STATUS HØST 2007 OG STRATEGI FOR MNK-RUS`, RUSFOREBYGGENDE ARBEID RETTET MOT KOMMUNENE I HELSE-REGIONEN.:

Transkript

1 STATUS HØST 2007 OG STRATEGI FOR MNK-RUS`, RUSFOREBYGGENDE ARBEID RETTET MOT KOMMUNENE I HELSE-REGIONEN.: Formål: Dette notatets formål er å gi styret en kortfattet oversikt over pågående forebyggingsarbeid i regionen, samt vise en mulig strategisk innretning på opptrappingsplanens målsetting om mer og bedre forebygging. Bakgrunn: MNK-Rus får sitt oppdragsdokument fra Sosial og helsedirektoratet SH-Dir, og RHF ene er invitert til å delta i utarbeidelsen for oppdragsdokument for 2008 for å dekke overlappende områder, samt spesielle kompetansebehov kompetansesentrene kan dekke for spesialisthelsetjenesten. Hovedoppgaven til MNK er å drive kompetanseutvikling i kommunene på rusforebygging, både gjennom egne programmer, konferanser og ved tildeling av prosjektmidler etter søknad. MNK-Rus er det eneste av landets 7 kompetansesentra som er organisatorisk så tett knyttet til spesialisthelsetjenesten, gjennom at leder for MNK-Rus deltar i ledergruppen på lik linje med alle andre operative enheter. TILTAKSSTATUS: Nord-Trøndelag: MNK har et godt innarbeidet samarbeid med HINT og Høyskolen i Narvik. Videreutdanning i rusforebyggende arbeid er et deltidsstudium over 2 år som gir 20 studiepoeng. Studiet foregår på HINT`s lokaler i Levanger, med 28 studenter i gang og avsluttes med eksamen våren Studentgruppen er tverrfaglig sammensatt, med hovedsakelig sosial- og helsefagutdannet personell fra kommuner i regionen. MNK er studiekoordinator med undervisning og gruppeledelse, beregnet til 20% stilling, som kompenseres økonomisk fra Høyskolen i Narvik. I samarbeid med fylkesmannen i Nord-Trøndelag og HINT startet MNK høsten 2007 høyskoleutdanning i Motiverende Intervju. Motiverende Intervju er en internasjonalt forskningsbasert anerkjent metode og teknikk for behandling av rusmiddelavhengige. Så vidt vi kjenner til er utdanningen den første i verden som vil gi en så omfattende opplæring, der veiledning i bruk av metoden er en del av opplæringen. Spesialpsykolog Tom Barth vil være 1

2 hovedansvarlig for faginnhold i studiet. Utdanningen vil gi 30 studiepoeng. Totalt 60 søkere, hvorav det ble plass til vel 30. MNK har koordinator og prosesslederfunksjon i PREMIS, som er et rusforebyggende samhandlingstiltak mellom KS, fylkesmannen i Nord-Trøndelag og MNK. 5 kommuner har tegnet partnerskapsavtale med PREMIS. Gjennom kartlegginger av rusmiddelsituasjonen blant ungdom i kommunene har de valgt å starte opplæring i forebyggingsprogrammene Kjærlighet og Grenser og Unge og rus. Tidlig intervensjonsprogrammet Flip-Over som vektlegger familieinvolvering innen barnevernstjenestene er også valgt. Flip-Over er utviklet av fagfolk i Trondheim. PREMIS evalueres av Trøndelags-forskning. MNK bruker ca. 40% stilling til arbeidet med PREMIS. MNK vil i høst gå inn i både styringsgruppe og referansegruppe for å utvikle Familieambulatoriet i fylket. Dette vil være et langtids tilbud til barn mellom 0 og 6 år der foreldrene har psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Eierskapet til prosjektet ligger hos HNT-HF, ved Barne- og Familieklinikken. MNK vil bidra med fagressurs i.f.h.t. å ivareta kjønnsperspektivet ved utvikling av tilbudet. Prosjekt er omfattende og vil gå over 6 år. Målsettingen er å utvikle tidlig intervensjonstiltak tiltak, som i tillegg vil gi rusforebyggende effekt. Tidlig Intervensjonsprosjektet, Verktøykasse for jentegruppearbeid i Namsos, fikk i sommer tildelt øremerkede midler direkte fra SH-Dir. MNK bidro til utarbeidelse av søknad, og bidrar med fagressurs til prosjektet. 14 kommuner i Nord-Trøndelag fikk ved siste årsskifte tildelt øremerkede midler til rusforebyggende arbeid fra MNK MNK har i år gått inn i styringsgruppa i Steinkjer kommunes prosjekt Erobring Ny start etter soning. Dette er et sekundærforebyggingstiltak drevet sammen med Jarlegården (Kirkens Sosialtjeneste) MNK har lagt til rette for at en profesjonell ekstern evaluering av prosjektet blir iverksatt. MNK deltar i styringsgruppa for integreringstiltaket NO 46, og har vært sentral i oppbyggingen av dette tiltaket. Oppsummering Nord Trøndelag MNK har lang tradisjon for gode samarbeidstiltak med kommunene og HINT i Nord-Trøndelag. Man arbeider etter flere metoder hvor tung involvering fra MNK ofte er valgt. Kommunene driver forebygging med stor spredning i ressursinnsats. 2

