IMT-rapport nr 46/2012

Transkript

1 IMT-rapport nr 46/2012 Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler Leif D. Houck SIDE 1

2 SIDE 2

3 Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler Leif D. Houck Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB ISSN SIDE 3

4 SIDE 4

5 Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi IMT- Rapport Postadresse: Boks 5003, Besøksadr.: TF-kvartalet, Telefon: Ekspedisjon: ÅS ÅS-UMB DATO: VERSJ: Telefaks: Resymé: Det er utviklet en metode for å undersøke dagslysforholdene i skoler i konkurransefasen. Metoden er benyttet på 10 arkitektkonkurranser for å se på forskjeller mellom vinnerprosjekter og taperprosjekter. Det viser seg at i 8 av de 10 undersøkte skoleprosjektene har vinnerprosjektet det laveste antall løpemeter fasade per klasse ifht taperprosjektene, hvor årsaken antas å være hensynet til blant annet redusert energibruk. Det anbefales at skoleutbyggere tar stilling til antall løpemeter fasade per klasse som er ønskelig av pedagogiske hensyn og fleksibilitetshensyn forutfor konkurransegjennomføring. Stikkord: Dagslys, skoler, energibruk i skolebygg, arkitektkonkurranse Tilgjengelighet: Åpen Key words: Daylight, schools, building energy consumption, architecture competition Oppdragsgiver: IMT Rapport tittel: Dagslys i skoler Forfatter: Leif D. Houck Godkjent av: Seksjonsleder Thomas Thiis Antall sider: 59 Instituttleder Jarle T. Bjerkholt SIDE 5

6 SIDE 6

7 Figuren viser klasserommene som er tilbudt av arkitekter i ulike konkurranseforslag i skolekonkurranser. Klasserommene er plassert i rekkefølge i henhold til forholdet mellom bredde og dybde. Klasserommene til vinnerprosjektene er markert rødt. Figuren viser at det overveiende velges vinnerprosjekter med dype klasserom og lite fasade. SIDE 7

8 SIDE 8

9 CONTENTS FORORD SAMMENDRAG ABSTRACT BAKGRUNN Historisk perspektiv Lovverket Kompaktskolen og baseskolen Hva sier internasjonal forskning og veiledere om dagslys? Det vridde klasserommet holder det mål? Arkitektkonkurranser NORSKE SKOLEKONKURRANSER VINNERE OG TAPERE Metode og utvalg RESULTATER Resultatet viser at: Sammenlikning av vinnerprosjekter og referanseprosjekter Multivariat analyse Konklusjon Hvor er pedagogene? Glassets status Løpemeter fasade per klasse Er det nødvendig med en jury? Kompaktskolen Arkitekten Brukerens advokat? TEK 10- en suksess? Videre undersøkelser Feilkilder og avvik Figurliste Referanseliste SIDE 9

10 FORORD Det er i fremste rekke 4 opplevelser som har foranlediget denne rapporten: 1-JURYPERSPEKTIVET 1) Gjennom å være NALs 1 medlem i arkitektjury for blant annet ny skole i Sandefjord opplevde jeg at flertallet av konkurrentene ikke konkurrerte om å gi elevene gode dagslysforhold. Vinnerforslaget var en klar vinner i forhold til så å si alle parameterne, men; var ikke klasserommene litt for smale og dype? Ville de ikke bli litt vel mørke? Jeg kvernet klasserommene gjennom et dagslyssimuleringsprogram. De holdt lovkravet akkurat. Og, som jurymedlemmet fra Fremskrittspartiet uttalte: Vi kan ikke stille spørsmålstegn ved dette, så lenge det er innenfor loven. Men er det ikke slik at vi har arkitektkonkurranser for å finne et prosjekt med høyest mulig kvalitet? Skal vi slå oss til ro med at forslagene er innenfor loven? 2-BRUKERPERSPEKTIVET 2) Den neste opplevelsen knytter seg til en ekskursjon til Fornebu hvor vi ønsket å ta Hundsund- og Storøya Grendesenter i nærmere øyensyn. Anleggene hadde absolutt sine inspirerende kvaliteter, men gav også grunn til refleksjon rundt dagslys. På Hundsund Grendesenter er planløsningen slik at det ligger et undervisningsrom innenfor klasserommene. Dette rommet har fullt glassfelt mot klasserommet. Da vi kom inn i det innenforliggende undervisningsrommet datt det ut av meg, dette rommet så ubrukt ut!, hvorpå omviseren svarte, ja vi liker oss ikke så godt i dette rommet. Skal det altså så lite til, at litt redusert dagslys, og mangel på direkte utsikt gjør at et rom blir lite brukt. Er det da god ressursbruk å bygge et slikt rom? På Storøya Grendesenter var primærundervisningsområdet mer eller mindre ett stort landskap. Men landskapet var dypt, 12 m. Hva om kommunen ønsket å bruke arealet til klasserom i fremtiden, ville ikke klasserommene måtte bli veldig smale og dype med tilsvarende tap av dagslys? 3-KONKURRANSEPERSPEKTIVET Gjennom samarbeid med Various Architects og Kant prekvalifiserte vi oss til 2 skolekonkurranser. Vi tegnet det vi mente ville bli gode skoler. Men vi oppnådde ingen seire. Da vi ble prekvalifisert til en tredje konkurranse sammen med CEBRA endret vi strategi. Vi tegnet nå den skolen vi mente ville vinne, men ikke den som vi nødvendigvis mente hadde de beste 1 Norske Arkitekters Landsforbund SIDE 10

11 kvaliteter. CEBRA var opprørt over vårt ønske om å tegne smale, dype klasserom og stemningen var til tider dårlig. Men vi vant konkurransen, og alle våre konkurrenter hadde for øvrig også foreslått smale, dype klasserom. 4-NY SKOLETREND Da jeg bladde opp i Arkitektur N 6/10, et nummer som fokuserte på grunnskoler, slo det meg at de presenterte skolene var svært ulike utover rene arkitektoniske virkemidler. Marienlyst skole (Diva Arkitekter), Norges første passivhus skole, pekte seg ut som en kompakt skole, mens både baseskolen Byåsen skole (Madsø & Sveen Arkitekter) og landskapsskolen Mæla skole (Pir II) hadde en form for fingerstruktur. Mæla skole ble ferdigstilt i 2004 og utført før innføringen av TEK 07. Når det gjelder Byåsen skole, så kunne man lese at skolen var et resultat av en konkurranse fra Men byggingen kom sent i gang, og skolen mottok Trondheim Kommunes byggeskikkspris først i Kunne skolene som havnet i samme nummer av Arkitektur N ha blitt utført på hver sin side av et ideologisk veiskille? Svaret på dette ble ennå tydeligere da jeg fikk se Madsø & Sveens forslag til nye Spongdal skole i Trondheim. Et arkitektkontor som i 2008 fikk Trondheim Kommunes byggeskikkspris i 2008 for en skole med fingerstruktur og stort sett basearealer med dagslys fra to sider, satset i 2011 på en langt mer kompakt skole for samme byggherre - med dype, smale baserom. Med denne bakgrunnen ønsket jeg å undersøke hva slags skoler arkitekter tegner og hvilke forutsetninger de har for å tilby gode dagslysforhold og fleksibilitet for fremtidige endrede planløsninger. Forskningsarbeidet er utført i perioden våren 2010 til våren Det rettes en stor takk til alle som har bidratt med underlaget til undersøkelsen. Materialet fra noen arkitektkonkurranser har ligget åpent tilgjengelig på web, mens andre er tilsendt på CD, minnepinne, eller per mail, gjerne i flere omganger på grunn av materialets størrelse. Det rettes en stor takk til kollega Thomas Thiis som har bidratt både med faglig støtte og som diskusjonspartner og motivator. Likeså til kollega Knut Kvåle som utførte en multivariat statistisk analyse av tallmaterialet. Det er valgt å anonymisere konkurranseforslagene. Selv om det kan være interessant og nyttig å diskutere det enkelte prosjekt, er det de prinsipielle sidene som er mest fruktbare å trekke frem og fokusere på. Leif D. Houck Universitetet for Miljø- og Biovitenskap SIDE 11

