DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

Transkript

1 DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON FRA DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING HØSTEN LEGGES UT TIL HØRING SAMMEN MED UTKAST TIL REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV NARSÆTRA MASSETAK DATERT , BESTÅENDE AV *REGULERINGSPLANKART I ARKFORMAT A4 *BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN *PLANBESTEMMELSER

2 BESKRIVENDE DEL BELIGGENHET Narsætra massetak ligger i Løten kommune, i Løiten Almenning, Gnr.273/220, i et skogsområde nær kommunegrensa mot Elverum, ca 5 km nord for Rv25/Rv3. Illustrasjon 1: Massetakets beliggenhet i regional sammenheng Beliggenhet UTM 32: nord: øst: Kartblad Løten i NGOs topografisk hovedkartserie 1: TIDLIGERE REGULERINGSPLAN OG DRIFTSKONSESJON En tidligere reguleringsplan for Narsætra massetak ble vedtatt av Løten kommunestyre , etter forutgående behandling og vedtak av planprogram hvor det blant annet ble stilt krav om utvidet planbeskrivelse / utredning av konsekvenser vedrørende støyforhold og kulturminner. Formålet med denne planen var Løiten Almennings behov for knuste steinmasser av ulike fraksjoner til eget behov, totalt ca m3 pr år. Det ble lokalisert en forekomst ved Narsætra av bergarten kvartsitt som egner seg godt til knusing, og denne forekomsten er så stor at det i tillegg til uttak til eget behov også ble tatt høyde for eventuell kommersiell drift med et totalt uttak på totalt inntil m3. I første omgang ble imidlertid bare søkt om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning for det egne behovet på m3 pr år, og slik konsesjon ble gitt FORMÅL MED NY PLAN Løiten Almenning ønsker nå å legge til rette for kommersiell drift av massetaket med basisuttak på gjennomsnittlig m3 pr år inklusive masser til eget behov. Slikt uttak kan gjøres innenfor rammen av gjeldende reguleringsplan, men for det første viser det seg at vi har undervurdert behovet for lagerplass for knuste masser. I det nye planforslaget er derfor området som kan opparbeides til lager økt vesentlig. For det andre så ønsker almenningen å komme i posisjon for å kunne tilby masser til anlegg av ny riksveg 3 / riksveg 25 Løten-Elverum som er planlagt igangsatt i nær framtid. Dette vil i tilfelle dreie 1

3 seg om et kanskje et like stort volum som det totalt er tatt høyde for i den første reguleringsplanen. Almenningen ønsker derfor å utvide uttaksområdet slik at en har sikkerhet for å kunne drive i mange år framover med «basisuttak» på m3 pr år selv om det skulle bli aktuelt med en slik stor engangsleveranse. GRUNNEIER OG DRIFTSANSVARLIG Løiten Almenning er grunneier og tiltakshaver, og søker om konsesjon for uttaket etter Mineralloven. Det vil bli innleid eksterne firmaer for sprengning og knusing. Ut over det er det ikke tatt endelig stilling til om og i hvilken grad almenningen skal drifte uttaket selv, eller om det skal settes bort til ekstern entreprenør / driftsselskap. Elv m eru 1 se ren eg un mm ko 2 Narsætra 1- tidligere regulert uttaksområde 2- utvidelse regulert uttaksområde NARSÆTRA MASSETAK Illustrasjon 2: Antatt utstrekning av forekomsten GEOLOGISK VURDERING De vanligste bergartene i Løten og i nærliggende deler av Elverum er ulike sandstensarter som har kommet som et skyvedekke nordfra og lagt seg over lag med alunskifer og grunnfjell. Ingen av disse bergartene er egnet for massetak. Den aktuelle forekomsten ved Narsætra består derimot av kvartsitt som er en hard, omdannet sandsten, vanligvis med lys grå til hvit farge, og som kan gi knuste masser av høy kvalitet med stor slitestyrke, velegnet blant annet til asfaltproduksjon. Ole Nashoug har vurdert området geologisk for tiltakshaver. Illustrasjon 2 viser avgrensning av forekomsten gjort på grunnlag av overflateprøver og terrengformasjon, til sammen ca 175 daa. 2

