Saker til behandling. 35/14 14/ Gnr/bnr 49/50 - søknad om konsesjon 3. 39/14 14/ Adressetildeling - Røyknesvegen 19

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 14/00005 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 35/14 14/ Gnr/bnr 49/50 - søknad om konsesjon 3 36/14 13/ /14 14/ /14 13/ Gnr/bnr 97/1, 2 og 3 - Beinestveit - søknad om dispensasjon fra LNF-formål Gnr.6, bnr Trend - søknad om dispensasjon for tilbygg av midlertidig kaldtlager Gebyrforskrift plan-, byggesak, oppmåling og eierseksjonering /14 14/ Adressetildeling - Røyknesvegen 19 40/14 14/ Adressetildeling - Vestbygda 21 41/14 14/ Adressetildeling - Bjellandsvegen 23 42/14 14/ Adressetildeling - Hægelandssletta 25 43/14 13/ Skiltplan for parkering Graslia 27 1

2 38/14 14/ /14 13/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Delegerte saker Gnr/bnr 4/340 - Løvsangerveien 58 - søknad i ett trinn for påbygg av kvist på eksisterende garasje. Gnr/bnr 56/154 - Solknipen Vest 21 - søknad endret plassering. Gnr/bnr 23/697 - Smååsane - søknad om massetak i område BH3 ved F2 - endringsmelding Gnr/bnr 23/822 - Drivenesvegen 66 - svar på søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av garasje Gnr/bnr 6/ Holtet - ett-trinns søknadsbehandling for grunnarbeider - fundamentering for GS-veg og fortau nord for Vennesla Kirke. Tiltakshaver: Vennesla kommune Gnr/bnr 1/117 - Torridalsvegen søknad om bruksendring fra enebolig til enebolig med ekstra boenhet Gnr/bnr 24/11 - Sagjordet Heisel 29 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppføring av driftsbygning i landbruket Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 35/14 Gnr/bnr 49/50 - søknad om konsesjon Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 49/50 Saksbehandler Trude Engesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Gudbjørg Bratland Løvdal og Vidar Løvdal søker konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 49 bnr. 50 ved Sangeslandsvannet i Øvrebø. Eiendommen ble i 2013 tillatt fradelt gnr. 49, bnr. 8. Eiendommen er et ubebygd areal på 48 dekar fulldyrka jord. Kjøpesum er kr ,-. Etter en samlet vurdering mener rådmannen en konsesjon som omsøkt ivaretar de samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene. Bosettingshensynet ivaretas ved at selger fortsetter å bo på resteiendommen. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune gir Gudbjørg Bratland Løvdal og Vidar Løvdal konsesjon på erverv av gnr/bnr 49/50 til en kjøpesum av kr ,- Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november Vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om konsesjon av Vedlegg 2 Oversiktskart Vedlegg 3 Matrikkelføringskart utarbeidet av Marnar jordskifte 3

4 Bakgrunn for saken: Kristian Fjellestad fikk i juni 2013 (sak 64/13) delingssamtykke til å fradele jordbruksarealet på eiendommen sin, gnr. 49, bnr. 8, for å kunne selge dette som tilleggsjord til Vidar Løvdal. Delingstillatelsen fra juni 2013 ble gitt med bakgrunn i store samfunnsinteresser knyttet til styrking av eksisterende bruk samt å redusere leiejordandelen. Tillatelsen ble gitt på vilkår av at det kunne sikres lovlig adkomst til parsellen. Erverver driver i dag som aktiv husdyrprodusent og har behov for større areal til grasproduksjon. For at omsøkte erverv kan gjennomføres kreves det konsesjon. Kommunen har fått melding om jordskiftesak mellom gnr./bnr. 49/2, 49/8 og 61/8 (arkivnr. 13/02225). Grenser og veirett avklares gjennom dette jordskiftet. Marnar jordskifterett har sendt over kart med inntegna grenser for den nye eiendommen, gnr/bnr 49/50. Gudbjørg Bratland Løvdal og Vidar Løvdal søker nå Vennesla kommune om konsesjon på dette arealet, gnr/bnr 49/50. Merknader: I kommuneplanens arealdel ligger det omsøkte området (gnr/bnr 49/50) innenfor LNF med hensynssone landbruk og hensynssone kulturmiljø. Kjøpesum er oppgitt til kr ,-. Arealet er 48 dekar. Erverv av omsøkte tilleggsareal er konsesjonspliktig etter konsesjonsloven av 28. november Vedtaksmyndighet er delegert Bygg- og miljøutvalget. Konsesjonssøknaden er i samsvar med påkrevd skjema, fastsatt av departementet. En søknad om konsesjon skal vurderes etter LOV nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte konsesjon (tillatelse til å erverve konsesjonspliktig eiendom) medfører normalt ingen endring i arealbruken og berører dermed ikke naturmangfold. Etter rådmannens vurdering er det derfor ikke nødvendig å foreta vurdering etter miljøprinsippene i Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte parsell. Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4