12 SAMMENDRAG I den første delen av rapporten belyses sentrale forhold rundt dagslys og skole, og det drøftes hvilke faktorer som leder til at det prosjekteres såkalte kompaktskoler. På denne bakgrunnen foretas det en kvantitativ undersøkelse av flere arkitektkonkurranser for skoler. Det sees på grunnleggende forhold relatert til dagslys. I undersøkelsen inngår det 44 konkurranseforslag fordelt på 10 ulike skolekonkurranser. Det er blant annet undersøkt følgende forhold: -Andel løpemeter fasade per klasse benyttet til grupperom/klasserom/allrom -Andel grupperom med og uten dagslys -Andel undervisningsareal uten dagslys -Dybde, bredde og himlingshøyde for klasserom Resultatet viser at det i all hovedsak tegnes «vridde» klasserom, det vil si klasserom med fasade på rommets kortside. Noe forenklet uttrykt viser undersøkelsen at klasserommene i vinnerprosjektene er smalere, dypere og har lavere himlingshøyde enn taperprosjektene i 7 av 10 tilfeller. Å måle løpemeter fasade benyttet til primære undervisningsarealer såsom klasserom, grupperom og allrom, ser ut til å være en rask og effektiv metode som kan benyttes for å sammenlikne og evaluere ulike prosjekters forutsetninger for å oppnå gode dagslysforhold og også fleksibilitet i forhold til endrede rombehov i fremtiden. På bakgrunn av undersøkelsen anbefales 9-10 lm fasade per klasser til primære undervisningsarealer, noe som på et overordnet nivå vil sikre gode dagslysforhold. Det anbefales at skoleutbyggere tar stilling til antall løpemeter fasade per klasse som er ønskelig av pedagogiske hensyn og fleksibilitetshensyn forutfor konkurransegjennomføring av arkitektkonkurranser. SIDE 12

13 ABSTRACT The main issue of this report and research is to focus on Norwegian architecture competitions connected to the building of schools. The main question is whether winning projects are different from losing projects concerning the ability to provide daylight In this particular study, 44 projects from 10 different architectural competitions for the building of schools have been measured in terms of key values for exposure to daylight in the main teaching areas, such as classrooms and meeting rooms: - The amount of façade per class for classroom and meeting rooms - The depth, width, and ceiling height in classrooms - The number of group rooms with and without daylight - The number of teaching rooms/areas without daylight The result shows that the winning projects in most cases have the deepest and narrowest classrooms, have less façade per class, and have fewer group rooms with daylight. Measuring the amount of facade per class appears to provide a fast and easy basis for comparing different projects. It also predicts the ability for a project to provide good daylight conditions and also to ensure a certain flexibility for future use and possible changes in the project. Also, the amount of facade can be set as a requirement in the building program in order to ensure that architects compete under more comparable conditions. The recommendation is to require roughly 9-10 meters of facade per class for the main teaching areas designated as classrooms and meeting rooms. SIDE 13

14 1.0 BAKGRUNN Det kan se ut som om det er en trend i norske arkitektkonkurranser som går ut på å tegne kompakte skoler med smale og dype klasserom og hvor grupperom og felles undervisningsareal plasseres uten dagslystilgang. Nye tekniske forskrifter de senere årene har hatt et sterkt fokus på energieffektivisering. Nye tekniske forskrifter presser frem mer kompakte, miljøeffektiv bygningsmasse. Hva skjer når denne tankegangen anvendes på skolene: Hva slags skoler tegner arkitektene, og hva velger juryen? Kan det være slik at dagslyset er under sterkt press i dagens skoler? Gjennom arbeidet som ligger til grunn for rapporten søkes følgende belyst: - Hvilke faktorer som kan ligge til grunn for at skolene blir mer kompakte - Hva slags skoler tegner arkitektene for å vinne arkitektkonkurranser? - Er det forskjeller mellom vinnende prosjekter og tapende prosjekter i forhold til parametere som har betydning for dagslys? Før vi går inn på selve undersøkelsen vil vi sette temaet i en noe større sammenheng, samt gjøre rede for enkelte forhold knyttet til problemstillingen: - Historisk Perspektiv - Hva sier forskning om betydningen av dagslys i skoler? - Hvor godt dagslys blir det i et dypt, smalt klasserom - Hva gjør kompaktskolen så slagkraftig? Forskningsarbeidet er utført i perioden våren 2010 til våren SIDE 14

15 1.1 HISTORISK PERSPEKTIV I det attende århundre var ettroms skolestua kanskje den mest typiske skolebygningen i Norge som ellers i Europa. Den historiske utviklingen i forhold til skoler og dagslys oppsummeres på en oversiktlig måte i Wie Wu og Edward Ngs artikkel «a review of the development of daylighting in schools»(wu & Ng, 2003) og hovedtrekkene gjengis i det følgende. Etter hvert som industrialiseringen skred frem, og med en sterk befolkningsvekst i byene, ble det behov for skoler med klasserom. Elevene ble delt inn i klasser i henhold til alder og kunnskaper. I 1874 kom det ut en bok i England, School architecture: being practical remarks on the planning, designing, building and furnishing of school houses av arkitekt Edward Robert Robson som var kjent for sine progressive statlige skolebygninger. Her hevdet han blant annet at et klasserom bare er godt opplyst om det har 30 kvadrattommer glass for hver kvadratfot gulvplan (Robson, 1877). Dette tilsvarer omkring 20% glassareal i forhold til gulvareal. I løpet av ble open-air skolen populær. Det ble satt fokus på å øke kontakten mellom klasserom og uterommet, mot hage eller natur. Videre var det fokus på å forbedre dagslysforholdene. Det ble vanlig med tosidig belysning og tommelfingerregelen ble at vindusarealet skulle være en femtedel av gulvarealet. Dette tilsvarer igjen 20% glassareal i forhold til gulvareal. Problemet med dagslys var blendende skinn og varme. Dette sammen med nye undervisningsformer ledet til kompakte skoler med små vindusarealer. Denne utviklingen gikk spesielt langt i USA hvor utviklingen av klimaanlegg, pedagoger som hevdet at elevene ble distrahert av utsikt og klimakrise på 70-tallet gjorde at det i Florida på et tidspunkt ble vedtatt en lov som forbød bygging av skoler med vinduer (!). England fikk i 1945 en bestemmelse som krevde minimum 2% dagslysfaktor i klasserom og 5% hvor det var mulig. I dag er gjeldende retningslinjer i England at rom med dagslys skal ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 4-5% så sant det er mulig. Figur 1: Fra skolestua Granly i Borre (1897) store, høye vinduer på to sider 2 2 Foto: SIDE 15

