Nødkommunikasjon - evaluering av digitalt system

Transkript

1 STF23 A95050 Gradering: Åpen Nødkommunikasjon - evaluering av digitalt system

2 Foretaksnr.: Telefon: Telefax: Telex: 55 sintf n 620 Bård Holand OMEGA Postadresse: 7034 Olav Trondheim Kyrresgt. 3 Besøksadresse: Ekstreme arbeidsmiljø SINTEF UNIMED TIrrEL FORFATrER(E) OPPDRAGSGIVER(E) ny) håndterminalen i klokka. Det akustiske transmisjonsutstyret fungerte tilfredsstillende, men det er nødvendig å forbedre (event. lage Test gjennomført på Osebergfeltet 19. og 20. september 1995, viste at det var mulig å kommunisere mellom en transponder plassert på dykkerklokka, og en overfiateenhet (TCR400). Meldinger sendt til dykkeren i klokka, ble også mottatt korrekt av dykkeren på et display. en dykkerklokke. SIMRAD, med tanke på å utnytte systemet til å overføre skriftlige meldinger mellom et dykkefartøy og Rapporten beskriver tester gjennomført med et digitalt ustisk kommunikasjonssystem produsert av Bård Holand Q i&(o(wjj STF23 A Arvid Påsche M:\BAH\OMEGA\X13AHB232.W5 i Åpen øyvind Lie ARKIVKODE GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ISBN PRISGRUPPE FAGUG ANSVARUG RAPPORTNR. DATO ANSVARLIG SIGNATUR SAMMENDRAG GRUPPE I Akustikk Acoustics GRUPPE 2 Dykking Diving EGENVALGTE Digital kommunikasjon Digital communication UNIMED Nødkommunikasjon - Evaluering av digitalt system

3 3ULIfflhI UNIMFD 2 INNTIOLDSFORTEGNELSE side i BAKGRUNN 3 2 GJENNOMFØRING Tekniske forberedelser Operasjonell test 4 3 RESULTATER Gullfaks Oseberg 5 4 KONKLUSJON 6 5 REFERANSER 7 Vedlegg nr.1 Vedlegg nr.2 Vedlegg nr.3 Vedlegg nr.4 Vedlegg nr.5 Brev til Oljedirektoratet Testrapport - håndterminal Testrapport - Gullfaks Testrapport - Horten havn Testrapport - Oseberg M:\BAH\OMEGA\XBAHB232W51

4 kvalitetsmessig nivå som ville være ønskelig. Med bakgrunn i tester av eksisterende kommersielt nødkommunikasjonsutstyr (1), samt operasjonell test av en laboratoriemodell av et nytt system utviklet av Stocktronics AB (2), ble det konkludert med at det ville kreve betydelige ressurser å bringe begge disse altemativene opp på et i BAKGRUNN 3 M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51 betenkeligheter med at nødkommunikasjon ikke er tale (Se Vedlegg nr.1). De signaler vi har mottatt, Det er i sammenheng med dette sendt en forespørsel til Oljedirektoratet om det er prinsippielle indikerer klart at skriftlig kommunikasjon er akseptabelt. Målsetningen er å teste/evaluere et digitalt kommunikasjonssystem mellom undervannskammer og overfiatefartøy, hvor en tar i bruk eksisterende akustiske transmisjonssystemer som SIMRAD har utviklet for å overføre data fra undervannskonstruksjoner til overfiatefartøyer. Systemet skal testes/evalueres under en realistisk dykkoperasjon. På grunnlag av dette, ble det besluttet å gjennomføre et prosjekt med følgende målsetning: Det ble derfor tatt kontakt med SIMRAD NORGE A/S i Horten, som har et kommersielt tilgjengelig digitalt transmisjonssystem som er utviklet med tanke på å overføre tekniske data akustisk fra bunninstalasjoner til overfiatefartøy. Hensikten var å klarlegge hvor vidt dette systemet kunne brukes/tilpasses til en operasjonell dykkesituasjon hvor en sendte skrevne meldinger mellom dykkefartøyet og dykkerklokka. Det ble gjennomført et møte med SIMRAD i Horten 25. april 1995 hvor representanter fra OMEGA og SINTEF UNIMED var til stede, og det ble i dette møte skissert et opplegg som SIMRAD mente kunne realiseres med tanke på å tilpasse deres system til den ønskede applikasjonen. I tillegg ble det demonstrert et oppsett hvor det ble sendt skrevne beskjeder mellom to systemer som kommuniserte med hverandre over en avstand på ca. 150 m. UNIMED

