Instrumenthåndtering ved Creutzfeldt-Jakob sykdom
|
|
- Patrick Dahle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dekontamineringsdagene 2013 Instrumenthåndtering ved Creutzfeldt-Jakob sykdom Avd. for smittevern
2 Hva tror vi prioner er? Påvist som årsak til en gruppe sykdommer i sentralnervesystemet TSE vcjd, CJD Proteiner Synes å mangle nukleinsyre Prioner
3 Prionprotein The normal and vcjd PrP protein. Acknowledgements: Vajid Mahmood, Rachael Whitaker, Leann Young, the survey researchers.
4 Hva er prioner? Protein translasjon? Akkumulering Avleiring Protein nedbrytning
5
6 Creutzfeldt Jakob sykdom Genetisk CJD Familieanamnese Iatrogen CJD Veksthormon Kirurgi Blodtransfusjon Sporadisk CJD 1/10 6 befolkning per år Variant CJD Rapportert første gang i tilfeller på verdensbasis per desember 2012
7 CJD i Norge * Per 4. januar 2012 The National Creutzfeldt-Jakob Disease Research & Surveillance Unit (NCJDRSU)
8 Variant CJD i Storbritannia, juni Dødsfall N = * The National Creutzfeldt-Jakob Disease Research & Surveillance Unit (NCJDRSU) * Per 3. juni 2013
9 Variant CJD i andre land (desember 2012) Frankrike Irland Italia USA Canada Saudi Arabia Japan Nederland Portugal Spania Taiwan The National Creutzfeldt-Jakob Disease Research & Surveillance Unit (NCJDRSU)
10 Alder Sporadisk og variant CJD (1) Sporadisk: middelaldrende til gamle (kan ramme tenåringer) Variant: unge, gj.snittsalder 27 år (opptil 74 år) Varighet Sporadisk: noen få måneder (uker) Variant: mange varer mer enn ett år
11 Klinikk Sporadisk og variant CJD (2) Sporadisk: nevrologisk sykdom, rask progresjon Variant: starter ofte med psykiatriske eller adferdssymptomer, nevrologiske symptomer først etter måneder Funn EEG typisk ved sporadisk CJD MR typisk ved variant CJD
12 Diagnose Sporadisk og variant CJD (3) Nevropatologiske funn de eneste absolutte som kan bekrefte sikker CJD. Også eneste metode som kan skille sikkert mellom de to typene.
13 Diagnostiske kriterier for sporadisk CJD Sikker Nevropatologisk/ immunocytokjemisk bekreftet Sannsynlig I + 2 av II + III I + 2 av II + IV Mulig + positiv Mulig I + 2 av II + varighet < 2 år I. Raskt progredierende demens II. A. Myoclonus B. Synsforstyrrelser eller cerebellare symptomer C. Pyramidale eller ekstrapyramidale trekk D. Akinetisk mutisme III. Typisk EEG IV. Høye signaler i nucleus caudatus/putamen på MR
14 Iatrogen CJD Behandling med humant hypofysært veksthormon, gonadotropin eller dura mater Corneatranplantat fra donor som har utviklet sikker eller sannsynlig CJD Eksponering for nevrokirurgiske instrumenter som har vært brukt på pasient med sikker eller sannsynlig CJD
15 Blodtransfusjon og vcjd 4 tilfeller, hvorav 3 utviklet symptomer 1. Påvist hos resipient i desember Fikk transfusjon av blod 6 ½ år tidligere fra donor som senere utviklet vcjd. 2. Påvist i Donor utviklet vcjd 18 måneder etter donasjon. Resipient døde av annen årsak 5 år etter tranfusjon uten symptomer på vcjd, Prionprotein påvist i milt og cervikal lymfeknute, men ikke i hjerne.
16 Blodtransfusjon og vcjd (forts) 3. vcjd 6 år etter, død 8 år og 8 måneder etter transfusjon av røde blodlegemer Donor utviklet vcjd 20 måneder etter donasjon. 4. Utviklet symptomer 8,5 år etter transfusjon av røde blodlegemer. Donor utvilet VCJD 17 måneder etter donasjon. Samme donor for 3 og 4.
