Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune"

Transkript

1 Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune

2

3

4 Forord Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av 1970-tallet. Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Det planlagte tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft I forkant av selve konsekvensutredningen ble det laget et planprogram. Planprosessen startet høsten Kvalsund kommune er planmyndighet. Forslag til planprogram ble sendt på høring 26. mars Endelig planprogram ble, etter å ha vært innom både Miljøverndepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning, vedtatt av Kvalsund kommunestyre 20. juli Det har vært arrangert flere folkemøter og ressursgruppemøter underveis i prosessen. Det er gjort mindre endringer mht. beskrivelse av tiltaket i kapittel 1 i forhold til tiltaksbeskrivelser i de enkelte delutredninger. Dette er endringer som vurderes som ikke vesentlige. I høringsperioden for konsekvensutredningen vil det bli arrangert folkemøte/informasjonsmøter. Sted og tidspunkt vil bli meldt i lokale aviser samt til deltakere i ressursgruppa. Planprogram, reguleringsplan og ROS-analyse er utarbeidet av Sweco Norge AS, som også har hatt ansvaret for koordinering og sammenfatning av konsekvensutredningen. Prosjektet har ellers øvrige bidragsytere: Akvaplan-niva: Marine grunnlagsundersøkelser Grunnlagsundersøkelser for marin fisk Delutredning: Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden (sammen med NIVA) Delutredning: Konsekvenser for marin fisk og fiskeri (inkl. sjømattrygghet) Norsk institutt for vannforsking (NIVA): Grunnlagsundersøkelse ferskvann (på land): Orienterende undersøkelser i forbindelse med mulig ny gruvedrift og oppredning i Kvalsund kommune Grunnlagsundersøkelse: Avgangens sedimenteringsegenskaper Delutredning: Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden (sammen med Akvaplan-niva) Delutredning: Konsekvenser for anadrom laksefisk (inkl. grunnlagsundersøkelsen marin adferd hos laks). Delutredning landdeponi

5 Sweco Norge AS: Delutredning: Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Delutredning: Konsekvenser for friluftsliv Delutredning: Konsekvenser for biologisk mangfold på land og i ferskvann Delutredning trafikk, støy og støv Norut Alta: Delutredning: Konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá. Bedriftskompetanse: Delutredning samfunn Norsk institutt for kulturminneforsking: Delutredning: Konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Institutt for geologi og bergteknikk (NTNU): Grunnlagsundersøkelse: Fysiske og kjemiske egenskaper til flotasjonsavgang fra Nussir- og Ulveryggen-forekomstene Bergfald miljørådgivere: Delutredning: Alternativ disponering av avgangsmasse fra Nussir og Ulveryggen SINTEF: Notat: Utnyttelse av avgangsmaterialer fra Nussir/Ulveryggen i Kvalsund Nussir ASA: Nussir ASA har utarbeidet store deler av kapittel 1 i hoveddokumentet, men Sweco har utarbeidet kapittel 1.1 og 1,3 (kapittel 1.3 etter input fra Nussir ASA). Nussir ASA har videre utarbeidet kapittel 11. Nussir ASA legger med dette fram forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning i samsvar med stadfestet planprogram.

6 Sweco Norge AS og Nussir ASA vil takke alle delutredere og de mange frivillige bidragsytere for et godt samarbeid i løpet av prosessen. En spesiell takk rettes til Jens Skei i NIVA og Guttorm Christensen i Akvaplan-niva for gode faglige drøftinger og innspill under hele prosessen. Alta 3. juni 2011 Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA Thor-Arthur Didriksen KU-koordinator

7 Innholdsfortegnelse 1 Beskrivelse av tiltaket Bakgrunnen for prosjektet Tiltakshaver Nussir og Ulveryggen Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Konsekvensutredning Forekomst og geologi Historikk Regional geologi Lokal geologi Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Industriområdet og tilhørende anleggsområder Lokalisering Atkomst Oppredningsverket Eiere og eksisterende brukere Nye bygg og anlegg på industriområdet Brakkeriggområdet Kraftforsyning Vannforsyningsdam Kaia Områder for påhugg Områder for gråbergsdeponi Utvidelse av eksisterende steinuttak Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Teknisk beskrivelse av gruvedriften Brytningsplan Adkomst Ventilasjon Vann Uønsket drenering i overflaten Støv Støy Vibrasjon Sprengstoff Dieselolje Rømningsvei Synlige terrenginngrep Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Flotering Ferdig produkt Avgangsmasser Deponering av avgang og gråberg Innledning Sjødeponi Eventuelt landdeponi for avgang Tilbakefylling av avgangsmasser i tomme gruver Gråbergsdeponering Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring...39

8 2 Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring Vannforsyning Bruk av kaia på Øyen Utbedring av riksvei Forholdet til gjeldende planer og nødvendige tillatelser fra off. myndigheter Rikspolitiske føringer Nasjonale miljømål Verneplan for vassdrag Fylkesplan Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Øvrige relevante planprosesser Nødvendige tillatelser og konsesjoner fra offentlige myndigheter Konsesjoner Søknadspliktige tiltak etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven alternativet Grunnlagsundersøkelser Grunnlagsundersøkelser marint miljø Grunnlagsundersøkelser for marin fisk Grunnlagsundersøkelser - marin atferd hos laksefisk Grunnlagsundersøkelser - ferskvannsforekomster Kartgrunnlag Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Avgangens sedimenteringsegenskaper Konsekvenser av tiltaket Landdeponering av avgangsmasser Generelt Vurderinger og konsekvenser Konsekvenser for trafikk, støy og støv Grunnlag Dagens situasjon Vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Influensområde Verdivurdering av landskapsområdene Konsekvenser for landskap Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Konsekvenser for reindrift Grunnlag Konsekvenser Avbøtende tiltak og anbefalinger: Kulturminner på land Oppsummering fra kulturhistoriske registreringer Innspill/uttalelse fra Sametinget etter befaring Konsekvenser for biologisk mangfold på land og i ferskvann Verdivurdering av biologisk mangfold på land Konsekvenser for biologisk mangfold på land Verdivurdering av biologisk mangfold i ferskvann Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Konsekvenser for friluftsliv...85

9 6.7.1 Verdivurdering av friluftsområdene Konsekvenser for friluftsliv Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi Delutredning 1: Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden Delutredning 2: Modellering av gruveavgangen i Repparfjorden Delutredning 3: Kjemiske konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden Delutredning 4: Konsekvenser for marint miljø i Repparfjorden ved etablering av landdeponi og sjødeponi Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Konsekvenser for marin fisk Mulige effekter på marin fisk og human helse Konsekvensvurdering Usikkerheter Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Konsekvenser for anadrom laksefisk Bakgrunn Verdivurdering Konsekvenser for anadrom laksefisk Kulturminner i sjø Konsekvenser for samfunn Kommunal og regional økonomi Endret bruk i Kvalsund kommune Næring/sysselsetting Verdi Omfang og konsekvens Konsekvenser for sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer Definisjoner og grunnlag Generelt om sjøsamisk bruk av fjorder og sjønære arealer i Finnmark Verdivurdering Omfang og konsekvens Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved gruvedrift Sammendrag av delutredning utført av Bergfald Miljørådgivere Sammendrag av notat fra SINTEF Sammenfatning av konsekvenser Deponering av avgangsmasser Landskap Inngrepsfrie naturområder Reindrift Biologisk mangfold på land og i ferskvann Kulturminner på land og i sjø Friluftsliv Sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer Marint miljø i Repparfjorden Marin fisk Anadrom laksefisk Alternativer for påhugg Støy Friluftsliv Reindrift Landskap Kulturminner på land To berørte naturbaserte næringer - reindrift mot fiskeri

10 8 ROS-analyse Målsetting med ROS-analysen Metode Organisering av arbeidet Grunnlaget for analysen Avgrensning av omfang Kartlegging av mulige hendelser Begrepsforklaringer Risikovurdering Overordnet risikosituasjon Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Miljøovervåkingsprogram Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden Utslippskriterier Overvåking av sjødeponiet Overvåking av anadrom laksefisk Overvåking av marin fisk Planprosessen og medvirkning Offentlig informasjon og medvirkning Innspill fra offentlige myndigheter og berørte parter Tiltakshavers vurderinger tilknyttet økonomiske og teknisk utfordringer for landdeponi og sjødeponi Avgangsdeponering kostnader Landdeponi Sjødeponi Avgangsdeponi betraktninger Konklusjon Reguleringsplan Formålet med reguleringsplanen Arealbruk og hensynssoner Bygge og anleggsområder: Riksvei Ulveryggen avfallsdeponi Annen arealbruk på land Arealer knyttet til underjordisk gruvedrift Arealer knyttet til sjødeponi: Annet areal i sjø: Hensynssoner Viktige hensyn etter plan- og bygningslovens formålsparagraf Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene Endret bruk av meahcci/utmark Gjeldende reguleringsplan innenfor planområdet Reguleringsplaner som gjøres ikke gjeldende Reguleringsbestemmelser Referanser Vedlegg 1. Reguleringsplankart; kartblad A (1:12500) og kartblad B (1:2000) Vedlegg 2. Oversikt over utredningsrapporter

11

12 1 Beskrivelse av tiltaket 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Tiltakshaver Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten på fjellet Nussir i Kvalsund kommune. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007, sommer/høst 2008, vår 2009 og sommer 2010 har avdekket to drivverdige kobberforekomster. Nussir ASA og Nussir ASAs aksjonærer har nå overtatt de rettighetene selskapet Metallica Mining hadde mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette betyr at Nussir ASA kontrollerer rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen Nussir og Ulveryggen Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. Figur 1-1 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) 12

13 De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra gamle Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet / Nussir-Suolojávri, Langvatnet / Hoallojávri, Rundvatnet / Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for gamle Folldal verk Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går Rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (Vest-Finnmark JFF 2009). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en årlig fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I 2010 var fangsten på 10,7 tonn (SSB). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Det påpekes at sjørøye som art er fredet Konsekvensutredning Allerede tidlig i prosjektet ble det planlagte tiltaket vurdert med tanke på krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft Konklusjonen var at tiltaket skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredning trådd i kraft 1. juli Kvalsund kommune er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 13

14 1.2 Forekomst og geologi Historikk Repparfjord kobberforekomster (Ulveryggen) ble oppdaget tidlig på 1900-tallet. I 1903 startet det svenske gruveselskapet Nordiska Gruvaktiebolag prospekteringsarbeider i feltet. Det ble anlagt en rekke slisser og grøfter på tvers av sonene, samt drevet ned flere mindre sjakter. Resultatene fra disse arbeidene svarte ikke til forventningene, og arbeidene ble innstilt. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har i ettertid registrert og katalogisert prøvene fra disse arbeidene. Figur 1-2 Kobberregistreringer fra bekkesedimentprøver (sorte prikker) innsamlet og registrert av NGU på 60-tallet. Først på 1950-tallet ble det igangsatt kjerneboringer. Det Canadiske selskapet Invex Corporation Ltd. boret i m uten å finne en tilstrekkelig stor nok malmbase for kommersiell drift. I 1963 kjøpte det norske selskapet AS National Industri rettighetene. Det ble i samarbeid med NGU igangsatt geokjemiske og geofysiske kartlegginger, samt et større kjerneboreprogram. I alt 10000m ble boret. Leteprogrammet førte frem til oppdagelsen av 10 millioner tonn med malm med 0,72 % Cu. I 1970 overtok Folldal Verk AS rettighetene, og planer for kobberproduksjon ble utarbeidet. Ulveryggen ble åpnet for ordinær drift i Produksjonen kom fra fire mindre dagbrudd, og varte frem til Den totale bergfangsten i denne perioden ble på ca 5 mill tonn, hvorav 2 mill tonn av dette var gråberg. Gjennomsnittelig råmalmsgehalt for produksjonen kom på 0,66 % Cu levert inn på verket. 14

15 1.2.2 Regional geologi Nussir-prosjektet med kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen ligger i det tektoniske vinduet Repparfjord Komagfjord. Bergartene i vinduet er aldersdatert til Prekambrium- Paleoproterozoic tid. Nussir Prospekt Figur 1-3 Geologisk kart over Kola Peninsula og Øst Finnmark (Hentet fra bergrunnskart over Norge) Repparfjord-Komagfjord vinduet former et stort basseng innenfor den Kaledonske fjellkjeden i Vest Finnmark. Bergartene i vinduet består hovedsaklig av metavulkanske og metasedimentære bergarter (Fig.3). Disse bergartene er gjennomskåret av mafiske, ultramafiske og intrusive felsbergarter. Repparfjord malmfelt består av flere formasjoner. Ulveryggen ligger i den laveste formasjonen, og består av meta-arenitter inneholdende konglomeratsoner. Dypelv og Stangvatn formasjonen ligger over Ulveryggen formasjonen, og består av grønnsteinskonglomerater og porphyritt konglomerater. Nussir sonen er tilknyttet denne formasjonen, med kobberførende Ca-rik dolomitter og sandsteinslag. 15

16 1.2.3 Lokal geologi Nussir og Ulveryggen ligger tilnærmet parallelt med hverandre, med strøkretning orientert NØ-SV, og med en innbyrdes avstand på 3,8km. Begge mineraliseringer har utgående i dagen. Figur 1-4 Viser plasseringen av Ulveryggen og Nussir i forhold til Folldal Verk sitt dag anlegg. Mineraliseringene er delvis omkranset av vulkanske grønnsteinsbelter i nord, vest og i syd. På nordsiden av Ulveryggen opptrer det et belte med sandsteiner og skiferlag, avgrenset i nord mot Nussir av konglomerater og sedimentære breksjelag. Se figur 1-4. Nussir Den svarte linjen representerer grensen for vinduet Ulveryggen Geologisk enhet Litografisk enhet Intrusjoner Holmvatn-formasjonen Saltvatn-formasjonen Figur 1-5 Geologisk kart over Repparfjord-Komagfjorden (NGU database). 16

17 Ulveryggen ligger i den dypere delen av Repparfjord-Komagfjord bassenget, og mineraliseringen er kontrollert av kryssende skjærsoner. Hydrotermale væsker med oppløst kobber sirkulerte i sedimentbassenget, og ble felt ut i åpne, krysskuttende skjærsoner. Nussir forekomsten ligger helt øverst i bassenget og er knyttet til en grunn strandsone med stromatolitter (algevekster). Over denne sonen ligger et tett leirlag som er avsatt på noe dypere vann. Det metallrike grunnvannet som sirkulerte i bassenget ble stoppet av det tette leirlaget, og ble felt ut i den porøse sonen med sandstein og stromatolitter. Senere har hele bassenget blitt foldet og forkastet Beskrivelse av Nussir og Ulveryggen Nussir-sonen Sonen er fulgt over en strekning på 9km fra Repparfjorden i øst. Sonen har en strøkretning orientert NØ-SV, med et fall 60 grader mot dype, orientert mot NV (figur 5). Lokale foldninger kan gi utslag i et flatere fall ned mot 40 grader i enkelte deler av sonen. Lengst i vest bøyer sonen kraftig av i en fold mot NV. Mektigheten varierer fra under 2m og opp til noe over 4m. Gjennomsnitt mektigheten ligger på 3m. Se figurene 1-6, 1-7 og 1-8. Figur 1-6 Nussir-sonen med tolket utgående i dagen Figur 1-7 3D modell av Nussir-sonen sett mot sørøst. (A.Wheeler) Mineraliseringen sitter på en tidligere strandsone, og kan være meget utholdende hvis vi sammenligner med noen av nåværende grunne hav som for eksempel Rødehavet. Nussir ligner på de stratiforme Kupferschiefer i Polen og på Copperbelt i Kongo-området i Afrika. 17

18 Den østlige delen av Nussirforekomstens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med mindre kobberkis, mens den vestlige delen domineres av bornitt og kobberkis, med svært lite kobberglans. Det er ingen andre synlige sulfider. Hovedmineralene i vest er dolomitt, kvarts, plagioklas, glimmer og kali-feltspat, mens sonen i øst har de samme mineralene bortsett fra at kalkspat erstatter dolomitt. Figur 1-8 Typisk vertikalsnitt for Nussir-sonen Forekomsten er beregnet til å inneholde 25,5 millioner tonn med 1,15 % kobber (Cu) og rundt 16 g/t med sølv (Ag), og noe gull (Au) og platinametaller (PGM). 18

19 Ulveryggen-sonen Ulveryggen består av flere soner med varierende mektigheter og fall. Feltet preges av foldestrukturer med innslag av knusningssoner. Strøkretningen er omtrent den samme som for Nussir-sonen (figur 1-9). Figur 1-9 Sentrale deler av Ulveryggen med inntegnet grunnstoll og utgående malm i dagen. Ulveryggens malmmineraler domineres av bornitt og kobberglans, med noe kobberkis. Hovedmineralene er kvarts og plagioklas. Forekomsten synes å være styrt av skjærsoner, noe som er vanlig for mange norske mineralforekomster. Kjerneboringer gjennomført fra grunnstollen i fjor vinter bekrefter en fortsettelse videre ned mot dypet under stollen i den sentrale delen av malmfeltet (figur 1-10). Figur 1-10 Figuren viser et vertikalsnitt fra det sentrale området i Ulveryggen, med inntegnet dagbrudd. Mineraliseringen fortsetter ned mot dypet under grunnstollen. 19

20 Den delen av Ulveryggen som så langt er undersøkt og klassifisert, er estimert til å innholde 7,7 millioner tonn med 0,8 % Cu. 1.3 Industriområdet og tilhørende anleggsområder Lokalisering Industriområdet med oppredningsverk og tilhørende anlegg, lokaliseres ved etablert industriområde ved Øyen. Etablering av nytt oppredningsverk ved Gamle Folldal verk på Øyen vil medføre en utvidelse av eksisterende industriområde for å få plass til ny og eksisterende virksomhet. En alternativ plassering av oppredningsverket på Markoppnes har vært vurdert, men foretrekkes ikke. Figur 1-11 Ortofoto viser eksisterende og planlagte inngrepsområder 20

21 1.3.2 Atkomst Det er i dag to avkjørsler til industriområdet, hvorav begge vil opprettholdes. Atkomsten lengst øst vil gå til steinuttaket øst for oppredningsverket, mens atkomsten lengst vest vil gå til oppredningsverket med tilhørende anleggsområder, herunder også eksisterende anleggsvei til Ulveryggen. Atkomstene er i dag utflytende og det er derfor behov for tiltak for å få utbedret atkomstene iht. vegvesenets norm. Atkomstene og ny utbedret Rv. 94 forbi Øyen er regulert i samråd med Statens vegvesen i forbindelse med reguleringsarbeidet for Nussir Oppredningsverket Gamle Folldal verks eksisterende bygningsmasse vil benyttes som oppredningsverk. Det eksisterende bygget har tilstrekkelig innendørs arealbehov og i all hovedsak nødvendig takhøyde for de nye maskininstallasjonene. Innsetting av nye store møller vil kunne medføre riving og gjenoppbygging av tak og kransystem over møllehallen (seksjonen lengst unna Rv. 94). I den forbindelse kan en mindre justering av takhøyde på inntil et par meter oppstå. Utendørs trafikkareal og oppstillingsplasser tilknyttet oppredningsverket er under planlegging. Eksisterende bygningsmasse vil gjennomgå en omfattende renovering for å tilpasse nye installasjoner Eiere og eksisterende brukere Bygningen som vil benyttes til oppredningsverk eies av Repparfjord Eiendom som driver steinuttaket øst for bygget. Repparfjord Eiendom og Halsvik Aggregates AS har et samarbeid om uttak, leveranse og salg av massene. Deler av bygget leies også ut til Finnmark Gjenvinning som i dag mottar og behandler oljeholdig avfall fra offshoreindustrien. Selve aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet oppe på Ulveryggen. Siden Nussir vil overta hele det gamle oppredningsverkbygget vil Finnmark Gjenvinning trenge nye lokaler for sin virksomhet. Det vil derfor bygges et nytt bygg tilpasset deres virksomhet i tilknytning til oppredningsverket. Byggets endelige plassering og utforming er ikke avklart men det vil bygges som tilbygg til eksisterende bygg eller i umiddelbar tilknytning til eksisterende bygg. Fasaden mot riksveien til er tenkt lagt i linje med eksisterende bygg. Det kan også være aktuelt å la Finnmark Gjenvinning bli værende i eksisterende bygget og heller bygge nytt bygg til Nussir, men plasseringen blir i så fall den samme Nye bygg og anlegg på industriområdet Fortykker Tilknyttet oppredningsverket er det behov for en fortykker som beskrives nærmere i kapittel 1.5. Den er også vist på figur Vannspeilet inne i fortykkeren må ligge over kote ca. 35 for å få tilstrekkelig selvfall til sjødeponiet. Bygget vil trolig lokaliseres mellom kote ca. 30 og ca. 40 i fjellsiden ovenfor oppredningsverket. Fortykkeren bygges som en rund tank med en diameter på ca. 60 meter. Høyden i forkant vil være ca. 14 meter, mens høyden i bakkant vil kun være ca 4 meter da bygget vil sprenges delvis inn i fjellet. Veier internt på industriområdet Internt på industriområdet vil det være behov for å etablere veitraséer mellom de ulike bygg og oppstillingsplasser for personbiler, lastebiler og annet kjøretøy. 21

22 Tankstasjon for diesel For å serve lastebiler og annet kjøretøy vil det etableres en egen dieseltank som plasseres mellom riksveien og anleggsveien til Ulveryggen like nedenfor gråbergdeponiet. Sprengstofflager Sprengstoff lagres på to separate steder, hvor halvfabrikat ikke eksplosivt materiale lagres i eget bygg inne på industriområdet. Selve tennhettene og primerene som er eksplosive vil lagres i container enten rett ved påhuggene eller på lagelig plass på vei til påhuggene Brakkeriggområdet Boligrigg Tilknyttet industriområdet vil det etableres boligrigg for skiftarbeidere som pendler. Det vil tilrettelegges for en boligrigg med ca 90 hybler, og tv-stuer, vaskerom, omkledningsrom. Boligriggen bygges som brakkebygg i to etasjer og er ca 8,5 meter bred og ca 90 meter lang. Bygget plasseres noe utenfor industriområdet, ca 750 meter nordvest for oppredningsverket og ca. 50 meter ovenfor riksveien på kote 18. Det vil være behov for å etablere en ny atkomstvei med enkel standard ca 170 meter ned fra anleggsveien til Ulveryggen. Mannskapsrigg Det vil etableres en mannskapsrigg for påkledning/skifte av klær mv. for arbeidere i gruva. Mannskapsriggen vil etableres der arbeidsbrakkeriggen står i dag, mellom boligriggen og industriområdet ved anleggsveien til Ulveryggen. Parkeringsplass Like ved mannskapsriggen vil det etableres en parkeringsplass for personbiler for arbeidere. Spisesal Det skal også etableres en spisesal, med kjøkken som skal ha plass til 80 spisende samtidig for arbeiderne som vil ligge like ved siden av mannskapsriggen Kraftforsyning I forbindelse med etableringen av industriområdet vil det være behov for en del arbeid knyttet til omlegging og etablering av ny strømforsyning. Oppredningsverket vil kobles til 132 kv linjene som går like ovenfor industriområdet. For å kunne kobles til høyspentledningen vil det måtte etableres en koblingsstasjon på kote 80 under 132 kv linjene. Her vil det også settes opp en trafostasjon. Videre vil strømmen føres i kabel i bakken ned til oppredningsverket. Alternative lokaliseringer av trafostasjon er vurdert enten inne på industriområdet på kote ca 40, eller ved selve oppredningsverket. Frem til koblingsstasjonen/trafostasjonen vil det opparbeides en anleggsvei tilpasset spesialtransport av trafoen. Veien vil mest sannsynlig legges som avstikker fra eksisterende anleggsvei til Ulveryggen med fylling over Geresjohka hvor elva legges i kulvert. Eksisterende 22 kv linje som går opp til påhugget ved Ulveryggen og som i dag står uten spenning vil kobles til trafostasjonen som nevnes ovenfor. Eksisterende 22 kv linje som i dag går forbi industriområdet ovenfor oppredningsverket vil komme i konflikt med utbyggingen av det nye anlegget og gråbergdeponiet. Linjen må derfor legges om slik at ny trasé vil gå i bakkant av planlagt utbygningsområde. Traseen legges opp 22

23 mot 132 kv linjene for å samle kabelføringene og samtidig muliggjøre bedre utnyttelse av arealet nedenfor linjene. Endelig trasé avklares mellom Nussir og Hammerfest Energi Vannforsyningsdam Som beskrevet nærmere i kapittelet om oppredningsprosessen har man behov for kontinuerlig tilgang på prosessvann i forbindelse med oppredningsprosessen. For å sikre at man har god tilgang på vann er det nødvendig å demme opp et tilstrekkelig vannmagasin. Magasinet forsterkes ved å øke damkapasiteten i det bestående Damvatn, som ligger på ca kote 170. Evt. uttak av vann fra Geresjohka er også under vurdering av Nussir ASA. Det vil være aktuelt å utbedre eksisterende kjerrevei / barmarksløype frem til dammen til en anleggsvei med enkel standard Kaia Eksisterende kai som eies av Kvalsund kommune vil benyttes til uttransport av foredlete mineraler. Transporten av mineraler fra oppredningsverket til kaia vil skje via eksisterende transportbånd under riksveien. Det er antatt behov for inntil 10 båtanløp i året ved 5000 tonn båter og full drift i gruva. Kaia antas å være i reglementert tilstand ved start av skipninger og det er ikke behov for å gjøre utbedrende tiltak på denne Områder for påhugg Påhugg Nussir Lokaliseringen av påhugget for atkomsten til Nussirforekomsten er foreløpig ikke avklart. Se kapittel under for nærmere beskrivelser og vurderinger av alternative atkomster. Usikkerheten skyldes at man er avhengige av ytterlige malmundersøkelser for å vite hvor det er egnet å angripe forekomsten fra. Undersøkelsene er svært kostbare og vil derfor først utføres i løpet av høsten Det er i hovedsak tre hovedalternativ som er mest aktuelle og som reguleringsplanen tar høyde for. De tre alternativene er: 1. Påhugg ved ca kote 11 inne på industriområdet, meter vest for oppredningsverket. 2. Påhugg ved ca kote 60 ved industriområdet, ca 400 meter vest for oppredningsverket. 3. Påhugg like vest for Dypelv ved ca kote 60, ca 1,3 km nordvest for oppredningsverket. Dette alternativet anses som minst sannsynlig. Eventuell vei til påhugg ved Dypelv Dersom påhugget ved Dypelv blir valgt vil det være behov for å anlegge en ny vei fra påhugget til oppredningsverket. Veien vil legges i en så rett linje som mulig fra påhugget til avlossingsplassen (tipp-plass) bak oppredningsverket. Kjørebredden vil være meter som er tilpasset at større lastebiler skal kunne møtes. I tilknytning til veien vil det etter noen års drift anlegges transportbånd for malm. Transportbåndet vil bygges inn med tak og selve båndet er kun ca 1 meter bredt. Vei til påhugg ved kote 60 Eventuell vei til påhugget ved kote ca 60 legges tilsvarende som for Dypelv-alternativet i rett linje fra påhugg til avlastingsplass. Både Dypelv-alternativet og dette alternativet vil krysse Geresjohka, og det vil være nødvendig å utvide traseen som Geresjohka går i kulvert gjennom industriområdet. 23

