Ødkommunikasjon for dykkere
|
|
- Astri Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STF3 F93023 Ødkommunikasjon for dykkere UNIMED
2 FUDT OPPDRAGSGIVER(E) Telex: sintf n Bård Holand og Geir H. Sandsmark Telefon: (07) Telefax: (07) Besøksadresse: Olav Kyrresgt. 3 Postaciresse: 7034 Trondheim SINTEF UNIMED UNIMED Diving Acoustics Kommunikasjon Commumcation To aktiviteter foreslås gjennomført som Fase 2 i NØdkommunikajonsprosjektet : mellom dykkerklokke/habitat og dykkefartøy. Forslag til videre aktiviteter med tanke på å komme fram til utstyr som vil tilfredsstille de spesifiserte kravene Operasjonelle betingelsene som kan være aktuelle ved bruk av akustisk nødkornmunikasjonsutstyr Erfaringer med eksisterende utstyr Funksjonskrav til nødkommunikasjonsutstyr dykkeselskaper og oljeselskaper var til stede, oppsummerer rapporten følgende punkter: STF23 F Arvid Påsche Med basis bl.a. i de erfaringene som framkom på to-dagers arbeidsseminar i Trondheim om nødkommunikasjon hvor representanter fra Oljedirektoratet, forskningsinstitusjoner, industri, RAPPORTNR. DATO ANSVARUG SIGNATUR, BårdHoland Ç bc.aj 4flu44 A:\XBAHB051.W j Fortrolig Einar Svendsen NØdkommunikasjon for dykkere DLfJW TITrEL ARKIVKODE GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ISBN PRISGRUPPE FAGLIG ANSVARLIG SAMMENDRAG / j EGENVALGTE Akustikk GRUPPE i Mannteknikk Marine Technology GRUPPE 2 Dykking I tillegg er det presentert et kostnadsoverslag over disse to tiltakene. transmisjonskanalen. 2. Gjennomføre nødvendige målinger ved en reell dykkeoperasjon som beskriver å forbedre disse RAPPORT Ekstreme arbeidsmiljø 1. Evaluere eksisterende systemer og med basis i dette, foreslå aktuelle tiltak som kan iverksettes for FORFATTER(E)
3 flflui1i UNIMED C INNHOLDSFORTEGNELSE 1 i INTRODUKSJON 2 side 2 SPESIFIKASJONER Funksjonskrav 4 3 NØD-SCENARIER Historiske data Dykkerklokke/habitat DykkefartØyet Transmisjonskanalen 9 4 ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID Målinger på transmisjonskanalen Hensikt Måleparainetre Beskrivelse av arbeidet Koordinering av arbeidet Evaluering av eksisterende nødkommunikasjonsutstyr Hensikt Måleparametre Beskrivelse av arbeidet Kostnader 19 APPENDIKS nr.1 APPENDIKS nr.2 Historiske data Analog eller digital overføring
4 UNIMED 2 i INTRODUKSJON I Oljeclirektoratels forskrifter om bemannet dykking, ligger det et krav om at det skal finnes et alternativt kommunikasjonsannlegg (nødkonununikasjon) til hovedkommunikasjonsanlegget og som er uavhengig til dette. Nødkommunikasjonen skal også fungere dersom kabelforbindelsen mellom overflaten og dykkerklokken/habitatet er brutt. Dette er løst ved hjelp av såkalte through water kommunikasjonssystemer som baserer seg på akustisk overføring av tale. Både fra dykkeoperatører, utstyrsprodusenter av kommunikasjonsutstyr og fra personer innen oljeselskaper som arbeider opp mot dykkeoperatører, har det vært uttrykt behov for en kvalitetsforb&lring når det gjelder nødkommunikajonsutstyret. Mye tid kan gå med til å etablere nødkommunikasjon forut for enkelte dykkeoperasjoner, og kvaliteten (forståeligheten) rapporteres ofte å være mangelfull. Som et resultat av dette ble det fra SINTEF UNIMED foreslått et prosjekt i regi av FUDT som skulle ha som hovedmål å frambringe tilfredsstillende nødkommunikasjonsutstyr for dagens og framtidig operasjonell dykking. Dette skal oppnås gjennom en forbedring av eksisterende utstyr, og/eller en framtidig nyutvikling. Prosjektet ble foreslått gjennomført i to faser. Fase 1, som denne rapporten omhandler, var i utgangspunktet tenkt splittet i to underaktiviteter: Akt.l: Sannsynlig behov for nødkommunikasjon skal belyses gjennom en gjennomgang av en rekke scenarier for dykking med alternativ utgang. Status for ulike alternative eksisterende systemer skal vurderes på bakgrunn av tekniske beskrivelser og brukererfaringer. Akt.2: Kravspesifikasjoner for nødkommunikasjonssystem skal foreslås på grunnlag av behov/behovsanalyser kartiagt i samarbeid med brukerne. Dette skal skje gjennom et arbeidsseminar. På grunnlag av anbefalte kravspesifikasjoner og status for eksisterende nødkommunikasjonssystemer, skal videre aktiviteter beskrives. Dette vil inkludere forslag til forbedringer av eksisterende systemer eller nyutvikling. FUDT gav aksept for å starte gjennomføring av Fase I som skissert, og prosjektet fikk betegnelsen NØdkommunikasjon, fartøy - klokke. Tidlig i prosjektfasen for Fase 1, ble det besluttet at det ville være kosteffektivt å se de to aktivitetene referert ovenfor, under ett. Grunnen til dette var at det planlagte arbeidsseminaret under Akt.2 ville samle personer med nødvendig praktisk-operasjonell erfaring og kunnskap, slik at en også kunne belyse problemstillingen som er reist innen Akt.l. M:\BAH XBAHBO51.W51
5 il111w UNIMED 3 Et todagers arbeidsseminar ble arrangert i Trondheim i uke nr. 13 (1993), og deltakere var personer fra forskningsmiljø (SINTEF og NUTEC), tilsynsmyndighet (OD), oljeselskap (Statoil og Norsk Hydro), dykkeselskap (Stolt Comex Seaway, Rockwater og Sub Sea Dolphin), representant fra dykkerne og aktuell industri (Stocktronics og SIMRAD). Temaet for seminaret var å belyse og gi svar på de oppgavene som er nevnt i de to aktivitetene ovenfor. M:\BAHXBAHBO5 i.w51
6 Ufflhi UNIMED 4 2 SPESIFIKASJONER Det foreligger ikke spesifikke krav i Oljedirektoratets forskrifter for bemannede undervannsoperasjoner med tanke på kvalitet/taleforståelse ved bruk av nødkommunikasjonssystemer. Det er imidlertid et krav at utstyr som benyttes skal være fabrikkert og testet etter anerkjente normer. Blant seminardeltakerne i Trondheim var det enighet om at det var behov for spesifikke krav også til nødkommunikasjonssystemene. I det følgende er det laget et utkast til kravspesifikasjoner for et nødkommunikasjonssystem. Spesifikasjonene må sees på som funksjonskrav og ikke detaljerte designkrav. Eksisterende nødkominunikasjonssystemer i bruk på norsk sokkel, er alle basert på analog overføring av data. I moderne instaimenteringssystemer med akustisk overføring av data, er det vanlig at en benytter digital overføring. En eventuell nyutvikling av nødkommunikasjonsutstyr i dag, vil utvilsomt være riktig å gjennomføre med digital dataoverføring (se for Øvrig Kapittel 3). Spesifikke krav som bare er relevante for digital overføring, er merket spesielt. 2.1 Funksjonskrav Mekanisk utførelse Alle materialer og komponenter skal være slik at de tåler den omgivelse og de påkjenninger utstyret utsettes for under forventede forhold. Dette gjelder spesielt for utstyr som utsettes for trykk (helium, fuktighet, kompresjon/dekompresjon, etc.). Nøkkelelementer i denne sammenheng er plugger, kontakter og penetratorer. Fysisk utforming (vekt og volum) må være forenhig med den plass som normalt er tilgjengelig i en dykkerkiokke. Taleforståelse Innenfor det som er angitt som operasjonsområdet, skal nødkommunikasjonsutstyret ha en taleforståelighet som gir en score på minimum 75% i en Modified Rhyme Test (Ref. MIL-SPEC-1472D). Operasjonsområde Taleforståelsen skal være som angitt innenfor et område på overflata som ligger innenfor en sirkel med radius lik klokkedybden, og som har sentrum i det punktet på overfiata som ligger rett over dykkerklokka. Med denne begrensningen skal transmisjonstap tilsvarende 1000 m ganglengde, kunne tillates. Taleforståeligheten skal opprettholdes også når dykkefartøyet er i bevegelse. Støy som M:\BAHXBAHB05 i.w5 i
