Kvalsund 16.oktober Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalsund 16.oktober 2011. Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA"

Transkript

1 Forord Søknaden til Klima og forurensingsdirektoratet gjelder oppstart og etablering av ny gruvedrift i forbindelse med kobberforekomster ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Det var på 1970-tallet drift ved Ulveryggen-feltet i regi av Folldal Verk, så i dette tilfellet dreier det seg om gjenåpning. Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av 1970-tallet. Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Det planlagte tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft I forkant av selve konsekvensutredningen ble det laget et planprogram. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning er nå sendt til Kvalsund kommune for behandling. Planprosessen startet høsten Kvalsund kommune er planmyndighet. Forslag til planprogram ble sendt på høring 26. mars Endelig planprogram ble, etter å ha vært innom både Miljøverndepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning, vedtatt av Kvalsund kommunestyre 20. juli Det har vært arrangert flere folkemøter og ressursgruppemøter underveis i prosessen. Planprogram, reguleringsplan og ROS-analyse er utarbeidet av Sweco Norge AS, som også har hatt ansvaret for koordinering og sammenfatning av konsekvensutredningen. Videre har en rekke fagmiljøet vårt involvert i fagutredningene, med Norsk institutt for vannforsking (NIVA) og Akvaplan-niva som sentrale i forbindelse med grunnlagsundersøkelser og delutredninger for det marine liv, herunder marin fisk og anadrom laksefisk (i Repparfjorden). Kvalsund 16.oktober 2011 Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA

2 Innholdsfortegnelse 1 Opplysninger om søker Lokalisering områdebeskrivelse Nussir og Ulveryggen Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Forekomst og geologi Historikk Regional geologi Lokal geologi Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Industriområdet og tilhørende anleggsområder Lokalisering Atkomst Oppredningsverket Eiere og eksisterende brukere Nye bygg og anlegg på industriområdet Brakkeriggområdet Kraftforsyning Vannforsyningsdam Kaia Områder for påhugg Områder for gråbergsdeponi Utvidelse av eksisterende steinuttak Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Teknisk beskrivelse av gruvedriften Brytningsplan Adkomst Ventilasjon Vann Uønsket drenering i overflaten Støv Støy Vibrasjon Sprengstoff Dieselolje Rømningsvei Synlige terrenginngrep Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Flotering Ferdig produkt Avgangsmasser Deponering av avgang og gråberg Innledning Sjødeponi Gråbergsdeponering Grunnlagsundersøkelser...27

3 6.1 Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Avgangens sedimenteringsegenskaper Konsekvenser av tiltaket ROS-analyse Miljøovervåkingsprogram Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden Utslippskriterier Overvåking av sjødeponiet Overvåking av anadrom laksefisk Overvåking av marin fisk Reguleringsplan Formålet med reguleringsplanen Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring...35 Vedlegg. Oversikt over utredningsrapporter...36

4 1 Opplysninger om søker Bedriftens navn: Nussir ASA Fakturaadresse: P.O.Box 2252, N-3103, TØNSBERG Kommune og fylke: Kvalsund kommune, Finnmark. Organisasjonsnummer: Telefon: Kontaktperson: Øystein Rushfeldt E-postadresse: Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten på fjellet Nussir i Kvalsund kommune. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007, sommer/høst 2008, vår 2009 og sommer 2010 har avdekket to drivverdige kobberforekomster. Nussir ASA og Nussir ASAs aksjonærer har nå overtatt de rettighetene selskapet Metallica Mining hadde mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette betyr at Nussir ASA kontrollerer rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen. 4

5 2 Lokalisering områdebeskrivelse 2.1 Nussir og Ulveryggen Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. Figur 2-1 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra gamle Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet / Nussir-Suolojávri, Langvatnet / Hoallojávri, Rundvatnet / Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for gamle Folldal verk. 2.2 Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km.

6 Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under. 2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går Rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (Vest-Finnmark JFF 2009). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en årlig fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I 2010 var fangsten på 10,7 tonn (SSB). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Det påpekes at sjørøye som art er fredet. 3 Forekomst og geologi 3.1 Historikk Repparfjord kobberforekomster (Ulveryggen) ble oppdaget tidlig på 1900-tallet. I 1903 startet det svenske gruveselskapet Nordiska Gruvaktiebolag prospekteringsarbeider i feltet. Det ble anlagt en rekke slisser og grøfter på tvers av sonene, samt drevet ned flere mindre sjakter. Resultatene fra disse arbeidene svarte ikke til forventningene, og arbeidene ble innstilt. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har i ettertid registrert og katalogisert prøvene fra disse arbeidene. Figur 3-1 Kobberregistreringer fra bekkesedimentprøver (sorte prikker) innsamlet og registrert av NGU på 60-tallet. 6

7 Først på 1950-tallet ble det igangsatt kjerneboringer. Det Canadiske selskapet Invex Corporation Ltd. boret i m uten å finne en tilstrekkelig stor nok malmbase for kommersiell drift. I 1963 kjøpte det norske selskapet AS National Industri rettighetene. Det ble i samarbeid med NGU igangsatt geokjemiske og geofysiske kartlegginger, samt et større kjerneboreprogram. I alt 10000m ble boret. Leteprogrammet førte frem til oppdagelsen av 10 millioner tonn med malm med 0,72 % Cu. I 1970 overtok Folldal Verk AS rettighetene, og planer for kobberproduksjon ble utarbeidet. Ulveryggen ble åpnet for ordinær drift i Produksjonen kom fra fire mindre dagbrudd, og varte frem til Den totale bergfangsten i denne perioden ble på ca 5 mill tonn, hvorav 2 mill tonn av dette var gråberg. Gjennomsnittelig råmalmsgehalt for produksjonen kom på 0,66 % Cu levert inn på verket. 3.2 Regional geologi Nussir-prosjektet med kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen ligger i det tektoniske vinduet Repparfjord Komagfjord. Bergartene i vinduet er aldersdatert til Prekambrium- Paleoproterozoic tid. Nussir Prospekt Figur 3-2 Geologisk kart over Kola Peninsula og Øst Finnmark (Hentet fra bergrunnskart over Norge) Repparfjord-Komagfjord vinduet former et stort basseng innenfor den Kaledonske fjellkjeden i Vest Finnmark. Bergartene i vinduet består hovedsaklig av metavulkanske og metasedimentære bergarter. Disse bergartene er gjennomskåret av mafiske, ultramafiske og intrusive felsbergarter. Repparfjord malmfelt består av flere formasjoner. Ulveryggen ligger i den laveste formasjonen, og består av meta-arenitter inneholdende konglomeratsoner. Dypelv og Stangvatn formasjonen ligger over Ulveryggen formasjonen, og består av grønnsteinskonglomerater og porphyritt konglomerater. Nussir sonen er tilknyttet denne formasjonen, med kobberførende Ca-rik dolomitter og sandsteinslag.

8 3.3 Lokal geologi Nussir og Ulveryggen ligger tilnærmet parallelt med hverandre, med strøkretning orientert NØ-SV, og med en innbyrdes avstand på 3,8km. Begge mineraliseringer har utgående i dagen. Figur 3-3 Viser plasseringen av Ulveryggen og Nussir i forhold til Folldal Verk sitt dag anlegg. Mineraliseringene er delvis omkranset av vulkanske grønnsteinsbelter i nord, vest og i syd. På nordsiden av Ulveryggen opptrer det et belte med sandsteiner og skiferlag, avgrenset i nord mot Nussir av konglomerater og sedimentære breksjelag. Se figur 3-4. Nussir Den svarte linjen representerer grensen for vinduet Ulveryggen Geologisk enhet Litografisk enhet Intrusjoner Holmvatn-formasjonen Saltvatn-formasjonen Figur 3-4 Geologisk kart over Repparfjord-Komagfjorden (NGU database). 8