5 SIMRAD har gjennomført nødvendige tilpassninger/modifikasjoner av teknisk art, og har i tillegg til det gjennomført sjø-tester utenfor Horten. SIMRAD valgte å bruke en kommersiell håndterminal (PSION) inne i dykkeklokka som skulle tjene SINTEF UNIMED (Se Vedlegg nr.2). som display/tastatur for dykkeren. Denne terminalen ble testet i heliumatmosfære ned til 300 m ved 2.1 Tekniske forberedelser 2 GJENNOMFØRING M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51 På grunn av diverse tekniske problemer viste det seg nødvendig å gjennomføre to tester. Den første 20 september. Til stede på begge testene var representant fra SIMRAD og fra SINTEF UNIMED. ble gjennomført på Gullfaks 24. og 25. august. Deretter ble ny test gjennomført på Oseberg 19. og Etter avtale med Rockwater, fikk vi gjennomføre tester om bord i SMIT SEMI 2. Testene krevde forbundet med terminalen inne i klokka via en kabel/plugg som dykkerne tok inn i klokka etter at ingen spesiell tilpassning til dykkerklokka, da transponderen ble festet til utsiden av klokka og bunndøra ble åpnet på arbeidsdybden. 2.2 Operasjonell test UNIMED 4 U11iIE

6 Resultatet fra testene på Gullfaks er beskrevet i notat fra SIMRAD (se Vedlegg nr.3). Praktisk ble testene gjennomført uten problemer, men resultatet var ikke tilfredsstillende. Det ble ikke oppnådd kontakt mellom transponderen på klokka og overfiateenheten når transponderen var på 140 meters mistanker om hardware-problemer, ble det besluttet å ta utstyret tilbake til SIMRAD for sjekk og dyp. Oppfølgende tester viste at dybden på overflatetransduceren var kritisk. Da det i tillegg forelå 3.1 Gullfaks 3 RESULTATER M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51 Resultatet fra testene som ble gjennomført med transponderen på dykkerklokka (på 100 meters dyp) Vedlegg nr. 5). Som en ser av testrapporten, fikk dykkeren meldingen som ble sendt ovenfra, skrive meldinger tilbake til transponderen. Dette skyldes enten et problem med håndterminalen, eller problemer. korrekt gjengitt på håndterminalens display. Problemet som oppstod, var at terminalen ikke ville forbindelsen mellom håndterminalen og transponderen. At den akustiske kommunikasjonen mellom overflatetransduceren og transponderen virket problemfritt begge veier, fikk en alikevel verifisert. Meldinger som sendes ovenfra blir nemlig automatisk lagret i transponderen, og den lagrete meldingen kan - på kommando ovenfra, sendes tilbake til overilateenheten. Dette fungerte uten og overfiateutstyret, viste seg å være nesten vellykket. Testen er beskrevet i notat fra SIMRAD (se 3.2 Oseberg (Testrapport: se Vedlegg nr.4) ny fjordtest utenfor Horten. Testresultat utenfor Horten etter modifikasjon, var meget vellykket. UNIMED 5 UJ1iW

7 Testene som ble gjennomført på Oseberg, viser at en med standard SIMRAD HPR400 (brukt til DP) er i stand til å sende skriftlige meldinger mellom dykkerklokke og overfiateutstyr. tåler omgivelsesparametrene en har i en dykkerklokke. kommersiellt tilgjengelig utstyr. De fleste dykkefartøyer vil ha det akustiske mottakerutstyret montert som en del av sitt DP-system allerede. øvrig utstyr som vil inngå i et slikt kommunikasjonssystem, er utviklet - og finnes som Det må utvildes (event. tilpasses eksisterende) terminal med display og alfanumerisk tastatur som 4 KONKLUSJON M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51 Det må gjennomføres en del systemtilpassning med tanke på interaksjon mellom kommunikasjonsenheten og DP-systemet, samt presentasjon i dykkekontrollen. UNIMED 6 1Ei111i

8 nødkommunikasjonssystem. SINTEF rapport STF23 F (1) Erik Eknes (1994): Nødkommunikasjon for dykkere, testing og vurdering av utvalgte (2) Bård Holand, Olav Efiedal, Erik Eknes og Lars Liljeryd (1995): Testing av Stocktronics systemer. NUTEC rapport nr REFERANSER 7 M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51 UNIMED