7 U11J1i UNIMED 5 følge av normal DP-operasjon, skal ikke kunne blokkere kommunikasjonen. Plassering av utstyr på dykkerklokka Taleforståelsen som er angitt, skal oppfyiies for enhver tiltvinkel av dykkerklokka innenfor ±900 fra vertikalen (normal posisjon). Dybde Utstyret som skal brukes på dykkerklokke/habitat, må være utformet slik at det kan brukes innenfor aktuelle dykkedyp, minimum msw. Operasjonelle krav Utstyret skal være operativt for Øyeblikkelig bruk under hele dykkeoperasjonen. Videre skal utstyret kunne opereres med en hånd ( push-to-talk ). Det bør etableres en standard for akustisk nødkommunikasjon, slik at andre fartøyer kan assistere mest mulig effektivt. Dette vil bl.a. ha betydning for valg av overføringsfrekvens. M;\BAFPXBAHBO5 i.w5 i
8 1jEfjW UNIMED 6 3 NØD-SCENARIER NØdkommunikasjonssystemer er primært tenkt brukt i en situasjon hvor detlde normale operative system for kommunikasjon mellom idokke/habitat og overflata ikke fungerer. Årsakene til manglende kommunikasjon kan selvsagt være mange, men det er først og fremst fire hovedscenarier som er aktuelle: 1. Alle forbindelser med overflata er revet av, og dykkerklokken ligger på bunnen eller har hengt seg opp i undervannskonstruksjoner. 2. Deler av forbindelsen mellom klokke og fartøy (inklusive primær kommunikasjon) er revet ove.r, men klokka henger fortsatt under fartøyet uten å kunne heises til overfiata. 3. Dykkere er isolert i undervannshabitat uten å kunne kommunisere med overfiata via kabel da dykkefartøyet har drevet av 4. Feil på primærkommunikasjonen (som kan ha både elektriske og mekaniske årsaker), uten at Øvrige skader er påført kiokke eller løfteutstyr. I sammenheng med disse scenariene som umiddelbart angår dykkerklokka og/eller dykker 1e, er det i tillegg tre viktige scenarier som angår selve statusen til dykkefartøyet etter at uhelllulykke har skjedd: 1. DykkefartØyet er operativt og manøvreringsdyktig med DP-systemet intakt. 2. Dykkefartøyet er manøvreringsdyktig, men med defektlikke operativt DP-system. 3. DykkefartØyet er ikke manøvreringsdyktig. ( dykkere Dersom et uhell skjer mens dykker(e) er i vannet (f.eks. feil med DP-system), er det åpenbart at muligheten for personskade på dykkerne i sammenheng med uhellet er til stede. Med unntak av at nødkommunikasjonsutstyret skal være enkelt å operere, er det i det etterfølgende forutsatt at det er som - etter at den aktuelle nødsituasjonen har oppstått, og situasjonen eventuelt er stabilisert, er i stand tii å operere systemet. Den potensielt alvorligste situasjonen har en naturlig nok dersom dykkerne er overlatt til seg selv i klokke/habitat, og forbindelsen til overflata er fysisk brutt, samtidig som dykkefartøyet ikke er manøvreringsdyktig og eventuelt driver av. På seminaret i Trondheim var det enighet om at i en slik situasjon var det viktig at det så tidlig som mulig, mens fartøs et fortsatt er noenlunde vertikalt over klokke/habitat, var mulig å opprette kontakt via nødkommunikasjonsutstyret slik at dykkerne kunne informeres om situasjonen oppe, samtidig som tilstanden for dykkerne blir kjent for operasjonsledelsen om bord i fartøyet. Det er uttalt med grunnlag i erfaring fra tidligere ulykker, at det å være informert om gjensidig tilstand, har vært svært beroligende for alle involverte parter, og at slik kunnskap kanskje har forhindret potensielt farlige og overilte aksjoner. Det var også enighet blant seminardeltakerne om at det var akseptabelt at en avdrift av fartøyet kunne forårsake en periode uten kontakt mellom dykkere og fartøy via nødkommunikasjonen, dersom dykkerne var informert om hva årsaken til et slikt kommunikasjonsbrudd skyldtes. M:\BAH\XBAHBO5I.W51
9 il1i1i UNIMED 7 I det etterfølgende vil det bli fokusert på registrerte data fra norsk sokkel som er relevant for hendelser som har - eller kunne ha ført til uhell hvor nødkommunikasjon har vært påkrevet, samt hvordan ulike relevante parametrelscenarier vil kunne påvirke lydtransmisjonen mellom klokkejhabitat og fartøy. 3.1 Historiske data Oljedirelctoratet har registrert hendelser som potensielt kunne ha ført til (eller har ført til) tapt dykkerkikke/habitat på norsk sokkel i perioden Denne oversikten, som også inkluderer en kort beskrivelse av hendelsene, er gjengitt i Appendiks nr. 1. Totalt 12 hendelser er referert, hvorav to medførte tapt klokke/habitat. 3.2 Dykkerklokke/habitat De to klokiceparametrene som er viktigst for lydtransmisjonen mellom dykkerklokka og overfiata er: 1. Dykkerklokkas dybde 2. Dykkerklokkas tiltvinkel (i forhold til normal vertikal posisjon) Relevant dybde for bruk av dykkerklokke på norsk sokkel vil hovedsaklig ligge i området meter. Ved siden av å ha betydning for signa]reduksjon som funksjon av avstand, har også dybden betydning for hvilke transmisjonsforhold (f.eks. avbøyning) en har i kombinasjon med horisontal forskyvning mellom en eventuelt tapt dykicerklokke og selve dykkefartøyet. C I en nødsituasjon hvor klokka ikke kan løftes tilbake til overfiata, vil klokka enten være totalt adskilt fra enhver fysisk forbindelse med overfiata hvor både løftewire, guidewire og klokkeumbilical er revet over, eller at deler av disse forbindelsene er skadet, slik at kommunikasjon med overfiatepersonell bare kan skje gjennom nødkommunikasjonsutstyret. Det er i en slik situasjon mulig for klokka å ligge/henge i alle tenkelige stillinger sammenlignet med normal posisjon. Når det gjelder videre betraktninger, vil en fortrinnsvis forutsette at klokka ikke kan tiltes utover 90 fra normal posisjon. (I et tilfelle hvor klokka henger/ligger med bunndøra opp, er det tvilsomt om nødkommunikasjon er påkrevet overhodet). Tiltvinlcelen kan ha betydning for lydtransmisjonen mellom sender/mottaker på dykkerklokka og på dykkefartøyet. Plassering av antennesystemet på klokka, direktivitet og valg av frekvens er eksempler på parametre som må optimaliseres med tanke på dette scenariet. For et sveisehabitat er disse forholdene relativt sett enklere i og med at habitatet alltid vil være stabilt fysisk orientert. Dybden derimot, vil ha samme betydning i begge tilfellene. M:\BA1fXBAHBO5 I.W5 I
