Møteinnkalling. Det avholdes møte i administrasjonsutvalget og klagenemda før saksbehandlingen i formannskapet.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:30 Det avholdes møte i administrasjonsutvalget og klagenemda før saksbehandlingen i formannskapet. Det vil bli møte i valgstyret samme dag. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 46/09 PS 47/09 PS 48/09 PS 49/09 PS 50/09 PS 51/09 PS 52/09 Sakstittel Arena Trillemarka Kongsbergregionen. Vedtektsendringer. Prosjekt utvidelse av Skjønne kirkegård - tilleggsbevilgning Innspill angående handlingsprogram for eksisterende og nye fylkesveger Innløsning av festetomter. Rutiner ved krav om innløsning. Kommunal medvirkning til forbedret mobiltelefon dekning i Nore. Kollektivtrafikkselskap for Buskerud. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K12 Saksmappe : 2009/26 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Arena Trillemarka MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Rådmennene i de tre kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal har revurdert ambisjonsnivået og omfanget for Arena Trillemarka, og anbefaler kommunene et litt mindre ambisiøst prosjekt enn opprinnelig skissert. Den foreslåtte løsningen vil etter rådmannens oppfatning gi bedre styring og klarere beslutningspunkter. Det anbefales at omfanget på prosjektet inneholder allerede vedtatte og finansierte KASKprosjekt. Nedenstående bygger på et felles saksframlegg til de tre kommunestyrene. En tidlig versjon ble presentert i et felles informasjonsmøte for formannskapene Fakta: Kommunene Sigdal, Rollag og Nore- og Uvdal hadde på vinteren 2009 en parallell prosess rundt Arena Trillemarka. De tre kommunen hadde litt forskjellige vedtak, og Sigdal kommune vedtok i møte følgende:

4 I kommunene Nore og Uvdal og Rollag vedtok man å iverksette Arena Trillemarka, fase 1 oppbyggingsfasen, for så å komme tilbake til en endelig prosjektbeskrivelse når finansiering er på plass. Ettersom begreper og betegnelser har blitt brukt litt ulik, ser rådmannen behov for å utdype noen av betegnelsene. Arena Trillemarka: Kommunenes egendefinerte og egeninitierte program for en lengre periode på inntil ti år med formål å støtte område- og næringsutvikling i de tre kommunene. Det foreligger ingen umiddelbar kobling mellom Arena Trillemarka og KASK/VER-DI, men i tidligere forslag fra rådmennene har en sett deltakelse i KASKprosjekter som en tidlig fase av det mer omfattende programmet Arena Trillemarka. KASK: i utgangspunktet forkortelsen for EUs interregionale samarbeid i Kattegat- Skagerak-Øresund-regionen. Buskerud fylkeskommune og de tre kommunene har søkt om deltakelse i prosjektet VER-DI VER-DI: Kortformen av prosjektnavnet Vern og verdiskaping naturskyddsområder om ressurs i hållbar økonomisk utvikling. Kort oppsummert er hovedspørsmålet for prosjektet hvordan det kan skapes bærekraftig næringsutvikling i og omkring nasjonalparker og verneområder. Prosjektperioden løper fra august 2009 til Fra Norge er Trillemarka og de to numedalskommunenes del av Hardangervidda utpekt som de geografiske områdene. De utenlandske samarbeidspartnerne er tre svenske og tre danske kommuner samt regioner. Vurdering Arena Trillemarka er en prosjektbeskrivelse for et stort prosjekt med varighet på 10 år. De tre første årene er en oppbyggingsfase, hvor det er skissert en kostnadsramme på kr Rådmennene har revurdert omfanget av denne oppbyggingsfasen, og har utarbeidet en oppbyggingsfase som består i all hovedsak av KASK prosjektet. Det er her klare målsettinger rundt konkrete arbeidsoppgaver. Dette gjelder både for kommunene rundt Trillemarka- Rollagsfjell, Hardangervidda og mellom de fem nasjonalparkene som er inne i VER-DI.

