Profitørene. Oversatt av Henning Kolstad

Transkript

1

2 LEIF GW PERSSON Profitørene Oversatt av Henning Kolstad

3 Originalens tittel: Profitörerna Copyright by Leif GW Persson 1979 Published by agreement with Salomonsson Agency, Stockholm All rights reserved Denne utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2012 Første versjon 2012 Elektronisk tilrettelegging: Type-IT AS Oversatt av Henning Kolstad ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Handlingen i denne boken utspiller seg høsten 1978 og vinteren Til forskjell fra min forrige roman, Grisefesten som var en ren røverhistorie fra ende til annen er Profitørene basert på dokumentert materiale. De delene av fortellingen jeg ikke har kunnet lese meg til i forskjellige papirer eller få frem ved å snakke med de personene som var involvert i selve saken, har jeg prøvd å rekonstruere. Der jeg har ment at opplysninger fremkommet gjennom dokumenter eller samtaler har vært åpenbart uholdbare, har jeg dessuten tatt meg den frihet å gi det bildet jeg selv holder for å være det riktige. I Grisefesten beskrev jeg hvordan avhengighetsforhold oppstår. Profitørene dreier seg om et annet problem, nemlig folks ansvar for sine handlinger. Den dreier seg om fordelingen av skyld og ansvar innenfor samfunnets rettsapparat. Tanken bak tittelen er enkel nok, og ikke det spor original: Ansvaret vårt er slett ikke alltid relatert til skylden vi bærer. Blant annet skaffer visse mennesker seg urimelige fordeler gjennom at andre må ta konsekvensene av det de har gjort. Dette prinsippspørsmålet har jeg prøvd å illustrere ut fra politiets perspektiv: PROFITØRENE en politiroman. Konkret har jeg tatt utgangspunkt i to forbrytelser som

5 fikk sin rettslige avklaring i løpet av vinteren Mellom dem det kan vi røpe allerede her er det visse koblinger. Dels av prinsipiell art, dels enkle forbindelser som gjelder hendelser og personer. Faktagrunnlaget har jeg hentet fra tre typer kildemateriale. For det første, de dokumentene politiet og andre rettsvernetater opprettet i forbindelse med etterforskningen av drapet på Kataryna Rosenbaum og personen som ble kalt «Bordellkongen» i massemediene. For det andre, har jeg intervjuet forskjellige personer som enten arbeidet med denne etterforskningen, eller som forekommer i den. Her vil jeg for øvrig rette en spesiell takk til kriminalkommissær Gustav Dahlgren og kriminalkommissær Gösta Melander, samt til kriminalinspektør Lennart Jansson, Bo Jarnebring og Jan Lewin ved stockholmpolitiets kriminalavdeling. For det tredje har jeg hatt tilgang til de notatene min kollega kriminologidosent Lars M. Nilsson har ført i forbindelse med sitt engasjement som sakkyndig i Prostitusjonsutredningen i Særlig de intervjuene Nilsson foretok av Kataryna Rosenbaum våren 1977, ett og et halvt år før hun døde, har vært av stor verdi i denne sammenheng. Stockholm i august 1979 Leif GW Persson

6 LENGE FØR STEINEN HULES UT, HAR DRÅPEN OPPHØRT Å FALLE

7 Etterforskningen av drapet på Kataryna Rosenbaum torsdag 14. september mandag 2. oktober 1978

8 I Leiligheten lå i underetasjen. Den besto av ett rom og kjøkken, og både rommet og kjøkkenet hadde vindu mot bakgården. Innenfor ytterdøren strakte det seg en korridor, fem meter lang og knapt to meter bred, som tjente som både gang og entré. Kjøkkenet og det eneste rommet lå til venstre når en kom inn. Døren til kjøkkenet var nærmest ytterdøren, og døren til det eneste rommet var tre og en halv meter innenfor begynnelsen av korridoren. For øvrig inneholdt leiligheten et mindre baderom med WC, servant og dusj (inngang fra kortenden av korridoren), samt et større garderobeskap eller kleskott. Kottet lå bak badet, men døren dit var i det eneste rommet. Liket lå på gulvet, omtrent en meter innenfor ytterdøren, og plassen var så begrenset at kriminalteknikerne og voldsavsnittets etterforskere måtte skritte over det hver gang de skulle inn i leiligheten eller ut av den. Liket en kvinne i trettiårsalderen lå på høyre side med føttene mot ytterdøren, knærne trukket opp til livet og overkropp og hode bøyd ned mot knærne. Høyrearmen hvilte mot gulvet og lå strukket parallelt med overkroppen; neven var knyttet. Den venstre armen var bøyd over hodets venstre side med håndbaken mot

