Kompetanseplan for barnehagene i Grimstad kommune

Transkript

1 Kompetanseplan for barnehagene i Grimstad kommune Vedtatt av Oppvekst- og utdanningsutvalget, 10. juni 2014

2 1 Innhold 2 Innledning Barnehageeiers ansvar Kommunens ansvar Kompetanse for framtidens barnehage fra KUD Økonomi 4 3 Lokale hovedsatsningsområder Tidlig innsats / barn med særskilte behov Tverretatlig samarbeid Kvello-modellen Barn i rusfamilier/barn som bekymrer Den nødvendige samtalen ICDP (International Child Development Programmes)som kollegaveiledning PMTO-ferdighetstrenere (Parent Management Training Oregon) Lek, språk og kommunikasjon Lekens betydning Flerspråklige barn Å være leder i barnehage Personalledelse/administrativ ledelse Pedagogisk ledelse Arenaer for ledere på kommunenivå Veiledning Likestilling i barnehagens hverdag 8 4 Praktisk gjennomføring Foreløpig oversikt kompetanseutvikling tiltaksplan 2014/2016: Kompetanseplan fremdrift Kompetanseplan alle barnehager Side 2 av 10

3 2 Innledning «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse» (Kunnskapsdepartementet 2006a:16). Kompetanseplanen for barnehager er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av to styrere fra kommunale barnehager, Heidi Lunden og Gro Lisbeth Berg, to styrere fra ikke-kommunale barnehager, Kristin Møster og Camilla Svendsen, Hege Haugmoen (PPT), hovedtillitsvalgt UDF Marit Grefstad, tillitsvalgt FF Othild Tønnesen og spesialrådgiver barnehage Johanne Rotevatn. Dokumenter som er utgangspunkt for planen: Barnehageloven 1-2 barnehagens formål og innhold Rammeplan for barnehagen Kommuneplan for Grimstad kommune Handlingsprogram for Grimstad kommune Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering fra Kunnskapsdepartementet (KUD). 2.1 Barnehageeiers ansvar Det er barnhageeiers ansvar å sørge for og sikre at personalet har den nødvendige kompetansen til å ivareta kvalitetskrav slik det er uttrykt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. 2.2 Kommunens ansvar Kommunen har som barnehageeier et eget ansvar for egne barnehager. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager i kommunen. Kompetanseplanen for barnehager i Grimstad kommune omfatter alle barnehagene i kommunen uavhengig av hvem som er eier. Det er i kommunens interesse at alle barnehagene har høy kvalitet og er oppdatert på viktige kompetanseområder. Eventuelle kompetansetiltak i den enkelte barnehage kommer i tillegg. 2.3 Kompetanse for framtidens barnehage fra KUD Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanse og rekruttering har som mål: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage Kompetanseplan alle barnehager Side 3 av 10

4 Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov Barnehager/kommuner kan søke Fylkesmannen om kompetansemidler innenfor de fire temaene. 2.4 Økonomi I tillegg til kommunens egne kompetansemidler kan kommunen og enkeltbarnehager søke kompetansemidler hos Fylkesmannen knyttet til de sentrale satsningsområdene for Barnehagene søker på fastsatt skjema og sender sin søknad til kommunen. Kommunen som barnehagemyndighet gjør en vurdering av de innkomne søknadene, prioriterer dem og videresender søknadene med en vurdering/prioritering til Fylkesmannen i Aust-Agder. I 2014 er fristen for å søke kompetansemidler hos Fylkesmannen 25 april. 3 Lokale hovedsatsningsområder I utvelgelsen av lokale satsingsområder har det vært viktig å se Kommuneplanen og Handlingsprogram i sammenheng med lovverket og den statlige strategien for kompetanseutvikling. Hovedsatsingsområder i kompetanseutvikling for barnehagene i Grimstad: 3.1 Tidlig innsats / barn med særskilte behov Slik vil vi lykkes: a. Utarbeide oversikt over hvilke grupper mennesker som ikke har tilfredsstillende levekår b. Utarbeide en konkret handlings- og tiltaksplan for mennesker som ikke lever under tilfredsstillende levekår c. Sørge for at barnehager, grunnskole, helsestasjon, barnevern, familiesenter mfl har gode samarbeidsrelasjoner og prosedyrer for tidlig innsats; for å avdekke særlige behov og iverksette tiltak tidlig d. Opprettholde full barnehagedekning med god kvalitet f. Utvikle et ressurssenter for barn, unge og familier. Utdrag fra Kommuneplanen s. 19 Kommuneplanen har fokus på gode oppvekstvilkår for alle under satsningsområdet Levekår og folkehelse. Tidlig innsats betyr å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske. Tidlig hjelp kan forhindre at problemene blir store og vanskeligere å håndtere. Tidlig innsats oppnås best ved å øke kompetansen i den enkelte barnehage, samtidig som kunnskap om de lokale sektorovergripende hjelpetjenestene må være god Tverretatlig samarbeid Med tidlig innsats menes også at det er lav terskel for brukerne å komme i kontakt med nødvendige tjenester og at tjenestene gjennom samhandling har gode systemer, rutiner og kompetanse for å oppdage og komme i kontakt med brukere som har behov for hjelp. Kompetanseplan alle barnehager Side 4 av 10