5 For å sikre et godt samarbeid mellom kommunene om næringsutvikling for fremtiden har rådmennene et ønske om å bruke en ressurs tilsvarende omtrent en 20 prosent stilling for å koordinere arbeidet. Nedenfor er rådmennenes anbefalinger og konkretiseringer i forhold til punkt 5 i Sigdal kommunes vedtak av 19. februar Valg av navn. Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat er bakgrunnen for at dette arbeidet har startet opp. Det er en uttalt målsetting fra overordnede myndigheter at bruk og vern skal være en viktig del av naturvernet i Norge i fremtiden. Trillemarka er en upresis benevnelse på området som er vernet, men som merkevare er dette et av Norges mest kjente skogsområder. I kommersiell sammenheng bør en derfor videreføre dette merkenavnet fremfor å starte arbeidet med en ny merkevare. Arenanavnet viser at dette er et samlingspunkt, hvor flere forskjellige utviklingsmiljøer kan utvikle seg. Innovasjon Norge har flere arenaprogram, som fungerer som en overbygging for flere prosjekt. En hovedtanke med Arena Trillemarka er at dette skal være et samarbeidskoordinerings punkt for næringsutøvere, lokalbefolkning og andre som ønsker å utvikle kommunene våre. Prosjektets innhold og omfang Vernevedtaket medførte bortfall av evigvarende næringspotensial gjennom tømmer- og vedhogst innenfor vernegrensene. Dette tapet skal staten erstatte individuelt for hver enkelt som treffes av vedtaket. Vernevedtaket medførte også at flere næringsaktører i kommunene har mistet motivasjonen til å drive langsiktig næringsutvikling, siden de føler at dette er verdier som ikke storsamfunnet verdsetter. Rådmennene har derfor valgt å videreføre hovedmålet i Arena Trillemarka: Arena Trillemarka skal skape langsiktig grunnlag for å opprettholde et levedyktig lokalsamfunn- i et område hvor deler av arealet er båndlagt gjennom vern av natur- og landskapsverdier. Det er ønskelig at Arena Trillemarka skal bli en samlende arena for næringsutvikling innen småskala turisme, landbruksrelatert næringsutvikling og kulturbasert næringsutvikling. Geografisk avgrensing er kommunegrensene. Næringslivet innen satsingsområdene er relativt små, og det er derfor riktig å inkludere alle ressurspersoner i området. I VER-DI er de relevante hovedaktivitetene (eller arbeidspakkene ) beskrevet som: 1. Kartlegging og analyser 2. Rådgivnings,- virksomhets- og kompetanseutvikling 3. Fødevare(mat-)utvikling 4. Utvikling av turisme 5. Naturveiledning 6. Formidling, kommunikasjon og evaluering 7. Partnerskapsmøter og årskonferanser. VER-DI omfatter i all hovedsak kostnader til det rene prosjekt- og utviklingsarbeidet og har begrenset med midler til utvikling av enkeltideer og enkeltvirksomheter.

6 Økonomi: Siden sist kommunestyrebehandling har kommunene søkt om å delta i to store satsinger. Vi fikk ikke delta i Miljøverndepartementets satsing: Naturarven som verdiskaper, til tross for positiv innstilling fra Fylkesmannen i Buskerud. Vi fikk derimot gjennomslag for KASK søknaden, VER-DI, og har fått en økonomisk støtte på totalt kr. i perioden Dette krever at kommunene og Buskerud fylkeskommune stiller med tilsvarende beløp. KASK: Administrasjonen i de tre kommunene arbeider allerede i dag en del med næringsutvikling innenfor denne typen næringsutvikling. Dette arbeidet forutsettes videreført, og forsterket. Det er her inngått en avtale som innebærer at hver kommune setter av 0,4 årsverk til prosjektet. I tilegg må kommunene ut med ca kr. i kontanter. Finansiering norsk del av KASK prosjektet VER-DI: Egeninnsats fra kommunene 0,4 årsverk per. kommune per. år Egeninnsats Buskerud fylkeskommune (BFK) Egeninnsats fa Universitet for Miljø- og biovitenskap Egenfinansiering, kontantanter fra kommunene Egenfinansiering, kontanter fra BFK Total egenfinsiering fra Norske KASK Partnerne Midler fra KASK sekretariatet Totalt norsk budsjett for KASK Totalt budsjett for hele VER-DI er euro, hvorav den norske andelen er euro. Prosjektkoordinering og -ansvar For å sikre tilfredsstillende kvalitet i prosjektet, ser rådmennene det som nødvendig med prosjektkoordinering på norsk side i samarbeidet. Det antydes at innsatsen kan svare til inntil 20 pst av en full stilling og disse midlene er ikke tilgjengelige innenfor VER-DI og må derfor finansieres av kommunene. I tilegg til å koordinere KASK prosjektet skal også prosjektansvarlig utarbeide forslag til et varig system for samarbeid mellom kommunene, herunder et beslutningsgrunnlag for politikerne ved utløpet av VER-DI i Dette arbeidet bør etter rådmannens oppfatning gi grunnlaget for en poltisk beslutning om videre arbeide og helt konkret om en skal gå videre med Arena Trillemarka, om en skal stanse det eller om en skal endre retningen på programmet. Kostnaden til koordineringsarbeidet er anslått til om lag kr pr. år. Finansiering Rådmennene anbefaler at kommunenes kostnadene til Arena Trillemarkas kostnader i oppbyggingsfasen (både KASK og prosjektledelse/prosjektansvar) dekkes av utviklingsfondet for kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Det anbefales derfor at totalt kr avsettes til Arena Trillemarka de tre første årene. Med en realavkastning på 4 prosent er det de tre første årene kr Udisponert beløp vil da være kr Aktuelle samarbeidspartnere - bedre forankring

7 Arena Trillemarka er et resultat av en langvarig prosess som involverer mange parter. Dette gjelder i første rekke lokalbefolkning og grunneiere, men også organisasjoner som har arbeidet med denne problematikken. TROLL prosjektet ble avsluttet i forbindelse med vernevedtaket, og Numedal forsøksring og Næringshagen i Kunstnerdalen fikk ikke lenger noen formell rolle i det videre arbeidet. Disse aktørene sammen med Numedalsutvikling IKS, Norsk landbruksrådgiving østafjells, Nore og Uvdal næringsselskap, Viken skog med flere er viktige samarbeidspartnere videre, men da som en del av en arbeidsgruppe, og ikke som prosjekteier. Rådmannens forslag til innstilling: Prosjektets omfang godkjennes. Det anmodes om at fondsstyret for Sigdal, Rollag og Nore- og Uvdal kommuner finansierer Arena Trillemarka med kr ,- for å dekke kostnader de tre første årene. Gjennomføring forutsetter samsvarende vedtak i de tre kommunene.

