Nytt studium ved HiNT - Videreutdanning i Motiverende Intervju

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 2/2007, september Midt-Norsk RusInfo Utgiver: Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK) Nordre gate 6, 7415 Trondheim En virksomhet i Nytt studium ved HiNT - Videreutdanning i Motiverende Intervju Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) tilbyr nå videreutdanning i Motiverende Intervju, en utdanning som gir 30 studiepoeng. - Dette er et veldig spennende nytt studium, og det første i sitt slag i verden, forteller spesialkonsulent Paula Haugan i Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK). Metode for livsstilsendringer Motiverende Intervju (MI) er en samtalemetode som opprinnelig ble utviklet med utgangspunkt i klinisk arbeid med mennesker med rusmiddelproblem, men metoden kan brukes til å motivere for alle typer livsstilsendringer og korrigering av problematisk atferd. Dette kan for eksempel være spiseforstyrrelser, røyking, spilleavhengighet og endring av kosthold og fysisk aktivitet, fortsetter Paula Haugan. - At man nå har utviklet en relativt omfattende videreutdanning på høgskolenivå, er unikt. Forskning viser god effekt Metoden ble først utviklet av William R. Miller og Stephen Rollnick etter et besøk ved Hjellestadklinikken i Bergen tidlig på 80-tallet. Primus motor bak innføringen til Norge er psykolog Tom Barth, som sammen med Tore Børtveit og Peter Prescott har skrevet boka «Endringsfokusert Rådgivning», som var den første norske varianten av MI. Forskning viser gode resultater av metoden på flere felt hvor endring er essensielt. I tillegg til de overnevnte, har MI også dokumentert effekt innen arbeid med psykiske lidelser. MI er en av to metoder som den svenske Socialstyrelsen anbefaler brukt innen rusbehandling. Tom Barth er engasjert som faglig ansvarlig og underviser i det nye studiet. - Med denne videreutdanningen ønsker vi å nå helse- og sosialarbeidere og andre fagutøvere som jobber med rusavhengige i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten, NAV med flere. Fagutøvere innen sosialog helsefremmende arbeid kan også søke, sier Paula Haugan. Søknadsfrist 27. september Utdanningen som nå startes opp er et oppdragsstudium initiert og finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og MNK. Studiet er gratis, og er samlingsbasert med fem samlinger à tre dager. Studiet er bygget opp med en kombinasjon av undervisning og workshops i samlet gruppe, og arbeid i mindre veiledningsgrupper. Studiestart er i uke 43. Mer informasjon om studiet finnes på følgende nettsider: Man kan også ta direkte kontakt med: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/thea Hennie Kveinå, Spesialkonsulent Paula Haugan ved MNK. tkv@fmnt.no, telefon MNK v/paula Sofie Haugan, paula.sofie.haugan@rus-midt.no, telefon HiNT v/koordinator Anne M. Sandberg, anne.m.sandberg@hint.no, telefon Søknadsfristen er satt til 27. september, og vi håper på mange søkere, sier Paula Haugan. Hun oppfordrer alle som er nysgjerrige på Motiverende Intervju til å ta kontakt.

2 Side 2 av 5 Rusforebygging hos gravide i Selbu Selbu kommune startet i 2006 et arbeid med fokus på rusforebygging i svangerskapet sammen med kommunene Tydal og Malvik. De tre kommunene fikk øremerkede midler fra Fylkesmannen som skulle brukes til faglig utvikling på området. - Vi er blitt mer bevisste på egne reaksjoner og flinkere til å sette ord på følelser, forteller helsesøster i Selbu Grete Rones. - Det vi har lært gjennom dette arbeidet kan også overføres til mange andre vanskelige situasjoner i jobbsammenheng. Faglig samarbeid på tvers av kommuner Helsesøstre og jordmødre i Malvik, Tydal og Selbu har i flere år hatt et faglig samarbeid. De har møttes 3-4 ganger per år og hatt et faglig tema hver gang. Noen ganger har de invitert eksterne forelesere, f.eks. PP-tjenesten eller fysioterapeut. Ansvaret for det faglige innholdet har gått på omgang. Psykolog fra Lade behandlingssenter Alle helsesøstre og jordmødre i de tre kommunene fikk anledning til å delta i