24 Påhugg Ulveryggen Tilgangen til Ulveryggen-forekomsten vil skje via eksisterende påhugg ca. 200 moh. rett ovenfor industriområdet. Herfra vil malmen transporteres med lastebil ca. 500 meter til eksisterende sjakt som ligger 185 moh like ovenfor oppredningsverket. Direkte tilknyttet påhugget vil det etableres et eget gråbergdeponi for gråberg fra Ulveryggen-feltet. Anleggsvei til påhugg Ulveryggen Veien mellom påhugget til Ulveryggen og sjakten er i relativt god stand og det er derfor ikke behov for vesentlig utbedring av denne. Eksisterende anleggsvei mellom påhugget og industriområdet må utbedres noe, men det er ikke behov for noen større breddeutvidelse. Breddeutvidelse i svinger og enkelte møteplasser, samt sikre veien for tyngre kjøretøy vil være aktuelt Områder for gråbergsdeponi Deponering av gråberg er ytterligere beskrevet i kapittel Deponering av gråberg fra Ulveryggen deponeres ved påhugget, mens deponering av gråbergsmassene fra Nussir vil skje ved to separate deponi langs anleggsveien til Ulveryggen. Det ene deponiet plasseres mellom riksveien og anleggsveien, mens det andre lokaliseres mellom anleggsveien og industriområdet Utvidelse av eksisterende steinuttak For å sikre tilstrekkelig fremtidig industriareal tilknyttet framtidig drift Nussir, etablering av leverandører og andre, er det ønskelig å utvide eksisterende steinuttak østover. Uttaksområdet tenkes formet slik at det visuelle terrenginngrepet blir dempet sett fra riksveien øst og fra området innerst i Repparfjorden Utbyggingsrekkefølge tidsperspektiv Selve anleggsarbeidene planlegges igangsatt tidlig Ferdigstillelse av anleggsarbeidene og oppstart av produksjon forventes i løpet av Teknisk beskrivelse av gruvedriften Brytningsplan All gruvedrift planlegges utført under jord, både når det gjelder Nussir- og Ulveryggenforekomstene. Nussir Malmen i Nussir har form av en 3 meter tykk plate som står bratt, med en vinkel på 65 grader, i en lengde på ti kilometer. Planlagt brytningsmetode er skivepallbryting, som betyr at malmen blir brutt i åpne bergrom (strosser) under jord. Forekomsten i Nussir drives ved at det åpnes en grunnstoll på nivå minus 100 meter. Grunnstollen er en horisontal tunnel som går parallelt med malmkroppen på den nederste etasjen det blir arbeidet på. Malmen brytes mellom nivå minus 100 og en kronepilar, det vil si et bergfeste som danner et tak mellom det tomme strosserommet og dagoverflaten. Kronepilaren stabiliserer det utdrevne bergrommet. 24

25 Figur 1-12 Figuren viser brytningsplan i perspektiv(nussir ASA) Det anlegges horisontale boreorter i malmen med en vertikal avstand på 50 meter, alternativt 30 meter eller mindre. Boreorten er en horisontal tunnel hvorfra det bores oppover og nedover for å sprenge ut malmen. Adkomst til nivåene skjer via en rampe som drives mellom nivå minus 100 og øverste aktuelle driftsnivå. Rampen er en tunnel som stiger 1:7. Fra øverste etasje drives det ventilasjonssjakter opp i dagoverflaten. All malm tippes enten gjennom strossene, eller gjennom en styrtsjakt, ned til opplasting på grunnstollnivå på minus 100. Herfra lastes malmen opp og transporteres på truck til grovknuser i grunnstollen. Det kan i en innledende periode være aktuelt å kjøre malmen på truck helt til oppredningsverket. Strossene, som består av fire bergrom med en samlet lengde på 1500 meter gjentas i hele malmens lengde, foreløpig antatt til 10 kilometer. For stabilisering av tomme bergrom gjensettes det pilarer i strossene og mellom strossene. Professor emeritus Arne Myrvang bistår med stabilitetsvurderinger. Antatt årsproduksjon fra Nussir er i åpningsfasen på ca tonn, og deretter økende inntil maksimalt 1,3 millioner tonn råmalm. Ulveryggen Malmen i Ulveryggen har form av en rekke linser. Forekomsten i Ulveryggen brytes også etter metoden skivepallbryting som i Nussir. Adkomst vil skje gjennom eksisterende grunnstoll (adkomsttunnel) på nivå ca 200 m.o.h. I første omgang vil malmen over grunnstollnivå bli brutt opp til en kronepilar under de gamle dagbruddene. Gruvedrift lavere enn grunnstollnivå kan bli aktuelt. Malmen fra Ulveryggen vil antakelig bli grovknust i eller ved grunnstollen, alternativt ved gammel styrtsjakt, og så bli tippet i gammel styrtsjakt. Under styrtsjakten vil det bli lagt til rette for beltetransport til malmsiloen bak verket. Planlagt årsproduksjon fra Ulveryggen vil variere i området tonn råmalm. 25

26 1.4.2 Adkomst Nussir Adkomst til Nussirforekomsten løses ved en adkomsttunnel fra dagen og ned til grunnstollnivå. Det som er synlig av adkomsttunnelen er en betongportal i tunnelpåhugget. All trafikk til og fra gruva går gjennom adkomsttunnelen. Vei og et transportbelte vil knytte adkomsttunnelen til oppredningsverket. Det er vurdert flere alternative lokaliseringer for påhugg av adkomsttunnelen til Nussir. Påhugg ved Gorahat: Nivå for påhugget ca. 90 m.o.h. i fjellsiden vest for Gorahatvann. Den gamle anleggsveien fra verksområdet til vannmagasinet må utbedres til Dypelv. Dypelv må krysses med bro, eller ved at Dypelv legges i rør. Adkomstvei må bygges fra Dypelv til påhugg ved Gorahat. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg ved Dypelv Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. i en bratt fjellside rett etter kryssing av Dypelv. Gammel anleggsvei må utbedres. Dypelv må krysses. Transport vil delvis skje over en strekning som vinterstid er værutsatt. Påhugg fra gammelt steinbrudd på veien til Ulveryggen: Nivå for påhugget ca. 60 m.o.h. Ny vei må bygges fra påhugget til tipp-plass bak oppredningsverket. Påhugg sentralt i industriområdet: Nivå for påhugget ca. 10 m.o.h. Eksisterende steinbruddsdrift må avsluttes og lagrede steinmasser fjernes. Påhuggstedet er allerede knyttet til det interne veinettet. Drift via de planlagte påhuggene vil være ganske uavhengig av været. Vurdering av alternativene Påhugg i Gorahat anses for skrinlagt, hovedsaklig av hensyn til nabointeresser og unødvendig store naturinngrep. Påhugg i Dypelv holdes åpent. Påhuggene ble planlagt som del av en adkomst til grunnstoll på nivå 0 (havnivå). Senere vurdering tilsier at grunnstollen bør legges på nivå minus 100 m. Dette gjør påhugg ved Dypelv mindre aktuelt. Mest aktuelt synes de to påhuggene inne på industriområdet å være. Herfra kan det drives en 1600 meter lang adkomsttunnel ned til grunnstollnivå på minus 100, og all transport og kommunikasjon med gruva vil være lite væravhengig. Det vil bli bygget en ny vei i dagen til verket. Geresjohka legges i rør gjennom steinfylling. Transportbeltet vil på den åpne strekningen være helt innebygget. Det alternative påhugget på nivå ca. 10 m.o.h. ligger dekket av sprengt stein og delvis av ur. Det pågår arbeid med avslutning og opprydding i området. Alternativet holdes åpent. Felles for alternativene i/ved industriområdet er at de medfører store investeringer, og øker tiden frem til gruva er produksjonsklar. Samtidig gir disse eneste rette løsning for å åpne drift så dypt som på nivå minus

27 Ulveryggen Adkomst til Ulveryggen vil bli via den eksisterende grunnstollen på ca. 200 m.o.h. Malmtransporten vil gå med truck til den gamle styrtsjakten. Her ser vi ikke på alternative løsninger. Figur 1-13 Figuren viser gruveplan med alternative adkomsttuneller (Nussir ASA) Ventilasjon Professor emeritus Tom Myran vil bistå med plan for et permanent ventilasjonssystem. Nussir vil i første fase, anslått til 5 års drift, bli ventilert gjennom adkomsttunnelen. Et ventilasjonsanlegg plassert i munningen av adkomsttunnelen vil forsyne gruva med frisk luft. To parallelle vifter vil levere luft gjennom hver sin ventilasjonskanal ned til grunnstollnivået. Herfra vil en kanal fortsette innover grunnstollen, mens den andre vil gå opp rampen til de øvrige etasjene. Når rampen er drevet opp til øverste etasje vil det bli drevet en kort sjakt opp i dagen. Returluft vil gå ut gjennom adkomsttunnelen, og etter hvert ut av sjakten. Det er grunn til å tro at det permanente ventilasjonssystemet vil ha flere sjakter opp i dagen, antakelig for både frisk luft og returluft. 27

28 Figur 1-14 Figuren viser prinsipp for ventilasjonssjakt (Nussir ASA) Det er så langt ikke beregnet nødvendig tverrsnitt på sjaktene. Foreløpig antakelse kan være opp til 2x2 m. Sjaktene vil bli drevet nedenfra for å begrense terrengbelastningen. Alternativ sjaktdrift kan være boring fra dagen. Slik drift vil måtte baseres på helikoptertransport Sjaktene vil bli utstyrt med rister, og eventuelt med små overbygg på overflaten. Det kan bli aktuelt å installere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås. Sannsynligheten for bruk av vifter her anses som lav. Støy fra en evt. vifteinstallasjon til omgivelsene ventes å bli ubetydelig. Ulveryggen vil enten ventileres med innluft gjennom grunnstollen og utluft gjennom eksisterende sjakter, eller bare gjennom sjaktene Vann Nussir vil få vann fra vanntilførselen til oppredningsverket. Vannbehovet under jord er hovedsaklig til kjøling og spyling under boring, og til spyling av røysa. 28

29 Alt brukt vann vil bli samlet ved pumpekummen på gruvas laveste nivå for fjerning av oljerester og partikler, for deretter å bli gjenbrukt. Det vil rimeligvis bli tilført noe friskt vann fra naturlig tilsig fra fjellet. Et grøftesystem under jord vil drenere hele gruva mot pumpesumpen. Et eventuelt vannoverskudd i gruva vil bli pumpet til oppredningsverket. Det vil ikke bli avløp til omgivelsene under drift. I Ulveryggen vil vann bli gjenvunnet og renset i grunnstollen. Vann i avløp vil gå via godkjent olje- og partikkelrenseanlegg til omgivelsene. Ulveryggen har i dag et avsig fra grunnstollen under overvåkning i henhold til konsesjon gitt til Finnmark Gjenvinning. Etter gruvedriftens opphør vil gruva fylles med vann slik at det vil bli en avrenning fra påhugget til adkomsttunnelen mot omgivelsene. Vannkvaliteten forventes å være slik at vannet kan gå i avløp til omgivelsene Uønsket drenering i overflaten Sprengning under jord vil kunne ha en innvirkning på brønner og vassdrag. En strukturgeologisk vurdering på flyfoto vil kunne indikere mulige sleppesoner som kan gi lekkasje. Ellers vil det under drift være en oppfølging av vannførende slepper i bergrommene. Tiltak i form av injisering kan settes ut i livet ved behov. Injiseringsmiddelet vil være sement. Det gjensettes en kronepilar i tilstrekkelig høyde mellom øverste bergrom og dagoverflaten. Under vanlige forhold vil denne pilaren forhindre vanngjennomgang fra overflaten. Temaet er videre omtalt i ROS-analysen Støv For nærmere beskrivelse av konsekvenser knyttet til støv se kapittel 6.2. Støv vil følge returluften fra gruva. Trucktransport fra adkomsttunnelen til verket vil forårsake støv. På sommerføre vil asfaltdekke redusere støvet fra kjøringen. Strøing på vinterføre forårsaker støv fra trucktransporten i dagen. Transportbeltet vil være helt innkapslet av hensyn til vinterdriften. Dette vil ha gunstig innvirkning på støv fra transportbeltet. Omlasting fra transportør til malmsilo vil forårsake støv Støy Se kapittel 6.2 vedrørende konsekvenser knyttet til støy. Boring og salveskyting i adkomsttunnelen vil forårsake støy i en kort periode, maksimum 6 måneder. Antatt maksimalt en måned til tunneldriften er kommet godt under jord. Ventilasjonsanlegget vil være en støykilde over lengre tid. Støyen kan reduseres ved at viftene monteres litt inne i tunnelen, og montering av støydempere på viftene vil også bidra. Det vil bli trafikkstøy av trucktransporten ut og inn av gruva. Transportbelte for malmen vil avhjelpe dette. Det kan bli aktuelt å montere vifter i luftesjaktene, avhengig av hvor god naturlig trekk som oppnås Vibrasjon Vibrasjon vil kjennes under salveskyting, først og fremst fra første del av adkomsttunnelen. Etter hvert som driften kommer ned i gruva vil vibrasjonene avta. Vibrasjon av salveskyting under produksjonen vil også kunne registreres Sprengstoff Sprengstoff vil bli håndtert i henhold til gjeldende offentlige regelverk og til rettledning gitt av sprengstoffleverandøren. Det vil bli brukt slurrysprengstoff. Sprengstoffkomponentene lagres i dagen, mens sprengstoffet blandes under jord. Primere og tennmiddel lagres i godkjent sprengstofflager i dagen. Loven fastsetter, blant annet, en sikkerhetsavstand til offentlig vei på 200 meter, og til bolighus på 400 meter. Sikkerhetsavstanden medfører at primere og 29

30 tennhetter må lagres et stykke unna påhugget til Nussirforekomsten dersom påhugg ved Dypelv eller ved kote 11 inne på industriområdet velges Dieselolje Lagres og håndteres i henhold til gjeldende forskrifter Rømningsvei Det vil bli installert redningskonteinere under jord. Behovet for, og utførelse av, redningsveier gjennom ventilasjonssjaktene vurderes i henhold til gjeldende regelverk Synlige terrenginngrep. Det er beskrevet fire påhugglokaliteter tilknyttet Nussirforekomsten, men bare tre ser ut til å være aktuelle. Av disse vil ett bli valgt. Ventilasjonssjaktene vil få åpninger i dagoverflaten. Sjaktene vil bli drevet med minst mulig terrenginngrep, og bli utstyrt med konstruksjoner i dagen som vil bli tilpasset omgivelsene i størst mulig grad. Gjenstøping av sjaktene og fjerning av sjaktoverbygningene vil bli vurdert løpende i forhold til ventilasjonsbehovet i gruva, ettersom gruvedriften beveger seg innover og malmen tømmes ut. 1.5 Oppredningsprosessen Prosessering av råmalm Råmalmen slik den leveres fra gruva består av verdifulle malmmineraler som sitter i en gangbergart. I tillegg følger det med en viss mengde sidebergart. Oppredningsprosessen tar sikte på å skille kobbermineralene fra de øvrige mineralene. For den nødvendige prosessen er det utviklet et flytskjema som vises under. Figur 1-15 Flytskjema for satsvise flotasjonsforsøk. Stiplete linjer angir løp for kontinuerlig prosess. 30

31 Råmalmen levers fra gruvene i Nussir og i Ulveryggen på transportbelte til malmsilo som ligger bak oppredningsverket. Malmen er grovknust i et underjordisk knuseverk i Nussir, og i et knuseverk ved sjakten nedenfor inngangen til gruva i Ulveryggen. Malmen er knust slik at største stykkstørrelse er mindre enn 175 mm, og 80 % vil være mindre enn 100 mm. Under malmsiloen, som tar tonn sitter det fire matere som mater 2 mill. tonn pr. år, eller 250 tonn per time ned på et transportbelte. Beltet mater all malmen inn på en SAG mølle. SAG står for Semi-Autogenous Grinding eller Halvautogen Maling. Dette betyr i praksis at både større malmstykker og møllekuler av stål er aktive i nedmalingen. Grovt kan man si at stein mot stein gir den grove nedmalingen, mens møllekuler mot stein gir den fine nedmalingen. Innsiden av møllen er kledd med medbringere som, når møllen roterer, tar med seg malmen opp i en viss høyde, og slipper den ned igjen for et nytt løft. SAG-møllen leverer nedmalt gods til et sikt. Den malmen som er for grov til å gå gjennom siktet, returneres til en knuser. Konknuseren knuser malm i en eksentrisk bevegelse av en knuserkon i et knusekammer. Malmen som går gjennom siktet fortsetter til en sump der den blandes med en flytende blanding av malm og vann (pulp) som er om-malt i en sekundær kulemølle. Kulemøllen har en horisontalt roterende sylindrisk kropp hvor malmen i suspensjon blir rotert sammen med stålkuler. Den blandede pulpen går så til et syklonbatteri hvor grovere og finere partikler nok en gang skilles fra hverandre. Syklonering er en prosess hvor partikler blir skilt etter kornstørrelse i en væskevirvel, eller skilt ut av en suspensjon, ved hjelp av rotasjonseffekter og tyngdekraft. Underløpet, dvs. grovgodset, går tilbake til kulemøllen for videre reduksjon i størrelse Flotering Overløpet, dvs. fingodset, fra syklonen går til en grovflotasjon. Flotasjonskjemikalier blir tilsatt pulpen i en miksetanktank. Den blandete pulpen blir ført inn i en serie med seks flotasjonsceller. Cellene representerer en ny teknologi som er utviklet for Nussir. Fordelen med denne type celler er at de tar opp langt mindre gulvplass, bruker mindre enn halvparten av energien, og leverer et konsentrat av høyere kvalitet og med langt bedre kontrollbarhet enn konvensjonell flotasjon. Grovflotasjonen er første trinn på den egentlige oppredningsprosessen. De fleste verdifulle mineralene blir utvunnet her. Flotasjonsprosessen drar nytte av at de forskjellige mineralene har forskjellige vannavstøtende egenskaper (hydrofobitet). Forskjellen mellom hydrofobiteten til kobbermineraler og øvrige mineraler økes gjennom bruk av utvalgte reagenser. Viktigste kjemikalie er xantat. Kobbermineralene frastøter vann, tiltrekker seg luft, og danner et skum som stiger til overflaten på pulpen, og skummes av mekanisk. Den høyere kvaliteten på konsentratet fra de avanserte flotasjonssellene øker ytelsen i neste flotasjonstrinn, rensetrinnet. Underløp fra siste grovflotasjonstrinn går til endelig avgang. Konsentratet fra grovflotasjonen går til en vertikal ommalingsmølle i lukket krets med sykloner, for ytterligere frimaling av kobbermineraler. Den malte pulpen fra om-malingsmølla går til den første av to flotasjonskolonner for produksjon av endelig konsentrat. Underløp fra kolonnene går til fire mindre renseseller for neste rensetrinn. Underløp fra siste rensetrinn blandes sammen med grovavgang til endelig avgang. Konsentrat fra de tre rensekolonnene mates inn på den andre av de to flotasjonskolonnene. 31

32 Konsentratet herfra inneholder omlag 45 % kobber, og det aller meste av kjemikaliene i flotasjonen vil følge med i konsentratet som selges og ikke i avgangen Ferdig produkt Ferdig konsentrat går til en fortykker der pulptettheten økes til 60 % fast stoff. Underløpet fra fortykkeren pumpes til et filter som avvanner det ferdige konsentratet til 7 % fuktighet. Filterkaken, det ferdige produktet, faller ned i en konsentratsilo og er klart for utskiping. Fra konsentratsiloen går det et transportbelte under Rv. 94 og ut på kaien en avstand på bare 50 meter til en båtlaster. Det er foreløpig antatt at konsentratet vil bli transportert med 5000-tonn båter, med omlag 10 skipslaster pr. år Avgangsmasser Avgangsmassene, dvs. restproduktet fra oppredningsprosessen, går til en egen avgangsfortykker der pulpen blir avvannet til ca 60 % faststoff. For å øke synkehastigheten til partiklene i fortykkeren tilsettes et flokkuleringsmiddel. Fortykkeren klarer da å gjenvinne mer ferskvann, og tappingen fra de lokale vannkildene reduseres. I tillegg øker tettheten i avgangen som pumpes til deponi, noe som i et evt. sjødeponi vil gi en høyere synkehastighet mot fjordbunnen for partiklene. I tester har flokkuleringsmiddelet Magnafloc 10 vist seg å være best egnet. Avgangen pumpes til et deponi Det utredes både deponering i sjø og på land. Ved sjødeponering tilsettes saltvann for å øke avgangsstrømmens spesifikke vekt, og dermed oppnå bedre synkehastighet under vann for de fineste partiklene. Sjødeponi omtales nærmere i kapittel under. Kjemisk tilsetning i pulpen: Pulpen kondisjoneres med følgende tilsetninger: Brent kalk for å øke ph i flotasjonen Natrium Isopropyl Xantat for å få kobbermineralene til å flyte opp i flotasjonen Methyl Isobutyl Karbinol for å få øvrige mineraler til ikke å flyte opp i flotasjonen Magnafloc 10 for å øke synkehastigheten til avgangen i fortykkeren 1.6 Deponering av avgang og gråberg Innledning Nussir ASA har utredet deponering av avgangsmasser fra gruvedriften i Nussir og Ulveryggen gruver enten i et landdeponi eller i et sjødeponi. Utfordringen er å velge en deponiløsning som er sikker og miljøvennlig i drift og etter avslutning, samt med lavest mulig kapital og driftskostnad med maksimal lagerkapasitet. Massebeskrivelse Avgangsmassen ut av fortykkeren beskrives som følger: 32 Vekt av fast masse 245 t/h Vektandel fast masse i pulp 60 % Midlere partikkelstørrelse my Egenvekt av pulp i utslippet 1,4 t/m3 Utslippsdyp Ca. 30 meter

33 1.6.2 Sjødeponi Innledning Anlegget er i skrivende stund inne i en detaljplanleggingsfase. Det arbeides med optimalisering av den tekniske løsningen for avgangstransporten fra oppredningsverket til deponeringspunktet. Hydraulisk dimensjonering er under arbeid. Beskrivelse av deponeringsprosessen Fortykker Som beskrevet tidligere går avgangen fra oppredningsverket fortykker. Det vil benyttes en stor rundfortykker med en diameter på ca. 50 meter eller større. Vannspeilet i fortykkeren vil ligge omtrent på kote 50 moh. Avgangsmassen til fortykkeren inneholder ca 30 vekt- % fast masse. Ved fortykking gjenvinnes overskuddsvannet i overløp og tilbake til verket for gjenbruk. Oppholdet i fortykkeren sammen med et godt dykket utløp forhindrer effektivt at luft følger avgangen ut til deponeringspunktet. Det tas sikte på å finne en selvfall-løsning fra fortykkeren til utslippspunktet. I tillegg vil det bli installert en pumpestasjon under bunnløpet i fortykkeren som sikkerhet ved evt. driftsforstyrrelser. Avgangsledning Avstanden fra fortykkeren til utslippspunktet er ca 3000 meter. Der ledningen går i sjøen må det plasseres en ventil for å forhindre at det kommer luft i sjøledningen under oppstart. Det har vært arbeidet med tre alternative løsninger for ledningstraseer. Ledning på land fra oppredningsverket til en kum for innblanding av saltvann på Markoppneset. Denne løsningen er lagt til side, først og fremst fordi en innretning til innblanding av sjøvann på rørenden synes riktigere, men også fordi kostnadene til en ledning på land antas å bli høyere enn for en sjøledning. Ledning på sjøbunnen, enten til samme kum på Markoppneset eller direkte til utslippspunktet, og da med en innretning for saltvannsinnblanding på utslippsenden av røret. Sjøledning til kum på Markoppneset blir hydraulisk ugunstig samtidig som Nussir ASA også her ønsker å finne en løsning som muliggjør innblanding i utslippsenden. Sjøledning på sjøbunnen, godt under flomålet, og direkte til utslippspunktet ser ut til å bli foretrukket. Flyteledning i fjorden med saltvannsinnblanding på rørenden. Denne løsningen vurderes parallelt med ledning på fjordbunnen. Ledning på fjordbunnen må forankres med fjellbolter eller til betonglodd. En flyteledning vil derimot bestå av avgangsledningen som henger festet til en luftfylt flyteledning. Ledningene vil under drift ha en positiv oppdrift, og vil bli forankret I betonglodd på fjordbunnen. Videre må ledningen ha minst 15 meter radius i kurven. Ledningsdimensjoner. Innledende hydrauliske beregninger viser at det er snakk om en PEH-ledning med utvendig diameter 250 mm, innvendig 194 mm. Kritisk hastighet er beregnet til 2,34 m/sek. I forbindelse med ønsket om selvfall på avgangsledningen gjøres det detaljerte vurderinger avrørtverrsnitt og dermed laveste pulphastighet. En pågående revisjon av beregningen kan gi marginalt større diameter av røret og marginalt lavere kritisk hastighet. 33

34 Beregningene viser: Kritisk hastighet 2,34 m/sek. Flow av pulp 70 l/sek. Flow av sjøvann 30 l/sek. Egenvekt pulp 1.61 t/m3 Egenvekt utslipp 1.43 t/m3 Innblandingsforhold sjøvann / pulp 43 % Eventuelt landdeponi for avgang Mulige lokaliseringer av landdeponi Flere plasseringer av deponidammen(e) har vært vurdert. Et deponi ved Gorahatvann vil gi lite deponivolum og komme i konflikt med allmenne interesser. Videre vil et deponi i Dypelv vil gi for lite volum. Det ble gjort en vurdering av deponi både i Ytre og Indre Ariselv med en terrassert damløsning opp til et høyeste nivå på 300 moh. Elvene måtte føres sammen i en tunnel under deponiet. En pumpeledning fra oppredningsverket på Øyen til toppen av et deponi i Ariselv ville ha blitt om lag 2 kilometer lang med et løft på 290 meter. I tillegg til store pumpemessige utfordringer ville vintervedlikehold på en slik ledning være en meget krevende oppgave. Alternativ plassering i Ariselv er derfor lagt til side. Nussir ASA har festet seg ved, og utarbeidet et forprosjekt for et landdeponi som strekker seg fra øst for elva Geresjohka, over elva, og videre til Langvatnet. Dammen vil få en lengde på 2200 meter, en damfothøyde på kote 200, og en kronehøyde på 260 m.o.h. Det vises for øvrig til rapporten Vurderinger av lokalisering og oppbygging av landdeponi tilknyttet planlagt gruvedrift i Repparfjord Nussir ASA, utarbeidet av Nussir ASA (Rushfeldt 2010). Det vises også til rapporten Vurdering av deponidam i forbindelse med landdeponi ved Nussir, utarbeidet av Sweco Norge AS (Kjellesvig 2010). Deponivolum For at dammen skal kunne bygges må Geresjohka ledes gjennom en 700 meter lang tunnel under dammen. Et alternativ med et delt deponi hvor elva går i en steinsatt grøft gjennom deponiet har vært vurdert, men er lagt bort, da dette reduserer deponivolumet i vesentlig grad. Deponivolumet i den planlagte dammen blir på 20 til 25 millioner m 3. Spesifikk vekt av avgang deponert under vann er omkring 1.25 tonn pr. m 3. Dermed blir deponitonnasjen på 25 til 30 millioner tonn, som gir mulighet for gruvedrift i om lag 15 år ved en gruveproduksjon på 2 mill. tonn pr. år. Damtyper for landdeponering Det finnes i hovedsak to forskjellige prinsipper for deponering av avgangsmasser på land: Deponering under vann i naturlig innsjø eller i en for formålet oppdemt innsjø, alternativt Deponering på tørr strand bak en dam med gitte filteregenskaper. 34