5 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Punkt 1. I følge søknaden ønsker erverver ikke å flytte til landbrukseiendommen, men selger bor på resteiendommen og kjøper bor i nærheten. Etter rådmannens vurdering ivaretas framtidige generasjoners behov gjennom erververs planer om å benytte arealet til grasproduksjon. Dermed vil driveplikten overholdes og eiendommen holdes i hevd. Punkt 2. Av jordloven 8 følger det at jordbruksarealer skal drives. Søker driver aktivt gardsbruk i Vennesla og arealet vil være viktig for drifta av deres eiendom. Arealet ønskes brukt til grasproduksjon. Det vurderes gjennom dette at landbruksnæringen tilgodeses på en driftsmessig tilfredsstillende måte. Punkt 3. Hele arealet er fulldyrket jord og har gjennom kommuneplanen fått en ekstra beskyttelse i form av hensynssone landbruk og kulturmiljø. Det er ikke ønskelig med utbygging på dette arealet. Punkt 4. Etter rådmannens vurdering medfører omsøkte erverv/konsesjon ingen endringer av arealbruken. Hensynet til miljøet og allmenne naturverninteresser vurderes derfor som tilgodesett. Friluftsinteressene gjør seg i liten grad gjeldende på dette arealet. Et erverv med uendret bruk av arealene vil ivareta hensynet på en god måte. Punkt 5. Med bosetting menes bosetting både på omsøkte eiendom og i området for øvrig. I konsesjonssaker legger kommunen til grunn et ønske om å opprettholde fast bosetting på landbrukseiendommer. Kommunen ønsker på den måten å sikre bosettingen også i distriktene. I tillegg mener rådmannen at en eier som selv bor på eiendommen, oftest vil ha større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv, enn den som ikke bor der. Selger bor på resteiendommen og kjøper bor på sitt bruk som ligger på Tjomsås, ca. 4,5 km unna. Hensynet til bosettingen blir med det tilgodesett på en samfunnsmessig god måte. Ingen har krav på å få konsesjon. Konsesjonslovens formålsbestemmelse er, i tillegg til konsesjonslovens 9, sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet for landbrukseiendommer. Hvorvidt konsesjon skal gis i det enkelte tilfelle beror således på en skjønnsmessig vurdering ut fra konsesjonslovens formål og konsesjonsloven 9 (gjelder spesielt for landbrukseiendommer). Det fremgår av 9 at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, til fordel for søker skal legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5

6 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Punkt 1. Ved erverv av landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål er det viktig at prisnivået holdes på et nivå som er med å sikre kjøpers drifts- og inntektsmuligheter. Dette gjelder spesielt ved salg av landbrukseiendommer som har et visst ressursgrunnlag. Jordloven 8 og søknaden tilsier et erverv med landbruksformål. Av bestemmelsene som gjelder prisvurdering ved konsesjonsbehandling følger det at ubebygde eiendommer som skal nyttes til landbruksformål skal prisvurderes ved konsesjonsbehandling. Det aktuelle arealet er flat jord av god kvalitet og avtalt pris ligger innenfor det som regnes forsvarlig i Vennesla. Rådmannen mener den avtalte kjøpesummen på kr ,- tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Punkt 2. Et erverv der formålet er grasproduksjon, ivaretar i utgangspunktet ikke hensynet til bosettinga på denne eiendommen. Kommunen ønsker bosetting på landbrukseiendommer. Siden kjøper bor på en annen landbrukseiendom 4-5 kilometer unna og selger fortsetter å bo på resteiendommen, vurderes hensynet til bosetting likevel ivaretatt. Rådmannen viser for øvrig til punkt 5 under vurderinger knyttet til konsesjonslovens 1. Punkt 3. Det er ca. 4,5 km mellom erververs eiendom og det omsøkte arealet. Kjøper leier annet jordbruksareal i området mellom egen eiendom og selgers eiendom. Kjøper er aktiv heltidsbonde og har stort behov for areal. Foretaket har en stor andel leiejord. Vern om landbrukets produksjonsarealer, dvs. skog, dyrka jord og beite, vurderes som ivaretatt da arealet skal benyttes til grasproduksjon og inngå i eksisterende landbruksdrift. Med bakgrunn i dette vurderer rådmannen at omsøkte erverv innebærer en driftsmessig god løsning for erverver da leid jord nå kan bli selveid. Punkt 4. Søker opplyser i søknaden at de har agronomutdannelse. De driver et stort og aktivt gårdsbruk på Tjomsås og anses å være godt skikket til å drive omsøkte eiendom. Punkt 5. Omsøkte konsesjon vurderes å ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Et erverv har liten betydning for kulturlandskapet. Eventuelle tiltak vil måtte skje etter søknad og tillatelse. Det kan i den forbindelse stilles nødvendige vilkår for å ivareta hensynet til kulturlandskapet. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen at omsøkte konsesjon på erverv av gnr/bnr 49/50 ivaretar de samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene. Rådmannen tilrår at det gis konsesjon. 6

7 36/14 Gnr/bnr 97/1, 2 og 3 - Beinestveit - søknad om dispensasjon fra LNFformål Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 97/1(3) Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med fradeling av en parsell på inntil 2 daa. med et påstående våningshus på Beinestveit, der formålet er bolighus, søkes det om tillatelse til å opprette ny grunneiendom og i den forbindelse om dispensasjon fra LNF-formålet. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene det dispenseres fra blir tilsidesatt, men ikke i «vesentlig» grad. Rådmannen finner fordelene «klart» større enn ulempene. Kriteriene for å kunne gi dispensasjon er dermed oppfylt og rådmannen foreslår at det gis dispensasjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNFformål, gjeldende fradeling av en parsell på inntil 2 daa. med et påstående våningshus på gnr. 97 bnr. 1, 2 og 3, til boligformål. 2. I medhold av Plan- og bygningsloven 20-1 gis det tillatelse til oppretting av ny grunneiendom på gnr. 97 bnr. 1, 2 og 3 som omsøkt. Vilkår er at det blir tinglyst en varig bruksrett til atkomstveg fra offentlig veg til boligen. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon med kart (2 sider). 2. Gårdskart fra Skog og landskap (1 side). 3. Flyfoto over gårdstunet på Beinestveit (1 side). 4. Saksframlegg for jordlovbehandling (5 sider). 7