9 Ulveryggen ligger i den dypere delen av Repparfjord-Komagfjord bassenget, og mineraliseringen er kontrollert av kryssende skjærsoner. Hydrotermale væsker med oppløst kobber sirkulerte i sedimentbassenget, og ble felt ut i åpne, krysskuttende skjærsoner. Nussir forekomsten ligger helt øverst i bassenget og er knyttet til en grunn strandsone med stromatolitter (algevekster). Over denne sonen ligger et tett leirlag som er avsatt på noe dypere vann. Det metallrike grunnvannet som sirkulerte i bassenget ble stoppet av det tette leirlaget, og ble felt ut i den porøse sonen med sandstein og stromatolitter. Senere har hele bassenget blitt foldet og forkastet. 3.4 Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Nussir-sonen Sonen er fulgt over en strekning på 9km fra Repparfjorden i øst. Sonen har en strøkretning orientert NØ-SV, med et fall 60 grader mot dype, orientert mot NV (figur 5). Lokale foldninger kan gi utslag i et flatere fall ned mot 40 grader i enkelte deler av sonen. Lengst i vest bøyer sonen kraftig av i en fold mot NV. Mektigheten varierer fra under 2m og opp til noe over 4m. Gjennomsnitt mektigheten ligger på 3m. Se figurene 3-6, 3-7 og 3-8. Figur 3-5 Nussir-sonen med tolket utgående i dagen Figur 3-6 3D modell av Nussir-sonen sett mot sørøst. (A.Wheeler) Mineraliseringen sitter på en tidligere strandsone, og kan være meget utholdende hvis vi sammenligner med noen av nåværende grunne hav som for eksempel Rødehavet. Nussir ligner på de stratiforme Kupferschiefer i Polen og på Copperbelt i Kongo-området i Afrika.

10 Den østlige delen av Nussirforekomstens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med mindre kobberkis, mens den vestlige delen domineres av bornitt og kobberkis, med svært lite kobberglans. Det er ingen andre synlige sulfider. Hovedmineralene i vest er dolomitt, kvarts, plagioklas, glimmer og kali-feltspat, mens sonen i øst har de samme mineralene bortsett fra at kalkspat erstatter dolomitt. Figur 3-7 Typisk vertikalsnitt for Nussir-sonen Forekomsten er beregnet til å inneholde 25,5 millioner tonn med 1,15 % kobber (Cu) og rundt 16 g/t med sølv (Ag), og noe gull (Au) og platinametaller (PGM). Ulveryggen-sonen Ulveryggen består av flere soner med varierende mektigheter og fall. Feltet preges av foldestrukturer med innslag av knusningssoner. Strøkretningen er omtrent den samme som for Nussir-sonen (figur 3-9). 10

11 Figur 3-8 Sentrale deler av Ulveryggen med inntegnet grunnstoll og utgående malm i dagen. Ulveryggens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med noe kobberkis. Hovedmineralene er kvarts og plagioklas. Forekomsten synes å være styrt av skjærsoner, noe som er vanlig for mange norske mineralforekomster. Kjerneboringer gjennomført fra grunnstollen i fjor vinter bekrefter en fortsettelse videre ned mot dypet under stollen i den sentrale delen av malmfeltet (figur 3-10). Figur 3-9 Figuren viser et vertikalsnitt fra det sentrale området i Ulveryggen, med inntegnet dagbrudd. Mineraliseringen fortsetter ned mot dypet under grunnstollen. Den delen av Ulveryggen som så langt er undersøkt og klassifisert, er estimert til å innholde 7,7 millioner tonn med 0,8 % Cu.

12 4 Industriområdet og tilhørende anleggsområder 4.1 Lokalisering Industriområdet med oppredningsverk og tilhørende anlegg, lokaliseres ved etablert industriområde ved Øyen. Etablering av nytt oppredningsverk ved Gamle Folldal verk på Øyen vil medføre en utvidelse av eksisterende industriområde for å få plass til ny og eksisterende virksomhet. En alternativ plassering av oppredningsverket på Markoppnes har vært vurdert, men foretrekkes ikke. Figur 4-1 Ortofoto viser eksisterende og planlagte inngrepsområder 12

13 4.2 Atkomst Det er i dag to avkjørsler til industriområdet, hvorav begge vil opprettholdes. Atkomsten lengst øst vil gå til steinuttaket øst for oppredningsverket, mens atkomsten lengst vest vil gå til oppredningsverket med tilhørende anleggsområder, herunder også eksisterende anleggsvei til Ulveryggen. Atkomstene er i dag utflytende og det er derfor behov for tiltak for å få utbedret atkomstene iht. vegvesenets norm. Atkomstene og ny utbedret Rv. 94 forbi Øyen er regulert i samråd med Statens vegvesen i forbindelse med reguleringsarbeidet for Nussir. 4.3 Oppredningsverket Gamle Folldal verks eksisterende bygningsmasse vil benyttes som oppredningsverk. Det eksisterende bygget har tilstrekkelig innendørs arealbehov og i all hovedsak nødvendig takhøyde for de nye maskininstallasjonene. Innsetting av nye store møller vil kunne medføre riving og gjenoppbygging av tak og kransystem over møllehallen (seksjonen lengst unna Rv. 94). I den forbindelse kan en mindre justering av takhøyde på inntil et par meter oppstå. Utendørs trafikkareal og oppstillingsplasser tilknyttet oppredningsverket er under planlegging. Eksisterende bygningsmasse vil gjennomgå en omfattende renovering for å tilpasse nye installasjoner Eiere og eksisterende brukere Bygningen som vil benyttes til oppredningsverk eies av Repparfjord Eiendom som driver steinuttaket øst for bygget. Repparfjord Eiendom og Halsvik Aggregates AS har et samarbeid om uttak, leveranse og salg av massene. Deler av bygget leies også ut til Finnmark Gjenvinning som i dag mottar og behandler oljeholdig avfall fra offshoreindustrien. Selve aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet oppe på Ulveryggen. Siden Nussir vil overta hele det gamle oppredningsverkbygget vil Finnmark Gjenvinning trenge nye lokaler for sin virksomhet. Det vil derfor bygges et nytt bygg tilpasset deres virksomhet i tilknytning til oppredningsverket. Byggets endelige plassering og utforming er ikke avklart men det vil bygges som tilbygg til eksisterende bygg eller i umiddelbar tilknytning til eksisterende bygg. Fasaden mot riksveien til er tenkt lagt i linje med eksisterende bygg. Det kan også være aktuelt å la Finnmark Gjenvinning bli værende i eksisterende bygget og heller bygge nytt bygg til Nussir, men plasseringen blir i så fall den samme Nye bygg og anlegg på industriområdet Fortykker Tilknyttet oppredningsverket er det behov for en fortykker som beskrives nærmere i kapittel Den er også vist på figur 4-1. Vannspeilet inne i fortykkeren må ligge over kote ca. 35 for å få tilstrekkelig selvfall til sjødeponiet. Bygget vil trolig lokaliseres mellom kote ca. 30 og ca. 40 i fjellsiden ovenfor oppredningsverket. Fortykkeren bygges som en rund tank med en diameter på ca. 60 meter. Høyden i forkant vil være ca. 14 meter, mens høyden i bakkant vil kun være ca 4 meter da bygget vil sprenges delvis inn i fjellet. Veier internt på industriområdet Internt på industriområdet vil det være behov for å etablere veitraséer mellom de ulike bygg og oppstillingsplasser for personbiler, lastebiler og annet kjøretøy.