35 Tett dam og kunstig innsjø Deponering under vann. Dammen bygges som en vanlig kraftverksdam. Dammen tettes ved hjelp av en tetningskjerne av morenemateriale eller en tetningskjerne av asfalt. Tett dam er den kostbareste deponiløsningen, men omtales her da det kan bli stilt krav om deponering under vann. Det antas at det ikke finnes morenemasser av ønsket kvalitet og kvantitet i området. En tett dam vil derfor måtte bygges med tetningskjerne i asfalt. Det finnes i Norge omfattende erfaring med store steinfyllingsdammer med asfaltkjerne. Storglomvatn dam i Nordland er 120 meter høy, og har en asfaltkjerne med tykkelse fra 50 til 95 cm. Holmvatn dam på samme anlegg er 60 meter høy, og har en 50 cm tykk asfaltkjerne. Dam med asfaltkjerne antas å ha en byggekostnad på det dobbelte av en permeabel dam. Steinmaterialene for støttefylling og for produksjon av knust materiale for overgangssone må hentes fra steinbrudd inne i deponiområdet. Damtypen er vist i skissen under. Figur 1-16 Prinsippskisse av tett dam med asfaltkjerne (Nussir ASA) Permeabel dam filterdam av Titaniatypen Deponering på tørr strand. Filterdammene på Titania er bygget opp med en startdam som bygges ferdig før deponering starter, og som bygges på trinnvis etter hvert som deponiet blir fylt opp. Titanias Dam 1 har en startdam med høyde 46 meter i senterlinjen, og en planlagt påbygging i første omgang i 54 meters høyde, og med mulighet for å bygge på ytterligere 25 meter til en total høyde på 125 meter. Startdammen er bygget som en ordinær steinfyllingsdam, men har i stedet for tetningskjerne et innbygget filter av knuste steinmaterialer. Dammen har stor filterkapasitet, og det er lavt innhold av fast stoff i lekkasjevannet. Avgangsmassene deponeres oppstrøms dammen ved hjelp av spigottering der avgangen blir spredt i grenrør langs hele dammen, og renner i svakt fall mot et klaringsbasseng der prosessvannet blir gitt et opphold før det pumpes ut av deponiet. Steinmaterialene i startdammen må hentes i steinbrudd inne i deponiet. Materialer til filter og overgangssone knuses og / eller sorteres av de samme materialene. Påbyggingsdammene kan bygges av avgangsand med steinplastring av dammens luftside. Permeabel dam er vist på figur under. 35

36 Figur 1-17 Typisk permeabel dam av typen Titania (Nussir ASA) Permeabel dam dam av avgangssand Slike dammer er vanlige i bl.a. Canada. En liten startdam bygges av sprengt stein, mens byggematerialet ellers er store mengder avgangssand. Bilde 1-1 Bildet viser eksempel på permeabel dam av avgangssand 36

37 Deponeringsprosessen for avgangsmassene Pumpestasjon i oppredningsverket Pumpestasjonen vil stå om lag 10 meter over fjordnivå. Pumpestasjonen vil levere mot en statisk høyde på nærmere 260 meter. Rørledning til deponiet Rørledningen blir om lag 1700 meter lang. Rørledningen antas å ville bli rundt 15 Ø utvendig. Ledningen vil være av stål med innvendig gummiering opp til en viss høyde, antakelig til 150 moh. Derfra ledning i PEH. Deponering under vann Tette deponidammer fylles med vann før deponeringen begynner. Avgangsmassene deponeres ut av rørledningen som flyter i vannet. Rørledningen flyttes slik at deponeringen alltid foregår under vannspeilet. Etter en viss oppholdstid avsetter den faste massen seg på bunnen, og transportvannet pumpes ut av deponiet, og går i retur til oppredningsverket. Når deponeringen avsluttes for gått skal alle deponerte masser ligge under vannspeilet. Det må anlegges et permanent overløp for overflatevann. Deponering på filterdam Deponering ved syklonering For å få bygget en grov avgangssone oppstrøms filterstartdammen sykloneres avgangsmassene i deponeringens startfase. Grovavgangssonen skal sikre drenerte forhold og lav poretrykkslinje inn mot dammen, og vil dermed drenere og stabilisere fundamentet for videre påbygging av dammen. Overløp syklon, som består av finfraksjonen av avgangen, deponeres i et provisorisk basseng lengst mulig borte fra dammen. Deponering ved spigottering Avgangsledningen vil bli forgrenet i en rekke tynnere sprederør langs hele damkrona. Avgangen deponeres gjennom et passe antall sprederør, og renner nedover avgangsstranda, som har ca 2 % fall mot et dekanteringsbasseng. Grovfraksjonen avsettes først, finfraksjonen ved og i dekanteringsbassenget. Avvanning Prosessvannet gis en rimelig oppholdstid i dekanteringsbassenget, hvoretter vannet går i overløp eller pumpes ut av deponiet. Alt vann går i retur til oppredningsverket. Sigevann må samles opp nedstrøms dammen. Myndigheten vil pålegge bedriften å utvikle et kontrollprogram for løpende kontroll av eksterne og interne utslipp. Veier og tilrigging Anleggsveien til Ulveryggen passerer nær damfoten der veien krysser Geresjohka. Ved etablering av landdeponi må det være vei inn i deponiområdet. Fremføring av elektrisk kraft og bestemmelse av trafostørrelser etc. planlegges når deponiløsning og damtype er valgt. Byggetid Det antas en byggetid på to til tre år hvis enkleste deponiløsning med filterdam blir valgt. Over et startdamnivå vil dammen bli påbygget etappevis til deponiet er fullt. 37

38 Hvis det kan finnes en praktisk løsning på horisontal skjøting av asfaltkjernen vil en evt. tett dam bli påbygget etappevis, og med en total byggetid som tilsvarer deponeringstiden. Miljøbelastning I tilknytning til et landdeponi vil det være støy i anleggsperioden fra steinbrudd med boring, sprengning, lasting og transport. Det må også påregnes støy tilknyttet transport og innbygging av asfaltkjerne. Støving må påregnes under anleggsarbeidet. Ved deponering i filterdam vil det etableres en tørr strand som vil gi sandflukt. Det antas at dammen vil bli påbygget etappevis. Dermed blir dambyggingen delt opp i små perioder fordelt over hele brukstiden for dammen. Driften av pumpestasjonen under fortykkeren bak oppredningsverket vil kunne høres. Avslutning og arrondering Myndighetene vil i utslippstillatelsen stille krav om at det utarbeides en plan for miljøtiltak og for terrengmessig arrondering ved avslutning av deponiet. Det vil bli stilt krav om at utbyggeren stiller garanti for et beløp som vil dekke kostnadene ved endelig avslutning av deponiet. Sikkerhet Damløsningen må godkjennes av NVE. Det stilles store krav til stabiliteten av store fyllingsdammer, og likeledes til oppfølging i byggeperioden og til løpende kontroll under drift. Dammene vil være sikret mot overtopping og erosjonsskade, og vil være dimensjonert for jordskjelv med en styrke på opptil 6,5 på Richters skala. Det er foreløpig ikke innhentet opplysninger om antatt maksimal styrke på jordskjelv i området Tilbakefylling av avgangsmasser i tomme gruver Det oppgis at det ble brutt 3 mill tonn malm og 2 mill tonn gråberg fra Ulveryggen, tilsvarende et volum på 1,8 mill m 3. Noe av volumet er fylt opp av Finnmark Gjenvinning. Deponering av avgangssand i dagbruddene vil neppe bli tillatt av myndighetene av hensyn til å sikre en mulig fremtidig utnyttelse av malmressursene. Pumping fra oppredningsverket til Ulveryggen, med en høydeforskjell på omkring 400 meter og en rørlengde på flere kilometer, er en teknisk og driftsmessig svært krevende løsning. Dertil blir løsningen meget kostbar. Utdrevne, tomme strosser i Nussir vil ha et volum som tilsvarer omtrent halvparten av årsavgangen fra Nussir. Strossene har en rekke åpninger ut i hovedtunnelen som vil bli brukt i hele gruvas levetid. Ved en eventuell tilbakefylling må derfor alle slike tverrslag gjenstøpes i betong. Hvis det ikke gjøres tiltak for å konsolidere massene etter hvert som de fylles i strossene, vil det etter hvert bygge seg opp et meget høyt trykk mot de nederste gjenstøpte tverrslagene. Innblanding av sement vil kunne redusere trykket, men en slik innstøping krever antakelig at det fylles vekselvis i to strosser samtidig. Det vil kreves et omfattende pumpesystem for å transportere avgangen fra oppredningsverket til utdrevne strosser. Løftehøyden vil, som for Ulveryggen, bli rundt 400 meter til topp av de øverste strossene. Også her vil rørlengden bli flere kilometer lang Gråbergsdeponering Det er overveiende sannsynlig at alt eller det aller meste av gråberget kan bli solgt eller benyttet til lokale formål på det regulerte området. Nussir ASA har avtaleforslag og møteprotokoller som beskriver interessen fra eksterne aktører i å overta alt gråberg (eksklusivitet) for videre omsetning. Det vil imidlertid bli behov for mellomlagring av massene 38

39 avhengig av tidsforskyvelser mellom produksjon fra Nussir og omsetning av massene i regi av ekstern samarbeidspartner. Slik mellomlagring er allerede i dag et fast innslag på det regulerte området med store tonnasjer. Samarbeidspartneren vil sannsynligvis kunne nytte det eksisterende område sør for verket for lagring før evt. lagring nærmere Geresjohka finner sted. I praksis betyr dette at lagring nærmere Geresjohka vil kunne avgrenses og muligvis unngås, og at den i alle fall vil være midlertidig inntil massene er omsatt. De fraksjonene som omsettes i mindre grad (fine fraksjoner) bør kunne brukes til utbyggingsformål inne på det regulerte område. Nussir I adkomstfasen vil det fra Nussir bli tatt ut opp til tonn gråberg, avhengig av hvilket grunnstollnivå som velges. Under ordinær drift med tonn malm pr. år vil det bli tatt ut omlag tpa gråberg. Gråberget fra første del av adkomsttunnelen vil bli benyttet til veibygging. I forbindelse med åpningsarbeidene for Nussir vil det være behov for å lagre gråbergsmasser ute i dagen. Det er beregnet et gråbergsvolum på anslagsvis m 3 faste masser fra adkomst tunnelen inn til malmsonen, samt øvrige tunnelarbeider i forbindelse med klargjøring for malmproduksjon. Areal for mellomlagring av gråberg er tenkt plassert i området ved Geresjohka. Deponiet deles i to adskilte deler av hensyn til arealbegrensninger i området. Den ene delen av deponiet etableres mellom Rv. 94 og anleggsveien som går opp til Ulveryggen, i området hvor dagens asfaltverk er plassert. Den andre delen av deponiet etableres rett på oversiden av anleggsveien vis a vis det første. Disse områdene har et samlet maksimalt arealbruk på ca m 2, og vil kunne ha en kapasitet på maksimalt m 3 løse, komprimerte masser. Etter hvert som det blir tilgang på tomme rom i gruva, så vil disse kunne utnyttes for gråbergsdeponering. Dette vil tidligst kunne skje etter 3-4 års drift. Kun tomme rom knyttet til adkomstrampene vil kunne benyttes som gråbergsdeponi. Utnyttelsesgraden av disse vil være begrenset på grunn av sikkerheten knyttet til rasfaren i store åpne rom. Med en ras vinkel på 45 grader, så kan ca halvparten av rommene fylles opp med gråbergsmasser. Noe gråberg kan benyttes internt som pukk til veivedlikeholdet i gruva, men det meste vil bli tilbudt for salg. Ulveryggen Driften for de første fem årene i Ulveryggen vil kreve gråbergsarbeider i enden av den gamle adkomsttunnelen, samt etablering av adkomster høyere opp i forekomsten. Gråbergsbehov er beregnet til ca m 3 faste masser. Gråberget vil bli lagt ut på samme måte som for massene fra Nussir, og er tenkt plassert i en grop som tidligere er blitt brukt for samme formål. Denne gropen ligger på utsiden av tunnelinnslaget. Det har tidligere vær hentet masser fra denne gropen til pukkformål. Også her vil det bli sett på muligheter for å kunne utnytte deler av massene som råstoff for pukkproduksjon. 1.7 Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring Tiltakshaver har estimert at driftsperioden vil være ca år basert på kjente malmreserver. Det er sannsynlig at driftsperioden blir forlenget ut over dette basert på videre malmletning. 39

40 Når driftsfasen er over vil tiltakshaver bidra til størst mulig etterbruk av infrastruktur som kommer lokalsamfunnet til gode. Dette gjelder bygningsmasse, veisystemer, vannforsyning samt gjenbruk av industriarealer til andre formål. Eventuelle gråbergstipper såes til. Videre sikres gruveganger og ventilasjonssjakter i henhold til gjeldende regler. Evt. overbygg fjernes. Selve den estetiske utformingen av tiltaket vil bli gjort slik at det mest mulig tar hensyn til bruken av området når driften opphører. Dette gjelder både gruveområdene på Ulveryggen og Nussir samt industriområdet på Øyen. Områdene vil bli istandsatt slik at ulemper med tanke på etterbruk blir minst mulig. De vil bli sikret i henhold til gjeldende forskrifter når det gjelder ferdsel for mennesker og dyr. Etter reglene i EUs Mineralavfallsdirektiv (direktiv 2006/21/E) vil det bli avsatt midler til rehabilitering av landområder som berøres av virksomheten. 40

41 2 Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring 2.1 Vannforsyning Behovet for vann til Nussirs prosessanlegg vil være maksimalt inntil ca. 250 m 3 pr. time og i en oppstartsfase under 150 m 3 pr. time. Vann planlegges tatt fra Dypelva i Kvalsund Kommune. Her er det allerede bygget en fyllingsdam i forbindelse med gruvedriften som Folldal Verk drev på 1970 tallet. Fyllingsdammen er bygd opp av samfengte masser som er tatt ut på stedet og tilfredsstiller ikke NVEs krav til fyllingsdam og kan ikke benyttes for å bygge videre på. En eventuell ny dam må prosjekteres og utføres iht. Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Det vurderes bygget en ny dam i tilknytning til eksisterende fyllingsdam, evt. mot synlig fjell i dagen på nordsiden der det er mindre avstand mellom dalsidene. Planer for en eventuell ny fyllingsdam sendes til NVE for konsesjonspliktvurdering. Nussir ASA har mottatt en utredning fra Norconsult (Norconsult 2011), som fastslår de nødvendige damkapasiteter for å sikre 150, 200 og 250 m 3 pr. time også dersom en nedbørsfattig vinter etterfølges av en tørr sommer. 2.2 Bruk av kaia på Øyen Eksisterende kai på Øyen er bygget i 1971 av Forsvarsbygg, såkalt NATO-kai. Kaifronten er ca. 60 meter lang og dybden er meter. Kaia kan ta båter opp til tonn dwt. Kvalsund Kommune er i dag formell eier av kaia, men den disponeres av Repparfjord Eiendom som har sin virksomhet på Øyen. Da Kvalsund Kommune overtok kaia vederlagsfritt fra Forsvarsbygg, fulgte allerede inngått avtaler om bruk med. Kvalsund Kommune har satt i gang en prosess med å revidere inngåtte avtaler om bruk av kaia. 2.3 Utbedring av riksvei 94 Industriområdet til planlagt gruvevirksomhet vil knyttes til Rv. 94 som går fra Skaidi til Kvalsund og videre til Hammerfest. Rv. 94 går i dag like ved industriområdet på Øyen med oppredningsverket på oversiden av veien og kaianlegget på nedsiden. Statens vegvesen skal oppruste Rv. 94 til riksvegstandard (S2-veg) med vegbredde på 8,5 m. Dette inkluderer strekningen forbi industriområdet på Øyen. Vegvesenet er ikke ordentlig i gang med detaljplanleggingen, og har ikke kapasitet til selv å planlegge ny Rv. 94 gjennom området innenfor de tidsrammer Nussir ASA er avhengig av. Etter krav fra Statens vegvesen er derfor også deler av Rv. 94 innlemmet i reguleringsplanarbeidet. Det har hele tiden vært klart at det ikke foreligger planer som medfører omlegging/flytting av Rv. 94 som følge av planlagt aktivitet innenfor selve industriområdet. Vegvesenet vil i ettertid selv utarbeide byggeplan som bygger på ny reguleringsplan for Rv. 94 gjennom planområdet. Videre er det bestemt at evt. geotekniske vurderinger tilknyttet Rv. 94 vil bli gjort i regi av vegvesenet i etterfølgende byggeplanprosess. Statens vegvesen vil også stå for selve veiutbedringen. 41

42 Avkjørslene til eksisterende industriområde og kaianlegget er i dag noe utflytende og anleggstrafikk krysser veien. Separering av trafikkareal og industriareal er derfor er moment i reguleringsplanarbeidet. 42

43 3 Forholdet til gjeldende planer og nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Kapittelet gir en kortfattet oversikt over de gjeldende planene og retningslinjene som anses som mest relevant for den videre behandlingen av reguleringsplanforslaget. Det vises til kapittel 4 i vedtatt planprogram hvor det gis mer utfyllende beskrivelser av de planene og retningslinjene som har vært relevant for planarbeidet for øvrig. Det gis deretter en oversikt over de tillatelser og konsesjoner fra offentlige myndigheter man er avhengig av i før man kan igangsette gruvedrift med unntak av plan- og bygningsloven. 3.1 Rikspolitiske føringer Nasjonale miljømål St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand tar for seg miljøpolitiske hovedutfordringer og de nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer. Stortingsmeldingen gir også viktige føringer for arealpolitikken vedrørende miljøutfordringer. Viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 ( ) som anses særlig relevant: Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Reindriftens arealgrunnlag skal sikres og avklares i forhold til andre bruks- og verneinteresser gjennom kommunale og regionale planprosesser. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser Verneplan for vassdrag Stortinget har varig verna Repparfjordelva gjennom verneplan III for vassdrag og Skaidielva gjennom verneplan II for vassdrag mot vassdragsutbygging. Begrunnelsen for vernet er at nedbørsfeltet utgjør et meget verdifullt område for vilt-, fiske- og friluftsinteresser. Dette betyr at man skal legge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag til grunn for planlegging og tiltak. Disse sier blant annet: Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre referanseverdien i de mest uberørte vassdragene. Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har en betydning for vassdragets verneverdi. 43

44 Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket. 3.2 Fylkesplan Gjeldende Fylkesplan for Finnmark ble vedtatt i Fylkestinget i juni 2005 og gjelder for perioden Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke. Fylkesplanen for Finnmark gir også retningslinjer for arealbruk og stedsutvikling i fylket. Kapittel 4.3 omhandler mål for langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap: 4.3 Langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap. Fylket har store mineralforekomster som har vært utnyttet og utnyttes i dag. Gjennom tidligere kartlegginger er det påvist mange interessante malm-, mineral- og natursteinsforekomster, som kan gi sysselsetting knyttet til bryting/uttak og foredling, spesielt i Indre Finnmark. En uavklart rettighetssituasjon har resultert i at mange aktører ennå ikke har ønsket å satse på utvinning. Opprettelse av Finmarkseiendommen og en ny minerallov vil være avklarende i planperioden. Det er videre gitt følgende utviklingsstrategier for bruk av Finnmarks natur: Vi i Finnmark tar ansvar for å motvirke spredt bygge- og anleggsvirksomhet i utmark. Vi i Finnmark vil samlokalisere ny utbygging med etablert infrastruktur. Vi i Finnmark vil strebe etter å finne frem til gode løsninger og helhetsvurderinger når det oppstår interessekonflikter i forhold til arealdisponering i forbindelse med utbyggingstiltak. Vi i Finnmark vil stille krav til både letevirksomhet og eventuell utvinning av malmer og mineraler. Vi i Finnmark gir alle mineralsaker en konkret vurdering og vil sikre en dialog mellom Finnmarkseiendommen og aktuelle interessenter. 3.3 Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune ble vedtatt i kommunestyret og gjelder for perioden Samfunnsdelen beskriver blant annet viktige målsetninger for kommunen innen næringsutvikling, bo- og levekår og barn og unges oppvekstvilkår. Som kommunens hovedmål for næringsutvikling heter det: I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av naturlige fortrinn samt regionale muligheter skal være de bærende elementer Videre omhandler delmål 1 kommunens næringsutviklingsplan og gir retningslinjer for planlegging: Retningslinjer for planlegging: - Tilrettelegg for å styrke primærnæringer (fiske, jordbruk, og oppdrett). - Arbeide for å utnytte digital infrastruktur til næringsutvikling 44

45 - Lokalisering av flyplass til Kvalsund. - Arbeide for å oppnå positive ringvirkninger i forbindelse med Snøhvit. - Tilrettelegge for nye næringsarealer. - Bidra til å iverksette virksomhet som er basert på kommunens stein-, grus og malmforekomster Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Gjeldende arealplaner for området er kommuneplanens arealdel vedtatt , reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi vedtatt , reguleringsplan for Repparfjord Industri I vedtatt og II vedtatt , samt reguleringsplan Markoppneset vedtatt Hoveddelen av landarealet som inngår i varslet planområde er i arealdelen avsatt til LNFområde uten bestemmelser om spredt bebyggelse Figur 3-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune I tillegg til LNF er et område på drøyt dekar sør for Øya industriområde, mellom Ulveryggen og Raudfjell / Ruksesbávtterášša avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kopper. Påhugg Ulveryggen ligger innenfor dette området. Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen omfatter deler av området mot sør. 45

46 Industriområdet ved Øyen er avsatt til næring, samt område for allmenn friområde. Arealene inngår nesten i sin helhet i reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II. Hoveddelen av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag; Gyte/Fiskeområde etter PBL , nr.5. Disse områdene er forbeholdt fiske etter de reglene som fiskerimyndighetene fastslår. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge det ikke kommer i vegen for planformålet. Repparfjorden er nasjonal laksefjord og det er dermed ikke tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Områdene langs land er med noen få unntaksområder avsatt til Allmenn flerbruk i sjø FFNFA jfr. PBL , 1. ledd nr. 5. Områdene nær Repparfjordelvas utløp er båndlagt etter naturvernloven. Det er avsatt skipsled fra eksisterende kaianlegg ved Fægfjord og kaia ved Øyen industriområde Øvrige relevante planprosesser Planarbeid for opprusting av rv. 94 fra Skaidi til Hammerfest Statens vegvesen har signalisert mulig oppstart av kommunedelplan for rv. 94 fra Skaidi til Hammerfest. Etter avtale mellom Nussir og Statens vegvesen har man i forbindelse med reguleringsarbeidet for Nussir forsert planarbeidet for veistrekningen forbi industriområdet. Trasévalg og utforming er planlagt i samråd med Statens vegvesen. Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables / Finnmark Fornybar Energi (FFE) Finnmark Fornybar Energi (FFE) har planer om vindkraftverk bl.a. i Kvalsund kommune, og da også i tilknytning til fjellområdene Nussir og Ulveryggen. Opprinnelig var det Fred. Olsen Renewables som søkte dette området, men de har nå gått sammen med Finnmark Kraft i det nye felles selskapet FFE. Nussir ASA har flere ganger vært i dialog med Fred. Olsen Renewables og nå FFE, blant annet med tanke på dialog med reindrifta og evt. samkjøring av prosesser. FFE har imidlertid vært kommet for kort i sine planer til å følge den framdriften Nussir ASA har vært avhengig av. 3.4 Nødvendige tillatelser og konsesjoner fra offentlige myndigheter Konsesjoner Strømforsyning: Hammerfest Energi eier en 132kV linje som passerer like ved Øyen. For å forsyne gruveanleggene på Ulveryggen og Nussir, samt prosessanlegget på Øyen vil det bli etablert en ny hovedtransformering fra 132 til 22kV. Hammerfest Energi søker anleggskonsesjon fra NVE for denne transformeringen. Grensesnittet mellom Nussir ASA og Hammerfest Energi er under bearbeidelse. Vannforsyning: Det må søkes om konsesjon fra NVE i henhold til vassdragsloven for etablering av ny dam. 46

47 3.4.2 Søknadspliktige tiltak etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven I forbindelse med bygge- og anleggsarbeider Det må sendes forhåndsmelding til Arbeidstilsynet i henhold til 9 i Byggherreforskriften om bygge- og anleggsarbeider dersom arbeidene vil vare i over 30 dager eller den forventede arbeidsmengde overstiger 500 dagsverk. I tillegg må Arbeidstilsynet gi godkjenning til alle byggeprosjekt som berører arbeidsplasser før igangsetting. Utslippstillatelse Det må søkes om utslippstillatelse i henhold til Forurensingsloven til Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) tilknyttet utslipp av avgangsmasser (avfall, kjemikalier), støy og utslipp til luft (støv). Utvinningsrett Nussir ASA har allerede utvinningsrett for Nussirforekomsten. Men i forbindelse med Ulveryggen-forekomsten må det søkes om utvinningsrett fra Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) i henhold til Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) etter søknad om utvinningsrett. I tillegg må det søkes om driftskonsesjon fra Dirmin for begge forekomstene (samlet). Lagring av diesel Det må søkes om lagringstillatelse fra Kvalsund kommune og i tillegg sendes melding til DSB for lagring av diesel. Sprengstoff: Det må søkes til DSB om tillatelse til oppbevaring av eksplosive varer i henhold til 7-1 i Forskrifter om håndtering av eksplosjons farlig stoff. Avløp: Det må søkes utslippstillatelse fra Kvalsund kommune i henhold til forurensingsloven i forbindelse med innlagt vann og avløp til nye bygg evt. oppgradering av avløp til eksisterende bygg. Frigivelse av kulturminner Det må søkes om dispensasjon fra kulturminnelovens 9 for frigivelse av enkelte kulturminner som blir berørt av vannforsyningsdammen ved Dypelv. Se kapittel 6.9 for nærmere beskrivelse av konsekvenser for kulturminner. 47

48 4 0-alternativet 0-alternativet er sammenligningsalternativet, det vil si det alternativet som konsekvensene av tiltaket vurderes opp mot. 0-alternativet er i utgangspunktet dagens situasjon i området. Statnett planlegger en 420 kv kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest. Denne har ennå ikke fått konsesjon, men Statnett venter et konsesjonsvedtak rundt årsskiftet. Nå driver de på med tilleggsutredninger. 420 kv linja går gjennom det aktuelle planområdet som her konsekvensutredes, og per i dag er det ingen alternativer. Det fleste vurderer det som svært sannsynlig at linja blir bygd. Forholdet er drøftet med Fylkesmannen i Finnmark som igjen har konferert med Miljøverndepartementet. Deres konklusjon er at det i tilknytning til reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune må legges til grunn to alternative 0-utredninger. a) Dagens situasjon uten gruvedrift og uten 420 kv-linja. b) Dagens situasjon uten gruvedrift men hvor det samtidig legges til grunn at 420 kvlinja bygges. 48

49 5 Grunnlagsundersøkelser I kapittelet redegjøres det for de grunnlagsundersøkelser som er utført for å kunne skaffe et tilstrekkelig grunnlag for de ulike delutredninger av konsekvensene av gruvedrift. Fullstendige grunnlagsundersøkelsesrapporter er vedlagt. Følgende grunnlagsundersøkelser er gjennomført: Grunnlagsundersøkelser marint miljø o Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden o Strøm, hydrografi og modellering o Bunnsediment o Bunnfauna o Fjæreundersøkelser o Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser for marin fisk Grunnlandsundersøkelser for marin adferd hos laksefisk Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster o Fysisk/kjemiske undersøkelser o Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser o Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen o Avgangens sedimenteringsegenskaper Når det gjelder teknisk beskrivelse av tiltaket, henvises det til kapittel 1. Videre vil det alltid være en grense for hva som beskrives som grunnlagsundersøkelser, og hva som beskrives i selve konsekvensutredningen. Det er for eksempel gjennomført befaringer og undersøkelser tilknyttet flere delutredninger og rapporter uten at dette beskrives i dette kapittelet. Eksempler er kulturminner på land og biologisk mangfold. 5.1 Grunnlagsundersøkelser marint miljø Grunnlagsundersøkelsene Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010 er utført av Akvaplan-niva. Forfattere: Christensen, G.N., Dahl-Hansen, G.A.P., Gaarsted, F., Leikvin, Ø., Palerud, R., Velvin, R. og Vôgele, B. Undersøkelsene er knyttet til Repparfjorden som vurderes som resipient for gruveavgang. Program for grunnlagsundersøkelsene ble utarbeidet av Akvaplan-niva og NIVA i april 2010, og framkommer av planprogrammet. Undersøkelsene inkluderer dybdekartlegging, hydrografi- og strømmålinger, vannkjemiske analyser, zooplankton, metaller i marine sedimenter og tang, bløtbunnsfauna samt undersøkelser av litoral og sublittoral flora og fauna. Plassering av stasjoner for de ulike prøvetakingene er vist i figur

