Spesialkonsulent Paula Haugan ved

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 3/2007, desember Midt-Norsk RusInfo Utgiver: Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK) Nordre gate 6, 7415 Trondheim En virksomhet i Leger nysgjerrige på å vite mer om rusavhengighet MNK arrangerte et ruskurs for leger i Molde tirsdag 4. desember. Mer enn 50 leger fra Møre og Romsdal var påmeldt til kurset, hvor professor Jørg Mørland fra Folkehelseinstituttet var hovedinnleder. Det var første gang MNK arrangerte et ruskurs hvor leger var målgruppen. Den gode påmeldingen antyder at dette er et velkomment tilbud og MNK ønsker å videreføre dette i Avhengighet skaper skader i hjernen Professor Mørland foreleste om avhengighet i et neurobiologisk perspektiv, og redegjorde for den nyeste forskningen på området. Forståelse av hvordan avhengighet utvikles og vedlikeholdes forutsetter at en har kunnskap om de endringer som skjer i hjernen når man inntar rusmidler over tid. I følge Mørland kan man si det så direkte at rusavhengighet er en selvpåført hjerneskade, men en hjerneskade man tror er reversibel. Hvordan møtes rusmisbrukere av leger? Kjell Skar, nestleder i RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), holdt deretter et innlegg med fokus på møtet mellom brukeren og fastlegen. Han presiserte at det viktigste var å bli møtt med respekt og med krav til å følge spillereglene. Rusavhengige må møtes på samme måte som man møter andre mennesker, var Skars budskap. Spesialkonsulent Paula Haugan ved Professor Jørg Mørland ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt fortalte om de virkninger bruk av rusmidler har på hjernen. LAR Bruken av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) øker stadig i Norge. Kristin Smedsrud, leder ved LAR-Midt, presenterte rehabiliteringsmodellen de arbeider etter. Modellen fremhever at det er viktig å se bruk av legemidler som kun ett virkemiddel av flere, og at vellykket rehabilitering krever et helhetlig syn. Dette betyr for eksempel at sosial trening og terapi, samt hjelp til økonomi, bolig og sysselsetting er avgjørende for om rehabiliteringen skal lykkes. Overlege Berit Nordstrand ved LAR- Midt fortalte om bruk av Metadon og Subuxone, som nå har erstattet Subutex. Hun beskrev hvilken effekt LARlegemidler har på pasienten, inkludert bivirkninger og interaksjon med andre medikamenter. Nordstrand presiserte at man stiller strenge medisinske krav og at alle pasientene får tett oppfølging. Kort oppsummert etterstreber LAR-Midt å gi riktig legemiddel i riktig dose under trygge rammer. De ulike foredagene finnes på MNKs nettside: Kontaktperson: Torunn.Varmdal@rus-midt.no Tlf:

2 Midt-Norsk RusInfo: Nyhetsbrev 3/2007 fra MNK Side 2 av 6 Nytt kartleggingsverktøy under utprøving Pasienter med rusmisbruksproblematikk er i dag ofte dårlig utredet i forkant av spesialisert rusbehandling. Rusog livssituasjonen vanskeliggjør slik utredning. Konsekvensen er at behandling kan bli tilbudt før utredning er gjennomført, og derfor ofte på mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Rusbehandling Midt-Norge er derfor i ferd med å teste ut et nytt elektronisk kartleggingsverktøy, som man tror kan være til stor nytte for vurderingsinstansene og behandlingsenhetene for å få en mer harmonisk praksis rundt vurdering av pasienter. Kursdeltagere, bak f.v: Elisabeth Bjerve, Rune Ingebrigtsen, Ann Kristin Lunden, Helga Ormbostad, Åge Roar Aas, Kjartan Skotte, Annbjørg Fauskanger, Lars Ranheim, Tor Sæther, Trond Nordfjærn, Berit Nordstrand med Mathea, Else Sandvik og Hannibal Ruud-Peima. Foran f.v: Morten Tvedt og Kristin Ljosa Sørheim. Intervjumetode Det nye verktøyet fungerer som et intevju og tar ca 2 timer å gjennomføre. Det måler pasienten på 6 ulike dimensjoner. Verktøyet kartlegger tidligere behandling, rusmiddelbruk, grad