av drifta. For å kome i gang kan det vere greitt å plukke ut enkeltelement i produksjonen som verkar positivt både med tanke på klima og produksjons-resultat Er det ein plan i driftsopplegget for vedlikehald og fornying av grøfteanlegg? Godt grøfta jord legg grunnlag for høgare avlingar med betre kvalitet, og gode grøfter er eit viktig tiltak i forhold til integrert plantevern. For areal som er planerte er dette eit forskriftskrav. Grøfting er også eit viktig klimatiltak. I Klimakur 2020-utgreiinga fant ein at ein ved forbetra drenering på kornareal kan spare utslepp av lystgass tilsvarande 0,35 kg CO 2 -ekvivalentar pr. kg korn, medan ein på eng kan spare utslepp tilsvarande 0,5 kg CO 2 -ekvivalentar pr. kg grastørrstoff KULTURMINNE, KULTURLANDSKAP OG BIOLOGISK MANGFALD, OG REGIONALE OG LOKALE MILJØFØRESEGNER Føretak som mottar produksjonstilskot i jordbruket, kan ikkje gjere inngrep som har negativ innverknad på kulturlandskapet. Det er likevel høve til å gi løyve til slike inngrep. Punkt nedanfor gjeld tiltak som kan vere uheldige for kulturlandskapet. Inngrep som må reknast som normal røkt av eigedommen, er tillatne Er kulturminne og andre verdifulle kulturlandskapselement merkte av på skiftekartet for garden? Kulturminne og område som er viktige for det biologiske mangfaldet, skal vere kartfesta og beskrivne. Kart kan lastast ned frå heimesida til Norsk institutt for bioøkonomi (nibio.no) Er det ei vegetasjonssone mot vatn og vassdrag som ikkje blir jordarbeidd (2 meter), eller behandla med plantevernmiddel (3 meter)? Mot vassdrag med årssikker vassføring og mot kanalar utan årssikker vassføring skal det setjast igjen ei vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, rekna ved normalvassføring. Denne vegetasjonssona kan ikkje jordarbeidast. Vegetasjonssona skal heller ikkje behandlast med plantevernmiddel med mindre dette er eit ledd i røkta av kulturlandskapet. Kravet om jordarbeiding gjeld ikkje mot kanalar som blir nytta på profilerte areal, då dette er å rekne som ein del av profileringa. Ver merksam på at for ein del plantevernmiddel er det krav om ei breiare sikkerheitssone enn 3 meter mot vatn og vassdrag. Dette går fram av bruksetiketten for dei aktuelle plantevernmidla Dersom du gjer endringar knytt til kulturminne, kulturlandskap og biologisk mangfald skal dette gjerast i dialog med kommunen. Er eventuelle utførte tiltak siste året gjort i dialog med kommunen? Eksempel på slike tiltak er: vassdrag ikkje kanaliserte eller lukka opne grøfter ikkje lukka skogsbryn, kantsoner eller andre restareal mot innmark ikkje dyrka opp åkerholmar, steingjerde eller gamle rydningsrøyser ikkje fjerna jordbruksareal ikkje planerte ferdselsårer ikkje dyrka opp eller fjerna kantvegetasjon eller åkerholmar ikkje sprøytte med plantevernmiddel, med mindre det er ledd i ein skjøtselsplan Kapittel 4 i forureiningsforskrifta omfattar anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt. Før det blir sett i gang planlegging av slike tiltak, skal føretaket sende ein forenkla søknad med kart til kommunen. Planering er ikkje tillate utan plan godkjend av kommunen. 1 - Generelle krav til garden 13

14 Bruk og handtering av plantevernmiddel må gå føre seg slik at ikkje noko plantevernmiddel kjem til grunnvatn og vassdrag (bekker, elvar og vatn). Kantsoner og åkerholmar skal ikkje behandlast med plantevernmiddel, med mindre det er eit planlagt røktetiltak i kulturlandskapet. Løyve må i så fall innhentast frå kommunen Dersom det finst automatisk freda eller vedtaksfreda kulturminne på føretaket, er dei freda kulturminna med tilhøyrande sikringssone tekne vare på? Ingen må utan førehandsløyve setje i gang tiltak som kan skade eller øydeleggje automatisk freda kulturminne. Det er ikkje tillate å grave ut, flytte, endre, dekkje til, skjule eller på annan måte skjemme automatisk freda kulturminne. Marka over eit automatisk freda kulturminne kan framleis nyttast til beite eller innmark dersom ho har vore brukt til dette tidlegare, og dersom kulturminnestyresmaktene 1) ikkje fastset noko anna. Pløying og jordarbeiding til same djupn som tidlegare er tillate. Alle fysiske automatisk freda kulturminne er omgitt av ei sikringssone for vern mot inngrep. Sikringssona er eit minst fem meter breitt belte rekna frå den synlege eller kjende ytterkanten av kulturminnet. Ivaretaking av freda bygningar inneber forsvarleg røkt og vedlikehald. 