9 UNIMED G Vedlegg nr. i Brev til Oljedirektoratet M:\BAH\OMEGA\XBAJjB232.W51

10 Oljedirektoratet Adresse/Address: N-7034 Trondheim, NORWAY Besøksadresse/Location: Telefon/Telephone: Telex: sintf fl Foretaksnr./Enterprise no.: Stavanger Attn.: øyvind Eie Telefa)C Postboks 600, Olav Kyrresgt 3 Selve ordet kommunikasjon i sammenheng med dykking, har - tillegg til vanskelige akustiske transmisjonsforhold, ligger nok hovedårsakene til dette i de forhold som er Det er vel ikke uriktig å si at det er en dårlig skjult hemmelighet at taleforståeligheten for den akustiske nevnt i avsnittet over. nødkonimunikasjonen (spesielt fra klokka til overflaten) i mange dykkeoperasjoner er nærmest elendig. I Eksisterende systemer er åpenbart utviklet med tanke på bruk for overføring av luftgenerert tale. En av grunnene til at forståelsen av heliumtale blir sterkt redusert, er at slik tale krever betydelig større båndbredde. Det har vist seg vanskelig å vekke interesse hos produsenter av eksisterende systemer med tanke på å tilpasse utstyret de selger til dykkeindustrien. Det har videre kommet et klart avslag fra en aktuell produsent av unscramblere med tanke på å levere unscramblere for eksisterende systemer for på det øvrige utstyret. var derfor redd for at hans produkt (unscrambleren) ville få skylden for manglende funksjonsdyktighet til den måten å bedre forståeligheten. Begrunnelsen som oppgis er at en undersøkelse (foretatt av produsenten) av flere eksisterende systemer, har avdekket en så dårlig teknisk design, at vedkommende produsent var overbevist om at selv med unscrambler ville systemene aldri virke tilfredsstillende, og han er beskrevet i SINTEF rapport nr. STF23 F93023, Nødkommunikasjon for dykkere. Etter dette har det dykkerklokke/habitat og dykkefartøyet. På et seminar om emnet i Trondheim våren 1993, ble det mellom har vært å forbedre den trådløse (akustiske) nødkommunikasjonen som er i bruk mellom annet laget et forslag til hvilke kravspesifikasjoner en burde stille til et slikt kommunikasjonssystem. Disse vært gjennomført objektive tester av eksisterende kommunikasjonssystemer med tanke på taleforståelighet. Konklusjonen på disse testene er, at uten unscrambler innebygget i systemene, er ikke de testede systemene i nærheten av akseptkriteriet som ble foreslått (75% score i en MRT-test). Under svært gunstige betingelser (avstand mindre enn en meter mellom sender og mottaker i et kar på land), ble det oppnådd en gjennomsnittsscore på tilnærmet 75% når talen som ble overført var unscramblet (opptak fra DEEP-EX 2). NØDKOMMUNIKASJON FOR DYKKERE UNIMED Extreme Work Environment Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Direkte innvalg/direct line: Trondheim, OMG-O1 1/0567/95/bah I regi av forskningsprogrammet OMEGA, har det i to år vært arbeidet med et prosjekt hvor målsetningen etter THE FOUNDATION FOR SCIENTIFIC AND INDUSTRIAL RESEARCH AT THE NORWEGIAN INSTITUTE OF TECHNOLOGY SINTEF UNIMED: Contract research in medidne and medical technology at SINTEF and the University Hospital, Trondheim. talekommunikasjon. Det er imidlertid mulig å kommunisere på annen måte enn med tale, og på grunn av omtalte OMEGA-prosjektet tatt kontakt med SIMRAD med tanke på å benytte utstyr de har utviklet for å overføre måledata fra bunninstalasjoner til overfiatefartøyer. SIMRAD har utviklet akustisk transmisjonsutstyr som overfører disse dataene digitalt, og dette utstyret er i bruk på flere installasjoner i Nordsjøen i dag. de problemene en har erfart med akustisk overført tale gjennom vann i dykkesammenheng, har en i det vår forståelse, vært tolket som Ekstreme arbeidsmiljø

