1.2.1 Bygge og anleggsområder: Reguleringsplan legger til rette følgende areal til bygge- og anleggsområder:

Transkript

1 1 Reguleringsplan 1.1 Formålet med reguleringsplanen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvinning av kobber fra forekomstene Nussir og Ulveryggen, samt gi rammer for etablering og drift av: 1. Industriområde med oppredningsverk på Øyen 2. Råstoffutvinning fra gruver i Nussir og Ulveryggen herunder alternative områder for påhugg til forekomsten i Nussir 3. Avgangsdeponi i sjø 4. Område for mellomlagring av gråberg ved Øyen og Ulveryggen 5. Brakkeriggområde ved Øyen 6. Masseuttak for tilrettelegging for utvidet industriområde på Øyen 7. Driftsvei mellom oppredningsverk og påhugg Nussir og Ulveryggen, samt Ulveryggen og avlossingsplass for Ulveryggen 8. Utbedring av riksvei 94 forbi Øyen 9. Omlegging av 22 kv kraftledning, samt ny koblingsstasjon og trafostasjon ved eksisterende 135 kv kraftledning. Reguleringsplanen skal dessuten sikre tilstrekkelig areal til de etablerte virksomhetene som driver sin virksomhet fra industriområdet på Øyen, samt anlegget på Ulveryggen. Videre skal reguleringsplanen sikre at det i forbindelse med etablering og drift av gruvevirksomheten og tilhørende bygge- og anleggsområder: a. tas nødvendige hensyn til reindriftsutøvere i området b. tas nødvendige hensyn til verneverdige natur- og kulturminner c. gjøres tiltak for å dempe de landskapsmessige konsekvensene av tiltaket Utslipp til luft, vann og grunn behandles etter Forurensningsloven av forurensningsmyndigheten (Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF). 1.2 Arealbruk og hensynssoner Hele planområdet inklusive sjøareal utgjør totalt 37,6 km 2. Av dette utgjør landarealet (eksklusive øyene utenfor Markoppnes) om lag 16,8 km Bygge og anleggsområder: Reguleringsplan legger til rette følgende areal til bygge- og anleggsområder: Arealer til industriformål: Arealene til industriformål omfatter eksisterende industrivirksomheter og oppredningsverk, tidligere regulerte, uutnyttede industriareal, samt nytt areal til industriformål. Området for industriformål utgjør totalt ca 340 dekar og avgrenses av Rv. 94 og sjøen mot nord, naturlig fjellformasjon mot øst, eksisterende 132 kv høyspenningslinjer mot sør og annet byggeområde, samt gjeldende regulert avgrensning mot vest. Av de 340 dekarene som ligger inne i planforslaget utgjør om lag 210 dekar gjeldende regulerte industriområder.

