[Digital kompetanse] [Digital dannelse]

Transkript

1 [Digital kompetanse] [Digital dannelse] Morten Søby (ITU, UiO)

2 Humboldt.jpg 2

3 3

4 4

5 Digital kompetanse Hjem - Skole (1-0) 05/28/

6 6

7 7

8 ITUs digitale agenda ITU være ledende innen forskningsfeltet som omhandler Digital kompetanse ITU skal utforske og dokumentere sammenhengen mellom digital kompetanse og læringskvalitet. Igangsette og gjennomføre FoU-prosjekter innenfor fire satsningsområder: Kartleggings- og indikatorstudier Digitale Læringsarenaer Kunnskapsutvikling med digitale medier Lærings scenarier 2010 (Morgendagens skole) DigEuLit project (EUs elearning program) 8

9 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Bakgrunn og mål Digital kompetanse fra 4. basisferdighet til digital dannelse ITU problemnotat 9

10 Ferdighet vs kompetanse/ dannelse I flere internasjonale studier (OECD rapporten: DeSeCo) pekes det på at ferdighetsbegreper gir et for snevert perspektiv på utdanning og læringsaktivitet. I informasjonssamfunnet vil digital dannelse og kompetanse bli sett på som viktigere enn ferdigheter. Siden digital kompetanse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes. Slik peker digital kompetanse/ dannelse mot en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, osv. 10

11 [Konsekvenser] 05/28/

12 Digital kompetanse - ny strategi Økt innsats på IKT infrastruktur - bredbånd Nye fagplaner, læreplaner med konkrete mål om digital kompetanse i fagene Ny rammeplan for allmennlærerutdanning basert på DK Eksamens- og vurderingsformer som måler kvalitet i læring basert på digitale omgivelser med utgangspunkt i nasjonale standarder Utvikling/produksjon av digitale læringsressurser Stimulering av skoleutvikling med IKT Strategisk skoleledelse med IKT Langsiktig FoU Satsing på pdk må være integrert i utdanningspolitikken - ikke et sidespor 25/11/

13 Kompetansebegrepet ex buzzword i Norge? Compétence, capacité.../kompetenz, Qualifikation/ Competence, ability.../kompetanse, kapasitet, kunnskaper Begrepet kompetanse er ikke bare flertydig i dagliglivet, men også i ulike akademiske disipliner, og innenfor samme disiplin Begrepet kompetanse har sammen med læring vært et slagord i offentlige utredninger om skole og arbeidsliv Åpner for rehabilitering av dannelsesbegrepet 13

14 Integrasjonsbegrep [handling sentralt] Kompetence er evnen og beredskabet til gennem handling at møde en udfordring, hvor det ofte underforstås at udfordringen ikke er givet, men kontekstafhængig, ikke er rutinemæssig, men ny og ikke på forhånd afspeijlet i bestemte succeskriterier, men dermimod i et åbent udfald. (Hermann 2003) De fleste definisjoner forholder seg til: Noe man gjør - som handleberedskap et performativt begrep Forutsetter og omsetter en form for viten, ikke nødvendigvis en felles autorisert, overlevert eller sann viten, en en taus erfaringsbasert viten Kontekstuelle, situasjonsbetinget og knyttet til varierende vilkår for feil/riktig, akseptabelt/ikke akseptabelt Ikke forankret i en bestemt rolle eller funksjon, et fag, bestemt vitetn - ikke nødvendigvis knyttet til profesjoner - knyttet til identitet - det hele menneske (fra motiver til kognitive egenskaper) Stefan Hermann (2003) 14

15 Kompetansebegrepet??? har en vag konseptuell kjerne - en essens som kan være grunnleggende gjenstand for debatt (jmfr demokratibegrepet) - verdier/vurderinger har en intern kompleksitet - flere dimensjoner (spennet: ferdigheter, kunnskap, holdninger...) har en åpenhet - det er spillerom for fortolkninger og vurderinger utfordringen økes ved å tilføye digital... 15

16 OECD - DeSeCo Siden 80-tallet har OECD arbeidet med indikatorutvikling på læringsutbytte til også å omfatte kompetanser og ferdighter som ikke er fagspesifikke, men av en mer almen og grunnleggende art DeSeCo (Definition and Selection of Competencies) definerer kompetanse som evnen til å møte krav av en høy grad av kompleksitet. Kompetanse omfatter ikke bare viten og ferdigheter, men også strategier og rutiner som er nødvendige for å anvende viten og ferdigheter, holdninger, samt en vurdering av sammenhenger. Kjernekompetansen omfatter f eks at individer kan ta vare på egen rettigheter og interesser, tenke og handle selvstedning, skape interaksjon, utvikle strategier forå nå mål Faglig kompetanse er selvsagt fundamentet, men det er ikke nok å være god i matematikk og naturfag...fordi 16

17 Internet is the fabric of our lives 17

18 Kvalitetsutvalgets digitale agenda For å møte kompleksitet og raske endringer i informasjonssamfunnet må vi utvikle en kultur for læring. I første rekke (Kvalitetsutvalget) introduseres digital kompetanse som en del av basiskompetansen. Her er digital kompetanse sidestilt med ferdigheter i skriving, lesing og regning og inngår i et helhetlig perspektiv som favner læringsstrategier og sosial kompetanse: Utvalget foreslo at digital kompetanse må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag og IKT beskrives som del av en samlet utviklingsstrategi. Blant forslagene er også tilgang til PC for alle lærere og bredbånd til skolene. Utdanningspolitisk bidrar kvalitetsutvalget med forslag til en digital agenda for en ny norsk grunnopplæring. 18

