Krav til innhold og utforming av driftsplaner ved uttak av mineralske råstoffer fra fast fjell og løsmasser

Transkript

1 Driftsplanveileder

2 Krav til innhold og utforming av driftsplaner ved uttak av mineralske råstoffer fra fast fjell og løsmasser Uttak av mineralske forekomster er regulert av mineralloven. Loven krever driftskonsesjon med driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) gir driftskonsesjon. Driftsplanen skal godkjennes av DMF. Mineralske råstoffer er naturressurser som kan deles inn i følgende grupper: industrimineraler, naturstein (blokkstein og skifer), pukk (knuste bergarter), sand og grus og metalliske malmer. Uttak av mineralske råstoffer (forekomster) kan skilles i to hovedtyper: løsmasseuttak (uttak av urmasser, sand, grus og morene) og uttak av fast fjell (steinbrudd/dagbrudd). Formålet med driftsplan (uttaksplan) Driftsplanen er driverens redskap for gjennomføring av uttaket. Planen skal også være grunnlag for DMFs tilsyn i det enkelte uttaksområde og for beregning av økonomisk sikkerhetsstillelse for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak, jf. kapittel 2 i forskrift til mineralloven. Omfang Driftsplanen skal omfatte hele området der det er gitt tillatelse til uttak/terrenginngrep (reguleringsområdet, konsesjonsområdet). Planlegging og uttak av mineralforekomster må tilpasses forekomstens geologi og topografien i det enkelte uttaksområde. Kravene gitt her gjelder i utgangspunktet alle typer uttak. Når det gjelder små, ukompliserte uttak avtales omfang av driftsplanen med DMF før planen utarbeides og sendes inn til behandling. 1 Kartgrunnlag Kartene i driftsplanen må være basert på oppmåling og digitalt kartgrunnlag (eksempelvis kommunalt kartgrunnlag/statens kartverk). 2 Driftsplanen skal omfatte: Planer for drift (uttaket) Plan for avslutning og istandsetting Plan for sikring både under drift og etter avslutning Revidert Driftsplanveileder 2 av 7

3 3 Driftsplanen skal inneholde: Beskrivende del Uttakskart og andre horisontalkart Vertikalsnitt / profiler Vedlegg 3.1 Beskrivende del (tekstdel) Hovedtemaet i driftsplanen skal være å beskrive og vise hvordan den geologiske forekomsten skal tas ut. Beskriv hvordan uttaket skal gjennomføres, dvs. brytningsmetode/driftsopplegg/uttaksmåte og hvordan uttaket skal utvikles over tid. Uttaket skal inndeles i etapper, og beskrivelsen skal henvise til det som framstilles på uttakskart (horisontalkart) og vertikalsnitt Angi type uttak (løsmasser/fast fjell), og type mineralressurs (eks. grus, murestein, jernmalm etc.) samt eventuelle variasjoner i forekomsten. Ved kvalitetsvariasjoner i forekomsten bør etappene inndeles blant annet med grunnlag i dette Beskriv hvordan uttaksområdet skal avsluttes og istandsettes Beskriv sikringstiltak både i driftsperioden og etter avsluttet drift. Med sikring menes tiltak for å avverge fare for utenforstående (mennesker og husdyr), dessuten tiltak for å trygge forholdene internt i uttaket. Følgende basisdata skal inngå i driftsplanbeskrivelsen: Uttakets navn og lokalisering Navn på driftsselskapet, og beskrivelse av driftsorganisasjon for uttaket (eksempelvis bruk av underentreprenører) Navn på grunneier(e) og uttaksområdets gårds- og bruksnummer(e) Totalt uttaksareal, beregnet totalt uttaksvolum eventuelt gjenværende uttaksvolum innenfor tillatt uttaksområde, og stipulert årlig uttak. Forøvrig skal driftsplanbeskrivelsen inneholde: Referanse til hvilke tillatelser som ligger til grunn for driften: Tillatelse etter plan- og bygningsloven (reguleringsplan eller annet), eventuelle konsesjoner ut fra annet lovverk. Merk: Driftstider, bestemmelser om støv, støy o.l. miljøvilkår og forurensningsmessige forhold som er regulert av annet lovverk enn mineralloven, skal ikke være med i driftsplanen. Driftsplanen skal kun inneholde henvisninger til hvor disse forhold er regulert (reguleringsplan, kapittel 30 i forurensingsforskriften, utslippstillatelse, eller annet). Revidert Driftsplanveileder 3 av 7