9 gulvet, armens underside og håndflaten opp, hånden åpen. Kvinnen var iført en morgenkåpe i frotté med halvlange ermer og belte. Morgenkåpen var glidd opp til livet, og hun lå med venstre lår og venstre del av setet blottet. En halv meter til høyre for liket, omtrent på høyde med kvinnens midje og bare noen desimeter fra korridorens høyre vegg, sto en hvit papirpose. Den var omtrent tretti centimeter høy, og av formen så man at den inneholdt en kartong: Firkantet og med tjuefem centimeters side, ti centimeter høy. Posen var pent sammenbrettet, og ennå skulle det gå en times tid før den ble åpnet. Først da fikk man vite hva den inneholdt: To loffsmørbrød. Et med reker, eggeskiver, dill og majones. Et med roastbiff og revet pepperrot. Korridoren var sparsomt møblert. Likevel var det lett å se at «det rådet betydelig uorden». Speilet over et mindre telefonbord mellom kjøkkendøren og døren til rommet hang skjevt. En av de to pinnestolene i brunlakket treverk som vanligvis flankerte speil og telefonbord, lå veltet midt i korridoren foran inngangen til rommet. Den andre stolen var slått i stykker, og delene var spredd utover. Setet lå på dørstokken til kjøkkenet. Øvre del av ryggstøet (med to av de fem ryggspilene) lå under telefonbordet. Rammen til setet, de tre siste ryggspilene og tre av de fire stolbeina lå like bak liket. Delene hang fortsatt sammen, men det var også det hele. Det fjerde stolbeinet, førtito centimeter langt og brutt løs fra seterammen, var stukket opp i underlivet på kvinnen på gulvet. Men det ble oppdaget først senere. Hun lå nemlig med lårene sammenpresset rundt de ti centimeterne av stolbeinets nedre ende som stakk ut av

10 skrittet hennes. Dessuten hadde hun blødd kraftig fra underlivet, og blodet hadde rukket å levre seg både på innsiden av lårene og mellom rumpeballene. Hvis en så nøye etter, kunne en oppdage en oval flekk med omtrent femten centimeters radius på det grå veggtil-veggteppet. I dødsøyeblikket hadde blæremuskelen åpnet seg og urinen gått; sterkt blodblandet urin. Kriminalteknikerne og voldsavsnittets etterforskere også, for den saks skyld brukte øynene nøye. De kom til åstedet (Roslagsgatan 40, underetasjen, i Vasastaden) rett før klokken seks om ettermiddagen torsdag 14. september Før åstedsundersøkelsen var fullført og de gule sperreskiltene med svart ramme og tekst var fjernet, skulle det gå nærmere en uke. I løpet av den første måneden skulle dessuten voldsavsnittets etterforskere atskillige ganger granske de til sammen tjuefem bildene som kollegene deres fra teknisk avdeling tok i Roslagsgatan 40 i Stockholm om kvelden 14. september. Kvinnen som ligger død i en leilighet i underetasjen i Roslagsgatan, er tretti år gammel og prostituert. Svensk statsborger, men født i Polen. Allerede etter en times tid har politiet i stor grad takket være en tilfeldighet fastslått hvem hun er. Hun heter Kataryna Rosenbaum, pikenavn Zielinska, født 20. juni Etterforskeren som først identifiserer henne, og som etter hvert får tak i mannen som mistenkes for drapet på henne, heter Jan Lewin. Kriminalinspektør Jan Lewin, født 6. januar Da Kataryna Rosenbaum blir funnet død, sitter Jan Lewin og spiller sjakk i kriminalvaktens spiserom i femte etasje i A-bygningen i Kronoberg-komplekset på