av avhengighet, abstinensproblematikk, tilbakefallsfare, personlighetsproblematikk, symptomdiagnoser, kognitivt funksjonsnivå, motivasjon for behandling og miljøfaktorer. Målet er at verktøyet skal gjøre det lettere å tilby rett behandling til rett person. Etter intervjuet kommer verktøyet ut med en rapport som sier noe om pasienten på alle de ulike dimensjonene, og hvilket behandlingsnivå som man bør anbefale til pasienten. Del av doktorgradsstudium Innføring av verktøyet er en del av et doktorgradsstudium av forsker Marianne Stallvik ved Rusbehandling Midt-Norge, det såkalte Matching-prosjektet. «I søket på et kartleggingsverktøy fant vi ASAM PPC-2R, introdusert til oss av Harvard-professor David Gastfriend, en av de som har utviklet verktøyet. Det ble laget for amerikanske rusavhengige, og vi har nå oversatt dette til norsk», forteller Marianne Stallvik. «Nå er vi i gang med å gjennomføre en valideringsstudie for den norske populasjonen av rusavhengige i region Midt-Norge», sier Stallvik. «Flere studier foretatt i Amerika har funnet verktøyet valid, men vi må sikre at dette også gjelder for den norske populasjonen. Det kan være sosiale og kulturelle forskjeller, som igjen kan innvirke på hvilken suksess dette vil ha i Norge», avslutter hun. Studien skal foregå til det er rekruttert 350 pasienter, og alle pasientene skal gå igjennom 4 inervju i løpet av 1-2 år, avhengig av når de kommer inn til behandling. Opplæring i gang Det første tre-dagers kurset i bruk av det nye verktøyet foregikk i Trondheim i november Deltagere var fra ulike vurderinginstanser og behandlingsenheter i Helse Midt-Norge. Første kursdag fikk deltakerne en innføring i ASI (Addiction Severity Index) verktøyet ved Grethe Lauritzen fra SIRUS, da verktøyet inkluderer alle spørsmålene ASI består av. De to neste dagene fikk de innføring og trening i bruken av ASAM PPC-2R( American Society of Addiction Medicine- Patient Placement Criteria, 2-utgave) ved Marianne Stallvik og Berit Nordstrand fra Rusbehandling Midt-Norge. Det ble noen lange dager for deltakerne, men tilbakemeldingene var svært positive og deltakerne deltok aktivt med diskusjoner og problemstillinger under kurset. Neste kurs for de som gjenstår vil foregå i slutten av Januar Rekruttering av pasienter vil starte når deltakerne fra kurset har gjennomgått trening i bruken av verktøyet på 10 pasienter, tidligst i mars Mer informasjon om studien finnes på MNK sitt nettsted under forskning. Kontaktperson: Marianne.Stallvik@rus-midt.no Tlf:

3 Midt-Norsk RusInfo: Nyhetsbrev 3/2007 fra MNK Side 3 av 6 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Opptrappingsplanen for psykisk helse har som ett av sine mål å bedre tilbudet til barn og unge med psykiske vansker eller lidelser. Som et ledd i dette ga Sosial- og helsedirektoratet i mars 2007 ut Veileder i psykisk helsearbeid til barn og unge i kommunene. Av Anne Kathrine Gårdvik, MNK Veilederen beskriver blant annet kommunenes oppgaver og tjenester i det psykiske helsearbeidet til barn og unge. Begrenset oppmerksomhet Kunnskapen på dette området har hatt begrenset oppmerksomhet i de kommunale tjenestene. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene er den første samlede framstilling av fagfeltet psykisk helsearbeid for barn og unge. Den skal bidra til å styrke tilbudet til barn og unge som er i risiko for å utvikle psykososiale problemer og til de som sliter psykisk. Samarbeid for implementering av veilederen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fått i oppdrag å implementere veilederen i kommunene i Sør-Trøndelag fylke. Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBup), Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget (MNK-rus) har i samarbeid med Fylkesmannen hatt en dialog for å drøfte hvordan vi sammen kan bistå kommunene i den videre utviklingen av kommunenes tjenestetilbud til barn og unge med psykiske vansker. Ovennevnte etater kom frem til at det vil være viktig å komme i dialog med kommunene om hvilke utfordringer de står overfor i etableringen av gode tjenester til målgruppen. I tillegg har vi ønsket å finne ut av hvilken bistand de respektive etatene kan bidra med til kommunene. Treffpunkt for kommunene For å finne ut av dette, har det blitt avholdt flere møter der kommunene har blitt samlet ut ifra tilhørighet til BUP-poliklinikkene. Innholdet i samlingene har bestått av en presentasjon av veilederen ved Fylkesmannen, gjennomgang av de ulike statlige organisasjonenes mandat og rolle overfor kommunene, og hva de kan bidra med. Kommunene har videre samlet seg hver for seg i grupper, sammen med en prosessleder og referent fra de statlige etatene. Formålet med gruppearbeidene har vært å rette fokus på hvilke ressurser kommunene har å spille på internt og eksternt, hvilke utfordringer de har, og mulige strategier for å løse disse. Det har blitt avholdt fem samlinger, og det er nå bare Trondheim kommune som gjenstår. Denne samlingen vil bli gjennomført over nyttår. hvilke hovedområder kommunene ønsker hjelp til i det videre arbeidet med barn og unges psykiske helse. Rus og psykisk helse Rus og psykisk helse er to faktorer som ofte er nært sammenknyttet. Det kan eksempelvis nevnes at barn og unge som vokser opp i familier der rus og/eller psykiske lidelser er fremtredende, har forhøyet risiko for å utvikle tilsvarende problemer. Barn som eksponeres for rusmidler i mors liv, kan få varige skader. Når barn og unge ruser seg, er det grunn til bekymring, og da trengs det tiltak som forhindrer videre utvikling. Rusbruk kan være indikasjon på psykiske vansker eller lidelser. MNK-rus anser samarbeidet med Fylkesmannen og de øvrige statlige etatene som viktig, og vi ønsker å bidra til at kommunene får hjelp og støtte til de utfordringer og problemstillinger knyttet til arbeidet med psykisk helsearbeid overfor barn og unge. Kontaktperson: Anne Kathrine Gårdvik anne.kathrine.gardvik@rus-midt.no Tlf: Hva ønsker kommunene hjelp til? Fylkesmannen har søkt om, og fått innvilget midler til å kunne strukturere og gjennomgå alle referatene fra gruppearbeidene. Med bakgrunn i dette arbeidet vil vi kunne si noe mer om

4 Midt-Norsk RusInfo: Nyhetsbrev 3/2007 fra MNK Side 4 av 6 Motiverende intervju - åpning av studiet på Levanger 24. oktober 2007 På en litt grå og regntung onsdag møtte 31 ferske studenter til første skoledag på det naturskjønne området til HiNT på Levanger. Studiet i Motiverende intervju er det første i sitt slag i Skandinavia. Steinar Volden, leder ved MNK, åpner studiet i Motiverende intervju ved HiNT på Levanger. Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, MidtNorsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Stolte initiativtakere kunne ønske velkommen til studiestart, og Steinar Volden, leder av MNK, og Marit D. Kverkild, Fylkeslege i NordTrøndelag, sto for åpningen. Enorm interesse Paula Haugan, spesialkonsulent i MNK, forteller at interessen for studiet har vært over all forventning. «Det er tydelig at vi med dette tilbudet har truffet et behov i sektoren», sier Paula Haugan og forteller at man måtte sette en strek for inntak av søknader da antallet kom opp i 60. «Vi hadde dessverre ikke mulighet til å ta inn mer enn omkring 30 studenter i denne omgang», forsetter Haugan. «Det er veldig moro å oppleve en så voldsom interesse for studiet, men samtidig trist at vi måtte si nei til så mange søkere». Paula Haugan forteller videre at det ennå ikke er tatt noen endelig avgjørelse på om studiet skal tilbys også til neste høst, dette avhenger bl.a. av evaluering av årets studium og finansiering. «Vi håper vi kan tilby MI-studiet til neste år også», sier