8 Bakgrunn for saken: I forbindelse med fradeling av en parsell på inntil 2 daa. med et påstående våningshus, der formålet er bolighus/boligeiendom, søker Astrid Karin Helgesen, Skårelandsvegen 8, om tillatelse til å opprette ny grunneiendom og i den forbindelse om dispensasjon fra planformålet LNF. Omsøkte våningshus er ett av totalt to våningshus på landbrukseiendommen gnr/bnr 97/1, m.fl. på Beinestveit. Eiendommens totale grunnareal er på ca daa. og den er i tillegg bebygd med tre andre bygninger (landbruk/garasjeuthus) fordelt på to gårdstun. I Bygg- og miljøutvalgets møte den 16. januar 2014 ble det i medhold av jordloven 9 og 12 gitt tillatelse til omdisponering av jordbruksareal og samtykke til deling. Omsøkte parsell og våningshus ligger i et område avsatt med LNF-formål. Oppretting av ny grunneiendom/matrikkelenhet er et tiltak som krever tillatelse etter Plan- og bygningsloven (PBL) 20-1, bokstav m. Siden tiltaket ikke faller inn under LNF-formålet, er det jf. Plan- og bygningsloven 19-1 søkt om dispensasjon fra planformålet. I tillegg følger det av Naturmangfoldloven 7 at for alle saker som berører naturmangfold skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Dispensasjonssøknaden begrunnes med at sønnen som etter hvert skal overta gården ønsker å kjøpe seg et bolighus. Foreldrene synes det er naturlig at han får anledning til å kjøpe og bosette seg i det ene huset på gården. Bakgrunnen er bl.a. at foreldrene tenker han kan finne et annet sted å bosette seg, og at de dermed frykter at han kanskje mister lysten til å flytte tilbake og overta gården på et senere tidspunkt. De ønsker selvsagt å beholde gården innen familien. Saken har også en økonomisk side, da banken stiller krav til sikkerhet ved et eventuelt boliglån. Merknader: Vurdering: I følge PBL 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad, samt at naboer varsles på den måten som fremgår av PBL Rådmannen vurderer søknaden som grunngitt. Kommunen har også mottatt kopi av nabovarselskjema. I henhold til PBL 19-1 ble saken den sendt på høring til Fylkesmannen i Vest- Agder, til Vest-Agder fylkeskommune og til Vennesla kommune, seksjon for samfunnsutvikling. Fylkesmannens miljøvernavdeling besvarte brevet den og Vest-Agder fylkeskommune i brev datert De «har ingen kommentarer til søknaden». Det har ikke kommet merknader fra Vennesla kommune, seksjon for samfunnsutvikling. 8

9 Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset. Plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? De generelle hensyn som ligger bak LNF-formålet og bestemmelsene er å fremme og legge til rette for landbruk-, natur- og friluftsinteresser. I tillegg ligger det konkrete hensyn bak arealformålet, gitt i kommuneplanens bestemmelser. Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Av formålsbestemmelsen følger at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser». «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig». «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene». Blir noen av hensynene «vesentlig» tilsidesatt? Etter rådmannens vurdering har landbruksinteressene stor betydning i dette området. Omsøkte eiendom er, som nevnt i saksframlegg for jordlovbehandlingen (vedlegg 4), i drift som egen driftsenhet. Sønnen, som i følge søknaden skal få kjøpe huset, søker om eget produksjonstilskudd i landbruket. I tillegg driver dagens eier og hennes ektefelle et aktivt skogbruk. Mulige ulemper for landbruket er redegjort for og vurdert i behandling etter jordloven 9 og 12. 9

10 Naturinteressene omfattes i liten grad av omsøkte tiltak. Sønnens drift av gården bidrar til å holde jordbruksarealene og kulturlandskapet i hevd. Det vises for øvrig til påfølgende vurdering etter Naturmangfoldloven. Omsøkte område ligger relativt avsides til, noe som bidrar til at friluftsinteressene og allmennhetens bruk av området er begrenset. Etter rådmannens vurdering blir landbruksinteressene tilsidesatt, men ikke i den grad at det vurderes som «vesentlig». Natur- og friluftsinteressene, samt konkrete hensyn bak kommuneplanens bestemmelser blir etter rådmannens vurdering tilsidesatt i liten grad. Dispensasjonssøknaden gjelder fradeling av en eksisterende bygning, men med endret bruksformål. Etter rådmannens vurdering kommer lovens formålsbestemmelse inn i liten grad. Siden ingen av hensynene blir «vesentlig» tilsidesatt, innebærer det at en kan gå videre til neste vurderingstema. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. I følge forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. Personlige fordeler vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Forhold knyttet til søkerens person tillegges derfor vanligvis ikke avgjørende vekt. Det vises til Ot. prp nr. 32 ( ) s. 242, samt Sivilombudsmannens sak 2008/2545. Rådmannen vurderer noen av grunnene i søknaden som personlige hensyn som i følge ovennevnte ikke kan tillegges stor vekt. Som tidligere nevnt er sønnen som skal kjøpe omsøkte våningshus i stor grad delaktig i drift av landbrukseiendommen. Det er han som på sikt er tiltenkt å overta eiendommen. Samtidig vil en dispensasjon, og med den en endring fra våningshus til bolighus, bety at omsøkte tomt/bolighus blir en fritt omsettelig eiendom uten at jordlovens bestemmelser kommer til anvendelse. Det kan være en ulempe. Samtidig er det en sammensatt sak. Kostnadene ved å overta en landbrukseiendom, spesielt som denne med store arealressurser, er kostbart. Det følger av vurderingen etter jordloven at et ekstra våningshus vil kunne medføre store kostnader utover prisen på selve landbrukseiendommen. En fradeling/dispensasjon i denne saken vil kunne bidra 10