17 Pasientgrupper Symptomatiske pasienter Pasienter med økt risiko for genetisk CJD Pasienter med økt risiko for CJD/vCJD på grunn av iatrogen eksponering
18 Symptomatiske pasienter Pasienter med diagnostiske kriterier for sikker, sannsynlig eller mulig CJD/vCJD Pasienter med nevrologisk sykdom av ukjent etiologi, der diagnosen CJD aktivt vurderes
19 Pasienter med økt risiko for genetisk CJD Individer som har fått påvist signifikant risiko ved genetisk testing Individer med slektning som har kjent genetisk mutasjon Individer med to eller fler slektninger med CJD eller annen prionsykdom
20 Pasienter med økt risiko for iatrogen CJD (1) Mottaker av veksthormon (før 1985) eller gonadotropin (før 1973) Individer som gjennomgikk intradurale nevrokirurgiske eller spinale prosedyrer før august 1992 (UK) hvis det ikke kan utelukkes at de har fått graft av humanderivert dura mater. Individer som er operert med instrumenter brukt på pasienter som senere utviklet CJD/vCJD, eller som hadde økt risiko for CJD/vCJD.
21 Iatrogen smitteoverføring
22 Pasienter med økt risiko for iatrogen CJD (2) Personer som har mottatt organer eller vev fra en donor infisert med CJD/vCJD eller med økt risiko for CJD/vCJD Personer som har fått blod eller blodprodukter fra mer enn 80 givere siden januar 1980.
23 Pasienter med økt risiko for iatrogen CJD (3) Personer som har fått blod fra giver som senere utviklet vcjd. Personer som har gitt blod til noen som senere utviklet vcjd Personer som har fått blod fra giver som også har gitt blod til noen som senere utviklet vcjd Personer som har blitt behandlet med visse plasmaprodukter fra UK mellom 1980 og 2001
24 Genetiske forhold og prionsykdom Ironside JW. Folia Neuropathol 2012;50:50-56
25 CJC og VCJD og infektivitet i vev P = infektivitet påvist ved eksperimentell overføring Dept. Health/ACDP TSE Working Group, UK, oppdatert januar 2012
26 CJC og VCJD og infektivitet i vev P = infektivitet påvist ved eksperimentell overføring Dept. Health/ACDP TSE Working Group, UK, oppdatert januar 2012
27 Spinalvæske PrP TSE er ikke er påvist i spinalvæske verken ved sporadisk eller variant CJD Det er det påvist overføring med intracerebral inokluering av spinalvæske i dyreforsøk hos 4 av 27 primater Det antyder at smittsomheten sannsynligvis er mye lavere enn for hjernevev. Brown P, et al. Ann Neurol 1994; 35:
28 Prion dekontaminering Prioner er resistente mot rutinemetoder for fysisk og kjemisk dekontaminering og sterilisering Prioner er proteiner, ikke mikroorganismer Effektiv rengjøring er av stor betydning
29 Kjemiske desinfeksjonsmidler som ikke er effektive Alkoholer 1 Amoniakk Beta-propiolactone Etylenoksid Formaldehyd 1 Glutaraldehyd og ortophtalaldehyd 1 Hydrogenperoksid Jodoforer Klordioksid Natriumdichloroisocyanurat Natrium hypokloritt ppm Pereddiksyre Vandige fenoler (< 90%) 1 Sterke fikseringsmidler som kan stabilsere infektiviteten
30 Kjemiske desinfeksjonsmidler med effekt Natrium hypokloritt ppm i 1 time reduserer infektiviteten, men medfører praktiske problemer: Kan ikke brukes på åpne flater, f.eks. benkeplater p.g.a. risiko for frigjøring av klorgass Korroderer metaller, inkludert stål. Ikke kompatibelt med alkoholer, syrer og formaldehyd Inaktiveres raskt av proteiner Konsentrater bare holdbare i 2-3 uker Bruksløsning må lages daglig I praksis anbefales ppm
31 Kjemiske desinfeksjonsmidler med effekt Natrium hydroksid (2M i 1 time) har god effekt. Følgende må tas hensyn til: Må ikke brukes på aluminium og sink Danner ikke gass, men er etsende ved kontakt med hud/vev Irriterende og skadelig som støv
32 Kjemiske desinfeksjonsmidler med effekt Smørsyre (96 % i 1 time) kan brukes på histologiske preparater som er fiksert med formalin. Må ikke brukes på vev som er eksponert for fenol. Fenol (> 90 %) eliminerer infektivitet effektivt. Fenol er en toksisk, korroderende og irriterende substans som kan absorberes gjennom hud og slimhinner, og må brukes med forsiktighet med adekvat verneutstyr.