3 Møre og Romsdal: I samhandlingsprosjektet KRUS i Møre og Romsdal holder MNK flere kurs for kommunalt ansatte. Disse er basert på kurspakker utarbeidet av MNK. Pakkene er rettet mot kommunepolitikere med fokus på håndtering av alkohollovgivningen, ansatte i videregående skoler og ansatte i barnehager. For 2007 og 2008 vil det bli holdt kurs i 20 kommuner. MNK`s spesialkonsulenter vil lede kursene. MNK bruker ca. 1,25 årsverk til dette arbeidet. Kommunene møtes i tillegg i nettverkssamlinger. I alt 18 av disse kommunene har til nå fått kr ,- hver til øremerket rusforebyggende arbeid, med særlig rapporteringsansvar. Evaluering av KRUS er planlagt utført i MNK arrangerte i februar,, en regional erfaringskonferanse, der Regionprosjektet på Søre Sunnmøre ble presentert. MNK har i samarbeid med Vestmo arrangert kurs for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjeneste på tema Eldre og rus. I samarbeid med fylkesmannen, Haram Kommune, LAR-Midt og Vestmo Behandlingssenter blir det i høst holdt en konferanse om LAR-behandling for ansatte i kommunene på Sunnmøre og for representanter. fra spesialisthelsetjenesten. Videre holder MNK den 6. desember ruskurs for leger i Molde. Det legges vekt på fastlegens rolle overfor rusmiddelavhengige, avhengighet i et nevrobiologisk perspektiv og bruk av legemidler ved LAR-Midt. 45 leger er påmeldt, og evaluering fra konferansen vil være vesentlige for evt. videre strategi for ruskurs for leger i resten av regionen. MNK eier BIRus-prosjektet. Dette er et kompetansehevende tiltak for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det er likevel primært et tidlig intervensjonstiltak. Et såkalt barneark er utviklet og tatt i bruk ved ruspoliklinikkene og ved sengepostene ved Vestmo og ved Veksthuset. Registreringer viser at en stor andel av pasientene også er foreldre, og mange melder bekymring i.f.h.t. sine barn. På tiltakssiden ligger foruten registrering og bevisstgjøring i behandlingsmiljøene, opplæring av kommunalt personell, samt oppstart av barnegrupper, som bruker BAPP-modellen. Denne modellen er utviklet til norske forhold av BUP, Levanger. MNK har prosjektledelsen, ca. 20% stilling, og finansierer tiltakene. MNK sitter i styringsgruppen for VIT-prosjektet i Ålesund. Dette er et stort og veldefinert forebyggingsprosjekt, som finansieres av SH-Dir og Bufetat, samt av MNK-Rus. Tilskuddene er i 2007 koordinerte og det forutsettes en større kommunal egenandel i VIT-prosjektet evalueres av Bufetat. 3