14 Tankstasjon for diesel For å serve lastebiler og annet kjøretøy vil det etableres en egen dieseltank som plasseres mellom riksveien og anleggsveien til Ulveryggen like nedenfor gråbergdeponiet. Sprengstofflager Sprengstoff lagres på to separate steder, hvor halvfabrikat ikke eksplosivt materiale lagres i eget bygg inne på industriområdet. Selve tennhettene og primerene som er eksplosive vil lagres i container enten rett ved påhuggene eller på lagelig plass på vei til påhuggene Brakkeriggområdet Boligrigg Tilknyttet industriområdet vil det etableres boligrigg for skiftarbeidere som pendler. Det vil tilrettelegges for en boligrigg med ca 90 hybler, og tv-stuer, vaskerom, omkledningsrom. Boligriggen bygges som brakkebygg i to etasjer og er ca 8,5 meter bred og ca 90 meter lang. Bygget plasseres noe utenfor industriområdet, ca 750 meter nordvest for oppredningsverket og ca. 50 meter ovenfor riksveien på kote 18. Det vil være behov for å etablere en ny atkomstvei med enkel standard ca 170 meter ned fra anleggsveien til Ulveryggen. Mannskapsrigg Det vil etableres en mannskapsrigg for påkledning/skifte av klær mv. for arbeidere i gruva. Mannskapsriggen vil etableres der arbeidsbrakkeriggen står i dag, mellom boligriggen og industriområdet ved anleggsveien til Ulveryggen. Parkeringsplass Like ved mannskapsriggen vil det etableres en parkeringsplass for personbiler for arbeidere. Spisesal Det skal også etableres en spisesal, med kjøkken som skal ha plass til 80 spisende samtidig for arbeiderne som vil ligge like ved siden av mannskapsriggen Kraftforsyning I forbindelse med etableringen av industriområdet vil det være behov for en del arbeid knyttet til omlegging og etablering av ny strømforsyning. Oppredningsverket vil kobles til 132 kv linjene som går like ovenfor industriområdet. For å kunne kobles til høyspentledningen vil det måtte etableres en koblingsstasjon på kote 80 under 132 kv linjene. Her vil det også settes opp en trafostasjon. Videre vil strømmen føres i kabel i bakken ned til oppredningsverket. Alternative lokaliseringer av trafostasjon er vurdert enten inne på industriområdet på kote ca 40, eller ved selve oppredningsverket. Frem til koblingsstasjonen/trafostasjonen vil det opparbeides en anleggsvei tilpasset spesialtransport av trafoen. Veien vil mest sannsynlig legges som avstikker fra eksisterende anleggsvei til Ulveryggen med fylling over Geresjohka hvor elva legges i kulvert. Eksisterende 22 kv linje som går opp til påhugget ved Ulveryggen og som i dag står uten spenning vil kobles til trafostasjonen som nevnes ovenfor. Eksisterende 22 kv linje som i dag går forbi industriområdet ovenfor oppredningsverket vil komme i konflikt med utbyggingen av det nye anlegget og gråbergdeponiet. Linjen må derfor legges om slik at ny trasé vil gå i bakkant av planlagt utbygningsområde. Traseen legges opp mot 132 kv linjene for å samle kabelføringene og samtidig muliggjøre bedre utnyttelse av arealet nedenfor linjene. Endelig trasé avklares mellom Nussir og Hammerfest Energi. 14

15 4.3.5 Vannforsyningsdam Som beskrevet nærmere i kapittelet om oppredningsprosessen har man behov for kontinuerlig tilgang på prosessvann i forbindelse med oppredningsprosessen. For å sikre at man har god tilgang på vann er det nødvendig å demme opp et tilstrekkelig vannmagasin. Magasinet forsterkes ved å øke damkapasiteten i det bestående Damvatn, som ligger på ca kote 170. Evt. uttak av vann fra Geresjohka er også under vurdering av Nussir ASA. Det vil være aktuelt å utbedre eksisterende kjerrevei / barmarksløype frem til dammen til en anleggsvei med enkel standard Kaia Eksisterende kai som eies av Kvalsund kommune vil benyttes til uttransport av foredlete mineraler. Transporten av mineraler fra oppredningsverket til kaia vil skje via eksisterende transportbånd under riksveien. Det er antatt behov for inntil 10 båtanløp i året ved 5000 tonn båter og full drift i gruva. Kaia antas å være i reglementert tilstand ved start av skipninger og det er ikke behov for å gjøre utbedrende tiltak på denne Områder for påhugg Påhugg Nussir Lokaliseringen av påhugget for atkomsten til Nussirforekomsten er foreløpig ikke avklart. Se kapittel under for nærmere beskrivelser og vurderinger av alternative atkomster. Usikkerheten skyldes at man er avhengige av ytterlige malmundersøkelser for å vite hvor det er egnet å angripe forekomsten fra. Undersøkelsene er svært kostbare og vil derfor først utføres i løpet av høsten Det er i hovedsak tre hovedalternativ som er mest aktuelle og som reguleringsplanen tar høyde for. De tre alternativene er: 1. Påhugg ved ca kote 11 inne på industriområdet, meter vest for oppredningsverket. 2. Påhugg ved ca kote 60 ved industriområdet, ca 400 meter vest for oppredningsverket. 3. Påhugg like vest for Dypelv ved ca kote 60, ca 1,3 km nordvest for oppredningsverket. Dette alternativet anses som minst sannsynlig. Eventuell vei til påhugg ved Dypelv Dersom påhugget ved Dypelv blir valgt vil det være behov for å anlegge en ny vei fra påhugget til oppredningsverket. Veien vil legges i en så rett linje som mulig fra påhugget til avlossingsplassen (tipp-plass) bak oppredningsverket. Kjørebredden vil være meter som er tilpasset at større lastebiler skal kunne møtes. I tilknytning til veien vil det etter noen års drift anlegges transportbånd for malm. Transportbåndet vil bygges inn med tak og selve båndet er kun ca 1 meter bredt. Vei til påhugg ved kote 60 Eventuell vei til påhugget ved kote ca 60 legges tilsvarende som for Dypelv-alternativet i rett linje fra påhugg til avlastingsplass. Både Dypelv-alternativet og dette alternativet vil krysse Geresjohka, og det vil være nødvendig å utvide traseen som Geresjohka går i kulvert gjennom industriområdet. Påhugg Ulveryggen Tilgangen til Ulveryggen-forekomsten vil skje via eksisterende påhugg ca. 200 moh. rett ovenfor industriområdet. Herfra vil malmen transporteres med lastebil ca. 500 meter til eksisterende sjakt som ligger 185 moh like ovenfor oppredningsverket. Direkte tilknyttet påhugget vil det etableres et eget gråbergdeponi for gråberg fra Ulveryggen-feltet.

16 Anleggsvei til påhugg Ulveryggen Veien mellom påhugget til Ulveryggen og sjakten er i relativt god stand og det er derfor ikke behov for vesentlig utbedring av denne. Eksisterende anleggsvei mellom påhugget og industriområdet må utbedres noe, men det er ikke behov for noen større breddeutvidelse. Breddeutvidelse i svinger og enkelte møteplasser, samt sikre veien for tyngre kjøretøy vil være aktuelt Områder for gråbergsdeponi Deponering av gråberg er ytterligere beskrevet i kapittel Deponering av gråberg fra Ulveryggen deponeres ved påhugget, mens deponering av gråbergsmassene fra Nussir vil skje ved to separate deponi langs anleggsveien til Ulveryggen. Det ene deponiet plasseres mellom riksveien og anleggsveien, mens det andre lokaliseres mellom anleggsveien og industriområdet Utvidelse av eksisterende steinuttak For å sikre tilstrekkelig fremtidig industriareal tilknyttet framtidig drift Nussir, etablering av leverandører og andre, er det ønskelig å utvide eksisterende steinuttak østover. Uttaksområdet tenkes formet slik at det visuelle terrenginngrepet blir dempet sett fra riksveien øst og fra området innerst i Repparfjorden Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Selve anleggsarbeidene planlegges igangsatt tidlig Ferdigstillelse av anleggsarbeidene og oppstart av produksjon forventes i løpet av Teknisk beskrivelse av gruvedriften 5.1 Brytningsplan All gruvedrift planlegges utført under jord, både når det gjelder Nussir- og Ulveryggenforekomstene. Nussir Malmen i Nussir har form av en 3 meter tykk plate som står bratt, med en vinkel på 65 grader, i en lengde på ti kilometer. Planlagt brytningsmetode er skivepallbryting, som betyr at malmen blir brutt i åpne bergrom (strosser) under jord. Forekomsten i Nussir drives ved at det åpnes en grunnstoll på nivå minus 100 meter. Grunnstollen er en horisontal tunnel som går parallelt med malmkroppen på den nederste etasjen det blir arbeidet på. Malmen brytes mellom nivå minus 100 og en kronepilar, det vil si et bergfeste som danner et tak mellom det tomme strosserommet og dagoverflaten. Kronepilaren stabiliserer det utdrevne bergrommet. 16