4 Driftsplanen skal være datert og underskrevet av driftsselskapet Oversiktsliste over kart, vertikalsnitt, etc. 3.2 Uttakskart og andre horisontalkart Oversiktskart (målestokk 1: ) som viser lokaliseringen av uttaket Oversiktskart i målestokk 1: 5000 som viser regulert uttaksgrense (formålsgrense for uttak), konsesjonsgrense, eiendomsgrenser og uttaksetapper. Gårds- og bruksnummer i og omkring uttaksområdet skal gå fram av kartet. Eksempel på kart vist i figur Uttakskart (horisontalkart) i målestokk 1:2000 eller større (eks. 1:1000) som viser dagens situasjon i uttaksområdet, med dagens uttakskanter og eventuelle paller Uttakskart (horisontalkart) i målestokk 1:2000 eller større (eks. 1:1000) som viser etappevis uttak fram til og med avslutning. Kartene skal vise slutten av hver etappe og hvordan området vil se ut når uttaket er avsluttet. NB! Ett kartblad for hver uttaksetappe, og ett avslutningskart. Eksempel på kart vist i figur 2, 3, 4 og Uttakskartene skal også vise driftsopplegg med uttaksretning, hoveddriftsveier, plassering av faste installasjoner, lagerplass for ferdigprodukter, deponeringsplass for vegetasjonsmasser og skrotmasser samt plassering av sikringstiltak. Øvrige krav til innhold og utforming: Kartene skal ha rutenett (koordinatnett) Uttaksgrensen (formålsgrense for uttak i reguleringsplan) og sikringstiltak skal tydelig framgå av horisontalkartene Høydeangivelse på terrengkoter (tellekoter) i omkringliggende terreng og høyde på paller og arealer berørt av uttak Innenfor arealer berørt av uttak skal opprinnelige terrengkoter ikke være med Tegn-/fargeforklaring på linjer/symboler benyttet i kartene Tittelfeltet skal inneholde: Angivelse av hva kartene viser (eks. dagens situasjon, etappe 1, etappe 2 osv.). Angivelse av arkstørrelse som gir korrekt målestokk ved utskrift, eksempelvis målestokk 1:1000 (A1), målestokk 1:2000 (A3). Angivelse av ekvidistanse (avstand mellom høydekoter) skal være oppgitt på kartene. Dato for oppmåling. Revidert Driftsplanveileder 4 av 7

5 3.3 Vertikalsnitt/profiler Vertikalsnittene skal vise dagens situasjon (eks. dagens terrengoverflate og uttakskanter), uttaksetappene, avslutning og overgangen til omkringliggende terreng. Eksempel på vertikalsnitt er vist i figur Vertikalsnittene skal være avmerket og orientert på horisontalkartene Start- og endepunkt for vertikalsnittene må påføres horisontalkartene Ved flere paller må totalvinkel for dagbruddveggen framgå Vertikalsnittene skal fortrinnsvis være i samme målestokk som horisontalkartene, og ha lik målestokk både horisontalt og vertikalt Uttaksgrensen (formålsgrense for uttak i reguleringsplan) og sikringstiltak skal tydelig framgå av vertikalsnittene Tegn-/fargeforklaring på linjer/symboler benyttet på snittene. 3.4 Vedlegg til driftsplanen Kopi av avtale med grunneier (e) med tilhørende kart som viser avtaleområdet (ene) Vedtatt reguleringsplan med plankart og bestemmelser Kopi av tillatelser som ligger til grunn for uttaket dersom uttaksområdet ikke har reguleringsplan (eks. ervervskonsesjon med driftsvilkår og tilhørende kart). 4 Innsending av plan til DMF Driftsplanen skal sendes inn til DMF på digitalt format (PDF-format). (Som eventuelt tillegg tar vi gjerne også imot filformat SOSI eller Shape). 5 Ajourføring av driftsplan Uttakskart og vertikalsnitt skal ajourføres i henhold til vilkår gitt i konsesjon eller når DMF finner det nødvendig. Med ajourføring menes oppmåling og innsending av oppdaterte kart og snitt som viser dagens situasjon i uttaksområdet og status i forhold til godkjent uttaksplan (opprinnelig driftsopplegg følges). Revidert Driftsplanveileder 5 av 7