16 Gjennom å lese eldre litteratur som for eksempel «Et bedre skolemiljø» fra 1980 av Birgit Cold (Cold, 1980), ser det ut til at det er en utbredt allmenn kunnskap blant arkitekter å ikke prosjektere dypere rom enn 7-8 meter fordi dagslyset rett og slett ikke når lenger inn i rommet uten uforholdsmessige tiltak. Også sammenhengen mellom vindushøyde og hvor dypt dagslyset vil nå inn i rommet er sentral kunnskap, samt ideen om at jo lengre nord i verden, desto mer må det tilrettelegges for godt innvendig dagslys(büning, 1948). SIDE 16

17 1.2 LOVVERKET DAGSLYS Krav til dagslys i skoler behandles kun på et helt generelt nivå i Plan- og bygningsloven. En annen lov som omhandler dagslys er arbeidsmiljøloven som vil gjelde for lærere, men ikke for elever. Når det gjelder Plan-og bygningsloven så har denne 3 ulike nivåer: -Lovteksten vedtatt av Stortinget, -Tilhørende forskrifter utarbeidet av tilhørende departement, i dette tilfellet Miljøverndepartementet -Veiledningen utarbeidet av Byggteknisk Etat, nå Direktoratet for Byggkvalitet. Plan- og bygningsloven sier i 29-5 at Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. Konkretiseringen i TEK10 er vag: Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys, rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys og rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. Først på veiledningsnivå konkretiseres dette slik i 8-35: For å oppnå tilfredsstillende dagslysforhold, bør det prosjekteres ut ifra en gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet på minst 2 %., men også en annen fremgangsmåte er mulig: kan en anta at kravet om tilstrekkelig dagslys er oppfylt når rommets dagslysflate utgjør minst 10% av bruksarealet Flere forhold tyder på at loven er akterutseilt og på ingen måte sikrer tilstrekkelig gode dagslysforhold. Mens loven opererer med en såkalt best practise for energi, operer den med minimumskrav for dagslys. Det er stor avstand mellom hva som tilfredsstiller lovens minimumskrav og hva som kan karakteriseres som en god løsning. Når det gjelder arbeidsmiljøloven, så er denne også vag med rom for tolkninger, men den sier også noe viktig i kapittel 3: Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet. og: Hovedregelen må være at små rom uten dagslys i alminnelighet ikke kan godtas da de gir en følelse av innestengthet. BREEAM(BREEAM Education, 2010) stiller krav til dagslys i rom som er regulary occupied, noe som gir en bedre og mer hensiktsmessig mening enn den norske rom for varig opphold. Veiledningen til TEK10 er tilsvarende klargjørende: I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i SIDE 17

18 tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold. Med dette som grunnlag er det vanskelig å se at lovgiver og forvalter av forskriftene kan ha ment at det ikke er nødvendig med dagslys i eksempelvis grupperom i skoler. BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMER Byggforsk kunnskapssystemer, populært kalt byggforskserien, veier tungt i mange tilfeller. I en byggesak bør man som regel ha svært gode grunner for ikke å følge prinsippene for de anbefalinger som gis, eller planlegge i forhold til den kunnskapen som redegjøres for. Byggforskserien behandler begrepsbruk, beregningsmetoder og kvaliteter ved dagslys. Den gjør også rede for hvilke mål man bør sette seg om man ønsker å få et rom til å fungere uten kunstig belysning. Her følger en opplisting av aktuelle byggdetaljblad som omhandler dagslys, samt nøkkelkunnskap som er sentral for forståelsen av det videre innholdet i rapporten: PRINSIPPER OG METODER FOR BELYSNING Når lys stråler ut fra en lyskilde avtar lysnivået kvadratisk med avstanden. (Byggforsk, 2004a) DAGSLYS. EGENSKAPER OG BETYDNING Detaljbladet sier at belysning har betydning for kroppens biologiske rytme. Mennesket bruker rytmen til fornyelse og stimulering av immunforsvaret. Våken/hvilerytmen styres av søvnhormonet melatonin som produseres i epifysen. Epifysens produksjon stimuleres av dagslys og følger derfor direkte naturens egen rytme. Ved for lite stimulering av dagslys fortsetter epifysen å produsere søvnhormon selv på dagtid. Dette oppleves som trøtthet på dagtid og dårlig søvn om natten. Trøtthet og dårlig søvn har betydelig innvirkning på produktivitet (Byggforsk, 2001a) BEREGNING AV GJENNOMSNITTLIG DAGSLYSFAKTOR OG GLASSAREAL Veiledningen til TEK angir en nedre grense for gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2,0 % når avskjerming er tatt hensyn til. Byggforsk anbefaler imidlertid en nedre grense på 2,5 %, som er nærmere ti-prosentregelens nivå Arbeidsplasser som skal belyses bare med dagslys, bør ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 5 % på arbeidsplanet for å få en alminnelig god belysning. (Byggforsk, 2004b) METODER FOR DISTRIBUSJON AV DAGSLYS I BYGNINGER Rom hvor dybden fra vindu til bakvegg ikke er større enn det dobbelte av takhøyden, vil normalt bli tilfredsstillende belyst med vinduer bare på en vegg. I rom med større dybde må det benyttes kunstig tilleggsbelysning for å unngå for store lyshetsvariasjoner i rommet."(byggforsk, 2001b) SIDE 18