17 Figur 5-1 Figuren viser brytningsplan i perspektiv(nussir ASA) Det anlegges horisontale boreorter i malmen med en vertikal avstand på 50 meter, alternativt 30 meter eller mindre. Boreorten er en horisontal tunnel hvorfra det bores oppover og nedover for å sprenge ut malmen. Adkomst til nivåene skjer via en rampe som drives mellom nivå minus 100 og øverste aktuelle driftsnivå. Rampen er en tunnel som stiger 1:7. Fra øverste etasje drives det ventilasjonssjakter opp i dagoverflaten. All malm tippes enten gjennom strossene, eller gjennom en styrtsjakt, ned til opplasting på grunnstollnivå på minus 100. Herfra lastes malmen opp og transporteres på truck til grovknuser i grunnstollen. Det kan i en innledende periode være aktuelt å kjøre malmen på truck helt til oppredningsverket. Strossene, som består av fire bergrom med en samlet lengde på 1500 meter gjentas i hele malmens lengde, foreløpig antatt til 10 kilometer. For stabilisering av tomme bergrom gjensettes det pilarer i strossene og mellom strossene. Professor emeritus Arne Myrvang bistår med stabilitetsvurderinger. Antatt årsproduksjon fra Nussir er i åpningsfasen på ca tonn, og deretter økende inntil maksimalt 1,3 millioner tonn råmalm. Ulveryggen Malmen i Ulveryggen har form av en rekke linser. Forekomsten i Ulveryggen brytes også etter metoden skivepallbryting som i Nussir. Adkomst vil skje gjennom eksisterende grunnstoll (adkomsttunnel) på nivå ca 200 m.o.h. I første omgang vil malmen over grunnstollnivå bli brutt opp til en kronepilar under de gamle dagbruddene. Gruvedrift lavere enn grunnstollnivå kan bli aktuelt. Malmen fra Ulveryggen vil antakelig bli grovknust i eller ved grunnstollen, alternativt ved gammel styrtsjakt, og så bli tippet i gammel styrtsjakt. Under styrtsjakten vil det bli lagt til rette for beltetransport til malmsiloen bak verket. Planlagt årsproduksjon fra Ulveryggen vil variere i området tonn råmalm.

18 5.1.1 Adkomst Nussir Adkomst til Nussirforekomsten løses ved en adkomsttunnel fra dagen og ned til grunnstollnivå. Det som er synlig av adkomsttunnelen er en betongportal i tunnelpåhugget. All trafikk til og fra gruva går gjennom adkomsttunnelen. Vei og et transportbelte vil knytte adkomsttunnelen til oppredningsverket. Det er vurdert flere alternative lokaliseringer for påhugg av adkomsttunnelen til Nussir. Påhugg ved Gorahat: Nivå for påhugget ca. 90 m.o.h. i fjellsiden vest for Gorahatvann. Den gamle anleggsveien fra verksområdet til vannmagasinet må utbedres til Dypelv. Dypelv må krysses med bro, eller ved at Dypelv legges i rør. Adkomstvei må bygges fra Dypelv til påhugg ved Gorahat. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg ved Dypelv Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. i en bratt fjellside rett etter kryssing av Dypelv. Gammel anleggsvei må utbedres. Dypelv må krysses. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg fra gammelt steinbrudd på veien til Ulveryggen: Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. Ny vei må bygges fra påhugget til tipp-plass bak oppredningsverket. Påhugg sentralt i industriområdet: Nivå for påhugget ca. 10 m.o.h. Eksisterende steinbruddsdrift må avsluttes og lagrede steinmasser fjernes. Påhuggstedet er allerede knyttet til det interne veinettet. Drift via de planlagte påhuggene vil være ganske uavhengig av været. Vurdering av alternativene Påhugg i Gorahat anses for skrinlagt, hovedsaklig av hensyn til nabointeresser og unødvendig store naturinngrep. Påhugg i Dypelv holdes åpent. Påhuggene ble planlagt som del av en adkomst til grunnstoll på nivå 0 (havnivå). Senere vurdering tilsier at grunnstollen bør legges på nivå minus 100 m. Dette gjør påhugg ved Dypelv mindre aktuelt. Mest aktuelt synes de to påhuggene inne på industriområdet å være. Herfra kan det drives en 1600 meter lang adkomsttunnel ned til grunnstollnivå på minus 100, og all transport og kommunikasjon med gruva vil være lite væravhengig. Det vil bli bygget en ny vei i dagen til verket. Geresjohka legges i rør gjennom steinfylling. Transportbeltet vil på den åpne strekningen være helt innebygget. Det alternative påhugget på nivå ca. 10 m.o.h. ligger dekket av sprengt stein og delvis av ur. Det pågår arbeid med avslutning og opprydding i området. Alternativet holdes åpent. Felles for alternativene i/ved industriområdet er at de medfører store investeringer, og øker tiden frem til gruva er produksjonsklar. Samtidig gir disse eneste rette løsning for å åpne drift så dypt som på nivå minus

19 Ulveryggen Adkomst til Ulveryggen vil bli via den eksisterende grunnstollen på ca. 200 m.o.h. Malmtransporten vil gå med truck til den gamle styrtsjakten. Her ser vi ikke på alternative løsninger. Figur 5-2 Figuren viser gruveplan med alternative adkomsttuneller (Nussir ASA) Ventilasjon Professor emeritus Tom Myran vil bistå med plan for et permanent ventilasjonssystem. Nussir vil i første fase, anslått til 5 års drift, bli ventilert gjennom adkomsttunnelen. Et ventilasjonsanlegg plassert i munningen av adkomsttunnelen vil forsyne gruva med frisk luft. To parallelle vifter vil levere luft gjennom hver sin ventilasjonskanal ned til grunnstollnivået. Herfra vil en kanal fortsette innover grunnstollen, mens den andre vil gå opp rampen til de øvrige etasjene. Når rampen er drevet opp til øverste etasje vil det bli drevet en kort sjakt opp i dagen. Returluft vil gå ut gjennom adkomsttunnelen, og etter hvert ut av sjakten. Det er grunn til å tro at det permanente ventilasjonssystemet vil ha flere sjakter opp i dagen, antakelig for både frisk luft og returluft.

20 Figur 5-3 Figuren viser prinsipp for ventilasjonssjakt (Nussir ASA) Det er så langt ikke beregnet nødvendig tverrsnitt på sjaktene. Foreløpig antakelse kan være opp til 2x2 m. Sjaktene vil bli drevet nedenfra for å begrense terrengbelastningen. Alternativ sjaktdrift kan være boring fra dagen. Slik drift vil måtte baseres på helikoptertransport Sjaktene vil bli utstyrt med rister, og eventuelt med små overbygg på overflaten. Det kan bli aktuelt å installere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås. Sannsynligheten for bruk av vifter her anses som lav. Støy fra en evt. vifteinstallasjon til omgivelsene ventes å bli ubetydelig. Ulveryggen vil enten ventileres med innluft gjennom grunnstollen og utluft gjennom eksisterende sjakter, eller bare gjennom sjaktene Vann Nussir vil få vann fra vanntilførselen til oppredningsverket. Vannbehovet under jord er hovedsaklig til kjøling og spyling under boring, og til spyling av røysa. Alt brukt vann vil bli samlet ved pumpekummen på gruvas laveste nivå for fjerning av oljerester og partikler, for deretter å bli gjenbrukt. Det vil rimeligvis bli tilført noe friskt vann fra naturlig tilsig fra fjellet. Et grøftesystem under jord vil drenere hele gruva mot pumpesumpen. 20