33 Kjemisk desinfeksjon J Gen Virol 2010;91:580
34 Fysisk inaktivering Forbrenning. Temperaturer > 600 o C er sannsynligvis effektive, og 850 o C er brukt i praksis. Temperaturer over 1000 o C gir sterilitet. Autoklavering. Ulike TSE-stammer har ulik følsomhet for varme. Følgende holdetider reduserer, men gir ikke sikker eliminering av infektiviteten: 121 o C i 15 minutter o C i 3 minutter o C i 18 minutter Seks gjentatte sykluser med o C i 3 min.
35 Termisk desinfeksjon
36 Dampsterilisering Metode Testparametre Tid til død (gj.sn dager) Log reduksjon Dampsterilisator 134 o C, 197 ± 99 ~ minutter Dampsterilisator 134 o C, >365 >7 18 minutter nedsenket i vann Damp er effektivt Kilde: Gerald McDonnel, STERIS
37 Fysisk inaktivering (2) Stråling. Ioniserende stråling, UVC eller mikrobølger er ikke effektive.
38 Forskning på dekontaminering Utvikling av testmetoder Suspensjoner og overflater In vitro Biokjemiske analyser Cellekultur In vivo Dyremodeller Worst case testing Effekt av dekontaminering Rengjøring Desinfeksjon Sterilisering
39 Penetration Presence of associated soil/macromolecules Hydrophobic prion fibrils No Effect (e.g. radiation) Fixation (e.g. aldehydes, alcohols) Dispersal (e.g. surfactants) Denaturation (e.g. moist heat, some phenolics) Hydrolysis (e.g. alkali, proteases) Partial Complete Infectious Infectious Infectious Cross-Contamination Unknown Infectious Inactive Kilde: Gerald McDonnel
40 Rengjøring Metode Tid til død (gj.sn dager) Log reduksjon Vasking med vann + Dampsterilisering* Enzymatisk rengjøringsmiddel 1 ~197 ± ~5.5 ~4.5 Enzymatisk rengjøringsmiddel 2 Enzymatisk middel 1 + Dampsterilisering* Enzymatisk middel 2 + Dampsterilisering* ~1 ~6.5 ~3.0 *134 o C x 18 min
41 Enzymatiske midler Alkaliske proteaser (høy ph) F.eks. keratinaser Genencor: Prionzyme Effekt av formulering, f.eks. Dupont/D-Gen, STERIS Prolystica Enzymatic Presoak and Cleaner Effekt av formulering In vivo resultater: 5 log reduksjon ved 0.8%, 15 min, 55 o C og dampsterilisering ved 134 o C, 4 min Ikke enzym A Enzym 30 min Enzym 1t. Ikke enzym B Enzym 30 min Enzym 1t. Positive kontroll 1, 1:5 Negativ kontroll Kilde: Gerald McDonnel, STERIS
42 Ikke-enzymatiske formuleringer Ikke enzymatiske rengj.midler Sur SDS Oxiderende midler Hydrogenperoxid + kopper Pereddiksyre Fenoler Alkaliske rengj.midler F.eks. STERIS, Borer Chemie, Dr. Weigert Alkalisk betyr ikke effektiv % Hamo100 3 mins 7 mins Unexposed controls Exposure Time Kilde: Gerald McDonnel, Steris
43 Metode Rengjøring Tid til død (gj.sn dager) Log reduksjon deconex 28 ALKA ONE (1%; 65 o C; 10 mins) deconex 28 ALKA ONE (1%; 70 o C; 10 mins) Hamo100 (1.6%; 43 o C; 15 mins) (0.8%; 43 o C; 7.5 mins) (0.8%; 43 o C; 7.5 mins); Plastic wires (0.2%; 55 o C; 5 mins + steam sterilization 134 o C; 4 mins) ~ >365 >540 >540 >540 ~3 ~6.5 >7 >7 >7 >7 Kilde: Gerald McDonnel, STERIS
44 Avanserte rengjøringsmetoder Plasma Avhengig av gassen SC CO 2 Gass Energi Elektroner (e - ) Positive joner (O +, O 2+, O +2 ) Plasma Negative joner (O -, O 2- ) Andre reaktive agens (O 3+, frie radikaler) Modifisert etter Gerald McDonnel, STERIS
45 Kjemisk sterilisering Metode V-Pro 1 Gas Plasma (STERRAD NX) Gas Plasma (STERRAD 100S) Andre peroksid gasplasmasystemer Testparametre 1, 3 eller 6 pulser ved ~1.6mg/L gass under vakuum 1 eller 2 avanserte sykluser ved ~ 8mg/L gass under vakuum 2 eller 4 pulser ved ~ 6mg/L gass under vakuum Ikke testet Andre metoder under utprøving: ozon, ulike typer plasma Tid til død (gj.sn dager) >540 > ± ± 6 Ikke testet Log reduksjon >6 >6 ~1 Ikke testet Fichet et al (2007) J Hosp Infect 47: Yan et al (2008) Cent Steril 16: 26-34
46 Smittevern i sykehus (1) Ingen bevis på at normal sosial eller rutinemessig klinisk kontakt med pasienter med CJD/vCJD er en risiko for helsepersonell. Isolering ikke nødvendig Pasientene kan ligge på flersengsrom med bruk av basale smittevernrutiner på samme måte som for andre pasienter.