50 Figur 5-1 Kart over Repparfjorden med dybdekoter og plassering av stasjoner for de ulike prøvetakingene i Det er tatt en eller flere hydrologiske (CTD) målinger på alle samtlige av disse stasjonene. For detaljer om prøver tatt på de ulike stasjonene se grunnlagsrapport (Christensen et al. 2011). SED=sediment prøver (bunndyr og kjemi), SM=Strømmålinger. Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert på fastlandet innenfor Kvaløya i Finnmark. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut fjorden (sydøstlig retning). Det er ut fra eksisterende sjøkart et terskeldyp på meter i den ytre delen av fjorden og med et dypere basseng innenfor (120 meter). Bunnkartlegging Det finnes i dag relativt detaljerte dybdedata fra deler av Repparfjorden. Det er likevel mangelfulle dybdedata fra viktige deler av fjorden (dypområdene aktuelle deponiområder). En detaljert kartlegging av dybdeforholdene i fjorden ved bruk av Olex ble derfor gjennomført for å få informasjon om bunntopografien i viktige områder i Repparfjorden. Dybdekartleggingen ble konsentrert til områder som var dårlig kartlagt og som kan være potensielle områder for et sjødeponi. Det mest interessante området er dypområdene nord for Fægfjordholmen. Hydrografi Det er viktig å innhente informasjon om egenskapene til vannmassene gjennom ulike perioder av sesongen da dette vil være nødvendig informasjon for senere modelleringer. Det ble gjennomført hydrografiske vertikalprofiler med CTDO-sonde som ga informasjon om temperatur, salinitet og oksygennivåene i hele vannprofilen (bunn til overflate). Prøvetaking 50

51 for fysiske parameter (vertikalprofiler) ble gjennomført i totalt 6 omganger 2010 og Totalt ble det tatt nærmere 60 CTDO målinger. Saltholdigheten varierte mest i juni med verdier fra ca. 32 til ca. 34,4. Utover høsten ble saltholdighetsvariasjonen mindre og i slutten av november var laveste og høyeste saltholdighet henholdsvis 33,5 og 34,2. Mot slutten av vinteren, 31. mars, var vannet ytterligere homogenisert med tanke på saltholdighet, og varierte mellom 34.1 og I juni varierte temperaturen på ulike dyp og posisjoner i Repparfjorden mellom 4.5 og 6.5 C. De høyeste temperaturene ble målt i siste halvdel av september da temperaturen i hele fjorden var mellom 7 og 8 C. Vintertemperaturen i mars var på mellom 1 og 2 C. Vannets turbiditet er et mål på graden av gjennomsiktighet og brukes derfor ofte som et mål på vannkvalitet. Turbiditeten avhenger av antall partikler i vannet, samt form og størrelse på partiklene. Turbiditeten fra alle stasjonene varierte mellom ca. 0,15 og 0,35 FTU. Dette regnes for å være lave verdier og Repparfjorden har derfor et betydelig siktedyp. Strømmålinger Strømmålinger i 2010 ble foretatt i følgende to perioder. Det ble i hovedsak benyttet rotormålere, men også punktmålere og profilmålere ble brukt. Det var primært fokus på å måle strømforholdene langs bunnen. Strømbildet varierte generelt mye på ulike stasjoner og vannsirkulasjonen i Repparfjorden synes å være forholdsvis komplisert. Dominerende strømretninger ved ulike posisjoner i de to måleperiodene juni-juli og september-oktober er skissert i 5-2 og 5-3 på neste side. Alle målingene er tatt 2-3 m over havbunnen. Ved alle posisjonene var strømretningen hovedsakelig i fjordens lengderetning, både innover og utover. Ved de fleste stasjonene vekslet strømmen mellom de dominerende strømretningene med en halvdaglig periode, noe som indikerer en kraftig komponent av tidevannsdrevet strøm i fjorden. Figur 5-2 Dominerende strømretning i ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 14. juni 8. juli Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 3 og 9. 51

52 Figur 5-3 Dominerende strømretninger ved ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 22. september 3. november Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 8. Vannkjemi Vannprøver for analyse av ph, salinitet, alkalinitet, DOC (løst organisk karbon), turbiditet og metaller (jern, mangan, kobber, sink) ble samlet inn på 2 stasjoner i Repparfjorden, en i indre del ved dyp på ca. 50 m, og en i ytre del av fjorden ved dyp 115 meter. De fysiske parametrene viste verdier som er representative for nordnorsk kystvann. Saltholdigheten i overflatevannet på indre stasjon i juni var litt lavere enn de resterende målingene, noe som skyltes snøsmelting økte tilførsler av ferskvann til fjorden. Konsentrasjonen av kobber var generelt lave, med verdier i tilstandsklasse II (God) - I (Bakgrunn) på de ulike dypene i indre (st. 1) og ytre (st. 2) del av fjorden (tabell 5-1). Sinkverdiene lå i tilstandsklasse I overflatevannet på begge stasjonene, mens de lå i tilstandsklasse III (Moderat) i bunnvannet. Konsentrasjonene av jern og mangan viste lave verdier på begge stasjonene. Stasjon/ Dyp Dato ph SAL Alk Turb TOC Fe Mn Cu Zn mg mmol/l FNU C/l mg/l mg/l µg/l µg/l St.1/ overfl. Gj.sn 7,99 31,7 2,23 0,47 1,53 0,0034 0,0009 0,240 0,778 St.1/ bunn Gj.sn 7,98 34,0 2,40 0,68 1,10 0,0075 0,0034 0,363 5,383 St.2/ overfl. Gj.sn 8,00 33,0 2,32 0,45 1,23 0,0067 0,0009 0,325 1,247 St.2/ bunn Gj.sn 7,96 34,0 2,39 0,76 1,65 0,0125 0,0009 0,337 4,945 52

53 Tabell 5-1 Vannkjemiske analyser i Repparfjorden i juni, september og november Stasjon 2 ligger i ytre del av fjorden og st. 1 i indre del. Bløtbunnskjemi Prøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Overflatesediment (0-2 cm) ble tatt ut med plastskje og overført til glassbeholdere. Prøvene av overflatesedimentet ble analysert for totalt organisk karbon (TOC), kornfordeling og metallene kobber (Cu), arsen (As), kobolt (Co), krom (Cr), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), kadmium (Cd), bly (Pb) og sink (Zn). I tillegg ble det tatt en kjerneprøve (17 cm) som ble delt opp i cm tykke skiver. Hver skive ble analysert for et utvalg metaller samt at den ble datert. Resultatene vil si noe om hvordan den historiske utviklingen av metaller har vært i denne delen av Repparfjorden. Nivåene av metaller i overflatesedimentet fra de 7 stasjonene i Repparfjorden viser i all hovedsak lave nivåer. På stasjon 6 er tilsvarer nivåene av kobber tilstandsklasse 3 (vist i tabell 5-2). Arsen (As) Kadmiu m (Cd) Kobol t (Co) Krom (Cr) Kobbe r (Cu) Jern (Fe) Manga n (Mn) Nikke l (Ni) Bly (Pb) Sed 2 2 <0,2 3,3 22,3 12, ,0 5,4 19 Sed 3 <2 <0,2 3,3 23,3 11, ,0 5,5 20 Sed 4 3 <0,2 4,3 29,0 21, ,8 8,0 27 Sed 5 3 <0,2 3,3 21,9 12, ,0 5,7 20 Sed <0,2 5,2 38,1 63,8 Sed 7 3 <0,2 5,1 35,8 40,2 Sink (Zn) ,9 7, ,3 9,2 33 Tabell 5-2 Metaller i overflatesediment. mg/kg vv (µg/g), og tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al., Repparfjorden Resultatene fra sedimentkjernen viser lave nivåer av metaller (tabell 5-3). De høyeste nivåene er i det øvre sjiktet. Nivåene blir lavere nedover i sedimentet. år KOR N<63 µm TOC, mg/g Dyp (cm) Tørrstoff TOC-N Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Bly (Pb) , ,6 18,0 <0,2 46,9 8, , ,0 17,3 <0,2 47,6 9, , ,9 16,7 <0,2 41,5 9, , ,9 16,0 <0,2 31,9 9, , ,7 16,0 <0,2 20,6 8, , ,1 14,1 <0,2 14,5 6, ,0 73 7,4 12,3 <0,2 10,7 3,6 20 Tabell 5-3 Utvalgte metaller i mg/kg vv (µg/g) og totalt organisk karbon (TOC) i kjerneprøve. Tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al og Molvær et al. 1997, Repparfjorden 2010 Sink (Zn) 53

54 Bløtbunnsfauna Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnsartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Derfor er arts- og individfordelingen (artsmangfoldet eller diversiteten ) av bunnfaunaen en viktig indikator for miljøforholdene på en lokalitet. Ved naturlige habitatsforhold forekommer bunndyrene i bestemte forhold mellom arter og individer. Ved ytre forstyrrelser vil det kunne oppstå forandringer i denne balansen. Bunndyrsfaunaen hadde et generelt moderat til høyt artsmangfold. Resultatene viste at det er overvekt av arter om krever gode forhold og indikerer meget god til god tilstand i Repparfjorden. Hovedtrekkene i artssammensetningen viser at det både er opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan faunaen gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av økt organisk tilførsel eller andre forstyrrelser. Alle de dominerende børstemarkene og muslingene i Repparfjorden er vanlige arter i bunndyrssamfunn i habitater med høy sedimentering av partikler. Zooplankton Innsamling av dyreplankton (zooplankton) ble foretatt på en stasjon i ytre del av Repparfjorden. Den totale tettheten av zooplankton i Repparfjorden var svært lav på alle prøvetakingstidspunktene. Zooplanktonet i Repparfjorden består av vanlige kystarter, og sammensetningen er typisk for nordnorske fjorder i en høst-vintersituasjon. Planktonsamfunnet var sterkt dominert av små hoppekrepsarter (copepoda) som Oithona similis, Temora longicornis, Pseudocalanus spp. og Microsetella norwegica. Dette er arter der de voksne individene i all hovedsak er mat for små fisk som f. eks. lodde, seiyngel og unge årsklasser av sild. I forbindelse med prøvetakingen i Repparfjorden i september og november ble det på ekkoloddet observert stimer av det som med stor sannsynlighet er krill, som er et viktig byttedyr for en rekke pelagiske fiskearter. Strandsone (fjæreundersøkelser) Sammensetning av fauna og flora i fjæresonen kan gi en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler) og er vanlig brukt i både grunnlagsundersøkelser og overvåkningsprogrammer. 6 områder ble undersøkt. Antall arter av alger og dyr er generelt lavt på alle stasjoner, inkludert de ytre stasjonene. Likevel anses fjæresamfunnene som naturlige og veletablerte. Alt tyder på at den observerte lave artsrikdommen i litoralsonen skyldes ferskvanns- og ispåvirkningen. Metaller i tang Måling av metallnivåer i tang blir benyttet i de mange nasjonale og lokale overvåkningsprogrammer for å se på endringer i metallinnholdet i vannet. Nivåene av metaller i grisetang fra Repparfjorden betraktes som lav og ligger i tilstandsklasse 1 (Ubetydelig lite forurenset). Det var små variasjoner i nivåer mellom de ulike stasjonene. 54

55 Figur 5-4 Kart over alle fjærestasjoner og innsamling av grisetang til metallanalyser. 5.2 Grunnlagsundersøkelser for marin fisk Grunnlagsundersøkelsene Kartlegging av marine fiskeressurser i Repparfjorden, Grunnlagsundersøkelse er utført av Akvaplan-niva. Forfattere: Falk, A.H. og Christensen, G.N. Undersøkelsen inneholder en del om kartlegging av de marine fiskeressursene basert på informasjon fra lokale fiskarlag, fiskere, Fiskeridirektoratet og andre informasjonskilder. Videre er det også gjennomført en undersøkelse av metallnivåer i 7 arter marin fisk fra Repparfjorden. Historisk sett er Repparfjorden en god og viktig fiskefjord, men det har vært en generell tilbakegang i de lokale fangstene de siste 20 år. Den viktigste arten har alltid vært fjordtorsk/kysttorsk og da særlig fiske etter gytetorsken om våren. Basert på intervjuer, spørreskjema og informasjon fra Fiskeridirektoratet innehar Repparfjorden et gyte- og oppvekstområde for torsk og sannsynligvis også for en del flatfisk. Det er småsild til stede gjennom største delen av året og småhyse er vanlig. Kveite og annen flatfisk som rødspette, sandflyndre og smørflyndre er relativt vanlige i forskjellige størrelser. Voksen sei er sjelden til stede i fjorden, noe småsei observeres. Gyteområdene for torsk og fiskeplasser som er tegnet inn i figur 5.5 er basert på informasjon gitt av lokale fiskere. 55

56 Figur 5-5 Gyteplasser for kysttorsk, viktige fiskeplasser og lokalisering av tidligere brukte låssettingsplasser og fiskebruk (ikke i drift i dag). Det er et titalls aktive fiskere i Repparfjorden, hvorav flere fisker på allemannskvoten ( pensjonistkvoten, Blad B for tiden ca kg rundfisk) eller på hobbybasis. I sommerhalvåret bedrives også et sparsomt sportsfiske. Det fiskes først og fremst etter torsk, flatfisk og kongekrabbe. Det er fiske etter torsk på gytevandring på våren og høstfiske etter torsk som følger silda som er det historisk viktigste fisket i Repparfjorden. Torskefisket i Repparfjorden de siste 10 årene har variert, men det har vært en generell nedgang i mengden torsk. Høsten 2010 var det likevel et meget godt torskefiske i Repparfjorden. Mengden kveite har vært økende de siste 10 år. Kongekrabbe er en relativt ny art i Repparfjorden og har vært økende siden den første gang ble registrert i Det har vært en kraftig nedgang i mengden sei i Repparfjorden de siste 20 årene. De vanligste redskapene som benyttes er garn, juksa og lina. Det finnes i dag ikke noe fiskebruk i Kvalsund, det siste ble lagt ned i Nå leveres fisken til Aker Seafood i Rypefjord eller Forsøl fisk utenfor Hammerfest. Fangststatistikken fra fiskeridirektoratet viser at den kommersielle fiskeriaktiviteten har gått ned i Repparfjorden da lave eller ingen fangster er rapportert siden Noe av årsaken til dette kan være at det siste fiskebruket i Kvalsund ble lagt ned i 2006 og deretter har fiskerne måtte levert til fiskebruk i Hammerfest. Fisk som er fanget i Repparfjorden kan bli ført på andre fangstområder og tas dermed ikke med i statistikken for Kvalsund kommune. Mange andre fjorder i Vest-Finnmark opplever også en nedgang i fiskebestanden. Dette kan muligens forklares med at mye av fisken som er på inn- eller utvandring i fjordene fanges ute på havet med effektive redskap som ringnot, trål og snurrevad. Det ble forbudt med snurrevadfiske inne i Repparfjorden i 2005 og de lokale fiskerne hevder den siste snurrevadsbåten gjorde store skader på det lokale fiskebestanden i fjorden. Den norske kysttorskebestanden og seibestanden er bekreftet av Havforskningsinstituttet til å være lav. Det er gode bestander av sild og hyse, hvilket også avspeiles i Repparfjorden. 56

57 Det er et generelt inntrykk blant de intervjuede fiskerne i Repparfjorden at Folldal verk hadde en negativ påvirkning på fisket og fiskebestanden i fjorden når verket var i drift ( ). Dette førte til en redusert fiskeaktivitet i denne delen av fjorden i dette tidsrommet. I henhold til lokale fiskere har tang og tare i Repparfjorden har blitt mer tallrik de senere årene. Dette skaper miljøer med gode skjulmuligheter og næringsforhold for fisk, for eksempel ung kysttorsk. Bestanden av torsk ser ut til å ha økt noe de siste årene da det er observert mye småtorsk i fjorden. Sildebestanden har tatt seg opp, både småsild og større sild. Hysebestanden ser ut til å være i god stand. Flere nye arter har blitt observert de senere årene, som lyr, breiflabb og kongekrabbe. Bestanden av forskjellige flatfisker ser ut til å være i godt stand. Det begrensede fisket som utføres i dag kan antakelig gi positive effekter på fiskebestanden i fjorden. Nivåene av metaller i fisk fra Repparfjorden ble kartlagt som et referansemateriale før en eventuell oppstart av gruveaktivitet i Kvalsund kommune. Nivåene av metaller i fiskefilet og lever betraktes som lave. Nivåene av Cd og Pb ligger godt under EUs grenseverdier i Lovdata Konsentrasjonene av samtlige metaller sammenlignet med datagrunnlaget i NIFES s sjømatdatabase påviser ikke noen forhøyde verdier, de er generelt lavere eller i samme størrelsesorden som resultatene i overvåkningsprogrammet. 5.3 Grunnlagsundersøkelser - marin atferd hos laksefisk Grunnlaksundersøkelser tilknyttet marin adferd hos laksefisk er utført av Norsk institutt for vannforsking (NIVA), og er beskrevet i rapporten Konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden for anadrom laksefisk fra Repparfjordelva og Kvalsundelva - delutredning i KU program for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forfattere: Urke, H. A., Kristensen, T. Daae, K. L., Bergan, M. A. Ulvund, J.B. og Alfredsen, J. A. Sammendrag av undersøkelsene: Grunnlagsundersøkelser for å styrke vurderingsgrunnlaget i forhold til konsekvenser av sjødeponi på anadrom laksefisk i 2010 har vært knyttet til: Utvandringstidspunkt og marin atferd til laksesmolt fra Repparfjordelva og Kvalsundelva Marin atferd til aure og røye i Repparfjorden, Analyse av tungmetaller i muskel og lever samt analyse av mageinnhold på aure. Toksisitetsmodellering (BLM) med innsamling av vannkjemi og miljødata fra Repparfjordelva og Repparfjorden. Grunnlagsundersøkelsene viser at laksesmolten fra Repparfjordelva vandret ut i perioden fra 20. juni til 15. juli sesongen 2010, og at den bruker kort tid i elvemunningen. Laksesmolten er ute av fjorden i løpet av 16 timer i gjennomsnitt. Laksesmolten bruker dermed ikke Repparfjorden som et oppvekstområde. Det er ikke registrert at laksesmolt fra Kvalsundelva vandrer innover Repparfjorden, derimot vandrer en del auresmolt fra Kvalsundelva innover til Repparfjorden i august måned, og bruker fjorden som oppvekstområde. For aure og røye som ble merket i Repparfjorden 20. og 21. juli så viser disse et vandringsmønster gjennomgående preget av lange og til dels permanent opphold i indre deler av fjorden. En god del av individene ble sporadisk registrert i ytre deler av fjorden, men da i kortere tidsrom. Majoriteten av aure og røye bruker Repparfjorden som oppvekstområde i hele den marine fasen av sin livssyklus. 57

58 Av individer av aure og røye merket med dybdesensorer, viste all fisk hovedsakelig opphold på dybder < 2 meter. Sporadiske dykk til dypere vannmasser ble registrert hos majoriteten av fiskene, men kun som enkeltregistreringer. Resultatene tyder derfor på at aure og røyepopulasjonene i Repparfjorden i all hovedsak benytter de øverste 2 meter av vannsøylen som sitt marine habitat på ettersommeren. Utover sesongen vandret de fleste fiskene opp i elvene, der den siste auren ble registrert 20.september i sjø, mens merket røye fortsatt var i sjøen ved opptak av lyttebøyer 15. oktober. Utvidede undersøkelser av 10 aurer fanget i Repparfjorden med hensyn til fiskens aldersfordeling, kvalitet, kjønn-/stadium og næringsvalg viser at fisken var i godt hold, med gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,09, noe som indikerer god næringstilgang og gode vekstvilkår. Fiskens næringsvalg var hovedsakelig fiskeyngel i størrelse 4-6 cm av marint opphav. 5.4 Grunnlagsundersøkelser - ferskvannsforekomster Grunnlagsundersøkelsene Orienterende undersøkelser i forbindelse med mulig ny gruvedrift og oppredning i Kvalsund kommune er utført av Norsk institutt for vannforsking (NIVA). Forfattere: Karl Jan Aanes, Morten Bergan og Eigil Iversen. Sammendrag av undersøkelsene Rapporten fra NIVA sammenstiller data fra orienterende undersøkelser høsten 2010 hvor hensikten har vært å hente inn grunnlagsinformasjon om vannkvaliteten i nedbørfelt som drenerer ned mot Repparfjorden. Resultatene beskriver fysisk-kjemiske og biologiske forhold i vassdragsavsnittet som en antar kan bli berørt av ny gruvevirksomhet og oppredning samt avrenning fra et eventuelt nytt landdeponi for avgang. Dataene beskriver vannkvalitet og resipientforhold på det tidspunktet prøvene ble hentet inn. Et eventuelt landdeponi vil først og fremst kunne berøre vannkvaliteten i Dypelva og Geresjohka, samt et mindre bekkefar fra høydedraget Aresbakti. Fysisk-kjemiske undersøkelser Den fysisk-kjemiske vannkvaliteten i Dypelva er forskjellig fra Geresjohka ved at den har høyere bufferkapasitet, ph-verdi, og kalsium-innhold. Kobbernivået i Geresjohka er også noe høyere enn i Dypelva. Nivåene indikerer at berggrunnen avgir noe kobber. I den ionefattige vannkvaliteten en har i Geresjohka vil de biologiske forholdene være mer følsomme som følge av eventuelle endringer i tungmetallnivå enn i Dypelva. Bekken fra høydedraget Aresbakti inneholdt også en del kobber. Dette har sammenheng med tilførsler av gruvevann fra de gamle dagbruddene og tippene rundt. Disse drenerer via sjakter ned til transport-stollen som så drenerer mot bekken. Finnmark Gjenvinning AS har en utslippstillatelse til dette vassdraget og har siden 2008 jevnlig overvåket vannkvaliteten i dette avløpsvannet før det renner ut i Aresbakti. Resultater fra denne overvåkingen viser at dette drensvannet har en midlere kobber konsentrasjon for perioden sept til sept på 470 µg Cu/l (basert på 9 prøvetakinger). Dataene som ble hentet inn fra vannprøver tatt av NIVA høsten 2010 tyder på at avrenningen av kobber fra området er beskjeden og det kan se ut som om bekken fra Aresbakti er største kilde. 58

59 Biologiske undersøkelser De biologiske undersøkelsene ga ingen funn av rødlistede eller sjeldne taxa i bunndyrsmaterialet fra undersøkelsestidspunktet. På bakgrunn av innsamlingen indikerer resultatene fra alle de undersøkte vassdragene at miljøtilstanden per i dag er tilfredsstillende og lite avvikende fra en forventet naturtilstand. Bunndyrsfaunaen har en økologisk tilstand som klassifiseres som god (eller bedre - nær naturtilstanden) i alle de undersøkte vassdragene, noe som indikerer minimal eller ingen generell, antropogen påvirkning. Resultatene viser at vassdragene har et tilfredsstillende, men moderat mangfold av viktige dyregrupper. De fleste forventede følsomme taxa i bunndyrsfaunaen ble registrert i materialet. Forsuringsfølsomme og tungmetallsensitive grupper som døgnfluer, og da spesielt arter i familien Baetidae, ble registrert med tilfredsstillende antall, noe som indikerer ingen påvirkning av overnevnte faktorer per i dag. Bunndyrssamfunn vil påvirkes og reduseres når det utsettes for ekstreme flomsituasjoner både i mangfold og i antall. Bunndyr har imidlertid en større evne til å gjenetablere samfunn raskere etter ekstreme episoder med flom sammenlignet med fisk. Dette skjer bl.a. fordi bunndyr forekommer med høyt mangfold og i stort antall i vassdrag med liten påvirkning, og en rekolonisering skjer i stor grad fra ovenforliggende, mindre flomutsatte vassdragsavsnitt. Dette fører til at bunndyrssamfunn kommer hurtigere tilbake på flomutsatte strekninger etter slike naturlige episoder sammenlignet med fisk, som gjerne kan trenge mange generasjoner (flere år) for å reetablere normale bestander. Påvirkningen fra flommen som var i mai 2010 vil derfor ikke gjøre seg så sterkt gjeldende i materialet fra bunndyrssamfunnene som ble hentet inn ved våre undersøkelser, foretatt i september 4 måneder senere. NIVAs undersøkelser av yngel- og ungfisk i Ytre Ariselv, Geresjohka, Dypelva og Fægfjordelva viser at disse vassdragene i dag har bestander av både laks, ørret og røye. Videre kan vassdragene ha en viktig funksjon for stedegne bestander og som refugium/utvidet oppvekstareal for oppvandrende ungfisk fra nærliggende vassdrag som for eksempel Repparfjordelva. Undersøkelsene viser at fisketettheten er meget lav i alle de undersøkte vassdragene, og mye lavere enn det man kan forvente i slike vassdrag. Årsyngel (0+) ble ikke registrert i det hele tatt i noen av vassdragene. Videre var tettheten av antatte ettåringer (1+) lav. Fisken er inndelt i aldersklasser på bakgrunn av lengdefordelingen, men det ble også tatt otolitter fra et lite utvalg av fiskene som underbygger vår påstand. Helt eller delvis mangel på to årsklasser i slike vassdrag er uvanlig, og årsaken til dette er foreløpig ikke fullstendig kjent. Det er imidlertid grunn for å anta at dette skyldes store flommer i regionen i 2009 og spesielt i Raske, naturlige vannføringsendringer og stor isforekomst i vassdrag med en betydelig fallgradient, kan gi betydelig dødelighet i årsklasser av fisk. De minste årsklassene og rogn som ligger i grusen er spesielt sårbare, fordi grusen graves opp ved skuring av is og omkalfatring av substrat under ekstremflom. Ved befaringen den 15. og 16. september 2010 fikk vi et klart inntrykk av at store is- og vannmengder har vært i bevegelse i vassdragene, ved at elvesubstrat lå oppstuvet og var deponert mange meter fra elvesengen. Som følge av den lave tettheten av laksefisk og den uvanlige årsklassesammensetningen i de undersøkte vassdragene, ble det gjort utvidete kvalitative undersøkelser i Indre Ariselv og Kvalsundelva. Indre Ariselva hadde forekomster og en årsklassesammensetning tilsvarende Ytre Ariselv, i tillegg ble det registrert ørret i dette vassdraget. Ingen årsyngel ble registrert. I Kvalsundelva var forekomsten av årsyngel og ettåringer av laksefisk mye lavere enn forventet for denne typen vassdrag med tilsvarende gode hydro-morforlogiske forutsetninger. Laks i størrelsesgruppen mm (årsyngel) og mm (ettåringer) ble derimot registrert med enkeltindivider, etter å ha avfisket ca. 300 m² i nedre elveavsnitt. De utvidete kvalitative undersøkelsene i nærliggende vassdrag styrker hypotesen vår m at resultatene 59

