Kvalsund 16.oktober Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA

Transkript

1 Forord Søknaden til Klima og forurensingsdirektoratet gjelder oppstart og etablering av ny gruvedrift i forbindelse med kobberforekomster ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Det var på 1970-tallet drift ved Ulveryggen-feltet i regi av Folldal Verk, så i dette tilfellet dreier det seg om gjenåpning. Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av 1970-tallet. Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Det planlagte tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft I forkant av selve konsekvensutredningen ble det laget et planprogram. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning er nå sendt til Kvalsund kommune for behandling. Planprosessen startet høsten Kvalsund kommune er planmyndighet. Forslag til planprogram ble sendt på høring 26. mars Endelig planprogram ble, etter å ha vært innom både Miljøverndepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning, vedtatt av Kvalsund kommunestyre 20. juli Det har vært arrangert flere folkemøter og ressursgruppemøter underveis i prosessen. Planprogram, reguleringsplan og ROS-analyse er utarbeidet av Sweco Norge AS, som også har hatt ansvaret for koordinering og sammenfatning av konsekvensutredningen. Videre har en rekke fagmiljøet vårt involvert i fagutredningene, med Norsk institutt for vannforsking (NIVA) og Akvaplan-niva som sentrale i forbindelse med grunnlagsundersøkelser og delutredninger for det marine liv, herunder marin fisk og anadrom laksefisk (i Repparfjorden). Kvalsund 16.oktober 2011 Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA

2 Innholdsfortegnelse 1 Opplysninger om søker Lokalisering områdebeskrivelse Nussir og Ulveryggen Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Forekomst og geologi Historikk Regional geologi Lokal geologi Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Industriområdet og tilhørende anleggsområder Lokalisering Atkomst Oppredningsverket Eiere og eksisterende brukere Nye bygg og anlegg på industriområdet Brakkeriggområdet Kraftforsyning Vannforsyningsdam Kaia Områder for påhugg Områder for gråbergsdeponi Utvidelse av eksisterende steinuttak Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Teknisk beskrivelse av gruvedriften Brytningsplan Adkomst Ventilasjon Vann Uønsket drenering i overflaten Støv Støy Vibrasjon Sprengstoff Dieselolje Rømningsvei Synlige terrenginngrep Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Flotering Ferdig produkt Avgangsmasser Deponering av avgang og gråberg Innledning Sjødeponi Gråbergsdeponering Grunnlagsundersøkelser...27

3 6.1 Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Avgangens sedimenteringsegenskaper Konsekvenser av tiltaket ROS-analyse Miljøovervåkingsprogram Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden Utslippskriterier Overvåking av sjødeponiet Overvåking av anadrom laksefisk Overvåking av marin fisk Reguleringsplan Formålet med reguleringsplanen Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring...35 Vedlegg. Oversikt over utredningsrapporter...36

4 1 Opplysninger om søker Bedriftens navn: Nussir ASA Fakturaadresse: P.O.Box 2252, N-3103, TØNSBERG Kommune og fylke: Kvalsund kommune, Finnmark. Organisasjonsnummer: Telefon: Kontaktperson: Øystein Rushfeldt E-postadresse: oystein@nussir.no Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten på fjellet Nussir i Kvalsund kommune. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007, sommer/høst 2008, vår 2009 og sommer 2010 har avdekket to drivverdige kobberforekomster. Nussir ASA og Nussir ASAs aksjonærer har nå overtatt de rettighetene selskapet Metallica Mining hadde mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette betyr at Nussir ASA kontrollerer rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen. 4

5 2 Lokalisering områdebeskrivelse 2.1 Nussir og Ulveryggen Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. Figur 2-1 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra gamle Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet / Nussir-Suolojávri, Langvatnet / Hoallojávri, Rundvatnet / Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for gamle Folldal verk. 2.2 Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km.

6 Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under. 2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går Rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (Vest-Finnmark JFF 2009). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en årlig fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I 2010 var fangsten på 10,7 tonn (SSB). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Det påpekes at sjørøye som art er fredet. 3 Forekomst og geologi 3.1 Historikk Repparfjord kobberforekomster (Ulveryggen) ble oppdaget tidlig på 1900-tallet. I 1903 startet det svenske gruveselskapet Nordiska Gruvaktiebolag prospekteringsarbeider i feltet. Det ble anlagt en rekke slisser og grøfter på tvers av sonene, samt drevet ned flere mindre sjakter. Resultatene fra disse arbeidene svarte ikke til forventningene, og arbeidene ble innstilt. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har i ettertid registrert og katalogisert prøvene fra disse arbeidene. Figur 3-1 Kobberregistreringer fra bekkesedimentprøver (sorte prikker) innsamlet og registrert av NGU på 60-tallet. 6

7 Først på 1950-tallet ble det igangsatt kjerneboringer. Det Canadiske selskapet Invex Corporation Ltd. boret i m uten å finne en tilstrekkelig stor nok malmbase for kommersiell drift. I 1963 kjøpte det norske selskapet AS National Industri rettighetene. Det ble i samarbeid med NGU igangsatt geokjemiske og geofysiske kartlegginger, samt et større kjerneboreprogram. I alt 10000m ble boret. Leteprogrammet førte frem til oppdagelsen av 10 millioner tonn med malm med 0,72 % Cu. I 1970 overtok Folldal Verk AS rettighetene, og planer for kobberproduksjon ble utarbeidet. Ulveryggen ble åpnet for ordinær drift i Produksjonen kom fra fire mindre dagbrudd, og varte frem til Den totale bergfangsten i denne perioden ble på ca 5 mill tonn, hvorav 2 mill tonn av dette var gråberg. Gjennomsnittelig råmalmsgehalt for produksjonen kom på 0,66 % Cu levert inn på verket. 3.2 Regional geologi Nussir-prosjektet med kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen ligger i det tektoniske vinduet Repparfjord Komagfjord. Bergartene i vinduet er aldersdatert til Prekambrium- Paleoproterozoic tid. Nussir Prospekt Figur 3-2 Geologisk kart over Kola Peninsula og Øst Finnmark (Hentet fra bergrunnskart over Norge) Repparfjord-Komagfjord vinduet former et stort basseng innenfor den Kaledonske fjellkjeden i Vest Finnmark. Bergartene i vinduet består hovedsaklig av metavulkanske og metasedimentære bergarter. Disse bergartene er gjennomskåret av mafiske, ultramafiske og intrusive felsbergarter. Repparfjord malmfelt består av flere formasjoner. Ulveryggen ligger i den laveste formasjonen, og består av meta-arenitter inneholdende konglomeratsoner. Dypelv og Stangvatn formasjonen ligger over Ulveryggen formasjonen, og består av grønnsteinskonglomerater og porphyritt konglomerater. Nussir sonen er tilknyttet denne formasjonen, med kobberførende Ca-rik dolomitter og sandsteinslag.