47 Smittevern i sykehus Prøvetaking og andre invasive prosedyrer Det må tas hensyn til infektiviteten til det aktuelle vevet. Bare trenet personell som er kjent med risikoen skal utføre prøvetaking av vev med moderat eller høy risiko Kroppsvæsker og sekreter (inkludert spytt, blod, spinalvæske) har alle lav risiko. Det er derfor sannsynlig at majoriteten av prøver og prosedyrer har lav risiko.
48 Smittevern i sykehus Kontakt med blod/stikkskade Kontakt med små mengder blod, inkludert stikkskade anses å ha kav risiko, selv om det er kjent at store volumer blod/blodprodukter kan overføre vcjd. Blod og kroppsvæsker fra pasienter med CJD/ vcjd skal håndteres som potensielt infeksiøst med blodbårne virus og håndteres med basale smittevernrutiner på samme måte som for alle andre pasienter.
49 Smittevern i sykehus Biopsier Biopsier fra vev med middels eller høy risiko, f. eks. tonsille eller tarm, fra pasient med mistenkt eller økt risiko for vcjd, skal tas med alle nødvendige tiltak for å minimere risiko for infeksjon hos operatør og kontaminering av miljøet. Ved behov for hjernebiopsi skal det iverksettes spesielle tiltak.
50 Smittevern i sykehus Søl (1) Ved søl av enhver væske fra pasient med verifisert eller økt risiko for CJD/vCJD skal dette fjernes så raskt som mulig og flaten rengjøres grundig. Basale smittevernrutiner benyttes, inkludert hansker og engangs beskyttelsesfrakk eller forkle. Ved søl av store volumer skal det brukes absorberende materiale.
51 Smittevern i sykehus Søl (2) Standard desinfeksjon av søl skal utføres med klor ppm. Avfall inkludert rengjøringsutstyr og beskyttelsesutstyr skal håndteres som klinisk avfall.
52 Smittevern i sykehus Sengetøy Sengetøy behandles på vanlig måte. Ingen ekstra tiltak er nødvendig.
53 Diagnose av CJD Avfallshåndtering Vev med høy eller middels risiko Vev med lav risiko og kroppsvæsker Sikker Sannsynlig Pasient med økt risiko Brennes Brennes Brennes Vanlig avfallshåndtering Vanlig avfallshåndtering Vanlig avfallshåndtering
54 Kirurgiske prosedyrer Gjøres i operasjonsstue Sist på dagens program Minimere antall personell Beskyttelsesutstyr, inkludert øyebeskyttelse Engangsbeklkedning ved sikker CJD Ordinær bekledning ved pasient med økt risiko Engangsutstyr (prosedyre med høy og middels risiko) Sporbarhet Karantene av instrumenter
55 Kirurgiske instrumenter Diagnose av CJD Sikker eller sannsynlig Mulig Pasient med økt risiko Vev med høy eller middels risiko Brennes eller oppbevares for gjenbruk bare på samme pasient Karantene til avklart diagnose, evt. bruk på samme pasient Brennes eller oppbevares for bruk på samme pasient Vev med lav risiko og kroppsvæsker Dekontaminering i henhold til beste praksis Dekontaminering i henhold til beste praksis Dekontaminering i henhold til beste praksis
56 Kirurgiske instrumenter ved sporadisk CJD Vev Pasientstatus Sikker eller sannsynlig Mulig Pasient med økt risiko Høy Hjerne Ryggmarg Hjernenerver, hele N. opticus og intrakraniale deler av øvrige hjernenerver Engangs eller destruksjon eller karantene for gjenbruk på samme pasient Engangs eller karantene for gjenbruk på samme pasient i påvente av diagnose Engangs eller destruksjon eller karantene for gjenbruk på samme pasient Kraniale ganglier Bakre øye Hypofysen Middels Engangs eller destruksjon eller karantene for gjenbruk på samme pasient Engangs eller karantene for gjenbruk på samme pasient i påvente av diagnose Engangs eller destruksjon eller karantene for gjenbruk på samme
57 Endoskopi Engangsutstyr brukes alltid, inkludert engangs rengjøringsutstyr. Sporbarhet av alle skop til alle pasienter Symptomatiske pasienter med sikker/sannsynlig eller mulig CJD eller uklar diagnose: Engangs skop eller destruksjon av skop etter kontakt med vev med høy eller middels risiko
58 Håndtering av endoskop ved CJD Vev/ infektivitet Pasientens status Symptomatisk Sikker/ sannsynlig Mulig/uklar diagnose Asymptomatisk Økt risiko, iatrogen/familiær Høy Hjerne Ryggmarg Moderat Olfaktorisk epitel Engangs ELLER destruksjon etter bruk Engangs ELLER karantene til diagnose Engangs ELLER destruksjon ELLER karantene for gjenbruk på samme pasient Lav/ikke påvisbar Alle andre vev Ingen spesielle forholdsregler Ingen spesielle forholdsregler Ingen spesielle forholdsregler
59 Håndtering av endoskop ved CJD Vev/ infektivitet Høy Hjerne Ryggmarg Moderat Olfaktorisk epitel Lymfoid vev Lav/ikke påvisbar Alle andre vev Pasientens status Symptomatisk Sikker/ sannsynlig Engangs ELLER destruksjon etter bruk Engangs ELLER destruksjon etter bruk Ingen spesielle forholdsregler Mulig/uklar diagnose Engangs ELLER karantene til diagnose Engangs ELLER karantene til diagnose Ingen spesielle forholdsregler Asymptomatisk Økt risiko, iatrogen/familiær Engangs ELLER destruksjon ELLER karantene for gjenbruk på samme pas. Engangs ELLER destruksjon ELLER karantene for gjenbruk på samme pas. Ingen spesielle forholdsregler
60 Oppfølging av pasienter etter eksponering
61
62
63
64
65
66 Oppfølging av pasienter etter eksponering
67 Vev involvert i prosedyren Tiltak for instrumenter avhenger av antall gangers bruk og etter eksponering Kirurgiske instrumenter Fleksible endoskop Eksponerte pasienter Høy risiko < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Kan gjenbrukes < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. 10 påfølgende pasienter må spores og informeres
68 Vev involvert i prosedyren Tiltak for instrumenter avhenger av antall gangers bruk og etter eksponering Kirurgiske instrumenter Fleksible endoskop Eksponerte pasienter Høy risiko < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Kan gjenbrukes < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. 10 påfølgende pasienter må spores og informeres Middels risiko < 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 10 ggr. < 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. 2 påfølgende pasienter må spores og informeres
69 Vev involvert i prosedyren Tiltak for instrumenter avhenger av antall gangers bruk og etter eksponering Kirurgiske instrumenter Fleksible endoskop Eksponerte pasienter Høy risiko < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Kan gjenbrukes < 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 20 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. 10 påfølgende pasienter må spores og informeres Middels risiko < 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 10 ggr. < 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. > 10 ggr. Destruer eller gjenbruk samme pas. 2 påfølgende pasienter må spores og informeres Lav risiko Gjenbruk Gjenbruk Gjenbruk Gjenbruk Ingen pasientsporing
70 Status i dag Prioner kan overføres på overflaten av utstyr Risikoen kan være høyere enn ventet Det er utviklet metoder for å teste effekten av dekontaminering Rengjøring alene kan være effektivt Valg av rengjøringsmiddel og prosess er viktig Desinfeksjon og sterilisering kan være effektivt Valg av biocid og prosess er viktig Nye metoder for prion-dekontaminering er identifisert Basale smittevernrutiner kan anvendes
71 Fremtiden Aguzzi. Nature 2009;459: 924
Prioner og smittevern
Prioner og smittevern Nettundervisning 2.februar 2012 Avd. for sykehushygiene OUS - Rikshospitalet Hva er prioner? Protein translasjon? Akkumulering Avleiring Protein nedbrytning Creutzfeldt Jakob sykdom
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerTeknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon
Grunnkurs i dekontaminering 18. mars 2019 Desinfeksjon Egil Lingaas Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Desinfeksjon Eliminasjon eller reduksjon
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerHvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS
Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
Detaljerav blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l
Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerLinda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013
1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerManuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering
Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerVedlegg 1: Opplæringsprogram
Vedlegg 1: Opplæringsprogram Forslag til opplæring i dekontaminering for endoskopienhetens personell I henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring 7 skal virksomheten sørge for at medarbeidere
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerMaskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll
Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll Monica Holm, laboratorieingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Medisinsk flergangsutstyr krever standardiserte
DetaljerDekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop
1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern
DetaljerKjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie (oppdatert juni 2015) Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse-
DetaljerDemenssykdommer. Jan Mæhlen. Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål.
Demenssykdommer. Jan Mæhlen Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål. Noen degenerative hjernesykdommer med demensutvikling Alzheimers sykdom Frontallappsdemens (Picks sykdom) Parkinsons
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerBakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS
Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige
DetaljerRengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering
Rengjøring av medisinsk utstyr Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rent er et ganske subjektivt begrep. Det vi kan se, makroskopisk men det finnes også renhet på mikroskopisk
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerRengjøring av medisinsk utstyr
Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr Rengjøring av medisinsk utstyr 18.03.19 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier Avdeling for smittevern OUS-Rikshospitalet E-post: steriliseringskontroll@ous-hf.no
DetaljerReferat fra WFHSS i Praha 2014
Referat fra WFHSS i Praha 2014 Representanter fra NfS i 2014: Vigdis Haram og Ann Margrethe Berg Ny leder i WFHSS, Christine Denis, Australia. Fritt fortalt.. Torsdag 16.10.2014 / 17.10. 2014/18.10.2014:
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
DetaljerIntroduksjontildekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerVeiledning for låneprogram
Veiledning for låneprogram Dette dokumentet er gyldig kun datoen det ble skrevet ut. Hvis du er usikker på utskriftsdatoen, bør du skrive det ut på nytt for å sikre at den nyeste revisjonen av dokumentet
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerKjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Desember 2012 Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerHåndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14
Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerRegional retningslinje fleksible endoskop i Helse Midt-Norge
Regional retningslinje fleksible endoskop i Helse Midt-Norge Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ MPH Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Landsmøte i NFS Onsdag 14.03.2018.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerDen nye smittevernutfordringen Candida auris?
Den nye smittevernutfordringen Candida auris? Egil Lingaas Oslo universitetssykehus Genus Candida Omfatter omkring 200 species Minst 30 candida species har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerFremtidens sykehus teknikk og areal og kirurgi på bygg (.. og kirurgi og bygg)
Fremtidens sykehus teknikk og areal og kirurgi på bygg (.. og kirurgi og bygg) Avd. for smittevern Oslo universitetssykehus Hygiene er noe dritt --- for sykehusplanleggere --- for teknisk driftspersonell
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerJuni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
Juni 2014 Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
DetaljerBruk av biologiske indikatorer
Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en
DetaljerHvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019
Hvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019 Linda Ashurst, spesialrådgiver Hva er rengjøring? NS EN ISO 15883-1: 2009 3.9 Cleaning «Fjerning av forurensning fra en gjenstand
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerKan vi bruke samme instrumenter på mennesker og dyr, og hva med bruk på lik?
Kan vi bruke samme instrumenter på mennesker og dyr, og hva med bruk på lik? Dekontamineringsdagene 2019 1 Dekontamineringspersonell står overfor nye dilemmaer Grunn til bekymring? 2 Kasus 1. Avdeling,
DetaljerVRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk
VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerNettundervisning. Dekontaminering fleksible endoskop. Linda Ashurst Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern
Nettundervisning Dekontaminering fleksible endoskop Linda Ashurst Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 11. oktober 2017 Disposisjon Klassifisering og oppbygging Faser i dekontamineringsprosessen
DetaljerIntroduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på?