2 Arealer til råstoffutvinning Arealene omfatter påhuggsområder for eksisterende påhugg Ulveryggen, område for avlossing av malm til malmsjakt og område for alternativt påhugg til forekomsten i Nussir ved Dypelv. Områdene ved Ulveryggen utgjør et samlet areal på rundt 40 dekar. Området for påhugg ved Dypelv utgjør ca 27 dekar som vil omreguleres til LNFR formål dersom påhugget ikke benyttes. Arealer til annet byggeområde I tilknytning til industriområdet er det regulert et samlet areal på snaue 50 dekar hvor det tillates oppført anleggsrigg, kontorer knyttet til industrivirksomheten, samt anlagt avgangsledning. Området er avgrenset av industriområdet mot øst og Dypelv i vest. Mot sør (fjellet) avgrenses området mot eksisterende anleggsvei til Damvannet. Hovedparten av området inngår i byggeområdet B37 i kommuneplanens arealdel Riksvei 94 De deler av reguleringsplanen som omfatter Rv.94 er regulert inn iht. plan- og profiltegninger som er produsert for strekningen. Plan- og profiltegninger og tverrprofiler er oversendt Statens vegvesen. Det har vært løpende dialog med Statens vegvesen under planleggingen av veien, samt avholdt to arbeidsmøter hvor problemstillinger tilknyttet veiplanleggingen er diskutert. Statens vegvesen har godkjent tegningene, men påpeker at endelig uttalelse blir gitt under offentlig ettersyn. Rv. 94 er planlagt iht. Statens vegvesen sine krav for veiklasse S2 og krav som er gitt i løpet av planprosessen Ulveryggen avfallsdeponi Gjeldende reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi er tatt inn i reguleringsplanen hvor bestemmelsene datert , med revisjon av fortsatt skal gjelde. Samlet areal utgjør om lag 207 dekar til steinbrudd og masseuttak, samt 415 dekar til avfallsdeponi i tidligere utsprengte dagbrudd, samt areal til privat vei frem til anleggsområdet Annen arealbruk på land I tillegg til bygge- og anleggsområder inngår følgende arealer: eksisterende anleggsveier regulert med areal for nødvendige breddeutvidelser hvor dette tillates eksisterende kai arealer knyttet til mulig anleggssvei til påhugg ved Dypelv som ligger ca 1,3 km i luftlinje fra oppredningsverket, hvorav de siste 600 meterne går over uregulert LNFRområde. Arealet utgjør i underkant av 56 dekar og vil omreguleres til LNFR dersom påhugg Dypelv ikke velges. areal ved utløpet av Dypelv for å sikre alternativ trase for avgangsledning under Rv. 94. LNFR-områder langs sjøen og fjellområdene ovenfor bygge- og anleggsområdene. Totalt utgjør LNFR om lag 15,4 km Arealer knyttet til underjordisk gruvedrift Arealene hvor underjordisk gruvedrift tillates er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR), med egne bestemmelsesområder hvor underjordisk gruvedrift, samt oppsetting av nødvendige luftesjakter med overbygg tillates. Bestemmelsesområdene for gruvedrift er knyttet opp mot områder hvor Nussir ASA har utvinningsrett i Nussir og omsøkte utvinningsområder i Ulveryggen.

3 1.2.6 Arealer knyttet til sjødeponi: Arealet knyttet til sjødeponi er regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag, med egne bestemmelsesområder knyttet til sjødeponi, samt avgangsledning i sjø. Bestemmelsesområdet for sjødeponi med randsone omfatter snaue 8,5 km 2 og er satt som union nær- og randsone av alle aktuelle beregnete nær- og randsoner jf. utredning av konsekvenser knyttet til sjødeponi utarbeidet av NIVA / Akvaplan-niva (Christensen et al. 2011). Fjernsonen er ikke tatt med i reguleringsplanen da området ikke vil bli vesentlig berørt av sjødeponiet. Største beregnete nærsone som utgjør ca 4,9 km 2 vises også i plankartet, men uten tilknyttede bestemmelser Annet areal i sjø: Totalt sjøareal som inngår i planen er drøyt 20 km 2. Av disse er hovedparten regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag hvor bestemmelsene fra kommuneplanens arealdel om allmenn flerbruk i sjø legges til grunn. Et område på ca 100 dekar nær kaia ved Øya er regulert til havneområde i sjø for å sikre tilgang til kai og lagerområde som ikke har regulert avkjørsel fra Rv. 94. Område for kaste- og låssetting mellom Markoppneset og Fægfjordholmen i kommuneplanens arealdel tatt inn i reguleringsplanen. Arealet tilknyttet selve Fægfjordholmen, og nærliggende sjøareal er regulert til henholdsvis friluftsområde og friluftsområde i sjø, også iht. kommuneplanens arealdel Hensynssoner Båndleggingsområder etter kulturminneloven I alt er det 10 automatisk fredede kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. I tillegg er det fire lokaliteter som har uavklart vernestatus. Som følge av planlagte tiltak kan to av lokalitetene med automatisk fredete kulturminner, samt ett av de med uavklart vernestatus komme til å bli berørt. Alle de berørte lokalitetene ligger like ved Damvannet. Siden vannspeilet i Damvannet foreslås hevet med opptil 10 meter vil kulturminnelokaliteten med uavklart vernestatus tidvis bli liggende under vann. De to automatisk fredede kulturminnene ligger ved fullt vannmagasin i grensesjiktet, og det er noe uvisst om disse vil kunne dekkes av vann. De to mulig berørte automatisk fredede kulturminnene, samt den uavklarte lokaliteten er båndlagt i påvente av behandling av søknad om dispensasjon fra kulturminneloven jf. 4. Hensynssoner for særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø og kulturminner De 8 automatisk fredede kulturminnene, samt de to med uavklart vernestatus som ikke vil bli berørt av tiltaket, er markert med hensynssoner med tilhørende bestemmelser for bevaring av områdene. Fareområder for høyspenningsanlegg herunder høyspentlinjer Det er lagt inn fareområder med forbud om byggevirksomhet og annen virksomhet i nærheten av eksisterende 132 kv linjer og 22 kv linja forbi industriområdet. Båndleggingsområder i påvente av behandling etter energiloven Traseen for planlagt ny 420 kv kraftlinje forbi industriområdet på Øyen er foreslått båndlagt i påvente av behandling av konsesjon etter Energiloven. Ny trase for eksisterende 22 kv kraftlinje som ønskes flyttet for å unngå konflikt med utbyggingsområdet, samt området for oppføring av ny koblingsstasjon og transformatorstasjon ved 132 kv linja, er også foreslått båndlagt i påvente av konsesjonsbehandling.