8 3.3 Lokal geologi Nussir og Ulveryggen ligger tilnærmet parallelt med hverandre, med strøkretning orientert NØ-SV, og med en innbyrdes avstand på 3,8km. Begge mineraliseringer har utgående i dagen. Figur 3-3 Viser plasseringen av Ulveryggen og Nussir i forhold til Folldal Verk sitt dag anlegg. Mineraliseringene er delvis omkranset av vulkanske grønnsteinsbelter i nord, vest og i syd. På nordsiden av Ulveryggen opptrer det et belte med sandsteiner og skiferlag, avgrenset i nord mot Nussir av konglomerater og sedimentære breksjelag. Se figur 3-4. Nussir Den svarte linjen representerer grensen for vinduet Ulveryggen Geologisk enhet Litografisk enhet Intrusjoner Holmvatn-formasjonen Saltvatn-formasjonen Figur 3-4 Geologisk kart over Repparfjord-Komagfjorden (NGU database). 8

9 Ulveryggen ligger i den dypere delen av Repparfjord-Komagfjord bassenget, og mineraliseringen er kontrollert av kryssende skjærsoner. Hydrotermale væsker med oppløst kobber sirkulerte i sedimentbassenget, og ble felt ut i åpne, krysskuttende skjærsoner. Nussir forekomsten ligger helt øverst i bassenget og er knyttet til en grunn strandsone med stromatolitter (algevekster). Over denne sonen ligger et tett leirlag som er avsatt på noe dypere vann. Det metallrike grunnvannet som sirkulerte i bassenget ble stoppet av det tette leirlaget, og ble felt ut i den porøse sonen med sandstein og stromatolitter. Senere har hele bassenget blitt foldet og forkastet. 3.4 Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Nussir-sonen Sonen er fulgt over en strekning på 9km fra Repparfjorden i øst. Sonen har en strøkretning orientert NØ-SV, med et fall 60 grader mot dype, orientert mot NV (figur 5). Lokale foldninger kan gi utslag i et flatere fall ned mot 40 grader i enkelte deler av sonen. Lengst i vest bøyer sonen kraftig av i en fold mot NV. Mektigheten varierer fra under 2m og opp til noe over 4m. Gjennomsnitt mektigheten ligger på 3m. Se figurene 3-6, 3-7 og 3-8. Figur 3-5 Nussir-sonen med tolket utgående i dagen Figur 3-6 3D modell av Nussir-sonen sett mot sørøst. (A.Wheeler) Mineraliseringen sitter på en tidligere strandsone, og kan være meget utholdende hvis vi sammenligner med noen av nåværende grunne hav som for eksempel Rødehavet. Nussir ligner på de stratiforme Kupferschiefer i Polen og på Copperbelt i Kongo-området i Afrika.

10 Den østlige delen av Nussirforekomstens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med mindre kobberkis, mens den vestlige delen domineres av bornitt og kobberkis, med svært lite kobberglans. Det er ingen andre synlige sulfider. Hovedmineralene i vest er dolomitt, kvarts, plagioklas, glimmer og kali-feltspat, mens sonen i øst har de samme mineralene bortsett fra at kalkspat erstatter dolomitt. Figur 3-7 Typisk vertikalsnitt for Nussir-sonen Forekomsten er beregnet til å inneholde 25,5 millioner tonn med 1,15 % kobber (Cu) og rundt 16 g/t med sølv (Ag), og noe gull (Au) og platinametaller (PGM). Ulveryggen-sonen Ulveryggen består av flere soner med varierende mektigheter og fall. Feltet preges av foldestrukturer med innslag av knusningssoner. Strøkretningen er omtrent den samme som for Nussir-sonen (figur 3-9). 10

11 Figur 3-8 Sentrale deler av Ulveryggen med inntegnet grunnstoll og utgående malm i dagen. Ulveryggens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med noe kobberkis. Hovedmineralene er kvarts og plagioklas. Forekomsten synes å være styrt av skjærsoner, noe som er vanlig for mange norske mineralforekomster. Kjerneboringer gjennomført fra grunnstollen i fjor vinter bekrefter en fortsettelse videre ned mot dypet under stollen i den sentrale delen av malmfeltet (figur 3-10). Figur 3-9 Figuren viser et vertikalsnitt fra det sentrale området i Ulveryggen, med inntegnet dagbrudd. Mineraliseringen fortsetter ned mot dypet under grunnstollen. Den delen av Ulveryggen som så langt er undersøkt og klassifisert, er estimert til å innholde 7,7 millioner tonn med 0,8 % Cu.

12 4 Industriområdet og tilhørende anleggsområder 4.1 Lokalisering Industriområdet med oppredningsverk og tilhørende anlegg, lokaliseres ved etablert industriområde ved Øyen. Etablering av nytt oppredningsverk ved Gamle Folldal verk på Øyen vil medføre en utvidelse av eksisterende industriområde for å få plass til ny og eksisterende virksomhet. En alternativ plassering av oppredningsverket på Markoppnes har vært vurdert, men foretrekkes ikke. Figur 4-1 Ortofoto viser eksisterende og planlagte inngrepsområder 12