19 Dersom man legger opplysningene i byggdetaljblad og til grunn, at dagslys er svært viktig for oss mennesker rent biologisk sett og kan virke inne på produktiviteten, så skulle det være et sentralt mål sikre godt med dagslys i skolebygningene. Her oppholder skoleelevene seg i 10 år med lange dager. Veiledningen til TEK 10 sier at alle rom i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger skal betraktes som rom som omfattes av lovens ordlyd rom for varig opphold. I dagslysmessig forstand må skolen oppfattes som en arbeidsbygning. Det vil i så fall bety at regelen må være å gi gode dagslysforhold for alle skolens arbeidsrom så som klasserom, grupperom og felles undervisningsarealer. Dette er også understøttet av arbeidsmiljøloven. NORSK STANDARD NS-EU BYGNINGERS ENERGIYTELSE, ENERGIKRAV I LYSANLEGG Standarden(Standard, 2007) definerer blant annet arealer som mottar dagslys og ikke mottar dagslys. Den maksimale dybden av en sone som mottar dagslys gjennom fasaden defineres til å være 2,5 ganger høyden på vindu over arbeidsflate (A D,max =2,5x(h Li -h Ta ). Med andre ord er det en klar sammenheng mellom vindushøyde og hvor dypt dagslyset når i et rom. 1.3 KOMPAKTSKOLEN OG BASESKOLEN Før vi går i gang med selve undersøkelsen må vi behandle begrepet kompaktskole. Dette begrepet er ikke behandlet av byggforskseriens «Grunnskole bygg eksempler».( Grunnskolebygg Eksempler, 2009) eller «Grunnskolebygg funksjoner og arealer»( Grunnskolebygg - funksjoner og arealer, 2009). Årsaken til dette kan være at forarbeidene til byggdetaljbladene nettopp er eldre enn trenden mot kompaktskoler. Vår hypotese forut for undersøkelsen av planog designkonkurranser er at kompaktskolen er den dominerende skoletypen som tilbys av arkitekter i plan- og designkonkurranser. Det er ikke nødvendigvis et uttrykt ønske om dette i konkurranseprogrammene, men vi skal her behandle flere forhold som gjør kompaktskolen svært attraktiv, konkurransedyktig og nærmest uimotståelig for en jury. Kompaktskolen baserer seg ikke på et pedagogisk prinsipp, men på et prinsipp om å imøtekomme miljøkrav ved å gjøre bygningsmassen så konsentrert som mulig. Kompaktskolen som begrep skal i denne artikkelen forstås som et samlebegrep på skoler med følgende kjennetegn: -Det søkes å redusere fasadeareal. Blant annet gjøres dette ved å benytte smale, dype klasserom -Det søkes å legge grupperom, auditorier og felles undervisningsrom til indre SIDE 19

20 deler av bygningen med begrenset, eller ingen tilgang til dagslys og utsyn Andre forhold som flere kompaktskoler har felles, er det som i byggeprogrammet ofte betegnes som skolens hjerte. Skolens hjerte er gjerne et amfi som står i sammenheng med spisearealer, bibliotek og andre fellesfunksjoner. Det er ofte et ønske at også klasserommenes fellesarealer skal ha god kontakt med skolens hjerte, noe som oppnås best ved å gjøre klasserommene smale og dype slik at fellesarealene kommer tett på hverandre og skolens hjerte. Kompaktskolen har miljømessige, økonomiske og pedagogiske fordeler om den gis en hensiktsmessig utforming: -Kompaktskolen gir redusert materialforbruk -Kompaktskolen gir redusert tomteforbruk -Kompaktskolen gir redusert energiforbruk -Skolen er økonomisk -Korte gangavstander mellom ulike funksjoner og god fysisk og visuell kontakt mellom skolens ulike avdelinger ANDRE FORHOLD SOM SETTER DAGSLYSET UNDER PRESS OG SOM LEDER TIL KOMPAKTSKOLEN SOM LØSNING ENERGIKRAV Et sentralt forhold som leder til en kompakt bygningsform som legger press på andelen dagslys i skolen er nye energikrav, og ikke minst en generell trend mot å planlegge lavenergi- eller passivhus. Mens lovverket er svært detaljert og tallfestet med hensyn på energi, er krav om dagslys svært diffust formulert. Kvantifiserte miljøkrav legger press på det mer kvalitativt uttrykte lovkravet om dagslys. Av energihensyn foreskriver forskriften en maksimalandel av glass på 20% av yttervegg. Samtidig velges det i større grad 3-lags glass i prosjekter for å forbedre U-verdien og dermed energiregnskapet. 3-lags glass gir minimum 8% mindre dagslysinnslipp enn 2-lagsglass(Pilkington, 2009). Det er fare for det går sport i å ha lite glass uten å reflektere over hvilken betydning dette måtte ha med hensyn på dagslystilgang for de barna som skal oppholde seg i arealene. Eksempelvis oppgir Storøy barnehage å ha 11% glass i forhold til oppvarmet areal(smits, 2009). Dette kan leses som positivt i forhold til et energiregnskap, men er egnet til å vekke bekymring for om bygningen har tilfredsstillende dagslysforhold. Nye energikrav setter også krav til å redusere kjølebehovet i bygninger. En effektiv måte å redusere kjølebehovet på er å benytte utenpåliggende solavskjerming. Dette betyr igjen redusert dagslysinnslipp for de løsningene SIDE 20

21 vi ser blir valgt i Norge. Energikravene fører også til økt fokus på å redusere ytterveggsarealet og gjøre bygningene så kompakte som mulig. Til sist fører også energikravet til at veggtykkelsene øker. Det betyr at dagslyset som slipper inn gjennom glasset ikke sprer seg like effektivt. Tabellen nedenfor illustrerer hvordan disse forholdene kan påvirkes av veggtykkelse og type glass. Passivhus 450 mm veggtykkelse Med solskjermende belegg Uten solskjermende belegg Lavenergi 300 mm veggtykkelse Med solskjermende belegg Uten solskjermende belegg Dagslysfaktor 2-lagsvinduer 2,5% LT=0,65 2,9% LT=0,75 Dagslysfaktor 2-lagsvinduer 2,8% LT=0,65 3,3% LT=0,75 Dagslysfaktor 3-lagsvinduer 1,9% LT=0,5 2,5% LT=0,65 Dagslysfaktor 3-lagsvinduer 2,2% LT=0,5 2,8% LT=0,65 Figur 2: Dagslysfaktor midt i rommet for klasserom i ny skole i Larvik, Norconsult Programvare: Dial Europe. (Kjeldsen, 2011) BASESKOLEN EN SKOLE FOR DELVIS VARIG OPPHOLD Baseskolen har sitt utgangspunkt i et pedagogisk prinsipp hvor det er behov for at de fysiske rammene tillater en mer fleksibel undervisningsform enn en tradisjonell klasseromsskole. Ved bygging av klasseromsskoler har det tradisjonelt vært fokus på å optimaliseres klasserommet og dagslysforhold. Et vanlig utgangspunkt har vært klasserom utformet som rektangel med vinduer på en langside. I Tyskland er det ikke uvanlig at man søker en strategi for å gi tosidig dagslysinnslipp. Baseskolens pedagogikk åpner for en undervisning basert på ulike gruppestørrelser og hvor det benyttes ulike rom. Dette utnyttes til å etablere rom uten dagslys med den argumentasjon at disse ikke er for varig opphold, jamfør teknisk forskrifts krav til dagslys i rom for varig opphold. Ved at arkitekter har denne holdningen til oppfyllelse av forskriftens krav til dagslys, åpner baseskolen indirekte for dype, kompakte skoler hvor en stor andel av undervisningsarealet er uten dagslys og har tilsvarende lavere oppholdskvalitet. SIDE 21