11 Representanter fra OMEGA-programmet og SINTEF, var 25. april et i møte med SIMRAD i Horten hvor temaet var å få belyst hvilke muligheter en hadde med tanke på å utnytte eksisterende utstyr SIMRAD har utviklet som nødkommunikasjonsutstyr mellom dykkerklokke/habitat og overflatefartøy. Med tanke på de problemene en har med tale generert i en heliumatmosfære, ble det fokusert på hvilke muligheter (og fordeler) en hadde som alternativ til talekommunikasjon. Det alternativet som fremsto som det mest aktuelle, var et system hvor en i dykkerklolcka hadde et antall (f.eks. 10) ferdigprogrammerte meldinger som dykkerne kunne aktivere og sende til overflaten med et enkelt tastetrykk, pluss et enkelt tastatur som gjorde det mulig å generere (og sende) egne meldinger. Meldinger fra overflaten presenteres for dykkeme SIMRAD demonstrerte i forbindelse med møtet, et oppsett som kommuniserte med eksisterende utstyr over på en liten skjerm. C M: AH\OMEGA\XBAHB2O6.W51 Bård Holand Q4 4(a SINTEF UNIMED Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø Med hilsen over, vil bli iverksatt. Vi ber OD vurdere problemstillingen, da en slik vurdering vil ha betydning for om et prosjekt som skissert SIMRAD er bedt om å utarbeide et prosjektforslag til OMEGA med tanke på å gjennomføre en operasjonell test av et akustisk kommunikasjonssystem som kan overføre skrevne meldinger mellom dykkerklokke og overfiatefartøy. I forbindelse med vurderingen av et slikt forslag, har OMEGA bedt SINTEF å avkiare med Oljedirektoratet (OD) om OD har innvendinger mot at en mellom et undervannskammer og overfiatefartøyet i en nødsituasjon ikke har talekommunikasjon, men at en kan kommunisere ved hjelp av en kombinasjon av ferdig programmerte- og egengenererte skrevne meldinger. Det forutsettes at påliteligheten for å få gjennom skrevne meldinger er betydelig større enn for tale. Videre redusere behovet for kommunikasjon mellom dykker og overflate. er det en liten utvidelse av et digitalt system å inkludere overføring av måleparametre (f.eks. temperatur, 02, trykk el.1. i klokka). Å ha tilgang til slike målinger oppe på overfiata, kan i enkelte situasjoner SIMRAD. Fordelene med dette, er at selve transmisjonskanalen (sjøen) ikke vil redusere kvaliteten på det en ikke har perfekt overføring, har en ingen overføring. Transmisjonen mellom undervannskammer og dykkerfartøy vil foregå digitalt i et eventuelt system fra mottatte signalet så fremt det er forbindelse mellom sender og mottaker. Ulempen er selvfølgelig at dersom av at utstyret til enhver tid er operativt (det er ikke nødvendig å senke noe i sjøen ved et eventuelt uhell). SIMRAD-utstyr i forbindelse med DP, kunne bruke eksisterende sende- og mottakerutstyr også til akustisk nødkommunikasjon med dykkerklokka. Dette har åpenbare gunstige økonomiske konsekvenser, ved siden en distanse på vel 100 meter i sjøen. Fra et teknisk synspunkt, vil alle dykkefartøyer som har montert UNIMED DPfl9ILL

12 ili1l UNIMED Vedlegg nr. 2 Testrapport - håndterminal M:\BAH\OMEGA\XBAJ4B232.W51

13 no.: Horten SIMRAD Norge AS P.boks 111, Attn.: Øystein Helgesen TelefonlTetephone: Telex Foretaksnr./Eriterprise sintf ti Telefax Olav Kyrresgt. 3 Adresse/Address: Besøksadresse/Location: N-7034 Trondheim, NORWAY SINTEF UNIMED: Contract research in medicine and medical technology at SINTEF and the University Hospital, Trondheim. THE FOUNDATION FOR SCIENTIFIC AND INDUSTRIAL RESEARCH AT THE NORWEGIAN INSTITUTE OF TECHNOLOGY Bård Holand Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø SINTEF UNIMED Med hilsen kalkulatorer etc., er det ikke grunnlag for å tro at de ikke vil fungere også under trykk. Vi hadde ingen mulighet til å teste terminalene mens disse var under trykk, men basert på erfaring med Etter eksponeringen synes begge terminalene å være upåvirket av testen. Kammeret ble deretter dekomprimert med en dekompresjonsrate på ca. 15 m/min (total dekompresjonstid 22 minutter). Håndterminalene ble eksponert for bunntrykket i en time. Begge terminalene med batterier samt kommunikasjonskabel til den ene, ble trykksatt med ren Helium til et trykk tilsvarende 300 msw. Kompresjonstiden var 13 minutter. Makstemperaturen under kompresjonen var ca. 37 C. Testbetingelsene var som følger: De to PSION håndterminalene ble mottatt og testet av oss HYPERBAR TESTING AV HÅNDTERMINALER SIN-0O1 O11,0863/9SfBAH OMG Deres ref./your ref.: Vår ref.four ref.: Direkte innvalg/direct line: Trondheim, LJNIMED OJ9IL Extreme Work Enviroriment Ekstreme arbeidsmhja SINTEF IJNIMED