60 våre fra fiskeundersøkelsene sannsynligvis skyldes kraftig flom, og neppe andre antropogene påvirkninger. Den senere tids flomepisoder er derfor den mest sannsynlige enkeltfaktoren som har redusert bestandene av laksefisk mye i forhold til en antatt førsituasjon i småvassdrag i Repparfjordregionen. Basert på befaring og undersøkelser i vassdragene vurderes alle å ha liten verdi for sportsfiske for allmennheten eller samfunnsøkonomisk betydning som følge av dette. Alle vassdragene plasseres i kategorien 1 eller 2, tilsvarende uegnete eller dårlig egnete vassdrag for sportsfiske. Årsaken til dette er først og fremst den begrensede størrelsen på de undersøkte vassdragene, samt deres hydro-morfologiske forutsetninger for egnethet for sportsfiske. Vassdragene domineres av strykstrekninger med kun et fåtalls dypere kulper. En må allikevel ta høyde for at vassdragene gjennom sin samlede produksjon av anadrom laksefisk, bidrar til sports- og fritidsfisket etter blandede bestander i sjøen. Dette kan ha stor rekreasjonsverdi og betydning for allmennheten og befolkningen i Repparfjorden. Dersom det blir besluttet å starte gruvedrift og bygge et landdeponi for avgang anbefales det å innhente data om vannkjemiske og biologiske forhold også fra andre deler av året. Dette for å ha gode data under forskjellige avrenningssituasjoner før gruvedriften starter for blant annet å kunne utforme et lokaltilpasset overvåkningsprogram for berørte ferskvannsresipienter under driftsperioden. 5.5 Kartgrunnlag Gjennom geovekstprosjektet hadde Statens Kartverk planer om å foreta flyfotograferinger / laserscanninger i deler av fylket sommeren 2010, bl.a. i Repparfjorddalen. I den forbindelse ønsket Nussir ASA laserscanning for deler av planområdet (hovedsakelig oppe på fjellet). Intensjonen var at Statens kartverk skulle utarbeide nytt og forbedret kartgrunnlag for den delen av planområdet som har noe mangelfullt kartgrunnlag. Av forskjellige årsaker (hovedsakelig dårlige værforhold i store deler av landet) fikk valgt firma aldri gjennomført flyfotografering / laserscanning som avtalt. Dette er ikke kritisk for Nussir ASA i og med at kun underjordsdrift konsekvensutredes, og fordi industrielle inngrep gjennomføres i områder med akseptabelt kartgrunnlag. 5.6 Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift Planprogrammet påpeker at dagens avrenningssituasjon i gruveområdet skal kartlegges, inkludert tidligere avgangsdeponi og eventuelle restmasser fra tidligere drift (malm, gråberg). Dette forholdet er nærmere beskrevet i NIVAs grunnlagsundersøkelse Orienterende undersøkelser i forbindelse med mulig ny gruvedrift og oppredning i Kvalsund kommune (Aanes et al.2011), og det henvises til kapittel 5.4 for ytterligere informasjon. 5.7 Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Rapporten Fysiske og kjemiske egenskaper til flotasjonsavgang fra Nussir- og Ulveryggenforekomstene er utarbeidet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for geologi og bergteknikk. Rapporten er en supplert sammenstilling av laboratorieresultater fra SGS Mineral Services, Canada. Forfatter: Rolf Arne Kleiv. 60

61 Sammendrag av rapporten Rapporten beskriver utvalgte fysiske og kjemiske egenskaper for avgangsprøver fra oppredningsforsøk gjort på kobbermalm fra Nussir- og Ulveryggen-forekomstene i Kvalsund kommune. Komposittprøver av malmen har blitt sendt til SGS Mineral Services i Canada som har utført omfattende flotasjonsforsøk i laboratorieskala for å fastlegge flotasjonsbetingelser og for å bestemme utbytte og sammensetning av konsentrater og avgangsprodukter. Inneværende rapport er i hovedsak en fremstilling av forsøk utført og rapportert av SGS Mineral Services, supplert med enkle undersøkelser utført ved NTNU og SINTEF. For utfyllende detaljer med hensyn på forsøksprosedyrer, forsøksresultater og analysemetoder vises det til de bakenforliggende SGS-rapportene (SGS 2011 og Imeson 2011). Inneværende rapport gir en oversikt over massebalanse og utvinning av kobber og svovel for flotasjonsforsøkene som var relevante for framstillingen av de konkrete avgangsprøvene. Deretter presenters avgangsprøvenes partikkelstørrelsesfordeling, kornform og egenvekt, samt kjemisk og mineralogisk sammensetning. Fremtidig avgang fra Nussir- og Ulveryggen-forekomstene kan forventes å ha et kobberinnhold rundt 0,05 %. I tillegg til kvarts og feltspat vil Nussir-avgangen inneholde over 30 % kalsitt, mens avgangen fra Ulveryggen i praksis vil være fri for karbonater. Begge avgangsmaterialene vil ha en gjennomsnittelig spesifikk egenvekt rundt 2,76 g/cm 3 og kornformen vil kunne karakteriseres som kantet til litt rundet. Partikkelstørrelsesfordelingen vil trolig ha en P90 på μm, mens P10 vil ligge rundt 4-6 μm. 5.8 Avgangens sedimenteringsegenskaper Rapporten Delutredning avgangens sedimenteringsegenskaper er utarbeidet av Norsk institutt for vannforsking (NIVA). Forfattere: Eigil Iversen og Birger Bjerkeng. Sammendrag av rapporten Det er gjort sedimenteringsforsøk med avgang fra prøveoppredning av malm fra Nussir/Ulveryggen. Avgangen ble sendt NIVA som fuktig avgang fra SGS Research, Lakefield, Canada. Hensikten med forsøkene var å studere hvilken effekt en oppnår vha det syntetiske flokkuleringsmiddelet Magnafloc 10. Flokkuleringsmiddelet ble tilsatt i en anbefalt dose som tilsvarer 30 mg Magnafloc pr. kg tørr avgang. Det er ikke gjennomført forsøk for å finne optimal dose. Laboratorieforsøkene viste at Magnafloc 10 er et velegnet middel for å bedre sedimenteringsegenskapene til avgangen. Det dannes sterke fnokker som tåler en del belastning og en oppnår en rask effekt etter tilsetningen. Forsøkene viste at en oppnår best effekt med økende tørrstoffinnhold i avgangen, noe som betyr at det er viktig at avgangen fortynnes så lite som mulig på veien ned mot deponeringsområdet. Det ble også gjort er forsøk på å etterligne hva som vil hende i praksis. Det ble utført en flokkulering med et høyt tørrstoffinnhold. Deretter ble suspensjonen flokkulert videre i en mer fortynnet suspensjon før sedimenteringen ble startet. Forsøket viste at det er gunstig å starte en flokkulering i en suspensjon med høyt tørrstoff innhold. Den videre flokkuleringen som skjer etter at avgangen har forlatt avgangsledningen vil derved bli mer effektiv. Flokkuleringen som pågår på utslippsledningen fortsetter mens partiklene sedimenterer mot bunnen. 61

62 Erfaringene fra dette forsøket er grunnlag for konsekvensutredninger tilknyttet deponering av avgangen. 62

63 6 Konsekvenser av tiltaket Hovedformålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i hele planprosessen. Ved å synliggjøre på en god måte hvilke konsekvenser som følger av et tiltak, bistår man til en bredere og mer opplyst debatt, og et bedre beslutningsgrunnlag for de myndigheter som avgjør om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det er særdeles viktig å fokusere på de problemstillinger som er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket og som det virkelig er behov for å utrede nærmere. Konsekvensutredningen består grovt av følgende deler: Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens av omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen (se konsekvensviften nedenfor). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Figur 6-1 Karakteristikker og fargekoder for konsekvens I de fleste delutredninger er Statens vegvesens håndbok 140 fulgt, og metodikken ovenfor er beskrevet utfra denne. For noen utredninger er det av ulike årsaker mindre hensiktsmessig å anvende denne metodikken. Dette framkommer av den enkelte delutredning. 63

64 Konsekvensutredningen skal, sammen med reguleringsplanen, gi myndighetene et best mulig grunnlag for å kunne ta stilling til hvorvidt tiltaket kan tillates, samt evt. vilkår i forbindelse med en tillatelse. Dette kapittelet omfatter et utdrag/sammendrag av alle delutredningene som er en del av konsekvensutredningen. Fullstendige rapporter er vedlagt. Mht. referanser ut over henvisning til rapport og delutredning, henvises det til den enkelte delutredning. Følgende delutredninger er gjennomført iht. vedtatt planprogram (ansvarlig utreder er vist i parentes): Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang (NIVA). Konsekvenser for trafikk, støy og støv (Sweco Norge AS). Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder (Sweco Norge AS). Konsekvenser for reindrift (Norut Alta). Konsekvenser for kulturminner på land ( 9-undersøkelser i regi av Finnmark fylkeskommune og sametinget). Konsekvenser for biologisk mangfold (Sweco Norge AS). Konsekvenser for friluftsliv (Sweco Norge AS). Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang (NIVA/akvaplan-niva). Konsekvenser for marin fisk (Akvaplan-niva). Konsekvenser for anadrom laksefisk (NIVA). Konsekvenser for kulturminner i sjø (Tromsø Museum). Konsekvenser for samfunn (Bedriftskompetanse AS). o Herunder også egen rapport om konsekvenser for sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer (NIKU). Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir (Bergfald Miljørådgivning). o Herunder også et notat fra SINTEF om utnyttelse av avgangsmaterialer fra Nussir/Ulveryggen i Kvalsund. 6.1 Landdeponering av avgangsmasser Delutredningen er utført av Norsk institutt for vannforsking (NIVA) gjennom rapporten Delutredning landdeponi. Forfattere: Eigil Rune Iversen og Karl Jan Aanes Generelt Dersom det velges å deponere flotasjonsavgang på land i et landdeponi, vil dette ha konsekvenser for en rekke forhold. Når en anlegger et slikt deponi, må en godta at deponiet vil ligge der for alltid. Det legger beslag på et areal som ikke lenger vil kunne benyttes av publikum. Siden en også søker å deponere avfallet så nære oppredningsverket som mulig av økonomiske årsaker, kreves det også at deponiet ikke kommer i konflikt med eventuell fremtidig utnyttelse av mineralressursene. Slike vurderinger vil bli utført av andre. Når det gjelder drift på ikke fornybare ressurser, vil en aldri ved oppstarten ha fullstendig oversikt over tidsrommet som driften skal pågå. Utviklingen i prisene på produktet en skal fremstille, samt kostnadene ved å produsere det vil være bestemmende for virksomhetens driftstid i likhet med tilgjengelige økonomisk utnyttbare ressurser. Planleggingen av et deponi tar utgangspunkt i dette. Når en velger deponeringsområde vurderer en også hvordan mulighetene er for utvidelse av deponiet på et senere tidspunkt. Slik vil det også være ved Repparfjord. Landdeponiet planlegges for et visst tidsrom og en anslått avgangsmengde. Det er flere forhold som vil bli vektlagt når et deponi planlegges: 64

65 Deponering av avfallet skal skje på en trygg måte innenfor et område som er bestemt for formålet. Det vil bli stilt krav mht transport av avgangspartikler fra deponiet. Damkonstruksjonen skal være slik at det ikke vil inntreffe dambrudd Deponiet skal også begrense lekkasje av tungmetaller og være slik konstruert at det vil være mulig å gjennomføre tiltak dersom det skulle oppstå uønsket lekkasje av tungmetaller En vil også ha behov for å gjenvinne deponivann og ta dette inn i prosessen En må også vurdere hvordan deponiet kan avsluttes og forlates når den tid kommer Denne utredningen kommer ikke inn på forhold som har med konstruksjonen av deponiet å gjøre og heller ikke estetiske forhold, betydning for publikum, lokal klimapåvirkning, brukerinteresser eller betydning for dyrelivet. I denne utredningen omtales kun forhold som har betydning for vannkvalitet i avrenningsvann og berørte vassdrag. Av disse grunner er Statens Vegvesens håndbok 140 fraveket Vurderinger og konsekvenser Det er gjennomført en vurdering av vannforurensning og mulige effekter på biologiske forhold i berørte vassdrag med en deponeringsløsning der en deponerer flotasjonsavgang på land i gruveområdet. Disse forholdene er bare en liten del av en rekke konsekvensforhold som et landdeponi berører. Bedriften har beregnet at det under normal drift ikke skal være noen utslipp fra deponiet da alt deponivann skal gjenvinnes. Vi tror likevel at det vil inntreffe flomsituasjoner der det vil bli behov for å slippe ut deponivann. Når deponering avsluttes, vil det bli en avrenning fra deponiet. Tester av avgangen hos SGS Research, Lakefield, Canada viser at det er stort overskudd av alkaliske komponenter i avgangen. Av testene kan en konkludere med at avgangen aldri vil utvikle surt sigevann. I slikt sigevann vil som kjent også metallkonsentrasjonene være høye. Utvaskingstestene viser at avgangen avgir lite metaller. Det er derfor forventet at metalltransporten fra deponiet under driftsperioden vil være beskjeden. Metallene, deriblant kobber, vil i hovedsak være bundet til partikler. De vil derfor være lite biologisk tilgjengelige. Forsøkene som er gjort gir ikke grunnlag for å lage en prognose for hvilken tilstand som vil utvikle seg etter at deponering har opphørt. Vi vet at metalltransporten vil bli liten, men det er ikke mulig å kvantifisere den nærmere vha de opplysningene som foreligger. Metalltransporten fra deponiet vil også være avhengig av hvilken deponeringsløsning som velges, en drenerende eller tett dam. Et eventuelt avløp fra deponiet antas å bli ledet mot Dypelva. Deponivannet vil ha en phverdi omkring 9, inneholde avgangspartikler og kjemikalier. Eventuelle effekter av utslippet vil være knyttet til partikkelmengdene som slippes ut. Etter hvert som en får erfaring, vil det være mulig å gjøre korrigerende tiltak på deponiet for eventuelt å begrense partikkeltransporten fra deponiet dersom det skulle vise seg nødvendig. Det anbefales å deponere avgangen i en tett dam slik at all avgang blir liggende under et vannspeil. Dette vil sikre at lekkasjen av metaller blir så liten som mulig også etter at deponiet er nedlagt. I dette tilfelle kan det være tilstrekkelig at avgangen blir liggende i grunnvannspeilet og at overflaten sikres slik at den blir trygg å bevege seg på for folk og dyr. Ut fra de opplysninger som er tilgjengelig er det vanskelig å anslå forurensningsbelastningen både mht sammensetning og mengde. Dypelva vurderes som mer egnet som resipient enn Geresjohka da den har en bedre fysisk-kjemisk vannkvalitet og større vannføring. Effektene 65

66 av et slikt utslipp vil bli merkbart og ha negative effekter på de biologiske forholdene i resipienten. I driftsfasen antar vi at den mest alvorlige effekten vil være koblet til partikkelforurensing. Dette vil redusere både mengdeforhold og variasjonen i bunndyrssamfunnet på den berørte strekningen. Effektene kan bli store og vil påvirke næringsforholdene både for fisken og mye av det dyre- og fuglelivet som er langs vassdraget. En naturlig vannføring i resipienten med regelmessige flommer vil avhjelpe denne situasjonen noe. Undersøkelsene høsten 2010 viste at Dypelvas betydning som gyte- og oppvekstområde for ørret, laks og sjørøye er svært begrenset. Vassdraget har, som følge av sin beskjedne størrelse, liten verdi for sportsfiske og annen allmenn interesse. 6.2 Konsekvenser for trafikk, støy og støv Konsekvenser for trafikk, støy og støv er utredet av Sweco Norge AS gjennom rapporten Konsekvensutredning, gruvedrift i Nussir og Ulveryggen. Delutredning trafikk, støy og støv. Forfattere: Sverre Hestetun (støy), Ola Robøle (trafikk) og Kristin Trehjørningen (støv) Grunnlag Grunnlaget for vurderingene baseres på planprogrammet, opplysninger fra oppdragsgiver samt kart over området. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å anvende Statens vegvesens håndbok 140 i denne delutredningen. Trafikkomfanget er vurdert ved driften av gruven og sammenlignet med dagens situasjon. Det er forutsatt at Rv. 94 oppgraderes til S2 status. Støy til omgivelsene med vekt på støy til bolig og fritidsbebyggelse er vurdert for dagens situasjon samt for en fremtidig situasjon med gruvedrift. Luftkvalitet er vurdert med hensyn til støv ved dagens situasjon, anleggsperiode og driftsperiode Dagens situasjon Trafikk Lagt til grunn for 0-alternativet er dagens trafikk på Rv. 94 og dagens adkomstkryss til industriområdet. Vegvesenet planlegger å oppgradere Rv. 94 til S2 klasse, dvs. blant annet 8,5 meter bred veibane. Skiltet hastighet på stedet er i dag 60 km/t. For Rv. 94 er det en generell fartsgrense på 80 km/t langs brorparten av veien. Dagens adkomst er utflytende - det er ikke et klart definert av og påkjøringssted til riksvegen. På Rv. 94 er det registrert en ÅDT på 1100 ktj/døgn i 2009 med en andel lange kjøretøy (tungtrafikk) på 12 %. Rv. 94 mellom er en strekning på til sammen 51 km. På strekningen har det vært totalt 20 trafikkulykker over 8 år. Fra og med år 2000 til og med år 2007 var det på strekingen 2 ulykker med fatalt utfall, 2 ulykker med alvorlig skade og 16 ulykker med lettere personskader. Dette tilsvarer en ulykkesfrekvens på U f =0,12 for vegstrekningen. Beregning viser at strekningen faller inn under kategorien brukbar standard, det vil si at vegstrekningen ikke er blant den beste 50 % av vegnettet, men heller ikke blant den verste 10 % av vegnettet. Det er ikke registrert ulykker med personskade knyttet til dagens adkomst til planområdet de siste 8 årene. 66

67 Støy Den støymessige konsekvensen for dagens situasjon vil være at dagens drift ved masseuttaket ved Øyen opprettholdes. Rv. 94 går også igjennom området. Det er utarbeidet støysonekart som viser vegtrafikkstøy med forventet fremtidig trafikksituasjon uten gruvedrift, og enkelte fritidsboliger i området Dypelv ligger i gul støysone (lydnivå over grenseverdi). Støv Støvmessige konsekvenser for dagens situasjon er trafikken på Rv. 94 og dagens drift tilknyttet masseuttaket ved Øyen. Med en registrert ÅDT på 1100 vil ingen grenser for støv overskrides. Masseuttaket er lite og vil ikke overskride grenseverdier for støv Vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak Trafikk Uavhengig om Rv 94 oppgraderers til S2 standard eller ikke, vil tiltaket ikke generere trafikkmengder som resulterer i dårlig trafikkavvikling på riksvegen. Det er antatt at trafikkmengdene på Rv 94 vil øke hvis tiltaket realiseres. Øvre anslag for trafikkøkning gir en ÅDT på ca 1350 kjt/døgn. Med hensyn til kapasitet og trafikkavvikling vil ikke tiltaket påvirke dagens trafikksituasjon i nevneverdig grad. Tiltaket gir behov for flere parkeringsplasser De definerte adkomstene til planområdet vil bidra positivt også for eksisterende virksomheter. En oppgradering av adkomster gir bedre trafikksikkerhet i krysset, og det er forventet en bedre trafikksikkerhet som følge av dette. Støy Det er i dag 6 eneboliger og 16 fritidsboliger innenfor planområdet. Fjellområder i nærheten benyttes blant annet til reinbeite. På østsiden av fjorden er det også spredt bolig og fritidsbebyggelse. Opplevd støy fra gruvedriften vil være væravhengig (vindretning og temperaturgradienter i luftlagene). Variasjonen i opplevd lydnivå kan være særlig stor spesielt for boliger på østsiden av fjorden. Hørbarheten til støyen er også avhengig av driftsforhold i anleggs- og driftsperioden samt bakgrunnsstøy i mottakerpunktet. I beregningene som er presentert er det antatt et gjennomsnittlig støynivå og med svak medvind til alle mottakerpunkter. Det er forventet at ÅDT fra RV 94 vil øke fra ca 1100 til 1350 kjøretøy per døgn. Denne økningen er ansett som ikke vesentlig (< 3dB) og vil ikke utløse støyreduserende tiltak. Boliger ved Dypelva ligger i gul støysone for støy fra vegtrafikk uavhengig av gruvedrift. Anleggsperioden Anleggsperioden har antatt varighet på omtrent 1 år, og vil etter hvert gå over i en driftsfase. Grenseverdien for støy er avhengig av anleggsarbeidenes varighet. For Dypelva-alternativet (mht. påhugg) er særlig høye overskridelser i nattperioden beregnet for fritidsboliger ved Dypelva. Beregnede lydnivå ved Dypelva ligger også over eller nær grenseverdien for de andre alternativene (for påhugg) i nattperioden. Beregnede lydnivå i nattperioden kan også overskrides for boliger og / eller fritidsboliger på andre siden av fjorden. Det anbefales at nattarbeider bør begrenses til et minimum eller unngås i anleggsperioden. Det anbefales også at det varsles om sprenginger og perioder med spesielt støyende arbeider. Evt. etablering av et landdeponi vil føre til økt støynivå lokalt i fjellområdet vest for oppredningsverket, men dette vil ikke påvirke støynivået i særlig grad ved bolig- og fritidsbebyggelsen i området. 67

68 Driftsperioden Det er beregnet overskridelser av lydnivå til fritidsboliger for Dypelva-alternativet (mht. påhugg). Dersom dette alternativet velges, anbefales en mer detaljert støyvurdering for å dimensjonere lydfeller og skjerme ventilasjonsvifter ved påhugget. I driftsperioden er det ikke beregnet overskridelser av lydnivå til boliger eller fritidsbebyggelse for de andre alternativene (Øyen 1 og Øyen 2). Likevel vil opplevd lydnivå til boliger og fritidsboliger være hørbart, og kan i enkelte tilfeller oppleves plagsomt. Dette gjelder særlig dersom værforholdene er gunstige for utbredelse av lyd, samtidig som bakgrunnsstøynivåene (støy fra bølger, vind osv.) er lave. Utbygging / drift av landdeponiet vil føre til økt støynivå lokalt i fjellområdet, men det er ventet at dette ikke vil påvirke støynivå ved bolig eller fritidsbebyggelsen i området. Støy i friluftsområder Anbefalt høyeste lydnivå for friluftsområder ved sjø og vassdrag er L paeq dba. Denne grensen overskrides i større deler av planområdet både for anleggsperioden og driftsperioden. Denne grensen må vurderes nærmere for aktuell bruk av områdene da det er ikke utført videre vurdering av dette her. Støv Dagens situasjon med en ÅDT på overskrider ikke de grenseverdier som er gitt i Forurensningsforskriften. En økning i ÅDT hvis tiltaket realiseres vil fortsatt ligge godt under grenseverdiene for utslipp av støv. Anleggsfase Støvnedfall i anleggsfasen vil kunne påvirke ansatte, et forhold som forutsettes tatt opp i HMS-planer for gjennomføring av tiltaket og selve driften. I tillegg vil personer som måtte oppholde seg i nærheten bli påvirket. Det forutsettes at sikkerhetstiltak under etablering av området vil sikre uvedkommende fra sprengnings- og deponiområdet. Transport av gråberg vil akkumulere støv både i form av støving fra trailer samt fra gråberg. Støvingen vil være maksimal når gråberg på- og avlastes fra trailer. Ved deponiet vil støving opptre i tørre perioder. Det bør vurderes om behov for støvbekjemping for deponi og transport under lengre tørre perioder. Avstand fra planlagte deponiarealer for gråberg tilsier at det ikke skal gi noen problemer basert på grenseverdier. Omringende skog rundt deponiene vil også hjelpe til med å samle opp støv i den grad utslippet ikke ligger høyt i forhold til boliger eller veier. Støv vil være mer et spørsmål om ubehag enn helseproblem og det vil være greit at en sikrer avstander og transport/deponiforhold som ikke gir synlig støving. For å redusere opplevelsen av sjenerende støv og tidvis belastning fra tiltaket anbefales følgende tiltak: Vurdere behovet for lukking av kjøretøy, slik at støving under trafikk holdes på et akseptabelt nivå Innføre vaskerutiner for tunge kjøretøy på tørre dager, slik at tørt støv bindes og ikke virvles opp og spres langs veien Støv fra returluften i gruva vil ikke være i konflikt ut over ganske korte avstander fra selve kilden. Det vil si at det over ca. 25 meter fra kilden ikke vil være i konflikt med de grenser som er vanlige å bruke (NILUs anbefalinger) for nedfall i gram per kvadratmeter. 68

69 Driftsfase Det vil ikke være behov for tiltak for å sikre luftkvalitet i området, målt som gjennomsnittverdier over en time eller lenger. Generelt vil luftkvalitet langs Rv. 94 trolig ligge under grensene for påvirkning av helseeffekter. I henhold til NILUs anbefalinger for disse vurderte forhold, vil ingen grenseverdier overskrides mer enn 25 meter fra kilden. 6.3 Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) er utredet av Sweco Norge AS. Delutredningen er del av rapporten Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir, Kvalsund kommune, Finnmark. Konsekvenser for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann. Forfattere: Gunn Frilund (friluftsliv og biologisk mangfold) og Trond Simensen (landskap) Influensområde Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for Nussir ASAs virksomhet, med tilhørende infrastruktur i form av veier, utskipingsanlegg og deponier. Undersøkelsesområdet omfatter i tillegg det området hvor det forventes at opplevelsen av landskapet vil bli påvirket av tiltakets synlighet i vesentlig grad. Undersøkelsesområdet er avgrenset til å omfatte områder som ligger nærmere enn ti kilometer unna de fysiske inngrepenes ytre grenser og hvor inngrepene vil være synlige. På lengre avstander enn ti kilometer kan deler av virksomheten være synlig, men det vil trolig i liten grad påvirke opplevelsen av landskapet. Alle konsekvensene for tema vurderes opp mot alternativ 0, som representerer den forventede utviklingen i utredningsområdet uten gjennomføring av tiltaket. I dette området er 0-alternativet usikkert, siden Statnett er i søknadsfasen med en høyspentledning gjennom planområdet. Etter samtaler bl. a. med Miljøverndepartementet, er det bestemt at en realisering av denne høyspentledningen skal omtales som et eget 0-alternativ, alt. 0b. Det er derfor valgt å sammenlikne utbyggingens alternativer med dagens situasjon (alt. 0a) og kort omtale sammenlikning med alt. 0b i et eget delkapittel. Tre alternativer er utredet. Det er håndtering av avgangsmasse fra gruvedriften som er ulikt i de forskjellige alternativene. Alternativ 1 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjø. Alternativ 2 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i vannfylt gruvedeponi / dam i lia over Øyen (gamle Folldal Verk). Alternativ 3 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i to vannfylte gruvedeponi / dammer i Arisdalen (berører både indre og ytre Aresjohka). Influensområdene er delt inn i tre delområder, som deretter er verdivurdert: Delområde 1: Dypelva, industriområdet og deltaet. Delområde 2: Lia over industriområdet. Delområde 3: Ved Aresjohka Verdivurdering av landskapsområdene Landskapet i utredningsområdet er delt inn i fire områder som er beskrevet og verdivurdert. For det meste har landskapet opplevelseskvaliteter som er vanlig forekommende i regionen. Landskapsverdier er oppsummert i tabellen nedenfor. 69