22 Figur 3: Gulskogen skole, Drammen (ferdigstilt 2001). Alle primære undervisningsarealer har dagslys (grønt) Figur 4: Marienlyst skole Drammen (ferdigstilt 2010): Rød: Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Grønt: Primære undervisningsarealer med dagslys Figur 5: Nskole, Hokksund (ferdigstilles 2012). Vinnerprosjektet. Rød: Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Grønt: Primære undervisningsarealer med dagslys SIDE 22

23 DESENTRALISERTE INNGANGER Desentraliserte innganger kombinert med sokkelest prinsippet er også med på å legge press på redusert glassareal til undervisningsrommene. Mens for eksempel Hellerup skole i København( Grunnskolebygg Eksempler, 2009) har en felles inngang for alle elevene med hvor man tar av skoene slik at undervisningsarealene kan nyte godt av god tilgang på dagslys i fasaden, har L2s vinnerforslag til Ny Haukerød skole (2010) desentraliserte innganger som legger beslag på verdifullt dagslysareal i fasaden. Figur 6: Ny Haukerød skole i Sandefjord. Gult: Garderobearealer legger beslag på fasade. Rød: Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Grønt: Primære undervisningsarealer med dagslys INNVENDIGE GLASSVEGGER Det kan se ut som arkitektene har stor tillit til at utstrakt bruk av innvendige glassvegger vil spre dagslyset. Det er tilfelle i dag at det er bygget helt nye skoler hvor elever oppholder seg i det vi tradisjonelt ville kalle klasserom, hvor disse på tross av glassvegger har svært redusert mengde direkte dagslys, eller ingenting3. Innvendige glassvegger kan gi kvaliteter i form av utsyn via andre rom til grøntarealer, og kontakt med øvrige aktiviteter på skolen. Men det gir også utsyn til forstyrrende elementer og redusert skjerming. Ved ekstensiv bruk av glass som romdelere gjør man seg også avhengig av at glass som romdeler gir et godt nok læringsmiljø. Det er aktuelt å trekke frem sammenfatningen Pia Bjørklid har gjort av svenske studier på skoler med baseorganisering. I dette studiet kommer det blant annet frem at lærerne ved skolene oppga at åpenheten og glassveggene bidro til forstyrrelser for enkelte av elevene(björklid, 2005). Også for selve klasserommet er det dagslysmessig en ulempe med glassvegg mot korridor. Innerst i klasserommet er dagslyset på sitt svakeste. Det har derfor tradisjonelt vært anbefalt å gi bakveggen en lys og mest mulig lysreflekterende overflate. Med en glassvegg på den indre veggen forverrer man dagslysforholdene i klasserommet der hvor det er på sitt svakeste. 3 Kongsvinger vgs, Thor Heyerdahl vgs, Bjørndalen vgs, nye Hokksund ungdomsskole SIDE 23

24 Baseskolen har også en programmering som i mange tilfeller fører til redusert areal med godt dagslys. SINTEF-forskerne Jerkø og Homb definerer baseskoler på denne måten: en planløsning med et hovedrom for en større elevgruppe enn de tidligere nevnte klassene (normalt elever). Hovedrommet fordeler også trafikk til grupperom med varierende romstørrelser (Jerkøy & Homb, 2009). Det finnes imidlertid flere former for baseskoler enn dette. En mer brukbar definisjon kan være å definere baseskole som en skole som har en planløsning med ulike romstørrelser, gjerne organisert rundt et fellesareal som ett eller flere rom kan åpne seg mot. Planløsningen for ny barne- og ungdomsskole i Sandefjord, Haukerød skole demonstrerer med all tydelighet hvordan programmeringen ubevisst vil lede til en geometri som er uegnet med hensyn på å sikre en stor dagslysandel i elevarealene: Programmet foreskriver 3 klasserom eller baser som skal ha en likeverdig tilgang til et fellesareal. Den programmerte størrelsen på fellesarealet gjør at klasserommene må bli smale for å kunne få kontakt med og likeverdig åpne seg mot fellesarealet. Resultatet er vridde klasserom; smale, dype rom som er ufleksible i forhold til møblering og undervisning, gir lite fasade, utsyn og dagslystilgang. FREMTIDIGE PEDAGOGISKE ENDRINGER Foruroligende er det også at et høyt antall baseskoler ikke lar seg bygge om til tilfredsstillende klasseromskoler ved en senere anledning selv om dette i enkelte tilfeller også er uttrykkelig formulert i konkurranseprogrammet. Det er innledningsvis pekt på Storøy grendesenter som et eksempel. Et annet er Hokksund ungdomsskole, også kalt Nskole. I konkurranseprogrammet ble det uttrykt at: Det er derfor viktig å være bevisst på at fremtidens endringer innen pedagogikk ikke straks må føre til store bygningsmessige endringer og Arealene skal først og fremst ivareta læreplanens intensjoner, men de skal også være så fleksible at de kan benyttes ved framtidige skolereformer uten store og omfattende ombygninger. Det er viktig at rommene ikke setter begrensninger for hvordan du kan organisere og drive undervisningen, men at de gir muligheter 4 På tross av dette valgte juryen et prosjekt med dype arealer med begrenset tilgang på dagslys og hvor 3 klasserom manglet dagslys og utsyn fullstendig. Men vinnerprosjektet i arkitektkonkurransen var en kompaktskole med kompaktskolens uslåelige kvaliteter; lite fotavtrykk, effektive interne gangforbindelser og økonomisk fordelaktig. 4 Begrenset plan- og designkonkurranse for prekvalifiserte deltakere (fase 2), s.5 og s , Rambøll, Øvre Eiker Kommune SIDE 24