5 Samarbeidsrelasjoner som legger til rette for at det er de riktige tjenestene som gis er også viktig når det gjelder tidlig innsats. De viktigste tjenestene som involveres er Helsestasjon, PPT, barnevern, familiesenteret og psykisk helse. I Grimstad kommune har en derfor nå satset på ulike prosjekter som involverer flere tjenester (se under). I tillegg er Familiens hus nå i drift og der er utarbeidet en oversikt over hjelpetjenestene gjennom prosjektet barn i rusfamilier Kvello-modellen Kvellometoden har som mål at de barna som har behov for bistand skal bli sett, identifisert og få rett hjelp allerede mens de er i barnehagealder. Målet er å hjelpe før problemene blir for store. Kartlegging skal foregå ved at et tverrfaglig team bestående av representanter fra PPT, helsestasjonen, barnevern og fysio- og ergoterapitjenesten observerer barn i barnehagen. Ansatte i fire barnehager i Grimstad deltok i opplæring i Kvellometoden i regi av Fylkesmannen høsten De fire barnehagene har gjennomført modellen to ganger. Erfaringene evalueres nå i Flere barnehager deltok på Kvellokurs høsten Det er et mål at enda flere barnehager får mulighet til Kvello-opplæring i 2014/2015. Metoden er krevende. Det jobbes for å finne en mindre ressurskrevende modell som kan brukes i Grimstadbarnehagene. "Når vi skal kose oss på fredagskvelden pleier mamma å drikke vin. Det er dumt, for da vil hun ikke være med og leke." Jente 6 år bekymrer, spesielt med tanke på barn i rusfamilier Barn i rusfamilier/barn som bekymrer I samarbeid mellom barnehagetjenesten, skole/sfo, helsesøster- og jordmortjenesten, familiesenteret, fysio- og ergoterapitjenesten, psykisk helse, barnevernstjenesten og PPT ble det satt i gang et prosjekt med fokus på barn som Borgestadklinikken, nasjonalt kompetansesenter for rusfeltet, er ekstern samarbeidspartner. Barnehagene er en viktig arena. Det har vært gjennomført opplæring og seminar der målet er å heve kompetansen hos ansatte i barnehage og kommunale tjenester for å kunne oppdage tidlig barn som trenger hjelp Den nødvendige samtalen En del av prosjektet barn i rusfamilier er opplæring i den nødvendige samtalen slik at ansatte settes i stand til å ta denne samtalen med foreldre, bl.a. for at aktuelle tjenester kan komme tidlig på plass. Det er opprettet en ressursgruppe med representanter fra alle tjenester som jobber med barn og unge. Ressursgruppen for barn som bekymrer har siden begynnelsen av 2013 tilbudt barnehager et tre-timers kurs med temaet tidlig innstas/barn som bekymrer. Kurset inkluderer også opplæring i den nødvendige samtalen. Kompetanseplan alle barnehager Side 5 av 10

6 Kurset er gjennomført i 6 barnehager og for alle familiebarnehagene. Ytterligere fire barnehager har bestilt kurset i 2014 på personalmøte eller planleggingsdag. «Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt» Temahefte om språklig og kulturelt mangfold(kunnskapsdepartementet ICDP (International Child Development Programmes)som kollegaveiledning ICDP er i utgangspunktet et foreldreveiledningsprogram. 2006a:18). Familiesenteret har utviklet dette til også å kunne brukes som kollegaveiledning i barnehager. Det skal jobbes for at flere barnehager får denne opplæringen PMTO-ferdighetstrenere (Parent Management Training Oregon) PMTO er en veiledningsmetode der målet er at barn og foreldre kan gjenopprette en positiv relasjon slik at negativ atferd brytes og positiv utvikling fremmes. Det kan gis gruppebasert veiledning, sosial ferdighetstrening og konsultasjon til ansatte i barnehage og skole. Grimstad kommune har PMTO terapeuter og flere rådgivere. I samarbeid med dem og Familiens hus vil Grimstad arbeide for å sette i gang kurs i sosial ferdighetstrening for miljøpersonale i Lek, språk og kommunikasjon Både lek og språk/kommunikasjon er sentrale temaer i Rammeplan for barnehagen. For å bli et barn med god lekekompetanse må kommunikasjonsferdighetene være gode. Etter flere års satsing på sosial kompetanse, fagområder o.a. ønsker en nå å rette fokus mot barns lek muligheter og utfordringer for barna og for voksenrollen. Innenfor språk og kommunikasjon vil fokus også rettes mot de flerspråklige barna Lekens betydning Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Kompetanseplan alle barnehager Side 6 av 10