14 LJNIMED Vedlegg nr. 3 Testrapport - Gullfaks M:\BAHOMEGA\XBAHB232.W51

15 - Horten 28/8-95 Til: B. Holand Sintef 0. Helgesen, Sirnrad S.Tetlle Sixnrad Fra 3. Olsen Reise til SEMI-il. Gullfaks. Test av SIMRAD through water communications system. Tilstede: Olav Eftedal, Sintef Jan Olsen Sixnrad AvreLse til Rockwater SEMI-IL torsdag 24/8 fra Flcsland ca Det var ikke plass direkte, så vi måtte reise transitt via Statfjord A til SEMI-Il, ankom ca Vi benyttet tiden på Statfjord A til gå gjennom kommunikaajonssystem.et, samt kladde en operatørbeskrivelse for «handheld terminal». Etter en safety briefing får vi samlet sammen utstyret, koblet opp og sjekket at det fungere i luft. Dunking TI) tres ut fra dykker kontrolirom og ut over rekka ca. på midten foran. Tranaducer (TI)) dybde ca. 5-7m. Transponder (TP) sendtes ned i basket (140m), dykkere bandt den fast på dykkerklokka og tok kommunikasjonskabel inn i klokka. Det ble gjentatte ganger prøvd og få kontakt med TP fra topside men ingen respons. Transducer ble senket så langt ned som mulig (l5-z0?m) uten at dette hjalp. Transponder ble tatt opp og testet i luft med testtransducer, fungerte 0K. Transponder ble senket ned til 50m fra kran men fortsatt ingen kontakt fra topside system i dykker kontroii.rom. 0K Klumpvekt test: Topside og transducervinsj ble flyttet fra dykkerkontrolirom til en ROV container ikke sâ langt fra bauen, dvs. Transducer kommer lenger ned i vannet. Fjernet RS232 serial-line driver fra TP elektronikk. TP ble montert rett over klumpvekt og senket ned til 50m. TI) ble sjaklet på og ned langs wire til lom Ingen kontakt Ingen kontakt 2Cm Full kontakt (mistet noen karakterer, 95% 25m Full kontakt TP senket ned til 10Cm fortsatt full kontakt når TI) på mel enn 2Cm dyp. lsm 0K) Konklusjon: Kornmunikasjonstest mot dykkerklokke er foreløpig mislykket, selv om vi fikk kontakt med TP under testen. Vi bestemmer oss for og avbrycc Lestene for og kunne reise til Horten og finne ut av problemene. Der vii vi gjøre en full gjennomgang av hardware, samt nye fgr en test sammen med Sintef og OMEGA. ajtestcr klumpvekt BSLt7I ØSE2t 3èIOHSJJO ]OW a)èiwis 81:t T S6 fl1 16

16 c UNIMED Vedlegg nr. 4 Testrapport - Horten havn M:\BAH\OMEGA\XBAJ-1B232.W51

17 0. Helgesen Sirnrad Tilstede: 3. Olsen Sinrad Test av S]MRAI) through water communicauons system. Test indre havn Horten. Fra 3. Olsen S. Tedie Sirnrad 0. Helgesen. Siznrad Til: B. Holand Sintef ES ESLt7PØELt ]dohsjjo 30I.J audwis 81:t I SS Sfl 16 Vi vil på mandag kjøre en komplett test med terminalkoblet transponder. ha mer enn nok og gå på. Testene er kjørt med readback fra transponder. Tettene her ser meget lovende ut, rekkevidde på over 800m horisontalt med støy rundt Transducer. Dvs. Vi bør Konklusjon: Rx: « » Rx: « » Tx: « » (Ny signatur) Rx: «hallode.» SOOm Rx: «hallode.» (Henter samme sueng som på 600m) Rx: «hallode.» Rx: «hallode.» Ti: «hallo der.» Rx: «naaskal v s.» (2. Readback,) 1x: «nanskal v s.» (Readback fra TP.) 600m Tx: «naa skal vi se.» (Sendt fra tapside til TP.) Topside tx_power «rnax» 0K 100% 400m TP txpower «max» Topside tx_power «high» 0K 95% 400m TP tx...power «high» 200m horisontal avstand 0K 100% Range Test: - Transducer + preamp har 30dB mer galn. Mer likt en standard fast Transducer. ( TD ble hengt over skutesida rett utenfor motorrom, 4-5 m foran propell. TI) dybde ca. 4m. målestasjonen på 4rn vanndyp. Topside system med Transducer og forforsterker montert ombord i M/K Sirnrad. Topside Lransceiver har 6dB mer sendereffekt. Trarz5ponder ÇrP) som ble benyttet under Lestene på SEMI-il mlserial-line driver ble hengt opp på gamle Horten 28/8-95