10 UNIMED Dykkefartøyet Når det gjelder dykkefartøyet er det to hovedforhold også her som har betydning: 1. FartØyets relative posisjon i forhold til dykkerklokka 2. Alternativt assisterende redningsfartøy Har fartøyet posisjoneringsutstyr (DP) samt motor- og propelikraft intakt, er det natur1ig at fartøyet blir liggende rett over den tapte dykkerklokken/habitatet. Dette reduserer normalt problemene med lydtransmisjon, da horisontal avstand i tillegg til lengere transmisjonsveg, også vil muliggjøre uheldige avbøyningsfenomener som kan forårsakes av skikt (f.eks. temperaturskikt) i vannet. C I tillegg til dn betydning horisontal transrnisjon har i et tilfelle med avdrift mellom klokke og fartøy, vil også avdriftshastigheten kunne ha betydning da slik avdrift vil forårsake en frekvensforskyvning av lydsignalet (dopplerforskyvning). Det ble på arbeidsseminaret om nødkommunikasjon i Trondheim, opplyst at en avdriftshastighet på et dykkefartøy på ca. 2.5 mls var observert etter bortfall av motorkraft. En slik avdriftshastighet vil bety en frekvensforskyvning på ca. 0.2%. En annen viktig parameter som må tas i betraktning i forbindelse med horisontal avstand mellom klokke/habitat og fartøy, er direktiviteten (retningsfølsomheten) til sender og mottalcerantennene. For å bedre signal-støyforholdet, er det hensiktsmessig å sende så mye som mulig av signalet bare i den retning hvor mottakeren befinner seg. GjØres samtidig mottakerantennen diriktiv og rettes mot senderen, vil dette ytterligere bedre signal-støyforholdet da støy generert utenfor stråleretningen vil bli redusert. I en normal operativ situasjon med dykkefartøyet rett over klokka, er det logisk å gi sender/mottakerantenna på klokka direktiv oppoy, mens tilsvarende enhet oppe på fartøyet er direktiv nedover. Dersom en nødsituasjon inntrer, og dykkefartøyet driver av fra Idokka/habitatet, kan en lett tenke seg at det samme fartøyet av flere grunner, ikke kan brukes til urmsetning av de dykkerne som er etterlatt på bunnen. Dersom andre fartøyer brukes i en redningsaksjon, er det en klar fordel at det kan etableres kommunikasjon mellom dette fartøyet og dykkerklokken så tidlig som mulig. l)ette kan skje enten ved at det unsettende fartøyet har samme eller kompatibel nødkommunikasjonsutrustning (standardisering), eller at nødkommunikasjonsutstyret fra det opprinnelige fartøyet kan transporteres over til et annet (mobilitet). M:\BAH\XBA}lBo5I.W51
11 il1i1i UNIMED Transmisjonskanalen Med transmisjonskanal menes i denne sammenhengen sjøvannet som er det mediet som de akustiske signalene må forplante seg gjennom mellom sender og mottaker. Det er lett å forstå at dette er et medium hvor svært mange forhold kan spille inn med tanke på forståeligheten på det signaiet som kommer fram til mottakeren. Følgende parametre kan regnes som hovedfaktorer i denne sammenheng: 1. Støy (Propeller, sjøstøy p.g.a. meteorologiske forhold, andre akustiske transmisjonssystemer, etc.) 2. Bobler i vannet (spesielt rundt plattformer hvor luft fra oljetanker ventileres ut i vannet på ca. 20 meters dyp) 3. Muligheten for refieksjoner fra bunn, overflate og ulike konstruksjoner 4. Faste partikler i vannet 5. Skiktning I et reelt nødscenario, vil alle disse forholdene kunne påvirke lydtransmisjonen - alle varierende grad, eller enkeitvis hver for seg. samtidig i M:\BAII\XBAHBO51.W51
12 Lii11i UNIMD 10 4 ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID Følgende momenter ble det tidlig enighet om under arbeidsseminaret i Trondheim: Dagens teknologi når det gjelder nødkommunikasjon, er ikke tilfredsstillende for metningsdykking offshore. Det er ikke mulig med sikkerhet å påvise hvorfor eksisterende utstyr ikke virker bra. Data som er relevante for å beskrive den akustiske transmisjonskanalen mellom dykkerklokke/habitat og dykkefartøyet, mangler. Slike data er nødvendige for å kunne utforme et optimalt transmisjonssystem. Det finnes ikke spesifikke krav til nødkommunikasjonsutstyr som håndheves i dag. I tillegg til at det var behov for å utforme spesifikke krav til nødkommunikasjonsutstyr, ble følgende to aktiviteter foreslått gjennomført som en fortsettelse av Fase 1 av NØdkommunikasjonsprosjektet: 1. Beskrivelse av den akustiske transmisjonskanalen basert på målinger foretatt under en reell dykkeoperasjon. 2. Gjennomføring av tester (Mod.ified Rhyme Test) offshore for å bestenune kvalitetllesbarhet på tale overført via eksisterende nødkommunikasjonssystemer, samt å gjøre en evaluering av utstyret med tanke på hvor gevinsten ved en eventuelt forbedring av eksisterende utstyr er størst. I det etterfølgende vil disse to aktivitetene bli beskrevet mer detaljert både med tanke på innhold og hva aktivitetene vil innebære Økonomisk. Det er en åpenbar fordel om disse aktivitetene kan gjennomføres samtidig, da kjennskap til transmisjonskanalen vil være nyttig tilleggsinformasjon når evalueringen skal gjennomføres av eksisterende utstyr. 4.1 Målinger på transmisjonskanalen Hensikt Hensikten med målingene er å framskaffe kunnskap om den akustiske kanalen mellom dykkerklokka og dykkefartøyet. Vi skal: Undersøke om støy eller transmisjonsforhold er årsaken til den dårlige kvaliteten til eksisterende utstyr. Kartlegge transmisjonsforhold og aktuelle støyscenarier for å kunne ta hensyn til dette i en eventuell nyutvikling. M:\BAH\XBAHBO5 i.w5 i
13 UE11i1E UNIMED il Finne eventuelle sammenhenger mellom operasjonelle betingelser og transmisjonskvalitet. Med operasjonelle betingelser menes trusteraktivitet, bevegelser av skipet, værforhold, strømforhold, utslipp av luft i vannvolumet eller andre forhold som er spesielle for den aktuelle operasjonen vi deltar i. Resultatet av målingene inngår i grunnlaget for å avgjøre om man skal utvikle nytt utstyr eller satse på videreutvikling av eksisterende systemer. Vi vil derfor karakterisere den akustiske kanalen for trådløs akustisk forbindelse mellom dykkerklokka og dykkefarøyet En vil spesielt søke etter transmisjonsforhold som har sammenheng med selve dykkeoperasjonen. Vi skal både måle akustisk støy i sjøen og karakterisere transmisjonskanalen. Viktige momenter er: Gassbobler fra dykkerne/omgivelsene PropellstØy fra fartøyet. Demping. Stabilitet (fading) Flerveis transmisjon. Plassering av svinger på dykkefartøyet. Klokkas plassering i forhold til fartøyet Måleparametre De målingene som skal gjøres, kan deles i to klasser: Støymålinger. Transmisjonsmålinger. Hver av klassene omfatter et utvalg av målinger eller forsøk som skal utføres, og scenariet er antydet i Figur Støymålinger Vi Ønsker her å kartlegge det akustiske støybildet som påvirker mottakerforholdene ved fartøyet. De M:\BAH XBAHBO51.W5l
14 120 UNIMED 12 mest aktuelle støykildene er. Trustere styrt av fartøyets DP-system. BølgestØy. Mekanisk støy fra fartøyet transmittert til vannet via fartøyets skrog. Da vi ikke kan regne med å beskrive enhver aktuell støykilde i detalj, Ønsker vi å måle støyspektret i en del posisjoner rundt fartøyet der det er aktuelt å plassere mottakersvingerne. Vi Ønsker å måle på følgende punkter rundt fartøyet: I begge dykkebrønnene. Et punkt ca 1/3 skipsiengde fra akterenden. Hydrofonen senkes over rekka. Et punkt ca 1/3 skipslengde fra bauen. Hydrofonen senkes over rekka. Ved alle målestedene Ønsker vi å plassere hydrofonene 2m, 4m og 1Dm under overflata. Vi ønsker å måle med vanlig rundstrålende hydrofon og med svingere med 90 - graders åpningsvinkel. Målingene skal utføres under dykking, og vi ønsker å måle flere ganger på hvert målepunkt under måleperioden for å fange opp eventuelle endringer av forholdene Målinger av transmisjonskanalen Vi Ønsker her å karakterisere den akustiske kanalen mellom dykkerklokka og overfiatefartøyet. Igjen er vi spesielt interessert i forhold som kan knyttes til dykkeoperasjonen. Følgende kanalegenskaper skal måles. Demping. Vi er her spesielt interessert i luftbobler og andre forhold som er knyttet til dykkeoperasjonen. Kanalens impulsrespons. Frekvensstabilitet. Kanalegenskapenes variasjon over tid. På fartøyet vil vi måle i de samme målepunktene som spesifisert for støymålingene ovenfor når senderen er plassert på eller tett ved dykkerklokka. I tillegg Ønsker vi å utføre eksperimentet også med horisontal avstand mellom sender og mottaker. Dette Ønskes gjort ved å bringe mottakerutstyret M:\BAH\XBAHBO5 i.w51