Haugan, «men det er for tidlig å love noe ennå». Spente studenter Tone Sneve og Silje Skreden er to av studentene som skal ta fatt på Motiverende intervju-studiet nå i høst. De forteller at de gleder seg, og at de har ventet på dette studiet lenge. «Jeg gleder meg til å få lov til å fordype meg i et faglig tema», sier Silje Skreden. «Det skal bli godt å få bruke lang tid og gå skikkelig i dybden Paula Sofie Haugan fra MNK har vært sentral i oppstarten av studiet. Psykolog Tom Barth er faglig ansvarlig for studiet. på problemstillingene og metoden. Forhåpentligvis vil Motiverende intervjumetoden sitte nærmest i ryggmargen etter endt studium», fortsetter Skreden. «Jeg grugleder meg til rollespillene og til det å bruke meg selv såpass mye som dette studiet krever», sier Tone Sneve, «men selv om det helt sikkert blir tøft innimellom ser jeg veldig frem til å komme igang, og er sikker på at dette studiet vil gi meg et løft i hverdagen og føre til at jeg kan gjøre jobben min på en bedre måte», avslutter Sneve. De er samtidig bevisste på at det vil bli et krevende studium hvor de må gi mye av seg selv og hvor de som studenter ikke kan være passive mottagere av kunnskap. Tone Sneve (til venstre) arbeider med rusrehabilitering ved No 46 i Innherred Samkommune, og Silje Skreden arbeider ved sosialkontoret på Levanger.

5 Midt-Norsk RusInfo: Nyhetsbrev 3/2007 fra MNK Side 5 av 6 RUSKONFERANSEN hvordan sikre rusavhengige gode helseog sosialtjenester? Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget (MNK) arrangerte høsten 2007 en konferanse sammen med Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag hvor tema var samhandling mellom ulike enheter for å sikre rusavhengige gode helse- og sosialtjenester. 240 deltagere fra hele Midt-Norge fikk to tettpakkede dager med gode og inspirerende foredrag. Ventetiden går ned, men antall ventende øker Dag Hårstad, administrerende direktør i Rusbehandling Midt-Norge, åpnet konferansen med å ta et overblikk over situasjonen i rusforetaket. Mens den gjennomsnittlige ventetiden til behandling gikk ned fra 101 dager til 83 dager i perioden september 2006 september 2007, økte antallet som sto på venteliste fra 320 til 400. Hårstad uttrykte bekymring for denne utviklingen, særlig sett i sammenheng med at det skjer en endring i alkohol- og medikamentbruken blant voksne i Norge. Hårstad mente at vi har grunn til å forvente økt etterspørsel etter behandling for rusmiddelavhengighet i kommende år, og at det er viktig for rusforetaket å forsøke å være i forkant av denne utviklingen. Videre presenterte Hårstad rusforetakets strategi i forhold til samhandlingsbehov og pasientforløp. Han fastslo at det er ulike behov på ulike nivå, og delte det inn i: - Nivå 1: Selvhjelp, familie, eget nettverk. - Nivå 2: Kommunale tjenester, NAV, fastlege og så videre. - Nivå 3: Somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. - Nivå 4: Rusbehandling Midt-Norge. Dag Haarstad, administrerende direktør i Rusbehandling Midt-Norge. etater/institusjoner har. Samhandling sett fra brukerperspektiv Jon Storaas, leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), holdt deretter et temperamentsfullt og energisk foredrag med fokus på brukeren. Han krydret foredraget med anekdoter fra en rusmisbrukers møte med hjelpeapparatet, men uttrykte samtidig klare holdninger til hva som er essensielt for å få til god samhandling mellom rusmisbrukeren og de som skal hjelpe. Ifølge Storaas er individuell plan (IP) selve nøkkelen til suksess i så måte. Han var samtidig klar på at det ikke er noe poeng i å ha en IP dersom den ikke er god. En god IP bør i følge Storaas være kort, gjerne på èn A4-side, praktisk orientert og med klare delmål underveis. Videre er det viktig at en IP blir et levende dokument som revurderes og justeres ofte. Storaas understreket