13 4.2 Atkomst Det er i dag to avkjørsler til industriområdet, hvorav begge vil opprettholdes. Atkomsten lengst øst vil gå til steinuttaket øst for oppredningsverket, mens atkomsten lengst vest vil gå til oppredningsverket med tilhørende anleggsområder, herunder også eksisterende anleggsvei til Ulveryggen. Atkomstene er i dag utflytende og det er derfor behov for tiltak for å få utbedret atkomstene iht. vegvesenets norm. Atkomstene og ny utbedret Rv. 94 forbi Øyen er regulert i samråd med Statens vegvesen i forbindelse med reguleringsarbeidet for Nussir. 4.3 Oppredningsverket Gamle Folldal verks eksisterende bygningsmasse vil benyttes som oppredningsverk. Det eksisterende bygget har tilstrekkelig innendørs arealbehov og i all hovedsak nødvendig takhøyde for de nye maskininstallasjonene. Innsetting av nye store møller vil kunne medføre riving og gjenoppbygging av tak og kransystem over møllehallen (seksjonen lengst unna Rv. 94). I den forbindelse kan en mindre justering av takhøyde på inntil et par meter oppstå. Utendørs trafikkareal og oppstillingsplasser tilknyttet oppredningsverket er under planlegging. Eksisterende bygningsmasse vil gjennomgå en omfattende renovering for å tilpasse nye installasjoner Eiere og eksisterende brukere Bygningen som vil benyttes til oppredningsverk eies av Repparfjord Eiendom som driver steinuttaket øst for bygget. Repparfjord Eiendom og Halsvik Aggregates AS har et samarbeid om uttak, leveranse og salg av massene. Deler av bygget leies også ut til Finnmark Gjenvinning som i dag mottar og behandler oljeholdig avfall fra offshoreindustrien. Selve aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet oppe på Ulveryggen. Siden Nussir vil overta hele det gamle oppredningsverkbygget vil Finnmark Gjenvinning trenge nye lokaler for sin virksomhet. Det vil derfor bygges et nytt bygg tilpasset deres virksomhet i tilknytning til oppredningsverket. Byggets endelige plassering og utforming er ikke avklart men det vil bygges som tilbygg til eksisterende bygg eller i umiddelbar tilknytning til eksisterende bygg. Fasaden mot riksveien til er tenkt lagt i linje med eksisterende bygg. Det kan også være aktuelt å la Finnmark Gjenvinning bli værende i eksisterende bygget og heller bygge nytt bygg til Nussir, men plasseringen blir i så fall den samme Nye bygg og anlegg på industriområdet Fortykker Tilknyttet oppredningsverket er det behov for en fortykker som beskrives nærmere i kapittel Den er også vist på figur 4-1. Vannspeilet inne i fortykkeren må ligge over kote ca. 35 for å få tilstrekkelig selvfall til sjødeponiet. Bygget vil trolig lokaliseres mellom kote ca. 30 og ca. 40 i fjellsiden ovenfor oppredningsverket. Fortykkeren bygges som en rund tank med en diameter på ca. 60 meter. Høyden i forkant vil være ca. 14 meter, mens høyden i bakkant vil kun være ca 4 meter da bygget vil sprenges delvis inn i fjellet. Veier internt på industriområdet Internt på industriområdet vil det være behov for å etablere veitraséer mellom de ulike bygg og oppstillingsplasser for personbiler, lastebiler og annet kjøretøy.

14 Tankstasjon for diesel For å serve lastebiler og annet kjøretøy vil det etableres en egen dieseltank som plasseres mellom riksveien og anleggsveien til Ulveryggen like nedenfor gråbergdeponiet. Sprengstofflager Sprengstoff lagres på to separate steder, hvor halvfabrikat ikke eksplosivt materiale lagres i eget bygg inne på industriområdet. Selve tennhettene og primerene som er eksplosive vil lagres i container enten rett ved påhuggene eller på lagelig plass på vei til påhuggene Brakkeriggområdet Boligrigg Tilknyttet industriområdet vil det etableres boligrigg for skiftarbeidere som pendler. Det vil tilrettelegges for en boligrigg med ca 90 hybler, og tv-stuer, vaskerom, omkledningsrom. Boligriggen bygges som brakkebygg i to etasjer og er ca 8,5 meter bred og ca 90 meter lang. Bygget plasseres noe utenfor industriområdet, ca 750 meter nordvest for oppredningsverket og ca. 50 meter ovenfor riksveien på kote 18. Det vil være behov for å etablere en ny atkomstvei med enkel standard ca 170 meter ned fra anleggsveien til Ulveryggen. Mannskapsrigg Det vil etableres en mannskapsrigg for påkledning/skifte av klær mv. for arbeidere i gruva. Mannskapsriggen vil etableres der arbeidsbrakkeriggen står i dag, mellom boligriggen og industriområdet ved anleggsveien til Ulveryggen. Parkeringsplass Like ved mannskapsriggen vil det etableres en parkeringsplass for personbiler for arbeidere. Spisesal Det skal også etableres en spisesal, med kjøkken som skal ha plass til 80 spisende samtidig for arbeiderne som vil ligge like ved siden av mannskapsriggen Kraftforsyning I forbindelse med etableringen av industriområdet vil det være behov for en del arbeid knyttet til omlegging og etablering av ny strømforsyning. Oppredningsverket vil kobles til 132 kv linjene som går like ovenfor industriområdet. For å kunne kobles til høyspentledningen vil det måtte etableres en koblingsstasjon på kote 80 under 132 kv linjene. Her vil det også settes opp en trafostasjon. Videre vil strømmen føres i kabel i bakken ned til oppredningsverket. Alternative lokaliseringer av trafostasjon er vurdert enten inne på industriområdet på kote ca 40, eller ved selve oppredningsverket. Frem til koblingsstasjonen/trafostasjonen vil det opparbeides en anleggsvei tilpasset spesialtransport av trafoen. Veien vil mest sannsynlig legges som avstikker fra eksisterende anleggsvei til Ulveryggen med fylling over Geresjohka hvor elva legges i kulvert. Eksisterende 22 kv linje som går opp til påhugget ved Ulveryggen og som i dag står uten spenning vil kobles til trafostasjonen som nevnes ovenfor. Eksisterende 22 kv linje som i dag går forbi industriområdet ovenfor oppredningsverket vil komme i konflikt med utbyggingen av det nye anlegget og gråbergdeponiet. Linjen må derfor legges om slik at ny trasé vil gå i bakkant av planlagt utbygningsområde. Traseen legges opp mot 132 kv linjene for å samle kabelføringene og samtidig muliggjøre bedre utnyttelse av arealet nedenfor linjene. Endelig trasé avklares mellom Nussir og Hammerfest Energi. 14