arbeidet med rusforebygging i svangerskapet. Psykolog Ulrika Håkansson ved Lade behandlingssenter deltok som veileder, og gruppen har bl.a. vært på besøk på familieavdelingen ved Lade behandlingssenter. - Fokuset har hele tiden vært forebygging av rus i svangerskapet, sier Grete Rones, og vi har hatt forskjellige innfallsvinkler til temaet. - Vi har brukt case som Ulrika har laget for oss, eller vi har drøftet case som noen i gruppa har forberedt. Enkelte ganger har mer akutte saker blitt drøftet, ofte svært komplekse og vanskelige saker. Noen ganger har vi delt oss i mindre grupper, andre ganger har hele gruppa vært samlet. Gir trygghet å kjenne hverandre Ulrika Håkansson har forberedt og forelest for gruppa ut fra en rekke teoretiske emner, og gitt mange litteraturhenvisninger. Tema har vært: - Kognitiv terapi. Helsesøstre i Selbu kommune, (f.v.) Liv Åse Eikseth og Grete Rones. Foto: Nea Radio. - Endringskommunikasjon. - Familiesamtaler. - Refleksjon over egne reaksjoner i møte med mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. - Hva gjør vi når vi møter oss selv i døra? - Hvorfor er det så vanskelig å snakke med gravide eller foreldre om deres alkoholvaner? - Det er mye som har kommet opp følelsesmessig, men vi har blitt veiledet på en kjempefin måte slik at alle har følt seg godt ivaretatt. Vi har jevnt over vært i gruppa hver gang. Det var fint at vi kjente hverandre bra fra før, vi har derfor vært rimelig trygge i gruppa. Alle har vist stort engasjement og vært ivrige til å bidra, forteller Grete Rones. Ensom jobb I 2006 hadde gruppa fem veiledningsmøter, og hittil i 2007 har de hatt fire møter. I juni hadde de en oppsummering og har avtaler om to nye møter i høst. De ønsker også å delta på kurs/opplæring i det aktuelle tema i løpet av høsten. - Våre jobber kan av og til føles litt ensomme, det er derfor svært viktig å drøfte problemstillinger med andre, sier Grete Rones. - Vi får stadig mer komplekse saker og behovet for veiledning er fortsatt stort. Målet er at kommunene selv skal sette av midler til dette arbeidet, så langt dekkes bare en del av utgiftene. - Vi er derfor svært glade for tilskuddene vi har fått, men vil fortsatt jobbe videre for å få midler på eget budsjett, avslutter Grete Rones. Helsesøster Grete Rones Helsestasjonen Selbu kommune grete.rones@selbu.kommune.no Telefon: / 12

3 Side 3 av 5 Kan Røroskoden knekkes? Et estimat viser at Røros kommune har en høy andel rusmisbrukere i forhold til resten av landet. For å møte problemet satte Røros kommune i 2006 i gang prosjektet «Trinn etter trinn». Prosjektet ledes av Vittorio Magliola, og visjonen er å skape bedre livskvalitet for rusmisbrukerne på Røros. Prosjektet er finansiert av Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet, og går frem til august Visjonsdag Magliola inviterte til en tverrfaglig visjonsdag på Røros 14. juni Til stede var bl.a. representanter fra sosialtjenesten, politiet, den videregående skolen og frivillige organisasjoner. Målet med dagen var å berede grunnen for bedre samarbeid mellom de ulike offentlige instanser og private organisasjoner på Røros, slik at man kan møte rusmisbrukernes behov på en bedre måte. «Røroskoden» Lensmannsførstebetjent Jon Anders Kokkvold fra Røros Lensmannskontor holdt et innlegg hvor han beskrev russituasjonen på Røros ut fra politiets synsvinkel. Inntrykket er at det lenge har vært relativt store problemer med rus på Røros, men at det i det siste ser ut til å ha roet seg litt. Kokkvold brakte uttrykket «Røroskoden» på banen, og stilte spørsmål ved hva det er med Røros som gjør at rusproblemene relativt sett er større der enn i resten av landet. Trinn etter trinn Vittorio Magliola fortalte om prosjektet «Trinn etter trinn» og den kartleggingen de har foretatt på Røros. Sentrale spørsmål var: Hvem er rusmisbrukerne på Hvilke behov har rusmisbrukerne på Hvilket tilbud er tilgjengelig for dem? Hvem er rusmisbrukerne på Trinn etter Trinn-prosjektet har avdekket omlag 46 rusmisbrukere Vittorio Magliola, prosjektleder boligsosialt arbeid på