15 Annet fartøy Dykkerfartøy 13 Figur 4.1 Måleoppsett for støymåiinger og kanalmåling Klokke Transponder Umbilical posisjoner for støymåling kanalmåiin2. Hydrofonlsvinger 1ÏEIE UNIMED M:\BAHXBAHBO5 1.W51
16 UNIMED 14 over på et annet fartøy og utføre eksperimentet med avstand lx, 2x, 4x og 6x vanndyp Beskrivelse av arbeidet Arbeidet er delt i 3 faser: Forberedelser/innkjøp av utstyr. Gjennomføring av målinger. Etterbehandling, analyse og presentasjon av resultater. I tillegg kommer egen aktivitet for koordinering av arbeidet Forberedelser/innkjøp av utstyr Arbeidet omfatter klargjøring/innkjøp av utstyr for støymålinger og kanalmålinger. For kanalmålingene bruker vi en modifisert versjon av en eksisterende Iransponder. Kostnader for disse modifikasjonene er inkludert i prisen. Følgende aktiviteter inngår: Klargjøring, kalibrering og laboratorietest av måleoppsett for støymålinger. Tilpasning av transponder bunn og overfiateenhet. Generering av signaler for kanalmållng. Dette omfatter også generering av modulerte bølgeformer for bruk i videreføring av prosjektet. Utarbeidelse av måleprogram Gjennomføring av målinger Arbeidet omfatter gjennomføring av forsøket om bord på dykkeskip. Det forutsettes at arbeidet kan utføres av en forsker med assistanse av mannskap og dykkere om bord på dykkefartøyet. Målingene skal utføres som beskrevet i kap Etterbehandling Arbeidet omfatter analyse og etterbehandling av måleresultater for presentasjon for oppdragsgiver. Følgende aktiviteter inngår: M:\BAH\XBAHBO5I.W51
17 3UE1TEE UHIMED 15 Analyse og presentasjon av støymålinger inkludert beregning av støynivå, spektraltetthet og eventuelle sanimenhenger med operasjonelle forhold. Analyse og presentasjon av resultater fra kanalmålingene. Resultatene omfatter demping, stabilitet av signalet over tid og kartlegging av eventuell flerveis Iransmisjon. Arkivering av innsamlede data for bruk i videreføring av prosjektet. Vurdering av resultatene med tanke på utvikling av nytt utstyr eller forbedringer av eksisterende utstyr Ko,rdinering av arbeidet Prosjektet vil bli en del av FUDT-prosjektet NØdkommunikasjon, som gjennomføres ved SINTEF UNIMED, og nødvendig prosjektkoordinering og rapportering er SINTEF UNIMED s ansvar. Den utøvende delen av prosjektet som er beskrevet ovenfor, vil bli utført av personell fra SINTEF DELAB, som også vil ta kontakt med SIMRAD og IKU for nødvendig bistand. 4.2 Evaluering av eksisterende nødkommunikasjonsutstyr På arbeidsseminaret i Trondheim ble det fra alle med operasjonell bakgrunn understreket at det ved metningsdykldng understreket at det i svært mange situasjoner ble erfart store problemer med å etablere tilfredsstillende kontakt via nødkommunikasjon forut for at dykkeren forlater klokka. Hovedproblemene kunne karakteriseres som følger: 1. Det kan være stor forskjell i forståeligheten fra en operasjon til en annen (med samme utstyr) 2. Det er generelt bedre taleforståelse i dykkerklokka enn i dykkekontrollen 3. Forståeligheten er generelt dårligere i situasjoner med mye alternativ akustisk transmisjon (f.eks. DP-systemer) i området. Spesielt dårlig ble det hvis det i tillegg var mye støy (f.eks. fra propellere). 4. Taleforståelsen ble sagt å være betydelig bedre med akustiske kommunikasjonssystemer på enatmosfære drakter (f.eks. Newtsuit, Mantis, etc.) Det ble også referert til at tilsynelatende kompatible systemer til det som nyttes innen dykkeindustrien, var testet med svært godt resultat mellom U-båter i skjærgården utenfor Stockholm. Det var en generell oppfatning at det var vanskelig å peke på en spesifikk årsak til de problemene en erfarte. De problemområdene som ble påpekt som sannsynlige (med selve utstyret) var: 1. Mikrofonkvalitet. I mange systemer var det ingen spesifikk mikrofon, da høyttaleren også M:\BAHXBAHBO5 I.W51
18 3UE1111i UNIMED 16 fungerte som mikrofon. 2. Utstyret var designet med tanke på militære formål hvor en hadde luftomgivelse i begge ender. Dette stiller andre (mindre) krav til akustisk båndbredde enn hva tilfellet er i helium. Dette kan kompenseres med å innføre unscrambler i dykkerklokken - noe som ikke brukes i dagens utstyr. 3. Penetratorer og plugger blir ikke tilstrekkelig ettersett og vedlikeholdt. 4. Utstyret i klokka kan påvirkes av miljøparametre som vekslende kompresjon/dekompresjon, høy fuktighet, koosjon, etc. 5. Dersom systemene er utstyrt (og brukes) med automatisk gainkontroll (AGC), kan svake signal (f.eks. Ønsket talesignal) kunne bli dempet (forsterkningen blir automatisk redusert) av sterkere støysignaler (f.eks. ping fra DP-systemet). 6. Antennen (transduceren) som senkes ned i vannet fra dykkefartøyet, kan på grunn av strøm eller lignende, svinge ut fra en vertikal posisjon. Hvis klokka dermed blir liggende utenfor stråleretningen (åpningsvinkelen), vil en oppleve (betydelig) signalreduksjon. Det er i etterkant av seminaret innhentet tilgjengelig dokumentasjon over eksisterende utstyr som brukes operasjoner, basert på opplysninger fra dykkeselskaper om hvilke systemer de bruker eller anbefaler. Generelt kan en si at tilgjengelig informasjon gir et mangelfullt grunnlag til å vurdere funlcsjonsdyktigheten til systemene når de brukes i metningsdykldng med helium som omgivende gass. Det er bl.a. spesifisert audlo båndbreclde på ca. 4.2 kllz på ett system, og dette er typisk båndbredde for systemer som skal overføre tale generert i luft. Et system som skal dekke heliumtale, bør minst ha en båndbredde på 10 khz. Blant seminardeltalcerne var det enighet om at det var nødvendig å gjennomføre en systematisk test]evaluering for å kartlegge hvilke av disse mulige problemområdene som dominerte, samtidig som en foretok en vurdering av eksisterende systemer i forhold til eksisterende standarder for lesbarhetlforståelighet (MIL-STD- I 472D) Hensikt Hensikten med denne evalueringen er todelt: 1. En vil bestemme hvor det eventuelt vil være hensiktsmessig å iverksette tiltak for å forbedre taleforståeligheten for eksisterende nødkommunikasjonssystemer. 2 Det vil bli gjennomført tester for å bestemme taleforståeligheten til eksisterende systemer (fortrinnsvis et system som kan betegnes som state of the art ) i henhold til anerkjente standarder (MIL-STD- 1472D) Resultatene fra pkt. I., vil ikke bare være nyttige med tanke på en eventuell forbedring av eksisterende systemer, men også være direkte overførbare til en eventuell nyutvikling av et moderne system basert på digital datakommunikasjon. Resultatene fra pkt.2., vil være direkte bestemmende med tanke på om konvensjonelt utstyr vil M:\BAH\XBAI-1B051.W51