21 Et eventuelt vannoverskudd i gruva vil bli pumpet til oppredningsverket. Det vil ikke bli avløp til omgivelsene under drift. I Ulveryggen vil vann bli gjenvunnet og renset i grunnstollen. Vann i avløp vil gå via godkjent olje- og partikkelrenseanlegg til omgivelsene. Ulveryggen har i dag et avsig fra grunnstollen under overvåkning i henhold til konsesjon gitt til Finnmark Gjenvinning. Etter gruvedriftens opphør vil gruva fylles med vann slik at det vil bli en avrenning fra påhugget til adkomsttunnelen mot omgivelsene. Vannkvaliteten forventes å være slik at vannet kan gå i avløp til omgivelsene Uønsket drenering i overflaten Sprengning under jord vil kunne ha en innvirkning på brønner og vassdrag. En strukturgeologisk vurdering på flyfoto vil kunne indikere mulige sleppesoner som kan gi lekkasje. Ellers vil det under drift være en oppfølging av vannførende slepper i bergrommene. Tiltak i form av injisering kan settes ut i livet ved behov. Injiseringsmiddelet vil være sement. Det gjensettes en kronepilar i tilstrekkelig høyde mellom øverste bergrom og dagoverflaten. Under vanlige forhold vil denne pilaren forhindre vanngjennomgang fra overflaten. Temaet er videre omtalt i ROS-analysen Støv For nærmere beskrivelse av konsekvenser knyttet til støv, se reguleringsplan med konsekvensutredning kapittel 6 samt delutredning trafikk, støy og støv. Støv vil følge returluften fra gruva. Trucktransport fra adkomsttunnelen til verket vil forårsake støv. På sommerføre vil asfaltdekke redusere støvet fra kjøringen. Strøing på vinterføre forårsaker støv fra trucktransporten i dagen. Transportbeltet vil være helt innkapslet av hensyn til vinterdriften. Dette vil ha gunstig innvirkning på støv fra transportbeltet. Omlasting fra transportør til malmsilo vil forårsake støv Støy Boring og salveskyting i adkomsttunnelen vil forårsake støy i en kort periode, maksimum 6 måneder. Antatt maksimalt en måned til tunneldriften er kommet godt under jord. Ventilasjonsanlegget vil være en støykilde over lengre tid. Støyen kan reduseres ved at viftene monteres litt inne i tunnelen, og montering av støydempere på viftene vil også bidra. Det vil bli trafikkstøy av trucktransporten ut og inn av gruva. Transportbelte for malmen vil avhjelpe dette. Det kan bli aktuelt å montere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås Vibrasjon Vibrasjon vil kjennes under salveskyting, først og fremst fra første del av adkomsttunnelen. Etter hvert som driften kommer ned i gruva vil vibrasjonene avta. Vibrasjon av salveskyting under produksjonen vil også kunne registreres Sprengstoff Sprengstoff vil bli håndtert i henhold til gjeldende offentlige regelverk og til rettledning gitt av sprengstoffleverandøren. Det vil bli brukt slurrysprengstoff. Sprengstoffkomponentene lagres i dagen, mens sprengstoffet blandes under jord. Primere og tennmiddel lagres i godkjent sprengstofflager i dagen. Loven fastsetter, blant annet, en sikkerhetsavstand til offentlig vei på 200 meter, og til bolighus på 400 meter. Sikkerhetsavstanden medfører at primere og tennhetter må lagres et stykke unna påhugget til Nussirforekomsten dersom påhugg ved Dypelv eller ved kote 11 inne på industriområdet velges.

22 5.1.9 Dieselolje Lagres og håndteres i henhold til gjeldende forskrifter Rømningsvei Det vil bli installert redningskonteinere under jord. Behovet for, og utførelse av, redningsveier gjennom ventilasjonssjaktene vurderes i henhold til gjeldende regelverk Synlige terrenginngrep. Det er beskrevet fire påhugglokaliteter tilknyttet Nussirforekomsten, men bare tre ser ut til å være aktuelle. Av disse vil ett bli valgt. Ventilasjonssjaktene vil få åpninger i dagoverflaten. Sjaktene vil bli drevet med minst mulig terrenginngrep, og bli utstyrt med konstruksjoner i dagen som vil bli tilpasset omgivelsene i størst mulig grad. Gjenstøping av sjaktene og fjerning av sjaktoverbygningene vil bli vurdert løpende i forhold til ventilasjonsbehovet i gruva, ettersom gruvedriften beveger seg innover og malmen tømmes ut. 5.2 Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Råmalmen slik den leveres fra gruva består av verdifulle malmmineraler som sitter i en gangbergart. I tillegg følger det med en viss mengde sidebergart. Oppredningsprosessen tar sikte på å skille kobbermineralene fra de øvrige mineralene. For den nødvendige prosessen er det utviklet et flytskjema som vises under. Figur 5-4 Flytskjema for satsvise flotasjonsforsøk. Stiplete linjer angir løp for kontinuerlig prosess. Råmalmen levers fra gruvene i Nussir og i Ulveryggen på transportbelte til malmsilo som ligger bak oppredningsverket. Malmen er grovknust i et underjordisk knuseverk i Nussir, og i et knuseverk ved sjakten nedenfor inngangen til gruva i Ulveryggen. Malmen er knust slik at største stykkstørrelse er mindre enn 175 mm, og 80 % vil være mindre enn 100 mm. 22

23 Under malmsiloen, som tar tonn sitter det fire matere som mater 2 mill. tonn pr. år, eller 250 tonn per time ned på et transportbelte. Beltet mater all malmen inn på en SAG mølle. SAG står for Semi-Autogenous Grinding eller Halvautogen Maling. Dette betyr i praksis at både større malmstykker og møllekuler av stål er aktive i nedmalingen. Grovt kan man si at stein mot stein gir den grove nedmalingen, mens møllekuler mot stein gir den fine nedmalingen. Innsiden av møllen er kledd med medbringere som, når møllen roterer, tar med seg malmen opp i en viss høyde, og slipper den ned igjen for et nytt løft. SAG-møllen leverer nedmalt gods til et sikt. Den malmen som er for grov til å gå gjennom siktet, returneres til en knuser. Konknuseren knuser malm i en eksentrisk bevegelse av en knuserkon i et knusekammer. Malmen som går gjennom siktet fortsetter til en sump der den blandes med en flytende blanding av malm og vann (pulp) som er om-malt i en sekundær kulemølle. Kulemøllen har en horisontalt roterende sylindrisk kropp hvor malmen i suspensjon blir rotert sammen med stålkuler. Den blandede pulpen går så til et syklonbatteri hvor grovere og finere partikler nok en gang skilles fra hverandre. Syklonering er en prosess hvor partikler blir skilt etter kornstørrelse i en væskevirvel, eller skilt ut av en suspensjon, ved hjelp av rotasjonseffekter og tyngdekraft. Underløpet, dvs. grovgodset, går tilbake til kulemøllen for videre reduksjon i størrelse Flotering Overløpet, dvs. fingodset, fra syklonen går til en grovflotasjon. Flotasjonskjemikalier blir tilsatt pulpen i en miksetanktank. Den blandete pulpen blir ført inn i en serie med seks flotasjonsceller. Cellene representerer en ny teknologi som er utviklet for Nussir. Fordelen med denne type celler er at de tar opp langt mindre gulvplass, bruker mindre enn halvparten av energien, og leverer et konsentrat av høyere kvalitet og med langt bedre kontrollbarhet enn konvensjonell flotasjon. Grovflotasjonen er første trinn på den egentlige oppredningsprosessen. De fleste verdifulle mineralene blir utvunnet her. Flotasjonsprosessen drar nytte av at de forskjellige mineralene har forskjellige vannavstøtende egenskaper (hydrofobitet). Forskjellen mellom hydrofobiteten til kobbermineraler og øvrige mineraler økes gjennom bruk av utvalgte reagenser. Viktigste kjemikalie er xantat. Kobbermineralene frastøter vann, tiltrekker seg luft, og danner et skum som stiger til overflaten på pulpen, og skummes av mekanisk. Den høyere kvaliteten på konsentratet fra de avanserte flotasjonssellene øker ytelsen i neste flotasjonstrinn, rensetrinnet. Underløp fra siste grovflotasjonstrinn går til endelig avgang. Konsentratet fra grovflotasjonen går til en vertikal ommalingsmølle i lukket krets med sykloner, for ytterligere frimaling av kobbermineraler. Den malte pulpen fra om-malingsmølla går til den første av to flotasjonskolonner for produksjon av endelig konsentrat. Underløp fra kolonnene går til fire mindre renseseller for neste rensetrinn. Underløp fra siste rensetrinn blandes sammen med grovavgang til endelig avgang. Konsentrat fra de tre rensekolonnene mates inn på den andre av de to flotasjonskolonnene. Konsentratet herfra inneholder omlag 45 % kobber, og det aller meste av kjemikaliene i flotasjonen vil følge med i konsentratet som selges og ikke i avgangen Ferdig produkt Ferdig konsentrat går til en fortykker der pulptettheten økes til 60 % fast stoff.