11 til å sikre, eller i det minste bedre, økonomien for fremtidig drift av landbrukseiendommen. I tillegg foreligger det presedens fra liknende saker der kommunen har åpnet for fradeling og dispensasjon for kårboliger og ekstra våningshus. En fordel ved å gi dispensasjon er at det øker muligheten for permanent bosetting på landbrukseiendommen. Ofte vil eiere som selv bor på landbrukseiendommer ha større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Sistnevnte gjelder spesielt som her, større eiendommer. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det kan påvises fordeler av tiltaket, som også gjelder allmenne interesser. I tillegg mener rådmannen at fordelene, jf. vilkåret i PBL 19-2, er «klart» større enn ulempene. Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Etter rådmannens vurdering foreligger det ikke statlige og regionale rammer eller mål som har avgjørende betydning i saken. Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Regionale og statlige myndigheter har ikke uttalt seg negativt til saken. Det vises til ovennevnte brev fra Fylkesmannen. Naturmangfoldloven: For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven (NML) 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte dispensasjon fra LNFformål og oppretting av ny grunneiendom vil etter rådmannens vurdering føre til endret eierforhold, men mindre endring i bruken av våningshuset. Parsellen og bygningen får likevel endret formål til boligeiendom og den endringen vil etter rådmannens vurdering kunne berøre naturmangfold i den grad at saken bør vurderes etter nevnte prinsipper. I følge Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Videre er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det etter rådmannens vurdering ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. I og med naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger rådmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i NML Prinsippene i NML vurderes med det som ivaretatt. 11

12 Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer innenfor omsøkte område. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene det dispenseres fra blir tilsidesatt i forskjellig grad, men ingen hensyn blir tilsidesatt i «vesentlig» grad. Rådmannen finner fordelene «klart» større enn ulempene. Kriteriene for å kunne gi dispensasjon vurderes dermed som oppfylt. 12

13 37/14 Gnr.6, bnr Trend - søknad om dispensasjon for tilbygg av midlertidig kaldtlager Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 6/115 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Saken gjelder opprettelse av nytt parkeringsareal mellom jernbanen og Trend butikken. I den forbindelse måtte midlertidig oppsatte plasthall tilhørende TREND butikken fjernes. Denne var av stor betydning for driften av butikken og kommunen som leier av areal øst for butikken, og eier av dette, ASKO, ble da enige om at TREND kunne få tilbygge et midlertidig kaldtlager for opptil 5 års bruk. Siden kaldtlageret kommer inn på areal avsatt til kollektivformål i Sentrumsplanen må søknaden dispensasjonsbehandles. Rådmannens forslag til vedtak: 1 B-/M utvalget godkjenner med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-3 at det gis dispensasjon for midlertidig kaldtlager tilbygd på østsiden av eksisterende TREND butikk i.h.h.t inngåtte avtale mellom tiltakshaver og Vennesla kommune. 2 Merknader fra nabo tas ikke til følge. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart som viser hvor gamle plasthall sto 3. Situasjonskart som viser plasseringen av nytt, midlertidig kaldtlager 4. Tegninger midlertidig kaldtlager 5. Merknader fra nabo m/bilder 6. Tidsbegrenset avtale mellom kommunen og Sentrum Jern og Farge Eiendom (Trend ) 13

14 Bakgrunn for saken: Sentrum jern og farge (heretter benevnt TREND) fikk i 2010 tillatelse til å oppføre en midlertidig, frittliggende plasthall på bnr. 133/134, rett øst for butikken, et areal som på reguleringsplanen for Vennesla sentrum er avsatt med formål kollektivanlegg. Midlertidigheten ble da satt til 3 år. Kommunen er nå i ferd med å opparbeide dette arealet til kollektivtrafikk, og i denne forbindelse må plasthallen fjernes. TREND og Vennesla kommune, som leier av grunnen, har i denne forbindelse gjort en avtale om at det kan etableres et midlertidig kaldtlager tilbygd østsiden av TREND bygget, litt mindre enn plasthallen var, gitt at bygningsmyndigheten godkjenner/gir dispensasjon for dette. Gjeldende plangrunnlag: Tiltaket er omfattet av reguleringsplan m/bestemmelser for Vennesla sentrum og ligger delvis i areal regulert til kollektivanlegg. Lovgrunnlag: Søknad om dispensasjon fra gjeldende plan skal behandles i.h.h.t bestemmelsene i planog bygningslovens kapittel 19. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldslovens 7. Åpnes det for å gi dispensasjon, skal tilbygg av kaldtlager behandles som tiltak etter plan og bygningslovens 20-1 og Naturmangfold: Etter kommunens vurdering berører omsøkte tiltak ikke naturmangfold og det legges til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldlovens Om dispensasjoner: Plan- og bygningslovens 19-1 krever grunngitt og nabovarslet dispensasjonssøknad. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i pbl 1-8. Plan- og bygningsloven 19-2 fastsetter krav til kommunens saksbehandling. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal det ikke foretas en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. 14