samtidig at alle rusmisbrukere er ressurssterke mennesker som kan bli rusfrie, gitt riktig hjelp og støtte. Jon Storaas, leder i RIO. Rusavhengiges rett til sosialtjenester Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris ved Juridisk fakultet ved UiB, tok for seg de juridiske sidene av rusavhengiges rettigheter. Han tok utgangspunkt i Lov om sosiale tjenester kapittel 4, 5 og 6 og klargjorde bl.a. hva som er forskjellen på 5.1 og 5.2, da disse paragrafene erfaringsmessig kan være vanskelig å skille fra hverandre. Rasmussen forklarte at mens 5.1 gir en rettighet til økonomisk bistand, er 5.2 en skjønnsregel som sier at kommunen kan, men ikke må, yte mer enn brukeren har krav på etter 5.1. Videre kommer 5.3 inn med vilkårsstillelse. Fastlegen og rusmisbrukeren Dagfinn Haarr, fastlege i Kristiansand kommune, holdt et innlegg med tittelen «Hvilken rolle kan/skal fastlegen ha i arbeidet med rusmiddelavhengige?» Haarr fortalte levende og engasjert om sine erfaringer fra sin praksis i Kristiansand. Han har arbeidet mye med rusmiddelavhengige, og har utarbeidet en egen «mottaksrutine» for disse pasientene. Rusforetaket ønsker å være aktiv på alle nivåene, og å støtte opp under det arbeidet som gjøres og de behovene ulike

6 Midt-Norsk RusInfo: Nyhetsbrev 3/2007 fra MNK Side 6 av 6 Han har et fast sett med spørsmål som han stiller pasienten ved første gangs besøk, noe han selv refererte til som «revolverintervju». Spørsmålene dekker pasientens sosiale forhold, rushistorie, utdanning og yrkeserfaring, tannstatus, økonomi og så videre. I tillegg tar han en del medisinske prøver. Haarr lager så, i samarbeid med pasienten, en enkel tiltaksplan med bakgrunn i «revolverintervjuet» og avtaler der og da en etablering av ansvarsgruppe. Hans erfaring er at dette fungerer godt, og særlig dersom utskriving av eventuell resept avhenger av at ansvarsgruppen blir aktivisert. pasienten. Haarr mente at en av forutsetningene for at en slik gruppe skal fungere godt, er at alle som er involvert forsoner seg med at alle rusmisbrukere er ambivalente i forhold til sitt eget rusmiddelmisbruk, og at denne ambivalensen blir sett på som «en del av pakka», og ikke som et tegn på at pasienten ikke er motivert for behandling. I det hele tatt var Haarr opptatt av at man slutter å bruke uttrykk som motivert / ikke motivert som om det gjaldt et personlighetstrekk ved den rusmiddelavhengige. Hva bør skje fremover? Sverre M. Nesvåg, forskningsleder ved IRIS, avsluttet konferansen med å trekke opp de store linjene i konferansens hovedtema; samhandling mellom ulike enheter. Nesvåg fokuserte på organisasjonsprinsipper som et middel til å nå målet om bedre samhandling. Budskapet var at det slettes ikke er umulig å få til god samhandling, men det er viktig å ikke la seg passivisere av mer eller mindre innbilte, faglige stengsler og murer. Kort sammenfattet er den største utfordringen, ifølge Nesvåg, å utvikle god funksjonsorganisering innenfor rammene av en god strukturorganisasjon Dagfinn Haarr, fastlege i Kristiansand. Sverre M. Nesvåg, forskningsleder ved IRIS. Vi ønsker alle lesere av Midt-Norsk RusInfo en riktig god jul og et godt nytt år! Send gjerne stoff til nyhetsbrevet Midt-Norsk RusInfo! Midt-Norsk RusInfo er en formidlingskanal for aktivitet innen rusfeltet i Midt-Norge, både innen kommuner, spesialisthelsetjenesten og frivillige organer. Utgivelse 1 gang pr. kvartal. Distribusjon pr. e-post og nedlasting fra Frist for stoffinnsending i 2008: Artikler/notiser man ønsker å formidle må være hos redaktøren senest: Mandag 10. mars (nr 1-08) Mandag 9. juni (nr 2-08) Mandag 8. september (nr 3-08) Mandag 8. desember (nr 4-08) Kontakt redaktøren: Torunn Varmdal, informasjonskonsulent, MNK. E-post: torunn.varmdal@rus-midt.no Faks: Direktetelefon: Post: MNK, Postboks 2655, 7415 Trondheim.