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2008/18 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Vidar Torgersen Kongsbergregionen. Vedtektsendringer. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Kongsbergregionen. Vedtektsendringer. Fakta: Kongsbergregionen har bestått av følgende medlemskommuner: Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Notodden, Tinn og Nore og Uvdal. Øvre Eiker kommune har trukket seg som medlem. Denne endringen blant samarbeidende medlemmer krever revidering av vedtektene. Regionens valgkomite har i møte behandlet forslag til reviderte vedtekter, og foreslår at vedtektenes 1 får følgende tekst: Regionrådet for Kongsbergregionen består av kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Regionrådet er opprettet med hjemmel i kommunelovens 27. Nye kommuner kan tas opp som medlemmer av regionrådet med 2/3-fllertall i regionrådet. Endringen består i at Øvre Eiker kommune er tatt ut av 1.

9 Videre er det forslag om å foreta en liten justering i 3 Organisering, pkt. c slik at punktet får følgende tekst: Rådmannsutvalget består av rådmennene, eller deres stedfortredere, i de samarbeidende kommuner. Rådmannsutvalget behandler saker som skal opp i Regionrådet før regionsrådsmøtene. Rådmannsutvalget velger selv sin leder for en periode på et år av gangen. Endringen består i at tallet på kommunene er tatt bort. Regionrådet skal behandle endringene i vedtektene i møte , men forslagene sendes nå medlemskommunene til behandling. Rådmannen har ingen merknader til de foreslåtte endringer. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommunestyre godkjenner forslag til endringer i vedtektene for Kongsbergregionen. Vedlegg: Utkast til reviderte vedtekter for Kongsbergregionen.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 153 Saksmappe : 2009/764 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Birger Deinboll Prosjekt utvidelse av Skjønne kirkegård - tilleggsbevilgning MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Prosjekt utvidelse av Skjønne kirkegård - tilleggsbevilgning Fakta: Nore kirkelige fellesråd har utført arbeidene med utvidelse av Skjønne kirkegård - prosjekt Det var bevilget kr inkl. forprosjekt, og pr. 1.9.då. er det brukt ca. kr inkl. mva. Saksbehandlers vurdering: Det har i flere år vært behov for utvidelse av Skjønne kirkegård. Nå er mesteparten av arbeidene utført, men det gjenstår noen punkter. Etter oppgave fra Nore kirkelige fellesråd gjenstår asfaltlegging av parkeringsplass og veg, deler av vanningsanlegget og en del beplantning. Restarbeidene er beregnet til ca. kr ,- inkl. mva. I tillegg utgjør merforbruk kr slik at totalt er det behov for kr til prosjektet inkl. mva. Årsaken til at arbeidene har kostet mer å gjennomføre ligger hovedsakelig i at kostnadsberegning er fra 2001/02. Spesielt har prisstigningen i 2006/07 vært stor. Utbyggingen har vært omfattende og med tilpassing til gammel kirkegård, har det også vært forhold som ikke var godt nok belyst før arbeidene tok til. Oppdragsgiver har imidlertid spart

11 inn betydelige beløp på endring under anbudsperioden av vanningsanlegget og på drenering av kirkegården. Resultatet er imidlertid blitt meget bra, og arbeidene er solid utført. Hele området er på denne måten blitt oppgradert. Nore kirkelige fellesråd har beklaget at det ikke er mulig å få sluttført prosjektet uten ekstra kostnader, og at det er nødvendig å øke prosjektet med kr ,-. Hvis det er mulig å benytte noe av merverdiavgiftkompensasjon så utgjør denne pr. 1.9.d.å. ca. kr ,-, resten må tilleggsbevilges. Rådmannen må konstatere at kostnadsoverslaget ikke har holdt, men ser seg nødt til å prøve å finne en sluttfinansiering da prosjektet bør gjøres ferdig. Rådmannens forslag til innstilling: Rammene til prosjekt; Utvidelse av Skjønne kirkegård og parkeringsplass økes med kr ,-. Ekstrabevilgningen dekkes ved at Nore kirkelig fellesråd får disponere mottatt momskompensasjon i prosjektet fra 2008 på kroner og momskompensasjon i 2009 på kr ,-. Rest tilleggsbevilgning på kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond

12 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q13 Saksmappe : 2008/1346 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Birger Deinboll Innspill angående handlingsprogram for eksisterende og nye fylkesveger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Buskerud fylkeskommune har fått utarbeidet 2 dokumenter som gjelder fylkesveger og som er lagt ut til høring. 1. Forslag til handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. 2. Forslag til handlingsprogram for nye fylkesveger dvs. de riksveger i fylket som i Stortingsmelding nr. 16 skal overtas som fylkesveger fra For Nore og Uvdal gjelder dette kun nåværende riksveg 40. Fakta: I forslag til handlingsprogrammene for er følgende tiltak planlagt utført: Tiltak på eksisterende fylkesveger som er tatt inn i handlingsprogrammet: Fv. 116 Kravikfjord Åsbøgrend. Utbedring av Rustgård bru i 2011 Fv. 116 Kravikfjord Åsbøgrend. Utbedring/dekke i Fv. 116 Kravikfjord Norefjord. Utbedring/dekke i Fv. 122 Kirkebygdvegen. Utbedring av Rolv bru i Ber om løsning med hensyn til gangtrafikk. Tiltak på nye fylkesveger som er tatt inn i handlingsprogrammet: Under kategori forfall vegkropp er det satt opp 3 mill. i 2010 og 10 mill i 2012.

13 Under kategori forfall bruer er det satt opp til sammen 14 mill i Saksbehandlers vurdering: Disse handlingsprogrammene vil være fylkeskommunens overordnede plan for drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet. Det er viktig å være klar over at det er de første 4 år i denne planen fra som danner grunnlag for prioriterte planer og budsjetter. For kommunen er det viktig å ta med alle de tiltak som vi ønsker å få utbedret og øke standarden for. Spesielt er det viktig i vår kommune at eksisterende og nye fylkesveger har god standard, da alle innbyggerne og næringsbedriftene er svært avhengig av disse vegene. Dette fordi disse vegene også fungerer som lokalveger. Det er også spesielt viktig for trafikksikkerheten og forebygging av trafikkskadde at vegene har god standard. Kommunen sendte i 2008 et innspill til fylkesvegplan for gjeldende periode som er medtatt i handlingsprogrammet, og som vi opprettholder. Vi vil likevel ta med dette innspillet på nytt samt noen nye. Følgende forhold er viktig for kommunen å få utbedret: Tiltak på eksisterende fylkesveger som ikke er tatt inn i handlingsprogrammet, men som kommunen ber om at blir prioritert: Fv. 116 Norefjord bru ble planlagd utbygd med gangfelt, men gangfeltet er ikke montert og ønskes prioritert. - Parti ved Kleivedalen er så smalt og dårlig sikret at skolebussen ikke vil kjøre her. Fv. 117 Lesteberg har kryss med riksveg 40 like etter tunellen når en kommer fra Rødberg. Her er det kort siktstrekning og høy fart. Krysset bør flyttes sydover så mye som mulig, i retning mot Norefjord. Det er også stort behov for busslomme(r) her, slik at skolebarn og andre i området slipper å gå langs riksveg 40. Vegen ved brua mellom Rustand og Guterud må breddeutvides for at tømmerbilene skal kunne passere brua. Fv. 118 Gvammen Vrenne har elendig dekke og må fornyes Fv. 120 Rødberg Tunhovd er det flere trafikkfarlige strekninger, og kommunen har mottatt mange henvendelser om disse. - Vegen må legges om ved NSB-bygningene og ved tidligere Statkraft sin bygning kalt messa på Rødberg. Det er heller ikke gangveg på disse stedene, og derfor er også de myke trafikkantene svært utsatt i tillegg til dårlig kjøre/siktforhold for alle kjøretøy. - Fjellskjæring nord for Øygardsgrend hevdes ikke å være godt nok sikret, og i disse tider med stort påtrykk om slike rasfarer er det ikke betryggende med nåsituasjon.

14 - I Tunhovd er det behov for utslaking av bratt bakke ovenfor kirken, og gangveg mellom boligfelt og skole. - Kjørebanen og dekke på store deler mellom Tunhovd og Skurdalen er ujevn og dårlig. Fv 122 Kirkebygdvegen er det et stort behov for tiltak ved Uvdal Stavkirke, og at dette kan samordnes/utføres samtidig med arbeidene ved Rolv bru. Tiltaket gjelder utbedring av en farlig sving nedenfor stavkirken. Her har det flere ganger vært uhell, og det er et under at ingen har kjørt ut på yttersiden av vegen som består av en høy gammel gråsteinsmur uten autovern. Kommunen har dessuten svært mange besøkende til stavkirken og bygdetunet, og har konkrete planer for å øke aktiviteten. Det arbeides nå med utbedring av parkeringsforholdene og i den sammenheng få bygd en gangveg i dette området. Autovern mangler flere steder. Krysset med riksveg 40 ved Uvdal kirke er uoversiktelig og har stor stigning, slik at krysset bør derfor flyttes lengre mot vest. Dette var planlagt når vegen ble utvidet/oppgradert, men ble ikke utført. Fv. 123 har et farlig kryss med riksveg 40 lokalt benevnt som Hagenkrysset. Her har trafikken til området økt sterkt de senere år bl. a. på grunn av Uvdal Alpinsenter og økningen i turistutbyggingen i dette området, men også fordi trafikken på riksveg 40 øker. Krysset ønskes derfor ombygd. Generelt er dekkestandarden meget viktig, og må opprettholdes eller bedres i planperioden. I tillegg er det behov for sikring med mer autovern på mange steder, og rydding langs vegene er en utfordring samt at ryddingsbredden bør økes. Vi er fornøyd med at tilskudd til trafikksikkerhet er opprettholdt med samme beløp i perioden, da dette er med på å øke mulighetene for kommunene til å rydde opp i lokale forhold. Tiltak på nye fylkesveger som ikke er tatt inn i handlingsprogrammet: Vi vil vise til tidligere uttalelser fra oss og til møter med vegvesenet om riksvegen i Numedal, senest brev av Statens vegvesen har gjennom firmaet Rambøll AS fått utarbeidet et forslag til utbedringspunkter for Riksveg 40 som vi i hovedsak slutter oss til. Dette gjelder spesielt Bogstrandstrekningen, men også bruene som er for smale og punkter med svært dårlig kurvatur. I tillegg gjelder det utbedring av vegen ovenfor og nedenfor Kravik Utbedring av farlig sving ovenfor Rødberg sentrum Under pkt. 3 i høringsdokumentet er det gitt en beskrivelse av utfordringene for det nye fylkesvegnettet, og vi er i hovedsak enig i konklusjonen. Det er derfor en kjempeutfordring at bevilgningene må økes. Når det gjelder utførelse av vedlikeholdet på fylkes og riksveg er vi godt fornøyd.