70 Delområde Ytre Repparfjorden Indre Repparfjorden Repparfjordelva Skaidi Guoirratrássa Verdi Middels (B1) Middels (B2) Middels (B1) Middels (B1) Tabell 6-1 Verdivurdering av landskapsområdene Konsekvenser for landskap Konsekvenser i anleggsperioden For fagtema landskap vil konsekvenser i anleggsfasen vanskelig kunne skilles fra konsekvenser i driftsfasen. I rapporten for øvrig er det vurdert konsekvenser av anleggene og inngrepene når de er på sitt mest omfattende. Dette vil være langt ut i driftsperioden. Det må derfor forventes at landskapsvirkningene i den første delen av anleggsperioden er moderate, sammenlignet med driftsperioden. Det er imidlertid ikke satt noen konsekvensgrad for anleggsperioden for noen av de tre alternativene. 70

71 Konsekvenser i driftsfasen mot alternativ 0a uten høyspentmaster Oppsummering og rangering konsekvenser i driftsfasen Alternativ 1: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Ingen Ubetydelig Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels negativ Middels negativ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Liten negativ Liten negativ Guoirratrássa Middels (B1) Liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Liten (til middels) negativ - Tabell 6-2 Konsekvenser for landskap i driftsfasen alternativ 1 (Sjødeponi) Figur 6-2 Visualisering av anleggene ved Øyen/Folldal ved realisering av alternativ 1 (sjødeponi). Fortykker (betongsilo med diameter ca 60 m), transportbånd og gråbergdeponier vil være de landskapsinngrepene som i størst grad vil prege opplevelsen av landskapet. 71

72 Alternativ 2: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels negativ Middels negativ Indre Repparfjorden Middels (B2) Stor negativ Stor til middels negativ / Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels til stort negativ Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Stor til middels negativ - - -/- - Tabell 6-3 Konsekvenser for landskap i driftsfasen alternativ 2 (landdeponi Øyen) Figur 6-3 Visualisering av alternativ 2 sett fra hytteområde nordvest for Skaidi. 72

73 Alternativ 3: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels negativ Middels negativ Indre Repparfjorden Middels (B2) Stor negativ Stor til middels negativ - - -/ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels til stor negativ Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Stor til middels negativ - - -/- - Tabell 6-4 Konsekvenser for landskap i driftsfasen alternativ 3 (landdeponi Arisdalen) Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b med høyspentmaster Verdi av området med høyspentmaster I følge konsekvensutredningen for 420 kv kraftledning gjennomområdet, vil den planlagte kraftledningen ha stor/middels negativ konsekvens for landskap på strekningen Skaidi- Akkarfjorddalen. Kraftledningen føre til at enkelte områder ender verdi fra B1 til B2. Dette betyr at alle disse områdene fortsatt vil ha middels verdi. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Alternativ 1: Delområde Opprinnelig verdi Verdi med 420 kv kraftledning Påvirkning Konsekvens Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Ingen Ubetydelig Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Liten negativ Liten negativ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Liten negativ Liten negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Liten negativ Liten negativ Samlet vurdering Tabell 6-5 Verdi og konsekvenser for landskap opp mot alternativ 0 for alternativ 1 (sjødeponi) Liten negativ - 73

74 Alternativ 2: Delområde Opprinnelig verdi Verdi med 420 kraftledning Påvirkning Konsekvens Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Middels Middels negative Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Stor negativ Middels til stor negativ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Middels til liten negativ Samlet vurdering /- - - Middels negativ - - Liten negativ - Middels til stor negativ Tabell 6-6 Verdi og konsekvenser for landskap opp mot alternativ 0 for alternativ 2 (landdeponi Øyen) Alternativ 3: - -/- - - Delområde Opprinnelig verdi Verdi med 420 kraftledning Påvirkning Konsekvens Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Middels Middels negativ Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Stor negativ Middels til stor negativ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Middels til liten negativ Samlet vurdering /- - - Middels negativ - - Liten negativ - Middels til stor negativ - - /- - - Tabell 6-7 Verdi og konsekvenser for landskap opp mot alternativ 0 for alternativ 3 (landdeponi Arisdalen) 74

75 6.3.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Dagens situasjon - INON Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra såkalte tyngre tekniske inngrep. Kvalsund kommune har to større sammenhengende villmarkspregede områder. Det ene ligger i området mellom fjordene i vest og Repparfjorddalen / Sennalandet i øst. Det andre ligger på fjellplatået nord for Repparfjorden. De inngrepsfrie områdene i Kvalsund er av relativt beskjeden størrelse sammenlignet med villmarksområder lenger sør og øst i Finnmark. Prosjektområdet ved Repparfjorden og dalføret langs Repparfjordelva, ligger i områder som allerede er preget av tyngre tekniske inngrep. Konsekvenser for INON Konsekvenser i driftsfasen mot alternativ 0a (uten høyspentmaster) Reduksjon i inngrepsfritt areal Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Bortfall INON sone 2 0,8 km 2 2,1 km 2 4,1 km 2 Endring fra INON sone 1 til INON sone 2 0,8 km 2 1,4 km 2 5,0 km 2 Endring fra villmark til INON sone 1 0,1 km 2 0,6 km 2 2,3 km 2 Tabell 6-8 Konsekvenser for INON vurdert mot alternativ 0 uten høyspentmaster Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b med høyspentmaster Den planlagte 420 kv kraftledningen gjennom utredningsområdet vil gå i parallellføring med den eksisterende kraftledningen på sørsiden av Repparfjorden. Den eksisterende kraftledningen er i dag det tekniske inngrepet som gir utslag for avgrensning av inngrepsfrie områder sør for Repparfjorden. Dersom den planlagte 420 kv-kraftledningen bygges, vil arealet som er berørt av tyngre tekniske inngrep økes med en bredde på inntil 100 meter langs hele den eksisterende kraftledningstraséen. Avstandssonene for INON sone 1, 2 og villmarksområder vil tilsvarende forskyves med inntil 100 meter. Konsekvensene vil bli omtrent identiske som for alternativ 0a. 6.4 Konsekvenser for reindrift Konsekvensene for reindriften i reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fálá er utredet av Norut Alta gjennom rapporten Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá. Forfattere: Christian Nellemann og Ingunn Ims Vistnes Grunnlag Reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fálá ligger i Finnmark og flytter reinen fra vinterbeitene i indre Finnmark ved Anarjohka nasjonalpark over Finnmarksvidda forbi Jiesjavre og ut til kysten. Distriktene flytter mer enn 9000 rein ut til sine kalvings- og sommerområder. Undersøkelsen er basert på litteraturstudier, feltbefaringer, samt intervjuer med representanter for ulike siidaer og distrikt, samt av utbygger i fellesmøter, og gjennom muntlig og skriftlig utveksling. 75

76 6.4.2 Konsekvenser Distrikt 22 Fiettar ankommer kalvings- og sommerbeiter i flere flokker, der kalving skjer over store deler av området, men konsentrert i noen grove hovedområder: Området på sørøstsiden av Repparfjorddalen (rundt 2000 rein) og mot nord fra Laššesvárri mot Ásavággi (rundt 2300 rein); området rundt Borsejávri - Mihkkalašgoahtesajjávri (ca. 600 rein); og området på nordsiden av Ramsojávrrit og i hele Ásavággi og nord, dvs. mot hovedområdet for utbygging (rundt 4000 rein). En del rein kalver også langs Fiettarjohka og spesielt Ásavággi som er et viktig beiteområde, og mot Jalgesvarri i mai. Antall rein her representerer siidaer eller deler av slike utelukkende for å vise en grovfordeling, da reinen sprer seg over hele området. Områdene rundt Ásavággi er spesielt viktige for alle siidaer. Området brukes også som sommerbeite og tidlig høstbeite. Områdefordelingen er bestemt av Siida-tilhørighet, en rettighet generelt fastslått av Norges Høyesterett. Det gjøres oppmerksom at reinen bruker og ferdes på tvers av disse områder etter tid, beite, insekt, vind og vær samt sosial dynamikk. Reinbeitedistrikt 20 Fálá flytter reinen igjennom området sør for foreslått utbygging igjennom dalføret forbi Vuolit og Gárdejávri - Rámsojávrrit-Gorsajávri og inn i indre Ásavággi og over til vår-sommer svømmegjerdet ved Beritsjorda for svømming over fjorden til Kvaløy. Områdene i Ásavággi, rundt Nussir og i hele den nordlige delen er også viktige tidlige høstbeiter og parringsland for 20 Fálá, som må holde reinen igjen når de andre trekker gjennom trekkleien i området foreslått for utbygging. Den foreslåtte utbygging omfatter ulike alternativer for lokalisering av påslag til gruven, landog sjødeponi, vei, verk, luftesjakter, trafikk, støv og støy, krafttilføring. Det er også anført mulig behov for oppdemming av vann i kalvingsområdet i Ásavággi for vannforsyning. Hovedenergiforsyningen skal komme fra en 132 kv linje. Det er helt klart at utbyggingen og drift vil medføre betydelig aktivitet i og inntil trekklei og kalvings-, sommer og parringsland for flere siidaer. Den vil også medføre en rekke større og mindre inngrep over tid, herunder i Ásavággi - Nussirområdet. De viktigste konsekvenser av den foreslåtte utbygging kan oppsummeres i henhold til: a) unnvikelse av rein til inngrep og tap av beite-, kalvingsområder og parringsland. b) Tap eller redusert bruk av trekklei. c) Domino-effekter på andre siidaer som følge av forskyvninger i reinens arealbruk og hyppigere blanding med andre reinflokker og områder herunder merarbeid. d) Inngrep i tradisjonell samisk historisk bruk av områdene. a) Unnvikelse av rein til inngrep og tap av beiteland: Det er gjennomført mye forskning både nasjonalt og internasjonalt på rein og caribou. Det er også publisert studier internasjonalt på effekten av inngrep direkte i det pågjeldende område i henhold til hytter og kraftlinjer i kalvingsområdet i Repparfjorddalen. Det er videre konkrete erfaringer fra tidligere med tap av kalvingsområder og deler av trekkleien da det var drift av Folldall verk rundt ca Her mistet flere siidaer mistet sine kalvingsområder, slik at kalving ble foretatt langt inne på vidda i beitene tilhørende et annet distrikt som en midlertidig nødløsning. Det er følgelig allerede en del negative erfaringer med effekten av gruvedrift, så vel som inngrep. Det er derfor et solid grunnlag for å vurdere mulige konsekvenser. En gruvedrift kan videre forsterke effekten av eksisterende inngrep og planlagt 420 kv kraftlinje og medføre unnvikelse langt inn i Ásavággi både under kalving, sommerbeite og på høsten. Dette vil i praksis kunne medføre tap av deler eller hele kalvingsområder for flere siidaer. 76

77 b) Tap eller redusert bruk av trekklei: Utbyggingen kan medføre delvis eller fullstendig tap av hovedtrekket delvis vår og for høsttrekk for begge reinbeitedistrikt, rundt 4-5 siidaer og minst rein på høsten, både for land- og sjødeponialternativet. Dette utgjør ca. 34 % av all rein i Østre Kautokeino sone eller ca. 10 % av reintallet i Vest-Finnmark. Et tap av distriktenes mulighet til å forflytte seg mellom sommerbeiteområdene og vinterbeiteområdene er således et meget betydelig inngrep i samisk reindrift i hele regionen. c) Domino-effekter på andre siidaer som følge av forskyvninger i reinens arealbruk og hyppigere blanding med andre reinflokker og områder herunder merarbeid Utbyggingen og forstyrrelsen kan skape forskyvninger i reinens arealbruk og økt sammenblanding av flokker og press på resterende områder, også for de siidaer som har reinen lengre unna. Denne effekt er allerede kjent fra de tidligere utbygginger, herunder med delvis tap av kalvingsområder rundt Repparfjorddalen, så vel som stort press i sommerlandet til distrikt 20. Ásavággi og trekkleien ved Gumpenjunni har fått økt betydning de siste titalls årene etter hvert som presset har økt på alle siidaer og representerer et svært viktig gjenværende kalvings- og beiteområde. Dette er spesielt også et problem på høsten, der ulike siidaer må holde igjen reinen i og rundt Ásavággi og Nussir for å unngå sammenblanding. Det er svært problematisk å drive reinen sørover her pga. terrenget. Trekkleien igjennom og over Gumpenjunni er derfor svært viktig. d) Inngrep i tradisjonell historisk bruk av områdene. I henhold til intervjuer har reindriften gitt klart uttrykk for at både muting/leting, så vel gruvedrift er uønsket i deres tradisjonelle områder. De ønsker ikke inngrep spesielt i trekklei eller oppover Ásavággi, og de ønsker ikke koppergruver i deres områder av hensyn til reindriften. Sommerlandet, herunder kalvingsområder, sommerbeite og høst- og parringsland har svært gammel historisk bruk. Det er minst 3 gamle Sieidi historiske ofringsplasser til hellige fjellområder rundt i sommerlandet, de fleste i tilknytning til kalvingsområdene, herunder i det hovedkalvingsområde som kan blir påvirket av mulig utbygging, luftsjakter og oppdemming. Sieidi forekommer nesten alltid i tilknytning til et historisk hellig og viktig område, helligfjell eller områder av helt spesiell religiøs betydning. Tradisjonelt ofret man fisk, rein, produkter fra slike, eller små objekter og mynter- šiella. Tradisjonelt ble det ansett som en meget alvorlig synd å forstyrre eller ødelegge slike plasser, og kunne straffes hardt. Det er viktig å være klar over at slike områder fortsatt innehar dyp kulturell respekt mange plasser i reindriften i dag. Hellige områder viste man ofte respekt gjennom ikke å nevne navnet på fjellet, noen som fortsatt respekteres av noen reindriftsutøvere i Finnmark (se f.eks. eller fra hhv. Varanger Museum og Sametinget). Retten til slike plasser uansett om det har historisk eller nåtidsverdi er fastslått av ILO-konvensjonen Avbøtende tiltak og anbefalinger: Reindriften har tydelig markert motstand mot den foreslåtte gruvedrift på deres beite- og kalvingsområder. Distriktet stanset i 2008 muting i tingsretten. Det har i etterkant vært en forbedret dialog. Vi har her anført mulige avbøtende tiltak. Dette er utfordrende fordi gruvevirksomheten skal ligge på eller ved så stor en trekklei og fordi alle alternativer berører reindriften betydelig. Dersom det skal gis konsesjon til koppergruver er det helt avgjørende at det er på betingelse av at følgende avbøtende tiltak i sin helhet implementeres: 77

78 1. Restaurering av tidligere ødelagt område med revegetering på Gumpenjunni 2. Fjerning av eksisterende vei til Gumpenjunni over skogsgrensen og restaurering av vegetasjon 3. At alle påhugg uten unntak legges under 100 moh og tett på verket. 4. At det ikke foretas noen inngrep, med unntak av luftehull, over 100 moh inkl. av vann og kraftforsyning. 5. At det ikke foretas inngrep på vann i kalvingsområdet i Ásavággi. 6. At området i sin helhet, ved eventuell nedleggelse skal revegeteres, restaureres og tilbakeføres til reindriften, og av det settes av midler på egen sperret konto til dette formål. Erfaringsmessig kan verken utbygger eller kommune gi slike garantier på en måte som rettslig sikrer områdene for reindriften. Den eneste måten her er i så fall formelt vern av kalvingsområdene med mer innenfor, noe som i så fall måtte utredes separat eller igjennom en egen bindende avtale. Utbygger har anført at det vil være vanskelig å fjerne veien pga. av andre brukere. Samtidig har det igjennom høringsprosessen kommet ganske klart fram at reindriften i begge distrikt, så vel som for alle siidaer, er svært hardt presset av ulike utbygginger, noe som har medført økende grad av press på beiter som følge av unnvikelse og tap av beiteområder. Dette er også dokumentert vitenskapelig for deler av distriktet. Dette betyr at utbyggingen derfor vil kunne få svært store konsekvenser for reindriften i begge distrikt, men sterkest for distrikt 22 Fiettar, men også betydelige konsekvenser for distrikt 20 Fálá. Områdene rundt Gumpenjunni til og med Ásavággi og langs med dalen og fjorden har svært høy verdi for reindriften, og en utbygging vil ha det som må karakteriseres som svært store negative konsekvenser. Eksisterende forslag uten disse avbøtende tiltak vil bety sentrale inngrep eller brudd på en av Norges aller lengste trekkleier, betydelig tap av deler av kalvingsområde, sommerbeite, høstog parringsland, samt fysiske inngrep i et område av tradisjonell historisk hellig verdi. Dersom ikke de avbøtende tiltak realiseres i sin helhet, vil den foreslåtte utbygging ha et så stort omfang at den etter all sannsynlighet vil kunne medføre en reduksjon i antall driftsenheter i distriktet. Det vil også være relevant å vurdere tiltaket i henhold til ILOkonvensjonen C169 av 1989 (iverksatt 5/9-1991), spesielt artikkel 5 og 7, men også 14, noe som tilsier varsomhet i den videre planlegging og vurdering. 6.5 Kulturminner på land Finnmark fylkeskommune ved Areal- og Kulturvernavdelinga har utført kulturhistoriske registreringer jfr. Kulturminnelovens 9 innenfor planområdet. Registreringene er vurdert gjennom Rapport fra kulturhistorisk registrering Gnr. 7/1 m.fl. Nussir (Gumpenjunni)/Ulveryggen, Repparfjorden Kvalsund kommune Nussir AS Reguleringsplan/ Gruvedrift, Saksnr.07/ Forfatter: Evelyn Johnsen. Gjennom dialog med Finnmark fylkeskommune v/ areal- og kulturvernavdelingen er det avklart at det ikke er behov for undersøkelser eller dokumentasjon ut over det som allerede er undersøkt. Nussir ASAs endelige planer vil bli vurdert i forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning. 78

79 6.5.1 Oppsummering fra kulturhistoriske registreringer Areal- og kulturvernavdelinga har utført kulturhistoriske registreringer jfr. Kulturminnelovens 9 innenfor planområdet for Nussir i Kvalsund kommune. Undersøkelsesplikten ansees som opprettholdt. Sametinget har tidligere registrert en fellesgammetuft ved Goradak med ID Det ble under første registrering funnet et automatisk freda kulturminne, ID fangstgrop. Denne ble ved kontrollbefaring av Sametinget avskrevet som naturdannelse. Den er derfor ikke et kulturminne, og ID kan derfor ses bort fra. Videre ble aktivitetsområde fra steinalder som ble registrert av NIKU i 2009 avgrenset etter terrenget og lagt inn i Askeladden med ID Aktivitetsområdet ligger ikke innenfor områdene for deponi eller uttak og vil ikke bli berørt av denne aktiviteten, men ligger ved Asajavri som ligger innenfor planområdet. Aktivitetsområdet er skadet av kjørespor som går over hele lokaliteten og et lite sesongavhengig tjern påvirker lokaliteten ved at det endrer størrelse etter årstidene og dermed oversvømmer deler av lokaliteten. Det ble ikke registrert noen kulturminner innenfor uttakssonen. Det ble under befaringen samarbeidet med Sametinget og deres registreringer er tatt med i oversiktskart, se figur 6-4. Sametinget registrerte to automatisk freda kulturminner innenfor deponiområdet og et like utenfor. De registrerte også et automatisk freda kulturminne like utenfor uttaksområdet Innspill/uttalelse fra Sametinget etter befaring Sametinget kom med egen uttalelse datert Uttalelsen oppsummerer befaringen samt den kulturminnefaglige rapporten til NIKU (Myrvoll 2009). De uttaler bl.a. følgende: I forbindelse med kulturminneforvaltningens undersøkelser i henhold til lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 9 ble de fleste av de omtalte lokalitetene i rapporten kontrollert. Noen av lokalitetene ble vurdert som automatisk fredete, mens andre ble vurdert å være spor fra nyere tid. Dette medfører en endret vernestatusvurdering for flere av kulturmiljøene i forhold til den vernestatusvurdering som ble gjort i den kulturminnefaglige rapporten. Det er imidlertid klart at så lenge konsekvensutredninger gjøres før eller under perioden for 9 undersøkelser, så vil helhetsbildet kunne endre seg en hel del i etterkant. Dette er en kjent problemstilling i forhold til utredning av temaer rundt kulturminner og kulturmiljø. Denne kulturminnefaglige rapporten ble gjort i forhold til den eksisterende kunnskapen før 9 undersøkelsen, og må sies å være grundig ut fra det ståstedet. Oppsummering Under sommeren/høsten 2010 gjennomførte Sametinget en kulturminneundersøkelse av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Oppsummert er det 21 kulturminnelokaliteter med til sammen 30 enkeltminner som ligger i, eller i nær tilknytning til planområdet. Av disse er det 17 enkeltminner som vurderes som automatisk fredete, jf. kulturminneloven 4 andre ledd. I det foreliggende planforslaget ser det ut til at det er konflikt mellom et av de to områdene med sannsynlige inngrep og tre av kulturminnelokalitetene, nemlig ID og samt ID nr 2. Muligens gjelder dette også kjøttgjemmet med ID , som ligger nært det planlagte landdeponiet og samtidig eksponert med tanke på tilfartsveien. Dersom arealdisponeringen opprettholdes anbefaler vi at det søkes om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser for disse lokalitetene. 79

80 De øvrige 11 lokalitetene med automatisk fredete samiske kulturminner er båndlagt etter kulturminneloven 4 annet ledd, og vi ber om at disse reguleres inn i planen som hensynssoner med tilhørende bestemmelser, jf. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Når det gjelder oppfyllelse av undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 kan vi per i dag si at den er oppfylt for det planlagte landdeponiet. Når det gjelder resterende deler av planen vil vi ta stilling til dette når en mer detaljert reguleringsplan foreligger. Figur 6-4 Registrerte kulturminner i forhold til varslet planområde 6.6 Konsekvenser for biologisk mangfold på land og i ferskvann Konsekvenser for biologisk mangfold er utredet av Sweco Norge AS. Delutredningen er del av rapporten Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir, Kvalsund kommune, Finnmark. Konsekvenser for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann. Forfattere: Gunn Frilund (friluftsliv og biologisk mangfold) og Trond Simensen (landskap). Alle konsekvensene for tema vurderes opp mot alternativ 0, som representerer den forventede utviklingen i utredningsområdet uten gjennomføring av tiltaket. I dette området er 0-alternativet usikkert, siden Statnett er i søknadsfasen med en høyspentledning gjennom planområdet. Etter samtaler bl. a. med Miljøverndepartementet, er det bestemt at en realisering av denne høyspentledningen skal omtales som et eget 0-alternativ, alt. 0b. Det er derfor valgt å sammenlikne utbyggingens alternativer med dagens situasjon (alt. 0a) og kort omtale sammenlikning med alt. 0b i et eget delkapittel. Tre alternativer er utredet. Det er håndtering av avgangsmasse fra gruvedriften som er ulikt i de forskjellige alternativene. Alternativ 1 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjø. 80

81 Alternativ 2 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i vannfylt gruvedeponi / dam i lia over Øyen (gamle Folldal Verk). Alternativ 3 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i to vannfylte gruvedeponi / dammer i Arisdalen (berører både indre og ytre Aresjohka). Influensområdene er delt inn i tre delområder, som deretter er verdivurdert: Delområde 1: Dypelva, industriområdet og deltaet. Delområde 2: Lia over industriområdet. Delområde 3: Ved Aresjohka. I utredningsprosessen har det kommet sterke signaler om at landdeponiene neppe vil kunne realiseres på bakgrunn av store konflikter med spesielt reindriftsnæringen og økonomiske hensyn. Av hensyn til framdrift har det derfor blitt besluttet at man avventer en eventuell befaring av fugleområder i områdene for landdeponi. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med realisering av dette, anbefales det at det gjennomføres en slik fuglekartlegging før endelig beslutning tas Verdivurdering av biologisk mangfold på land Delområde 1 Deltaområdet ved Repparfjordelva er et viktig (B) brakkvannsdelta (prioritert naturtype). Det er ikke funnet rødlistet flora i delområde 1. Oter (sårbar) observeres i dalen, spesielt rundt Ásajávri. Den benytter også steinurene ved Folldal. Gaupe (sårbar) trekker over dalen mellom Neverfjord og Folldal, samt i skogbeltet. Ved vannmagasinet finnes en lokalt viktig biotop for spurvefugl. Delområde 1 har middels verdi. Delområde 2 Det ble ikke funnet rødlistet flora i delområde 2. Jerv (sterkt truet) og gaupe (sårbar) benytter disse områdene som leveområder. Jaktfalk (nær truet) og snøugle (sterkt truet) er sett i området. Førstnevnte kan hekke i tilknytning til Ulveryggen, men mest sannsynlig benyttes mer egnede lokaliteter lenger sørvest. Observerte snøugler er trolig unge, streifende individer, siden det ikke er avdekket funksjonsområder for arten i influensområdet. Mer vanlige rovfugler som fjellvåk og spesielt tårnfalk og dvergfalk, kan hekke i delområdet. Delområde 2 har liten verdi. Delområde 3 Rikt våtsnøleie er en sårbar vegetasjonstype som finnes flere steder i delområdet. Denne inngår i en større naturtypelokalitet; kalkrike områder i fjellet, verdsatt til viktig (B). Den nær truete arten grannsildre ble funnet flere steder. I delområdet finnes minst én rødlistet art, en sårbar vegetasjonstype og en viktig prioritert naturtype (kalkrike områder i fjellet). I tillegg er det gode forhold for hekking av flere rovfuglarter i dette området, deriblant jaktfalk (nær truet). Delområde 3 vurderes å ha middels verdi Konsekvenser for biologisk mangfold på land Konsekvenser i anleggsperioden Trafikkstøy og annen støy i tiden med etablering av påhugg vil i første rekke påvirke vilt i delområde 1. Her finnes det både gaupe (VU- sårbar), oter (VU- sårbar) og elg, som dermed vil få endret områdebruk i denne tiden. Støyende aktiviteter vil også bre seg mot deltaområdet, og vil i perioder kunne forstyrre fugl her. 81

82 Det forventes samlet middels negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor middels negativ (--). Konsekvenser i driftsperioden Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ 2- Lia over industriområdet Liten Liten negativ Liten negativ til ubetydelig 3 - Ved Aresjohka Middels Ingen negativ Ubetydelig - - -/0 0 Samlet vurdering Middels (til liten) negativ - - (/ -) Tabell 6-9 Konsekvenser for biologisk mangfold på land i driftsperioden ved alternativ 1(sjødeponi) Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ 2- Lia over industriområdet Liten Middels til stor negativ Liten negativ 3 - Ved Aresjohka Middels (Ingen) til liten negativ Liten negativ Samlet vurdering Middels negativ Tabell 6-10 Konsekvenser for biologisk mangfold på land i driftsperioden ved alternativ 2(landdeponi ovenfor Øyen)

83 Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ 2- Lia over industriområdet Liten Liten negativ Liten negativ til ubetydelig 3 - Ved Aresjohka Middels Stor negativ Middels til stor negativ - - -/0 - -/- - - Samlet vurdering Middels (til stor) negativ - -(/- - - ) Tabell 6-11 Konsekvenser for biologisk mangfold på land i driftsperioden ved alternativ 3(landdeponi ved Arisdalen) Verdivurdering av biologisk mangfold i ferskvann Denne utredningen omfatter ikke anadrome arter, som omtales i egen rapport. Delområde 1 Dypelva og vannmagasinet er delvis regulert. Det er ikke registrert rødlistede arter. Området vurderes ikke å ha verdi som lokalitet med opprinnelig dyre- og plantesamfunn. Vassdraget som helhet har regional verdi som lokalitet med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk, og nederste deler av Dypelva har lokal verdi for anadrom fisk, og tilsier at vassdraget har middels (til liten) verdi for biologisk mangfold i ferskvann. I dette delområdet er også Repparfjordelva inkludert. Her finnes både laks, sjøørret og sjørøye, og elva er et nasjonalt laksevassdrag. Dette gir området nasjonal verdi. Dypelv og vannmagasinet har middels verdi. Repparfjordelva har stor verdi. Delområde 2 Det er ikke registrert rødlistede bunndyrsarter i Geresjohka. Geresjohka har ikke noen funksjon for prioriterte ferskvannsarter som gir elva verdi. Det er heller ikke kjent at det er opprinnelige fiskesamfunn i elva. Delområdet har liten verdi. Delområde 3 Det er ikke registrert rødlistede bunndyrsarter. Aresjohka oppfyller ikke vilkårene for å ha spesiell verdi. Delområdet har liten verdi. 83