15 Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Vesentlige planforutsetninger må ikke fravikes ved bruk av dispensasjon. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Dispensasjonssøknaden: Det er søkt om dispensasjon etter pbl 19-1 fra reguleringsplanens kollektivformål for dette midlertidige kaldtlager tilbygg. Som begrunnelse oppgir tiltakshaver/søker i hovedsak at: Butikken hadde tidligere en plasthall på nabotomten som var helt nødvendig for driften. Denne er nå fjernet ved at dette området tilrettelegges for parkering. Butikken ønsker derfor en ny, midlertidig løsning for å sikre driften videre. Produktene som ble lagret i den tidligere plasthallen utgjorde en viktig del av næringsgrunnlaget, og det er derfor viktig med en ny lagringsplass for disse produktene. I Vennesla sentrum er det viktig at konkurransedyktige bedrifter overlever slik at eksisterende arbeidsplasser kan opprettholdes. Plasseringen av kaldtlageret er i tråd med utarbeidet avtale mellom Vennesla kommune og Jern og Farge Eiendom AS. Merknader: Naboens hovedmerknader går på plassering, estetikk og utforming av bygget. Tilbygget burde ha vært trukket tilbake til østveggen i sin helhet, d.v.s ca. 8 m lenger mot nord Tilbygget fremstår som monotont og lite arkitektonisk spennende, med dårlig samsvar med eksisterende arkitektur. Det burde vært lagt inn brudd i den ensartede lange østfasaden. Dispensasjonsvurdering: Søknaden anses nabovarslet til eier av grunnen, ASKO, leietaker av grunnen, Vennesla kommune og nabo gnr. 6, bnr.113. Naboen har som nevnt ovenfor kommet med merknader til søknaden om kaldtlager. Tiltaket tilsidesetter i utgangspunktet formålet kollektivanlegg i reguleringsplanen. Tilsidesettelsen vurderes likevel ikke å være vesentlig siden tiltaket er midlertidig og lokalisert slik at det ikke blir i konflikt med kollektivbruken av arealet og gjennom egen avtale kan kreves fjernet. 15

16 Rådmannen vurderer at det er små samfunnsmessige ulemper med å gi dispensasjon for midlertidig plassering. Fordelene ved å gi dispensasjon er knyttet til at kaldtlageret legger til rette for verdiskaping og næringsutvikling og god arealutnyttelse i et sentrumsområde. Gjennom avtalen mellom TREND og kommunen som utleier er tiltaket gitt en plassering som er den beste i forhold til å stjele minst mulig av parkeringsarealet. Det vises også til avtalens pkt. 4 som sier at avtalen om 5 år kan sies opp med 6 mnd. varsel, dette i tilfelle kaldtlageret skulle vise seg å være til hinder om parkeringsplassen skulle få status som kollektivknutepunkt med tiden. En midlertidig dispensasjon vil heller ikke få konsekvenser for helse, miljø eller sikkerhet. Når det gjelder merknadene fra nabo anses disse ikke å ha særlig tyngde gitt nærheten til tidligere plasthalls plassering og dens estetisk uttrykk, samt at det heller ikke er noe klart estetisk uttrykk i bebyggelsen vest for Sentrumsvegen her. Avstanden mellom naboens tomtegrense til bygget er over 10 meter og fra naboens hus over 15 meter. Omsøkte tiltak er også relativt beskjedent. Rådmannen konkluderer således med at fordelene kan anses som klart større enn ulempene. Forutsetningene for å kunne gi den omsøkte, midlertidige dispensasjonen etter pbl 19-3, for kaldtlager inntil 5 år, foreligger således. 16

17 38/14 Gebyrforskrift plan-, byggesak, oppmåling og eierseksjonering Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler gebyrregulativet for plan-, byggesak, oppmåling og eierseksjonering fastsatt som lokal forskrift i samsvar med forvaltningslovens 37 og 38. Rådmannens forslag til vedtak: I samsvar med forvaltningslovens 37 legges Forskrift om gebyrregulativ for kommunale tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven, Vennesla kommune, Vest-Agder, ut på høring. Vedlegg: 1. Forslag til forskrift 2. Gebyrregulativ 3. Utskrift av KS vedtak sak 84/13 17

18 Bakgrunn for saken: Kommunestyre vedtok sak 84/13 gebyrregulativ for saker etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven. Gebyrvedtak etter regulativet er å anse som enkeltvedtak med klageadgang etter forvaltningsloven. Respektive lover åpner for å vedta regulativet som lokal forskrift. Gebyr etter forskrift er ikke å anse som enkeltvedtak med klagerett etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven 37 og 38 bestemmer hvordan forskrifter skal fastsettes. «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Dette innebærer krav om høring. Videre stiller forvaltningsloven 38 en del formkrav og krav om kunngjøring i Norsk Lovtidende: «En forskrift skal: a) inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltnings organet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØShøringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes.» Forvaltningslovens bestemmelser innebærer at gjeldene gebyrregulativ må legges ut på høring før endelig vedtak som forskrift i kommunestyret samt kunngjøring i Norsk Lovtidende. Merknader: Rådmannen anbefaler at forskrift om gebyrregulativ legges ut på høring. 18