15 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune beklager sterkt det store vedlikeholdsforfallet på eksisterende og nye fylkesveger, og ber om at rammene i de foreslåtte handlingsprogrammene økes betraktelig. Kommunen ber videre om at følgende tiltak innarbeides i den videre planlegging for eksisterende og nye fylkesveger. Tiltak på eksisterende fylkesveger som ikke er tatt inn i handlingsprogrammet, men som kommunen ber om at blir prioritert: Fv. 116 Norefjord bru ble planlagd utbygd med gangfelt, men gangfeltet er ikke montert og ønskes prioritert. - Parti ved Kleivedalen er så smalt og dårlig sikret at skolebussen ikke vil kjøre her. Fv. 117 Lesteberg har kryss med riksveg 40 like etter tunellen når en kommer fra Rødberg. Her er det kort siktstrekning og høy fart. Krysset bør flyttes sydover så mye som mulig, i retning mot Norefjord. Det er også stort behov for busslomme(r) her, slik at skolebarn og andre i området slipper å gå langs riksveg 40. Vegen ved brua mellom Rustand og Guterud må breddeutvides for at tømmerbilene skal kunne passere brua. Fv. 118 Gvammen Vrenne har elendig dekke og må fornyes Fv. 120 Rødberg Tunhovd er det flere trafikkfarlige strekninger, og kommunen har mottatt mange henvendelser om disse. - Vegen må legges om ved NSB-bygningene og ved tidligere Statkraft sin bygning messa på Rødberg. Det er heller ikke gangveg på disse stedene, og derfor er også de myke trafikkantene svært utsatt i tillegg til dårlig kjøre/siktforhold for alle kjøretøy. - Fjellskjæring nord for Øygardsgrend hevdes ikke å være godt nok sikret, og i disse tider med stort påtrykk om slike rasfarer er det ikke betryggende med nåsituasjon. - I Tunhovd er det behov for utslaking av bratt bakke ovenfor kirken, og gangveg mellom boligfelt og skole. - Kjørebanen og dekke på store deler mellom Tunhovd og Skurdalen er ujevn og dårlig.

16 Fv 122 Kirkebygdvegen er det et stort behov for tiltak ved Uvdal Stavkirke, og at dette kan samordnes/utføres samtidig med arbeidene ved Rolv bru. Tiltaket gjelder utbedring av en farlig sving nedenfor stavkirken. Her har det flere ganger vært uhell, og det er et under at ingen har kjørt ut på yttersiden av vegen som består av en høy gammel gråsteinsmur uten autovern. Kommunen har dessuten svært mange besøkende til stavkirken og bygdetunet, og har konkrete planer for å øke aktiviteten. Det arbeides nå med utbedring av parkeringsforholdene og i den sammenheng få bygd en gangveg i dette området. Autovern mangler flere steder. Krysset med riksveg 40 ved Uvdal kirke er uoversiktelig og har stor stigning, slik at krysset bør derfor flyttes lengre mot vest. Dette var planlagt når vegen ble utvidet/oppgradert, men ble ikke utført. Fv. 123 har et farlig kryss med riksveg 40 lokalt benevnt som Hagenkrysset. Her har trafikken til området økt sterkt de senere år bl. a. på grunn av Uvdal Alpinsenter og økningen i turistutbyggingen i dette området, men også fordi trafikken på riksveg 40 øker. Krysset ønskes derfor ombygd. Generelt er dekkestandarden meget viktig, og må opprettholdes eller bedres i planperioden. I tillegg er det behov for sikring med mer autovern på mange steder, og rydding langs vegene er en utfordring samt at ryddingsbredden bør økes. Vi er fornøyd med at tilskudd til trafikksikkerhet er opprettholdt med samme beløp i perioden, da dette er med på å øke mulighetene for kommunene til å rydde opp i lokale forhold. Tiltak på nye fylkesveger som ikke er tatt inn i handlingsprogrammet: Vi vil vise til tidligere uttalelser fra oss og til møter med vegvesenet om riksvegen i Numedal, senest brev av Statens vegvesen har gjennom firmaet Rambøll AS fått utarbeidet et forslag til utbedringspunkter for Riksveg 40 som vi i hovedsak slutter oss til. Dette gjelder spesielt Bogstrandstrekningen, men også bruene som er for smale og punkter med svært dårlig kurvatur. I tillegg gjelder det utbedring av vegen ovenfor og nedenfor Kravik Utbedring av farlig sving ovenfor Rødberg sentrum Under pkt. 3 i høringsdokumentet er det gitt en beskrivelse av utfordringene for det nye fylkesvegnettet, og vi er i hovedsak enig i konklusjonen. Det er derfor en kjempeutfordring at bevilgningene må økes. Når det gjelder utførelse av vedlikeholdet på fylkes og riksveg er vi godt fornøyd.