84 6.6.4 Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann Konsekvenser i anleggsperioden Etablering av høyere demning ved vannmagasinet vil påvirke akvatisk liv i Dypelva nedstrøms tiltaket, ved at det blir høyere partikkelbelastning i elva. Det forventes samlet liten negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor liten negativ (-). Konsekvenser i driftsfasen vurdert mot alternativ 0a uten høyspentmaster Biologisk mangfold i ferskvann Alternativ 1: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva 2 Lia over industriområdet (Greresjohka) Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: (Liten til) middels negativ Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Middels negativ Liten Ingen Ubetydelig negativ 3 Ved Aresjohka Liten Ingen Ubetydelig negativ 0 Samlet vurdering Middels negativ Tabell 6-12 Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann i driftsfasen ved sjødeponi opp mot alternativ 0 (uten høyspent) Alternativ 2: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva 2 Lia over industriområdet (Greresjohka) Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: Ingen - - Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Ubetydelig Liten Liten negativ Ubetydelig til liten negativ 3 Ved Aresjohka Liten Ingen Ubetydelig 0 Samlet vurdering 0 0/- Middels negativ Tabell 6-13 Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann i driftsfasen ved landdeponi (Øyen) opp mot alternativ 0 (uten høyspent)

85 Alternativ 3: Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva 2 Lia over industriområdet (Greresjohka) Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: Ingen Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Ubetydelig Liten Ingen Ubetydelig 3 Ved Aresjohka Liten Middels negativ Liten negativ - Samlet vurdering 0 0 Middels negativ Tabell 6-14 Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann i driftsfasen ved landdeponi (Arisdalen) opp mot alternativ 0 (uten høyspent) Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Dette er kun relevant for biologisk mangfold på land. - - Verdi av området med høyspentmaster Høyspentledningens konsekvenser er vurdert i en rapport for Statnett. Traséen går utelukkende langs eksisterende trasé, men ny ledning vil øke skogrydningsbeltet. I følge utredningen, berøres den viktige raste- og hekkelokaliteten for våtmarksfugl i deltaet til Repparfjordelva i svært liten grad. Utredningen har ikke vist andre konfliktpunkter i forhold til dagens situasjon (alternativ 0a). En utredning av store kraftledninger blir nødvendigvis mindre presise på små geografiske enheter. Verdiene som er avdekket gjennom prosessen med Nussir, påvirkes ved en realisering av høyspentledningen. Verdiene er derfor tilsvarende som for alternativ 0a. Verdi på delområde 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet: Middels. Verdi på delområde 2 Lia over industriområdet: Liten. Verdi på delområde 3 Ved Aresjohka: Middels. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b Alle tiltakene vil gi samme konsekvenser som beskrevet i kapittel Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for friluftsliv er utredet av Sweco Norge AS. Delutredningen er del av rapporten Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir, Kvalsund kommune, Finnmark. Konsekvenser for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann. Forfattere: Gunn Frilund (friluftsliv og biologisk mangfold) og Trond Simensen (landskap). Alle konsekvensene for tema vurderes opp mot alternativ 0, som representerer den forventede utviklingen i utredningsområdet uten gjennomføring av tiltaket. I dette området er 0-alternativet usikkert, siden Statnett er i søknadsfasen med en høyspentledning gjennom 85

86 planområdet. Etter samtaler bl. a. med Miljøverndepartementet, er det bestemt at en realisering av denne høyspentledningen skal omtales som et eget 0-alternativ, alt. 0b. Det er derfor valgt å sammenlikne utbyggingens alternativer med dagens situasjon (alt. 0a) og kort omtale sammenlikning med alt. 0b i et eget delkapittel. Tre alternativer er utredet. Det er håndtering av avgangsmasse fra gruvedriften som er ulikt i de forskjellige alternativene. Alternativ 1 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjø. Alternativ 2 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i vannfylt gruvedeponi / dam i lia over Øyen (gamle Folldal Verk). Alternativ 3 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i to vannfylte gruvedeponi / dammer i Arisdalen (berører både indre og ytre Aresjohka) Verdivurdering av friluftsområdene Utredningsområdet er delt inn i tre delområder, som deretter er verdivurdert. Delområde 1: Fjellområdene ovenfor Folldal Verk, samt området rundt Dypelv og Fiskevatnan. Delområde 2: Skogbeltet og fjordområdene. Delområde 3: Repparfjorddalen og Repparfjordelvas deltaområde. Tabell 6-15 viser verdien av disse områdene. 86

87 Bruk Regionale /nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten. Stor Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri. Ofte Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Ingen. Mange Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig. Godt Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt. Høy grad av tilrettelegging Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Få. Mange Er området inngrepsfritt? Utbygd. Inngrepsfritt Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite. Stort nok Har området potensial utover dagens bruk? Liten. Stor Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig. God Delområde Tabell 6-15 Verdisettingsskjema for verdisetting av friluftsområder (Direktoratet for naturforvaltning, 2004). Områdene er verdisatt på en skala fra 1 til 5. Skalaen er omtalt i tabellen. Basert på gitte kriterier for verdivurdering, gir dette følgende klassifisering av delområdene: 87

88 Delområde 1 er viktig for friluftsliv. Dette gir en middels verdi. Verdiene ligger i tilknytning til vestlige og østlige deler av delområdet. Delområde 2 er viktig for friluftsliv. Dette gir en middels verdi. Det er spesielt fjorden og strandområdene som er viktige for sjøfisket. I tillegg er det en forholdsvis høy tetthet av fritidsboliger ved Markopp, Ollineset og Fægfjorden. Delområde 3 er et svært viktig friluftsområde. Dette gir en stor verdi. Verdiene ligger i tilknytning til fiske i Repparfjordelva og fritidsbebyggelse Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsfasen vil gi trafikkstøy og støy i tiden med etablering av påhugg. Dette vil i første rekke påvirke friluftslivsinteressene på fjorden og hytter / boliger i nærheten. Det er mange fritidsboliger og boliger som ligger innenfor grenseverdiene både for nattstøy og dagstøy, dersom driften er døgnkontinuerlig. Attraktiviteten til området påvirkes i liten negativ grad visuelt. Bruksmulighetene vil stort sett opprettholdes i anleggsfasen. Det forventes ingen spesielle barrierer for ferdsel, med unntak av i nærheten til sprengingsarbeidene. Det er imidlertid uklart om veiene i området stenges med bom. Det er delområde 1 og 2 som blir vesentlig påvirket i anleggsfasen. Det forventes samlet middels negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor middels negativ (--). Konsekvenser vurdert mot alternativ 0a (uten høyspentmaster) Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ -/ Indre Repparfjord Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ -/ Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten negativ Liten (til middels) negativ -(/- -) Samlet vurdering Liten til middels negativ - / - - Tabell 6-16 Konsekvenser for friluftsliv i anleggsfasen ved sjødeponi vurdert opp mot 0-alternativ (uten høyspentmaster) 88

89 Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Middels negativ Middels negativ 2 Indre Repparfjord Middels Middels til stor negativ Middels negativ 3 Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten til middels Liten til middels negativ Samlet vurdering /- - Middels negativ Tabell 6-17 Konsekvenser for friluftsliv i anleggsfasen ved landdeponi (Øyen) vurdert opp mot 0-alternativ (uten høyspentmaster) Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Middels til stor negativ Middels negativ 2 Indre Repparfjord Middels Middels negativ Middels negativ 3 Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten negativ Liten negativ Samlet vurdering Middels (til stor) negativ - - (/ - - -) Tabell 6-18 Konsekvenser for friluftsliv i anleggsfasen ved landdeponi (Arisdalen) vurdert opp mot 0-alternativ (uten høyspentmaster) Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Verdi av området med høyspentmaster Traséen for den planlagte kraftledningen vil gå i overgangen mellom delområde 1 og 2, samt langs vestlige deler av delområde 3. Kraftledningen vil i første rekke påvirke opplevelsesverdien negativt, hovedsakelig fra fjordområdene. I tillegg påvirkes scooterleden noe negativt, samt hytte-/boligeiere og brukere av Skaidi hotell i Repparfjorddalen. Alle områder vil derfor bli svakt negativ påvirket, men ikke nok til å endre verdivurdering for de aktuelle områdene. Verdi på delområde 1 Lia og Dypelv: Middels. Verdi på delområde 2 - Fjorden og skogslia: Middels. Verdi på delområde 3 - Repparfjordelva: Stor. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b Alle tiltakene vil gi samme konsekvenser som beskrevet i vurderingene mot alternativ 0a. 89

90 6.8 Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi Delutredningen Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark er utført av NIVA / Akvaplan-niva. Forfattere: Christensen, G. N., Kvassnes, A, JS, Tjomsland, T., Leikvin, Ø., Kempa, M., Kolluru, V., Velvin, R., Dahl-Hansen, G.A.P. og Jørgensen, N. M. Hovedkonklusjon Hovedkonklusjonen i denne utredningen for marint miljø er: Alternativ 1 landdeponi vil få liten konsekvens for det marine miljøet Alternativ 2 sjødeponi vil få middels konsekvens for det marine miljøet Utredningen omfatter konsekvenser av 0-Alternativet, landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi (Alternativ 2). Denne utredningen av konsekvenser tilknyttet sjødeponi av avgang i Repparfjorden har fire deler: Delutredning 1 Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden Delutredning 2 Modellering av gruveavgangen i Repparfjorden Delutredning 3 Kjemiske konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden" Delutredning 4 Konsekvenser for marin miljø i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi" Delutredning 1: Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden Fire områder i Repparfjorden innenfor Sammelsund og Kvalsund ble inkludert for videre vurderinger i denne konsekvensutredningen. A) Det ytre fjordområdet er i den vestligste delen av Repparfjorden. I utgangspunktet er det interessant siden det er store dyp (>100m), stort areal og en fordypning. Området er imidlertid ikke brukbart siden det er så sterke bunnstrømmer at avgangen i liten grad vil kunne kontrolleres innen et gitt deponiområde. Dette området vil ikke gi et godt sjødeponiområde for Nussir ASA og det er ikke vurdert videre i konsekvensutredningen. B) Området sør for Fægfjordholmen, Fiskarlagets initiativ. Deponiområdet har for lite volum for tiltakets størrelse. For at et sjødeponi skal være effektivt må det ha et permanent vanndekke som er dypt nok til at bølgekraften ikke når ned til overflaten. Bygges deponiet til eller over vannoverflaten blir dette et strandkantdeponi og man vil man få full sirkulering av vann igjennom hele deponiet, også etter avslutningen. Dette området vil ikke kunne brukes som deponi for Nussir ASA. C) Området nordøst for Fægfjordholmen. Deponiområdet er stort nok, dypt nok og har små terskler som kan holde avgangsmassene på plass. Strømmene er mindre sterke enn i resten av fjorden og det er allerede finstoff på bunnen i dette området, noe som tilsier at det kan holde på partikkelmassene. Dette deponiområdet kan derfor utredes videre i konsekvensutredningen. 90

91 D) Det gamle deponiområdet til Folldal Verk. Deponiområdet er for lite i volum og har sterke strømmer i bunnvannet som går innover mot deltafronten fra Repparfjordelva. Dette området vil ikke kunne brukes som deponi for Nussir ASA Delutredning 2: Modellering av gruveavgangen i Repparfjorden Målet for denne modelleringsstudien var å finne et egnet utslippssted for utslipp av gruveavgang i indre deler av Repparfjorden, slik at de deponerte massene sedimenterer mest mulig kontrollert nordøst for Fægfjordholmen. Det var videre ønsket at NIVA beregnet hvor mye avgangspartikler som ble spredt i vannmassene og i hvilke konsentrasjoner som vil opptre i de forskjellige lagene, samt hvor avgangen kan forventes å sedimentere i bassengene i fjorden. Nussir ASA foreslo i utgangspunktet et utslippspunkt på østsiden av Markoppneset. Ved behov skulle dette utslippspunktet endres for å oppnå en tilstrekkelig gunstig sedimentering i Område C. Vi benyttet GEMSS modellen (Generalized Environmental Modeling System for Surfacewaters - ERM, Inc.). Modellpakken har som grunnlag en 3-dimensjonal hydrodynamisk havmodell som brukes for å beregne og simulere blant annet strømforhold, temperatur, saltinnhold og sedimenttransport/partikkeltransport. I tillegg ble det benyttet modulen GIFT som er spesiallaget for å modellere gruveutslipp av partikler. Utslippet av avgang ble simulert slik at massene sedimenterte jevnt på bunnen i det største bassenget nordøst for Fægfjordholmen i den indre delen av Repparfjorden, eller i det minste sedimenterte tilstrekkelig langt fra utløpsrøret til at dette kan benyttes i lengre tid og oppnå et geoteknisk stabilt deponi. Utslippspunkt Vårt foreslåtte utslippspunkt ligger ved N E på 57 meters dyp. Simuleringene viser at utslippspunktet i renna nord på Markoppneset på et dyp nært terskeldypet på omtrent 55 meter mest sannsynlig medfører at mesteparten av avgangen havner i område C, nordøst for Fægfjordholmen (se figur 6.5). I denne rennen er det aller brattest langs bunnen utenfor Markoppneset. Simuleringene av deponering på grunnere vann (40 meter eller grunnere), eller lenger øst på Markoppneset, ga spredning til større områder og i større grad til det gamle deponiområdet i det indre fjordbassenget. For å oppnå transport av avgangen til tilstrekkelig store dyp viser modelleringen at helning langs bunnen i nærområdet bør være på rundt 6 grader. Flere utslippssteder på 30 meters dyp ble forsøkt simulert, men avgangen sedimenterte i skråningen og ikke på bunnen av sedimentet. Dette på grunn av at helningen var for liten. Vi anbefaler at man optimerer utslippspunktet slik at utslippsrøret legges minst så dypt som terskeldypet mot det indre bassenget (50m) og mot bassenget i den dypeste delen av renna nord for Markoppneset (i områder med helning over 6 grader). Ved å bruke et utslippspunkt på 57 meters dyp i den bratteste skråningen på nordsiden av Fægfjordholmen ble det aller meste av massen fordelt innen område C. Avgangslag med tykkelse på over 1 cm ble spredt innen hele dette bassenget i den modellerte perioden på 20 år, samt også i bassenget i sørøst for dette. Kun en meget liten andel passerte terskelen vest for hovedbassenget. Hvis deponiet bygger seg opp til utslippsnivået kan selve utslippsstrålen bli påvirket slik at blir behov for å flytte utløpet etter noen år. Det kan også være behov for å flytte utløpet for å unngå store hauger. Suspenderte partikler i fjorden De to største modellerte kornstørrelsesklassene, dvs. flokkulerte partikler med diameter over 240 µm, sedimenterte i nærsonen til utslippet i scenarier med realistiske 91

92 hydrodynamikkforhold. Også en stor del av partikler med mindre kornstørrelser gjorde det samme. Dette utgjorde over 99 % av den totale avgangen. Modellen viste at det var karakteristisk med konsentrasjoner i vannsøylen over 0,1 mg/l innenfor et par kilometer fra utslippet. For de fineste partiklene rundt 5 µm var lave konsentrasjoner (0,01 0,005 mg/l) vanlige i omtrent hele fjorden i de øverste 20 meterne. For større kornstørrelser ble konsentrasjonene mindre. Partikkelkonsentrasjonene forventes dermed å være små sammenliknet med naturlige bakgrunnskonsentrasjoner som i følge grunnlagsundersøkelsene er mellom 0,2 og 0,5 mg/l. Dersom det blir endringer i utslippsforholdene, kan simuleringsresultatene skaleres tilsvarende Delutredning 3: Kjemiske konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden Vi har brukt bakgrunnsdata om avgangen (fremskaffet av SGS Lakefield, Canada), kunnskap om Repparfjorden fra grunnlagsundersøkelsene utført av Akvaplan-niva og Delutredning 2 (Kapittel 3) til å gjennomføre en simulert risikovurdering for forurenset sediment for avgangsdeponiet etter Veileder TA-2230/2007 (Klif). Veilederen med tilhørende regneark gir generelle beregningsparametere og algoritmer for å kunne forutsi metallkonsentrasjoner i sjøvann og i porevann basert på et sjøsediment, i dette tilfellet det modellerte avgangsdeponiet (området som blir dekket av avgang) og potensielle partikkelkonsentrasjonen i vannsøylen, simulert med tykkelser som modellert i Delutredning 2. Vi har vurdert testene som er gjort for denne potensielle avgangen fra Nussir ASA. Normalt sett vil avgangsmateriale som har tungmetaller bundet i hovedsakelig i sulfider lekke mindre enn et naturlig sjøsediment som har andre mineraler som lekker mer til vannmassene. I denne risikovurderingen er det ikke grunnlag for å gå bort fra likevektskonstantene i Veileder TA-2230/2007. Verdiene som er beregnet er allikevel mest sannsynlig maksimumsverdier. Avgangsmaterialet som er vurdert i forhold til sjødeponering er å anse som potensielt toksisk for marine organismer, spesielt på basis av kobberinnholdet og til dels for nikkel. NOEC-(noobserved - effect - concentration) verdien for et bunnsediment tilsvarer et innhold av 32 % avgang. Dette tilsvarer omtrent 100 mg/kg kobber i det potensielle deponiet blandet med rent naturlig sediment. De viktigste beregnete parameterne for de kjemiske konsekvensene av tiltaket er vist i tabell Øvre grenseverdi for tilstandsklasse III (TA-2229) er vist i parenteser. 92

93 Kobber Nikkel Merknad Total tungmetall som faststoff i utslippet tonn tonn Basert på utslipp av 30 millioner tonn avgang i løpet av år Tungmetall som faststoff i utslippet i året Tungmetall som vil være i den suspenderte andelen av avgangen i året tonn 232 tonn Basert på 2 millioner tonn avgang per år tonn 4,6 tonn Den suspenderte andelen av avgangen vil flyttes ut av fjorden med strømmene Konsentrasjon av tungmetaller i avgangen mg/kg (55) mg/kg (120) Basert på Bowman (2011) og Imeson (2011) Sjøvannskonsentrasjon, gjennomsnitt hele vannsøylen, oppløste metaller 0,42 µg/l (0,08 µg/l + bakgrunn 0,365 ) (III/IV=0,8µg/l) (0,04 µg/l + bakgrunn) (III/IV=12µg/l) Beregnet på grunnlag av maksimal utlekking fra deponioverflaten, kommer i tillegg til bakgrunnsverdi på 0,365 µg/l (Cu) Beregnet fluks fra sedimentoverflaten, oppløste metaller Porevannskonsentrasjo n, oppløst tungmetall Totalt oppløst tungmetall fra sedimentet til sjøvannet i året Konsentrasjoner bløtbunnsfauna Totalt oppløst tungmetall fra sedimentet til sjøvannet sedimentet er tomt Totalt oppløst tungmetall fra sedimentet om det dekkes til med rent materiale etter avslutning av deponiet mg/m 2 /år 8-80 mg/m 2 /år Teoretisk beregnet på det høyeste metallinnholdet µg/l (0,8) 16 µg/l (12) Beregnet med likevektskonstanter fra TA- 2230/ kg kg Tilnærmet lik mengde miljøgifttransport ut av deponiområdet i året. Avhenger av bioturbasjon ~3 mg/kg ~0,3mg/kg Beregnet i henhold til TA Maksimalverdier. 65 tonn 11,5 tonn Hvis fluksen er konstant og alt kobberet løses ut fra overflaten av deponiet tar dette henholdsvis 210 og 66 år. Er det lite bioturbasjon vil utlekkingen avta med sedimentering tonn 7 tonn Etter 20 år Tabell 6-19 De viktigste beregnete parameterne for de kjemiske konsekvensene av tiltaket 93

94 Figur 6-5 Det simulerte deponiområdet (totalt 4,9 km2) som får henholdsvis mer enn 1 cm avgang (lys grått) og mer enn 50 cm avgang (mørk grått) ved deponering av 30 millioner tonn (24 millioner m3) avgang fra Nussir ASA over år. Det er henholdsvis stor og meget stor risiko for toksiske effekter for marint miljø i disse to arealene. I tillegg får 2,5 km2 utenfor denne sonen en svakere økning i kobberinnholdet og en moderat risiko for toksiske effekter på marint miljø Delutredning 4: Konsekvenser for marint miljø i Repparfjorden ved etablering av landdeponi og sjødeponi Konsekvensvurdering I denne delutredningen (Konsekvenser for marint miljø i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi kapittel 5) er det fokusert på det marine miljøet og det er lagt hovedvekt på følgende tema: marine naturtyper, strandsone (fjæresone), sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna samt zooplankton. Mulige konsekvenser for marin fisk og fiskeri samt anadrom laksefisk er utredet i egne rapporter (Falk og Christensen 2011b, Urke et al. 2011). Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til godkjent planprogram datert Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen, håndbok 140. Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering av inngrepet og trinn 3 er selve konsekvensvurderingen av inngrepet. Det er utført en grunnlagsundersøkelse av marint miljø (Christensen et al. 2011). Resultatene fra denne undersøkelsen danner sammen med offentlig tilgjengelige rapporter og vitenskapelige artikler grunnlaget for de vurderingene som er gjort i denne utredningen. 94

95 Verdivurderinger Verdien av det marine naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ble klassifisert etter ikkeprissatte verdier. Verdisetting etter statens vegvesens håndbok 140 utføres med bakgrunn i bl.a. verdien av biologisk mangfold, herunder rødlistearter og naturtyper. For verdisetting av enkelte naturtyper knyttet til det marine miljøet er DNs håndbok 13 Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold fra 2007 (DN 2007) og DNs håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold benyttet. Naturmangfoldloven er også svært sentral i naturressursspørsmål og har som formål å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Marine naturtyper: Marine naturtyper er ikke kartlagt i detalj i Finnmark (oppstart 2012), så de eneste kjente marine naturtypene innenfor området er brakkvannsdeltaet innerst i fjordbunnen og israndavsetningen ytterst. Disse marine naturtypene er vurdert til å ha Middels verdi. Strandsonen(fjæresonen): Strandsonen i Repparfjorden er naturlig og autentisk for området, og har en lav artsrikdom. Strendene i området er vurdert til å ha noe verneverdi. Samlet vurdering av strandsonen i Repparfjorden er: Ordinær betydning landskapsøkologisk (tilsvarende liten verdi) Et biologisk mangfold typisk for distriktet når det gjelder vegetasjon og naturtyper i fjæra, men tre strender er vurdert til å ha noe verneverdi lokalt (tilsvarende middels verdi). Arts- og individmangfold representativt for distriktet både når det gjelder fjære og strandsone (tilsvarende liten verdi). Verdisettingen for strandsone er foretatt etter en konservativ vurdering, der den høyeste verdien (Middels verdi) er førende for totalvurderingen. Sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna: Naturtypen som her verdisettes er sublittoral bløtbunn (sjøbunn med bløte sedimenter som er permanent dekket av sjøvann) med tilhørende bløtbunnsfauna i Repparfjorden. Bunntypen i Repparfjorden kan karakteriseres som bløtbunn. Bunnprøver fra til sammen 11 stasjoner viser at sedimentenes finstoffandel (partikkelstørrelse < 0,063 mm) er høy (9 av stasjonene har høyere andel enn ca. 70 % finstoff). Nivåene av organisk karbon er naturlig lave på alle stasjoner (tilstandsklasse I). Bunntypen i Repparfjorden er vanlig i nordnorske sjøområder med relativt høy sedimentering fra større elver. Bunndyrssamfunnene viste naturlig artsmangfold og kan sammenlignes med tilsvarende områder i regionen. Faunasammensetningene på de undersøkte stasjonene er relativt like, noe som indikerer homogene bunndyrsforhold utover fjorden. Bløtbunnen i Repparfjorden verdisettes til Liten verdi. Zooplankton: Planktonsamfunnet var sterkt dominert av små hoppekrepsarter som i all hovedsak er mat for små fisk som f. eks. lodde, seiyngel og unge årsklasser av sild. Repparfjorden har også i perioder betydelige mengder med krill som er svært viktige byttedyr for fisk. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsen viste at zooplanktonsamfunnet i fjorden består av kystarter som er vanlige i nordnorske fjorder. Verdivurderingen er gjort for Repparfjorden som en helhet, og er fundert på faglige vurderinger knyttet til områdets betydning for zooplankton, arters sjeldenhet, rødlistestatus, samt økologisk funksjon. Etter en samlet vurdering verdisettes zooplanktonsamfunnet i Repparfjorden til Liten verdi. 95

96 En fastsettelse av områdets samlede verdi for marint miljø er foretatt etter en konservativ vurdering, der den høyeste verdien (Middels verdi) er førende for totalvurderingen. Omfang (påvirkning) Omfangsvurdering (påvirkning) er utført i forhold til 0-Alternativet, som er ingen utbygging og heller ingen andre planlagt tiltak av betydning for marint miljø. Alternativ 1 - Landdeponi: For landdeponi (Alternativ 1) ble hele influensområdet vurdert under ett da det ikke vil være betydelige forskjeller i påvirkning i de ulike delene av influensområdet. Ifølge utredningen for Alternativ 1 - landdeponi (Iversen 2011) vil en så lenge deponiet er i drift forvente en relativt beskjeden metalltransport fra deponiet. Metallene, og spesielt kobber, vil i stor grad være bundet til avgangspartikler. ph-verdien i deponiet (ca. ph 9) vil alene bidra til at kobber vil foreligge som partikler i deponivannet. Dersom det skulle inntreffe en ugunstig utvikling i vannkvalitet i deponiet, som for eksempel dårlig sedimentering eller partikkelflukt, vil en alltid så lenge driften pågår ha muligheter til å gjøre korrigerende tiltak. Konklusjonen er at tilførselen av metaller, prosesskjemikalier og partikler fra et landdeponi til marint miljø vil være svært begrenset, og tiltaket vurderes til å ha intet / lite negativt omfang for marin miljø. Alternativ 2 - Sjødeponi Vurderingene av omfanget for marint miljø ved etablering av et sjødeponi baserer seg på modellering av gruveavgangens spredning i Repparfjorden (kapittel 3) og karakterisering av avgangens kjemiske egenskaper(kapittel 4). For sjødeponiet (Alternativ 2) er konsekvenser for marine naturtyper, strandsone og zooplankton vurdert for hele influensområdet, mens for bløtbunnsområdene er omfanget vurdert for tre definerte områder (nærsone, randsone, fjernsone). I denne oppsummeringen er det derfor valgt å slå sammen omfangsvurderingene for marine naturtyper, strandsone og zooplankton, mens sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna er vurdert separat. Omfang - Marine naturtyper, strandsone og zooplankton Etablering av et sjødeponi vil kunne påvirke marine naturtyper og strandsone (fjæresonen) som følge av økt mengde partikler i vannmassene, sedimentering av partikler og endringer i 96