4 Oppsummering Møre og Romsdal MNK har lang tradisjon for gode samarbeidstiltak med kommunene i Møre og Romsdal. Innretningen på tiltakene er mer tilretteleggerrollen enn i Nord-Trøndelag. Ut fra våre egne erfaringer tilsier denne metodikken større eierskap til forebyggingen fra den enkelte kommune, mens det tar lengre tid å få effeker. Sør-Trøndelag: MNK arbeider i 2007 tett med å utvikle samarbeidsrelasjoner og tiltak sammen med fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Veiledning overfor enkeltkommuner blir nå felles koordinert, likeledes søknader fra kommunene om økonomiske ytelser. Det arbeides med å få kommunene med på et forpliktet samarbeid om bedret folkehelse, der rusforebygging vil være MNK`s hovedansvarsområde. En gjensidig forpliktende avtale mellom fylket, fylkesmannen og MNK er under utarbeiding. Innhold vil være ansvarsplassering, gjensidig orientering om aktivitet og økonomiske tildelinger til kommunene. Det ble l i høst holdt en konferanse rettet mot de kommunene som ønsker kurs i utarbeidelse av ruspolitiske handlingsplaner. 35 personer fra i alt 17 kommuner deltok. Fylkesmannen og MNK har tatt et felles initiativ overfor en utvalgt kommune(malvik). Kommunen er mellomstor og nabo til Trondheim. Den forholder seg til både HNT og ST. Olavs Hospital HF som leverandør av spesialisthelsetjenester, samt har vist til god evne til å utvikle selvstendige gode tiltak. Legetjenesten er b.l.a. organisert med en kommuneoverlege som samler fastlegene i faste fora, der alle er pålagt å være koordinatorer til pasienter med Individuell Plan. Det ble i oktober holdt todagers samling med 15 personer, ungdomsrepresentanter, fagfolk og kommunal ledelse. Innsatsområder ble identifisert, og tiltak vil bli utviklet i løpet av en tre års samarbeidsavtale mellom partene. Nabokommunene, Selbu, Tydal og Klæbu, vil i høst bli invitert inn i Malvik-nettverket, som da kanskje vil få et annet navn. Ungdomsbasen i Trondheim er 10 år gammel i år. Det satses her på lavterskeltilbud til rus-/ risikoutsatt ungdom. Tiltakene er mange og drives foruten de kommunalt ansatte miljøarbeiderne av ungdommene selv. MNK har vært tilgjengelig for fagkonsultasjon gjennom flere år, og har b.l.a. hatt ansatt(e) herfra på videreutdanning i rusforebyggende arbeid. MNK har i 2007 tildelt kr ,- til ekstern evaluering av ungdomsbasen. MNK er prosessleder for det nyetablerte by nettverket i regionen(se pkt. 6 i VP). Det er holdt en samling der 9 bykommuner fikk presentert programmet Ansvarlig Vertskap. Molde Kommune er tildelt kr ,- av øremerkede midler til oppstart av programmet, og Namsos Kommune har i 4

5 tillegg meldt seg interessert i å starte opp. Det er i høst planlagt en samling der barn av rusmisbrukere og ungdom i risikosonen, er foreløpig valgte temaer. MNK har ansvar for å administrere forumet og legg opp det faglige innholdet sammen med Trondheim Kommune. By-nettverket fikk ved årsskiftet tildelt kr ,- av øremerkede midler, til dette arbeidet. MNK samarbeider i Sør-Trøndelag med fylkesmannen, R-Bup og Bufetat om undervisning og implementering av veileder overfor barn av psykisk syke foreldre. 7 interkommunale nettverk skal i løpet av høsten og vinteren besøkes. Det legges opp til dialogbasert tilnærming der MNK s rolle vil være å presentere eget oppdrag, samt relevante rusfaglige fakta. En ønsket sideeffekt vil også å være prosesshjelper i.f.h.t. å revitalisere de interkommunale nettverkene i fylket. Dette må ses i sammenheng med det øvrige samarbeidet med fylkesmannen i fylket, der rusforebyggende fokus i langsiktig folkehelsearbeid, er målet. Dette arbeidet finansieres av fylkesmannen. MNK tildelte ved årsskiftet øremerkede midler til rusforebyggende arbeid til 10 kommuner i fylket. MNK arrangerte i oktober sammen med fylkesmennene i regionen, Rusbehandling Midt-Norge og Etterutdanningsnettverket i Namdalen, to dagers konferansen Hvordan sikre rusavhengige gode helse-og sosialtjenester?. Målgruppe var kommunalt ansatte i helse- og sosialsektoren, fastleger, spesialisthelsetjenesten, NAV, fylkesnemnder, pasientombud, Kriminalomsorgen og brukerorganisasjonene. MNK bidro med personellressurser til planlegging og møteledelse, og finansierte 1/7-del av kostnadene. MNK utvikler på oppdrag fra RMN-HF et Lærings- og Mestringssenter, som har som hovedoppgave å sikre mer og bedre inkludering og opplæring av pårørende til pasienter ved regionens rusbehandlingsinstitusjoner. Dette er et stort arbeid som innbefatter opplæring av LMSkoordinatorer ved behandlingsenhetene, samt inkludering av brukerorganisasjonene. Målgruppen vil senere bli utvidet til å gjelde pårørende til mennesker som ennå ikke er i behandling. Pårørendeopplæring ansees å ha en betydelig forebyggingseffekt. MNK`s desentraliserte modell med tre fylkeskontorer, sikrer en mulighet for lokal tilrettelegging og koordinering. Det ansettes i disse dager en leder for LMS.. LMS vil innen medio februar 2008 være operativ. Oppsummering Sør-Trøndelag Av de tre fylkene i regionen er forebyggingsarbeidet i Sør Trøndelag det som er mest fragmentert Det er imidlertid i løpet av siste år tatt viktige grep ift samhandling med fylkesmannen og lagt ressurser i å revitaliser kommunenettverk. Utfordringen med en veldig stor kommune, og flere små i samme fylke, gjør at man må velge varierte metoder å tilnærme seg kommunene på. 5