15 4.3.5 Vannforsyningsdam Som beskrevet nærmere i kapittelet om oppredningsprosessen har man behov for kontinuerlig tilgang på prosessvann i forbindelse med oppredningsprosessen. For å sikre at man har god tilgang på vann er det nødvendig å demme opp et tilstrekkelig vannmagasin. Magasinet forsterkes ved å øke damkapasiteten i det bestående Damvatn, som ligger på ca kote 170. Evt. uttak av vann fra Geresjohka er også under vurdering av Nussir ASA. Det vil være aktuelt å utbedre eksisterende kjerrevei / barmarksløype frem til dammen til en anleggsvei med enkel standard Kaia Eksisterende kai som eies av Kvalsund kommune vil benyttes til uttransport av foredlete mineraler. Transporten av mineraler fra oppredningsverket til kaia vil skje via eksisterende transportbånd under riksveien. Det er antatt behov for inntil 10 båtanløp i året ved 5000 tonn båter og full drift i gruva. Kaia antas å være i reglementert tilstand ved start av skipninger og det er ikke behov for å gjøre utbedrende tiltak på denne Områder for påhugg Påhugg Nussir Lokaliseringen av påhugget for atkomsten til Nussirforekomsten er foreløpig ikke avklart. Se kapittel under for nærmere beskrivelser og vurderinger av alternative atkomster. Usikkerheten skyldes at man er avhengige av ytterlige malmundersøkelser for å vite hvor det er egnet å angripe forekomsten fra. Undersøkelsene er svært kostbare og vil derfor først utføres i løpet av høsten Det er i hovedsak tre hovedalternativ som er mest aktuelle og som reguleringsplanen tar høyde for. De tre alternativene er: 1. Påhugg ved ca kote 11 inne på industriområdet, meter vest for oppredningsverket. 2. Påhugg ved ca kote 60 ved industriområdet, ca 400 meter vest for oppredningsverket. 3. Påhugg like vest for Dypelv ved ca kote 60, ca 1,3 km nordvest for oppredningsverket. Dette alternativet anses som minst sannsynlig. Eventuell vei til påhugg ved Dypelv Dersom påhugget ved Dypelv blir valgt vil det være behov for å anlegge en ny vei fra påhugget til oppredningsverket. Veien vil legges i en så rett linje som mulig fra påhugget til avlossingsplassen (tipp-plass) bak oppredningsverket. Kjørebredden vil være meter som er tilpasset at større lastebiler skal kunne møtes. I tilknytning til veien vil det etter noen års drift anlegges transportbånd for malm. Transportbåndet vil bygges inn med tak og selve båndet er kun ca 1 meter bredt. Vei til påhugg ved kote 60 Eventuell vei til påhugget ved kote ca 60 legges tilsvarende som for Dypelv-alternativet i rett linje fra påhugg til avlastingsplass. Både Dypelv-alternativet og dette alternativet vil krysse Geresjohka, og det vil være nødvendig å utvide traseen som Geresjohka går i kulvert gjennom industriområdet. Påhugg Ulveryggen Tilgangen til Ulveryggen-forekomsten vil skje via eksisterende påhugg ca. 200 moh. rett ovenfor industriområdet. Herfra vil malmen transporteres med lastebil ca. 500 meter til eksisterende sjakt som ligger 185 moh like ovenfor oppredningsverket. Direkte tilknyttet påhugget vil det etableres et eget gråbergdeponi for gråberg fra Ulveryggen-feltet.

16 Anleggsvei til påhugg Ulveryggen Veien mellom påhugget til Ulveryggen og sjakten er i relativt god stand og det er derfor ikke behov for vesentlig utbedring av denne. Eksisterende anleggsvei mellom påhugget og industriområdet må utbedres noe, men det er ikke behov for noen større breddeutvidelse. Breddeutvidelse i svinger og enkelte møteplasser, samt sikre veien for tyngre kjøretøy vil være aktuelt Områder for gråbergsdeponi Deponering av gråberg er ytterligere beskrevet i kapittel Deponering av gråberg fra Ulveryggen deponeres ved påhugget, mens deponering av gråbergsmassene fra Nussir vil skje ved to separate deponi langs anleggsveien til Ulveryggen. Det ene deponiet plasseres mellom riksveien og anleggsveien, mens det andre lokaliseres mellom anleggsveien og industriområdet Utvidelse av eksisterende steinuttak For å sikre tilstrekkelig fremtidig industriareal tilknyttet framtidig drift Nussir, etablering av leverandører og andre, er det ønskelig å utvide eksisterende steinuttak østover. Uttaksområdet tenkes formet slik at det visuelle terrenginngrepet blir dempet sett fra riksveien øst og fra området innerst i Repparfjorden Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Selve anleggsarbeidene planlegges igangsatt tidlig Ferdigstillelse av anleggsarbeidene og oppstart av produksjon forventes i løpet av Teknisk beskrivelse av gruvedriften 5.1 Brytningsplan All gruvedrift planlegges utført under jord, både når det gjelder Nussir- og Ulveryggenforekomstene. Nussir Malmen i Nussir har form av en 3 meter tykk plate som står bratt, med en vinkel på 65 grader, i en lengde på ti kilometer. Planlagt brytningsmetode er skivepallbryting, som betyr at malmen blir brutt i åpne bergrom (strosser) under jord. Forekomsten i Nussir drives ved at det åpnes en grunnstoll på nivå minus 100 meter. Grunnstollen er en horisontal tunnel som går parallelt med malmkroppen på den nederste etasjen det blir arbeidet på. Malmen brytes mellom nivå minus 100 og en kronepilar, det vil si et bergfeste som danner et tak mellom det tomme strosserommet og dagoverflaten. Kronepilaren stabiliserer det utdrevne bergrommet. 16