18 G il1j1i UNIMED Vedlegg nr. 5 Testrapport - Oseberg M:\BAH\OMEGA\XBAHB232.W51

19 Reise til SEMI-fi, Oseberg. Test av SIMRAD through water communications system. Fra J. Olsen g::en, ntefdunimed Til: SIMRAD NORGE AJS ENG. HORTEN Testene ble utført ombord i ROCKWATER SEMI-il, besetningen var meget hjelpsomme og interessert i hvordan kommunikasjonen fungerte uten problemer. testene gikk. Været var rimelig bra under alle testene, ref test 3. Test i og 2 forløp uten problemer. Test 3 som ble kjørt fra dykker kontrollrom forløp nesten uten bemerkninger, kommunikasjonen gjennom vannet readback funksjon ble kjørt kunne både dykker og vi på topside verifisere at SIMRAD s «through water» (Fra Topside til TP med READBACK) som stoppet sist fungerte nå meget tilfredsstillende. Dykker kunne også det dykker skrev på hand terminaleri ikke kom intil TP og derfor ikke mulig og få det til topside, men når greit lese hvilken beskjed som ble sendt til terminalen i dykkerklokken. Det som ble et minus med testen var at KONKLUSJON: 3. Full test med dykkerklokke. 2. Test med TP plassert fast på bunnen med wire ned, TD fires ned langs wire på forskjellige dybder. 1. Montere TP og sjekke systemet i luft. Vi tar testene i 3 step: kan også slettes ved en «KILL» kommando. er lagret kan leses tilbake til topside ved at en «READBACK» kommando sendes til TP. Ringbufferet Innebygget test funksjon som er benyttet under testene: Når en tekst streng blir sendt fra topside til TP, blir den automatisk lagret i et ringbuffer i TP. Tekst som runde og orienterer de på broa hva vi ønsker og gjøre og får «go». Testene vil bli utført på ca. 100 m vanndyp. spec. på alle komponenter. Men for denne test kunne vi benytte den medbrakte terminalen. Etter møtet tar vi en Hordnes møtte oss. Etter et kort møte med 2 rep. fra SEMI hvor la fram våre planer, endte vi opp i en diskusjon rundt handterminal som skulle benyttes under testene i dykkerklokka. Alt som skal inn i klokka må ha detaljert Reise til Rockwater SEMI-fi, som ligger og dykker på Oseberg feltet. Vi ankom SEMI-TI ca. K114.30, Cato Hans Mæland Hydro Cato Hordnes Hydro Jan Olsen Simrad Tilstede: Olav Eftedal, Sintef SIN-006 Horten 22/9-95

20 Vi fikk låne Transponder DP braket og winch. Monterer test TP på braket og setter den ned på havbunnen (ca. loom). Test 2: systemet, og viser han hvordan det fungerer i luft. Han var også med på demoen i Horten i våres. Det ble ikke logget noe under denne testen. Monterer transponder og sjekker systemet i luft, alt 0K. Mæland kommer innom og vi går kort gjennom Test i og 2 kjøres fra vifterommet på styrbord side av SEMI-il. c SIMRAD NORGE AJS ENG. HORTEN 2 gain og HIGH Tx_power var 0K og benytte. mer enn nok Tx power og Gain og gå. Vi testet noe på disse parameterne og fant ut at -20dB Systemet fungerer tilfredsstillende. Det var i forhold til forrige tur interessant og se at vi hadde Konidusjon Test 2: 5 m Fungerer 0K. 10 m Fungerer 0K. Ref. vedlagt Logfile: SEMIO2.log 15m FungererOK. Tester med LBL Transducer (Inkluderer forforsterker ca. +30dB gain) forflytning. pontongen som kommer mellom TD og TP, det er kun snakk om 1-2m 5 m Fungerer 0K (noen ganger er det helt stopp, men det er sannsynligvis 10 m Fungerer 0K. 15m FungererOK. Tester først med vanlig dunking TD firt ned langs wire:( Default Tx_power and gain setup) Test 1:

21 Strøm : 0.3 m/s 326 deg. Vind :10.3 mls 266 deg. Transponder, moteres på løftewiren rett over infestningen til klokke. Serial-line kablen henges slik at Dykkerterminalen er en Handheld (Psion Workabout) som sendes med klokke ned. på styrbord tuggers klumpvekt. en dykker greit kan ta den med inn. Topside (Bærbar PC + TRC400) står i dykker kontrollrom som er koblet til en transducer hengende Testsetup: Forhold: ( :33:35) Full test med dykkerklokke. Sjø : ca. 3m økende SIMRAD NORGE AJS ENG. HORTEN 3 «COMMS» noen ganger, men ser ingen forskjell. men det kommer ingen tegn til topside som viser at terminalen er koblet til. Vi ber dykker gå ut og inn av Vi ber dykker koble sammen terminal og TP kabel. Han slår på terminal og Entres «COMMS» terminalprogram, «READBACK» teksten, men ellers er den tatt rett fra logfilen). Som en ser går kommunikasjonen 100% (Det er fjernet noen ESC karakterer i forbindelse med invers video på (Kjører READBACKpå tekst streng 5. gang) (Kjører READBACK på tekst streng 4. gang) (Kjører READBACKpå tekst streng 3. gang) I (Kjører READBACKpå tekst streng 2. gang) (Kjører READBACK pà tekst streng 1. gang) (Sender streng til TP) Fra Iogfile: SEMIO3.log Tekst i parentes er forklaring til log filer. ute og en inne. Før terminalen nede kobles til kjører vi en kommunikasjonstest mellom Topside og TP. Dykkerklokke henger på ca. 95m dybde og topside Transducer på ca. 15m. Det er 3 dykkere med ned, 2 jobber TrØsters : 5-15 % Heading : 225 deg. Test 3:

22 Det viser seg at dykker kan lese hva vi skriver på topside, men det han skriver kommer ikke inn til TP. Vi kan kjøre READBACK på det vi har skrevet og dykker ser at det kommer opp på hans terminal en gang til mens det blir sendt til topside. CAN YOU READ THIS? x HALLO ARE YIU..OU THERE? CAN YOLJ READ THIS? x HALLO ARE Y1UOU THERE? X (Sender tekst streng) X (READBACK av tekst streng) SIMRAD NORGE AIS ENG. horten C 4 skrive kommer ikke fram til TP. Feilen ligger enten i terminal TRANSMIT eller i kabelforbindelsen ved trykk. Det samme skjer igjen, dykker kan lese hva vi sender ned og vi kan ta «readback», men det dykker prøver å Exit chat mode HALLO ARE YUO. OU THERE? (Sender ny streng til TP) HALLO ARE YUO..O1J THERE? (READBACK) HALLO ARE YUO OU THERE? (READBACK) HALLO ARE YUOOU THERE? (RLADBACK) HALLO ARE YUO OU THERE? (READBACK) Enter chat mode Chat rnode (Kommunikasjon mot dykkerklokke) Exit chat mode WHATS YUOR NA YI OUR YOUR NAME? TESTING (READBACK) TESTING (Sender ny streng til TP) ELL AT 9CM TD=20M (READBACK) (READBACK) BELL AT 9CM TD=20M (Sender ny streng til TP) (READBACK) (Sender streng til TP) Chat mode (Kommunikasjon mellom TOPSIDE og TPfungerer 0K) Enter chat mode nå på 20 meter dybde. Klar til ny test, dykker terminal sendes ned med klokke og transponder monteres på samme måte. Transducer er ingen feil. Vi prøver og bøye og strekke på kabler uten resultat, terminalen ser også ut til og være 0K. Etter noe klokken opp og terminalen blir dekomprimert sakte ca. 20 min. Det blir besluttet og ta systemet opp og sjekke det i luft. Etter at dykkerne er ferdig med denne jobben kommer Når Systemet blir testet i luft, med samme kabler og terminal som benyttet under testene finner vi mistenkeligvis testing bestemmer vi oss for og prøve mot dykkerklokke en gang til. Vi skriver teksten ref. Logfile på topside: SEMIO3.log