24 Underløpet fra fortykkeren pumpes til et filter som avvanner det ferdige konsentratet til 7 % fuktighet. Filterkaken, det ferdige produktet, faller ned i en konsentratsilo og er klart for utskiping. Fra konsentratsiloen går det et transportbelte under Rv. 94 og ut på kaien en avstand på bare 50 meter til en båtlaster. Det er foreløpig antatt at konsentratet vil bli transportert med 5000-tonn båter, med omlag 10 skipslaster pr. år Avgangsmasser Avgangsmassene, dvs. restproduktet fra oppredningsprosessen, går til en egen avgangsfortykker der pulpen blir avvannet til ca 60 % faststoff. For å øke synkehastigheten til partiklene i fortykkeren tilsettes et flokkuleringsmiddel. Fortykkeren klarer da å gjenvinne mer ferskvann, og tappingen fra de lokale vannkildene reduseres. I tillegg øker tettheten i avgangen som pumpes til deponi, noe som i et evt. sjødeponi vil gi en høyere synkehastighet mot fjordbunnen for partiklene. I tester har flokkuleringsmiddelet Magnafloc 10 vist seg å være best egnet. Avgangen pumpes til et deponi Det utredes både deponering i sjø og på land. Ved sjødeponering tilsettes saltvann for å øke avgangsstrømmens spesifikke vekt, og dermed oppnå bedre synkehastighet under vann for de fineste partiklene. Sjødeponi omtales nærmere i kapittel under. Kjemisk tilsetning i pulpen: Pulpen kondisjoneres med følgende tilsetninger: Brent kalk for å øke ph i flotasjonen Natrium Isopropyl Xantat for å få kobbermineralene til å flyte opp i flotasjonen Methyl Isobutyl Karbinol for å få øvrige mineraler til ikke å flyte opp i flotasjonen Magnafloc 10 for å øke synkehastigheten til avgangen i fortykkeren 5.3 Deponering av avgang og gråberg Innledning Nussir ASA har utredet deponering av avgangsmasser fra gruvedriften i Nussir og Ulveryggen gruver enten i et landdeponi eller i et sjødeponi. Utfordringen er å velge en deponiløsning som er sikker og miljøvennlig i drift og etter avslutning, samt med lavest mulig kapital og driftskostnad med maksimal lagerkapasitet. Massebeskrivelse Avgangsmassen ut av fortykkeren beskrives som følger: Vekt av fast masse 245 t/h Vektandel fast masse i pulp 60 % Midlere partikkelstørrelse my Egenvekt av pulp i utslippet 1,4 t/m3 Utslippsdyp Ca. 30 meter Sjødeponi Innledning Anlegget er i skrivende stund inne i en detaljplanleggingsfase. Det arbeides med optimalisering av den tekniske løsningen for avgangstransporten fra oppredningsverket til deponeringspunktet. Hydraulisk dimensjonering er under arbeid. 24

25 Beskrivelse av deponeringsprosessen Fortykker Som beskrevet tidligere går avgangen fra oppredningsverket fortykker. Det vil benyttes en stor rundfortykker med en diameter på ca. 50 meter eller større. Vannspeilet i fortykkeren vil ligge omtrent på kote 50 moh. Avgangsmassen til fortykkeren inneholder ca 30 vekt- % fast masse. Ved fortykking gjenvinnes overskuddsvannet i overløp og tilbake til verket for gjenbruk. Oppholdet i fortykkeren sammen med et godt dykket utløp forhindrer effektivt at luft følger avgangen ut til deponeringspunktet. Det tas sikte på å finne en selvfall-løsning fra fortykkeren til utslippspunktet. I tillegg vil det bli installert en pumpestasjon under bunnløpet i fortykkeren som sikkerhet ved evt. driftsforstyrrelser. Avgangsledning Avstanden fra fortykkeren til utslippspunktet er ca 3000 meter. Der ledningen går i sjøen må det plasseres en ventil for å forhindre at det kommer luft i sjøledningen under oppstart. Det har vært arbeidet med tre alternative løsninger for ledningstraseer. Ledning på land fra oppredningsverket til en kum for innblanding av saltvann på Markoppneset. Denne løsningen er lagt til side, først og fremst fordi en innretning til innblanding av sjøvann på rørenden synes riktigere, men også fordi kostnadene til en ledning på land antas å bli høyere enn for en sjøledning. Ledning på sjøbunnen, enten til samme kum på Markoppneset eller direkte til utslippspunktet, og da med en innretning for saltvannsinnblanding på utslippsenden av røret. Sjøledning til kum på Markoppneset blir hydraulisk ugunstig samtidig som Nussir ASA også her ønsker å finne en løsning som muliggjør innblanding i utslippsenden. Sjøledning på sjøbunnen, godt under flomålet, og direkte til utslippspunktet ser ut til å bli foretrukket. Flyteledning i fjorden med saltvannsinnblanding på rørenden. Denne løsningen vurderes parallelt med ledning på fjordbunnen. Ledning på fjordbunnen må forankres med fjellbolter eller til betonglodd. En flyteledning vil derimot bestå av avgangsledningen som henger festet til en luftfylt flyteledning. Ledningene vil under drift ha en positiv oppdrift, og vil bli forankret I betonglodd på fjordbunnen. Videre må ledningen ha minst 15 meter radius i kurven. Ledningsdimensjoner. Innledende hydrauliske beregninger viser at det er snakk om en PEH-ledning med utvendig diameter 250 mm, innvendig 194 mm. Kritisk hastighet er beregnet til 2,34 m/sek. I forbindelse med ønsket om selvfall på avgangsledningen gjøres det detaljerte vurderinger avrørtverrsnitt og dermed laveste pulphastighet. En pågående revisjon av beregningen kan gi marginalt større diameter av røret og marginalt lavere kritisk hastighet. Beregningene viser: Kritisk hastighet 2,34 m/sek. Flow av pulp 70 l/sek. Flow av sjøvann 30 l/sek. Egenvekt pulp 1.61 t/m3 Egenvekt utslipp 1.43 t/m3 Innblandingsforhold sjøvann / pulp 43 %

26 5.3.3 Gråbergsdeponering Det er overveiende sannsynlig at alt eller det aller meste av gråberget kan bli solgt eller benyttet til lokale formål på det regulerte området. Nussir ASA har avtaleforslag og møteprotokoller som beskriver interessen fra eksterne aktører i å overta alt gråberg (eksklusivitet) for videre omsetning. Det vil imidlertid bli behov for mellomlagring av massene avhengig av tidsforskyvelser mellom produksjon fra Nussir og omsetning av massene i regi av ekstern samarbeidspartner. Slik mellomlagring er allerede i dag et fast innslag på det regulerte området med store tonnasjer. Samarbeidspartneren vil sannsynligvis kunne nytte det eksisterende område sør for verket for lagring før evt. lagring nærmere Geresjohka finner sted. I praksis betyr dette at lagring nærmere Geresjohka vil kunne avgrenses og muligvis unngås, og at den i alle fall vil være midlertidig inntil massene er omsatt. De fraksjonene som omsettes i mindre grad (fine fraksjoner) bør kunne brukes til utbyggingsformål inne på det regulerte område. Nussir I adkomstfasen vil det fra Nussir bli tatt ut opp til tonn gråberg, avhengig av hvilket grunnstollnivå som velges. Under ordinær drift med tonn malm pr. år vil det bli tatt ut omlag tpa gråberg. Gråberget fra første del av adkomsttunnelen vil bli benyttet til veibygging. I forbindelse med åpningsarbeidene for Nussir vil det være behov for å lagre gråbergsmasser ute i dagen. Det er beregnet et gråbergsvolum på anslagsvis m 3 faste masser fra adkomst tunnelen inn til malmsonen, samt øvrige tunnelarbeider i forbindelse med klargjøring for malmproduksjon. Areal for mellomlagring av gråberg er tenkt plassert i området ved Geresjohka. Deponiet deles i to adskilte deler av hensyn til arealbegrensninger i området. Den ene delen av deponiet etableres mellom Rv. 94 og anleggsveien som går opp til Ulveryggen, i området hvor dagens asfaltverk er plassert. Den andre delen av deponiet etableres rett på oversiden av anleggsveien vis a vis det første. Disse områdene har et samlet maksimalt arealbruk på ca m 2, og vil kunne ha en kapasitet på maksimalt m 3 løse, komprimerte masser. Etter hvert som det blir tilgang på tomme rom i gruva, så vil disse kunne utnyttes for gråbergsdeponering. Dette vil tidligst kunne skje etter 3-4 års drift. Kun tomme rom knyttet til adkomstrampene vil kunne benyttes som gråbergsdeponi. Utnyttelsesgraden av disse vil være begrenset på grunn av sikkerheten knyttet til rasfaren i store åpne rom. Med en ras vinkel på 45 grader, så kan ca halvparten av rommene fylles opp med gråbergsmasser. Noe gråberg kan benyttes internt som pukk til veivedlikeholdet i gruva, men det meste vil bli tilbudt for salg. Ulveryggen Driften for de første fem årene i Ulveryggen vil kreve gråbergsarbeider i enden av den gamle adkomsttunnelen, samt etablering av adkomster høyere opp i forekomsten. Gråbergsbehov er beregnet til ca m 3 faste masser. Gråberget vil bli lagt ut på samme måte som for massene fra Nussir, og er tenkt plassert i en grop som tidligere er blitt brukt for samme formål. Denne gropen ligger på utsiden av tunnelinnslaget. Det har tidligere vær hentet masser fra denne gropen til pukkformål. Også her vil det bli sett på muligheter for å kunne utnytte deler av massene som råstoff for pukkproduksjon. 26