7 Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. For å legge til rette for barns lek og læring kreves det et personale med høy kompetanse på lek, lekens muligheter og voksnes rolle i leken. Grimstad kommune vil høsten 2014/våren 2015 arrangere kurs med Terje Melaas med et nytt blikk på leken og voksenrollen i barns lek Flerspråklige barn Antallet flerspråklige barn i barnehage har økt de siste årene. Flere barnehager opplever det utfordrende å møte barna som i oppstarten kun kan sitt morsmål. Hvordan møte barn man ikke kan kommunisere verbalt med og hvordan legge best mulig til rette for at de skal lære norsk så tidlig som mulig. Nettverk Vest (kommunene: Arendal, Grimstad, Lillesand og Birkenes) arrangerer høsten 2014 kurs for barnehageansatte med dette som tema. Kursene gir råd og veiledning til praktiske måter å jobbe på i hverdagen. 3.3 Å være leder i barnehage De fleste barnehagelærere som jobber i barnehagen er ledere. Enten styrere / daglige ledere / enhetsledere eller pedagogiske ledere i barnegruppene Personalledelse/administrativ ledelse Å være barnehagestyrer, og i noen grad også pedagogisk leder, innebærer å ha personalansvar for ansatte, faglig ansvar og administrativt ansvar for egen gruppe eller for barnehagen som helhet. For å være en god leder i faglig utvikling trenger alle påfyll for å kunne være pådriver for fagutvikling i egen barnehage/barnegruppe Pedagogisk ledelse Alle pedagogiske ledere har fått kompetanseheving de siste årene i å være leder og pedagog. Tradisjonelt har barnehagene hatt en flat struktur og trenger å arbeide med rolleavklaringer både for pedagogiske ledere og andre ansatte. Pedagogisk ledelse er en av de viktigste forutsetningene for å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen. Å ha en felles forståelse for hva en ønsker at barnehagen skal styre mot er viktig for å nå målene en setter. Dette pedagogenes ansvar. er Arenaer for ledere på kommunenivå For å bidra til kompetanseheving og erfaringsutveksling for ledere har kommunen faste foraer: Kompetanseplan alle barnehager Side 7 av 10

8 Styrerforum. Styrerforum er etablert for å ivareta alle barnehagestyreres behov for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Styrerforumet har minimum fire møter pr år. Hvert møte har et tema fastsatt av en arbeidsgruppe av styrere. Temaer kan være barn med særskilte behov, tilrettelegging for sykemeldte, tverrfaglig samarbeid m.m Ledermøter for kommunale barnehager. Kommunalsjef for kultur og oppvekst har ledermøter med de kommunale styrerne en gang pr. måned Veiledning Veiledning av ansatte er et viktig arbeidsredskap for alle pedagoger i form av veiledning av nyansatte, veilednings av enkeltansatte og veiledning i gruppe. Veiledning av nyansatte må være et prioritert område i alle barnehager. UiA tilbyr veiledningskurs. Grimstad kommune ønsker at flere barnehagelærere skal øke sin kompetanse i veiledning enten gjennom kurs for nyutdannede eller kurs i regi av f.eks Være sammen. Tre barnehager har fått plass på fire-dagers veiledningskurs i Være sammen i Likestilling i barnehagens hverdag Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, samtidig som den representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Kompetanseplan alle barnehager Side 8 av 10

9 4 Praktisk gjennomføring Planens temaer strekker seg over to barnehageår og detaljplanene for kurs/faglige samlinger avklares for hvert barnehageår. Her følger en oversikt over det som er fastlagt pr. april Foreløpig oversikt kompetanseutvikling tiltaksplan 2014/2016: Måned Dato Hva Tema Målgruppe Hvor Juni Tidlig innsats/barn som bekymrer Ansatte i Resvik bhg I barnehagen Kurs Veilederopplæring Være Sammen Pedagoger i 3 bhg August Kurs Være sammen- veiledning for Pedagoger i 3 bhg pedagoger September- 9. Kurs Minoritetsspråklige barn i barnehage Alle ansatte Dømmesmoen styrerforum Medisinering i bhg. ledere m/kommuneoverlegen m.m. Oktober Sørlanske lærerstevne. Alle ansatte Kristiansand November- 14 Desember- 14 Januar Kommunal fagdag for barnehagene m/ Terje Melaas Alle ansatte Catilina/UiA/ Østerhus Panorama I barnehagen 30. Tidlig innsats/barn som bekymrer Ansatte i Annemorhuset bhg 3. Tidlig innsats/barn som bekymrer Ansatte i Østerhus bhg I barnehagen 12. styrerforum ledere Februar kurs Fagdag FM m/guro Øiestad - Hvordan fremme positiv selvfølelse Mars -15 styrerforum Alle ansatte Ledere April -15 styrerforum Ledere Mai -15 Juni -15 Filadelfia, Harebakken I løpet av barnehageåret kan det dukke opp nye kurstilbud for enkeltbarnehager eller som vi kan organisere som fellesopplæring. Erfaringsutveksling barnehagene bør bruke hverandres kompetanse mer. Kan gjøres gjennom besøk hos hverandre, arrangere felleskurs, holde kurs for hverandre el.l. 5 enkeltbarnehager og kommunen har søkt kompetansemidler fra Fylkesmannen i Kommunes fellessøknad har temaet tidlig innsats / barn som bekymrer. Kompetanseplan alle barnehager Side 9 av 10

10 4.1.2 Kompetanseplan fremdrift Kompetanseplan alle barnehager Side 10 av 10