4 Illustrasjon 3 nedenfor viser lokalisering av 4 prøveborringer foretatt i 2011, og illustrasjon 4 på neste side et snitt A-B gjennom 3 av disse borrepunktene og videre oppover i terrenget. Det ble ikke tatt kjerneprøver, bare gjort vurderinger på stedet ut fra borehastighet ( som indikerer hardhet), og fargen på boreslammet. Resultatet ble til i beskrivelsen til reguleringsplanen fra 2012 sammenstilt som vist i tabellen nedenfor. Illustrasjon 3: Avgrensning av forekomsten og lokalisering av første 4 testhullene. Testhull moh Testhull moh Testhull moh Testhull moh 0-5m grått 5-17m grågult 17m- brunt 21,8m vann 23m alun 0-14 grått med vekslende hardhet 14m- fuktighet 28m brunt 0-10m OK grått 10-21m brunere 21-28m grått 25m vann 0-18m grått 18-28m lyst brunt 28m vann Topplaget synes å være best, med en varierende dybde mellom 5-18 meter. Dypere ned er det brunere masser, trolig pga jerninnslag, noe som Ole Nashoug mener kan ha sammenheng med en mulig tidligere høyere grunnvannstand. Disse massene antas å være av dårligere kvalitet enn topplaget, men kan likevel være egnet for de fleste aktuelle bruksformål. Grunnvannsnivået gir i utgangspunktet en naturlig begrensning av uttaksdybde, men kan om ønskelig senkes. Lag av alunskifer som påtruffet i hull 1 gir derimot en absolutt begrensning. Som antydet i illustrasjon 3 og 4 ble det også antatt å kunne være en kile med alunskifer i forbindelse med et mindre myrområde, omtrent på grensa mellom uttaksområdet i reguleringsplanen fra 2012 og utvidelsen som foreslått i ny reguleringsplan. NYE TESTBORRINGER I 2013 ble borret 8 nye testhull i området aktuelt for utvidelse. Disse bekrefter resultatet fra de 4 første testhullene: Et topplag av varierende mektighet mellom 8 og 25 meter synes best. Alunskifer påtruffet på 10 meters dybde i 2 av hullene nær grensa mellom tidligere og nytt uttaksområde bekrefter antakelsen om at det her er en kile med masser som enten må settes igjen eller fjernes. 3

5 Illustrasjon 4: Snitt GJENNOMFØRING AV TILTAKET UTFØRTE ARBEIDER TIL NÅ Adkomstveg er utbedret og ført fram til planområdet som forutsatt i tidligere reguleringsplan fra Uttaket er åpnet for prøvedrift og knusing av masser med innslagsted som forutsatt, fra østsiden på kote 380 inn i en bratt skrent i retning mot testhull 4, men det er ikke åpnet for kommersiell drift foreløpig. Første del av forutsatt lagerområde er planert og tatt i bruk. INNDELING I DRIFTSETAPPER Det tidligere regulerte uttaksområdet er i reguleringsbestemmelsene punkt 4 forutsatt å skulle utgjøre driftsetappe 1, og den nå foreslåtte utvidelsen driftsetappe 2. Uttaket skal starte i etappe 1 innafor innslagstedet, og etappe 2 skal ikke påbegynnes før etappe 1 har 2 år eller mindre igjen før avslutning. I driftsplanen deles etappe 1 opp i 2 trinn: 1A og 1B. Før etappe 2 påbegynnes skal driftsplanen oppdateres. UTTAKSPOTENSIALE Hvis vi legger til grunn gjennomsnittlig uttaksdybde på 15 meter i etappe 1 og 20 meter i resterende uttaksområde vil massetaket kunne gi følgende: Etappe 1A 1B 2 Areal i m2 Gj.snitt dybde Volum i m SUM