Røros. Foto: Torunn Varmdal på Røros, tunge, kjente rusmisbrukere og som man msitenker har alvorlige problemer. Dette utgjør 7 av befolkningen. Ifølge estimerte tall fra SIRUS* ligger landsgjennomsnittet på mellom 2,3 og 3. Gjennomsnittsalderen blandt rusmisbrukerne på Røros er 33,8 år, og 54 % av brukerne er mellom 26 og 40 år. Man kan ut fra kartleggingen anta at Røros kommune har en høyere andel rusmisbrukere enn landsgjennomsnittet, og en relativt høy gjennomsnittsalder på de registrerte rusmisbrukerne. Kartleggingen viste også at de fleste har en lang periode med rusmisbruk bak seg; ofte begynte de i års alderen. Den første kontakten med rusmidler var gjerne alkohol. Et annet fellestrekk var at de har et lavt utdannelsesnivå og lave inntekter, mens bare halvparten har kontakt med sosialkontoret. Videre avdekket kartleggingen at rusmisbrukerne har få ferdigheter, lite sosialt nettverk og lav selvtillit. Hvilke behov har rusmisbrukerne på Behovene er mange og sammensatte. Mestring av egen avhengighet og god helseomsorg er viktige punkter. Man anslår at omlag 90 % av rusmisbrukerne også har psykiske problemer eller lidelser. Videre vil jobberfaring, utvikling av ferdigheter og nettverksbygging være viktig for en følelse av mestring og inkludering i samfunnet. Hvilket tilbud har rusmisbrukerne på Det er mange kontaktpunkter inn mot rusmisbrukerne, både offentlige og private/frivillige. Dette er blant annet lege, sosialtjenesten, NAV, DPS, Røros videregående skole, Lensmannskontoret, Ungdommens Hus og Optimus. Det er rusmisbrukeren selv som er bindeleddet mellom alle kontaktpunktene. Dette muliggjør manipulasjon og gjør det vanskelig for de ulike instansene å samarbeide. Samsone Magliola presenterte en løsning de har benyttet i Skien kommune, kalt Samsone. Her er det en ansvarsgruppe som sitter «i midten» og er bindeleddet mellom alle kontaktpunktene og instansene som er involvert i rusmisbrukerens liv, og ikke rusmisbrukeren selv. Han reiste videre spørsmål om hvorvidt samsone-tenkning er en mulig vei å gå for Røros kommune for å skape et tverrfaglig samarbeid i møtet med rusmiddelproblemene i kommunen. Temadager, fellestiltak, rutiner, regler og faste møter i en visjonsgruppe var også forslag til mulige tiltak. Vittorio Magliola Prosjektleder boligsosialt arbeid Vittorio.Magliola@roros.kommune.no Telefon: * Tallene er estimert ut fra antall sprøytemisbrukere.

4 Side 4 av 5 BARN I KRISE - Fagdag på Veksthuset i Molde Veksthuset i Molde har i samarbeid med MNK arbeidet med Birusprosjektet siden Prosjektet avsluttes i disse dager, og dette ble markert med å invitere til en fagdag den 19. september under overskriften «Barn i krise sikkerhet og tidlig intervensjon». Hovedinnleder var Magne Raundalen. Over 160 personer deltok på fagdagen i Molde, hvor fokus var barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår, herunder rusmisbruk og psykisk sykdom. Hvordan kan vi som hjelpere identifisere og intervenere på et tidlig tidspunkt? Spennende foredrag Deltagerne på fagdagen fikk blant annet høre innlegg fra spesialist i klinisk psykologi Magne Raundalen Siden 1991 har han arbeidet ved Senter for krisepsykologi. Her arbeider han med Innledere på fagdagen. Fra venstre Frøydis Heyerdal, Magne Raundalen og Tone Viljugrein. Foto: Ingjerd Woldstad. både barn og voksne som opplever dagliglivets krisesituasjoner. Raundalen har skrevet en rekke bøker og faglige artikler om barn. Han har også formidlet moderne barnepsykologi til allmennheten gjennom en rekke avisartikler, kronikker og annen medievirksomhet. I tillegg holdt Frøydis Heyerdahl og Tone Viljugrein fra Barneombudet innlegg. Alle innleggene vil bli lagt ut på MNKs nettside: Ingjerd Woldstad Spesialkonsulent MNK ingjerd.woldstad@rus-midt.no Telefon: Behovsundersøkelse blandt pårørende til rusmiddelavhengige i region Midt-Norge Prosjektleder Einar Vonstad ved LMS-RUS i gang med å sende ut brukerundersøkelsene. Foto: Ingjerd Woldstd. - LMS-RUS håper at svarprosenten blir så høy at vi kan anvende resultatene på en god måte, sier