4 1.3 Viktige hensyn etter plan- og bygningslovens formålsparagraf Universell utforming Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) stiller krav om universell utforming av både innendørs og utendørs arealer. Krav til utendørs arealer er gitt i 8-2, mens krav om universell utforming av byggverk er gitt i 12-1: 8-2. Uteareal med krav om universell utforming (1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: a) uteareal for allmennheten b) felles uteareal for større boligområde c) uteareal for boligbygning med krav om heis d) uteareal for byggverk for publikum e) uteareal for arbeidsbygning. (2) Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Reguleringsplanforslaget tilrettelegger for ulike industrivirksomheter hvor byggenes og utearealenes funksjon ikke nødvendigvis er egnet for personer med funksjonsnedsettelse. Av den grunn er det ansett som uhensiktsmessig med generelle bestemmelser om universell utforming i reguleringsplanen. Hensynet til universell utforming vurderes til best å kunne ivaretas i de enkelte byggesakene. Kommunen har da bedre anledning til å vurdere konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig universell utforming. Det er ikke foreslått ytterligere innskjerpelser ift. teknisk forskrift da kravene som stilles her vurderes som tilstrekkelige Barn og unges oppvekstvilkår Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår er vurdert ut i fra rikspolitisk retningslinje for barn og planlegging. Kapittel 2 i retningslinjen tar for seg konkrete rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Videre stilles det krav til fysisk utforming under punkt 5. Herunder stilles det krav om at det skal vies spesielt hensyn til: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Reguleringsplanforslaget tilrettelegger ikke for nye arealer eller anlegg som skal brukes av barn. Vedrørende konsekvenser for nærliggende boliger henvises det til egen utredning av