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 611 Saksmappe : 2009/767 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Innløsning av festetomter. Rutiner ved krav om innløsning. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Det fremmes sak for å etablere rutiner for hvordan kommunen skal forholde seg ved krav om innløsning av festetomter. Videre reises spørsmålet om saksbehandlingen av kravene skal utføres som eget oppdrag. Fakta: Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak vedrørende skjønn i sak om tomtefeste: 1. Nore og Uvdal kommune aksepterer skjønn avsagt ved Kongsberg tingrett Tingrettens omkostningsavgjørelse ankes til lagmannsretten.

18 3. Det utarbeides regler for behandling av innløsningskrav mot kommunen som bortfester. 4. Innløsningsbeløpene settes på fond som må gis reglement på vanlig måte. I saken er det henvist til følgende bestemmelser i tomtefesteloven hentet fra lovdata.: 16. Fysisk råderett Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innanfor festeføremålet som ein eigar har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Er det avtalt at festaren ikkje kan hogge ned tre på tomta, kan festaren likevel krevje at bortfestaren i rimeleg mon tek bort tre som hindrar utsikt eller på annan måte er til ulempe, og setje seg imot hogst av tre som bør verte ståande for trivnaden si skuld. Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eitt dekar (daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg avrunda etter tilhøva på staden. Ved feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus har festaren rett til å bruke tomta i samsvar med føremålet med festet, slik tida og tilhøva krev. Festaren må ikkje nytte rådveldet sitt slik at det vert uturvande til skade eller ulempe for bruken av tomta etter at festet er avvikla. Er tomta festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, gjeld fyrste ledd fyrste punktum tilsvarande. Endra med lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 etter res. 28 april 2000 nr. 366). 32. Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt - eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år. Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing: a) festarens ektemake, b) livsarving til festaren, c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving, d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren. Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida. Endra med lover 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr Endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare), 30 juni 2006 nr. 52 (i kraft 1 juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727). 36. Framsetjing av krav om innløysing eller lenging

19 Krav på innløysing etter 32 eller lenging etter 33 må festaren setje fram skriftleg seinast eitt år før innløysingstida er inne. I dei høve som er nemnde i 32 andre ledd, er fristen eitt år etter at festaren døydde. Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert fastsett ved skjønn etter 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppfrisking under skjønnet. Retten til innløysing eller lenging når festetida er ute, fell ikkje bort utan når bortfestaren seinast to år før festetida er ute, har sendt skriftleg oppseiing til festaren med varsel om kva tidspunkt festetida går ut, om retten til innløysing og lenging og om fristen for å krevje det. Dette gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid. Endra med lover 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr Endringane i første og andre ledd sk al gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Regelen i tredje ledd om bortfall av retten til innløysing eller lenging gjeld der festetida går ut 1 jan 2007 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr Innløysingsvilkår Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan kvar av partane likvel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 pst. av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta. Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra, eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer krav om innløysing under skjønn, som avgjer retten til innløysing, fastset innløysingssummen, innløysingsvilkåra elles og avgjer spørsmål som gjeld gjennomføringa av innløysinga. Kongen kan gje forskrift om kva som skal fylgje med ved innløysing og på kva måte innløysingsrett kan gjerast gjeldande a) i område der det er festa bort tomter til fritidshus etter ein samla plan, og b) ved punktfeste ( 16 fyrste ledd tredje punktum). Føyd til med lov 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr Endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare), endra med lov 30 juni 2006 nr. 52 (i kraft 1 juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727). 38. Gjennomføring av innløysing Når innløysingssummen og innløysingsvilkåra elles er endeleg fastsette, kan festaren krevje at bortfestaren gjer det som trengst frå bortfestarens side for å få tomta skild ut frå bortfestareigedomen og heimelen overførd til festaren.