19 39/14 Adressetildeling - Røyknesvegen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med adresseringsprosjektet som pågår foreslås Fv 57 fra Engeland, via Samkom og Røyknes til krysset mot Fv 295 ved Kattefoss ved kommunegrensa mot Iveland, med tilstøtende sideveier, å tildeles adressenavnet Røyknesvegen Rådmannens forslag til vedtak: 1 Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd tildeles Fv 57 fra Engeland til krysset mot Fv 295 ved Kattefoss adressenavnet Røyknesvegen 2 Veien inn til Nomeland Kraftstasjon tas ikke med i tildelingen, men får eget adressenavn. Vedlegg: Oversiktskart - Røyknesvegen 19

20 Bakgrunn for saken: 1. januar 2010 trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft. Dette innebærer blant annet at kommunen skal fastsette offisiell adresse i et felles adressesystem basert på veiadresser. Jf. 21 i matrikkellova skal «dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg». Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd skal kommunen «tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen». Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. I Vennesla kommune er Bygg- og miljøutvalget adressemyndighet og gjør dermed vedtak ved bestemmelse av adressenavn. Tildeling av adressenummer utføres administrativt. Merknader: Adressenavnet Røyknesvegen bygger på det lokale stedsnavnet Røyknes. Ingen alternative skrivemåter er kjent. Veistrekket fra Røyknesvegen og inn til Nomeland Kraftstasjon i Iveland foreslås å ikke tas med i tildelingen, da dette gjør det vanskeligere å få til en hensiktsmessig nummerering. Den bør heller få tildelt eget adressenavn i egen sak. Navneforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn Det kom ingen merknader til forslaget. Rådmannen tilrår forslaget om tildeling av adressenavnet Røyknesvegen. 20

21 40/14 Adressetildeling - Vestbygda Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med adresseringsprosjektet som pågår foreslås Fv 102 fra Brokka i Hægeland til kommunegrensa mot Songdalen, med tilstøtende sideveger, å tildeles adressenavnet Vestbygda. Vegen til Sandland tas ikke med i tildelingen, men behandles som egen sak. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd tildeles Fv 102 fra Brokka til kommunegrensa, med tilstøtende sideveger, adressenavnet Vestbygda. 2 Vegen til Sandland tas ikke med i tildelingen, men behandles som egen sak. Vedlegg: Oversiktskart - Vestbygda 21

22 Bakgrunn for saken: 1. januar 2010 trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft. Dette innebærer blant annet at kommunen skal fastsette offisiell adresse i et felles adressesystem basert på vegadresser. Jf. 21 i matrikkellova skal «dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg». Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd skal kommunen «tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen». Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. I Vennesla kommune er Bygg- og miljøutvalget adressemyndighet og gjør dermed vedtak ved bestemmelse av adressenavn. Tildeling av adressenummer utføres administrativt. Merknader: Den ble navneforslaget Hauglandsvegen lagt ut til offentlig ettersyn. Det kom en tilbakemelding som lanserte «Vestbygda» som forslag til adressenavn. Begrunnelsen her var at «Vestbygda» er godt innarbeidet og brukes som lokal geografisk betegnelse på bygdene vest for Hægeland. Den ble det sendt brev til alle oppsittere, hvor det ble bedt om tilbakemelding på navneforslagene Hauglandsvegen, Vestbygda og Vestbygdvegen. Det kom seks tilbakemeldinger. To av disse ønsket Hauglandsvegen, to ønsket Vestbygda, en ønsket Vestbygdvegen, og en var nøytral til Vestbygda/Vestbygdvegen. Ut ifra tilbakemeldingene som har kommet, og hvis man i tillegg tar med vedkommende som lanserte Vestbygda som adressenavn, er det Vestbygda som har størst «oppslutning». Rådmannen tilrår tildeling av adressenavnet Vestbygda. 22

23 41/14 Adressetildeling - Bjellandsvegen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med adresseringsprosjektet som pågår foreslås Fv 462 fra krysset mot Rv 9 Setesdalsvegen til kommunegrensa mot Marnardal, med tilstøtende sideveger, å tildeles adressenavnet Bjellandsvegen. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd tildeles Fv 462 fra krysset mot Rv 9 Setesdalsvegen til kommunegrensa mot Marnardal, med tilstøtende sideveger, adressenavnet Bjellandsvegen. Vedlegg: Oversiktskart - Bjellandsvegen 23

24 Bakgrunn for saken: 1. januar 2010 trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft. Dette innebærer blant annet at kommunen skal fastsette offisiell adresse i et felles adressesystem basert på vegadresser. Jf. 21 i matrikkellova skal «dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg». Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd skal kommunen «tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen». Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. I Vennesla kommune er Bygg- og miljøutvalget adressemyndighet og gjør dermed vedtak ved bestemmelse av adressenavn. Tildeling av adressenummer utføres administrativt. Merknader: Adressenavnet Bjellandsvegen tar utgangspunkt i at dette er vegen som går til Bjelland. Navneforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn Det kom ingen merknader til forslaget. Rådmannen tilrår forslaget om tildeling av adressenavnet Bjellandsvegen. 24