17 Figur 5-1 Figuren viser brytningsplan i perspektiv(nussir ASA) Det anlegges horisontale boreorter i malmen med en vertikal avstand på 50 meter, alternativt 30 meter eller mindre. Boreorten er en horisontal tunnel hvorfra det bores oppover og nedover for å sprenge ut malmen. Adkomst til nivåene skjer via en rampe som drives mellom nivå minus 100 og øverste aktuelle driftsnivå. Rampen er en tunnel som stiger 1:7. Fra øverste etasje drives det ventilasjonssjakter opp i dagoverflaten. All malm tippes enten gjennom strossene, eller gjennom en styrtsjakt, ned til opplasting på grunnstollnivå på minus 100. Herfra lastes malmen opp og transporteres på truck til grovknuser i grunnstollen. Det kan i en innledende periode være aktuelt å kjøre malmen på truck helt til oppredningsverket. Strossene, som består av fire bergrom med en samlet lengde på 1500 meter gjentas i hele malmens lengde, foreløpig antatt til 10 kilometer. For stabilisering av tomme bergrom gjensettes det pilarer i strossene og mellom strossene. Professor emeritus Arne Myrvang bistår med stabilitetsvurderinger. Antatt årsproduksjon fra Nussir er i åpningsfasen på ca tonn, og deretter økende inntil maksimalt 1,3 millioner tonn råmalm. Ulveryggen Malmen i Ulveryggen har form av en rekke linser. Forekomsten i Ulveryggen brytes også etter metoden skivepallbryting som i Nussir. Adkomst vil skje gjennom eksisterende grunnstoll (adkomsttunnel) på nivå ca 200 m.o.h. I første omgang vil malmen over grunnstollnivå bli brutt opp til en kronepilar under de gamle dagbruddene. Gruvedrift lavere enn grunnstollnivå kan bli aktuelt. Malmen fra Ulveryggen vil antakelig bli grovknust i eller ved grunnstollen, alternativt ved gammel styrtsjakt, og så bli tippet i gammel styrtsjakt. Under styrtsjakten vil det bli lagt til rette for beltetransport til malmsiloen bak verket. Planlagt årsproduksjon fra Ulveryggen vil variere i området tonn råmalm.

18 5.1.1 Adkomst Nussir Adkomst til Nussirforekomsten løses ved en adkomsttunnel fra dagen og ned til grunnstollnivå. Det som er synlig av adkomsttunnelen er en betongportal i tunnelpåhugget. All trafikk til og fra gruva går gjennom adkomsttunnelen. Vei og et transportbelte vil knytte adkomsttunnelen til oppredningsverket. Det er vurdert flere alternative lokaliseringer for påhugg av adkomsttunnelen til Nussir. Påhugg ved Gorahat: Nivå for påhugget ca. 90 m.o.h. i fjellsiden vest for Gorahatvann. Den gamle anleggsveien fra verksområdet til vannmagasinet må utbedres til Dypelv. Dypelv må krysses med bro, eller ved at Dypelv legges i rør. Adkomstvei må bygges fra Dypelv til påhugg ved Gorahat. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg ved Dypelv Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. i en bratt fjellside rett etter kryssing av Dypelv. Gammel anleggsvei må utbedres. Dypelv må krysses. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg fra gammelt steinbrudd på veien til Ulveryggen: Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. Ny vei må bygges fra påhugget til tipp-plass bak oppredningsverket. Påhugg sentralt i industriområdet: Nivå for påhugget ca. 10 m.o.h. Eksisterende steinbruddsdrift må avsluttes og lagrede steinmasser fjernes. Påhuggstedet er allerede knyttet til det interne veinettet. Drift via de planlagte påhuggene vil være ganske uavhengig av været. Vurdering av alternativene Påhugg i Gorahat anses for skrinlagt, hovedsaklig av hensyn til nabointeresser og unødvendig store naturinngrep. Påhugg i Dypelv holdes åpent. Påhuggene ble planlagt som del av en adkomst til grunnstoll på nivå 0 (havnivå). Senere vurdering tilsier at grunnstollen bør legges på nivå minus 100 m. Dette gjør påhugg ved Dypelv mindre aktuelt. Mest aktuelt synes de to påhuggene inne på industriområdet å være. Herfra kan det drives en 1600 meter lang adkomsttunnel ned til grunnstollnivå på minus 100, og all transport og kommunikasjon med gruva vil være lite væravhengig. Det vil bli bygget en ny vei i dagen til verket. Geresjohka legges i rør gjennom steinfylling. Transportbeltet vil på den åpne strekningen være helt innebygget. Det alternative påhugget på nivå ca. 10 m.o.h. ligger dekket av sprengt stein og delvis av ur. Det pågår arbeid med avslutning og opprydding i området. Alternativet holdes åpent. Felles for alternativene i/ved industriområdet er at de medfører store investeringer, og øker tiden frem til gruva er produksjonsklar. Samtidig gir disse eneste rette løsning for å åpne drift så dypt som på nivå minus

19 Ulveryggen Adkomst til Ulveryggen vil bli via den eksisterende grunnstollen på ca. 200 m.o.h. Malmtransporten vil gå med truck til den gamle styrtsjakten. Her ser vi ikke på alternative løsninger. Figur 5-2 Figuren viser gruveplan med alternative adkomsttuneller (Nussir ASA) Ventilasjon Professor emeritus Tom Myran vil bistå med plan for et permanent ventilasjonssystem. Nussir vil i første fase, anslått til 5 års drift, bli ventilert gjennom adkomsttunnelen. Et ventilasjonsanlegg plassert i munningen av adkomsttunnelen vil forsyne gruva med frisk luft. To parallelle vifter vil levere luft gjennom hver sin ventilasjonskanal ned til grunnstollnivået. Herfra vil en kanal fortsette innover grunnstollen, mens den andre vil gå opp rampen til de øvrige etasjene. Når rampen er drevet opp til øverste etasje vil det bli drevet en kort sjakt opp i dagen. Returluft vil gå ut gjennom adkomsttunnelen, og etter hvert ut av sjakten. Det er grunn til å tro at det permanente ventilasjonssystemet vil ha flere sjakter opp i dagen, antakelig for både frisk luft og returluft.

20 Figur 5-3 Figuren viser prinsipp for ventilasjonssjakt (Nussir ASA) Det er så langt ikke beregnet nødvendig tverrsnitt på sjaktene. Foreløpig antakelse kan være opp til 2x2 m. Sjaktene vil bli drevet nedenfra for å begrense terrengbelastningen. Alternativ sjaktdrift kan være boring fra dagen. Slik drift vil måtte baseres på helikoptertransport Sjaktene vil bli utstyrt med rister, og eventuelt med små overbygg på overflaten. Det kan bli aktuelt å installere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås. Sannsynligheten for bruk av vifter her anses som lav. Støy fra en evt. vifteinstallasjon til omgivelsene ventes å bli ubetydelig. Ulveryggen vil enten ventileres med innluft gjennom grunnstollen og utluft gjennom eksisterende sjakter, eller bare gjennom sjaktene Vann Nussir vil få vann fra vanntilførselen til oppredningsverket. Vannbehovet under jord er hovedsaklig til kjøling og spyling under boring, og til spyling av røysa. Alt brukt vann vil bli samlet ved pumpekummen på gruvas laveste nivå for fjerning av oljerester og partikler, for deretter å bli gjenbrukt. Det vil rimeligvis bli tilført noe friskt vann fra naturlig tilsig fra fjellet. Et grøftesystem under jord vil drenere hele gruva mot pumpesumpen. 20