20 Festaren ber alle kostnader som frådeling og heimelsoverføring fører med seg, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Seinast fire veker etter at innløysingssummen er endeleg fastsett ved skjønn, voldgift eller rettsleg avgjerd, kan festaren seie frå seg kravet om innløysing. Festaren må då dekkje bortfestaren sine naudsynte kostnader som følgje av kravet, medrekna ilagte sakskostnader til festaren. Kvar av partane kan be avgjerdsinstansen ved orskurd å fastsetje beløpet som festaren skal betale. Skjønnets eller rettens leiar eller ein annan dommar kan seie orskurden åleine. Endra med lover 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr. 1336), endra paragraftal frå 37, (endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare), 30 juni 2006 nr. 52 (i kraft 1 juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727). Saksbehandlers vurdering: Herværende sak fremmes for å fastsette regler for behandling av innløsningskrav fra tomtefestere. Det er ikke forberedt sak med forslag til reglement for fond, men ettersom et antall innløsningskrav allerede er mottatt, anses det som hensiktsmessig at sakene kan ekspederes snarlig. Fra kommuneadvokaten er mottatt forslag til rutiner som er tatt inn under rådmannens forslag nedenfor. Videre er mottatt tilbud om å forestå saksbehandlingen av innløsningskravene. Hver sak antas å innebære timers arbeid og det forutsettes at kommunens kostnader og utlegg refunderes av fester. Rådmannen konstaterer at det vil innebære stort beslag av administrasjonens kapasitet å utføre saksbehandlingen av allerede innkommende krav i egen regi og at mye av arbeidet kan forutsette krav til juridisk kompetanse som ikke er ansatt på full tid. Det antas derfor at så vel hensynet til festers krav til rask saksbehandling som administrasjonens kapasitet tilsier at saksbehandlingen utføres på oppdrag. På sikt vil administrasjonen kunne løse dette. Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre salg etter krav om innløsning av festetomter. Behandling av innløsingskrav kan settes ut på oppdrag. Kommunens utgifter og utlegg forutsettes refundert av fester. Rutiner 1. Innløsningskrav godtas der fester har hjemmel i tomtefestelovens regler for sitt krav. Det innebærer at innløsning må kreves i henhold til tomtefestelovens 32 første ledd og 36. Det fremgår her at fester har innløsningsrett etter 30 år og deretter hvert tiende år for tomter til fritidsboliger. Kravet må fremmes skriftlig senest ett år før innløsningstiden er inne.

21 2. Ved avtaler om punktfeste fradeler kommunen ca ett dekar, jfr tomtefesteloven 16 første ledd, tredje punktum. Oppnås ikke enighet om dette, forelegges saken for fylkesmannen, jfr tomtefesteloven 37 siste ledd bokstav a, jfr tomtefesteinstruksen. 3. Innløsningssummen må fastsettes for hvert enkelt tilfelle. Dette gjøres ved at tomten takseres av takstmann godkjent av kommunen. Det innhentes på forhånd tilbud om fast pris på taksering fra et utvalg av takseringsfirma i distriktet. Fester vil fritt kunne velge en eller flere av disse. 4. Innløsningssummen blir det beløp som er høyest av alternativene 40 pst av tomteverdien (markedsverdien) eller 25 ganger oppregulert årlig festeavgift. Det vises til tomtefesteloven Samtlige kostnader ved taksering, fradeling, tinglysing, saksbehandling med mer dekkes av fester, jfr tomtefesteloven 38 annet ledd. 6. Dersom enighet ikke oppnås, må fester begjære skjønn etter tomtefestelovens regler, jfr tomtefesteloven 37 annet ledd. 7. Innløsningsbeløpene settes på fond, som må gis reglement på vanlig måte. Vedlegg: Brev med rutinebeskrivelser fra adv. Inge Hetland

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : N62 Saksmappe : 2009/446 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Kommunal medvirkning til forbedret mobiltelefon dekning i Nore. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Saken gjelder: Avsetning av inntil kr til forbedring av mobiltelefon-dekningsforholdene i Nore. Fakta: Mobiltelefon-dekningsforholdene i Nore er ustabile og stedvis veldig dårlige. Etter påtrykk fra fastboende i området inngikk kommunen intensjonsavtale med en av mobil telefon operatørene i sommer. Skal punktene i intensjonsavtalen realiseres legges det opp til at kommunen må ta økonomisk ansvar, anslått til ca kr Praksis andre plasser der det samarbeides lokalt om utbygging av mobilsende nettet er at fastboende i området det gjør det meste på dugnad. På Ulland nederst i Flesberg var totalkostnaden til slutt ca kr , Flesberg kommune støttet prosjektet med kr Dette var en enklere stasjon og masteløsning enn den som er nødvendig i Nore, der sendemasta må plasseres høyt oppe i et vanskelig tilgjengelig i fjellterreng. Dugnadsviljen er nok tilstede også i Nore, det er vanskelig å vurdere i hvilken grad nå i oppstartsfasen. Befaring er gjort i området, Nore Energi har vært med og vurderte plasseringen, framføring av strøm, fundamenteringsbehov og tilkomsten. Utbygger forlanger at kommunen må forplikte seg før de setter i gang. Det er vurdert om Nore Energi skal eie stasjonen og at det skal være en åpen mast, slik at andre aktører også kan benytte anlegget.