Vonstad. - Jeg håper derfor at de som skal videreformidle konvolutten til aktuelle pårørende finner å kunne prioritere dette i en travel hverdag, fortsetter han. - Jeg understreker også viktigheten av at pårørende nytter denne anledningen til å kunne dokumentere sine aktiviteter og behov i regionen. Lærings- og mestringssenteret (LMS-RUS) ved Midt- Norsk Kompetansesenter for rusfaget gjennomfører i disse dager en behovsundersøkelse blant pårørende til rusmiddelavhengige i regionen. LMS-RUS ønsker å kartlegge de pårørendes aktiviteter og behov i forhold til utvikling av nye tiltak rettet mot de pårørende i regi av rusforetaket og spesialisthelsetjenesten. Det blir utsendt en uadressert bunke med brev til alle lokale brukerorganisasjoner (LMS og Al- Anon), kommunene, rusinstitusjonene, ruspoliklinikkene og andre aktuelle aktører. Sammen med et informasjonsbrev til mottaker ligger et spørreskjema og en frankert svarkonvolutt. Svar i undersøkelsen er anonyme, men det er laget et registreringssystem for grovt å kunne analysere hvor svar kommer fra (brukerorganisasjon, kommune, rusinstitusjon). Dersom du ikke har mottatt denne undersøkelsen i posten, så kan brev og spørreskjema lastes ned fra: Svarfrist for undersøkelsen er satt til 15. oktober Henvendelser vedrørende undersøkelsen gjøres til prosjektleder Einar R. Vonstad, telefon

5 Side 5 av 5 Dagskonferanse: Legemiddelassistert rehabilitering - behandling av personer med tungt rusmisbruk på Sunnmøre Møre og Romsdal fylke, MNK og Haram kommune arrangerer et dagskurs i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fredag 16. november i Ålesund. Målet med konferansen er å - øke kunnskapen om LAR - øke kunnskapen om regler for utskriving av vanedannende legemidler for behandling av personer med rusproblem - hvilke pasientgrupper kan nyttiggjøre seg behandling i LAR-Midt? Det er søkt om godkjenning av konferansen i Den Norske Lægeforening. Målgruppen for konferansen er: - sosial- og helsetjenesten - fastleger - psykiatriske poliklinikker/rusteam - kriminalomsorgen - politiet - Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Konferansen er kun åpen for deltagere fra Sunnmøre. Tid og sted for konferansen: Fredag 16. november kl Brisk kompetansesenter, Breivikveien 5, inngang vest. Ålesund. Påmeldingsfrist er 15. oktober Påmelding skjer elektronisk på: Spørsmål omkring påmeldingen kan rettes til kjellaug.finnoy@fmmr.no Mer informasjon om konferansen: Ingjerd Woldstad Spesialkonsulent MNK ingjerd.woldstad@rus-midt.no Tlf: Ny informasjonskonsulent i MNK Torunn Varmdal er ansatt som ny informasjonskonsulent i Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget. Hun begynte i jobben 1. juni, og har arbeidssted ved MNKs hovedkontor i Nordre gate i Trondheim. Torunn kommer fra stillingen som informasjonskonsulent i Norsk pasientregister (NPR). NPR var opprinnelig en avdeling i SINTEF Helse, men ble ved årsskiftet 2006/2007 en avdeling i Sosial- og helsedirektoratet. - Jeg har gjennom min forrige jobb opparbeidet meg god oversikt over spesialisthelsetjenesten, men trenger å sette meg inn i rusomsorgen og da særlig førstelinja og de private tilbudene, sier Torunn. Hun gleder seg til å ta fatt i utfordringene i sin nye stilling, og forteller at hun er blitt tatt veldig godt imot av sine nye kolleger i MNK. - Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre leserne av RusInfo til å komme med innspill som kan forbedre avisa ytterligere, avslutter hun. Send gjerne stoff til nyhetsbrevet Midt-Norsk RusInfo! Midt-Norsk RusInfo skal være en formidlingskanal for aktivitet innen rusfeltet i Midt-Norge, både innen kommuner, spesialisthelsetjenesten og frivillige organer. Utgivelse 1 gang pr. kvartal. Distribusjon pr. e-post og nedlasting fra Frist for stoffinnsending i 2007: Artikler/notiser man ønsker å formidle må være hos redaktøren senest: Mandag 12. november (nr 3-07) Kontakt redaktøren: Torunn Varmdal, informasjonskonsulent, MNK. E-post: torunn.varmdal@rus-midt.no Faks: Direktetelefon: Post: MNK, Postboks 2655, 7415 Trondheim.