25 1.4 HVA SIER INTERNASJONAL FORSKNING OG VEILEDERE OM DAGSLYS? Mennesket trenger dagslys. Dagslyset styrer biorytmen og produksjonen av en rekke hormoner. Hormonene styrer igjen hvor godt vi sover om natten. Kjent er det også at mennesket trenger dagslys for å kunne produsere vitamin D. Lys er også nødvendig for å kunne se og utføre arbeid. Det finnes en rekke artikler som søker å finne sammenhenger mellom dagslys og menneskelig adferd. Det finnes også offentlige veiledninger i England og Danmark som er klarere og mer ambisiøse enn norsk regelverk. Vi vil her ta for oss enkelte studier, rapporter og veiledninger som er relevante i forhold til dagslys og skoler og starter med den mest refererte og omfattende studien: Daylighting Impacts on Human Performance in School (Heschong, Wright, & Okura, 2002). Undersøkelsen ser på om det er en klar sammenheng mellom dagslys og menneskelig adferd. Undersøkelsen ble gjennomført i 3 distrikter i USA med hver barneskoleelever. Forskerne hadde tilgang på en rekke data som elevenes sosioøkonomiske status, etnisitet og kjønn, dagslystilgang i områdene elevene bodde i og alder på skolene. Det ble benyttet en statistisk teknikk kalt multivariabel regresjonsanalyse slik at det store antall variabler kunne bli håndtert klasserom ble klassifisert ifht dagslys og type. I området Capistrano hvor forskerne hadde best data, forbedret elevene i klasserom med best dagslysforhold karakterene med 15% i matematikk og 23% i lesing sammenliknet med elevene i de klasserommene som hadde dårligst dagslysforhold. For Seattle var resultatet 13 % og 15% og for Fort Collins 18% og 14%. Forfatterne understreker at undersøkelsen ikke forklarer hvorfor dagslys har en positiv effekt, men viser at det er en klar sammenheng mellom dagslys og ytelse. Analysis of Performance of Students in Daylit Schools (Nicklas & Bailey, 1997). Undersøkelsen er gjort av 2 arkitekter for 3 skoler. Arkitektene hadde lest Hathaways artikkel Study into the Effects of Light on Children of Elementary School Age: A Case of Daylight Robbery (Hathaway, 1992), og var interessert i å undersøke om de positive effektene av dagslys artikkelen beskrev kunne dokumenteres for de 3 nye skolene kontoret hadde tegnet. For alle 3 skolene dokumenteres en forbedring i karakterene i forhold til tidligere år. Samtidig sammenliknes resultatene med en ny skole uten dagslys. Denne har en klar nedgang i karakterresultatene. Guidelines for environmental design in schools London (Orlowski et al., 1997): sier følgende.: A space is likely to be considered well lit if there is an average daylight factor of 4-5%. Priority should be given to daylight as SIDE 25

26 the main source of light in working areas, except in special circumstances. Wherever possible a daylit space should have an average daylight factor of 4-5%. Good Practise Guide 245. Desktop guide to daylighting for architects (Department of the Enviroment, 1996). Om gjennomsnittlig dagslysfaktor sier veiledningen at rom med mindre enn 2% DF vil bli oppfattet som mørke, for 2%-5% vil dagslys være dominerende, men elektrisk belysning er et nødvendig supplement, mens for over 5%, så vil det være unødvendig med elektrisk lys, men rommet vil sannsynligvis ha termale problemer fra store vinduer. Veiledningen gir en rekke «tommelfingerregler». Det anbefales at arbeidsflater skal ha en dagslysfaktor på 2%, og at arbeidsflater ikke etableres dypere i rommet enn 2 ganger vindushøyden. Hvis det er arbeidsplasser i et rom med ensidig (dagslys) belysning, bør minimum vindusarealet være 20% av ytterveggen når rommet er mindre enn 8 m dypt, og økes til 35% for rom dypere en 14 m for å gi tilstrekkelig utsyn. Med hensyn på å oppnå tilstrekkelig dagslys opereres det med en tommelfingerregel hvor vindusarealet for et rom bør utgjøre minst 1/25 av det totale overflatearealet av vegger, tak og gulv. 5 The effects of window proximity, partition height, and gender on perceptions of open-plan offices (Yildirim, Akalin-Baskaya, & Celebi, 2007). Artikkelen gjør rede for en undersøkelse som viser at kontoransatte i landskap er mer fornøyde når de får sitte nær et vindu og at dette kompenserer noe for den visuelle og akustiske støyen i kontorlandskapet. Studien viser også at mennene var mer positive til kontor-landskap enn kvinnene. Investigating the Behaviors of the Elementary School Students in Reference to Factors Associated with Daylight (Shemirani, Memarian, Naseri, Nejad, & Vaziri, 2011). Studien viser blant annet at en betydelig andel av elevene velger å sitte ved eller nær vindu, hvor hovedårsaken er mengden dagslys. De mest populære eleven okkuperer de foretrukne vindusplassene. Linking Energy to health and Productivity in the Built Enviroment (Loftness, Hartkopf, & Guertekin, 2003). Artikkelen argumenterer for e-bids, et webbasert LCC-program som verktøy for beslutningstaking for bygningsinvesteringer. Artikkelen peker på dagslys og kontakt med naturlige 5 For et klasserom på 8x8 m og hh=2,7 m vil dette tilsvare en glassflate med størrelse 13,3% av gulvarealet, noe som igjen vil t ca 40% av yttervegg. SIDE 26

27 omgivelser gjennom vinduer som et av flere produktivitetsfremmende tiltak som har betydning for vurdering av økonomien i et prosjekt. Dynamic Daylight Performance Metrics for Sustainable Building Design (Reinhart, Mardaljevic, & Rogers, 2006). Artikkelen argumenterer for å benytte dynamiske dagslyssimuleringer som middel for å oppnå miljøriktig design. Det gjøres rede for hvordan konvensjonelle statiske metoder som konsentrerer seg om dagslysfaktor kommer til kort. 1.5 DET VRIDDE KLASSEROMMET HOLDER DET MÅL? Det er flere problemstillinger knyttet til det smale og dype klasserommet, her kalt det vridde klasserommet. Tradisjonelt har klasserom blitt planlagt med vinduer langs langvegg, tavle ble plassert på kortvegg slik at læreren kunne skrive med høyre hånd uten å skygge for seg selv. Elevene satt på rader med venstre skulder mot vinduene slik at man ikke skygget for seg selv når man skrev med høyre hånd. I et vridd klasserom må tavlen plasseres på langveggen. Dette gir tre brede rader med elevarbeidsplasser, noe som gjør at elevene i ytterkant må sitte vridd for å kunne følge med på en god måte. Videre vil det for de innerste elevene kunne være en utfordring å sitte halvt vendt mot den betydelig lysere delen av klasserommet fordi lyskontrasten kan bli stor og kan oppleves som blending. Tavle kan ikke plasseres på indre kortvegg fordi dette gir blending for lærer når denne ser på eleven. Figur 7: Purble Core, Ikke-vinnende forslag til ny ungdomsskole i Hokksund Møbleringsforslaget i midten gir blending for lærer. Når det gjelder dagslys, vil dagslyset raskt bli svakere innover i et rom. Hvor lyst det blir innerst i rommet er til syvende og sist en funksjon hvor de mest sentrale parameterne er vindusareal, vindushøyde, himlingshøyde, romdybde og refleksjonsfaktor på vegg-, gulv- og himlingsflater. Byggdetaljblad anbefaler ikke dypere rom enn det doble av himlingshøyden dersom det skal planlegges med tilfredsstillende dagslys. Et rom som har himlingshøyde 2,7 m, bør derfor ikke være dypere enn 5,4 m. Vridde klasserom som har dybde på eksempelvis 9 meter bør tilsvarende ha en himlingshøyde på 4,5 meter for å sikre godt lysinnfall, noe som ikke er tilfelle for de skolene som foreslås med vridde klasserom i SIDE 27