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Forord Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert

Detaljer

ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE

ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA 1 Bakgrunn Fra DMFs veileder for økonomisk sikkerhetsstillelse: Mineralloven ( 49 og 50) pålegger den som vil foreta eller

Detaljer

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker

Detaljer

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Det kommer ingen radioaktive utslipp fra gruva i Repparfjord i Vest-Finnmark, konkluderer Statens strålevern. Dermed gjenstår kun driftskonsesjonen før gruva

Detaljer

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 02 408451 03.06.2011 Kunde: Nussir ASA Reguleringsplan

Detaljer

Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement

Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement 1.0 Generelt Det planlegges med en prosessering av opp til 4 mill. tonn malm de første 10-15 år (dagbruddsdrift) og opp til 6 mill.

Detaljer

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar Arkivsak: 07/01986-29 Arkivkode: _ Saksbehandler: Johnny-Leo Jernsletten Ugradert Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 20.3.2012 12/15 Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg 4 Fremlagt på møte 19.08.2011 Styresak 31/2011 Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN 1. Innledning Kvalsund kommune har lagt ut reguleringsplan

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak Kommune: Steinkjer Driftsselskap: TG Grus AS Planlegger: Trønderplan AS Dato: 17.11.15 2 DRIFTSPLAN ROKKBERGET MASSEUTTAK INNHOLD 1. TILTAKET........... 3 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE...

Detaljer

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at gruvedrift i Kvalsund er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er konklusjonen i en rapport bestilt av Sametinget. Innerst

Detaljer

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016 Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd Januar 2016 Innholdsfortegnelse. 1. Forord. 2. Innledning. 2.1. Beliggenhet. 2.1.1. Oversiktskart, lokalisering av uttak. 2.1.2. Overordna planer og avtaler. 2.2. Dispensasjon

Detaljer

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Søknad 2016-03-16 JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Detaljer

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015 ASA Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet 8.des 2015 1 Spennende utsikter Fasene i et gruveprosjekt Utforskning Utvikling Etablering Drift Tilbakeføring (lete, ressursestimering) (planer, godkjennelser)

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

om sjødeponiet Engebø

om sjødeponiet Engebø Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Om industriprosessen,

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming. Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre

Detaljer

Lagring og transport av trepellets

Lagring og transport av trepellets Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk

Detaljer

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Merknader til Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Av Lars Carsten Haugen med familie, eiendom 7/1/7, Skogly

Detaljer

Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad

Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad Veiene er vist på arealbrukskartet (Vedlegg 2). V01 Steinsland Posisjon utgangspunkt N 6758642 E 335799 Ca. 0,6 km Fra til Vei tar av fra

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLO- TUNNELEN PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLO- TUNNELEN PLANBESKRIVELSE Beregnet til Vestby kommune Dokument type Planbeskrivelse Dato 2016.07.01 Framlagt for kommunestyret: REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLO- TUNNELEN PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE Revis jon [xx] Dato 2016/06/16

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring

Detaljer

Fægfjordholmen Deponi

Fægfjordholmen Deponi 18. mars 2012 Fægfjordholmen Deponi Sammenstilling av tekniske rapporter vedrørende deponi i sjøen mellom Fægfjordholmen og fastlandet. Innledning / Bakgrunn. Nussir ASA planlegger gruvedrift på kobbermalm

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.10.2013 1 Innledning Planområdet ligger mellom E6 og sjøen like øst for Nyelva i Nesseby kommune. Deler av området har tidligere

Detaljer

Vedlegg 8 Driftsplan Steinuttak Hals. Glømmen Entreprenør as STEINUTTAK HALS DRIFTSPLAN Rev.11.april 2008.

Vedlegg 8 Driftsplan Steinuttak Hals. Glømmen Entreprenør as STEINUTTAK HALS DRIFTSPLAN Rev.11.april 2008. Driftsplan Steinuttak Hals Glømmen Entreprenør as STEINUTTAK HALS DRIFTSPLAN 01.03.2007 Rev.11.april 2008. TRØNDER-PLAN AS Driftsplan Steinuttak Hals INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 2. GRUNNLAGSDATA 2.1

Detaljer

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT 28.6.2012 SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Geologisk vurdering av området omkring Åsane Byggsenter, Salhusvegen 55, Bergen Kommune.

Geologisk vurdering av området omkring Åsane Byggsenter, Salhusvegen 55, Bergen Kommune. Post : Alverveien 15 5911 Alversund Org. : 990041431 Konto : 9235.21.73624 Adr : Myster 5728 Eidslandet Tlf : 4155 0495 E-post : geologiske.tjenester@gmail.com Dato : 20.12.2011 Ådnekvam og Sønner AS Åsane

Detaljer

Grong Gruber. Innholdsfortegnelse

Grong Gruber. Innholdsfortegnelse Grong Gruber Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/grong-gruber/ Side 1 / 5 Grong Gruber Publisert 09.05.2017

Detaljer

DRIFTSPLAN SVAHØA, TROLLHEIMEN OPPDAL KOMMUNE

DRIFTSPLAN SVAHØA, TROLLHEIMEN OPPDAL KOMMUNE Driftsplan 2016 til 2021 DRIFTSPLAN SVAHØA, TROLLHEIMEN OPPDAL KOMMUNE Tekstdel Revidert av: Audun Sletten Dato: 03.03.2016 Oppdragsgiver: Oppdal Sten AS Oppdal Sten AS Bruddfaglig ansvarlig Petter Bye

Detaljer

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017 Dobbeltspor Nykirke-Barkåker Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017 Agenda 1. Velkommen 2. Planlegging og utbygging av IC Vestfoldbanen 3. Kortfilm 4. Presentasjon av planforslag pr. 8.6.17

Detaljer

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/527-1- Jomar Finseth 07.04.2017 Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 25.04.2017 Anbefaling: Teknisk utvalg anbefaler

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Kvina havn. Før det gis rammetillatelse til anleggsarbeid i områder VS1, VS2 VS3 og nytt næringsområde BN3 skal det foreligge

Reguleringsbestemmelser. Kvina havn. Før det gis rammetillatelse til anleggsarbeid i områder VS1, VS2 VS3 og nytt næringsområde BN3 skal det foreligge Reguleringsbestemmelser Kvina havn Dato: 28.06.2017 1. Rekkefølgekrav Rammetillatelse Før det gis rammetillatelse til anleggsarbeid i områder VS1, VS2 VS3 og nytt næringsområde BN3 skal det foreligge -

Detaljer

STRANDVEG NORHEIMSUND BYGGETRINN 2 Risikovurdering

STRANDVEG NORHEIMSUND BYGGETRINN 2 Risikovurdering COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad STRANDVEG NORHEIMSUND BYGGETRINN 2 Risikovurdering Onr A018443 Dato: 01112012 Risikovurdering Strandveg Norheimsund byggetrinn

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak

Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak tilhørende eiendommen gnr 113, bnr 2 - Meldal kommune Grunneier og driver: Ola Lund Utarbeidet av August 2013 v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging.

INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging. INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging. Premisser: 1. Kombinasjon av gjeldende områdereguleringsplan og detaljreguleringsforslag (2014) som revurderte

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5608 Dato: 09.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte 26.06.2017 Innspill til evaluering av mineralloven Innledning: Nærings- og fiskeridepartementet skal gjennomføre

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl.

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. Ard Arealplan AS Domkirkegaten 3 5017 BERGEN Deres ref. Vår ref. Dato Ann-Helen Nessen Erik Aschjem 24.01.2013 VA-RAMMEPLAN Plannavn: Snr. VA-etaten: Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. 201207128-2

Detaljer

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner 1 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner Bakgrunn For å få vann til marint maskineri og prosessutstyr

Detaljer

Franzefoss Bruk as. Beregning og vurdering av støy for pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk på Steinskogen i Bærum.

Franzefoss Bruk as. Beregning og vurdering av støy for pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk på Steinskogen i Bærum. Franzefoss Bruk as Beregning og vurdering av støy for pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk på Steinskogen i Bærum. Utarbeidet av siv.ing Bjørn Leifsen InterConsult Group ASA. Hønefoss. 23.10.01 Kontroll

Detaljer

Byggeråstoffer i en regional sammenheng

Byggeråstoffer i en regional sammenheng Akershus fylkeskommune: 27.10.2010 Byggeråstoffer i en regional sammenheng Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, 14. oktober 2010 Hjalmar Tenold 27.10.2010 Tema Om bergindustrien og byggeråstoffer

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

1.2.1 Bygge og anleggsområder: Reguleringsplan legger til rette følgende areal til bygge- og anleggsområder:

1.2.1 Bygge og anleggsområder: Reguleringsplan legger til rette følgende areal til bygge- og anleggsområder: 1 Reguleringsplan 1.1 Formålet med reguleringsplanen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvinning av kobber fra forekomstene Nussir og Ulveryggen, samt gi rammer for etablering og

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser OPPDRAG Workinnmarka OPPDRAGSNUMMER 509305 OPPDRAGSLEDER Kjartan Kristoffersen OPPRETTET AV Sylvi Gaut DATO Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser Grunnlag I Workinnmarka

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS Oktober 2014 Austad & Bjerknes AS Stokkjølen steinbrudd Driftsplan 2 Innholdsfortegnelse 1. Forord...3 2. Innledning...3 2.1. Beliggenhet, planområde...3

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK. Ordfører 1 ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK DELER AV GNR/BNR 7/1, 7/3, 7/5, 7/17, 11/4, 11/6, 13/3, 13/4, 215/8 OG 215/11 Vedtatt av Ullensaker Kommune den Ordfører Reguleringsplanen

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Tittel:

NOTAT. Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Tittel: NOTAT Tittel: Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen Oppdragsgiver: Nye Veier As Oppdrag: E18 Langangen Rugtvedt. Reguleringsplan Dokumenttype: Notat Notatnummer: Not-022 Beregnet til: Nye

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

FIRMAPRESENTASJON. 1 Nussir ASA fakta Organisasjonsnummer: Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA. Vedlegg 5.

FIRMAPRESENTASJON. 1 Nussir ASA fakta Organisasjonsnummer: Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA. Vedlegg 5. FIRMAPRESENTASJON Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA 1 Nussir ASA fakta Organisasjonsnummer: 937 917 376 Navn/foretaksnavn: NUSSIR ASA Organisasjonsform: Allmennaksjeselskap Forretningsadresse:

Detaljer

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Planprogram Prosjekt: Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Kåfjord kommune Region nord Tromsø sentrum, ktr Dato: 4. okt. 2011 Planprogram Dette planprogram danner grunnlag

Detaljer

Driftsplan for "Steintak/deponi Gullvika"

Driftsplan for Steintak/deponi Gullvika Side 1 Q:\KUNDE\11020\11020-Driftsplan.docx Driftsplan for "Steintak/deponi Gullvika" Overhalla 11.03.2013 Sist revidert 01.12.2015 For Ing Jorleif Lian AS. Ing. Jorleif Lian Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår 5.6. Oversikt over økonomiske forhold: 5.6.1. For uttak som allerede er i drift: - Godkjent årsregnskap for de siste to år 5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE PLAN-ID 16222010002 Vedtatt av KST 15.12.2010 Ark.sak 09/488 Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

FRØSETH AS DRIFTSPLAN URVOLD GRUSTAK BESKRIVELSE

FRØSETH AS DRIFTSPLAN URVOLD GRUSTAK BESKRIVELSE FRØSETH AS DRIFTSPLAN URVOLD GRUSTAK BESKRIVELSE 7. november 2011 1 Dagens situasjon... 3 2 Beskrivelse av forekomst... 3 3 Plan for uttak... 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Knusing sikting... 3 3.3 Sikring

Detaljer

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg NOTAT Skrevet av: Bjørn Erling Eggen Side: 1 av 5 Prosjekt nr. / Prosjekt: T15002000 Dato: 22.10.2015 Tittel: Masseutskiftning på Sveberg, boligfeltetappe 3 og 4. Innledning Dette notatet omhandler primært

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Fremlagt på møte 11.04.2012 Styresak Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA

Detaljer

1. Beskrivelse av prosjektet

1. Beskrivelse av prosjektet Dato: 4. mars 2014 Prosjekt: Forsøk med avfallsgips i Norcems gruve i Brevik Emne: Evaluering av status pr. mars 2014 1. Beskrivelse av prosjektet Rapporten oppsummerer og evaluerer status for pågående

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJERMUNDNES MASSEUTTAK

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJERMUNDNES MASSEUTTAK REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJERMUNDNES MASSEUTTAK 1 Formålsparagraf Hensikten med reguleringsplanen er: Bedriftene søker gjennom planprosessen, med den tilhørende konsekvensutredningen,

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

Det er utferdiget ei prioritert liste med prosjekter som det vil bli startet med planlegging på så snart det er gitt bevilgninger i handlingsplanen.

Det er utferdiget ei prioritert liste med prosjekter som det vil bli startet med planlegging på så snart det er gitt bevilgninger i handlingsplanen. 1. Forord Handlingsplan for kommunale veier i Audnedal vil være et viktig styringsdokument for arbeidet på de kommunale veiene. I tillegg har vi trafikksikkerhetsplan. Framdriften i de skisserte prosjekter

Detaljer

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune Byggherrens Overordnede vurdering Sarpsborg Kommune Prosjekt: Tilbygg med heis ved Sarpsborg scene Prosjektnummer: 892051 Dato for utarbeidelse: 30.03.17 Deltagere i analysen ved utarbeidelse: Ole Kristian

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold 1 Innledning Arkiplan/Asplan Viak utarbeider regulering av området ved Trondheim sentralstasjon hvor det planlegges ny bussterminal, nye boliger og nye kontorlokaler. Multiconsult ASA er engasjert av Arkiplan

Detaljer

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune Byggherrens Overordnede vurdering Sarpsborg Kommune Prosjekt: Tilbygg lærerarbeidsplasser Hafslundsøy barneskole Prosjektnummer: 895056 Dato for utarbeidelse: 19.05.17 Deltagere i analysen ved utarbeidelse:

Detaljer

FORSLAG TIL. Reguleringsbestemmelser. Kvina havn

FORSLAG TIL. Reguleringsbestemmelser. Kvina havn FORSLAG TIL Reguleringsbestemmelser Kvina havn Dato: 18.04.2017 1. Rekkefølgekrav Rammetillatelse Før det gis rammetillatelse til anleggsarbeid i forbindelse med småbåthavn områder VS1, VS2 og VS3 skal

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 AS Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 Juli 2009 Side: 2 av 13 Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad

Detaljer