21 Et eventuelt vannoverskudd i gruva vil bli pumpet til oppredningsverket. Det vil ikke bli avløp til omgivelsene under drift. I Ulveryggen vil vann bli gjenvunnet og renset i grunnstollen. Vann i avløp vil gå via godkjent olje- og partikkelrenseanlegg til omgivelsene. Ulveryggen har i dag et avsig fra grunnstollen under overvåkning i henhold til konsesjon gitt til Finnmark Gjenvinning. Etter gruvedriftens opphør vil gruva fylles med vann slik at det vil bli en avrenning fra påhugget til adkomsttunnelen mot omgivelsene. Vannkvaliteten forventes å være slik at vannet kan gå i avløp til omgivelsene Uønsket drenering i overflaten Sprengning under jord vil kunne ha en innvirkning på brønner og vassdrag. En strukturgeologisk vurdering på flyfoto vil kunne indikere mulige sleppesoner som kan gi lekkasje. Ellers vil det under drift være en oppfølging av vannførende slepper i bergrommene. Tiltak i form av injisering kan settes ut i livet ved behov. Injiseringsmiddelet vil være sement. Det gjensettes en kronepilar i tilstrekkelig høyde mellom øverste bergrom og dagoverflaten. Under vanlige forhold vil denne pilaren forhindre vanngjennomgang fra overflaten. Temaet er videre omtalt i ROS-analysen Støv For nærmere beskrivelse av konsekvenser knyttet til støv, se reguleringsplan med konsekvensutredning kapittel 6 samt delutredning trafikk, støy og støv. Støv vil følge returluften fra gruva. Trucktransport fra adkomsttunnelen til verket vil forårsake støv. På sommerføre vil asfaltdekke redusere støvet fra kjøringen. Strøing på vinterføre forårsaker støv fra trucktransporten i dagen. Transportbeltet vil være helt innkapslet av hensyn til vinterdriften. Dette vil ha gunstig innvirkning på støv fra transportbeltet. Omlasting fra transportør til malmsilo vil forårsake støv Støy Boring og salveskyting i adkomsttunnelen vil forårsake støy i en kort periode, maksimum 6 måneder. Antatt maksimalt en måned til tunneldriften er kommet godt under jord. Ventilasjonsanlegget vil være en støykilde over lengre tid. Støyen kan reduseres ved at viftene monteres litt inne i tunnelen, og montering av støydempere på viftene vil også bidra. Det vil bli trafikkstøy av trucktransporten ut og inn av gruva. Transportbelte for malmen vil avhjelpe dette. Det kan bli aktuelt å montere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås Vibrasjon Vibrasjon vil kjennes under salveskyting, først og fremst fra første del av adkomsttunnelen. Etter hvert som driften kommer ned i gruva vil vibrasjonene avta. Vibrasjon av salveskyting under produksjonen vil også kunne registreres Sprengstoff Sprengstoff vil bli håndtert i henhold til gjeldende offentlige regelverk og til rettledning gitt av sprengstoffleverandøren. Det vil bli brukt slurrysprengstoff. Sprengstoffkomponentene lagres i dagen, mens sprengstoffet blandes under jord. Primere og tennmiddel lagres i godkjent sprengstofflager i dagen. Loven fastsetter, blant annet, en sikkerhetsavstand til offentlig vei på 200 meter, og til bolighus på 400 meter. Sikkerhetsavstanden medfører at primere og tennhetter må lagres et stykke unna påhugget til Nussirforekomsten dersom påhugg ved Dypelv eller ved kote 11 inne på industriområdet velges.

22 5.1.9 Dieselolje Lagres og håndteres i henhold til gjeldende forskrifter Rømningsvei Det vil bli installert redningskonteinere under jord. Behovet for, og utførelse av, redningsveier gjennom ventilasjonssjaktene vurderes i henhold til gjeldende regelverk Synlige terrenginngrep. Det er beskrevet fire påhugglokaliteter tilknyttet Nussirforekomsten, men bare tre ser ut til å være aktuelle. Av disse vil ett bli valgt. Ventilasjonssjaktene vil få åpninger i dagoverflaten. Sjaktene vil bli drevet med minst mulig terrenginngrep, og bli utstyrt med konstruksjoner i dagen som vil bli tilpasset omgivelsene i størst mulig grad. Gjenstøping av sjaktene og fjerning av sjaktoverbygningene vil bli vurdert løpende i forhold til ventilasjonsbehovet i gruva, ettersom gruvedriften beveger seg innover og malmen tømmes ut. 5.2 Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Råmalmen slik den leveres fra gruva består av verdifulle malmmineraler som sitter i en gangbergart. I tillegg følger det med en viss mengde sidebergart. Oppredningsprosessen tar sikte på å skille kobbermineralene fra de øvrige mineralene. For den nødvendige prosessen er det utviklet et flytskjema som vises under. Figur 5-4 Flytskjema for satsvise flotasjonsforsøk. Stiplete linjer angir løp for kontinuerlig prosess. Råmalmen levers fra gruvene i Nussir og i Ulveryggen på transportbelte til malmsilo som ligger bak oppredningsverket. Malmen er grovknust i et underjordisk knuseverk i Nussir, og i et knuseverk ved sjakten nedenfor inngangen til gruva i Ulveryggen. Malmen er knust slik at største stykkstørrelse er mindre enn 175 mm, og 80 % vil være mindre enn 100 mm. 22

23 Under malmsiloen, som tar tonn sitter det fire matere som mater 2 mill. tonn pr. år, eller 250 tonn per time ned på et transportbelte. Beltet mater all malmen inn på en SAG mølle. SAG står for Semi-Autogenous Grinding eller Halvautogen Maling. Dette betyr i praksis at både større malmstykker og møllekuler av stål er aktive i nedmalingen. Grovt kan man si at stein mot stein gir den grove nedmalingen, mens møllekuler mot stein gir den fine nedmalingen. Innsiden av møllen er kledd med medbringere som, når møllen roterer, tar med seg malmen opp i en viss høyde, og slipper den ned igjen for et nytt løft. SAG-møllen leverer nedmalt gods til et sikt. Den malmen som er for grov til å gå gjennom siktet, returneres til en knuser. Konknuseren knuser malm i en eksentrisk bevegelse av en knuserkon i et knusekammer. Malmen som går gjennom siktet fortsetter til en sump der den blandes med en flytende blanding av malm og vann (pulp) som er om-malt i en sekundær kulemølle. Kulemøllen har en horisontalt roterende sylindrisk kropp hvor malmen i suspensjon blir rotert sammen med stålkuler. Den blandede pulpen går så til et syklonbatteri hvor grovere og finere partikler nok en gang skilles fra hverandre. Syklonering er en prosess hvor partikler blir skilt etter kornstørrelse i en væskevirvel, eller skilt ut av en suspensjon, ved hjelp av rotasjonseffekter og tyngdekraft. Underløpet, dvs. grovgodset, går tilbake til kulemøllen for videre reduksjon i størrelse Flotering Overløpet, dvs. fingodset, fra syklonen går til en grovflotasjon. Flotasjonskjemikalier blir tilsatt pulpen i en miksetanktank. Den blandete pulpen blir ført inn i en serie med seks flotasjonsceller. Cellene representerer en ny teknologi som er utviklet for Nussir. Fordelen med denne type celler er at de tar opp langt mindre gulvplass, bruker mindre enn halvparten av energien, og leverer et konsentrat av høyere kvalitet og med langt bedre kontrollbarhet enn konvensjonell flotasjon. Grovflotasjonen er første trinn på den egentlige oppredningsprosessen. De fleste verdifulle mineralene blir utvunnet her. Flotasjonsprosessen drar nytte av at de forskjellige mineralene har forskjellige vannavstøtende egenskaper (hydrofobitet). Forskjellen mellom hydrofobiteten til kobbermineraler og øvrige mineraler økes gjennom bruk av utvalgte reagenser. Viktigste kjemikalie er xantat. Kobbermineralene frastøter vann, tiltrekker seg luft, og danner et skum som stiger til overflaten på pulpen, og skummes av mekanisk. Den høyere kvaliteten på konsentratet fra de avanserte flotasjonssellene øker ytelsen i neste flotasjonstrinn, rensetrinnet. Underløp fra siste grovflotasjonstrinn går til endelig avgang. Konsentratet fra grovflotasjonen går til en vertikal ommalingsmølle i lukket krets med sykloner, for ytterligere frimaling av kobbermineraler. Den malte pulpen fra om-malingsmølla går til den første av to flotasjonskolonner for produksjon av endelig konsentrat. Underløp fra kolonnene går til fire mindre renseseller for neste rensetrinn. Underløp fra siste rensetrinn blandes sammen med grovavgang til endelig avgang. Konsentrat fra de tre rensekolonnene mates inn på den andre av de to flotasjonskolonnene. Konsentratet herfra inneholder omlag 45 % kobber, og det aller meste av kjemikaliene i flotasjonen vil følge med i konsentratet som selges og ikke i avgangen Ferdig produkt Ferdig konsentrat går til en fortykker der pulptettheten økes til 60 % fast stoff.

24 Underløpet fra fortykkeren pumpes til et filter som avvanner det ferdige konsentratet til 7 % fuktighet. Filterkaken, det ferdige produktet, faller ned i en konsentratsilo og er klart for utskiping. Fra konsentratsiloen går det et transportbelte under Rv. 94 og ut på kaien en avstand på bare 50 meter til en båtlaster. Det er foreløpig antatt at konsentratet vil bli transportert med 5000-tonn båter, med omlag 10 skipslaster pr. år Avgangsmasser Avgangsmassene, dvs. restproduktet fra oppredningsprosessen, går til en egen avgangsfortykker der pulpen blir avvannet til ca 60 % faststoff. For å øke synkehastigheten til partiklene i fortykkeren tilsettes et flokkuleringsmiddel. Fortykkeren klarer da å gjenvinne mer ferskvann, og tappingen fra de lokale vannkildene reduseres. I tillegg øker tettheten i avgangen som pumpes til deponi, noe som i et evt. sjødeponi vil gi en høyere synkehastighet mot fjordbunnen for partiklene. I tester har flokkuleringsmiddelet Magnafloc 10 vist seg å være best egnet. Avgangen pumpes til et deponi Det utredes både deponering i sjø og på land. Ved sjødeponering tilsettes saltvann for å øke avgangsstrømmens spesifikke vekt, og dermed oppnå bedre synkehastighet under vann for de fineste partiklene. Sjødeponi omtales nærmere i kapittel under. Kjemisk tilsetning i pulpen: Pulpen kondisjoneres med følgende tilsetninger: Brent kalk for å øke ph i flotasjonen Natrium Isopropyl Xantat for å få kobbermineralene til å flyte opp i flotasjonen Methyl Isobutyl Karbinol for å få øvrige mineraler til ikke å flyte opp i flotasjonen Magnafloc 10 for å øke synkehastigheten til avgangen i fortykkeren 5.3 Deponering av avgang og gråberg Innledning Nussir ASA har utredet deponering av avgangsmasser fra gruvedriften i Nussir og Ulveryggen gruver enten i et landdeponi eller i et sjødeponi. Utfordringen er å velge en deponiløsning som er sikker og miljøvennlig i drift og etter avslutning, samt med lavest mulig kapital og driftskostnad med maksimal lagerkapasitet. Massebeskrivelse Avgangsmassen ut av fortykkeren beskrives som følger: Vekt av fast masse 245 t/h Vektandel fast masse i pulp 60 % Midlere partikkelstørrelse my Egenvekt av pulp i utslippet 1,4 t/m3 Utslippsdyp Ca. 30 meter Sjødeponi Innledning Anlegget er i skrivende stund inne i en detaljplanleggingsfase. Det arbeides med optimalisering av den tekniske løsningen for avgangstransporten fra oppredningsverket til deponeringspunktet. Hydraulisk dimensjonering er under arbeid. 24