28 arkitektkonkurranser. NS-EN definerer den maksimalt mulige dybde for et dagslysbelyst areal som mottar dagslys gjennom fasade til å være 2,5 ganger høyden på vinduet over arbeidsflate. Sagt på en annen måte: For et rom med et 2 m høyt vindu med brystningshøyde 0,8 m vil arealet som ligger dypere enn 2 m x 2,5=5 m betraktes som dagslysløst i henhold til denne standarden. Vi har foretatt noen simuleringer for å illustrere utfordringene knyttet til dagslys for vridde klasserom. Simuleringene er gjort med Daysim 7 som benytter Radiance 8. Modellene er laget i SketchUp 9. Eksemplene nedenfor viser dagslysforholdene for et rom med 10 meter dybde og 6 m fasade og himlingshøyde 3,4 m. I fasaden er det satt inn henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glass i forhold til bakenforliggende gulvareal. 10% glassareal er en måte å oppfylle veiledningen på. 20% er det glassareal som kan være nærliggende å ikke overskride for å følge energiforskriftene. Ved å velge 34,5% glassareal, er 100% av fasaden glass, slik at dette presenterer maksimalt fysisk mulige dagslysforhold. Figur 8: Simulering i Daysim, Thomas Thiis, UMB. Figurene viser henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glassflate i forhold til gulvareal. 34,5% tilsvarer hele fasaden, så dette er det absolutt maksimale dagslysforholdet. 6 NS-EN 15193:2007/AC2010. Bygningers energiytelse, Energikrav i lysanlegg. 7 Daysim er blant annet et dagslyssimulering- og beregningsprogram 8 Radiance er et program for å simulere dagslys utviklet av Greg Ward. Radiance benyttes av flere andre lysberegningsprogrammer 9 SketchUp er et 3D-modelleringsverktøy SIDE 28

29 Figur 9: Figuren illustrerer hvor raskt dagslyset avtar for fasade med 20% glass og 90% glass (Madsen & Christoffersen, 2004). Beregningene som er gjort i Daysim viser at det for de tre alternativene oppnås en dagslysfaktor på minst 2% av klasseromsarealet på henholdsvis 37, 56 og 68% av arealet. Dette under gunstige forhold hvor det ikke er bygninger eller trær som skygger, innvendige overflater er hvite og glasset har en dagslysfaktor på 72%, noe som blant annet tilsier at det ikke er noen form for solavskjerming i glasset. Simuleringen viser at slik dagens lovkrav er utformet, er dagslyskravet oppfylt med 10% glassareal under ideelle forhold. Samtidig viser simuleringen at dype klasserom vil få en svært ujevn dagslysfordeling, og at den indre delen vanskelig kan oppnå gode dagslysverdier. Simuleringer av passivhusskolen Marienlyst skole i Drammen viser også at det er svært lite dagslys som spres via interne glassvegger. Dette gjelder både dagslys fra fasader og fra overlys. Det ble også foretatt målinger på Marienlyst skole som bekreftet verdiene i simuleringen. Figur 10: Marienlyst skole. Dagslyssimulering ved Thomas Thiis, UMB. Overlys har liten effekt på tilstøtende rom. Innvendige glassvegger har svært liten betydning for spredning av dagslys til dypereliggende rom Ut fra en målsetting om å skape gode dagslysforhold i et klasserom, er smale, dype klasserom et dårlig og til dels umulig utgangspunkt. Dagslyset avtar kvadratisk med avstanden fra vinduet, og dagslysforholdene vil, uten særskilte tiltak bli kritikkverdige. SIDE 29

30 1.6 ARKITEKTKONKURRANSER I den følgende undersøkelsen ses det på konkurranseprosjekter. Det er derfor naturlig å gjør kort rede for hva arkitektkonkurranser er. Arkitektkonkurranser kan gjennomføres på flere ulike måter. Den mest vanlige formen er begrensede plan- og designkonkurranser hvor arkitekter prekvalifiserer seg for oppgaven. Det er ikke uvanlig at opptil 30 kvalifiserte kontorer melder sin interesse og byggherren plukker ut 4-5 til å delta. En annen konkurranseform er priskonkurranser med design. Her skal det normalt konkurreres om å gi pris på et ferdig overlevert prosjekt. Her vil det typisk være en entreprenør som knytter seg til et arkitektfirma og byggherren vil evaluere prosjektene både i forhold til pris og kvaliteten på prosjektene. Typisk for begge de forannevnte konkurranseformene er at byggherren på forhånd har utarbeidet et byggeprogram som legges til grunn for konkurransen. Oslo Kommune har rammeavtale med enkelte arkitektkontor. Rammeavtalene er etablert etter forutgående konkurranse på time pris og kvalifikasjoner. Slik kan Oslo Kommune dele ut direkteoppdrag til et arkitektfirma og utformingen av et skoleprosjekt kan få en annen prosess ved at et utvalgt arkitektkontor både utreder byggeprogrammet og foreslår løsning. NAL, Norske Arkitekters Landsforbund har regler for hvordan arkitektkonkurranser bør gjennomføres. NAL skriver i sitt Arkitekter og konkurranser informasjon fra Norske Arkitekters Landsforbund og Norges Praktiserende Arkitekter 10 følgende: Formålet med NALs regler er tosidig: - å ivareta innbydernes forventning om et estetisk, funksjonelt, teknisk og økonomisk godt resultat - å ivareta deltagernes krav om rettferdig og faglig kvalifisert vurdering av konkurranseforslagene Følgende punkter er også verdt å merke seg om hva NAL oppgir som oppdragsgivers grunner for å avholde en prosjektkonkurranse: -Han har høye ambisjoner om et prosjekt med særlig god kvalitet -Konkurranseresultatet i form av mange ulike løsningsforslag gir det beste beslutningsgrunnlag for videre arbeide Arkitektens grunner for å delta i en konkurranse er blant annet oppgitt til å være følgende: -Han ser muligheten for å vinne konkurransen og dermed oppdraget -Muligheten for å bli premiert, og dermed oppnå heder, oppmerksomhet og 10 Versjon : SIDE 30

31 faglig anerkjennelse -Å få en kompetent faglig vurdering av sitt anonyme prosjekt, og kunne sammenlikne egen prestasjon med sine kollegers på likt grunnlag -En prøve og en utfordring for egen kreativitet og evne til å løse faglige problemstillinger på høyt nivå Det påstås altså at arkitektkonkurranser er altså den måten en byggherre kan få frem prosjekter med særlig god kvalitet. SIDE 31