5 konsekvenser med tanke på støy og støv. Støynivået kan forventes å være noe høyt for enkelte boliger i anleggsperioden og for bebyggelsen nær Dypelv dersom påhugg ved Dypelv blir valgt. Ellers forventes støynivået for boliger ikke å overskride retningsgivende grenseverdier. Forslaget innebærer heller ikke omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek. Med bakgrunn i dette anses forslaget å ivareta hensynet til barn og unges oppvekstvilkår jf. den rikspolitiske retningslinjen for barn og planlegging Estetisk utforming av omgivelsene Reguleringsplanen legger til rette for omfattende industribebyggelse hvor hoveddelen av bebyggelsen vil ligge langs Rv. 94 som er stamvei og eneste veiforbindelse til Kvalsund og Hammerfest. Dette medfører økt viktighet av estetisk god utforming av bebyggelsen. Samtidig ligger industriområdet avgrenset fra øvrig bebyggelse uten nærliggende bolig- eller fritidsboligområder med innsikt til området. De eksisterende virksomhetene innenfor planområdet, gruvevirksomheten som er hovedformålet med denne planen, og fremtidige virksomheter vil ha svært varierende, men likevel konkrete behov til størrelse, form og til dels plassering av egne bygg. Dette gjør det uhensiktsmessig med konkrete føringer vedrørende for eksempel materialbruk og form. Det er heller ikke ønskelig å stille bestemmelser som medfører urimelige kostnadskrevende løsninger som kan gjøre det vanskelig for ønskede virksomheter å etablere seg i området. Det betyr dog ikke at hensynet til estetikk og byggeskikk skal neglisjeres. Et overordnet mål må være å få industriområdet til å se ut som ett ryddig og helhetlig industriområde, hvor områdene som vender mot Rv. 94 vises særlig hensyn. Dette vil etter forslagsstillers vurdering best ivaretas ved i den enkelte byggesak og ved krav til situasjonsplaner ved omfattende bebyggelse. Vedrørende lysbruk vil det i liket med bebyggelsen stilles ulike krav til belysning i de ulike virksomhetene innenfor området. Et mål for lysbruk bør være å redusere utendørs belysning til kun det nødvendige. Videre er det et mål å forsøke å unngå at retningen på lyskastere rettes mot fjorden, men heller vendes mot fjellsiden. Kommunen kan også stille krav om egen belysningsplan og at det gjøres nødvendige tiltak for å unngå uheldig belysning. 1.4 Endret bruk av meahcci/utmark Reguleringsplanen er vurdert opp mot Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark trått i kraft Plantiltaket vil medføre endret bruk av meahcci/utmark. Oppstart av gruvedrift nevnes i retningslinjen som eksempel på endret bruk. Prøveuttak/prøvedrift som ledd i nærmere undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler/malmer for gruvedrift nevnes også som eksempel på hva som kan medføre endret bruk av meahcci/utmark. Det påpekes her at sistnevnte tiltak ikke styres av plan- og bygningsloven og dermed ikke direkte kan kobles mot reguleringsplanen. I retningslinjen stilles det en rekke krav til vurderinger som skal legges til grunn og tilretteleggelse for aktiv deltakelse i beslutningsprosessen. I 5 stilles det krav om at konsekvenser for reindriften skal vurderes. 6 omfatter krav om vurderinger av virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse. Videre skal virkninger for samisk kultur og samfunnsliv vurderes iht. 7. Tilretteleggelse for aktiv deltakelse fra samiske interesser i beslutningsprosessen er omtalt i 8. Som del av konsekvensutredninger er det utført delutredninger som tar for seg de temaene som retningslinjen krever jf Aktuelle delutredninger er:

6 Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang (NIVA). Konsekvenser for trafikk, støy og støv (Sweco Norge AS). Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder (Sweco Norge AS). Konsekvenser for reindrift (Norut Alta). Konsekvenser for friluftsliv (Sweco Norge AS). Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang (NIVA/akvaplan-niva). Konsekvenser for marin fisk (Akvaplan-niva). Egen rapport om konsekvenser for sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer (NIKU). Videre vises det til kapittel 10 vedrørende medvirkning og planprosess for hvordan retningslinjens 8 er ivaretatt i planarbeidet. 1.5 Gjeldende reguleringsplan innenfor planområdet Reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi med bestemmelser datert med revisjon av gjøres fortsatt gjeldende for områdene som er merket med skravur og planens navn i plankartet. Reguleringsplanen legger til rette for deponering av avfall i tidligere utsprengt dagbrudd, med sikte på gjenfylling av disse. Reguleringsplanene for Repparfjord industriområde gnr. 7, bnr. 1, fnr. 15 med bestemmelser datert gjøres ikke gjeldende. Det samme gjelder reguleringsplan for utvidelse av Repparfjord industriområde gnr. 7, bnr. 1, fnr. 15 med bestemmelser datert Reguleringsbestemmelser for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen Bestemmelsene under gjelder for detaljreguleringsplan for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune (kommunenummer 2017). Plannummer: Saksnummer: (påføres ved offentlig ettersyn) Fastsetting av reguleringsbestemmelsene er hjemlet i plan- og bygningslovens Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på to plankart herunder kartblad A og B som begge er merket PlanID og datert Kartblad A viser hele planområdet og er vist i målestokk 1: Kartblad B viser et utsnitt av planområdet i målestokk 1:2000 hvor industriområdet ved Øyen med nærliggende bygge- og anleggsområder synes. Bestemmelsene er sammen med plankartet, et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. For å gi ytterligere holdepunkt og føringer for praktiseringen av planen er det gitt retningslinjer til enkelte bestemmelser. Retningslinjene er veiledende og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag.