trenger vi dagslys i skolen i dag?

Transkript

1 trenger vi dagslys i skolen i dag? Gir dagens kompakte skolebygg for dårlig dagslys i klasserommet? Mye tyder på det. Forsker Leif Houck har sammenlignet vinnere og tapere i ti arkitektkonkurranser om nye skoler. Resultatene er oppsiktsvekkende. Foto: ivan brodey Flere og flere av dagens skoler bygges ut fra en kompakt planform, som til forskjell fra tidligere praksis fører til at mindre og mindre av fasaden er tilgjengelig for å gi dagslys i klasserommene. Trenger ikke dagens skoleelever dagslys? Kompaktskolene vinner arkitektkonkurransene, og det er ikke fordi de gir det beste læringsmiljøet. Konkurransejuryene må forholde seg til programmet, sier NALs konkurranseleder Per Rygh. Vi forholder oss til TEK10, sier arkitektene. Men hva er egentlig tilfredsstillende dagsys og utsyn, når Utdanningsetatens hovedverneombud får klager fra slitne elever og lærere? In contrast to traditional models, today s compactly planned school buildings offer much less daylight to the class rooms, to the detriment of the learning environment. Many students and teachers end up spending most of their day with no daylight at all. But these compact schools are winning all the competitions, concludes Leif Houck in a recent study, presented here. But is it enough, as many of the competition-winning architects seem to think, that the new schools fulfil the current building requirements? Dagslys i det tradisjonelle klasserommet. Daylight in a traditional classroom. 14 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

2 HØYSKAP HØYSKAP HØYSKAP Skolelys i mørke skoler? Dagslysets kår i skolekonkurranser KJØLEROM / Leif D. Houck OPP- VASK- MASKIN KJØKKEN PLANTEGNING: 37/1/1 vaskerenne Vegg bygges tett mot underside amfi Skolebygg Plan 1.etg. 1:400 Primære undervisningsarealer 1 med dagslys. tils. 4 lag gips på denne siden ytter- og innerveggliv skal flukte KJØKKEN PLANTEGNING: 42/1/1 vaskerenne Skolebyggingen i Norge ser ut til å være inne i et paradigmeskifte. Fra tidligere praksis med fingerstruktur som en hovedplanform, er det kompaktskolene som vinner dagens skolekonkurranser. Leif Houck har sammenlignet vinnerprosjektene i ti nylig avholdte arkitektkonkurranser med taperprosjektene i de samme konkurransene. Resultatene er oppsiktsvekkende. Konseptet for uteanlegget baserer seg på noen enkle grep: Skolebygget benyttes som avgrensning mot uteoppholdsarealer legges på sørsida. Dette danner trygge rammer for skolegården og gir solfylte uteoppholdsareal. Det opparbeides logisk og sikker infrastruktur for parkering, vareleveranse og avfallshåndtering. Hovedinngang er orientert mot Spongdal sentrum og Figur 1: Skolestua på Bjørnholt, Nordmarka, Oslo. Bygget år 1900 med store vinduer (Moland, 2006). Fig. 1: Traditional school house from about Foto: Leif D. Houck Figur 2: Byåsen skole, Madsø Sveen Arkitekter. Skolen har 10,4 lm fasade per klasse, målt ihht. metoden som er beskrevet i artikkelen. Fig. 2: Byåsen skole, Madsø Sveen Arkitekter. The school has 10,4 metres of facade per class. B Leif D. Houck er 1. amanuensis ved UMB. Han er partner i SPINN arkitekter, og har arbeidet med skolebygg som arkitekt hos Snøhetta og som partner i Kristin Jarmund Arkitekter. Artikkelen baserer seg på sarbeid offentliggjort i IMT-rapport 46/2012 (Houck, 2012). artikkelen er vitenskapelig vurdert av forskere utenfor redaksjonen. Et sentralt forhold i den historiske utviklingen av skolebygg har alltid vært dagslyset. De gamle skolestuene på bygda hadde god takhøyde og store vinduer. I europeiske land som vi ofte har hentet forbilder fra, som Tyskland og England, er godt dagslys fremdeles et overordnet premiss for et godt skolebygg (Wu & Ng, 2003). Men skolebyggingen i Norge ser ut til å være inne i et paradigmeskifte. Arkitektur N nr har ubevisst fanget opp dette skillet i sin presentasjon av tre nybygde skoler. Mens Byåsen barneskole (Fig.2) og Mæla ungdomsskole kan sies å ha fingerstruktur, har Marienlyst skole en kompakt form (Fig. 6). Ikke overraskende er Byåsen og Mæla ferdigstilt i 2007, mens den kompakte passivhusskolen Marienlyst er ferdigstilt i Det kan synes som om arkitektene har gått fra å velge bygningsstrukturer som gir mye dagslys, til kompakte bygningsstrukturer som er mindre egnet til å ivareta gode dagslysforhold. La oss se på for eksempel to prosjekter fra Madsø Sveen Arkitekter: Byåsen skole (Fig. 2) har klasserom som stort sett har dagslys fra to sider, både en langside og en kortside. For dette bygget fikk Madsø Sveen Trondheim Bys Byggeskikkpris i Det må jo betegnes som en suksess, en innertier, når en stor flergangsbyggherre gir prosjektet en høythengende pris. Da er det vel all grunn til å gjenta formelen med fingerstruktur og store dagslyspregede klasserom i neste runde? Men nei. I konkurransen om Spongdalen skole (Fig. 3) i 2010 tegner Madsø Sveen Arkitekter en langt mer kompakt skole, med klasserom som i all hovedsak er vridde, det vil si med dagslysinnslipp på kortsiden. Og de vinner. Hva har skjedd? Dagslys i forhold til lovverket Krav til dagslys varierer fra land til land. I Danmark kreves 2% dagslysfaktor på alle arbeidsplasser. 2 I Norge er kravet i veiledningen til TEK10 2% dagslysfaktor midt i rommet, mens Byggforsk anbefaler en nedre grense på 2,5% dagslysfaktor (Byggforsk, 2004b). 3 I England betegnes et gjennomsnitt på 4-5% dagslysfaktor i et rom som godt nok i Guidelines for Enviromental Design in Schools (Orlowski et al., 1997). Undersøkelsen Ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap ønsket vi å undersøke omfanget av det tilsynelatende paradigmeskiftet beskrevet over, og se på hva slags konsekvenser det har for dagslys (Houck, 2012). Vi ønsket å se på hva slags konkurranseforslag arkitektene leverer, og om det er forskjeller på vinnerforslag og taperforslag Det legges siktakse mellom skole og idrettshall gjennom hovedinngang og ut til festplassen på sørsida. Bebyggelse og vegetasjon brukes til å lage romdannende element som skaper le og skille mellom ulike trinn. Oppbrudt bebyggelse danner godt skjermede uterom, det samme gjør den kraftige vegetasjonsskjermen sør. Det foreslås et signaturelement som gir skolen egenart og identitet i form av en signaturfarge. En limegrønn farge, eller en annen kraftig farge, settes på enkelte elementer i uteanlegget, slik som gjerde rund kunstgressbane, oppmaling på asfalt (f. eks. løpebane), plasstøpt gummibelegg og Utomhusplanen viser forslag til organisering og møblering av skoletomta. Vist planforslag inneholder opsjoner. All kjøreadkomst og parkering legges på nordsida av bygget. Parkering med plass for 53 biler inkl. 3 plasser for drift, er plassert mot nordøst med adkomst og snuplass for renovasjonsbil og plass for avfall. Nærmere hovedinngang legges hc-parkering og mulighet for varelevering. All innkjøring skal skje fra avkjørsel helt i øst. Trafoen er foreslått i god avstand fra lekeareal for å unngå strålefare. Gangadkomst til hovedinngang skjer via siktaksen mot Spongdal sentrum, adkomst for alle elever plasseres helt kjørende og gående. Sykkelparkering for elever er lagt langs gangadkomsten i vest, sykkelparkering for lærere og Uteoppholdsarealene for elevene er plassert på sørsida av. Nærmest bygget ligger adkomstsonene med innganger til alle baser. Innganger til de ulike basene er. Lenger ut fra bygget ligger oppholdssonene, med sitteplasser og plasser for opphold og sosialt samvær for de respektive trinn. Sonene opparbeides med fast dekke og belegningsstein, og møbleres med benker og bord, sitteelementer, opphøyde plantefelt og prydbeplanting. I denne sonen er det for småtrinnet lekeareal med sandkasser og mindre lekeapparater. Dette er ment som en roligere sone for sosial aktivitet, møteplasser, rollelek, og. Mellom oppholdssonene og vegetasjonsskjermen helt i sør ligger aktivitetssonene. Her legges alle de plasskrevende lekeapparatene inn, slik som klatretårn, taubane, husker og turnapparat o.l, samt de store ballarealene, balløkke, streetbasket og kunstgressbane. Sonen har varierende dekke, med asfalt, gress, sand og kunstgress. Her er det plass for stor aktivitet og mange barn. Ytterst mot jordbrukslandskapet ligger skjermsonen med sin beplanting. Denne skal danne avgrensning mot omgivelsene og skape le. Den innerste delen av sonen benyttes til grussti(terrengløye/sykkelsti), naturlek og frukthage. Lengst vest er det skråninger som kan Alle innganger er tilgjengelig for alle med maksimal stigning på 1:22. Det går ledelinjer mot alle viktige innganger. Hovedinngang og nærmiljøsenter med aula danner skolens hjerte og binder sammen de tre hoveddelene skole, nær- Skoleanlegget består av 3 bygningsvolumer; idrettshallen, spalten mellom skolebygget og idrettshallen ligger anleggets hovedinngang. Spalten har glass i begge retninger for å sikre A Figur 3: Spongdalen skole, Madsø Sveen Arkitekter. Fig. 3: Spongdalen school, Madsø Sveen Arkitekter. HJERTET OG GATA Planprinsippet viser HJERTET - knutepunktet for all aktivitet ved skolen, og GATA - hovedaksen med bevegelse gjennom bygget med hensyn til dagslys. Parametere som sier noe om et prosjekts forutsetninger for å kunne oppnå godt dagslys ble identifisert, og prosjektene målt ut fra disse. Resultatet for de undersøkte konkurransene viser en tydelig sammenheng mellom vinnerprosjektene og lav score på dagslysparameterne. I 7-8 av 10 undersøkte konkurranseforslag hadde vinnerprosjektet de smaleste og dypeste klasserommene, færrest om noen grupperom med dagslys, lavest andel løpemeter fasade per B PRINSIPP FORMUTVIKLING PLAN 1. ETASJE 1: 200 Barneskolen trinn Barneskolen trinn Ungdomsskolen trinn Nærmiljøsenter Spesialrom Administrasjon og drift Byneshallen klasse og i snitt en større andel kvadratmeter undervisningsarealer uten dagslys, enn taperprosjektene. Metode Konkurranseforslagene til 12 skoler er hentet fra NALs konkurransesider. To konkurranser ble forkastet, den ene fordi reguleringsplanen i for stor grad styrte utformingen, og den andre fordi skolen var liten og la opp til bare 20 elever per klasse. Vi satt igjen med ti konkurranser og 44 A Andre funksjoner enn primære undervisningsarealer. Other functions than primary teaching areas. konkurranseforslag fra , tegnet av 28 ulike arkitektkontor. To av konkurransene var priskonkurranser med design, mens de øvrige åtte var rene (begrensede) plan- og designkonkurranser. 4 I starten av sprosjektet forestilte vi oss å tegne opp de ulike skoleprosjektene i 3D og gjennomføre lyssimuleringer som beregnet dagslysfaktor. Imidlertid viste det seg at dette ikke ville gi noe godt grunnlag for sammenlikning skolene imellom. En faktor som vanskeliggjør dette er blant 16 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

3 Medtatte løpemeter. Included facade lengths. Ikke medtatte løpemeter. Facade lengths not included. Figur 4: Eksempel på hvordan løpemeter dagslys er målt på Marienlyst skole. Fig. 4: Example of how facade lengths for daylighting are measured, Marienlyst School. Figur 6: Marienlyst skole, Drammen (ferdigstilt 2010): Skolen har 9,4 lm fasade per klasse målt ihht. metoden som er beskrevet i artikkelen. Fig. 6: Marienlyst School, Drammen (completed 2010). The school has 9,4 m facade per class. Figur 5: Gulskogen skole, Drammen (ferdigstilt 2001). Alle primære undervisningsarealer har dagslys (grønt). Skolen har 13,2 lm fasade per klasse målt ihht. metoden som er beskrevet i artikkelen. Fig. 5: Gulskogen School, Drammen (completed 2001). All primary teaching areas have daylight (green). The school has 13,2 m facade per class. annet at det må tas stilling til vinduenes størrelse og plassering. Vindusplasseringer og størrelser vil i ett og samme konkurranseforslag ofte variere fra plan til fasade, og i et juryperspektiv vil det ikke være aktuelt å forkaste et prosjekt om det har litt for små eller mindre gunstig plasserte vinduer; dette er forhold som enkelt kan endres. Videre ville en simuleringsmetode være svært tid- og ressurskrevende, en ville måtte ta stilling til vindusglassenes oppbygning, refleksjonsfaktor i gulv, himling og vegger, og møblering. Det var derfor ønskelig å finne frem til en metode som kunne avdekke mer overordnede forhold av betydning for dagslys særlig forhold som kunne være vanskelige å endre etter endt konkurransefase. Det ville også være en fordel om metoden enkelt kunne benyttes i en evalueringssituasjon og var tilpasset det nivået prosjektene er på i konkurransefasen. For å begrense problemstillingen ytterligere, er det kun sett på primære undervisningsarealer. Følgende parametere som har betydning for et prosjekts forutsetning for å kunne gi godt dagslys ble målt: - Antall løpemeter fasade per klasse for primære undervisningsarealer; - Bredde og dybde på klasserom, samt himlingshøyde; - Andel grupperom med og uten dagslys; - Andel primære undervisningsarealer uten dagslys. I 7-8 av 10 undersøkte konkurranseforslag hadde vinnerprosjektet de smaleste og dypeste klasserommene, færrest om noen grupperom med dagslys, lavest andel løpemeter fasade per klasse og i snitt mer undervisningsarealer uten dagslys, enn taperprosjektene. Undersøkelsens fokus var å kartlegge et prosjekts potensial for å skape rom med godt dagslys. I det undersøkte materialet ble derfor alle rom som er tegnet mot yttervegg regnet som rom med dagslys, uavhengig av om det var inntegnet vinduer eller ikke. Et annet moment som det er verdt å gjøre oppmerksom på ved metoden, er hvordan hjørner behandles. At et hjørnerom får dagslys fra to sider hjelper ikke øvrige klasserom, i den forstand at fasadeareal ikke kan tas fra hjørnerommet og gis til rom med lite dagslys. Undersøkelsens måling av løpemeter fasade følger derfor et system hvor de første åtte meterne rundt et hjørne ikke medtas i beregningen. I tillegg til konkurranseforslagene ble det gjort tilsvarende målinger på et utvalg referanseprosjekter: Majorstua skole (1908), Marienlyst skole (2010), Gulskogen skole (2002), Byåsen skole (2007), Mæla Grendesenter (2007) og Storøya grendesenter (2008). Oslo Kommune har en praksis med rammeavtaler, og det er derfor tatt med en skole som er utredet, programmert og prosjektert uten konkurranse. Forfatterne av de ulike konkurranseforslagene i undersøkelsen er stort sett holdt anonyme, siden formålet er å fokusere på generelle tendenser mer enn på det enkelte prosjekt. Primære undervisningsarealer I undersøkelsen benyttes begrepet primære undervisningsarealer. Med det menes klasserom, baser, grupperom og umiddelbare møblerte fellesarealer tilknyttet disse og ment for undervisningsrelaterte aktiviteter. Det er i disse arealene elevene oppholder seg mest i løpet av en typisk skoledag. I begrepet inngår eksempelvis ikke spesialrom, bibliotek, lærerarbeidsplasser eller administrasjon. Om det er like viktig med dagslys i hele arealet benyttet til primærundervisning må ses på bakgrunn av hvor mye tid elevene oppholder seg i de ulike delene. Men om arealene blir mye brukt, er det mye som taler for at arealene bør ha dagslys. Blir arealene lite brukt, vil det være aktuelt å spørre om arealene er en god investering. Figurene over viser to av referanseprosjektene hvor de primære undervisningsarealene er gitt fargene grønt og rødt i henhold til om disse har tilgang på dagslys eller ikke. Kompaktskole Begrepet kompaktskole beskriver i denne artikkelen skoleprosjekter hvor bygningsmassen fremstår som kompakt i sin fysiske utforming. Ved klassifisering av de undersøkte prosjektene som kompakte eller ikke kompakte, er det gjort en ren visuell betraktning av planen. Begrepet kompaktskole benyttes i utstrakt grad i byggeprogram og avisartikler for å beskrive skoleprosjekter. Imidlertid er begrepet ikke definert i Byggforskseriens Grunnskolebygg Eksempler (Byggforsk, 2009), og søk på begrepet i BIBSYS gir 0 resultater. Forsøksvis kan vi si at det som kjennetegner en kompaktskole er en dyp planløsning som reduserer fasadeflaten. Dette gir ofte en romorganisering med en indre kjerne av rom og undervisningsrom som er dypere enn de er brede. Det vridde klasserom Det tradisjonelle klasserommet, som det vi finner på eksempelvis Majorstua skole (Fig. 7), er utformet som et rektangel med dagslys på langsiden. Tavlen er på kortveggen, plassert slik at læreren kan skrive med høyre hånd på tavlen uten å skygge for dagslyset, og elevene er plassert slik at dagslyset faller inn fra venstre på elevenes pulter. Mye tyder på at dette er den gjengse forestillingen folk har av et typisk klasserom. I undersøkelsen er foreslåtte klasserom beskrevet i forhold til om de er tradisjonelle, kvadratiske, eller vridde. Med begrepet vridde klasserom menes det at klasserommet er dypere enn bredt; klasserommet er som et rektangel, men dagslyset slippes inn på kortsiden. Resultater Skoletypologi Av alle innleverte konkurranseforslag var 70% kompaktskoler, og samtlige vinnerprosjekter var kompaktskoler. Resultatet viser at kompaktskolen er den dominerende skoletypen som tegnes, og denne skoletypen vinner i konkurranse med andre skoletyper. Klasserom Når det gjelder type klasserom, så var 62% av de tegnede klasserommene vridde, 27% klassiske og 11% kvadratiske. Av de 44 undersøkte konkurranseforslagene var det bare to forslag som hadde klassiske klasserom med dagslys på rommets langside som prinsipp. Vridde klasserom er den klart dominerende klasseromstypen som foreslås av arkitekter i de undersøkte arkitektkonkurransene. Ett vinnerprosjekt hadde kvadratiske klasserom som bærende prinsipp, de øvrige vridde klasserom. Kompaktskole Det er forskjeller mellom vinner- og taperprosjekter når det gjelder andel grupperom som får dagslys. Mens taperprosjektene i snitt tilbyr dagslys og utsyn for 41% av grupperommene, tilbyr vinnerprosjektene i snitt bare dagslys og utsyn i 18%, det vil si dagslys i mindre enn hvert femte grupperom. Når jeg er lei meg pleier jeg å få lov til å gå til grupperommet. Da sitter jeg og ser ut av vinduet. Det er fint å se på naturen, sier en elev ved Kringsjå skole. 5 Felles undervisningsarealer Det er utbredt, særlig innenfor basesko- 18 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

4 Konkurransenummer Løpemeter fasade per klasse Vinnerforslag har høyest har antall høyest lm fasade antall lm fasade Vinnerforslag har verken har høyest hverken eller lavest høyest antall eller lm fasade lavest lm fasade Vinnerforslag har lavest har antall lavest lm fasade antall lm fasade Figur 7: Majorstua skole, Utsnitt av plan. Skolen har 9,2 lm fasade per klasse målt ihht. metoden som er beskrevet i artikkelen. Fig. 7: Majorstua skole, Part of main plan. The school has 9,2 m facade per class. Figur 8: Løpemeter fasade per klasse for vinnerprosjekter og taperprosjekter. I 6 av 10 tilfeller har vinnerprosjektene lavest antall løpemeter fasade per klasse i forhold til taperprosjektene. Fig. 8: Length of facade (in m) per class for winning and losing projects. In 6 of 10 cases, the winners have the least facade length per class compared to the losers. ler, at en del arealer skilles ut som felles undervisningsarealer. Det vil si at flere klasser deler en felles arena eller et auditorium. 6 Som en tommelfingerregel kan vi si at det programmerte arealet til klasserom og grupperom utgjør ca. 75 kvm per klasse. Når det etableres auditorier, fellesarealer og felles undervisningsrom knyttet til de primære undervisningsarealene, så finansieres dette som regel ved å redusere arealet til klasse- og grupperom. For de aller fleste byggeprosjekter opereres det med en bruttoarealramme. Etableres det arealer uten dagslys, så vil dette dermed nødvendigvis gå på bekostning av arealer med dagslys. Undersøkelsen viser at for vinnerprosjektene har bare 2% av disse fellesarealene dagslys, mot 25% for taperprosjektene. I den grad dette felles undervisningsarealet er finansiert ved å ta kvadratmetere fra klasserom og grupperom som i utgangspunktet har dagslys, så har elevene totalt sett reduserte muligheter til å velge å oppholde seg i arealer med dagslys. Løpemeter fasade for klasserom, grupperom og fellesarealer De følgende tabellene kan være krevende å lese, men de gir presis og sammenlignbar informasjon om vinnerprosjektene og taperprosjektene i de ulike konkurransene. Til venstre er det angitt hvilken parameter som er målt, for eksempel løpemeter fasade per klasse. Horisontalt fremkommer de ti konkurransene, merket 1-10, hvor vinnerforslaget er markert med en stor diamant, mens øvrige konkurrenter er markert med små grå diamanter. Vinnerforslaget er angitt med farge i forhold til om prosjektet skårer best eller dårligst sett i forhold til å skape gode premisser for dagslys sammenlignet med konkurrentene. For de følgende figurene er konkurranse nummer 1-8 plan- og designkonkurranser, mens konkurranse nummer 9-10 er henholdsvis priskonkurranse med design og OPS-konkurranse. Resultatet (Figur 8) viser at i 6 av 10 tilfeller hadde vinnerprosjektet aller lavest antall løpemeter fasade per klasse, i to tilfeller verken best eller dårligst, og bare i to tilfeller ga konkurranseprosjektet flest løpemeter fasade per klasse. Vi ser at det ikke er uvanlig å ligge rundt seks løpemeter fasade per klasse fasadeløpemetere som skal deles på klasserom, grupperom, felles undervisningsarealer og uformelle møteplasser. Vinnerprosjektet i konkurranse nummer to har kvadratiske klasserom, og flere grupperom mot fasaden. Underlig nok er det ikke inntegnet vinduer i disse grupperommene, men forutsetningen er til stede for det. Heller ikke anbudstegningene for dette prosjektet viser vinduer i grupperommene, så prosjektet blir realisert uten dagslys i grupperommene. Vinnerprosjekt i konkurranse nummer ni hadde vridde klasserom, men tilbød mye fasade til grupperom og felles undervisningsrom. Romdybde og himlingshøyde I henhold til blant annet Byggforsks Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger, bør ikke romdybden være mer enn det dobbelte av himlingshøyden om dagslyset skal være den primære lyskilden i et rom. Forholdet mellom himlingshøyde og romdybde vil være avgjørende for hvor dypt dagslyset kan nå inn. Lav himlingshøyde og stor romdybde vil således være et lite egnet utgangspunkt for å oppnå godt dagslys i et rom. Resultatet (Figur 10) viser at kun 8 av 44 konkurranseprosjekter holder seg til anbefalingen til Byggforsk om at romdybden ikke bør være mer enn det dobbelte av himlingshøyden. Ingen av vinnerprosjektene overholder anbefalingen, og i 7 av 10 tilfeller var vinnerprosjektene de mest avvikende prosjektene. I 8 av 10 tilfeller er romdybden omkring tre ganger himlingshøyden eller mer for vinnerprosjektene. Undervisningsarealer uten dagslys Vi har målt arealene til grupperom, felles samlingsrom, uformelle møblerte områder og auditorier som inngår i det primære undervisningsarealet og som ikke er plas- Figur 9: Vinnerprosjekt konkurranse nr. 2 har størst antall lm fasade per klasse av alle vinnerprosjektene. Fig. 9: The winning project in competition no. 2 has the longest facade per class of all the winning projects. sert mot yttervegg og heller ikke er gitt overlys. Figur 11 viser at for 6 av 10 vinnerprosjekter, har vinnerprosjektet mest undervisningsareal per klasse uten dagslys. I bare ett tilfelle har et prosjekt med lavest andel areal uten dagslys vunnet. Man kan ikke uten videre slutte seg til at prosjekter med høy arealandel uten dagslys har lite areal med dagslys på bakgrunn av denne figuren. Men vi har sett at vinnerprosjektene kommer dårligere ut enn taperprosjektene i forhold til antall grupperom og felles undervisningsrom med dagslys, så det er sannsynlig at det til en viss grad forholder seg slik. Det ligger til rette for at når vinnerprosjektene blir bygget og tatt i bruk, så vil de enten ha en større andel lite benyttede arealer, eller elever vil tilbringe en større andel av dagen uten dagslys. Min sønn har dårlig hørsel og får mye ekstra undervisning i mindre rom på skolen. Han tilbringer ofte hele dager der, sier moren til en elev i Fredrikstad. 7 Forholdet mellom ytterveggsbredde og dybde for klasserom b/d Mange har kanskje en forestilling om at et typisk klasserom er rektangulært med vinduer på langsiden og tavle på kortsiden, det vil si at rommene er bredere enn de er dype. Når det gjelder de undersøkte prosjektene er det slik at ett og samme prosjekt kan ha rom med ulik form. Figur 13, side 24, tar utgangspunkt i de respektive prosjektenes dårligste rom som det finnes tre eller flere av. 8 I 8 av 10 tilfeller er vinnerprosjektene helt nede i bunnsjiktet av hva som tilbys av smale, dype klasserom. Vinneren av konkurranse nr. 1 (Figur 12) har til og med foreslått tre klasserom uten dagslys. I konkurranse nr. 2 (Figur 9) har vinnerprosjektet kvadratiske klasserom og kommer med det best ut ifht. konkurrentene. Alle prosjekt med score under 1 har vridde klasserom (Figur 13). 20 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

5 Konkurransenummer Konkurransenummer Dybde klasserom / himlingshøyde Vinnerforslag har best har verdi høyest antall lm fasade Vinnerforslag har verken har best hverken eller dårligst høyest verdi eller lavest lm fasade Vinnerforslag har dårligst har lavest verdi antall lm fasade p Kvm per klasse uten dagslys Vinnerforslag har lavest har antall høyest kvm uten antall dagslys lm per fasade klasse Vinnerforslag har verken har høyest hverken eller lavest høyest kvm dagslys eller lavest per klasselm fasade Vinnerforslag har høyest har antall lavest kvm antall uten dagslys lm fasade per klasse p Figur 10: Tabellen viser forholdet mellom himlingshøyde og romdybde for de ulike konkurranseprosjektene. I 7 av 10 tilfeller har vinnerprosjektene det dårligste forholdet mellom himlingshøyde og romdybde sammenlignet med taperprosjektene. Fig. 10: Table showing the ratio of ceiling height to room depth for the different competition projects. In 7 of 10 cases, the winning projects have the worst ratio of ceiling height to room depth compared with the losing projects. Figur 11: Tabellen viser antall kvadratmeter undervisningsareal uten dagslys per klasse. I 6 av 10 tilfeller har vinnerprosjektet størst andel kvadratmeter per klasse uten dagslys i forhold til taperprosjektene. Fig. 11: Table showing number of sq.m. teaching area per class with no daylight. In 6 of 10 cases the winning project has the largest area with no daylight, compared with the losing projects. Dybde undervisningsarealer Lysnivået avtar kvadratisk innover i et rom (Byggforsk, 2004a). Det kan se ut til å ha vært en utbredt oppfatning tidligere at rom hvor dagslys skal være den dominerende lyskilden ikke bør være dypere enn rundt syv meter, fordi det er vanskelig å bringe godt dagslys lenger inn vinnerprosjektene kommer dårligere ut enn taperprosjektene i forhold til antall grupperom og felles undervisningsrom med dagslys. (Büning, 1948; Cold, 1980). Romdybden forteller mye om et roms forutsetning for gode dagslysforhold. Tabellen viser at i 8 av 10 tilfeller utpeker vinnerprosjektene seg med å ha de dypeste klasserommene (Figur 15). Oppsummering resultater Figur 16 oppsummerer forenklet hvordan vinnerprosjektene scorer i forhold til taperprosjektene for de ulike målte parametere. Dårligst verdi er markert med rødt, verken best eller dårligst er markert med gult, og best verdi er markert med grønt. 11 I snitt scorer vinnerprosjektene aller lavest i 7 av 10 tilfeller på overordnede forutsetninger for å oppnå godt dagslys. Prinsipalkomponentanalyse (PCA) I tillegg til tabellene foran, er tallmaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen analysert ved hjelp av såkalt prinsipalkomponentanalyse. 12 Kort sagt ser metoden på korrelasjonen mellom variabler og viser dette i et geografisk kart. Denne tilnærmingen viser de samme resultatene som er gjennomgått over. For eksempel identifiserer metoden at vinnersjansene er korrelert med følgende parametere: - Ha et lavt antall løpemeter fasade for primærundervisningsarealer; - Ha en lav verdi for forholdet bredde/ dybde på klasserom; - Ha en lav verdi for antall klasserom med dagslys på langside; - Ha en lav verdi for himlingshøyde. Diskusjon Er det nødvendig med en jury i skolekonkurranser? Sett på bakgrunn av alle de faktorene som normalt vurderes i en arkitektkonkurranse, av juryer normalt bestående av arkitekter, landskapsarkitekt, pedagoger, driftspersonale og politikere, er det overraskende at vinnerne lar seg identifisere relativt entydig i 7-8 av 10 undersøkte konkurranser ved å måle undersøkelsens parametere for godt dagslys. Juryene konkluderer i 7-8 av 10 tilfeller med at prosjektet med lavest himlingshøyde, dypest og smalest klasserom og færrest løpemeter PLAN 2 1:250 Figur 12: Vinnerprosjekt konkurranse nr. 1. Fig. 12: The winning project in competition no. 1. fasade per klasse er det beste prosjektet. Hvor er pedagogene? Undersøkelsen viser at arkitektene i all hovedsak vil foreslå vridde klasserom. En systematisk undersøkelse av de ulike byggeprogrammene ligger utenfor det denne undersøkelsen har tatt for seg. Men samtidig er det slik at undertegnede selv har deltatt i flere konkurranser om skoler, og deltatt som jurymedlem, og har fått tilsendt flere byggeprogram i forbindelse med innsamlingen av materiale til denne undersøkelsen. Og jeg har fremdeles til gode å se et eneste byggeprogram der det uttrykkes et ønske om vridde klasserom. Det er betimelig å stille spørsmålet: Er de vridde klasserommene drømmen, ikke bare for arkitekter som skal foreslå arealeffektive skoler, men også i forhold til elevopphold og undervisning? Hvor er pedagogene, hva er deres anbefalinger og på hvilket grunnlag? Arkitekten og arkitektkonkurransen Do we want to win this competition or not? spør Rem Kolhaas i boken S,M,L,XL og fortsetter: wanting to win a competition is not the same as wanting to do your best possible work. (Rem Kolhaas, 1995). Matematikeren Knut Kvaal ved UMB, som gjennomførte prinsipalkomponentanalysen av materialet, sa det slik: om jeg plutselig ble arkitekt og skulle delta i en arkitektkonkurranse, så er korrelasjonen mellom smale klasserom og vinnerprosjekter så sterk at jeg hadde tegna klasserommene veldig smale for å vinne. 13 Det er ikke usannsynlig at enkelte arkitekter har forstått dette poenget. Et bestemt kontor som deltok i flere av de undersøkte konkurransene, tapte i de to konkurransene hvor de ikke hadde lavest løpemeter fasade per klasse. Forslagene hadde henholdsvis 7,2 og 8,3 løpemeter fasade per klasse. Da kontoret tegnet prosjekter som hadde lavest løpemeter fasade per klasse i forhold til konkurrentene, hhv. 5,9 lm, 6,0 lm og 5,7 lm, vant de. I det prosjektet hvor kontoret hadde kommet til prosjektet ved rammeavtale og ikke konkurranse, ble det foreslått et prosjekt med 10,3 løpemeter fasade per klasse. For et arkitektkontor som skal delta i en konkurranse kan det absolutt være en divergens mellom det prosjektet man tror har størst vinnermulighet, og det prosjektet man mener er best om man ikke skulle konkurrere. For om du som arkitekt mener at det er bra med dagslys og utsyn fra grupperom, og 22 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

6 Konkurransenummer Konkurransenummer Forholdet mellom bredde og dybde for klasserom Vinnerforslag har best har verdi høyest antall lm fasade Vinnerforslag har verken har best hverken eller dårligst høyest verdi eller lavest lm fasade Vinnerforslag har dårligst har lavest verdi antall lm fasade p Dybde klasserom i meter Vinnerforslag har best har verdi høyest antall lm fasade Vinnerforslag har verken har best hverken eller dårligst høyest verdi eller lavest lm fasade Vinnerforslag har dårligst har lavest verdi antall lm fasade Figur 13: Tabellen viser forholdet mellom bredde (yttervegg) og dybde per klasse. 9 Den dominerende klasseromstypen er smale, dype klasserom, og vinnerprosjektene utpeker seg i 7 av 10 tilfeller med å ha dypere og smalere klasserom enn taperprosjektene. Fig. 13: Table showing the ratio of width (external wall) to depth per class. The dominant classroom type is narrow, deep classrooms, and in 7 of 10 cases the winning project has deeper and narrower classrooms than the losing projects. Figur 15: Tabellen viser klasseromsdybden for de ulike konkurranseprosjektene. I 8 av 10 tilfeller har vinnerprosjektene de aller dypeste klasserommene. Fig. 15: Table showing depth of classrooms for the different competition projects. In 8 of 10 cases the winning project has the deepest classrooms. Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Primary teaching areas without direct daylight. Garderober. Locker rooms. Figur 14: Vinnerprosjekt i konkurranse nr. 4 med vridde klasserom. Fig. 14: Winning project in competition no. 4, with classrooms rotated in plan. at smale, dype klasserom ikke er en god løsning, og er tro mot dette i konkurranseforslaget, taler undersøkelsen for at du gjør hele prekvalifiseringen og konkurransejobben forgjeves. Kompaktskolen Resultatene i undersøkelsen underbygger antakelsen om at det har skjedd et paradigmeskifte med hensyn til hvordan arkitektene utformer skoler. 70% av innleverte konkurranseforslag var kompaktskoler, og alle vinnerne. Kompaktskolen har mange fordeler: Effektiv intern logistikk, ofte lavere kostnader, mindre fotavtrykk som ofte gir et godt utgangspunkt for en god utomhusplan. Kompaktskolen gir også bedre forutsetning for å løse såkalte baseskoler hvor mange rom skal dele på fellesarealene, og det skal være korte og likeverdige avstander til disse. Kompaktskolen ser bare ikke ut til å være ideell dersom målet er å gi bedre dagslys enn minimumskravet i loven, og dagslys til grupperom og felles undervisningsarealer. Og for den saks skyld også til rom som er holdt helt utenfor denne undersøkelsen: spesialrommene. Kompaktbalansen TEK10 og det generelle miljøfokuset i samfunnsdebatten kan ha bidratt til at arkitektenes fokus har dreid fra å gi optimale dagslysforhold til å spare energi, se Fig. 17. Det kan spekuleres i om TEK10 og hensynet til energieffektivisering også har inspirert til og legitimert kompaktskolene. Men selv om kompaktskolen har mange fordeler, er det likevel grunn til å stille seg spørsmålet om hvor kompakte kompaktskolene bør være. Passivhusskolen Marienlyst Skole i Drammen har hele 9,4 løpemeter fasade per klasse. Det er således et tankekors at flere av vinnerforslagene i undersøkelsen er nede i 6 løpemeter fasade per klasse. Dette vil kunne begrense mulighetene for å tilrettelegge for fremtidige pedagogiske endringer. Om man eksempelvis en gang i fremtiden ønsker kvadratiske klasserom, vil dette kreve 8 lm fasade per klasse. Om man i tillegg ønsker et grupperom med dagslys for hvert andre klasserom, er vi oppe i 9,5 lm fasade per klasse. Da det skulle bygges ny Hokksund ungdomsskole, også kalt Nskole, valgte juryen et prosjekt med 5,5 løpemeter fasade per klasse for primære undervisningsarealer, og hvor tre klasserom fullstendig manglet dagslys og utsyn. 14 Konklusjon Det som kan synes sikkert, er at arkitektene som deltar i arkitektkonkurranser om skoler vil foreslå smale, dype klasserom, og det er sannsynlig at juryen vil peke ut et TEK10 og det generelle miljøfokuset i samfunnsdebatten kan ha bidratt til at arkitektenes fokus har dreid fra å gi optimale dagslysforhold til å spare energi. vinnerprosjekt med svært lavt antall løpemeter fasade for primære undervisningsarealer per klasse. Det er sannsynlig at vinnerprosjektet bare akkurat vil oppfylle lovens minimumskrav i forhold til dagslys i klasserom/undervisningsrommene, samt tilby svært få, om noen, grupperom med dagslys. For å unngå dette har byggherren flere virkemidler som kan tas i bruk: - Sette krav til dagslys i en viss andel grupperom, - Ta stilling til hva slags form klasserommene kan ha både ut fra pedagogiske behov og i forhold til dagslysbehov, - Sette krav til antall løpemeter fasade per klasse i intervallet 8-10 løpemeter for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i bygningsstrukturen, - Sette krav til minimum dagslysfaktor på elevenes arbeidsplasser. Slik vil arkitektene kunne konkurrere på likere vilkår i forhold til å tilby gode dagslysarealer. Byggherren vil sikre seg at bygningsmassen er fleksibel, det vil si har tilstrekkelig med fasade til å oppta ulike rominndelinger, og vil få et utvalg konkurranseforslag hvor det ligger til rette for gode dagslysforhold. Leif D. Houck 24 arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /

7 Kvalitet/konkurransenr Bredde/dybde klasserom Lm fasade per klasse Dybde klasserom/himlingshøyde Kvm uten dagslys Dybde klasserom Gjennomsnitt Figur 17: Ombygging av Risør VGS av Arkitektstudio AS, NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst. Glassflatene er betraktelig redusert etter rehabiliteringen. Fig. 17: Refurbishment of Risør School by Arkitektstudio AS, NTNU Factulty of Architecture and Fine Art. The proportion of glazing has been considerably reduced after the refurbishment. Foto: Knut Einar Larsen. Kilde: Ecobox Prosjektarkiv. Figur 16: Oppsummering av resultater for vinnerprosjektene i forhold til taperprosjektene. Fig. 16: Summary of results for the winning projects compared to the losing projects. Daylight in Schools? By Leif D. Houck The main issue of this research and report is to focus on Norwegian architectural competitions in the area of school building. The main question is whether winning projects are different from losing projects in their ability to provide daylight. In this particular study, 44 projects from 10 different architectural competitions for school buildings have been measured in terms of key values for exposure to daylight in the main teaching areas, such as classrooms and meeting rooms. Key values: - The amount of façade per class for classrooms and meeting rooms, - The depth, width, and ceiling height in classrooms, - The number of group rooms with and without daylight, - The number of teaching rooms/areas without daylight. The result shows that the winning projects in most cases have the deepest and narrowest classrooms, have the least façade per class, and have fewer group rooms with daylight. Measuring the amount of facade per class appears to provide a fast and easy basis for comparing different projects. It also predicts the ability of a project to provide good daylight conditions and also to ensure a certain flexibility for future use and possible changes in the project. As a recommendation for better practice, the amount of facade can be set as a requirement in the building program in order to ensure that architects compete under more comparable conditions. The recommendation is to require roughly 8-10 meters of facade per class for the main teaching areas, i. e. classrooms and meeting rooms. Leif D. Houck is associate professor at the Norwegian University of Life sciences. He is partner in SPINN arkitekter, and has worked on school projects as an architect with Snøhetta and as partner in Kristin Jarmund Arkitekter. Noter 1. Begrepet primære undervisningsarealer defineres senere i artikkelen. 2. Bygningsregelementet , 6. Indeklima, 6.5 Lysforhold, Dagslys, 3. Plan- og bygningsloven sier i 29-5 at Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. Konkretiseringen i TEK10 er vag: Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys, rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys og rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. Først på veiledningsnivå konkretiseres dette slik i 8-35: For å oppnå tilfredsstillende dagslysforhold, bør det prosjekteres ut ifra en gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet på minst 2 %. 4. I denne artikkelen er noe av bakgrunnsinformasjonen lagt til resultatdelen. 5. Sitat fra elev ved Kringsjå skole, Oslo Felles undervisningsarealer. 7. Sitat fra mor til elev, Fredrikstad I dagslysmessig forstand. 9. Vinnerprosjekt nr. 1 har tre klasserom uten dagslys og får verdi 0. I konkurranse 3 og 10 er det et prosjekt som har landskapsløsning, slik at disse ikke kan sammenliknes med øvrige prosjekter. I tabellen har disse fått verdien Forhold rundt prosjektenes inngangskonsepter ble registrert som del av den gjennomførte undersøkelsen. Vi ser her at kravet om desentraliserte innganger er med og legger press på fasadearealet. De primære undervisningsarealene har ca. 30% lm mer fasade enn garderobene. 11. I forhold til dagslys. 12. Gjennomført av Professor Knut Kvaal, UMB, januar Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 14. Den bygde planløsningen er blitt annerledes enn konkurranseforslaget, men har fremdeles kompaktskolenes fremste kjennetegn: vridde klasserom, de aller fleste grupperom uten dagslys, fellesarenaer med beskjedne overlys og smale og dype spesialrom. Litteratur Byggforsk, S. (2004a) Prinsipper og metoder for belysning. Oslo. Byggforsk, S. (2004b) Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal. Oslo. Byggforsk, S. (2009) Grunnskolebygg Eksempler. Oslo. Büning, W. (1948). Die neue Bauanatomie, Einführung in den Wohnbau. Berlin: Gebr. Mann Verlag. Cold, B. (1980). Et bedre skolemiljø. Trondheim: Tapir. Houck, L. D. (2012). Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler (IMT, Trans.). Ås, Norway: Universitetet for Miljø- og biovitenskap. Moland, T. (2006). Historien om Nordmarka. Oslo: Christiania Forlag. Orlowski, R., Loe, D., Watson, N., Rowlands, E., Mansfield, K., Venning, B.,... Palmer, J. (1997). Guidelines for Environmental Design in Schools. London: Stationery Office. Rem Kolhaas, B. M. (1995). S,M,L,XL (J. Sigler Ed.). USA: Monacelli Press. Wu, W., & Ng, E. (2003). A review of the development of daylighting in schools. Lighting Res. Technol., 35(2), arkitektur N. 2 / 2013 arkitektur N. 2 /