25 42/14 Adressetildeling - Hægelandssletta Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med adresseringsprosjektet som pågår foreslås «gamle» Setesdalsvegen gjennom Hægeland sentrum å tildeles adressenavnet Hægelandssletta. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd tildeles «gamle» Setesdalsvegen gjennom Hægeland sentrum adressenavnet Hægelandssletta. Vedlegg: Oversiktskart - Hægelandssletta 25

26 Bakgrunn for saken: 1. januar 2010 trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft. Dette innebærer blant annet at kommunen skal fastsette offisiell adresse i et felles adressesystem basert på veiadresser. Jf. 21 i matrikkellova skal «dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg». Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd skal kommunen «tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen». Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. I Vennesla kommune er Bygg- og miljøutvalget adressemyndighet og gjør dermed vedtak ved bestemmelse av adressenavn. Tildeling av adressenummer utføres administrativt. Merknader: Den sendte Vennesla kommune ut adresseforslaget «Hægelandssletta» på høring til alle berørte oppsittere. Hægelandssletta ble foreslått som adressenavn på den «gamle» Setesdalsvegen fra der sykkelstien slutter i sør (mot Eikeland skole) til den møter Rv 9 Setesdalsvegen i nord. Navneforslaget bygger på skiltet (hvor det står «Hægelandssletta) som står i krysset nedenfor Hægelandsheimen (se vedlegg 1) og det faktum at hoveddelen av det foreslåtte adresseområdet er ei lang rett slette. Det er kommet tre tilbakemeldinger i saken. To av disse stiller seg positive til Hægelandssletta. Den siste foreslår «Gamleveien». Her påpekes det at, sitat: «i dagligtale er begrepet «sletta» kun brukt om den rette strekningen fra Spar-butikken og ut til Frikirka. Det foreslåtte navnet synes derfor å passe dårlig. På folkemunne har hele strekningen fra Tveite-krysset til Kloppan-svingen etter at den nye riksveien ble bygd blitt kalt for «Gamleveien»». Et av hovedprinsippene for adressering er at en veg bør ha samme navn så langt dette er hensiktsmessig. Adresseområdet Hægelandssletta er en slik veg. I tillegg er «Gamlevegen» til en viss grad allerede brukt på Kile som «Gamlevegen Kile», og det er derfor ikke ønskelig å bruke «Gamlevegen» som et selvstendig adressenavn. Rådmannen tilrår forslaget om tildeling av adressenavnet Hægelandssletta. 26

27 43/14 Skiltplan for parkering Graslia Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Daniel Angelstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: ViaNova har utarbeidet en skiltplan for parkeringen ved Graslia. Skiltplanen viser parkeringsforhold på området. Kommunen har ikke selv vedtaksmyndighet for skilt som gjelder parkeringsregulering og planen sendes statens vegvesen for endelig vedtak, og politiet for høring. Rådmannens forslag til vedtak: Skiltplan for parkeringsplass i Graslia datert godkjennes og sendes politiet for høring og Statens Vegvesen for skiltvedtak Vedlegg: Vedlegg 1 Skiltplan parkering Graslia 27

28 Bakgrunn for saken: For parkeringen ved Graslia har Vianova på oppdrag fra kommunen utarbeidet en skiltplan for regulering av parkeringsforholdene på området. Området er ment for langtidsparkering inntil 24 timer, med avsatte plasser for funksjonshemmede, mopeder og sykler og med ladestasjon for El-bil. Merknader: Parkering i maks 24 timer sørger for at det blir en sirkulasjon på disse plassene og hindrer «lagring» av biler eller andre kjøretøy. Kommunen har ikke selv vedtaksmyndighet for skilt som gjelder parkering forbudt. Skiltplanen sendes Statens Vegvesen for endelig vedtak og politiet til høring. 28

29 Delegerte saker 38/14 Gnr/bnr 4/340 - Løvsangerveien 58 - søknad i ett trinn for påbygg av kvist på eksisterende garasje. Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 4/340 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 Tiltakshaver: Karl Ove Wehus Adresse: Løvsangerveien 58, 4700 VENNESLA Søker: Karl Ove Wehus Adresse: Løvsangerveien 58, 4700 VENNESLA Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Endring av bygg ikke bolig - påbygg VEDTAK TILLATELSE 20-1 Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak mottatt I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tiltaket gjelder påbygg av kvist på loft samt utvendig trapp opp til loftetasjen. Loft tillates ikke tatt i bruk til rom for varig opphold (beboelse), og det er ikke tillatt med innlagt vann i garasjen. Det foreligger ikke merknader til søknaden. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. 39/14 Gnr/bnr 56/154 - Solknipen Vest 21 - søknad endret plassering. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 56/154 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 29