19 UNIMED 17 tilfredsstille eksisterende standarder (event. med mocliflkasjoner), eller om nyutvikling er påkrevet Måleparametre Testobjekt vil være eksisterende nødkommunikasjonsutrustning i en dykkeridokke. Fortrinnsvis to forskjellige systemer bør testes samtidig, hvorav det ene er et system av en type som kan betegnes som state of the art, og som i tillegg har god operasjonell record. Følgende parametre/konstellasjoner vil bli evaluert med tanke på Modified Ryhme Test (MRT): 1. Eksisterende system eksponeres for heliumtale 2. Soffi 1, men modifisert med ekstern kvalitetsmikrofon 3. Eksisterende system eksponeres for luftgenerert tale fra overflaten direkte (elektrisk) koplet til mikrofoninngangen. 4. Hellumtale som er unscramblet koples direkte (elektrisk) til mikrofoninngangen Beskrivelse av arbeidet Arbeidet er delt i 3 faser: 1. Forberedelser inkludert mobilisering av nødvendig utstyr 2. Gjennomføring av målinger offshore 3. Etterbehand]ing av data (inkludert testpanel som evaluerer lydopptak) samt rapportering. I tillegg kommer nødvendig prosjektkoordinering Forberedelser Forberedelsene vil omfatte følgende hovedaktiviteter: Akt.l. Akt.2. Akt.3. Akt.4. Akt.5. Skaffe spesifikasjoner på eksisterende nødkommunikasjonssystem(er) på det aktuelle dykkefartøyet, samt egnet unscrambler, med hensyn på tilkopling av ekstern mikrofon, elektriske signalnivåer, termineringer, plugger etc. Modifisering, ombygging og tilpasning av mikrofon og unscramblerfbåndspiller Prosedyrer for Modified Rhyme test, lage testbøker med ferdige ordlister. Administrasjon, mobilisering Leie av utstyr, forsikring, forbruksmateriell, etc. M:\BAH XBAFIBO5 i.w51
20 UNIMED Målinger offshore Alctiviteten offshore vil ha følgende hovedaktiviteter: Akt.6. Nødvendige oppkoplinger av utstyr i en dykkerklokke. Akt.7. Gjennomføring av måleprosedyren vist i Kapittel Som lydkilde anvendes ferdiginnspilte lydbånd med rå heliumtale fra 300 msw og lufttale fra overflaten. Signalet sendes via umbilical fra overfiata til en høyttaler i klokka og inn på mikrofonen. All transrnittert tale som kommer opp igjen via den akustiske transmisjonskanalen, tas opp på lydbånd. Bruk av høyttaler i klokka betinger at klokka senkes ned i vannet uten å være komprimert (luft ved i Bar). Fordelen med dette testoppsettet er at en kan bruke opptak som er benyttet i andre tester slik at n kan sammenligne resultatet med annet eksisterende utstyr. En viktig parameter får man imidlertid ikke testet korrekt i et oppsett som skissert ovenfor, og det er heliumomgivelsens innvirkning på mikrofonen. Dette kan bare oppnås under en reell test hvor en dykker under trykk (i helium). Han må da gjennomføre punktene nr. i. og 2. som skissert i Kap , ved at han leser en liste med ord som overføres akustisk til overfiata for registrering. Hvis det av operasjonelle årsaker, bare er mulig å gjennomføre en hyperbar test med helium i klokka (d.v.s. at en test med luft i Bar og høyttaler ikke kan gjennomføres), må punktene 3. og 4. også gjennomføres for den hyperbare testen. Det er en forutsetning at eventuell Automatic Gain Control på utstyret kan koples til Manual. Det vil for øvrig være en fordel at testen kan gjennomføres med et fartøy som har installert Stocktronics kommunikasjonsutstyr i dykkekontrollen. Som et supplement til de testene som er beskrevet ovenfor, vil en få nyttig informasjon fra en enkel test hvor det i ordinære operasjoner ble gjort følgende: Nødkommunikasjonsutstyret i klokka modifiseres slik at det kan tilkoples et headset med mikrofon (f.eks. den type headset som følger Stocktronics komm.utstyr) slik at denne mikrofonen kan benyttes som et alternativ til eksisterende mikrofon. Standbydykkeren leser en ferdig trykket liste med ord til overfiata via nødkommunikasjonssystemet - først med eksisterende mikrofon, deretter med rnikrolbn på headset. Det gjøres opptak av overføringene på overflata Dersom en anskaffer en egnet båndspiller som tilpasses for opptak fra nødkommunikasjonsmottaker i dykkekontrollen, burde resten av oppsettet - samt gjennomføring av testene, kunne organiseres av det faste dykkepersonellet (f.eks. dykketekniker sammen med dykkerleder). M:\BAH\XBAHBO5I.W51
21 UNIMED Etterbehandling Etterbehandling vil bestå av to hovedalctiviteter: Akt.8. Akt.9. Databehandling som inkluderer avspilling av transmittert tale for et testpanel bestående av ca. 20 personer, retting av testbøker, sette resultatene inn i regneark og utarbeidelse av foreløpig rapport. Sluttrapport med evaluering av resultater Prosjektkoordinering Prosjektet vil bli bli en del av FUDT-prosjektet Nødkommunikasjon, som gjennomføres ved SINTEF UNIMED, og nødvendig prosjektkoordinering og rapportering er SINTEF UNIMED s ansvar. Den utøvende delen av prosjektet som er beskrevet ovenfor, vil bli utført av personell fra NUTEC. Akt. 10. Prosjektkoordinering 4.3 Kostnader Estimert kostnad for de to foreslåtte aktivitetene i Fase 2 av NØdkommunikasjonsprosjektet, er som vist i Tabell og Tabell Estimert kostnad for gjennomføring av deiprosjektet Måling på transmisjonskanal. Antall timer Timekost Direkte kost Samlet kost Forberedelser (DELAB) , , ,- Forberedelser (Ekstern ,- assistanse) Gjennomføring , , ,- Analyse/presentasjon , , ,- Koordinering , , ,- SUM , , ,- M:\BAffXBAHBO5 I.W5 i
22 UiEÏ1i UNIMED 20 Tabell Estimert kostnad for gjennomføring av deiprosjektet Evaluering av eksisterende utstyr 1. AKTIVITET j Antall timer } Timekost Direkte kost Samlet kost Forberedelser , , ,- Offshore , ,- Etterbehandling , , ,- Prosjektkoordinering , , , ,- J_21.500, ,- Dersom en enkel test som er beskrevet avslutningsvis i Kapittel kan gjennomføres under operasjonelle betingelser, vil dette medføre følgende kostnad: Kjøp av båndspiller (en enkel DAT) pluss forberedelser: Kr ,- M:\BAH\XBAHBO5I.W51
23 UNIMED 21 APPENDIKS NR. i M:\BAH\XBAHBO51.W51
24 + C OLJEDIREKTORATET Telefaks ADRESSAT TELEFAKS NR. ANTALL SIDER (INKL. DENNE) SINTEF UNIMED VED DATO Arvid Paasche AVSENDER (ENHET I OD) SAKSBEHANDLER GODKJENT AV SFU TELEFON, DIREKTE INNVALG ØL LOKALT TELEFAKSNR, D i. Innholdet i denne telefaks er av formell art og vil bli bekreftet med brev. 2. Innholdet i denne telefaks er av formell art, men vil ikke bli bekreftet med brev. Telefaksen blir arkivert i Oljedirektoratet. 3. Innholdet i denne telefaks gjelder rutinemessig og kurant informasjonsutveksling som ledd i Oljedirektoratets drift og saksbehandling. Det er ikke av formell karakter og ikke bindende for Oljedirektoratet som institusjon. Blir ikke arkivert i Oljedirektoratet. Telefaks av kategori i og 2 skal være godkjent av seksjonssjef eller høyere, mens telefaks av kategori 3 kan sendes av alle medarbeidere i Oljedirektoratet. Melding til mottaker Vedlagt følger info fra DSYS som avtalt. [ Øivind Postboks 600, 4001 Stavanger, Telefon , Telefaks