32 2.0 NORSKE SKOLEKONKURRANSER VINNERE OG TAPERE Så til selve undersøkelsen. Vi ønsket å finne ut om det var forskjell mellom vinnende og tapende prosjekter i skolekonkurranser om vi så på parametere som gjaldt dagslys: P1: Peker vinnerprosjekter seg ut ifht dagslys, eller er konkurranseforslagene relativt like ifht denne parameteren? Hypotesen var at det er svært utbredt at arkitektene ville tegne smale, dype klasserom i plan- og designkonkurranser. Likeledes var det forventet at presset på å spare arealer og mot å lage kompakte skoler skulle være større i konkurranser der arkitektene var knyttet til en entreprenør, det vil si priskonkurranse med design. Det ble også medtatt et prosjekt fra Oslo kommune som opererer med rammeavtaler, men vi hadde ingen spesielle forventninger til hvordan et slikt prosjekt ville falle ut sammenliknet med øvrige prosjekter. 2.1 M ETODE OG UTVALG UTVALG Utlysninger av arkitektkonkurranser på DOFFIN som har blitt annonsert via NALs hjemmesider er blitt gjennomgått og det er gjort søk på nett, samt tatt kontakt med prosjektledere for de ulike arkitektkonkurransene. Enkelte konkurranser var ikke avsluttet mens undersøkelsen fant sted, andre var avlyst, og enkelte hadde ikke kapasitet til å videresende konkurransemateriale. Det som er spesielt er at Trondheim Kommune benytter priskonkurranser med design. Det vil si at det innhentes pristilbud fra entreprenører hvor disse må engasjere arkitekt som utarbeider det prisede prosjektet i samarbeid med entreprenøren. Oslo kommune benytter seg av rammeavtaler og realiserer således skoleprosjekter hvor selve løsningen ikke er konkurranseutsatt, men et resultat av at en arkitekt får i oppdrag å utrede, programmere og videre får oppdrag om komplett prosjektering og byggoppfølging. Et slikt prosjekt er medtatt. Det lyktes å få tilgang til 12 arkitektkonkurranser med tilhørende konkurranseforslag. I enkelte tilfeller er også konkurranseprogram og juryuttalelser mottatt. 2 av konkurransene er tatt ut av undersøkelsen. Den ene konkurransen gjaldt en mindre skole med klasser på 20 elever, noe som gjorde at skolen i for liten grad var sammenliknbar med øvrige konkurranseprosjekter. Det andre SIDE 32

33 konkurranseforslaget som ble tatt ut hadde en reguleringsplan som ble vurdert å påvirke konkurranseforslagene i for stor grad til at det ble riktig å ta forslagene med i undersøkelsen. Det gjenstående materialet består av 44 konkurranseforslag forfattet av 26 ulike arkitektkontor. Det er valgt å holde arkitektkontorer anonyme i undersøkelsen, da det vil distrahere den generelle diskusjonen om undersøkelsens fokus flyttes over på arkitektkontornivå. Følgende konkurranser er med i undersøkelsen: -Lier Kommune: Hegg skole -Åmot Kommune: Åmot skule -Stord Kommune: Stord ungdsomsskole -Larvik Kommune: Mesterfjellet skole -Sandefjord Kommune: Ny skole på Haukerød -Trondheim Kommune: Spongdalen skole -Ålesund Kommune: Nørvasund skole -Øygarde Kommune: Tjeldsø: Trukket ut av det statistiske grunnlaget pga små skoleklasser -Askim Kommune: Askim skole -Eiker Kommune: Nskole, Hokksund -Oslo Kommune: Bjørnsletta skole -Trondheim Kommune: Åsheim skole: Trukket ut av det statistiske grunnlaget pga styrende reguleringsplan -Bergen Kommune: Ny skole i Søreide M ETODE Det er ikke uten videre gitt å sammenlikne svært ulike skoleprosjekter med hensyn på dagslys. Det første grepet som ble gjort var å begrense undersøkelsen til det vi kan kalle primærundervisningsarealet. Med det menes arealet som kan karakteriseres som klasserom med tilhørende grupperom og fellesarealer ment for undervisning. Det sees med andre ord bort fra arealer til spesialrom, bibliotek, garderobe, personalrom, administrasjon og liknende. Det kan i første omgang synes som naturlig å ta utgangspunkt i foreslåtte vindusarealer når man vil si noen om dagslysforhold, men etter en prosess rundt dette er det valgt å se helt bort fra selve vindusarealene av flere grunner: - For ett og samme konkurranseforslag kan det være stor divergens mellom det angitte glassarealet i planer, snitt og fasader - Et glassarealet inntegnet i et prosjekt vil i seg selv sjeldent påvirke en juryavgjørelse, så lenge andre rammebetingelser stemmer SIDE 33

34 - Vindusstørrelser alene sier lite om det enkelte prosjekts forutsetning og mulighet for å oppnå gode dagslysforhold Vi ønsket å finne frem til en rask og relativt entydig sammenlikningsmetode som undersøker dagslyspotensialet for et gitt konsept. Det er gjort ved å måle parametere som har betydning for om det er mulig å oppnå gode dagslysforhold, slik som antall løpemeter fasade som benyttes til rom for primærundervisningen. Slik kan også landskapsskoler sammenliknes med klasseroms- og baseskoler, og man kan diskutere i hvor stor grad en landskapsskole kan la seg omdanne til en klasseromsskole, og hva slags klasserom man da får. I undersøkelsen regnes således alle grupperom mot ytterveggsfasade som grupperom med dagslys uavhengig om konkurranseforslagets fasader faktisk viser vinduer eller ikke. I tillegg til skolekonkurransene som er undersøkt er det medtatt 5 prosjekter som har som funksjon å fungere som referanser. Dette er: -Majorstua skole i Oslo som representerer en typisk skole fra århundreskiftet -Gulskogen skole i Drammen og Byåsen skole i Trondheim som representerer typiske prosjekt fra 2000-tallet. Begge er publisert i Byggekunst 1/02 og Arkitektur N 6/10. Gulskogen skole har mottatt hedrende omtale ifbm Drammen bys byggeskikkspris 2002, mens Byåsen har vunnet Trondheim Bys byggeskikkspris Marienlyst skole i Drammen, regnet som Norges første passivhusskole ferdigstilt 2010, publisert i Arkitektur N 6/10 Ecobox forbildeprosjekt - Mæla Ungdomsskole fra 2007, publisert i Arkitektur N 6/10 - Storøya Grendesenter 2008 Ecobox forbildeprosjekt F ØLGENDE OPPLYSNINGER ER REGISTRERT Basisopplysninger Forklaring/kommentar/definisjoner 1.1 Kommune 1.2 Skolenavn 1.3 Arkitekt/motto Vinnerkontor er identifisert i alle konkurranser. Med unntak av ett konkurranseforslag er deltakerne i alle konkurransene identifisert. Det har imidlertid ikke lykkes å knytte konkurransedeltakerne til sine konkurranseforslag i alle prosjekt. Dette SIDE 34