25 Beskrivelse av deponeringsprosessen Fortykker Som beskrevet tidligere går avgangen fra oppredningsverket fortykker. Det vil benyttes en stor rundfortykker med en diameter på ca. 50 meter eller større. Vannspeilet i fortykkeren vil ligge omtrent på kote 50 moh. Avgangsmassen til fortykkeren inneholder ca 30 vekt- % fast masse. Ved fortykking gjenvinnes overskuddsvannet i overløp og tilbake til verket for gjenbruk. Oppholdet i fortykkeren sammen med et godt dykket utløp forhindrer effektivt at luft følger avgangen ut til deponeringspunktet. Det tas sikte på å finne en selvfall-løsning fra fortykkeren til utslippspunktet. I tillegg vil det bli installert en pumpestasjon under bunnløpet i fortykkeren som sikkerhet ved evt. driftsforstyrrelser. Avgangsledning Avstanden fra fortykkeren til utslippspunktet er ca 3000 meter. Der ledningen går i sjøen må det plasseres en ventil for å forhindre at det kommer luft i sjøledningen under oppstart. Det har vært arbeidet med tre alternative løsninger for ledningstraseer. Ledning på land fra oppredningsverket til en kum for innblanding av saltvann på Markoppneset. Denne løsningen er lagt til side, først og fremst fordi en innretning til innblanding av sjøvann på rørenden synes riktigere, men også fordi kostnadene til en ledning på land antas å bli høyere enn for en sjøledning. Ledning på sjøbunnen, enten til samme kum på Markoppneset eller direkte til utslippspunktet, og da med en innretning for saltvannsinnblanding på utslippsenden av røret. Sjøledning til kum på Markoppneset blir hydraulisk ugunstig samtidig som Nussir ASA også her ønsker å finne en løsning som muliggjør innblanding i utslippsenden. Sjøledning på sjøbunnen, godt under flomålet, og direkte til utslippspunktet ser ut til å bli foretrukket. Flyteledning i fjorden med saltvannsinnblanding på rørenden. Denne løsningen vurderes parallelt med ledning på fjordbunnen. Ledning på fjordbunnen må forankres med fjellbolter eller til betonglodd. En flyteledning vil derimot bestå av avgangsledningen som henger festet til en luftfylt flyteledning. Ledningene vil under drift ha en positiv oppdrift, og vil bli forankret I betonglodd på fjordbunnen. Videre må ledningen ha minst 15 meter radius i kurven. Ledningsdimensjoner. Innledende hydrauliske beregninger viser at det er snakk om en PEH-ledning med utvendig diameter 250 mm, innvendig 194 mm. Kritisk hastighet er beregnet til 2,34 m/sek. I forbindelse med ønsket om selvfall på avgangsledningen gjøres det detaljerte vurderinger avrørtverrsnitt og dermed laveste pulphastighet. En pågående revisjon av beregningen kan gi marginalt større diameter av røret og marginalt lavere kritisk hastighet. Beregningene viser: Kritisk hastighet 2,34 m/sek. Flow av pulp 70 l/sek. Flow av sjøvann 30 l/sek. Egenvekt pulp 1.61 t/m3 Egenvekt utslipp 1.43 t/m3 Innblandingsforhold sjøvann / pulp 43 %

26 5.3.3 Gråbergsdeponering Det er overveiende sannsynlig at alt eller det aller meste av gråberget kan bli solgt eller benyttet til lokale formål på det regulerte området. Nussir ASA har avtaleforslag og møteprotokoller som beskriver interessen fra eksterne aktører i å overta alt gråberg (eksklusivitet) for videre omsetning. Det vil imidlertid bli behov for mellomlagring av massene avhengig av tidsforskyvelser mellom produksjon fra Nussir og omsetning av massene i regi av ekstern samarbeidspartner. Slik mellomlagring er allerede i dag et fast innslag på det regulerte området med store tonnasjer. Samarbeidspartneren vil sannsynligvis kunne nytte det eksisterende område sør for verket for lagring før evt. lagring nærmere Geresjohka finner sted. I praksis betyr dette at lagring nærmere Geresjohka vil kunne avgrenses og muligvis unngås, og at den i alle fall vil være midlertidig inntil massene er omsatt. De fraksjonene som omsettes i mindre grad (fine fraksjoner) bør kunne brukes til utbyggingsformål inne på det regulerte område. Nussir I adkomstfasen vil det fra Nussir bli tatt ut opp til tonn gråberg, avhengig av hvilket grunnstollnivå som velges. Under ordinær drift med tonn malm pr. år vil det bli tatt ut omlag tpa gråberg. Gråberget fra første del av adkomsttunnelen vil bli benyttet til veibygging. I forbindelse med åpningsarbeidene for Nussir vil det være behov for å lagre gråbergsmasser ute i dagen. Det er beregnet et gråbergsvolum på anslagsvis m 3 faste masser fra adkomst tunnelen inn til malmsonen, samt øvrige tunnelarbeider i forbindelse med klargjøring for malmproduksjon. Areal for mellomlagring av gråberg er tenkt plassert i området ved Geresjohka. Deponiet deles i to adskilte deler av hensyn til arealbegrensninger i området. Den ene delen av deponiet etableres mellom Rv. 94 og anleggsveien som går opp til Ulveryggen, i området hvor dagens asfaltverk er plassert. Den andre delen av deponiet etableres rett på oversiden av anleggsveien vis a vis det første. Disse områdene har et samlet maksimalt arealbruk på ca m 2, og vil kunne ha en kapasitet på maksimalt m 3 løse, komprimerte masser. Etter hvert som det blir tilgang på tomme rom i gruva, så vil disse kunne utnyttes for gråbergsdeponering. Dette vil tidligst kunne skje etter 3-4 års drift. Kun tomme rom knyttet til adkomstrampene vil kunne benyttes som gråbergsdeponi. Utnyttelsesgraden av disse vil være begrenset på grunn av sikkerheten knyttet til rasfaren i store åpne rom. Med en ras vinkel på 45 grader, så kan ca halvparten av rommene fylles opp med gråbergsmasser. Noe gråberg kan benyttes internt som pukk til veivedlikeholdet i gruva, men det meste vil bli tilbudt for salg. Ulveryggen Driften for de første fem årene i Ulveryggen vil kreve gråbergsarbeider i enden av den gamle adkomsttunnelen, samt etablering av adkomster høyere opp i forekomsten. Gråbergsbehov er beregnet til ca m 3 faste masser. Gråberget vil bli lagt ut på samme måte som for massene fra Nussir, og er tenkt plassert i en grop som tidligere er blitt brukt for samme formål. Denne gropen ligger på utsiden av tunnelinnslaget. Det har tidligere vær hentet masser fra denne gropen til pukkformål. Også her vil det bli sett på muligheter for å kunne utnytte deler av massene som råstoff for pukkproduksjon. 26