23 Saksbehandlers vurdering: At fastboende i dag ikke har mobiltelefon dekning er en utenkelighet for de fleste av oss i Telefonoperatørenes samfunnsengasjement er borte, det er kommersielle hensyn som tas når dekningsforholdene skal bedres. Det betyr at distriktskommuner og områder som Nore ikke blir prioritert, til det er mobiltrafikken og inntektspotensialet for lite. Kommunal økonomisk medvirkning til forbedring av mobildekning er nytt og det må påregnes at flere områder i kommunen vil følge etter dersom kommunen bestemmer seg for å støtte utbyggingen i Nore. Det er ikke foretatt kartlegging om det finnes andre områder med fastboende som også har dårlig mobildekning, det burde kanskje vært gjort før beslutning om støtte til utbygging i Nore gjøres, i tillegg har flere hytteområder dårlig dekning. Men det er kanskje slik at kommunen må ta et samfunnsansvar også for dette, infrastrukturtiltak som forbedret mobildekning vil jo komme alle brukerne i til gode. Dersom støtte innvilges anbefaler saksbehandler at Nore Energi tar eierskapet og organiserer utbyggingen, det må bli en åpen løsning der andre aktører også kan leie seg inn, behovet for sambands og nettjenester er under stadig utvikling, det er derfor ønskelig med lokal kontroll av stasjonen. Det må arbeides aktivt med å få størst mulig engasjement og dugnad blant innbyggerne i Nore og at Nore Energi også bidrar, nettstasjonshytta kunne for eksempel vært laget av byggfaglinja på NVS. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune forplikter seg til å bevilge inntil kr til forbedring dekningsforholdene for mobiltelefoni i Nore, beløpet belastes næringsfondet. Det forutsettes en betydelig dugnadsinnsats slik at de kostnadene reduseres så langt det er mulig. Operatøransvaret for stasjonen tillegges Nore Energi og det forutsettes at aktørene som er interesserte leier seg inn stasjonen på likt nivå. Saksdokumenter: er tilgjengelig på møtet da de er unntatt offentlighet ihht forvaltningsloven 13/ off lov 5a.

24 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : N00 Saksmappe : 2008/470 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Kollektivtrafikkselskap for Buskerud. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Fylkestinget har vedtatt å opprette et nytt kollektivtrafikkselskap (aksjeselskap) i Buskerud. Målet er å nå større kollektivtrafikkdekning gjennom et formalisert samarbeid. Kommunene inviteres til å delta i aksjeselskapet og rådmannen innstiller på at Nore og Uvdal kommune deltar. Fakta: I ekspedisjon av blir kommunene i Buskerud invitert til å delta i dannelsen av et aksjeselskap som skal forestå kollektivtransporten i Buskerud vedtok fylkestinget følgende: Buskerud fylkeskommune ønsker å øke kollektivtrafikkens andel av transportarbeidet, og særlig i byområdene som har det største potensialet. For å nå denne målsettingen er det nødvendig med et formalisert samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkestinget inviterer kommunene i Buskerud til å delta i et aksjeselskap, kalt Buskerud KollektivtrafikkAS. Fylkestinget er innstilt på at de kommunene som ikke vil være med fra starten av kan tilbys aksjer på et seinere tidspunkt, fortrinnsvis innen en oppstartperiode på 3 år. Aksjekapitalen settes til 5 mill kroner. Fylkeskommunen skal til en hver tid eie minst 51% av aksjene. Kommunene tilbys aksjeandel i forhold til deres andel av fylkets innbyggertall.

25 Selskapets formål er å tilrettelegge for og tilby kollektiv- og skoletransport, gi informasjon om tilbudet og yte tjenester relatert til dette. Selskapet skal primært ikke selv utføre transport, men kjøpe slike tjenester fra eksterne tilbydere. Vurdering Det framgår av grunnlaget for fylkestingets vedtak at potensialet for økt kollektivtrafikk ses som særlig stort i byområdene, men rådmannen vil anta at også mindre kommuner med lang vei til nærmeste by kan ha nytte av å delta i arbeidet som aktiv deltaker med anledning til å påvirke sentrale beslutninger. Det synes lite tvilsomt at individuell transport fortsatt må stå for en stor del av transporten i Nore og Uvdal, men det vises til at det allerede i dag brukes en god del kollektivtrafikk i første rekke i form av skoleskyss. Det skal heller ikke antas at lite bruk av kollektive trafikkmidler skal forstås som om det er lite behov for kollektive løsninger og det kan tenkes at det er store udekkede behov for blant annet: Transport innen kommunen for eksempel til og fra handel, frivillige tilbud, dagsenter/dagtilbud. Fritids- og aktivitetstransport, særlig for familer med barn som skal til ulike steder for utøvelse av fritidsaktiviteter. Pendlertilbud; rask og komfortabel transport med få stopp underveis, gjerne park and ride To- eller flerbilshusstander kan ikke være en forutsetning for å komme seg rundt til arbeid og fritids- eller servicetilbud Saken er underhånden drøftet med rådmennene i Sigdal, Flesberg og Rollag og det later til at det vil bli lagt fram innstillinger om tilslutning til selskapet. Videre er det kjent at formannskapet i Hol kommune har innstilt på deltakelse. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal ønsker å delta som aksjonær i Buskerud Kollektivtrafikk AS med en aksjepost som tilsvarer kommunens folketall i forhold til folketallet i fylket med om lag kroner. Aksjekapitalen dekkes av kommunestyrets disposisjonspost.