25 HENDELSER Årstali DP svikt Tapt klokke/habitat i i SUM 12 2 HENDELSER D DP feii Tapt dykkeklokke/habitat Page 1
26 DP feil 1978 Mangler opplysninger om årsak 1979 Mistet all kraft. Skip derv av og klokken hang seg fast på anker Dykkeklokke satt fast i ankerwire. Kom løs etter 104 min. Klokkewire noe skadet. Dykkerne i fin form Klokka hang seg opp i ankerkjetting til flotell på dybde 104 m. Ingen skade på personell. DP feil Mangler opplysninger om årsak 1985 Feil på DP systemet. UPS sviktet.er ikke en uninterrupt power supply 1986 Skipet tok av uten referansesystemet. Det var blitt benyttet ett referansesystem under flytting. Dykker befant seg under klokka Fartøyet beveget seg ukontrollert mot plattformen. Feil i innfasing av Artemis. Det ble benyttet kun ett referansesystem. Prosedyrer oppgradert DP drive off pga. at ROV hadde vært borte i taut wire Fartøyet driftet ca.3 meter.dårlig transponder på ROV 1991 Fartøyet flyttet seg mens det lå på DP. Dykker ble beordret tilbake til klokka. Årsak: Constant tension på transponderwire var for høy, slik at transponderen hadde flyttet seg Ukontrollert posisjonsforandring. ca 5 m akterover. DP operatør overtok manuelt. Flere jordfeil utbedret i stømforsyningsanlegget. (440V) Begge computere falt ut under arbeid langs plattform. Klokka var krysshalt og dykkeren ut i vann. Dykkeren returnerte til klokka. Forre kran berørte plattformen. Mindre skader. Tapt dykkeklokke/habitat 1978 Tapt dykkeklokke. Klokkewire og deler av umbilical kuttet Brann i maskinrom førte til thruster svikt. 2 dykkere isolert i 7 timer i habitat. Page 2
27 fl fl fl HENDELSER DP feil Tapt dykkeklokke/habitat - Manntimer i metning
28 APPENDIKS NR.2
29 ANALOG ELLER DIGITAL OVERFØRING Analoge overføringssystemer For få år siden var all elektronisk overføring av signaler utført ved analog modulasjon. Eksempler fra dagliglivet er mobiltelefon, VHF for skip og lydkringkasting i FM-båndet som alle benytter frekvensmodulasjon. Denne kjennetegnes ved at senderen gir fra seg et signal med kbnstant amplftude (spenning, strøm, effekt) mens signalets frekvens (antall perioder pr. sekund) varieres proporsjonak med talesignalet som skal overføres. Andre eksempler på analog modulasjon er amplitudemodulasjon som benyttes av kringkastingstasjoner i AM-båndene og enkelt sidebåndsmodulasjon (SSB) som er en mer båndbredde- og effekteffektiv variant av amplitudemodulasjon og benyttes av radioamatører, kortbølgeradio for skip og i akustisk dykkerkommunikasjon der overføringen skjer ved modulasjon av IydbØlger i stedet for elektromagnetiske bølger som er informasjonsbæreren for de andre eksemplene. En felles egenskap for alle systemene nevnt ovenfor er at signalet som skal overføres, blir plassert i et bestemt frekvensbånd, som mottakeren innstilles på og flitrerer slik at andre signaler undertrykkes mest mulig. En karakteristisk egenskap for analoge systemer er imidlertid at alle signaler innenfor båndet slipper gjennom mottakeren sammen med Ønsket signal og oppfattes som støy av den som skal høre på. Et annet trekic er at man tydelig kan høre forvrengning på kanalen som for eksempel sterke og hurtige variasjoner i signalnivå. Slik forvrengning er ofte tydelig i bilradio og på mobiltelefon. Da det er en innebygd egenskap ved et analogt signal at alle signaler innenfor båndet kan være et nyttesignal, vil det ikke være mulig å skjerme mottakeren helt for forstyrrelser. Den som har lyttet til tale overført etter metodene beskrevet ovenfor, vet at kvaliteten varierer sterkt fra system til system og kan også variere med tid og sted for hver enkelt metode. Disse ulempene er en del av en teknisk begrunnelse for å lage digitaliserte systemer for å erstatte de analoge systemene. Digitale overføringssystemer Kjernen i et digitalt overføringsystein er at signalet som skal overføres blir kvantisert. Dette innebærer at det analoge signalet, f.eks. talesignalet på en mikrofon, måles med jevne tidsintervaller og sammenliknes med et endelig antall tillatte verdier. Avstanden mellom verdiene velges slik at tilnærmelsene ikke gir sjenerende støy. Ved denne operasjonen oppnår vi at innen en bestemt tidsperiode, kan bare et endelig utvalg av verdisekvenser forekomme. For overføringsystemet innebærer dette at bare et endelig antall bølgeformer skal kunne overføres fra sender til mottaker. Dermed kan en del støy og forvrengning forekomme på overføringskanalen uten at kvaliteten forringes. Dette er mulig fordi mottakeren vil velge som mottatt budskap den tillatte sekvensen som ligner mest på mottatt signal. Feil vil bare forekomme når forstyrrelsen er så kraftig at mottakeren velger feil sekvens. Dette er årsaken til at en dilgital CD-plate ikke knitrer eller skurrer slik man kan oppleve med analoge vinylpiater eller analoge musikkassetter. Dersom man kjenner noen statistiske egenskaper til den typen støy eller forvrengning som
30 forekommer på en bestemt kanal, kan man velge en digital overføringsmetode som er svært robust på denne kanalen. Et eksempel på dette er den nye mobiltelefonstandarden (GSM) der man kan miste 35% av den overførte informasjonen innenfor en bestemt tidsluke uten at brukeren vil høre noen kvalitetsforringelse. I prinsippet kan man gjøre overføringen så robust man vil mot kortvarige forstyrrelser, om man har nok tilgjengelig båndbredde og man kan tillate forsinkelse av signalet i sender og mottaker. For tale benyttes ofte kompresjonskoding for å redusere antall nødvendige tillatte sekvenser for overføring slik at man sparer båndbredde som kan benyttes til å oppnå robust overføring. Dette er også foreslått for dykkerkommunikasjonsystemet. En annen fordel med digital overføring er at man lett kan overføre forskjellig type signaler på samme system samtidig. F.eks. vil måling av miljøparametre i dykkerklokka hvert 5. sekund representere så små datamengder sammenlignet med talesignalet at nødvendige tillegg i båndbredde og effektforbruk blir ubetydelig. Et digitalt system kan også enkelt bygges slik at systemet med jevne mellomrom selv kontrollerer hvordan forbindelsen fungerer, for å tilpasse seg forholdene og å gi alarm når forbindelsen blir brutt. Slik kan man sikre at systemet ikke bruker mer effekt enn nødvendig og at man blir advart hvis systemet ikke virker. Slik selvkoniroll kan også brukes til automatisk valg av den beste tranduceren dersom man innfører redundans av transducere på klokka og/eller dykkefartøyet. Fordeler med et digitalt system for trådløs forbindelse med en dykkerklokke Fordeler med et digitalt system for IrådlØs forbindelse med en dykkerklokke, er: Talekvaliteten blir ikke påvirket av kanalen mellom klokka og fartøyet så lenge man har mindre forstyrrelser enn systemet er designet for. Ved å foreta grundige målinger av transmisjonsforholdene før utvikling starter, kan man lage systemet slik at det så godt som alltid fungerer for de forhold som eksisterer. Måledata kan overføres sammen med talen uten at dette medfører praktiske ulemper. Systemet kan lages seivkontrollerende, slik at det tilpasser seg forholdene, velger den beste tranduceren eller gir alarm.
STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT
RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall
DetaljerC Arbeidet utført av:
NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013
DetaljerGransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig
Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Sammendrag Under
DetaljerUBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on
STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk
DetaljerVerifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on
STF23 A9346 Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasj on 1993-12-2 ULJ9iW ]]rrel Verifisering av matematisk termomodell for evaluering av dykkerklokkeisolasjon SINTEF
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2016 1 SAMMENDRAG I 2016 ble det innrapportert 44.569 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca 23 % reduksjon i dykkeaktivitet sammenlignet med
DetaljerRAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013
RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet
DetaljerWest Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring
West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2018 1 SAMMENDRAG I 2018 ble det innrapportert 32.992 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er en dobling av dykkeaktiviteten sammenlignet med 2017,
DetaljerDykkerumbilical ut av dykkerklokke
STF23 F93047 Dykkerumbilical ut av dykkerklokke 93-11-26 nrrel.1 RAPPOP Dykkerumbilical ut av dykkerklokke SINTEF Ekstreme arbeidsmiljø Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrresgt. 3 Telefon:
DetaljerForeliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner
1 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner Bakgrunn For å få vann til marint maskineri og prosessutstyr
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2017 1 SAMMENDRAG I 2017 ble det innrapportert 15.568 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca 65 % reduksjon i dykkeaktivitet sammenlignet med
DetaljerDykkerumbilical ut av dykkerklokke - testing av prioritert alternativ
STF23 A94034 Gradering: Åpen Dykkerumbilical ut av dykkerklokke - testing av prioritert alternativ 1994-09-30 JLUJL OMEGA Foretaksnr.: 948007029 OPPDRAGSGIVER(E) Telefon: 73 596896 Telex: 55 620 sintf
DetaljerBoring og produksjon på Norne
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 03.10 2016 Deres ref.: AU-NOR-00018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/233 Saksbehandler: Tone Sørgård Boring og produksjon på Norne Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven
DetaljerNødkommunikasjon - evaluering av digitalt system
STF23 A95050 Gradering: Åpen Nødkommunikasjon - evaluering av digitalt system 1995-10-19 Foretaksnr.: 948007029 Telefon: 735968 96 Telefax: 73 59 10 05 Telex: 55 sintf n 620 Bård Holand OMEGA Postadresse:
DetaljerPresentasjon av Masteroppgave
1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of
DetaljerInnholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål
SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 328715 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 32871 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H04B 3/4 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 0426 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 04.11.30 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 02.06.17
DetaljerRAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015
RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 1 SAMMENDRAG I 2015 ble det innrapportert 57.764 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er litt over en halvering av aktivitet sammenlignet
DetaljerBegrenset Fortrolig. Oddvar Øvestad. Oddvar Øvestad. Henrik H Meling og Roar Andersen 25.10.2010
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Hammerfest LNG - Logistikk, materialhåndtering, kran og løfteoperasjoner. Aktivitetsnummer 001901011 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset
DetaljerTillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale
DetaljerHegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter
RAPPORT Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter OPPDRAGSGIVER Nyhavn Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 13. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615909-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult
DetaljerVedlegg 4 : Elektronisk billettering
Vedlegg 4 : Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 1 av 8 21.10.2010 INNHOLD 1 EIERSKAP, ANSVAR OG FORSIKRING 1.1 Eierskap 1.2 Ansvar 2 INSTALLASJON I BUSS 2.1 Ansvar for installasjon av billettmaskin 2.2
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
Detaljer077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP
077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP Original versjon Nr.: 077 Etablert: 01.12.2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato:01.01.09 Side: 2 INNHOLD
DetaljerVedtak om midlertidig unntak fra krav om bruk av nmvocreduserende teknologi ved lagring av råolje på Heidrun B
Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 27.06.2017 Deres ref.: AU-DPN ON KH-00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Cecilie Østby Vedtak om midlertidig unntak fra krav om bruk av nmvocreduserende
DetaljerVedtak om endring av krav til VOC-utslipp ved lagring på Skarv
Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 13.11.2017 Deres ref.: Aker BP-Ut-2017-0309 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2945 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om endring av krav til VOC-utslipp
DetaljerEvalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort
Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen
DetaljerFORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,
DetaljerFM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1
FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.
DetaljerJst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl
ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerTeknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon
Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en
DetaljerBruker- og vedlikeholdsveiledning
Okayo II trådløs kommunikasjon, guidesystem Bruker- og vedlikeholdsveiledning OKAYO II trådløs kommunikasjon, Guidesystem 16 kanaler 863 865 MHz Okayo II trådløs kommunikasjon, Guidesystem Best. nr.: 1104501
DetaljerTiltak for å redusere eksponering
Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene
DetaljerSTF23 Ä95007 Gradering: Åpen. Umbilical ut av dykkerklokken. Ergonomisk studie. 1995-02-Ol OLJW UNIMED
STF23 Ä95007 Gradering: Åpen Umbilical ut av dykkerklokken Ergonomisk studie 1995-02-Ol OLJW UNIMED Foretaksnr.: 948007029 Telefon: 7359 68 96 Telefax: 73 59 10 05 Telex: 55 620 sintf n Bolstad, G.; Moe,
DetaljerRetningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser
RETNINGSLINJER FOR MINIMERING AV AKUSTISKE FORSTYRRELSER FOR SJØPATTEDYR I FORBINDELSE MED SEISMISKE UNDERSØKELSER Ref.id.: KS&SMS-5-MAN-01 Prosedyre Side 1 av 5 Retningslinjer for minimering av akustiske
DetaljerBruker- og vedlikeholdsveiledning
Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke
DetaljerRUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE - KARTLEGGING AV REISEVANER OG TILFREDSHET MED KOLLEKTIVSYSTEMET
VEDELGG 2 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE - KARTLEGGING AV REISEVANER OG TILFREDSHET MED KOLLEKTIVSYSTEMET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 2. DATAINNSAMLINGSMETODE
DetaljerBackground BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
Background BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerEPI-2000 sender Knop : HMS art. nr.: 020724 Best. nr.: 2223234 EPI-2000S føler Knop: HMS art. nr.: 020720 Best. nr.: 2223233
EPI-2000 Knop Brukerveiledning, vedlikeholdsog monteringsanvisning EPI-2000 Knop EPI-2000 sender Knop : HMS art. nr.: 020724 Best. nr.: 2223234 EPI-2000S føler Knop: HMS art. nr.: 020720 Best. nr.: 2223233
DetaljerBegrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerRAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008
RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerR A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: 73 54 55 00 Telefax: 73 51 50 20 E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel 12.10.
R A P P O R T Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: 73 54 55 Telefax: 73 51 5 2 E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel Rapport nr Antall sider Dato 12.1.21 Gradering Rapport fra demotur til
DetaljerStein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU
25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer
DetaljerKontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon
Kontroll av innendørsdekning i Nødnett KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Innendørsdekning i utbygging av Nødnett Et dekningskrav må være: Definert
DetaljerNB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.
Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner
DetaljerIntroduksjon. Fartøy - mannskap
Introduksjon Fartøy - mannskap 31.08.2016 Agenda 1. Formål 2. Relevante guidelines/retningslinjer 3. Tilgang samarbeidsportaler 4. Statoil Operasjonsenter 5. Synergi (RUH) 6. Varsling 7. Fuel forbruk 8.
DetaljerHMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser
HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser Presentasjon ved Leif Magne Sunde Mats Heide og Eivind Okstad SINTEF Fiskeri og havbruk MONAQUA Produktivitetskonferanse 4.nov. 2003 1 Introduksjon! Prosjekt
DetaljerSikkerhetsrapport 1. halvår 2014
Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige
DetaljerNokia Radio Headset HS-2R Brukerhåndbok utgave
Nokia Radio Headset HS-2R Brukerhåndbok 9355494 2. utgave ERKLÆRING OM SAMSVAR Vi, NOKIA CORPORATION, erklærer under vårt eneansvar at produktet HS-2R er i samsvar med bestemmelsene i følgende rådsdirektiv
DetaljerMidlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje
DetaljerNorskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt
STF78 A97108 Gradering: Åpen Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt Avd. for ekstreme arbeidsmiljo februar 1997 Unimed Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA FORFA1TER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Påsche,
DetaljerVedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven
Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven
DetaljerInnendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB
Innendørs GNSS ytelse og utfordringer Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Agenda Mobiltelefon (E911/E112) Kodemåling på svake signaler Multipath High Sensitivity GPS
DetaljerSaksbehandler: Frode Herlung Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: KONKURRANSEUTSETTING AV FJELL BO- OG SERVICESENTER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 05/05055-001 Dato: 06.09.05 KONKURRANSEUTSETTING AV FJELL BO- OG SERVICESENTER INNSTILLING TIL: Eldreomsorgsutvalget/Bystyret Administrasjonens
DetaljerBALANSERTE KABLER OG PLUGGER
BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS
DetaljerSKIPPER CS EKKOLODD BRUKERMANUAL. Edition
SKIPPER CS-1027 10 EKKOLODD BRUKERMANUAL Edition 20030507 Skipper Electronics A/S Telphone +47 23 30 22 70 Ryensvingen 5 Telefax +47 23 30 22 71 P.O.Box 151, Manglerud E-mail: skipper@skipper.no 0612 Oslo,
DetaljerSide 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91
Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring
DetaljerNORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 27.11.2015 2011/26414-38 Lars Inge Særsten Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 57/021202 52 74 52 27 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Postboks 8090 Dep 0032
DetaljerInformasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M
Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt
DetaljerBourbon Dolphin forlis den 12 april 2007. Sammendrag av rapport om hendelsen
Bourbon Dolphin forlis den 12 april 2007 Sammendrag av rapport om hendelsen Bakgrunn Bourbon Dolphin forliste under utsetting av det siste ankeret for boreriggen Transocean Rather Rosebank feltet Vest
DetaljerTypegodkjenning av. radioterminaler
Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige
DetaljerSammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud
Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal
DetaljerBrukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk
Norsk Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk 1 Sikkerhetsinstruksjoner: 1. Må ikke brukes i nærheten av vann 2. Rengjøres
DetaljerKapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet.
Slide 1 Oppfølging av gjennomføringen av KM-prosjekter Anne-Guri Kåsene, Telemarksforsking Leif Estensen, SINTEF Teknologi og samfunn Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle
DetaljerSaken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse
Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter
DetaljerMy-Bodyguard Pro II forenklet bruksanvisning
Side 1 av 5 My-Bodyguard Pro II forenklet bruksanvisning Innholdsfortegnelse 1 Knapper... 2 1.1 Nødsituasjon Rød og Grønn knapp samtidig... 2 1.2 Assistanse Rød knapp... 2 1.3 Bekreftelse Grønn knapp...
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerVG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003
1 VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 Beskrivelse av faget. Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter antenneanlegg, brann- og innbruddsalarmanlegg, adgangskontrollanlegg,
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 337136 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 73/04 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 176 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 12.0.16 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 12.0.16
DetaljerFORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT OM LANDINGS- OG SLUTTSEDDEL (LANDINGSFORSKRIFTEN)
Seksjon: Kontrollseksjonen FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT OM LANDINGS- OG SLUTTSEDDEL (LANDINGSFORSKRIFTEN) Fiskeridirektoratet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift 6. mai 2014
DetaljerDAB+ Svaret er overføring, særinteresser og lite annet.
DAB+ DAB står for Digital Audio Broadcast, på norsk digital lydkringkasting. De to DAB-variantene DAB og DAB+ er beskrevet lengre ned. Legg merke til at digital ikke er forsøkt oversatt, det har gått inn
DetaljerBomann stereoanlegg MC 1012 CD CB
Bomann stereoanlegg MC 1012 CD CB Generelle forsiktighetsregler - For å minske sjansen for brann eller elektrisk sjokk, må du holde spilleren borte fra vann og fuktighet. Spilleren bør ikke stå i umiddelbar
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerSikkerhetsrapport 1. halvår 2013
Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige
DetaljerInstruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst
Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3
DetaljerSKIPPER CS EKKOLODD BRUKERMANUAL. Edition
SKIPPER CS-1026 10 EKKOLODD BRUKERMANUAL Edition 20010308 Skipper Electronics A/S Telphone +47 23 30 22 70 Ryensvingen 5 Telefax +47 23 30 22 71 P.O.Box 151, Manglerud E-mail: skipper@skipper.no 0612 Oslo,
DetaljerRetningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold
Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige
DetaljerFysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1
Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår
DetaljerSvar pa høringsbrev 2017 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriften
Svar pa høringsbrev 2017 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriften Spesifisert til Kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk dykking Generelt Ålesund Brannvesen
DetaljerHva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012
Hva kan vi lære av hendelser offshore Medlemsmøte Joachim Bengtsson 16 års erfaring fra drift- og vedlikehold av flyte rigger, boreskip og plattformer offshore. Jobber til daglig som Operasjonssjef i Archer
DetaljerBrukererfaring med Geosuite Peler nye brukere. Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI
Brukererfaring med Geosuite Peler nye brukere Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI Innhold Vår bakgrunn Våre første tanker om programmet Funksjoner i Geosuite Piles NTNU
DetaljerRAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010
RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2010 1 SAMMENDRAG I 2010 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 52.537 manntimer i metning. Dette er en liten økning i aktivitetsnivået sammenlignet med 2009 (fig.
DetaljerInstruks for kalibrering av ER60
Ref.id.: KS&SMS-4-2-05 Standard Side 1 av 5 Instruks for kalibrering av ER60 1. Hensikt Hensikten med kalibrering er å kontrollere ekkoloddets yteevne og stabilitet og om nødvendig justere parametrene
DetaljerVår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS
1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det
DetaljerBRUKERMANUAL BERG DAB+ digital Radio m/alarm
BRUKERMANUAL BERG DAB+ digital Radio m/alarm Vennligst les brukermanualen nøye før bruk! BRUKE RADIOEN FOR FØRSTE GANG: TILKOPLING/STRØMFORSYNING: 1. Tilkopling av strømforsyning: a. Strømforsyningsenhet
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS
SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går
DetaljerRudskogen motorsenter, vurdering nabomålinger Innledning. Målinger hos naboer
Rudskogen motorsenter, vurdering nabomålinger 0 Innledning I systemrevisjon rapport 0.00.R.FMOS saksnr. 0/9 utført av fylkesmannen i Østfold er det beskrevet avvik på Rudskogen motorsenters utslippstillatelse
DetaljerVedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55
BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser
DetaljerRevisjonsrapport. Revidert rapport etter tilsyn med radio- og kommunikasjonssystemer på Snorre B. T-1 Rune Schwebs. Offentlig Unntatt offentlighet
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revidert rapport etter tilsyn med radio- og kommunikasjonssystemer på Snorre B Aktivitetsnummer 001057012 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig
DetaljerAVTALE OM KUNNGJØRING OG BRUK AV LUFTSPORTSOMRÅDER I OSLO TMA OG FARRIS TMA.
AVTALE OM KUNNGJØRING OG BRUK AV LUFTSPORTSOMRÅDER I OSLO TMA OG FARRIS TMA. 1. Intensjon 1.1 Denne avtale mellom Norges Luftsportforbund (NLF) og Avinor Norway ACC har til hensikt å sørge for en effektiv
DetaljerTreleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.
Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.
15.11.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136 2018/EØS/76/61 av 13. juli 2015 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr.
DetaljerGjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister
Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag
Detaljer