Kvalitetssikring av innkjøpsprosesser i Helse Sør-Øst 28. Januar 2015 Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Avdeling for smittevern Disposisjon Før bestiling/anbud Behovsanalyse
DetaljerOpplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger
Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Sterilforsyning Arbeid med Sterilforsyning er en svært viktig del av det infeksjonsforebyggende arbeid ved sykehusene. Det stilles de samme
DetaljerSkrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerRengjøring og vedlikehold av endoskop og optikker
Rengjøring og vedlikehold av endoskop og optikker Det optiske systemet Okulardelen gjennomskåret Blikkretninger Vanlige endoskop i dag 10mm 7mm 5mm 3.5mm 1.9mm Dimensjoner Finns optikker med Ø fra 0,5mm-
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
DetaljerSikkerhetsdatablad Vidalife 23. april 2013
Sikkerhetsdatablad Vidalife 23. april 2013 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET 1.1. Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen: Produktnavn: Vidalife oppløsning 1.2.
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerH5i -desinfiseringsveiledning
H5i -desinfiseringsveiledning Norsk Denne desinfiseringsveiledningen skal følges når H5i brukes av flere pasienter på søvnlaboratorium, klinikk, sykehus eller hos helsepersonell. Hvis du bruker H5i hjemme
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD Art nr 9626
1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/DET KJEMISKE PRODUKTET OG AV SELSKAPET/VIRKSOMHETEN Produktnavn Turtle Wax Easy Clean Revisjonsdato 01.04.2009 Produsent, importør AUTO CARE International as Lindebergveien
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerRabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet
Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Innhold Introduksjon Smittemåte og symptomer Rabies i
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,
DetaljerUltralydrengjøring av kirurgiske instrumenter hvorfor og hvilke instrumenter? Ove Nordahl Olympus Norge AS
Ultralydrengjøring av kirurgiske instrumenter hvorfor og hvilke instrumenter? Ove Nordahl Olympus Norge AS Det har vært gjort store fremskritt innen kikkehulskirurgi de siste årene: Laparaskopi Nye endoskopiske
DetaljerFast- track kirurgi. Hva betyr det for oss i Steril forsyning -infeksjonsproblematikk - logistikk - fagkunnskap
Fast- track kirurgi Hva betyr det for oss i Steril forsyning -infeksjonsproblematikk - logistikk - fagkunnskap Landsmøtet for Norsk forening for Steril forsyning Lillestrøm 07-08.04.2016 Fast- track metodikk
DetaljerNordic Chemical Solutions AS Strandbakken 1-4070 Randaberg Norway T: +47 51 73 33 70 - F: +47 51 73 33 71 Epost: mail@ncsas.
Side Side 1 av 5 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Produktkode UCA-1 Produsent Chemetall PLC Denbigh Road Bletchley, Milton Keynes MK1 1PB, United Kingdom uksales@chemetall.com http://www.chemetall.com/
DetaljerSterilisering av gods
Sterilisering av gods Vanndampsterilisering Tørrsterilisering Monica Holm, laboratorieingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Sterilisering Sterilitet kan aldri bevises.
Detaljersannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon
Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall
DetaljerSkrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
DetaljerHelseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge
Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon
DetaljerMikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,
DetaljerMERS - risikovurdering
MERS - risikovurdering Siri Helene Hauge, lege Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om MERS coronavirus, 25.09.2013 Risiko for spredning Innhold Smittsomhet Estimater på spredningspotensiale Andel
DetaljerUtfordringar i reinhaldsyrket
Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerHvordan bli kvitt Listeria - i produksjonsmiljøet - på laks. Solveig Langsrud
Hvordan bli kvitt Listeria - i produksjonsmiljøet - på laks Solveig Langsrud Hva gjøres ved funn av Listeria i miljø? Du finner Listeria på renholdsprøver / Listeria-prøver tatt under produksjon. Hva gjør
DetaljerHMS VED OBDUKSJON. Christian Lycke Ellingsen
HMS VED OBDUKSJON Christian Lycke Ellingsen Hva er det for slags sår? Hvor er det? Her på fingeren. Jeg var borte i den landsbyen i dag, du vet der den musjiken med tyfus kom fra. Av en eller annen grunn
Detaljer