23 New Rx attenuation (xo.ldb): 0 Current Rx attenuation (xo.ldb): 0 Set rx attenuation Current Rx attenuation (xo. 1dB): 300 # DETTE VAR MED -30d (Ingen pulserfra DSP, for mye demping) # COMMENT ENI) # COMMENT Set rx attenuation New Rx attenuation (xo. 1dB): 300 Debug type (? for list) : P (0=off, 1=on): I (Print pulrerfrom DSP) SIMRAD NORGE AJS ENG. HORTEN 0 5 DPO DPO (Kjører READBA CK på tekst streng 1. gang) (Kjører READBACK på tekst streng 2. gang) (Kjører READBACK på tekst streng 3. gang) (Kjører READBACK på tekst streng 4. gang) DPO DPO Chat mode Enter chat mode Debug type (? for list) : P(0=off,1=on):0 (Fjerner DSP pulsutsknft) 11891:13 Exit chat mode DPO (Sender streng til TP) Chat mode Enter chat mode 20655: (Sender streng til TP) 78:13 Msg: 1398, Subb: 1, Single msg ok 8513:16 49:15 50:14 50:10 51:11 49:12 51:13 Telemetry transmit Enter tx command (W,M,O,C,R,D,E,P,B,X) :0 Telernetiy transrnit : Enter tx command (W,M,O,C,R,D,E,P.B,X) W 14135:13 # COMMENT END - 20dB # COMMENT 15091:13 (-20dB, ser 0K ut) Current Rx attenuation (xo.ldb): 0 Set rx attenuation New Rx attenuation (xo.ldb): :13 550:13 306:13 99: :13 (0dB, Det renner inn med pulser, for mye gain) 760:15 111:13 Vedlegg: Logfile (SEMIO2iog):

24 Msg: Subb: 1, Single msgok 14011:16 50:15 37:15 13:1450:1049:11 50:12 49:13 Enter tx command (W,M,0,C,R,D,E,P,B,X) : W Debug type (?for list): P(0=off,1=on):1 Telernetry transrnit Telemetry transmit Telemetry transmit Enter tx command (W,M,0,C,R,D,E,P,B,X) :0 Telemetry transmit Enter ix command (W,M,O,C,R,D,E,P,B,X) : W Enter ix command (W.M,O,C,R,D,E,P,B,X) :0 SIMRAD NORGE AJS ENG. HORTEN 6 D57:16 R34:13 Msg: 1052, Subb: 1, Single msgok 200:1550:1450:1650:1050:1250:11 50:13 E Msg: 1044, Subb: 1. Single msgok 143:15 50:14 17:13 31:13 52:12 50:10 49:16 51:11 Msg: 1045, Subb: 1. Single msg ok 200:1549:1451:13 38:13 12:1250:10 50:11 50:16 Msg: 1020, Subb: 1, Single msgok 200:1550:1450:12 50:1050:1149:1351:16 i-i Msg: 1044, Subb: 1, Single rnsgok Msg: 1055, Subb: 1, Single msgok 200:1549:14 51:16 50:10 48:13 52:12 50:11 D 199:1551:14 50:13 0:12 50:10 50:11 50:16 Msg: 1020, Subb: 1, Single msgok 201:15 50:140:12 51:10 50:11 49:13 51:16 R E Msg: 1045, Subb: 1. Single msgok Msg: 1052, Subb: 1, Single msgok 201:15 49:14 50:13 51:12 50:10 50:16 50:11 200:15 49:1451:16 50:10 50:12 50:11 48:13 200:1549:1451:1250:1050:1149:1350: :15 50:14 51:13 50:16 50:12 14:13 36:11 50:10 L 201:1550:1450:1338:13 12:1650:11 50:1049:12 L 200:1549:1450:13 50:16 51:11 50:1049:12 A 199:15 50:14 51:13 50:11 50:12 50:16 50:10 Msg: 1041, Subb: 1, Single msgok Msg: 104C, Subb: 1. Single msg ok H Msg: 1048, Subb: 1. Single msg ok Msg: 104C, Subb: 1. Single msgok Msg: 104F, Subb: 1, Single msg ok Msg: Subb: 1. Single msgok 26230:15 36:15 14:1449:13 51:12 50:16 50:1050:11 (Kjører READBACKpå tekst streng 1.gwzg med DSP putser) HALLO ER DU DER? (Sender tekst streng til TP) Chat mode Enter chat mode Exit chat mode

25 33:13 46:13 Debug type (? for list) : P (0off,1=on):0 HALLO ER DU DER? (Kjører READBACKpå tekst streng 2.gang) Enter chat mode Chat mode Exit chat mode Msg: IOOD, Subb: 1. Single msg ok Msg: 1012, Subb: 1, Single msgok 199:1551:1450:1150:1050:1649:1351:12 200:1549:1451:1149:1250:1651:1050:13 SIMR4D NORGE AIS ENG. HORTEN Exit chat mode HALLO ER DU DER? (Kjører READBA CK på tekst streng 4.gang) HALLO ER DU DER? (Kjører READBA CK på tekst streng 3.gang) 9 Msg: 103F,Subb: 1.Singlemsgok 166:1550:1449:1351:1150:1050:1650:12 7