19 DK og DF i nye læreplaner I St m nr. 30 ( ): «Kultur for læring» forsvinner det helhetlige digitale kompetansebegrepet. Med viten og vilje introduserer St. m grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Utkast til Læreplan 2006: De fire grunnleggende analoge ferdigheter: å kunne utrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne utrykke seg skriftlig og å kunne regne fremstår som sentrale og dominerer læreplanen. Digitale ferdigheter er tilfeldige innslag. I St. m. nr. 30 og Inst. S. nr. 268, er læreplanens generelle del fortsatt retningsgivende for grunnopplæringen. Derfor videreføres denne delen av læreplanen, men i utkastet til læreplanen er den generelle delen ikke et referansepunkt. Ofte fremstår de analoge ferdighetene som deler av målene for enkeltfagene, og dermed er det heller ikke lett å se en helhet mellom dannelsesperspektiver, det sentrale i fagene og de grunnleggende analoge ferdigheter 19

20 Digital Transformation Framework for ICT Literacy ICT literacy is using digital technology, communications tools, and/or networks to access, manage, integrate, evaluate, and create information in order to function in a knowledge society.... five components represent a set of skills and knowledge presented in a sequence that suggests increasing cognitive complexity....ict literacy as a continuum, which allows the measurement of various aspects of literacy, from daily life skills to the transformative benefits of ICT proficiency. Digital Transformation Framework for ICT Literacy. Educational Testing Service (ETS)

21 Digitalt kompetanseperspektiv Det postmoderne tilstand uten ett sentralperspektiv; Encyclopedien er død Digital kompetanse og digital dannelse som grunnlaget i ITUs FoU arbeid videre. Begrepene spenner: Fra grunnleggende IKT-ferdigheter (datakortet) til kompleks kompetanse som omfatter: a) å søke, lokalisere, evaluere, manipulere og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder og formater b) utvikling av en kommunikativ kompetanse; kildekritikk, fortolkning, analyser av digitale genre og medieformer Produsere og skape med IKT - utvikle potensialet som finnes i IKT og utnytte det innovativt i læring og arbeid Faglig bruk av IKT Metakognitive evner /Læringsstrategier basert på IKT 21

22 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital dannelse 22

23 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Goethe...levde i det korte øyeblikket i historien...hvor det dannede mennesket fortsatt kunne forstå alle de redskapene det benyttet seg av. Goethe visste hva huset han bodde i var bygd av...visste hvorfor oljelampen lyste. Han kjente prinsippene i kikkerten i det han kikket opp mot Merkur...De tekniske tingenes verden var forståelig for ham og helt åpent for blikket hans. Det var Goethes store sekund midt i den europeiske historien. Milan Kundera: Udødligheten

24

25 25

26

27 27

28 Digital dannelse Digital kompetanse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer - begrepet omfatter hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper (multiliteracies) anvendes. Digital dannelse er et bredere begrep - en oppdatering av dannelsesbegrepet. Omfatter refleksjon om kunnskap og identitetdannelse i informasjonssamfunnet - en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, osv. 28

29 Fra ferdigheter til digital dannelse Vitensformer Vitenssystem Vitens-betegnelse Viten om Refleksiv Faktakunnskap Kvalifikasjoner omverden (kompetanser) Systemisk Situert kunnskap Viten om viten Kompetanse (paradigme Viten om Systemisk Kreativitet vitensystemet Global Kollektiv grunnlagsviten Kultur/dannelse 29

30 30

31 Morgendagens skole I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark, tegneprogram, grafiske bilder, digital video, spill og 3D-simulering som en naturlig del av læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. Eksamen utfordrer og måler elevenes digitale kompetanse, og omfatter informasjonssøking, behandling av informasjon, fortolkning, forståelse, kildekritikk, vurdering, design og produksjon. Sentralt i eksamen er vurdering av en digital mappe med multimedial dokumentasjon. Mappen viser elevens beste arbeider og oppgaver. Underveis i et skoleår kan læreren vurdere elevene gjennom innsyn i mappen. I fremtidens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier. Bærbare PC-er og mobiltelefoner (med MMS) er integrert i skolehverdagen, og er samtidig en del av elevenes daglige mediebruk. 31

32 Fremtidens lærer Kombinerer faglig kunnskap og digital dannelse og ser mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner. Eksempelvis som inspirerende kunnskapsformidlende foreleser, tilrettelegger av et komplekst datasimulert eksperiment, veileder i et tverrfaglig prosjektarbeid, kildekritisk navigatør på Internett og kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner. 32

33 Konklusjon Digital kompetanse og digital dannelse omfatter evnen til å utvikle potensialet som finnes i IKT og utnytte det innovativt i læring og arbeid. Dette forutsetter en fortrolighet med IKT og digitale medier og vurderes som nøkkelbegreper i livslang læring. I e-norge 2005 understrekes det at kompetanse er samfunnets viktigste ressurs og en fremtredende faktor for verdiskaping og økonomisk vekst. Vi trenger en digital agenda som kan bidra til å plassere Norge fremst i konkurransen med sammenlignbare land om å ha en utdanning gir digital kompetanse, kvalitet i læringsutbytte og gode læringsstrategier. 33

34 Det finnes ikke en digital dannelse derfor trenger vi en vi trenger mer digital dannelse Metaforer: reisende, vandrer nomaden 34

35

36 [Digital dannelse...visjon] Sin egen kunstner, Sin egen vitenskapsmann. Sin egen historiker, Sin egen navigatør (Bruner) er ikke bare bruker, men også en medskaper i informasjonssamfunnet

37