1) Regional kulturminneforvaltning, dvs. kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling Dersom det i løpet av det siste året har vore gjennomført bakkeplanering, nydyrking eller bygging av landbruksveg på føretaket, er tiltak gjennomførte i samsvar med plan godkjend av kommunen? Formålet med forskriftene som regulerer bakkeplanering, nydyrking og bygging av landbruksvegar, er å sikre at planlegging og gjennomføring av denne typen tiltak skjer på ein måte som gir landbruksfagleg gode heilskapsløysingar. Samtidig skal det leggjast vekt på omsynet til miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og landskapsbilete. Bakkeplanering, nydyrking og bygging eller ombygging av landbruksvegar kan berre skje etter ein plan godkjend av kommunen. Planen skal utarbeidast av den som ønskjer å gjennomføre tiltaket. Meir informasjon om dette finst i kapittel 4 Anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt i forureiningsforskrifta, forskrift om nydyrking og forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Dersom fylkesmannen har gitt føresegner om jordarbeidingsrutinar eller liknande tiltak i område med erosjonsfare, blir desse føresegnene følgde? Dersom jorda på ein landbrukseigedom som føretaket disponerer, ligg i eit område med erosjonsfare og innanfor nedbørsfeltet til eit sårbart vassdrag eller eit sårbart kystområde, kan fylkesmannen fastsetje at føretaket må følgje visse rutinar for jordarbeiding eller gjennomføre liknande tiltak som for eksempel grasdekte vassvegar eller vegetasjonssoner. Fylkesmannen kan fastsetje tiltaka i forskrift eller som enkeltvedtak Dersom kommunen har gitt særskilde miljøføresegner med verknad for drifta, blir desse fylgde? I område med spesielle miljøproblem, for eksempel dersom drikkevasskjelder er forureina eller står i fare for å bli det, kan kommunen fastsetje lokale føresegner. Spørsmål om det finst lokale miljøføresegner knytte til jordbruksdrift, kan kommunen svare på. Eksempel på lokale føresegner kan vere: kommunal forskrift om forbod mot bakkeplanering kommunal forskrift om avgrensing av spreieperiode for husdyrgjødsel kommunal forskrift om (forbod mot) open brenning og brenning av avfall i småomnar --Forskrift om plantevernmidler --Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta) Generelle krav til garden

15 --Lov om kulturminner (kulturminnelova) --Forskrift om nydyrking --Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 1.11 MELDEPLIKTIG UGRAS OG PLANTESKADEGJERARAR Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Reingjering av reiskapane er svært viktig i denne samanhengen Krav om meldeplikt: Er du kjend med kravet om at ein skal melde frå til Mattilsynet dersom det blir påvist eller ved mistanke om at det finst meldepliktig ugras eller planteskadegjerarar på all jord (eiga og leigd) som blir nytta i produksjonen? Dersom ein har kjennskap til, eller mistanke om, at det finst meldepliktig ugras og planteskadegjerarar på eigedommen, skal dette alltid meldast til Mattilsynet Krav om opplysingsplikt: Er du merksam på kravet om at du skal informere om alle kjende førekomstar av meldepliktige planteskadegjerarar og ugras overfor samarbeidspartnarar og andre brukarar av jordvegen og ved overdraging? Der det er maskinsamarbeid mellom smitta og ikkje smitta driftseiningar, kan påvising av ein meldepliktig skadegjerar medføre at begge driftseiningane blir pålagde restriksjonar Er det rutinar for å nedkjempe/utrydde og hindre spreiing av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar? Kva som er meldepliktig ugras og planteskadegjerarar kan du finne i forskrift om floghavre og vedlegg 1 og 2 til forskrift om plantehelse. Det er viktig å ha gode rutinar for å hindre spreiing og redusere mengda av floghavre og planteskadegjerarar. I somme tilfelle er vekstskifte eit viktig tiltak. Bruk av same reiskap på fleire gardar er ei av dei vanlegaste årsakene til spreiing av planteskadegjerarar. Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan lett føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Gode reinhaldsrutinar for maskiner og utstyr er derfor viktig Er kjende førekomstar av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar dokumenterte på skiftekart og/eller ved koordinatfastsetjing? Skal ein kunne nedkjempe planteskadegjerarar, er det svært viktig å skaffe god oversikt over kvar dei finst. Dette gjer ein best ved dokumentasjon på skiftekart eller ved koordinatfastsetjing Er vedtaksbrev og analyseresultat som gjeld meldepliktig ugras og planteskadegjerarar, arkiverte? Vedtaksbrev er brev som pålegg brukaren å gjennomføre aktuelle tiltak i samsvar med funn av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar. Eit vedtaksbrev frå Mattilsynet saman med aktuelle analyseresultat knytte til vedtaket skal ein alltid ta vare på. Hønsehirse Er det gjort registrering av / tiltak mot hønsehirse på garden? Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) aukar i utbreiing og er mange stadar no eit problemugras i fleire kulturar. Tidligare var dette å rekne som eit ugras i kystområda der ein hadde det varmaste klimaet, no finst den lenger innover i landet også. Pass på at kulturen har god vekstvilkår, det er eit godt grunnlag for vekstane sin konkurranse mot hønsehirse. Tiltak må gjerast heilt ut i radkulturane, vi ser ofte gode tiltak inne i åkeren medan det i kanten veks hønsehirse. Les meir om hønsehirse på nlr.no. 1 - Generelle krav til garden 15

16 --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) --Forskrift om floghavre 1.12 SMITTEFØREBYGGING VED KJØP AV BRUKT UTSTYR Blir det dokumentert at innkjøpt brukt utstyr er reingjort og eventuelt desinfisert før det vart sendt frå seljar, og at det ved import så er denne behandlinga gjenteke etter framkomst? Import av brukt utstyr til husdyr- og planteproduksjon kan utgjere ein risiko for spreiing av dyresjukdomar eller planteskadegjerarar. Dette gjeld jordarbeiding- og hausteutstyr, alle typar innreiing, mjølkeutstyr, fôringsutstyr, utstyr til handtering av gjødsel og anna utstyr som har vore i kontakt med jord, dyr eller avføring frå dyr i andre land. For å redusere risikoen for å få inn smittestoff og planteskadegjerarar, skal alt slikt utstyr vere reingjort og eventuelt desinfisert med aksepterte metodar og godkjende desinfeksjonsmiddel før det blir sendt til Noreg. For at vask og desinfeksjon skal vere effektivt, må utstyr som AMS (mjølkerobot) demonterast først. Utstyret skal vaskast og desinfiserast på nytt etter framkomst hos mottakaren, deretter skal det stå tørt i minimum 14 dagar før det blir teke i bruk. Krav om desinfisering og tørr oppbevaring i 14 dagar, gjeld ikkje for utstyr til planteproduksjon. Dokumentasjon/sertifikat på vask og desinfeksjon skal følgje utstyret når det kjem til mottakaren i Noreg. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) --Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander 1.13 SKADEGJERARAR I HUSDYRROM, LAGER, SORTERINGS- OG FOREDLINGSROM Blir det gjennomført førebyggjande tiltak mot, og nedkjemping av skadedyr? Det skal drivast systematisk førebyggjande arbeid mot skadegjerarar. Dersom ein likevel har problem med skadedyr (for eksempel mus, rotter eller fuglar) som kan påverke mattryggleiken eller produktkvaliteten, skal det noterast kva problemet er, kvar problemet er, og kva som blir gjort for å løyse det. I næringsmiddelhygieneforskrifta er dette kravet spesielt teke med når det gjeld planteprodukt Blir observerte skadedyr som kan ha negativ påverknad på mattryggleiken dokumentert med stad og omfang, og blir det sett i verk tiltak for å motverka dette? Dersom det oppstår skadedyrproblematikk ut over det som dei ordinære tiltaka skal ivareta og som kan ha negativ påverknad på mattryggleiken, skal det vere ei rutine for registrering og iverksetting av tiltak som raskt og effektivt får bukt med problemet Er det dokumentert kva slags åtemiddel som blir nytta til nedkjemping av skadegjerarar og kvar åtemidla er plasserte? Det skal dokumenterast kva slags åtemiddel som er brukt, og kvar dei er plasserte. Dette kan gjerast på kart eller ved ei enkel skisse. --Forskrift om skadedyrbekjempelse Generelle krav til garden