6 6 Revidering Ved vesentlige planlagte endringer i uttaksopplegget (eksempelvis endring i etapperekkefølge, uttaksretning etc.) i forhold til godkjent driftsplan, må det utarbeides en revidert driftsplan som skal godkjennes av DMF før endringer iverksettes. Avslutningsplan Avslutningsplanen (figur 6 og 8) skal inngå i driftsplanen, og avslutningsarbeidene er en del av driften av masseuttaket. Istandsetting gjennomføres etter hvert som uttaket går fram. Avslutningsplanen danner grunnlaget for minerallovens krav om økonomisk sikkerhetsstillelse for opprydding og sikring. Etterbruk av avsluttet masseuttaksområde vil vanligvis bli bestemt gjennom reguleringsprosessen, og reguleringsbestemmelsene kan legge føringer for hvordan et masseuttak skal avsluttes. Krav DMF har følgende generelle krav til avslutning av uttaksområdet: Skråninger skal være stabile. Området skal istandsettes på en slik måte at det er minst mulig skjemmet av det uttaket som har foregått, og skal istandsettes i tråd med etterbruksformål der dette er bestemt. Sikringen skal være varig. Steinbrudd: Bruddveggen i dagbruddet skal avsluttes med stabil veggvinkel og tilstrekkelig med sikringshyller. Hyllene skal tjene to hovedformål: Fange opp stein som løsner og faller ut på grunn av frostsprengning etc. Danne grunnlag for vegetasjonsetablering, ved utlegging av avdekningsmasser eller finstoff fra knuseprosessen. Det er viktig at hyllene tilføres finstoff som kan danne vekstmedium (minimum 0,3 m). Steinbrudd aktuelle terrengarbeider: Bearbeiding av bruddvegger forsiktig sprengning mot endelig steinbruddsvegg (kontursprengning, presplitt) etablere stabil veggvinkel etablere tilstrekkelige sikringshyller sørge for stabile hyller påføre løsmasser for vegetasjonsetablering. Revidert Driftsplanveileder 6 av 7

7 Restsprenging lave bruddvegger, skjemmende knauser sprenges ned for å avrunde til mer naturlige terrengformer. Rensk av bruddvegger dette er spesielt viktig i områder som skal tas i bruk til menneskelig aktivitet. Prinsippskisse for endelig vegg i dagbrudd er vist i figur 9. Grustak Skråningsvinkler: Stabil skråning, og helning bestemt av etterbruk: Aldri brattere en 1:2 i permanente skråninger. Jordbruksarealer (dyrkingsareal) ikke brattere enn 1:7 beiteareal kan være mye brattere. Skogbruksarealer ikke brattere enn 1:3 av driftstekniske hensyn (mekanisert landbruksdrift). Grustak aktuelle terrengarbeider: Skråninger: Slakes ut og avrundes. Permanente skråninger bør ha tilsvarende helning som naturlige skråninger ellers i området. Bunnarealer: Planering og jordtildekking med avdekningsmasser. Naturlig tilgroing av stedlige plantearter. Tiltak for sikring av området Gjerder o inngjerding av hele området o på farlige skrenter Fareskilt Låsbar bom på innkjøringsveg(er) Andre sikringstiltak som kan være aktuelle: Større steinblokker Sikringsvoller Revidert Driftsplanveileder 7 av 7

8

9

10

11

12

13

14 Figur 7.

15 Figur 8.

16