97 kjemiske forhold. Etablering av et sjødeponi vil kunne påvirke zooplankton som følge av økt mengde partikler i vannmassene og endringer i kjemiske forhold (vannkjemi). Ved Alternativ 2 - sjødeponi vil selve utslippet av partikler skje på dypt vann (30 60 meter), og det skal i utgangspunktet begrense partikkelspredning oppover i vannsøylen og til overflaten og grunnere vannlag. Partikkelstørrelsen spiller også inn, da store partikler vil synke raskt, og i liten grad spre seg, mens mindre, lettere partikler har større spredningspotensial. Modellering/simuleringer av partikkelspredning i Repparfjorden viser at partikkelkonsentrasjonene i sentrale deler av fjorden vil ligge på godt under 0,05 mg/l. Omtrent 2 % av finstoffet vil spres med vannmassene utenfor det sentrale deponiområdet på 2,4 km 2. Bakgrunnsverdiene i fjorden er ca. 0,5 mg/l, noe som indikerer en økning på <10 % i de mest utsatte deler av fjorden. Spredningen og økningen i konsentrasjonen vil være størst for de fineste partikkelfraksjonene og i den øverste delen av vannsøylen (0 20 meter). For de tyngste fraksjonene vil konsentrasjonsøkningen og spredningen være størst i de dypere vannlag, og endringene er i all hovedsak konsentrert til rundt deponiområdet. Modelleringen av partikkelspredning viser med andre ord det vil bli en svært begrenset økning i partikkelkonsentrasjonen i de frie vannmassene og strandsonen. Deponering av masser i fjorden vil føre til utlekking av tungmetallene kobber og nikkel. Disse metallene kan være svært giftig for noen marine evertebrater. Sjøvannskonsentrasjonene av disse metallene vil imidlertid bli svært lave i Repparfjorden. I gjennomsnitt er konsentrasjonsøkningen av oppløst kobber og nikkel for hele vannsøylen beregnet til henholdsvis 0,075 µg/l kobber og 0,04 µg/l nikkel. Bakgrunnskonsentrasjonen av kobber i fjorden er målt til 0,365 µg/l, og økning i kobberkonsentrasjonen i vannmassene vil være ca. 20 %. Konsentrasjonen av kobber vil ligge godt under øvre grense for tilstandsklasse II God kjemisk tilstand (0,64 µg/l). Flora og fauna i fjæresonen er utsatt for ekstrem naturlig påvirkning, i form av tidevann (flo/fjære), bølgeeksponering, avrenning fra land, naturlig sedimentering, ising og en rekke andre naturlige faktorer. Dyr og planter/alger i strandsonen og fjæresonen er tilvent en situasjon der store omveltninger er en del av livssyklusen. En tilleggspåvirkning som følge av en begrenset mengde partikler og en svært begrenset økning i kobber og nikkel innhold i vannet som følge av et sjødeponi vil trolig ikke være merkbart i dette systemet. Zooplankton tilføres fjordsystemet med nytt innstrømmende vann og spres i fjorden med strømsystemet. Samtidig transporteres zooplankton ut av fjordsystemet med utstrømmende vann. Dette innebærer at det til enhver tid er utskiftning av plankton i fjorden. Tiltaket vil ikke vesentlig endre områdets egnethet som leveområde for zooplankton, mangfoldet av zooplankton, eller beiteforholdene for planktonspisende fisk som til enhver tid vil finnes i fjordsystemet. 97

98 Basert på partikkelkonsentrasjoner i de ulike vannlagene, partiklenes form, spredningsmønster i fjorden, modellert utskiftningen av vannmassene i fjordsystemet, samt kjemisk påvirkning som følge av gruveavgang vurderes tiltaket til å ha lite negativt omfang for marine naturtyper (brakkvannsdelta og israndavsetning), strandsonen og zooplankton i Repparfjorden. Omfang Sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna Etablering av et sjødeponi vil kunne påvirke sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna som følge av økt sedimentering av partikler og endringer i kjemiske forhold. Modelleringene for spredning av avgangsmateriale viser at ca. 20 % (7,4 km 2 ) av fjordens bunnareal vil kunne påvirkes av tiltaket. Forskjellen mellom påvirket og ikke påvirket sjøbunn og overgangssonen mellom disse vil være så vesentlige at det er hensiktsmessig å dele fjorden inn i tre delområder (soner) for omfangsvurderingen. Høy sedimentering av uorganiske partikler fra gruveavgang fortynner det naturlig forekommende innholdet av organisk karbon (TOC) i sedimentet. Dette fører igjen til mindre mattilgang og dermed redusert biomasse av bentisk fauna. En stor partikkeltilførsel fører også til fysisk ustabilitet i sedimentet, mindre heterogenitet og dermed færre nisjer, samt begraving og kveling av organismer. I nærheten av utslippet av gruveavgang forventes det derfor at antall individer og artsmangfold reduseres betydelig eller at bunndyrene forsvinner. Informasjon om avgangsmaterialet, samt testing og risikovurdering viser at konsentrasjonen av flokkuleringspolymeren Magnafloc 10 hurtig vil bli svært lav i den deponerte avgangen. Ellers er innholdet av alle tilsatte kjemikalier lavt nok til at en risikovurdering ut over trinn 1 ikke er nødvendig. Tungmetallinnholdet (kobber og nikkel) er derimot høyt og akutt giftig for marine organismer. Økotoksisitetstester i fersk avsatt avgang viste giftighet og uakseptabel risiko for bunnfaunaen som ble testet. Naturlig sedimentering vil være med på å fortynne sedimenteringen fra gruveavgangen noe som vil være med på å bedre sedimentkjemien. Jo høyere andel fra naturlig sedimentering jo bedre vil sedimentkjemien bli. Med andre ord jo lengre vekk fra kjerneområdet man kommer jo bedre blir sedimentkjemien som følge av en økt innblanding av partikler med lavt innhold av kobber. Det betyr at i ytterkant av nærsonen og i randsonen vil det være områder hvor enkelte bunndyrsorganismer vil kunne leve. Enkelte undersøkelser viser at det er klare sammenhenger mellom kobberinnhold i sediment og en negativ påvirkning på bunndyrssamfunnet. Andre undersøkelser viser at flere arter bunndyr blir lite påvirket av kobberinnholdet. Det finnes flere opportunistiske bunndyrsarter som tåler forhøyede nivåer av kobber i sedimentet og disse artene forventes å dominere i randsonen. Avgangen har et så høyt kobberinnhold at den må fortynnes mer enn 10 ganger for at god kjemisk status skal oppnås i henhold til KLIFs klassifiseringssystem. 98

99 Nærsonen (4,9 km 2 ) er definert som hovedområdet for avgangen der om lag 67 % av avgangen vil bli avsatt innenfor et område på om lag 4,9 km 2. I dette området vil avgangen avsettes med en tykkelse fra 1 cm til 42 meter (i løpet av 20 års drift). I områdene der sedimentasjon av avgang er fra 0,5 meter til 42 meter (2,5 km 2 ) er det anslått at bunndyrene vil bli så å si totalt utslått som følge av høy sedimentering og høyt kobberinnhold (ca. 500 mg/kg i ren avgang) under driftsperioden. Det nye substratet, som blir etablert i nærsonen vil ikke kunne danne et naturlig habitat for de allerede eksisterende arter og bunndyrsgrupper. Disse er i hovedsak gravende former og er heller ikke spesielt tolerante for forstyrrelser. Næringsgrunnlaget, i form av detritus og annet organisk nedfall, vil heller ikke lenger være tilgjengelig. I ytterkanten av nærområdet vil sedimentasjonen av avgang bli fra 1 cm til 10 cm og her vil det være sedimentkjemien som vil ha en negativ påvirkning på bunndyrene. I ytterkant av nærsonen vil trolig opportunistiske arter kunne forekomme. Det er nærliggende å tro at de største bunndyrsforandringene vil skyldes en kombinasjon av høyt kobber innhold og endrede habitatsvilkår (dvs. endring i kornstørrelse, kornform og TOC), men at sistnevnte utgjør den vesentligste faktoren ved en eventuell total utryddelse av dyrelivet i nærsonen. Kobberinnholdet vil samtidig hindre rekolonisering i driftsperioden før naturlig sedimentering tar over. Sannsynlig effekt i driftsfasen er en gradvis utryddelse av bløtbunnsfauna i nærsonen. Omfanget vurderes som stort negativt. Randsonen (ca. 2,5 km 2 utenfor nærsonen) er definert som det området som mottar avgang i størrelsesorden 0,1 1 cm i perioden på 20 år. Denne sonen er dominert av den naturlige sedimentasjonen i fjorden (0,38 cm per år). Kobberkonsentrasjonen i sedimentet i dette området forventes å bli på om lag 55 mg/kg eller lavere, noe som tilsvarer tilstandsklasse III eller bedre. Bunndyrssamfunnene i de delene av randsonen som blir mest belastet med avgangsmasse vil kunne gjennomgå målbare endringer i individ- og artsmangfold. Det må forventes en reduksjon i artsmangfold og individtetthet i forhold til 0-Alternativet. I de minst belastede delene av randsonen kan det forventes redusert artsmangfold og høyere individtetthet av opportunister. Sannsynlig effekt i randsonen (overgangssonen) er en reduksjon i artsmangfold, med økt innslag av opportunistiske arter. Omfanget vurderes som middels negativt. 99

100 Fjernsonen (øvrige Repparfjorden) vil ikke bli vesentlige påvirket av partikler fra gruveavgang. Det betyr at bløtbunnssamfunnene i hovedtrekk vil være sammenlignbare med de som vil forekomme med 0-Alternativet. Mengden oppløst kobber i sjøvann som transporteres ut i fjernsonen vil være relativt lav og ikke kunne bidra til høy risiko for bunndyrene. Det forventes derfor at de etablerte bunndyrssamfunnene ikke vil gjennomgå målbare forandringer med hensyn til artsmangfold og/eller individtetthet. Omfanget vurderes som lite negativt. Konsekvenser Konsekvensene av de ulike deponialternativene kommer som et produkt av fastsatt naturverdi og påvirkningen (omfang) i henhold til konsekvensviften (tabell 6-20). På bakgrunn av dette vil de ulike alternativene få følgende konsekvens for de tema som er inkludert i marint miljø: Tema Strandsone / fjæresone Marine naturtyper Sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna Vurderingsfelt Naturområde, landskapsøkologi og art og individmangfold Naturtyper/vegetasjonsområder: Israndavsetning Brakkvannsdelta Bløtbunnsfauna og sedimentkvalitet Nærsonen 0-Alt. 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Alt. 1: Landdeponi 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 / - Ingen / liten Alt. 2: Sjødeponi - Liten negativ - Liten negativ - - Middels neg. Sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna og sedimentkvalitet Randsonen 0 Ubetydelig 0 / - Ingen / liten - Liten negativ Sublittoral bløtbunn og bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna og sedimentkvalitet Fjernsonen 0 Ubetydelig 0 / - Ingen / liten 0 / - Ingen / liten Zooplankton Marint miljø Marint miljø Marint miljø Tabell 6-20 Konsekvens av inngrep på naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ved de ulike deponi alternativer. Oppvekst-, beite- og overvintringsområder- Artsmangfold og viktighet for planktonspisende fisk Samlet - Nærsonen Samlet - Randsonen Samlet - Fjernsonen 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 / - Ingen / liten 0 / - Ingen / liten 0 / - Ingen / liten 0 / - Ingen / liten - Liten negativ - - Middels neg. - Liten negativ 0 / - Ingen / liten 100

101 En oppsummerende sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for de ulike deponialternativene vil kunne fremstilles som i tabellene under. Fjernsonen er satt til å ha middels verdi da det er i dette området man finner marine naturtyper og strandsone som er vurdert til å ha en middels verdi. Det vil ikke påvirke konsekvens for de ulike deponialternativene. 0-Alternativet Delområde Verdi Omfang Konsekvens Nærsonen Liten Lite negativ 0 Ubetydelig Randsonen Liten Lite negativ 0 Ubetydelig Fjernsonen Middels Lite negativ 0 Ubetydelig Alternativ 1 - Landdeponi Delområde Verdi Omfang Konsekvens Nærsonen Liten Lite negativ 0 / - Ingen / liten Randsonen Liten Lite negativ 0 Ubetydelig Fjernsonen Middels Lite negativ 0 Ubetydelig Alternativ 2 - Sjødeponi Delområde Verdi Omfang Konsekvens Stor - - Nærsonen Liten negativ Middels neg. Randsonen Liten Middels negativ - Liten negativ Fjernsonen Middels Lite negativ 0 / - Ingen / liten Tabeller 6-21, 6-22 og 6-23 Sammenstilling av verdi, omfang (påvirkning) og konsekvens for 0-Alternativet, Alternativ 1 (landdeponi) og Alternativ 2 (sjødeponi) for marint miljø i Repparfjorden. 101

102 6.8.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser For marint miljø vil det viktigste være å prøve å fremskynde nyetablering av bunnsamfunn og habitat for bunnlevende fisk etter at driften opphører, samt å begrense spredning av metaller fra avgangen. Et aktuelt tiltak her vil være å dekke over sjødeponiet med reine masser etter avsluttet drift. Følgende momenter anbefales å inkludere i et overvåkningsprogram for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av gruvedrift: Nye utlekkingsforsøk og aldringsforsøk utført i henhold til norske eller EU standard. Kjemisk overvåkning med bruk av vannprøver, tang, blåskjell og passive prøvetakere (DGT - Diffusive Gradients in Thin films). Etablere overvåkning av partikkelkonsentrasjonen i fjorden. Dette kan gjennomføres ved at det etableres overvåkningsstasjoner med online turbiditetsmålinger m/alarm på strategiske steder og dyp i fjorden. Overvåking av deponiområdet med nærsone, randsone og fjernsone i forhold til avgangsmengder (sedimentasjon), konsentrasjoner av metaller og tilstanden til bunndyrssamfunnet. Det bør her etableres faste sedimentstasjoner som prøvetas jevnlig gjennom hele driftsperioden. I tillegg bør avgangstykkelsen i randsonen samt rasvinklene undersøkes jevnlig. Dette kan gjøres ved å benytte SPI (Sediment Profile Imagery) og ROV (Remotely Operated underwater Vehicle). Oppfølgende undersøkelser i fjæresonen. Sammensetning av flora og fauna er en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler). Kjemiske analyser av tang og sedimenter. Overvåke metallnivåer i marine næringskjeden. Dette for å undersøke bioakkumulering og biomagnifisering av metaller. Det anbefales at det inngår analyser av tang, bunndyr, zooplankton, marin stasjonær fisk og kongekrabbe. 6.9 Konsekvenser for marin fisk Delutredningen Gruvedrift i Nussir og Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden er utført Akvaplan-niva. Forfattere: Anna Helena Falk og Guttorm N. Christensen. Utredningen omfatter konsekvenser for marin fisk og fiskeri ved 0-Alternativet, etablering av landdeponi for gruveavgang (Alternativ 1) og etablering av sjødeponi (Alternativ 2) Mulige effekter på marin fisk og human helse Effekter av suspenderte partikler på marin fisk Økte partikkelmengder i vannet påvirker vannets fysiske og kjemiske kvalitet samt vannets egenhet som levested for flora og fauna. Generelt vil økt sedimentasjon av finpartikulært materiale føre til endrede bunnforhold (grunnet nedslamming), lavere produksjon av bunndyr og dermed redusert mattilgang for bunnfisk i deponiområdet. Det er følgelig naturlig å anta at bunnlevende fisk vil forlate områder der bunnhabitat forandres. Gyte- og oppvekstområder for marin fisk kan også påvirkes. Fisk kan fysiologisk påvirkes av suspenderte partikler både direkte og indirekte, og litteraturen beskriver letale, sub letale og adferdsmessige effekter. Innenfor det aktuelle sjødeponiområdet, nordøst for Fægfjordholmen, er det registrert gyteområde for kysttorsk og flere viktige fiskeplasser. Utslipp av avgang er i utgangspunktet planlagt på meters dyp og kysttorsk gyter på meters dyp. Dette innebærer at det kan oppstå overlapp mellom økt partikkelmengde i vannet og nylig gytte torskeegg. 102

103 Analyser av kornform viser at avgangen ikke vil inneholde nåleformede partikler som kan skade gjeller hos fisk og andre organismer. Den høye vannutskiftningen i området fører også til en fortynning av partikkelkonsentrasjonen i vannsøylen. Generelt viser litteraturen at det trengs høye partikkelnivåer for å forårsake direkte dødelighet, mens påvirkning av vekst og adferd samt subletale skader kan skje med langt lavere partikkelnivåer. I Repparfjorden vil konsentrasjonene av partikler i vannsøylen sannsynligvis være lavere enn de konsentrasjoner som forventes å påvirke vekst og overlevelse for fisk. Det er en relativt liten del (<10 %) av fjordbunnen som vil få forhøyd sedimentasjon. Effekter for fiskeriaktivitet som følge av utslipp av gruveavgang vil kunne være at fiskeplassene blir mindre attraktive. Effekter av metaller på marin fisk For å kunne medføre en påvirkning må metaller være i en biotilgjengelig form og frie metallioner regnes for å være mest biotilgjengelig. Toksisiteten av metaller for organismer er avhengig av flere generelle faktorer som for eksempel organismen fysiologiske egenskaper, tilstandsformen av oppløste metaller og vannkjemiske faktorer. Et metall kan ha ulik toksisitet overfor ulike arter og ulike livsstadier av samme art. Tidlige utviklingsstadier er de mest følsomme og metallkonsentrasjoner som gir dødelighet hos embryo og larver kan være flere størrelsesordener lavere enn de som gir dødelighet hos voksne. Kobber (Cu) er et essensielt element for akvatiske organismer, og inngår i en rekke enzymatiske prosesser. Samtidig er Cu potensielt giftig. Endringer i vannkjemi som er assosiert med økende saltholdighet ser ut til å redusere toksisiteten av Cu både hos fisk og hos virvelløse dyr (evertebrater). Det er stor variasjon mellom marine arter/dyregrupper når det gjelder følsomhet for Cu. I ferskvann virker Nikkel (Ni) toksisk på fiskens respirasjon, men mekanismen bak Ni toksisitet i sjøvann er i liten grad undersøkt. Som for Cu er det økt grad av kompleksdannelse i sjøvann sammenliknet med ferskvann og Ni er dermed trolig mindre giftig i sjøvann enn i ferskvann, da andelen av løst nikkel som kan tas opp via for eksempel gjellene er lavere. Når det gjelder tiltaket og eventuell metalltoksisitet er følgende forhold relevante: (1) Avgangsmassene inneholder metaller som potensielt kan være skadelige for marint liv, (2) metaller kan lekke ut til sjøvannet via små partikler som spres i vannsøylen og gjennom diffusjon og utpressing på grunn av sammenpressing av avgangen i deponiet, samt (3) metallene som er oppløst i vannet, forventes å være biotilgjengelig for organismer i fjorden. Basert på analyser og forskjellige tester av avgangsmassen, er det imidlertid relativt lave konsentrasjoner som forventes å kunne lekke ut til sjøvannet og i tillegg skjer det en kraftig fortynning i vannmassen samt uttransport av metaller fra fjorden med tidevannsstrømmer. De forskjellige kjemikalier som tilsettes i den tekniske oppredningsprosessen og de antatt lave konsentrasjonene som følger avgangen vil i henhold til beregninger ikke kunne gi negative økologiske effekter i fjorden. Sediment-levende organismer er den delen av det marine næringsnett som vil oppleve den mest omfattende direkte eksponeringen for avgangspartiklene. Ved deponering av avgangsmasser, inneholdende tungmetaller, i fjorden kan både subletale og letale effekter på bunndyr få følger for fiskebestandene i fjorden gjennom mindre tilgang på føde for spesielt larver og yngel. Litteratur viser at torsk, både voksen fisk og egg/larver er følsomme for Cu i konsentrasjoner som ifølge beregninger kan oppstå i porevannet i avgangen, men ikke for de lavere konsentrasjonene som vil forekomme i vannsøylen under drift. 103

104 Delutredningen for landdeponi i forhold til betydning for vannkvalitet i avrenningsvann og berørte vassdrag viser at konsekvensene er noe avhengig av hvilken deponiløsning som blir valgt. Det forventes imidlertid at metall- og partikkeltransporten fra deponiet vil bli relativt beskjedent både i driftsfasen og etter at deponering er opphørt. Konklusjonen i forhold til marint miljø er at tilførselen av metaller, prosesskjemikalier og partikler fra et landdeponi vil være svært begrenset. Slik tiltaket er beskrevet vil det ved ordinær drift med sjødeponi trolig ha størst negative effekt på bunnsamfunn og på fiske- og gytefelt i nærområdet. Human helse Med hensyn på sjømattrygghet er det utrykt bekymring blant den lokale befolkningen om det er fare for utlekking og eventuelt opptak av tungmetaller fra deponiet i næringsnett, samt i fisken som spises. Imidlertid viser beregninger basert på tungmetallinnholdet i avgangen og dens kjemiske og fysiske egenskaper at nivåene av tungmetaller i fisken vil ligge under grenseverdien for skadelige konsentrasjoner i forhold til menneskelig konsum. Human eksponering angitt for inntak av kobber er beregnet til 0,00342 mg/kg/dag og dette er lavere enn den konservative grenseverdien på 0,005 mg/kg/dag som oppgis i KLIFs veiledere for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007) Konsekvensvurdering Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til godkjent planprogram datert Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen, håndbok 140. Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering av inngrepet og trinn 3 er selve konsekvensvurderingen av inngrepet. Det er utført grunnlagsundersøkelser av marint miljø, samt foretatt kartlegging av fisk og fiskeriaktivitet gjennom intervju med fiskere og ressurspersoner ved fjorden (Christensen et al. 2011, Falk og Christensen 2011). Resultatene fra disse undersøkelsene danner sammen med offentlig tilgjengelige rapporter og vitenskapelige artikler grunnlaget for de vurderingene som er gjort i denne utredningen. Verdivurderinger Verdien av det marine naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ble klassifisert etter ikkeprissatte verdier. Repparfjorden har betydning for bestander av fisk der de viktigste er kysttorsk, hyse, flatfisk og sild. Gjennom intervjuer med de lokale fiskerne er det dokumentert forekomst av et fåtall kommersielt interessante arter, der torsk er den klart dominerende. Fiskebestandene har en viss verdi for det begrensede kommersielle fisket som forekommer og rekreasjonsverdi for fritids og sportsfiske. De fiskeartene som forekommer i fjorden er nokså vanlige. Man vil finne disse i flere av nabofjordene, og de har en marginal betydning i forhold til kommersiell fiskeriaktivitet. Verdivurdering av Repparfjordens marine naturmiljø og naturressurser vises i vises i figur 6-6. Verdien av gytefelt for fisk, spesielt for kysttorsk som fra var en rødlista art (Artsdatabanken), vurderes som middels til stor. Den samlede vurderingen av naturmiljø, bestand av marin fisk og Repparfjordens betydning for marin fisk vurderes som middels (figur 6-7). 104

105 Figur 6-6 Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturmiljø i Repparfjorden. Figur 6-7 Samlet vurdering av verdi for marin fisk i Repparfjorden. Verdien av de eksisterende låssettingsplassene i fjorden vurderes som liten, basert på at de ikke er i bruk i dag. Ut i fra dagens fiskeriaktivitet i fjorden (lavt antall aktive fiskere og lave fangstmengder) er det ikke grunnlag for å hevde at fisket er av vesentlig betydning for befolkningen i området og verdien vurderes ut i fra det som middels (figur 6-9). Figur 6-8 Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturressurser i Repparfjorden. Figur 6-9 Samlet vurdering av naturressurser for fiskeri i Repparfjorden. Omfang Omfanget for de ulike alternativene (0-Alternativ, Alternativ 1 og Alternativ 2) for marin fisk og fiskeri er angitt i figur

106 Fisket i fjorden har betydning for enkeltbrukere, men både antall fiskere og fangstmengden er sterkt redusert i forhold til tidligere, så det lokale fisket i fjorden er av liten betydning for majoriteten av befolkningen i området i dag. Alternativet med sjødeponi vil likevel ha størst negativ virkning for fisk og fiskeri i fjorden, sammenlignet med 0-Alternativet og Alternativ

107 Figur 6-10 Omfang av inngrep på naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ved de ulike alternativer. 107

Kvalsund 16.oktober 2011. Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA

Kvalsund 16.oktober 2011. Øystein Rushfeldt Administrerende direktør Nussir ASA Forord Søknaden til Klima og forurensingsdirektoratet gjelder oppstart og etablering av ny gruvedrift i forbindelse med kobberforekomster ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Det

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Merknader til Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Av Lars Carsten Haugen med familie, eiendom 7/1/7, Skogly

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Fægfjordholmen Deponi

Fægfjordholmen Deponi 18. mars 2012 Fægfjordholmen Deponi Sammenstilling av tekniske rapporter vedrørende deponi i sjøen mellom Fægfjordholmen og fastlandet. Innledning / Bakgrunn. Nussir ASA planlegger gruvedrift på kobbermalm

Detaljer

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT 28.6.2012 SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON

Detaljer

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.10.2013 1 Innledning Planområdet ligger mellom E6 og sjøen like øst for Nyelva i Nesseby kommune. Deler av området har tidligere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag til planprogram

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag til planprogram Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Forslag til planprogram Innhold 1 Innledning... 6 1.1 Presentasjon av Nussir ASA...

Detaljer

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Planprogram

Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Planprogram Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Planprogram Vedtatt av kommunestyret 20.7.2010 Innhold 1 Innledning... 7 1.1 Presentasjon

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Om industriprosessen,

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE PLAN-ID 16222010002 Vedtatt av KST 15.12.2010 Ark.sak 09/488 Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Lagring og transport av trepellets

Lagring og transport av trepellets Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune Finnmark

Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune Finnmark Tiltakshaver: Nussir ASA Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune Finnmark Konsekvenser for Landskap Friluftsliv Biologisk mangfold på land og i ferskvann RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Møte nr. 4/2012 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte mandag 30.04.2012 kl. 10.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Randi Solli Pedersen AP Nestleder Ingar

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN HYTTEOMRÅDE MEFJORDBOTN - BERG KOMMUNE. 1. Bakgrunn.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN HYTTEOMRÅDE MEFJORDBOTN - BERG KOMMUNE. 1. Bakgrunn. REGULERINGSPLAN HYTTEOMRÅDE MEFJORDBOTN - BERG KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn. Kommunestyret i Berg har i forbindelse med en sønad om byggetillatelse om hytte på gnr. 1, bnr. 12 i Mefjordbotn i Berg

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL Trondheim, 26.11.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i Verdal sentrum, sør for rådhuset. Området grenser i øst mot rv 757 og vest mot Jernbanegata.

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: 2012-04-24 Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø.

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 10.01.2016 Forslag til planprogram Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 1 Innhold 1. Prosess og planarbeid... 4 1.1 Beliggenhet... 4 1.2 Bakgrunnen for planarbeidet... 4 1.3 Formålet med planarbeidet...

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE. Reguleringsplan for Rypklubbeidet

HAMMERFEST KOMMUNE. Reguleringsplan for Rypklubbeidet HAMMERFEST KOMMUNE Reguleringsplan for Rypklubbeidet Hammerfest 13.01.12 REGULERINGSBESTEMMELSER 1. Fellesbestemmelser 1.1. Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk freda kulturminner, skal

Detaljer

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14. Fastatt:

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14. Fastatt: PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14 Fastatt: Innledning Vi har som målsetting å etablere småbåthavn på Valset, gnr 7 bnr 2. Vi har gjennomført en rekke analyser og kommet fram

Detaljer

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans Fantastisk mulighet: - Ny gruvedrift vil bety alt for Kvalsund, sier ordfører Tor Arvid Myrseth håpefullt. Men så lett blir det ikke. Foto: Thomas Vermes. Gruver kontra reindrift Rein-samer vil stoppe

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Trafikk Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes TRAFIKKNOTAT Mæl Dale

Detaljer