30 Tiltakshaver: SG Bygg AS Adresse: Rigetjønnvegen 12, inngang 1, 4626 KRISTIANSAND S Søker: Flatnes Bygg Consult AS Adresse: Gyldenløvesgate 34, 4614 KRISTIANSAND S Tiltakstype: Tomannsbolig,vertikaldelt Tiltaksart: Ny bolig - boligformål over 70 m2 VEDTAK ENDRINGSTILLATELSE 20-1 Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tiltaket gjelder å flytte bygget 1.2 m nærmere vegen mot nordøst. Det foereligger nødvendige samtykkeerklæringer. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. 40/14 Gnr/bnr 23/697 - Smååsane - søknad om massetak i område BH3 ved F2 - endringsmelding Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 23/697 Saksbehandler Leif Robert Sakariassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 Tiltakshaver: Hellvik Hus Prosjekt AS Adresse: Postboks 984, 4682 SØGNE Søker: ViaNova Kristiansand AS Adresse: Postboks 541, 4665 KRISTIANSAND S Tiltakstype: Tiltaksart: Nytt anlegg - nytt anlegg/konstruksjon Endringstillatelse. Kommunen gir tillatelse til søknad om endring av ansvarsrett som angitt under avsnittet «Lokal godkjenning inkl. ansvarsrett», jf plan- og bygningsloven (pbl)

31 Tillatelsen gjelder endring av tillatelse gitt i sak 10/ Følgende tidligere godkjente foretak utgår som følge av endringstillatelsen: 1. Anleggsvirksomhet AS Her gjengis vedtaket datert : Søknaden gjelder etablering av massetak på et mindre areal vest for eksisterende reguleringsplans friområde F2 samt utskifting av masse på tilstøtende myr, alt i forhold til skisse datert Nivå på sprengningsplan vil være i tråd med kommende reguleringsplan, men utbygger må selv ta ansvar for denne høyden i og med at reguleringsplanen for dette området ikke er godkjent. Utbygger skal i stor grad bruke den utsprengte massen til ferdigstillelse av byggetrinn 1 i Smååsane. All masse brukes lokalt i området. Nå er reguleringsplan for trinn 2 godkjent. Høyder og areal må være i henhold til denne reguleringsplanen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. 41/14 Gnr/bnr 23/822 - Drivenesvegen 66 - svar på søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av garasje Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 23/822 Saksbehandler Anne Lene S. Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 Byggeplass: Drivenesvegen 66A Tiltakshaver: David Berås Adresse: Drivenesvegen 66, 4700 VENNESLA Søker: Adresse: Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m2 Vedtak tillatelse Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger og situasjonsplan mottatt ligger til grunn for godkjenningen. 31

32 Søknaden gjelder oppføring av ny garasje i en etasje. BYA= 36 m 2. Garasjen blir oppført 1 meter fra nabogrense. Det foreligger ikke merknader til søknaden. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. 42/14 Gnr/bnr 6/ Holtet - ett-trinns søknadsbehandling for grunnarbeider - fundamentering for GS-veg og fortau nord for Vennesla Kirke. Tiltakshaver: Vennesla kommune Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 6/1794 Saksbehandler Leif Robert Sakariassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 Tiltakshaver: Arne Vatne/Enhet for Adresse: Postboks 25, 4701 VENNESLA teknisk forvaltning Søker: ViaNova Kristiansand AS Adresse: Postboks 541, 4665 KRISTIANSAND S Tiltakstype: Tiltaksart: Nytt anlegg - vei VEDTAK - TILLATELSE. Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger, beskrivelse og situasjonsplan mottatt ligger til grunn for godkjenningen. Søknaden gjelder grunnarbeider for fremtidig g/s-veg mellom Vennesla Kirke og Bedehuset. Arbeidet inkluderer ikke vegoverbygning som skal vente til reguleringsplan foreligger for området. Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden. Det foreligger avtaler med naboer, Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Vest-Agder. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. 32

33 43/14 Gnr/bnr 1/117 - Torridalsvegen søknad om bruksendring fra enebolig til enebolig med ekstra boenhet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 1/117 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 Tiltakshaver: Magnus Lunden Adresse: Brattvoll Platå 64, 4658 TVEIT Søker: Magnus Lunden Adresse: Brattvoll Platå 64, 4658 TVEIT Tiltakstype: Enebolig Tiltaksart: Endring av bygg - bruksendring bolig VEDTAK TILLATELSE 20-1 Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tiltaket gjelder etablering av ekstra boenhet i u.etg, bruksareal bra = 47 m2. Det blir intet på-/tilbygg ved etableringen av den ekstra boenheten. Situasjonsplanen/søknaden anfører at det totalt er 6 opparbeidede parkeringsplasser på den relativt store tomta på 3448 m2. Det foreligger ikke merknader til søknaden, og Vegvesen har ved brev av godkjent søknad om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fv. 1. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. 44/14 Gnr/bnr 24/11 - Sagjordet Heisel 29 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppføring av driftsbygning i landbruket Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 24/11 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 33

34 Tiltakshaver: Leif Christian Torsøe Adresse: Sagejordet, Heisel 29, 4700 VENNESLA Søker: Leif Christian Torsøe Adresse: Sagejordet, Heisel 29, 4700 VENNESLA Tiltakstype: Hus for dyr/landbruk, lager/silo Tiltaksart: Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m2 Vedtak - tillatelse Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden på betingelser gitt i vedtak i B-/M utvalget om estetikk og plassering. Estetikk her betyr at fargen må være mørk og ikke reflekterende mot elva. Evt. ha stående kledning mot elva/hovedgården. Det kan påregnes befaring til sommeren for å sjekke at dette kravet er etterkommet. Søknaden gjelder oppsetting av ferdigbygd container i stål til bruk for dyr. Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden 34