6 ETAPPE 1A Start innafor innslagstedet med driftsretning både mot sør og nordvest. Mest mulig av etappe 1A skal etter uttak planeres på kote 380 for å klargjøres som oppstillingsplass for knuseverk og lagerplass for knuste masser. Uttak kan gå dypere hvis kvaliteten av massene er god, men i så fall skal fylles opp igjen med masser av dårligere kvalitet. Venstre side av bruddet sørover fra innslagstedet ( mot øst, mellom punktene 1-2 ) skal følge terrengkote 390 med sprengningsdybde 10 meter til kote 380. Hvis kvaliteten på fjellet er god tas ut ytterligere 2-3 meters dybde i bredde 12 meter innover fra sidekanten Denne strekningen blir permanent avslutning av uttaket og terrenget skal settes i stand fortløpende. Dette gjøres ved at toppen av den 12 meter høye veggen tas ned ytterligere et par meter og avdekkingsmasser fra terrenget og eventuelt masser av dårligere kvalitet fra uttaket brukes til å forme en naturlig avrundet rygg med topp 7-8 meter over planeringsdybden på kote 380, og avsluttes innvendig mot dreneringsgrøft 12 meter innafor kanten. Innvendig på denne ryggen fra innslagstedet ved punkt 1 og sørover legges inn en driftsveg for beltegående maskiner opp til terrengnivå. Tillatt stigning 20%. Permanente skråninger skal ikke være brattere enn 52 grader fra topp til bunn. Dette tilsvarer 12,5 meter vertikalt og 10 meter horisontalt. Høyre side av bruddet ( mot vest, mellom punktene 4 og 3 ) følger terrengkote 405 med sprengningsdybde 25 meter som deles i 12,5 + 12,5 meter ved at det settes av ei 10 meter bred sikringshylle på kote 392,5. Bredden av etappe 1A minus denne hylla og minus areal til oppfylling med avdekkingsmasser og drensgrøft langs kanten mot øst vil være ca 50 meter ved innslagstedet i nord økende til ca 100 meter i sør. Endeveggen mot sør vil være 10 meter høy ved punkt 2 stigende til 25 meter ved punkt 3. Også her legges inn ei 10 meter bred sikringshylle 12,5 meter lavere enn toppen. Uttaket fortsettes med driftsretning mot nordvest på kote 380 til en møter den påviste kilen med alunskifer. Terrenget avsluttes da mellom punkt 5 og 6 permanent, med naturlig avrunding på toppen og skråning ikke brattere enn 52 grader. Også mot nord mellom punktene 6 og 7 formes terrenget til permanent avslutning. Kanten av bruddet legges slik at høyden på veggen før avrunding på toppen vil stige fra ca 15 meter ved punkt 7 til 20 meter ved punkt 6. Også her legges inn en bratt driftsveg opp til terrenget. Langs venstre side med driftsretning mot nordvest mellom punkt 4 og 5 økes sprengningsdybden fra 25 til 35 meter og med 10 meter bred sikringshylle på kote 392,5 og ekstra avtrapping over kote 405 Illustrasjon 5 neste side: Driftsetappe 1A, kart og snitt STØY, STØV OG ANNEN FORURENSNING Forurensningsforskriftens kapittel 30 setter krav om visuell skjerming, støydempning, utslipp av støv og vann etc. Av dette var støy utredet særskilt i beskrivelsen til den første reguleringsplanen fra Konklusjonen var at både uttaksstedet og utkjøringsveger vil være godt skjermet fa bebyggelse. Støyutsatt område vil være begrenset til en radius på ca meter rundt uttaks-og produksjonsplass selv ved «verst antatt tilfelle» med høyt aktivitetsnivå og uttak fra øverste etappe/driftsnivå. Den eneste bebyggelsen i støyutsatt område er almenningens skogshusvær Jugerudkoia. Vi legger til grunn at disse konklusjonene er holdbare også for ny plan og utvidet uttaksområde. 5

7 6

8 ETAPPE 1B Kart neste side. Driftsretning mot nordvest fra bruddkanten i etappe 1A. Sikringshylla mellom punkt 3 og 4 og mellom 4 og 5 tas bort. Sprengningsdybde i utgangspunktet 25 meter, som vil gi en bunn i uttaket stigende med gjennomsnittlig vel 10% mot nordvest tilsvarende terrenget på overflaten i dag. Sprengningsdybden justeres i forhold til hva en møter av fjell av drivverdig eller ikkedrivverdig kvalitet. Resultatet kan bli en bunn inne i uttaksområdet som varierer i høyde.avslutning mot nordvest gjøres mot påvist alunskifer på samme måte som i etappe 1A, bortsett fra at det gjøres en åpning mellom punkt 5 og 9 så en kommer gjennom til etappe 2 på oversiden. Mot sørvest mellom punkt 3 og 8 legges inn ny 10 meter bred sikringshylle 12,5 meter under toppen. Avdekkingsmasser lagres midlertidig på oversiden av avgrensningen mellom punkt 8 og 9. FLYTTING AV KNUSEVERK OG BEHOV FOR LAGERPLASS Knuseverket plasseres foreløpig utenfor innslagstedet, men skal iht reguleringsbestemmelsene punkt 3d) flyttes inn i uttaksområdet så snart dette er praktisk mulig. Det samme gjelder lagerplass for knuste masser. Forutsetningen for begge deler er at det ferdig planerte området i etappe 1A først må gjøres stort nok, og også skjermes på en slik måte at en ikke risikerer steinsprang mot knuseverk eller ferdig sorterte masser. Det må også oppnås korte transportlengder ved lagring og opplasting. Behovet for lagerplass er beregnet til minst 21 daa ved basis drift på m3 pr år, jfr. nedenfor. Med gjennomsnittlig uttaksdybde 15 meter i etappe A1 tilsier dette at det klargjøres en flate på 3,3 daa pr år for framtidig oppstillingsplass for knuseverk og lagerplass inne i uttaksområdet. Det vil da gå 10 år før hele etappe 1A er avsluttet. Og det betyr i så fall at all nødvendig lagerplass for normal drift må opparbeides utenfor uttaksområdet. Dette er det også tatt høyde for i reguleringsplanen. Illustrasjon 6 til høyre viser et snitt gjennom området for utvidelse av lagerområdet. Hvis det derimot blir aktuelt å levere masser i form av sprengt Illustrasjon 6: snitt ny lagerplass stein til ny riksveg 3/25 så vil antakelig uttaket i etappe 1A skje så raskt at en rekker å ta i bruk lagerplass her, og slipper å opparbeide så mye ny lagerplass utenfor uttaksområder. PRODUKSJON VED BASIS DRIFT Det antatt mest verdifulle produktet som kan leveres fra Narsætra massetak er tilslag til asfaltproduksjon som krever fjell av beste kvalitet. Før fjellet sprenges veier det ca 2,75 tonn pr m3. Når det sprenges og knuses til aktuelle fraksjoner utvider det seg med ca 80% slik at ferdig tilslag veier ca 1,5 tonn pr m3. En normal salve for produksjon av asfalttilslag kan være på tonn. Dette tilsvarer da ca m3 fast fjell og m3 ferdig tilslag. Produksjonen krever bruk av først en grovknuser som tar tonn pr dag og deretter en finknuser som tar tonn pr dag. Det kreves til dette et midlertidig lager på ca 3,0 daa nær de to knuserne og et permanent lager på ca 4,0 daa før utkjøring. Grovknuseren gjør seg vanligvis ferdig før finknuseren starter, og produksjonstiden for en slik mengde på tonn asfalttilslag vil da kreve ca 37,5 arbeidsdager. I tabellen side 9 er gjort tilsvarende beregninger for produksjon til almenningens eget behov beregnet til m3 knuste masser av forskjellige fraksjoner, og for et restvolum for diverse salg hvis man forutsetter et basis årlig uttak på m3 fjell, og at det av dette produseres 3 ganger tonn asfalttilslag 7

9 Illustrasjon 7: Driftsetappe 1B, kart og snitt 8

10 Vekt i tonn Produksjon Asfalttilslag 1 Asfalttilslag 2 Asfalttilslag 3 Eget behov Diverse salg SUM Volum fjell m Volum knuste Produksjonstid masser m3 dager 37, , , , , ,5 Behov for lager daa 4,0 4,0 4,0 3,5 5,5 21,0 Både produksjonstiden i antall dager og behovet for lagerplass er ut fra dette vesentlig større enn beregnet i forrige plan. Vi antok da at uttak og knusing av m3 kunne gjøres med mobilt knuseverk i løpet av 3-4 perioder pr år. 195 arbeidsdager tilsvarer ca 8 måneders drift. Rigging av mobilt knuseverk er kostbart og tilsier også at en helst bør gjøre unna all produksjon i en sammenhengende driftsperiode pr år. Behovet for lagerplass blir da større siden en i stor grad må produsere for lager. ETAPPE 2 Kart side 10. Driftsplanen skal oppdateres før etappe 2 påbegynnes. Forutsatt at alunskiferen ligger som en sammenhengende kile nord-syd legges denne igjen som en naturlig avrundet rygg inne i uttaksområdet. Det gjøres en åpning og uttaket fortsettes til begge sider på oversiden med sprengningsdybde også her i utgangspunktet 25 meter. 10 meter bred sikringshylle 12,5 meter under toppen mot vest og nord, mot øst avsluttes uttaket med en avrundet rygg tilsvarende som i etappe 1A. SIKRINGSGJERDE Toppen av uttaksområdet skal sikres med gjerde som skal være godt synlig og tilstrekkelig høyt også vinterstid, og som flyttes så det blir stående ca 20 meter fra planlagt sprengningskant hvert år. INTERNE DRIFTSVEGER De to bratte driftsvegene opp til terrengnivå på hver side av innslagstedet som nevnt under etappe 1 er for beltegående maskiner som skal opp og rydde vekk avdekkingsmasser mv. I tillegg må etter hvert som uttaket går framover anlegges interne driftsveger som gir kortest mulig transport ned til knuseverket ved innslagstedet uten at vegene blir for bratte. En maksimal stigning på 10,0% aksepteres og det tilsier at vegene må legges litt på skrå i terrenget som antydet på kartet illustrasjon 8 for ikke å få uakseptable stigningsforhold. AVSLUTNINGSPLAN Kart side 11. Når uttaket er avsluttet skal det legges til rette for vegetasjonsetablering og framtidig skogbruk. Bruddkant med sikringshylle mot sør-vest og nord opprettholdes såfremt det antas å kunne bli aktuelt med framtidig utvidelse. Dersom slik utvidelse ikke er aktuelt tas kanten her ned som vist på snittet. 9

11 Illustrasjon 8: Driftsetappe 2, kart og snitt 10

12 Illustrasjon 9: Avslutningsplan, kart og snitt 11