6 STRATEGI FOR VIDERE ARBEID: Tiltaksstatus viser at det er store forskjeller på hvor langt en er kommet med arbeidet. Forskjellene finnes både mellom fylkene og innen fylkene. MNK`s utfordring er å bidra til at flere kommuner kommer med i arbeidet uten å bruke mer årsverk enn de drøyt 3 vi gjør i dag. Opptrappingsplanen på rusfeltet peker på behovet for bedre samhandling og koordinering av de offentlige tjenestene. MNK s strategiske tilnærming til forebygging og kompetanseutviklingsutfordringen er derfor å forankre samhandling i avtaler om gjensidige forpliktelser gjennom det organiserte folkehelsearbeidet med fylkene, fylkesmennene, KS og frivillige organisasjoner. SIRUS effektevaluering av Region-prosjektet publiseres i november. Evalueringen vil gi kunnskap om hvilke forebyggingsprogrammer som kan være mest å anbefale i Norge. MNK s strategi bør være å tilby kommunene evaluerte programmer med dokumentert effekt. Skal man oppnå mer forebygging uten tilførsel av personellressurser krever det at MNK s arbeid innrettes mer som katalysatorer for kommunene, slik at de tar eierskap for den videre utvikling i egen kommune eller eget kommunenettverk. KRUS, PREMIS og Malvik-nettverket ønskes i framtida brukt som referanseprosjekter overfor de kommunene som i framtida ønsker å inngå folkehelsepartnerskap. Tettere erfaringsutveksling mellom Ålesund, Trondheim og Levanger kontorene er nødvendig. Bruk av spesialkompetanse på tvers av fylkene er nødvendig. MNK må evaluere effektene av det planlagte arbeidet. SH Dir ønsker ikke at kompetansesentrene skal drive egen forskning. Forskerne tilsatt i Rusbehandling Midt-Norge har kontorsted MNK. Det er et mål at MNK blir kunnskapsbank for FoU på rusfeltet, både for kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten. Bedre tjenester overfor barn av rusmiddelavhengige ses som et viktig rusforebyggende tiltak. MNK har i høst utarbeidet en beskrivelse av tiltak i 1. og 2. linjetjenesten. MNK vil sammen med RMN- HF, R-BUP og evt andre, sikre koordinert kunnskaps- og tiltaksutvikling innen regionen. MNK arbeider nå med utarbeidelse av egen informasjonsstrategi. Synliggjøring av tiltak og effekter skal prioriteres. Tildeling av stimuleringsmidler skal brukes til å understøtte en slik strategi. Forebyggingstiltakene skal intensiveres gjennom å nå flere kommuner. Kommuner som inngår folkehelsepartnerskap vil bli prioritert, bl.a. gjennom tildeling av stimuleringsmidler. 6